Dormasosiale døråpnere side 4

32003 Dormasosiale døråpnere side 4 Firmaprofil Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice side 13 Produktnytt side 15-19

NL formannen har ordet Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder September 2003 NR. 3 19. ÅRGANG Redaktør: Marion Jensen Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks 506 1522 Moss Tlf. 69 26 18 30 Fax 69 26 12 45 Internett: www.nl-lasesmed.no E-mail: post@nl-lasesmed.no Design og grafisk produksjon: RM grafika as Opplag: 3000 eks. Låsesmeden utkommer 4 ganger i året; mars, juni, september, desember Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Høsten har kommet, og sommeren er nok dessverre tilbakelagt for i år. Håper alle har hatt en fin ferietid. Nå er vi inne i årets fire siste måneder, og tidligere erfaringer viser at dette er en periode med fullt trøkk i markedet. Vi startet jo 2003 med mye elendighet og dårlige økonomiske utsikter i store deler av næringslivet. Nu går alt så meget bedre. Mange bedrifter har fått kontroll på sin økonomiske situasjon gjennom innsparinger og slankeprosesser. I tillegg har vi fått en rekordlav rente, flere store selskaper viser til solid resultatutvikling, og børsen går rett til himmels. Dette gir positive ringvirkninger og flere bedrifter tør nå å igangsette sine planer og prosjekter. I tillegg har alle private fått økt kjøpekraft bl. a. grunnet rentenedgangen. Dette er selvfølgelig godt nytt for oss låsesmeder og sikkerhetsbransjen generelt. Selv om markedet var litt trått første halvår, tror jeg vi kan hente inn igjen mye resten av året, slik at man totalt sett kan se på 2003 som et nullvekst år for bransjen. Tiden vil vise om jeg får rett. Høsten er også en periode hvor vi skal lage budsjetter/prognose for hva vi kan forvente i 2004. Her tør jeg ikke gi noen råd, hver enkelt av dere får gjøre opp en formening om hvordan ditt firma og marked vil utvikle seg neste år. NB. Viktig å sette noen mål for å komme videre. NL er godt i gang med å tilrettelegge høstens arrangement NL årsmøte. Denne gang blir det avholdt i Oslo, nærmere bestemt Voksenåsen, og datoen er 25. okt. Der håper jeg å møte mange engasjerte og feststemte låsesmeder og ledsagere. Vel møtt skal dere være! Hilsen Trond Wang Formann Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet Innhold Dorma - sosiale døråpnere side 4 Opplæring i fokus hos Møller Undall side 6 Skilting og merking av rømningsveier side 8 Spørsmål og svar fra arbeidslivet side 10 NL medlemsoversikt side 12 Firmaprofil side 13 Produktnytt side 15-19 Bransjenytt side 20-22 Medlemsnytt side 23

Sosiale døråpnere Kaj Nyman (til høyre) og servicesjef Kjartan Hansen prøver å hjelpe en kunde via telefon. Siden tyske DORMA lanserte sin første dørlukker på begynnelsen av femtitallet har bedriften vokst seg til en global gigant. Men det viktigste er allikevel direktekontakten med kundene. Av Pål Andreassen (tekst og foto) - Vi kjenner nok etter hvert de fleste i bransjen i Norge. Det viktigste i denne bransjen, og sikkert også i andre, er å ha en god dialog med kundene. For oss er det en selvfølge hvordan våre produkter fungerer. Men det er det kanskje ikke for kunden. Vi prøver å være jordnære og hjelpe disse så godt vi kan, sier Kaj Nyman. Med tolv års fartstid i DORMA har Nyman etter hvert vært gjennom de fleste av avdelingene og produktene til det tyske gigantfirmaet. For tiden har han ansvaret for IT-delen i Norden, men har jobbet mye med dørlukkere og rømningsdør kontroll og er fortsatt involvert i den biten. - Grunnen til at jeg har ansvaret for ITdelen er vel at ingen andre ville ha den, fleiper han. Årsaken til at han ikke bare har ansvaret for den norske delen, er at DORMA er delt opp i tretten regioner globalt. Norge hører innunder ScanBalt, som dekker det skandinaviske, finske og baltiske markedet, og blir styrt fra Oslo med Jarle Bidne som region manager. Regionen er delt opp i fire divisjoner hvor hver divisjon jobber på tvers av landegrensene. Spesialister - Vi har egne salgsavdelinger over hele verden, forklarer Nyman og viser røde og grønne prikker på et verdenskart. Fra USA i vest, til Kina og Australia i øst, er DORMA representert. Og selve produksjonen foregår også globalt, med fabrikker i blant annet Tyskland, Brasil, Singapore og USA. - Det er klart det er en del konkurranse i denne bransjen. Men vi satser på høyt nivå både på service og på teknisk kompetanse, forklarer Nyman til Låsesmeden. Siden DORMA introduserte den første automatiske døråpneren for hengslede Overalt i DORMAs kontorer henger det ting som tyder på høy sosial aktivitet. dører i 1962 har utviklingen vært enorm. Og selv om bedriften fortsatt har et stort sortiment av tradisjonelle dørprodukter, er automatikk og styringsenheter kanskje det største markedet i dag. - Vi prøver rett og slett å være spesialister på alt som har med dører å gjøre, forklarer Nyman. Ballet på seg De siste årene har DORMA jobbet veldig aktivt mot flyplasser. Blant annet var de en stor leverandør til Gardermoen. Skyvedørsautomatikk, panikk- og glassbeslag ble levert av den norske avdelingen. - Vi hadde også et tilsvarende prosjekt på Arlanda. Det var et norsk/svensk samarbeidsprosjekt. Brannen på flyplassen i Düsseldorf for noen år siden var nok bakgrunn for denne satsingen. DORMA Tyskland har laget et overvåkningssystem for rømningsdører på flyplasser. Det kommer også eventuelt til å lanseres i Norge, sier Nyman. Den generelle opprustningen av sikkerheten på flyplasser, og spesielt i kjølvannet av 11. september, har gjort at bedriftens teknologi og produkter er svært ettertraktet. Og med en kontinuerlig utvikling står DORMA godt rustet til nye flyplassoppdrag. 4 LÅSESMEDEN 3-2003

