Rammeplan for Båtstø Vel, Frogn kommune. Sanering av hytteområde i Frogn kommune

R a p p o r t Oppdragsgiver: bmoppdragsnavn1 bmemne1 Oppdrag: bmemne2 bmoppdragsnr1 bminit1hv bmdato1 Emne: Båtstø Vel Rammeplan for Båtstø Vel, Frogn kommune Sanering av hytteområde i Frogn kommune Dato: 15.12.2005 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 1 1 3 6 7 3-1 Oppdragsleder: Truls Vogt-Bunes Sign.: Oppdragsansvarlig: Gunnar Fr. Aasgaard Sign.: Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Sverre Andersen/ Terje Winger Sammendrag: På oppdrag fra Båtstø Vel har Multiconsult AS, i henhold til krav fra Frogn kommune, laget rammeplan for området. Rammeplanen for Båtstø Vel gir retningslinjer for behandling av avløpsvann i området. Den beskriver mulige avløpsløsninger og utslippspunkter i tillegg til kravene i Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann i Frogn kommune. Rammeplanen beskriver fellesløsninger der dette er hensiktsmessig med tanke på økonomi, hensynet til resipienten og til drikkevannsbrønner. MULTICONSULT AS Hoffsveien1 Postboks 265,Skøyen 0213 Oslo Tel.: 22 51 50 00 Fax: 21 51 50 01 www.multiconsult.no

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Melding om utslipp... 4 3 Dagens vann- og avløpssituasjon... 5 3.1 Vannforsyning... 5 3.2 Avløp... 6 4 Vurdering av sentralt plassert(e) felles renseanlegg... 8 4.1 Alternative felles avløpsområder... 8 4.2 Eieformer for felles avløpssystem... 9 5 Avløpsanlegg i Båtstø Vel... 10 5.1 Rensekrav og mulige renseløsninger... 10 5.2 Sone 1... 13 5.3 Sone 2... 15 5.4 Sone 3... 16 5.5 Sone 4... 18 6 Fremdrift/utbyggingstempo... 20 Vedlegg 1 Oversiktskart over Båtstø Vel 2 Sonekart over Båtstø Vel 3 Sonekart over Båtstø Vel, sone 1 4 Sonekart over Båtstø Vel, sone 2 5 Sonekart over Båtstø Vel, sone 3 6 Sonekart over Båtstø Vel, sone 4 7 Område som anbefales fellesanlegg 8 Beskrivelser av rense- og utslippsmetoder i Båtstø Vel 9 Generelt om vannforsyning i spredt bebyggelse 10 Reguleringsplanforslaget med inntegnede kjørbare atkomster Side 2 av 20

1 Innledning Multiconsult AS har på oppdrag fra Båtstø vel utarbeidet en veiledende rammeplan for det berørte området. Velet har per i dag omtrent 130 eiendommer regulert til fritidsbebyggelse. Denne veiledende rammeplanen gir retningslinjer for hvor og hvordan det er mulig å føre utslippet fra hvert enkelt avløpsanlegg. Planen beskriver godkjente løsninger i området og skal beskytte eksisterende drikkevannskilder mot forurensning samt redusere forurensningstilførslene til resipientene. Rammeplanen beskriver ikke plassering av det enkelte anlegg. En bør søke å legge anleggene slik at det er mulig for flest mulig å koble seg til disse. I enkelte tilfeller er det større fare for forurensning av drikkevannsbrønner. Her vil det stilles krav til at anlegget plasseres nærmest mulig boligen, slik at transportavstanden for urenset avløpsvann blir minst mulig. I tillegg vil det kunne stilles krav til borttransport/ samling av utslippet til fellesledninger og utslipp til definerte områder. Der det er hensiktsmessig både med tanke på økonomi, hensynet til resipienten og til drikkevannsbrønner bør det benyttes løsninger der flere naboer går sammen om renseanlegg eller utslippsanordninger. Dette vil i mange tilfeller bli det mest økonomisk gunstige alternativet, samt at det forurensningsmessig er den minst risikable løsningen for vannforsyningen. Dersom renseanlegget blir større enn 15 PE (tilsvarer et utslipp fra 23 personer eller 5 boliger/hytteenheter) må det søkes om utslippstillatelse til dette. Utslippet bør likevel utføres i samsvar med rammeplanen, men det kreves mer dokumentasjon med hensyn til utslippets konsekvens dersom andre renseløsninger skal benyttes. Søknader der anlegget blir større enn 15 PE, som skal bruke anlegg i henhold til lokal forskrift og som omfavnes av planområdet, vil bli prioritert på lik linje med meldesaker. Saksbehandlingen vil likevel kunne kreve noe lenger tid. Rammeplanen er samordnet med Hovedplan for avløp og vannmiljø, som også inneholder kriterier for nye rammeplaner.

