BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 152 kromosom DN-tråd ett gen vert DN-molekyl inneholder mange gener, og et gen er den delen av DN-et som inneholder informasjon om en egenskap.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 154 DN-et er vridd til en struktur som kalles en dobbeltspiral. tigebeina består av to slags molekyler: annethvert sukker og annethvert fosfat. tigetrinnene består av fire forskjellige baser. Det er ett basepar i hvert trinn. tigebein av sukker og fosfat tigetrinn av 4 baser: denin ymin uanin ytosin N 2 N 2 N N denin N N N N 2 N uanin N N N N ymin 3 N N ytosin trukturen til de fire basene adenin og guanin (puriner) og tymin og cytosin (pyrimidiner).
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 155 Fosfat ukkeret deoksyribose Nukleotid Base 2 Nukleinsyrer er bygd opp av nukleotider. Et nukleotid består av sukker, fosfat og en base. Basen er koplet til sukkeret. Fosfat ukkeret deoksyribose 2 Base Fosfat 5' 2 Base 4' 1' 3' 2' Karbonatomene i sukkeret som inngår i et nukleotid, blir nummerert. ukkeret er en pentose, dvs. det har fem karbonatomer.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 155 5'-ende 5' 2 4' 1' 3' 2' 5' 2 4' 1' 3' 2' 5' 2 4' 1' 3' 2' 3'-ende Nytt nykleotid fester seg her DN er retningsbestemt. Det forlenges ved at frie nukleotider bindes til 3 -enden av DN-tråden.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 156 ydrogenbindinger 2 nm denin uanin ymin ytosin denin ymin Nukleotid Basepar uanin ytosin Baseparene og og og gir jevn diameter på DN-dobbelttråden. Basene er skjematisk tegnet. Dannelse av basepar mellom og og mellom og. Baseparene og kalles komplementære.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 157 Ny tråd ammel tråd Nukleotid Under dannelsen av nytt DN vil en gammel dobbelttråd gi opphav til to tråder som består av en gammel og en ny enkelttråd.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 158 Replikasjonsgafler tartpunkt Replikasjonsboble Nydannet DN-enkelttråd ammel DN-enkelttråd Replikasjonsbobler oppstår flere steder på eukaryote kromosomer. En replikasjonsboble består av to replikasjonsgafler med DN imellom. ilene viser hvilken retning DN-et blir åpnet i.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 159 DN-polymerase 3' 5' 3' DN åpnes Retning for dannelse av nytt DN 5' RN-primer DN-polymerasen må bindes til en RN-primer, en komplementær RN-tråd, før DN-polymerasen kan sette i gang dannelse, syntese, av DN. Dette skjer i startpunktet der dobbelttråden åpnes.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 160 5' 3' 3' 5' 2 DN-polymerase 1 3' 5' 5' 3' DN åpnes Retning for dannelse av DN 3' 3 4 5 5' Dannelse av ledertråd og lagtråd når DN blir kopiert. Ledertråden blir laget sammenhengende i 5 3 -retning. Lagtråden blir dannet stykkevis, deretter blir bitene koplet sammen. 1. Det dannes en kort RN-primer (blå). 2. DN-polymerasen fester seg til RN-primeren og danner en ny DN-enkelttråd kontinuerlig i samme retning som DN-dobbelttråden åpnes. Denne nye tråden kalles ledertråden. 3. Det dannes en RN-primer nær replikasjonsgaffelen. DN-polymerasen fester seg til RNprimeren og danner en kort bit med enkelttrådet DN. 4. RN-primeren løsner fra DN. DN-polymerasen kopierer den manglende DN-sekvensen. 5. Enzymet ligase limer sammen DN-bitene til en ny sammenhengende enkelttråd. Denne nye tråden kalles lagtråden.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 162 DN-kopiering Interfase * Vekst Mitose eller meiose * Delingsfase Faser i cellesyklusen hos en planterotcelle. Ved kontrollpunkter i syklusen (merket*) sjekker cellen seg selv. Dersom noe er gått galt i cellesyklusen, kan cellen gå ut av syklusen og slutte å dele seg.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 163 Kromosom 700 nm Kromosom iston Nukleosom, 10 nm entromer 2 nm DN østerkromatider Før celledelingen blir kromosomene pakket slik at de blir korte og tykke. Når et kromosom er kopiert og deretter pakket, ser det ut som bokstaven X og består av to identiske DN-molekyler som vi kaller søsterkromatidene. Kromatidene er festet sammen i sentromeren.