- Det har ballet på seg etter hvert. Du kan si vi begynner å bli kjent når det gjelder flyplasser, smiler Nyman. Han understreker også viktigheten av sikkerheten. Men ikke bare på flyplasser. - Vi fokuserer veldig mye på personsikkerhet, over alt. I offentlige bygg, institusjoner og i hotell- og restaurantbransjen, for eksempel, påpeker Nyman. Og legger ut om rømningsdører STA (Security/Time and Access) som skal sikre mot misbruk samtidig som de opprettholder sikkerheten for brukeren. På flyttefot For en tid tilbake kjøpte DORMA GmbH opp Sandnes-firmaet Trond Natskår AS som allerede var en stor aktør i automatikkmarkedet. Trond Natskår AS, med sine nærmere tretti ansatte, fungerer i dag som et søsterselskap med avdelinger i Sandnes, Oslo, Skien og Kristiansand. I Sandnes bygges også alt av automatikk, med deler fra Tyskland. I løpet av høsten flytter for øvrig Oslo kontoret til nye lokaler i Alfasetveien. - Vi har vokst ut av disse lokalene. Det er blitt for trangt, forklarer Nyman på en av sine mange daglige turer mellom de fire etasjene i Brobekkveien. I tillegg til kontorer vil det også bli et nytt lager. Men fortsatt vil det europeiske hovedlageret ligge i Tyskland. Direkte kontakt Man trenger ikke mange sekundene innefor dørene hos DORMA i Oslo for å fastslå hva denne bedriften driver med. Over alt henger, står eller ligger det deler, håndtak, beslag eller hele dørsystemer. Over døråpningen til kontoret til blant andre Trond Wiker, henger et komplett sett. Perfekt når man skal forklare kundene hvordan ting fungerer i praksis. Når Låsesmeden er innom holder servicesjef Kjartan Hansen på å veilede en kunde gjennom styringen på en skyvedør på telefon med kontorutgaven som fasit. - Låsesmedene er en meget viktig kundegruppe for oss. Vi har en kontinuerlig, nærmest daglig kontakt med dem på telefon. Vi selger ikke direkte til entreprenører, selv om vi merker at tendensen går mot det. Vi jobber tradisjonelt og satser på grossister og låsesmeder. Det er viktig at de kjenner lokalmiljøet. De som er spesialister, er jo de som er lokalt representert. Vi satser på direkte kontakt, opplæring og kursing, understreker Nyman. Årlig busstur Mange låsesmeder, spesielt i Nord-Norge, har nok vært innom firmaets spesialinnredete showbuss. Det mobile showrommet inneholder de fleste av DORMAs løsninger. Og hvert år reiser selgerne på tur for å vise frem nye produkter, og like viktig; ha sosial omgang med sine kunder. Årlig arrangeres det for eksempel kundetur til hovedkvarteret i Tyskland. For er det noe DORMA er kjent for, er det sin usedvanlig sosiale profil. Både overfor kunder, men også internt. Jarle Muldal, som har ansvaret for logistikk, innkjøp og ordrebehandling, har vært hos DORMA i drøyt femten år og legger ikke skjul på at han trives. - Jeg har hatt mye moro sammen med kunder og kollegaer, både på og utenfor arbeidsplassen, legger han til. Kanskje ikke så rart når det på lageret troner en tre meter lang dørpumpe-kopi innredet som barskap! Kaj Nyman og Carl- Johan Nygren var med på å bygge den etter hvert så landskjente showbussen. Trond Wiker kan sjekke at teknikken fungerer utenfor sin egen kontordør. LÅSESMEDEN 3-2003 5

Opplæring i fokus hos Møller Undall Som nyansatt i en bedrift er det viktig at du raskt lærer dine arbeidsoppgaver, men også at du blir kjent med bedriftens kultur og dens rutiner. Når disse tingene er på plass vil du ha en større sjanse til å føle at du gjør noe meningsfullt i ditt virke. Du får i gang en god dialog med dine kunder, medansatte og ledere kort sagt det er en fare for at du vil trives på jobben, og at andre vil kunne trives med deg. Dette kommer ikke av seg selv det krever innsats både fra den nyansatte og kanskje i enda større grad fra bedriften og dens mottaksapparat. Møller Undall, med avdelinger i Drammen og Oslo, har satt mottaket i system for nyansatte men er også nøye med å etterfylle kunnskap på alle ansatte uansett fartstid. Jeg tok nattoget til Drammen for å finne ut mer. Tredje generasjon Møller. Stian, eldstemann (29) er montasjeleder og ansvarlig for lageret. Anders (27) er IT ansvarlig og jobber på markeds/salgssiden. Anders og svennebrevveggen Av Bård Eilif Hveding (tekst og foto) Til vår avdeling på Jessheim søkes Montør og Montasjeleder Søknadsfrist 15. oktober For nærmere informasjon, se under stillingsmarked på www.nl-lasesmed.no eller kontakt Ingeborg Haukerud på tlf. 63 93 69 20 / 41 41 39 33 Anders, yngste sønn av Mona og Odd og tredje generasjon Møller, henter meg på stasjonen og tar meg med til lokalene i Hamborggaten, som er preget av samme orden som jeg husker det fra Møller og Auster perioden på 80-tallet. Anders er 27 år og hadde egentlig ikke tenkt å gå inn i lås bransjen. Han var klar for videreutdanning i Australia, men planene ble plutselig endret. Nå drar bedriften nytte av hans tre år på BI og NMH. Låsesmedfaget er han vokst opp med og har sammen med broren Stian testet ut lås og beslag på døra til gutterommet siden de var små. I tillegg til barnelærdommen har Anders tatt svennebrev og er begynt å veien mot Mesterbrevet. Og nettopp svennebrev er de mange av hos MU. Det er totalt 44 6 LÅSESMEDEN 3-2003

ansatte i dag og av disse har hele åtte svennebrev. Flere i bedriften jobber med saken så tallet vil om alt går etter planen - øke godt innen ett års tid. Mesterbrevene innehas av Odd Møller og Geir Nyhus. Rutiner De som har vært ansatt eller kjenner Møller-systemet vet at rutinene er på plass der i gården. Jeg husker fra 80 tallet at vi satt i Stavanger avdelingen og syntes i perioder at det ble vel drøyt. Men, i ettertid har en ubevisst dratt med seg mye av rutiner og tankemåte oppi hodet uansett hvor en har havnet. Hvorfor? Det funker! En nyansatt kommer til MU og blir tatt hånd om på skikkelig vis. Er det en montør blir ikke denne sluppet løs før de er faglig kvalifisert. Dette kan ta opptil seks måneder på de ferskeste i bransjen. Da kjører de med erfaren sidemann hvis oppgave er både å lære opp og å sørge for at kunden får kvalitet. Bedriften holder god oversikt på den enkeltes kompetanse hvem trenger ekstra opplæring på det eller det feltet - vi er jo alle forskjellige. Låsesmedfaget er jo vidt i dag, og en kan ikke ha spisskompetanse på alle felt. Noen egner seg for prosjektmontasje, noen på elektrosiden og andre til tradisjonelt låsesmedarbeid og service. Men et bredt grunnlag skal alle ha til å bygge videre på. Resultatet av et slikt mottaksapparat blir trygghet for den ansatte, kvalitet for kunden og en investering i kunnskap som kommer bedriften til gode. Intern opplæring og engasjerte ansatte Nye produkter og produktutvikling har alltid stått på Odd Møllers timeplan. Dette krever en god porsjon nysgjerrighet og det er nyttig når noe skal læres bort. Det er også viktig å nøre opp om de ansattes nysgjerrighet slik at de blir engasjerte. En av de som har vært engasjerte lengst er Tore Ludvigsen - en mann med 20 års nysgjerrighet bak seg. Tore er en kapasitet på konsulentsida og er vel kjent i lås bransjen for sine sterke meninger men kompetente måte å løse ting på. Han forteller at de ansatte er rimelig bra engasjert det er kanskje mer fagprat i pausen der enn det som er normalt. MU har regelmessig internopplæring av alle ansatte, enten det gjelder produkter, arbeidsmetoder, marked og aktiviteter, eller forskrifter og krav som bransjen vår må rette seg etter. MU har definert femten ulike områder som kan omfatte kursing der opplæringsansvar er fordelt på forskjellige personer. Gjør vi no` så gjør vi det orntli`, sier Anders. Opplæring av MU-Partnere De slipper ikke unna de heller de ca. 30 MU Partnerne, fordelt over hele landet. Partnerne og for øvrig alle låsesmeder, er viktig for MU og salget av deres komplette produktspekter. Systemet fungerer slik at MU ikke går ut i distriktene fra sentralt hold i konkurranse med sine partnere og er derfor avhengige av god kompetanse også her. De har to årlige fellessamlinger der kompetansehevning og produktopplæring veier tyngre på vektskåla enn festen. I tillegg kan en hospitere i Drammen eller Oslo og få spisskompetanse på de områder en måtte trenge. Strukturerte framtidsplaner Anders er sammen med Tor Arne Ellingstad ansvarlig for MUs IT-avdeling. Dette er et viktig verktøy for å kunne gjennomføre bedriftens framtidsvisjoner. Også her kreves det internopplæring men det vil også komme kundene til gode. En gjennomført strategi i alle ledd, er mottoet. Kravene til effektivitet er stadig økende, men skal ikke gå på bekostning av det faglige. Lærlinger kommer På spørsmålet om lærlinger kom det fram de ikke har hatt det enda. Men det har vært diskutert og både Odd og Anders mente at nå var tiden moden til å ta fatt på den oppgaven. Undertegnede har gjennom Tor Arne Landås, tar godt vare på kundene i butikken, og jobber seg også mot et svennebrev årene sett ett og annet eksempel på dårlig oppfølging av lærlinger også i vårt fag og tenkte med selv at dette må jo være et perfekt sted. Mottaksapparatet har jo vært på plass i årevis. Låsemeden ønsker MU lykke til i sine framtidsplaner! LÅSESMEDEN 3-2003 7