2 Melding om utslipp Det er bygget opp et system for hvorledes grunneier skal forholde seg til kommunen for å bygge avløpsanlegg i henhold til regelverket. Det vises generelt til Frogn kommunes Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for hvilke anleggstyper som kan benyttes i kommunen. Ved frafall av denne er det kommunens normer som gjelder. Grunneiere der eiendommen kommer inn under rammeplanområdet, må i tillegg forholde seg til retningslinjene beskrevet i rammeplanen. Rammeplanen utdyper kravene i Lokal forskrift for utslipp av avløpsvann i Frogn kommune og gjør det mulig for flere grunneiere å benytte melding om utslipp i stedet for søknad om utslippstillatelse. Denne forenklede saksbehandlingen gir økonomisk innsparing og kortere behandlingstid. Retningslinjene gjelder alle boliger og fritidsbebyggelse med innlagt vann. Fritidsbebyggelse uten innlagt vann faller utenfor rammeplanen. Rammeplanen fremkommer som kart over utvalgte områder, med inntegnede naturlige avløpssoner, og gir særskilte bestemmelser for hver enkelt rensesone. For å kunne benytte meldeskjema, dvs forenklet saksbehandling, må grunneier bruke avløpsløsninger beskrevet i lokal forskrift og rette seg etter bestemmelsene i denne rammeplanen. Dette gjør det enkelt for hytteeierne og kommunen å forholde seg til de avløpsløsninger som gjelder for det enkelte området. Dersom det skal nyttes andre renseløsninger, eller det ønskes utslipp til andre områder enn beskrevet i rammeplanen, må det søkes om utslippstillatelse etter 4 i avløpsforskriften.

3 Dagens vann- og avløpssituasjon Etter gjentatte samtaler med styret i Båtstø vel sommeren 2005 karakteriseres avløpstilstanden i velet som ikke akseptabel. Omtrent 75 % har i følge gjennomført registrering innlagt vann på hytta. 3.1 Vannforsyning Det er i dag omtrent 127 hytter som er tilknyttet Båtstø vannverk, noen av disse har i tillegg eget borrehull. Overflatevann fra Båtstøtjernet er hovedkilde. Vannet inneholder mye humus og noe bakterier. Vannet blir renset etter følgende prosedyre før det forsyner hyttene: Vannet pumpes opp fra tjernet og benytter sand- og ionebyttefilter i humusfjerningen Deretter går vannet gjennom et UV- filter som dreper bakterier. Som barriere to har vellet ett klorering doserings anlegg. Dette benyttes ikke daglig men ved behov og ved service/reparasjonsarbeider. Vellet har også et borrehull fra 1955 som i dag fungerer som en vannreserve i tillegg til å fungere som vintervann ved pumpehuset. Brønnvannet har i følge vellet meget bra vannkvalitet men altfor liten kapasitet.