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 165 rofase rometafase Metafase Kopierte kromosomer blir pakket. Det dannes en spindel av proteintråder ved polene. Kromosomene er fortsatt inne i cellekjernen. nafase Kjernemembranen går i oppløsning. pindelen fester seg i sentromeren i hvert kromosom. elofase pindelen trekker kromosomene slik at de legger seg i et plan midt i cellen. Metafasen er det lengste stadiet i mitosen og varer ca. 20 minutter. elledeling Kromosomene blir delt ved at spindelen trekker identiske søsterkromatider mot hver sin pol. Ved anafasens slutt har hver ende av cellen et fullstendig sett med kromosomer der hvert kromosom består av en kromatide. pindelen forsvinner. Det dannes en ny membran rundt de to kjernene. Kromosomene blir mindre tett pakket. ellen deler seg i to og gir to diploide datterceller med to sett kromosomer der hvert sett består av en kromatide. De to cellene kan starte på en ny cellesyklus. Mitosen vist for to homologe kromosompar. Røde og blå kromosomer viser ulik foreldreopphav.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 166 elledeling rofase 1 Metafase 1 nafase 1 elofase 1 Kopierte kromosomer Kromosomene blir pakket. Det dannes en legger seg i et plan spindel av proteintråder midt i cellen. som trekker homologe kromosomer mot midten av cellen slik at de danner en tett forbindelse. Det skjer en overkrysning mellom de homologe kromosomene. Kjernemembranen brytes ned. Denne fasen utgjør mer enn 90 % av den totale tiden meiosen tar. Kromosomene i hvert par trekkes av spindelen til hver sin pol. pindelen forsvinner. Det dannes en ny membran rundt de to kjernene. ellene deler seg og gir to haploide datterceller der hvert kromosom består av to søsterkromatider. rofase II Metafase II nafase II elofase II elledeling Det dannes en spindel som fester seg i sentromeren i hvert kromosom. pindelen trekker kromosomene slik at de legger seg i et plan midt i cellen. Kromosomene blir delt ved at spindelen trekker identiske kromatider mot hver sin pol. pindelen forsvinner. Det dannes ny membran rundt de to kjernene. Kromosomene bli mindre tett pakket. Begge cellene deler seg i to og gir fire haploide datterceller med ett sett kromosomer der hvert kromosom består av en kromatide. Meiosen vist for to homo-loge kromosompar. Røde og blå kromosomer viser ulikt foreldreopphav.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 167 Mulig kombinasjoner i meiosen Uavhengig fordeling av homologe kromosomer i meiosen. Røde og blå kromosomer viser ulikt foreldreopphav. De homologe kromosomene er like store. o homologe kromosompar kan fordeles på fire forskjellige måter. Resultatet er kjønnsceller med ulik genetisk informasjon
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 168 U U RN består av sukker fosfat sukker fosfat osv. koplet etter hverandre. Basene er koplet til sukkeret. RN er en enkeltstreng, og er byttet ut med U. N N Uracil trukturformel for uracil.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 169 Fosfat ukkeret ribose Nukleotid Base 2 Fosfat ukkeret ribose 2 Base Fosfat RN inneholder sukkeret ribose.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 170 DN mrn RN-polymerase Kjernemembran ranskripsjon. RN-polymerase fester seg til DN og åpner dobbelttråden. Det dannes en mrn-tråd som er komplementær til DN-templattråden. Bindingen mellom DN og mrn er midlertidig.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 170 Ekson Intron Ekson Intron Ekson Intron Ekson pre-mrn Bearbeidet ende Introner fjernes Ferdig mrn pre-mrn blir forandret i hver ende før intronene skjæres ut, og eksonene limes sammen til et ferdig mrn som kan oversettes til protein.