Skilting og merking av rømningsveier I forrige nummer av låsesmeden presenterte John Walter Johansen (JWJ) i samtale med Låsesmedens Bård Eilif Hveding rømningsveier i kraftforsyningens bygg. JWJ vil i dette innlegget komme med anbefalinger og utdrag av forskriftenes krav til skilting og merking av rømningsveier, spesielt med tanke på trafostasjoner og kraftstasjoner som har vært hans arbeidsområde i over 20 år. Også her er å bemerke at kravene i kraftforsyningens ovennevnte bygg er svært strenge og en kan derfor dra lærdom av dette også i andre bygg. Flere av våre medlemmer tilbyr skilting og merking, som en del av en komplett leveranse. Alle høyspentrom og rømningsveier anbefales merket slik at uansett hvor man befinner seg i rommet skal man se skilt som viser utgang eller rømningsvei. Henvisningsskilt i rømningsvei anbefales med UT(alt. Nød - UT), løpende mann og pil i rømningsretningen. Henvisningsskilt anbefales plassert på skrå i rømningsretningen i forbindelse med trapper. Hvis man står i enden av et rom, og det på endevegg står et skilt med løpende mann og UT med pil som står på skrå, så er man ikke i tvil om at man kommer til en trapp. I noen tilfeller kan det også være lurt å bruke symbolet for trapp - men pass på at informasjonsmengden ikke blir for stor. Man har ikke tid til store avhandlinger når det virkelig gjelder. Etterlysende dørvridermarkering er meget effektivt og denne plasseres bak dørvrider. Høyt eller lavt, på vegg eller gulv? Ved skilting av dører og vegger i kraftforsyning og industri, anbefales skilt ikke montert høyere enn 140 cm fra gulv til underkant skilt. Bokstavhøyden bør være 1/100 av aktuell leseavstand. Eksempel: På 20 m leseavstand blir bokstavhøyde på 20 cm. I forsamlingslokaler, skoler osv. bør skiltene plasseres høyere pga. at de skal synes med mange folk tilstede (fra 210 cm og oppover, men en skal huske på at jo høyere skiltene står jo fortere blir disse usynlige ifbm. røyk). I tillegg til piktogram (EU symbol med løpende mann i dør) anbefales også her UT og NØD-UT som tilleggsopplysning på samme skilt. Når det gjelder vegg eller gulv, er det 8 LÅSESMEDEN 3-2003

Utgangsskilt Henvisning til Nødutgang Henvisning til Utgang John Walter har utformet og produserer skilter som vises på bilde over. De nye skiltene produseres med tanke på å tilfredstille både kraftforsyningens og EU sine krav. fristende å si som Ole Brumm, Ja takk, begge deler. Etterlysende gulv/trappemarkering er et meget effektivt merkesystem med rektangler / piler eller heltrukne linje. (Krever god belysning på grunn av opplading). Piler skal bare brukes på linjemerking der det kun er en rømningsretning, slik at en ikke risikerer å måtte rømme mot retningspilene ved å benytte alternative rømningsveier. Trapper og andre hindringer Repos og trapper merkes med en tverrstripe når du går inn og ut av trapp, og med markering av hvert trappetrinn henholdsvis ned for rekkverket. Ved montering av etterlysende skilt, gulv og trappemerking anbefales å ta hensyn til eksisterende lyskilde for å oppnå mest mulig effekt. I stasjoner som er basert på etterlysende rømningsveimerking, er det lurt at hele stasjonen har felles lysbryter slik at rømningsveimerkingen får tid til å lade seg opp. Nødlys - håndlamper Nødlys-håndlamper er enkle og praktiske da de kan benyttes ifbm. arbeid og til nødlys. Stasjoner som ligger avsides anbefales å ha en kraftig oppladet 10W nødlyslampe stående innenfor hovedinngang som ikke er tilkoblet nettet. I noen tilfeller kan strømmen være borte over lengre tid og permanent nødlys og nødlyslamper m / batteribackup være tom for strøm. Lede og markeringslys er et annet alternativ og er et krav ifbm. nye bygg som skoler kjøpesentre osv. Jfr. FEF 30201.7.1 Kraftstasjoner og andre større stasjoner med høyspenningsanlegg skal være forsynt med nødbelysning fra en kilde som er uavhengig av høyspenningsanlegget. Jfr. 25.4 og 26.4-5. For utvendige betjente nettstasjoner kreves dog ikke fast lysinstallasjon. Veiledning. Nødbelysning kan eventuelt bestå av håndlykter med batterier som står under kontinuerlig ladning og som er opphengt umiddelbart innenfor dørene eller døren til stasjonsområdet. Ledende på aluminiumsbeslag Gode råd: John Walter presiserer at merking og skilting blir mye enklere hvis man på forhånd har kartlagt hvor det skal skiltes UT (utgang) og Nød-UT (nødutgang). Er man i tvil om skilting og markering av rømningsveien er god nok: Slukk alle lys og la en ukjent person ta seg ut på egenhånd. Man må også huske på at når man skal oppgradere rømningsveiene for eksempel en trafo eller kraftstasjon så er skilting og merking det siste man gjør. JWJ/BEH Representant for: Har du spørsmål, ring! LÅSESMEDEN 3-2003 9

Dette lurer vi på SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET Arbeidstaker blir syk i ferien Personalansvarlig i en bedrift har tatt kontakt og stilt følgende spørsmål: 1. Har en arbeidstaker som blir syk i ferien krav på ny ferie senere i året? 2. Hvordan er reglene når det gjelder sykepenger i arbeidsgiverperioden i slike tilfeller? 1. I ferielovens 9 annet ledd heter det at arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør minst 6 virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres ved legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Når det gjelder lørdager, regnes disse dagene også som virkedager, se 5 nr. 4. 2. Dersom arbeidstakeren blir syk mens han har ferie, men ikke krever ferien utsatt, regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt. Blir arbeidstakerens ferie utsatt på grunn av sykdom, regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt. Ansettelse av et familiemedlem Eier og daglig leder spør om en arbeidstaker kan sies opp når begrunnelsen er at lederen ønsker å ta inn sin sønn i bedriften, med sikte på at han skal overta som daglig leder, etter først å ha arbeidet en periode for å bli kjent med bedriften. I arbeidsmiljølovens 60 punkt 1 heter det at arbeidstaker ikke kan sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. Denne bestemmelsen er i og for seg ikke noen direkte hindring for at det kan gjennomføres slik utskifting, forutsatt at det foreligger tilstrekkelig saklig grunn og saksbehandlingen for øvrig er tilfredsstillende. Dette fremgår også av rettspraksis og juridisk teori. Det forekommer at det er usikkert om den som eventuelt skal ansettes, faktisk ønsker å arbeide i bedriften. Det kan også være tvilsomt om vedkommende er skikket til en fremtidig stilling som daglig leder. Ved saklighetsvurderingen må det også tas hensyn til om vedkommende har, eller vil få, nødvendige kvalifikasjoner for å drive virksomheten, dersom det foreligger slike forutsetninger. Hvis den som ansettes har vesentlig dårligere kvalifikasjoner enn den som sies opp, kan det være en indikasjon på at det er lagt vekt på utenforliggende hensyn. Det forekommer at begrunnelsen for å skifte ut en arbeidstaker med et familiemedlem, er en kombinasjon av å ivareta kontinuitet i ledelsen og økonomiske vurderinger. Hvis det i slike tilfelle innebærer mindre utgifter, noe som kanskje er nødvendig for sikre videre drift av virksomheten, vil det være lettere å akseptere at det kan være saklig oppsigelse av arbeidstakeren. Utdanningspermisjon En arbeidstaker som har vært ansatt i fire år i en bedrift, har nå skriftlig søkt om permisjon i tre år for å studere to fag ved et universitet. De fagene som skal studeres er ikke relatert til nåværende arbeid eller andre stillinger i bedriften. Det er således rimelig å anta at arbeidstakeren ikke kommer tilbake til bedriften etter permisjonstidens utløp. På denne bakgrunn spør daglig leder om han er pliktig til å innvilge arbeidstakeren slik permisjon i dette tilfellet. Bestemmelsene om rett til utdanningspermisjon er regulert i arbeidsmiljølovens 33 D. GEZE TSA160, en elektrohydraulisk slagdøråpner for alle type dører. Åpner med motor, stenger med fjærkraft En styring som dekker alle behov. For en- og to- fløyede dører også med innebygget koordinator under dekkappen. For dørbladvekt opp til 250 kg. Lukkekraft fra 3-6 EN Kan benyttes på branndører. Ta kontakt for ytterligere informasjon Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL)- tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige spørsmål. Det fremgår av 33 D nr. 1 at en arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært tilsatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har rett til permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Det heter videre at utdanning ut over grunnskole eller videregående opplærings nivå må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning, se 33 nr.1 siste setning. Det er således uten betydning om vedkommende som søker permisjon, utdanner seg i fag som ikke er relatert til nåværende arbeidssituasjon. Utdanningspermisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer, se 33 nr. 2. I følge 33 nr. 6 kan tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om vilkårene for utdanningspermisjon er oppfylt, bringes inn for en egen tvistenemnd. For oversiktens skyld nevnes at disse reglene ikke gir rett til lønn under permisjonen. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger i dette tilfellet, blir konklusjonen at arbeidstakeren har rett til utdanningspermisjon. GEZE Scandinavia AB avd. Norge, Pb. 63, 2081 Eidsvoll Telefon: 63 95 72 00, Telefaks: 63 95 71 73 E.mail: norge.se@geze.com 10 LÅSESMEDEN 3-2003

Mobiltelefoner med kamera en trussel mot sikkerheten? I forbindelse med et konsulentoppdrag på tema personopplysningsloven dukket det for en stund siden opp noen problemstillinger om mobiltelefoner med kamera. Det gjaldt ikke telefonregningene som er mer enn høye nok, selv uten kamera, men det faktum at telefonene kan brukes til tyveri av informasjon. Et tyveri kan forgå uten at du merker det mens du har besøk på kontoret ditt. Et bilde kan tas helt lydløst av din besøkende, uten at du merker det midt i en hyggelig samtale. Av et produkt eller av opplysninger på PC skjerm eller på papirer på pulten din. Eller for å samle opplysninger om en elektroniske eller fysiske sikkerhetssystemer i ett bygg, med tanke på seinere innbrudd. Er dette en reell trussel tenkte jeg og søkte litt på nettet. Jo ganske riktig; på IT-avisen kan en lese en artikkel fra 8.juni, der paradoksalt nok en av produsentene, Samsung, er livredd for industrispionasje og forbyr bruk av telefoner med kamera i egen bedrift. Dette kan bli et økende problem så det er kanskje på tide for flere bedrifter å tenke gjennom konsekvensene av dette. Hittil er det solgt over 50 millioner slike telefoner verden over. I 2006 regner Nokia med å selge 140 millioner telefoner på verdensbasis. Det gjelder å følge med! Et helt annen problemstilling, er muligheten for å bruke dette som mobbeverktøy blant barn og ungdommer der uvitende ofre blir fotografert i ulike situasjoner og sendt rundt som underholdning. Jeg hørte på nyhetene i i dag at personsøkertjenesten til Telenor ble langt ned etter 19 års drift. Det var mer privatliv før! BEH Ny mann i GEZE Ronny Israelsson er fra 1.juli 2003 ansatt som produktsjef automatikk. Han er utdannet ingeniør innen elektronikk / automatiseringsteknikk og har en allsidig bakgrunn, blant annet hos An.Torbjørnsen & Co og Trond Natskår AS. Ronny har hatt en rekke oppgaver i de sju år årene han har vært i bransjen; innkjøp, ordrebehandling og Ronny Israelsson systemløsning innen automatikk. En periode også som avdelingsleder for Trond Natskår AS sin Oslo avdeling. I GEZE skal Ronny i hovedsak ta seg av salg og systemløsning innen automatikk og røykventilasjon. Ronny Israelsson er med sin bakgrunn og kompetanse en solid forsterkning av GEZE teamet i Norge. Nyhet PC-basert adgangskontroll for smartkort. Passer for skandinaviske modullåskasser tlf: 67 17 50 00 post@renag.no Hallvard Banken GEZE Scandinavia AS LÅSESMEDEN 3-2003 11