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 172 De 20 aminosyrene De 20 aminosyrene som er byggesteinene i proteiner. lle aminosyrene har et sentralt karbonatom som binder sammen en aminogruppe, en karboksylgruppe og et hydrogenatom. entralatomet er i tillegg festet til en gruppe atomer som er forskjellig fra aminosyre til aminosyre. Det er denne variable gruppen (markert med blå bakgrunn) som gir aminosyrene ulike egenskaper og dermed ulike egenskaper til de proteinene som aminosyrene er byggesteinene til. 3 3 3 3 2 2 N 2 N 2 N 2 N 2 N glysin alanin valin serin treonin 3 3 3 2 2 2 3 2 2 2 2 2 N 2 N 2 N 2 N 2 N leucin isoleucin prolin cystein tyrosin 3 N 2 N N 2 2 2 2 2 2 2 2 2 N 2 N 2 N 2 N 2 N metionin fenylalanin tryptofan asparagin glutamin N 2 + + N 3 N 2 + N 2 2 N 2 2 N 2 2 2 2 2 2 2 2 N 2 N 2 N 2 N 2 N asparaginsyre glutaninsyre histidin lysin arginin
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 174 redimensjonal modell av trn formet som en L. Den viser at hydrogenbindinger mellom basene danner løkkestrukturer. I en av løkkene ligger trns antikodon. Festepunktet for aminosyren er vist. 5' 3' Festepunkt for aminosyre ydrogenbinding Festepunkt for aminosyre redimensjonal løkkestruktur ntikodon ntikodon Forenklet modell eptidbinding Ribosomet har et sete der mrn kan binde seg og i tillegg tre seter der trn kan binde seg. ete for tomt trn ete med trn som bærer polypeptidkjeden ete med trn som leverer neste aminosyre mrn ripletter, kodon Ribosomets store del Ribosomets lille del
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 175 ete ntikoden U mrn tartkodon U tartkodon U eptidbinding mellom aminosyrene ripletter, kodon rotein som fester seg til stoppkodonet toppkodon ranslasjonsmaskineriet med mrn, tre trn og et ribosom. olypeptidkjeden vokser ved at den stadig binder seg til den nye aminosyren på det sist ankomne trn-et.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 176 Jern Fire polypeptidkjeder kveiles sammen, jernatomer er kofaktorer. emoglobinmolekylet er et protein der fire polypeptidkjeder er kveilet slik at hemoglobinet blir tilnærmet kuleformet. ksygen kan bli bundet til kofaktorene.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 180 ignal Kjernemembran ellemembran ettpakkete gener blir ikke transkribert ranskripsjonsfaktorer kontrollerer transkripsjon av et gen en Ekson Intron Nedbrytning av mrn reguleres RN-spleising reguleres mrn versetting til protein reguleres roteinaktivitet reguleres Nedbrytning reguleres enregulering kan foregå på mange trinn i eukaryote celler.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 181 mrn blir ødelagt RN roteinkompleks Mikro-RN mrn Ribosom Ribosomet blir hindret i å flytte seg langs mrn enregulering ved mikro-rn. Mikro-RN fester seg til mrn og kan hindre oversettingen eller gjøre at mrn blir ødelagt.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 182 romoter DN en en B en en D mrn tartkodon toppkodon B ranskripsjon til mrn D I et operon ligger flere gener med liknende funksjoner etter hverandre og blir transkribert som et sammenhengende mrn.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 183 ormon Målcelle Reseptor ormonproduserende celle Blodåre Målcelle Kommunikasjon over lang avstand. ormoner lages i spesialiserte celler og fraktes med blodet til målceller i andre deler av kroppen. ignalmolekyl Reseptor ignal Kommunikasjon over kort avstand. eller kan ha direkte cellekontakt via overflatereseptorer og på den måten kommunisere med hverandre.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 184 ignal Reseptor i cellemembranen Inaktivt protein ktivt protein ktivt protein DN mrn ktivt protein Inaktivt protein enaktivering som svar på signaler utenfra cellen. Reseptorer i cellemembranen mottar et signal som overføres videre inn i cellen ved aktivering av proteiner i en kjedereaksjon. Det siste proteinet i kjeden binder seg til DN og setter i gang transkripsjon og produksjon av aktive proteiner.
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 187
BI Figurer kapittel 6: DN er arvestoffet Figur s. 190 DN mrn Ribosom minosyrer