Godkjente firmaer pr. 1. september 2003 ALTA Thermoglass AS Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken 9507 Alta Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99 ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40 ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb. 293 1377 Nesbru Tlf. 66 77 81 00. Fax 66 77 81 01 BERGEN Bergen Låsservice AS Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60 Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01 Døgnservice: 94 68 79 75 Låsmesteren AS Kanalvn. 54, Pb. 6105 Postterminalen, 5892 Bergen Tlf: 55 20 74 80 Fax: 55 20 74 99 Låsservice A/S Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen Tlf. 970 55 300. Fax 55 22 77 51 BODØ Låssenteret Bodø AS Bankgt. 9, 8005 Bodø Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15 BÆRUM Låsbua A.S Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90 DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy 3002 Drammen Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50 Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb. 3634 3007 Drammen Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60 ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivles vei 38, Pb. 384 2405 Elverum Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49 FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice AS Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf. 69 31 75 59 Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 154 Østfoldhallen 1662 Rolvsøy Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70 GJØVIK b&t Låsservice as Kallerudsvingen 5, PB 1030, 2804 Gjøvik, Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01 Låssmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22 HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden Oscars gt. 1, 1771 Halden Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59 HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81 HARSTAD Låsservice Nor as Mercurvn. 6, 9408 Harstad Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21 HAUGESUND Glass & Låsservice as Karmsundgt. 176, Pb. 63, 5501 Haugesund Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19 Sikring & Låseservice A/S Raglamyrvn. 11, Pb. 2158 5504 Haugesund Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05 HOKKSUND Eiker Lås-service AS Sundmoen Næringsområde 3301 Hokksund Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91 Servicetlf. 90 60 30 60 HØNEFOSS Brann & Låsservice Hønengt. 25, 3513 Hønefoss Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90 JESSHEIM Ingeborg Beslag og Låssystemer Holmstubben 3, 2051 Jessheim Tlf. 63 93 69 20. Fax 63 93 69 24 KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg Tlf. 32 73 10 93. Fax 32 73 10 87 KONGSVINGER Ingeborg Beslag & Låssystemer Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54 KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, P.b. 2011 Postb. 4668 Kristiansand Tlf. 38 07 72 77. Fax 38 07 72 99 KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS Industrivn. 13, 6517 Kristiansund Tlf. 71 68 51 00. Fax 71 68 51 01 LARVIK Låsesmeden Larvik AS Haraldsgt. 6, 3256 Larvik Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22. Servicetlf. 911 911 35 LILLEHAMMER b&t Låsservice as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11 LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb. 176 2001 Lillestrøm Tlf. 63 89 22 30. Fax 63 80 05 70 LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf. 76 08 09 99. Fax 76 08 23 20 MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Midtre gate 4, Pb. 528, 8601 Mo Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56 MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 55, 6415 Molde Tlf. 71 25 16 33. Fax 71 25 17 99 MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81 Vakttlf. 952 89 788 Moss Låsservice AS Skoggt. 2, 1530 Moss Tlf. 69 25 76 14. Fax 69 25 76 15 MYSEN El-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52 NAMSOS Lås & Sikring AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81 NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Stasjonsvn. 70, Pb. 66, 1482 Nittedal Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 20 ODDA Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59 OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer AS Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodeløkka, 0501 Oslo Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89 Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20 Groruddalen Låsservice Bergensvn. 4 B (Grorud Senter), PB. 126 Grorud, 0905 Oslo Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59 Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningens gt. 32, 0154 Oslo Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70 Låsmester 1 Kjølberggt. 23, 0653 Oslo Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80 Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb. 4232 Nydalen, 0401 Oslo Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78 Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44 Låsgruppen Oslo AS Essendropsgt. 7, Pb. 5021 Maj., 0301 Oslo Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10 Låsteknikk AS Stensbergt. 20 PB 25 65 St. Hanshaugen 0131 Oslo Tlf. 22 11 22 73 Fax. 22 11 22 74 Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70 Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97 R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17 Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkes gt. 37, Pb. 2819 Tøyen, 0608 Oslo Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25 Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21 Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34 Vakt Service Alarm & Lås AS Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo Tlf. 22 19 14 10. Fax 22 19 61 20 Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr. Krogs gt. 2, Pb. 9014 Grønl., 0134 Oslo Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00 PORSGRUNN Brann- og sikringservice AS Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30 SANDEFJORD Lås & Prosjektservice AS Raveien 224, 3242 Sandefjord Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35 Låsgruppen Drammen AS, avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26 SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf. 51 68 60 70. Fax 51 68 60 70 Døgnservice: 934 08 778 SARPSBORG EL-Lås AS, avd. Sarpsborg Hundskinnveien 98, 1711 Sarpsborg Tlf. 69 11 44 00 Fax. 69 11 44 01 Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax 69 15 47 05 SKI Follo Lås og Glass-sikring AS Jernbaneveien 2, 1400 Ski Tlf. 64 87 69 70. Fax 64 87 71 11 SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf. 35 53 35 00. Fax 35 53 35 02 STAVANGER Leiros Lås AS Østervåg 47, 4006 Stavanger Tlf. 51 89 65 05. Fax 57 89 65 09 Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81 Marvik Service AS Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51 Stavanger Låsservice Zetlitzvn. 2, 4017 Stavanger Tlf. 51 82 88 50. Fax 51 82 88 59 STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60 STRØMMEN Romerike Lås-Service Strømsvn. 48/50, PB. 142 2011 Strømmen Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54 TROMSØ Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf. 77 68 05 22. Fax 77 68 82 83 Tromsø Låsservice AS Strangt. 144, 9008 Tromsø Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90 TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61 Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70 SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe, 7438 Trondheim Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 53 10 TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Slagenvn. 13, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf. 815 00 118. Fax 33 31 12 16 Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81 VERDAL P. A. Elektro AS Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41 ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90 Medlemmenes e-post og www.adresser finner du på www.nl-lasesmed.no

Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Like ved sentrum i Østfoldbyen Sarpsborg holder låsesmedvirksomheten Holmens Eft. Lås og Nøkkelservice til. Logoene på det gamle trehuset er flott avstemt i sort til den grårosa bygningen. Tekst og foto: M. Jensen Midt i det trivelige forretningslokalet står fortsatt den store vedovnen som den gjorde da Erik Holmen drev lås- og nøkkelservice i Sarpsborg fra 1974 til 1996. - På vintertid varmer den godt, forteller Olaf Torp, som Holmens etterfølger heter. - Mye av Erik Holmen er igjen her fortsetter han, og viser oss reparasjonskroken hvor hvert verktøy har sin plass, akkurat som før. Tidlig låsinteressert - Min første sylinderåpning husker jeg godt, forteller Olaf smilende, det må ha vært før jeg begynte på skolen. Moren min hadde et pengeskrin hun mistet nøkkelen til. Det var tre-fire stifter i sylinderen, og jeg dirket det opp med tre nåler. Den faglærte tømrermesteren drev i mange år egen virksomhet. Han forteller at interessen for lås hele tiden var der, faktisk så stor at han ved flere anledninger spurte om jobb i distriktets låsesmeder. Det fikk han ikke, så han tilbød etter hvert sikring av eiendommer og låsinstallasjon sammen med arbeidet med å bytte dører og vinduer rundt i byen. I bilen installerte han nøkkelfilemaskin og hadde et lite utvalg av produkter. I tillegg tok han på seg befarings- og låsmonteringsjobber for et jernvarefirma i byen, samarbeidet med forsikringskonsulenter, og fikk god erfaring om FG krav til avlåsning. Og han oppsøkte ofte Holmen og innledet et samarbeid med ham. Da Erik Holmen nærmet seg 70, begynte han å tenke på å gi seg, og Olaf Torp fikk overta forretningen. Modernisering Olaf Torp overtok en liten og veldrevet, men noe gammeldags låsesmedvirksomhet. Det har medført noen endringer i løpet av de sju årene som har gått. Kundene er privatmarkedet, samt forretninger og små næringslivsvirksomheter, og de liker å få utlevert ny nøkkel når de trenger det, det vil si med en gang. Vi lærte oss å bygge system og begynte å levere systemer for tre år siden, for å serve kundene våre bedre. Datakutter og graveringsutstyr er på plass. Samt PC. - Vi brukte skrivemaskin fram til Olaf overtok, forteller Gullborg Klipper Kindseth, som har arbeidet i forretningen i femten år. Jeg trives godt i låsbransjen, sier hun, arbeidet er variert og interessant. Hun sammenligner seg med poteten, kan brukes til alt, hun ekspederer, administrer og foretar enkle reparasjoner og sylinderomlegging Knakke litt på låsen Vi snakker litt om hvilke oppdrag en liten låsesmed kommer borti, og Gullborg minnes da Olaf åpnet en ståldør med slegge. Olaf gliser, og forteller at de skulle åpne en tre x tre m ståldør for Forsvaret. Låsen satt dønn fast. Vi brukte rå muskelkraft og slo i døra med ei diger slegge for å få bevegelse i låsen. Og det gikk bra, vi fikk åpnet opp og reparert tilholderlåsen. - Å knakke litt på ting er ikke så dumt, men man bør vite hva man slår på og hva som er innenfor. Her kommer fagkunnskapen inn. - Om kundene skulle ha behov for hjelp med safer og billås, som kan være ganske spesielle låser, vet jeg nok om dette til å vite hva jeg kan utføre selv og hva jeg bør videresende til spesialister. For framtiden har ikke Olaf planer om forandringer i driften, han trives godt med den arbeidsmengden de har. Han er opptatt av at arbeidet de gjør skal ha positiv virkning på resultatet. Prosjektmarkedet passer ikke inn i hans forretningsfilosofi: - Innsatsen blir for stor i forhold til hva man får igjen, mener Olaf. Med Gullborg og montøren Birger på laget klarer han å holde tritt med arbeidsoppgavene og likevel ha tid nok til ferie og helgefri. I butikken treffer vi Gullborg Klipper Kindseth. Det er en jevn strøm av kunder hos oss, forteller hun, og vinterstid stikker folk innom for å varme seg ved vedovnen midt i lokalet. På det blåmalte kontoret har hengekøya sin faste plass. Av og til blir det nattjobbing, og da er det godt å kunne strekke seg litt dagen etter. LÅSESMEDEN 3-2003 13

Av B.E. Hveding PRODUKT NYTT introduserer 2010 V4 et ekte integrert sikkerhetssystem Grunntanken bak Bewator 2010 er å beskytte både bedriftens materiell og personers tilhørighet. Flere og flere bedrifter har innsett at Bewator 2010 er et unikt, integrert sikkerhetssystem med innbruddsalarm, adgangskontroll og brannvarsling. Systemet er beregnet for bedrifter hvor man krever full kontroll over sikkerheten, og har muligheter til sentral overvåkning Sikkerhetsseminar I forbindelse med lanseringen av Bewator 2010, vil det bli holdt et sikkerhetsseminar 8 oktober 2003 på Oslo Plaza. Dette er i samme uke som Sikkerhet 03 går av stabelen på Lillestrøm. På programmet står, i tillegg til 2010 presentasjonen, også en gjennomgang av adgangskontrollsystemet Bewapass Entro, Bewacom porttelefoner samt Bewators mange typer kort og lesersystemer der deres berøringsfrie systemer er i særklasse. Etter seminaret vil det bli avholdt en minimesse med demonstrasjon av produktene. Dagen kan ellers avsluttes på Wallmanns Salonger i Oslo, med 3-retters middag og showoverraskelser det blir sikkert langt over middels. Ta gjerne kontakt med Bewator på 22 76 40 60, dersom du eller deres bedrift er interesserte i å delta på et slikt seminar eller ønsker mer informasjon vedrørende systemet. av en eller flere bygninger hvor alle personrelaterte funksjoner er i et og samme system. Bewator 2010 inneholder alle de funksjoner som kreves av et moderne security management system, med muligheter for å overvåke, påvirke og følge opp alt når det gjelder sikkerheten. Dessuten finnes det også innebygde øvrige funksjoner, som personalarm, driftsalarm og ulike styrefunksjoner for bygninger. Programvaren styres enkelt fra en eller flere PC-er. For at flere personer skal kunne arbeide med systemet, går det an å styre innloggingen slik at tilhørigheten blir selektiv. Det innebærer eksempelvis at en operatør kan kun legge inn kort, en annen både kort og rapportgenerator, men tredje har alle rettigheter. Med Bewator 2010 har man også store og avanserte grafiske presentasjons muligheter. Presentasjon av bygg (dører, IR-detektorer, glassbrudd etc.) er meget enkel å bruke, slik at små og store bedrifter lett kan overvåke sine anlegg. Alle dører kan manøvreres, alarmer kan identifiseres, kvitteres og tilbakestilles direkte fra PC-en. NY DØRTELEFON SERIE På Milano-messen 2003 presenterte Comelit SPA en ny serie med dørtelefoner, Powercom, som viser at det er satset på produktutvikling. Det er tatt høyde for design, montering og tilrettelegging av de forskjellige funksjoner som et moderne dørtelefonanlegg krever et fleksibelt system med mulighet for både lyd og bilde. Powercom dørtelefon er konstruert for å dekke fra 1 til 240 enheter på samme kabelstrekk i en strekning på inntil 600 meter pr. anlegg. Det kreves ikke koakskabel eller videofordeler hvor det benyttes audio og video- telefoner i samme anlegg, 2 tråder med 1 par er ok. Er ledningsnettet intakt når det skal skiftes fra gammelt til nytt anlegg, kan bestående ledning benyttes for å få ett nytt dørtelefonanlegg med flere nye og moderne funksjoner. Powercom serien har tekniske finesser som gir produktserien fortrinn i et marked med mange konkurrenter der noe er standardutstyr, andre er løsninger som kan skreddersys for deg basert på det nye modulsystemet med ferdige komponenter som gir redusert monteringstid. Programmering på sekunder av en montør med tabell og dip-switch i ringetablå Styrkejustering av høyttaler og mikrofon i ringepanelet Infrarødt kamera med justering av kameravinkel Adressemodul i ringepanelet med blå lysdioder (god lesbarhet ved lite/ingen belysning) Modul for postsonelås Regnbestandig ringetablå med skjult innfestning av dekkramme Valgfritt Audio Audio/Video Digital Audio Digital Audio/Video Intercomløsninger Video med minne Kodetastatur (PIN kode) HC vennlig funksjon i ringepanel. Italienere er kjent for god form og design, så også på Powercom. Et utvalg med dekkrammer i flere farger og metalloverflater eller med Firenze ringepanel i høyglanspolert hel messing noe for ethvert inngangsparti. I forbindelse med lansering av Powercom, vil distributøren RoBo tilby gratis Video- kamera i ringepanelet for anlegg med minimum åtte enheter, resten av året. Salg og installasjon av låsesmeder over hele landet. Ytterligere opplysninger: RoBo Ronny Borgen Mobil 913 57 100 Tlf. 63 90 92 86 E-mail: ronnbor@online.no LÅSESMEDEN 3-2003 15

Slagenvn. 11 00 29 60 31 81 39

Av B.E. Hveding PRODUKT NYTT SIKKERHETSgrossisten Nye kataloger Som følge av samarbeidsavtalen med Copiax AB, kan Sikkerhetsgrossisten tilby en meget omfangsrik og bred produktkatalog med låser & beslag, elektroniske sikkerhetsprodukter og spesialprodukter fra en rekke kjente produsenter i og utenfor Skandinavia. Katalogen er på 600 sider og inneholder bilder, tegninger og beskrivelse av flere tusen produkter. Sikkerhetsgrossisten har også katalog fra sin samarbeidspartner fra Holland, Nauta BV, denne katalogen på ca. 400 sider inneholder mange av de produktene som finnes i Sikkerhetsgrossistens egen katalog med sikkerhetsskap, hengelåser, SecuStrip osv., i tillegg finnes det et bredt spekter av produkter for det europeiske markedet. Språket i katalogen er hollandsk, men de fleste produkter er dokumentert med både bilde og målskisser. I tillegg har Sikkerhetsgrossisten katalog fra det engelske selskapet RST/Tilney, som Sikkerhetsgrossisten representerer i Norge. Denne katalogen på 130 sider, inneholder primært tilholderemner, både standard Boda, ASSA, FAS osv., og mange spesial tilholderemner. Har man ikke mottatt kataloger, eller ønsker flere, ta kontakt med SIKKERHETSgrossisten på tel.: 69 88 74 74 eller på mail til per@sgbeslag.no. Heftig hengelåsserie Mul - T-Locks hengelåser har siden de kom på markedet vært anerkjent for sin styrke og kvalitet. Med lanseringen av den nye E-serien kommer et forbedret produkt, som sies å være noe av det mest solide som er på markedet. Serien leveres i fire forskjellige bøylestørrelser 8, 11, 14, og 18 mm og leveres enten med eller uten bøylebeskytter. Med Mul-T- Lock hengelåsbeslag er dette en lås som har mange bruksområder og som gir en meget god sikring. Mul-T-Locks sylindere er bygd på teleskopstift prinsippet, noe som bidrar til meget høy sikkerhet mot dirking og manipulering. Nøkkelens utforming gjør at den ikke kan lages på vanlig nøkkelmaskiner. Alle Mul-T- Locks låser og sylindere kan bygges likelåsende og som system. OF ITALY Brobekkveien 80, P.b 25 Tveita, 0617 OSLO BRAVO EUROPA Markedets beste halvautomatiske sylindernøkkelmaskin. Vendbare 4-sidige bakker. Tlf: 23 37 30 00 Fax: 23 37 30 50 LÅSESMEDEN 3-2003 17

Av B.E. Hveding PRODUKT NYTT Elolegic - En innovasjon innen elektromekanisk låsing! Kaba Elolegic er et konsept som kombinerer den mekaniske sikkerheten med fleksibiliteten i elektronikken. Konseptet består av nøkkel, sylinder og e-senter. Kaba har produsert elektromekaniske sylindere siden 1983, og konseptet har blitt skreddersydd over 20 år! Dette gir Møller Undall muligheten til å levere produkter med høy kvalitet, gode funksjoner og ikke minst trygghet, fra beskrivelse av løsninger frem til daglig bruk av konseptet. bearbeider den informasjonen som sendes fra nøkkelen til sylinderen. All strømforsyning skjer fra e-senteret. Nøkler har således intet vedlikehold eller batteriskift. E-senter leveres som modul på SIS-mål, eller i en mindre versjon integrert i knappevrider. Nøkler med legic-chips En elolegic chip er innbakt i nøkkelens hode, denne avleses berøringsfritt. Chipen har over 4 milliarder ulike koder som ikke lar seg kopiere. Nøkler i et mekanisk system kan lett oppgraderes ved å bytte kun nøkkelens hode. Elektromekaniske sylindere Sylinderen inneholder en elektronisk styrt sperremekanisme som er sjokksikker og som ikke kan manipuleres. En roterende spindel, som gjennom sin rotasjon vil frigjøre sperrestiften, er en patentert elolegic teknologi som forhindrer manuell frigjøring av den elektroniske sperren. E-sentere E-senteret er hjernen i Elolegic. E-senteret styrer den elektroniske sylinderen og Teknisk merverdi Elolegic har den tekniske merverdien, men passer på dagens låsstandarder. Forskjellen fra tradisjonelle mekaniske sylindere til elektromekaniske sylindere på den tekniske siden er stor. Når man skal integrere Elolegic i markedets gjeldende standarder innenfor nøkler og sylindere, er det avgjørende at man klarer å gi produktet den tekniske merverdi som er ønskelig uten at dette er på bekostning av anvendelighet og de grunnleggende prinsippene for den mekaniske sylinderen. E-senteret har kalender og klokke med automatisk sommer og vintertid. Nøklene kan operere under 2 ulike tidssoner samt 32 spesielle dager hvor adgang kan defineres. Sylinderne er programmerbare og hendelser kan logges og skrives ut. Den elektroniske funksjonen har ingen reaksjonstid, dette betyr at åpning aldri vil "låse seg". Dette skyldes den berøringsfrie overføringen som foregår mellom nøkkel og sylinder. Legic mediet i nøkkelhodet leses av en antenne som ligger i sylinderen. Fukt og kulde er ofte faktorer som påvirker elektronikk, dette er således ingen "ny" trussel. Konseptet kan programmeres via 3 ulike nivåer: programmeringsnøkler, håndholdt programmerer eller via PC programvare. De ulike nivåene tillater brukere av både mindre og store systemer en sikker og praktisk drift av konseptet. 18 LÅSESMEDEN 3-2003

Av B.E. Hveding PRODUKT NYTT MU og Kaba expert systemer Konseptet kan leveres på alle nye eller eksisterende MU og Kaba expert systemer. Dette betyr at "gamle" systemer ikke nødvendigvis må forkastes dersom elektromekaniske sylindere ønskes integrert i systemet. Tilleggsutstyr: Elolegic Reader Applikasjon som leser av legic mediet i nøkkelen der elektronisk godkjenning er tilstrekkelig. Avlesningen er berøringsfri. Elolegic Mode Module Denne kan overstyrer e-senteret og sylinderenheten. Kan benyttes dersom det f. eks er ønskelig å sette den elektroniske delen av sylinderen ut av funksjon dag eller natt, etter en bestemt opplåsing, eller ved brannvarslingssignal. Mode module tillater også et tredje kriterium for opplåsing, pinkode altså tilleggsmontasje av tastatur. Elolegic Mobile Her kan system administrator gi en nøkkel adgang, elektronisk i et bestemt tidsrom. Denne adgangen tildeles via Internett og GSM nettet. Brukeren av nøkkelen har adgang mekanisk og vil således få tilført gyldig elektronisk signal uten å måtte bringe nøkkelen tilbake til systemets administrator. Dette vil være tidsbesparende for brukere som for eksempel med faste oppmøte- steder. Nøkkelbanken - administrasjon av låssystem Nøkkelbanken er et EDB-program som bidrar til å effektivisere en rekke oppgaver innenfor administrasjon av låssystemer. Kort fortalt består programmet av personregister, nøkkel- register, dørregister og sylinderregister, som er koblet sammen slik at en får fram viktige kryssreferanser om bedriftens nøkkelkontroll. En viktig fordel ved Nøkkelbanken, er at informasjon registreres kun èn gang, på et sted. På en enkel måte kan informasjonen hentes frem igjen og gi svar på spørsmål som: hvilken nøkkel som passer til bestemte dører? hvor mange nøkler finnes det av hver variant? hvem har fått utlevert den bestemte nøkkelen? er de utlånte nøklene levert i retur? Programmet finnes i flere versjoner, beregnet for ulike behov og datamengder. Enkle menyvalg og lett å bruke. Kilde: www.mu.no For mer informasjon kontakt Møller Undalls salgskontor i Drammen eller Oslo. Nye skyvedørsbeslag fra A.M. DeJong Møller Undalls søsterselskap i Sverige, A.M. DeJong, har et utvidet program av skyvedørbeslag. Programmet dekker de aller fleste behov for skyvedører og foldedører, fra 15 kg til 3000 kg - alt fra lette dører og skap til tunge industriporter. Produktene leveres i materialer tilpasset bruk og design i aluminium, stål og rustfritt stål, og tilfredsstille således kravene fra lette innerdører til tunge industriporter for næringsbygg og offshore. På side 242 i årets MU katalog presenteres Mia 45 / 80 og Saf 4,8 og 12. Dette er et sammensatt produkt som leveres komplett med aluminium skinne og nylonruller med stoppefunksjon, skinneoppheng og styringer. Kombinasjonen av disse materialene gjør det ferdige produkt svært stillegående og egner seg godt til dører hvor det settes krav til lavt støynivå på dører mellom 40 og 120 kilo. www.dejong.se 3 5 oktober LÅSESMEDEN 2-2003 19

BRANSJE NYTT SIKKERHETSgrossisten i samarbeid med Gravograph IS400 graveringsmaskin IS200 graveringsmaskin Se www.gravograph.no for mer info. Sikkerhetsgrossisten har inngått samarbeidsavtale med Gravograph Norge. Mange låsesmeder kjenner Gravograph fra tidligere, og har investert i graveringsmaskin for gravering av nøkler, sylindere og forskjellige typer skilt.gravograph Norge AS er et selskap i stadig utvikling, og har de siste årene lansert en rekke nye og avanserte PC-styrte graveringsmaskiner som gir brukerne flere muligheter. IS-serien leveres standard med over 220 spesiallagde skrifttyper, i tillegg tilgang til alle TrueType skrifter som er installert i Windows. Et bredt spekter av dørskilt, jakkeskilt, graveringsbrikker og graveringsplater vil bli lagerført hos Sikkerhetsgrossisten. Ønskes tilbud på ny maskin eller oppgradering av eksisterende maskin, ta kontakt med Sikkerhetsgrossisten på telf.: 69 88 74 74, eller mail: sgbeslag@c2i.net Tor Sørnes, oppfinner og låsentusiast, forteller: Låsdirking i Paris er ingen spøk Under et besøk i Paris 1985 skulle jeg hjelpe vår VingCard-mann Bruno med noen kundebesøk. Ett av disse besøkene gjaldt et av de fineste femstjerners hotellene i Paris, like ved Place de la Concorde. Vi skulle selge VingCard lås og hadde avtalt ett besøk. Vi ble vist rundt av hotellsjefen. Mens vi spaserte nedover en av korridorene, spurte Bruno om vi kunne ta en titt inn i et av rommene. Ja, sier hotellsjefen, vent her så skal jeg hente en nøkkel. Det tror jeg ikke er nødvendig sa jeg - jeg kjente låstypen fra før. Bare snu dere et øyeblikk så skal jeg se om låsen lar seg dirke. I løpet av to sekunder hadde jeg åpnet døren. Låsfallen var uten sperring og lot seg lett skyve tilbake. Forhandlingene om våre kortlåser gikk noe lettere etter den hendelsen. Årsaken til mitt besøk i Paris var imidlertid et annet. Vi hadde hørt rykter om at en av våre konkurrenter hadde installert en prøvelås i et rom i et bestemt hotell. Det skulle være en avansert kortlås for magnetstripeleser. Vi fant hotellet, et høybygg på 20 etasjer. Vi gikk inn, tok trappene opp og gikk gjennom etasje for etasje, helt opp til toppetasjen hvor vi endelig fant låsen. Døren sto på gløtt og en værelsepike holdt på å gjøre rent rommet. Jeg tok noen bilder av låsen og sluttstykket før vi tok heisen ned til første etasje. Lykkelige og fornøyde gikk vi ut av heisen hvor vi ble møtt av to kraftige, pent kledde karer, såkalte gorillaer. Jeg kjente en hånd som tok meg i overarmen, og vi ble geleidet inn på et kontor og plassert i hver vår stol foran enda en mannsperson. Etter en stund kom en fjerde mann i uniform til og så startet forhøret. Jeg kunne ikke fransk, og Bruno nektet å svare på spørsmål. Jeg vet ikke om han var stiv av skrekk eller muligens ikke ville kompromittere firmaet, men jeg forsto at vi var meget nær å havne i kasjotten. Jeg så for meg både Bastillen og Giljotinen, og ønsket at jeg hadde lært meg fransk min ungdom. Etter en stund fikk jeg forklart at jeg var ansatt i et låsfirma og fikk sjefsgorillaen til å ringe Pariskontoret vårt for bekreftelse. Da forstod de at vi drev med industrispionasje, som de sa: industrial espionage. Når det var klarlagt ble tonen en helt annen, og vi ble behandlet nesten med ærbødighet. De følte seg nærmest smigret over å bli spionert på. Men skrekken satt i oss lenge. Fransk politi er ikke å spøke med. 20 LÅSESMEDEN 3-2003