3.2 Avløp Det fremgår at mange benytter hytta relativt mye, og mer enn det som er normalt for en gjennomsnittshytte i Norge. Mange tilbringer flere av sommermånedene på hytta og pendler til områdene rundt, for eksempel Oslo. Det er derfor sannsynlig at flere av hyttene kan betraktes som boliger i forurensningssammenheng. Sommeren 2005 ble det foretatt registreringer av vann- og avløpssituasjonen ved Båtstø Vel. Med Miljøverndepartementet sin tidligere forskrift, T- 616, Utslipp fra separate avløpsanlegg som veileder ble alle avløpsløsningene i velet kategorisert som godkjente, tvilsomme eller ikke godkjente. Grafiske fremstillinger som omhandler disse avløpsanleggene er fremarbeidet med fakta hentet fra avløpsregistreringene. Hytter med godkjente avløpsanlegg i Båtstø Vel 70 60 50 40 % 30 20 10 0 59 26 15 Ikke godkjente Godkjente Tvilsomme Figur 1: 59 %, 26 % og 15 % av avløpsløsningene i Båtstø vel er henholdsvis Ikke godkjente, godkjente og tvilsomme. Av de registrerte avløpsløsningene i Båtstø Vel har 1 hytte m/ innlagt vann akseptabel avløpsløsning. Definisjoner av miljøkategorier; Kategori Godkjent ; Anlegg som ikke behøver oppgradering. Systemer med kildeseparering og forskriftsmessig gråvannsrensing. Systemer der gråvann blir forbehandlet i forskriftsmessig slamavskiller eller liknende for så og bli koblet til forskriftsmessig renseanlegg og utslippsanordning. Kategori tvilsom ; Anlegg som må inspiseres. De fleste anleggene i denne kategorien vil kreve oppgradering. Systemer med kildeseparering og infiltrasjon av urenset gråvann. Systemer der gråvann er koblet til infiltrasjonsanlegg av foreldet årgang, noe som vil si anlegg bygget for mer enn 20 år siden. Systemer der infiltrasjonsgrøft ikke følger godkjente retningslinjer fra for eksempel tidligere forskrift T-616, Utslipp fra separate avløpsanlegg. Dette kan være med tanke på blant annet konstruksjon og dimensjonering.

Kategori Ikke godkjent ; Oppgradering av anlegget er påkrevet. Systemer med kildeseparering og utslipp av urenset gråvann til annet enn riktig konstruert og dimensjonert infiltrasjonsanlegg. Systemer uten kildeseparering og utslipp av svartvann. Anleggstyper 57% av hyttene i Båtstø Vel ble registrert. Totalt har Båtstø Vel 129 medlemmer i juli 2005. Alle hyttene er inkludert i rammeplanen, også de som ikke returnerte registreringsskjema. Av de registrerte hyttene har ingen WC med utslipp til annet enn lukket tank. De aller fleste hyttene benytter biodo, utedo eller annen type separat toalettsystem som løsning for svartvann. Av de godkjente avløpssystemene for gråvann har kun en innlagt vann og er dermed ikke pålagt å rense utslippsvannet. En hytte med innlagt vann er registrert med godkjent avløpsløsning i Båtstø Vel. De fleste slipper ut urenset gråvann til terreng. Til tross for dette ble det ikke påvist områder med sjenerende lukt og få steder med synlige tegn på utslipp. Hytteeiere har likevel ved enkelte anledninger registrert kloakklukt i området, noe som kan tyde på at ureglementerte utslipp av svartvann forekommer. Slik lukt kan også forekomme i forbindelse med kommunal tømming eller inspeksjon av tette tanker. Området er stedvis bratt slik at avløpsvann og annet overflatevann vil følge naturligeog drenerte veier til Oslofjorden. Store deler av avløpsvannet forsyner også lokal vegetasjon i tillegg til å medvirke til stor lokal fordampning i sommerhalvåret.

4 Vurdering av sentralt plassert(e) felles renseanlegg 4.1 Alternative felles avløpsområder For å kunne sammenligne ulike avløpsalternativer må kostnader for de ulike alternativene beregnes på en måte som kan sammenlignes. Videre er det viktig å vurdere miljømessige sider ved de ulike alternativene. I dag er også begrepet bærekraftige avløpsløsninger innført. Bærekraft med hensyn på slike systemer innebærer at systemene skal gis en totalvurdering, der kostnader og miljø står sentralt. I tillegg må det tas med faktorer som sosiale aspekter og ringvirkninger som systemene kan ha på miljø, energi og ressursforbruk i samfunnet forøvrig. Båtstø Vel er fra kommunalt hold ikke tenkt påkoblet kommunalt ledningsnett for vann og avløp. Et sentralt plassert privat renseanlegg vil kunne medføre store inngrep i naturen ved legging av rør, opprettelse av renseanlegg osv. Båtstø Vel har heller ikke ytret noe ønske om et fellessystem. Kostnadsmessig vil legging av rør til et sentralt plassert renseanlegg kunne beløpe seg til omtrent det samme som de samlede kostnadene for private renseløsninger. I tillegg kommer kostnader knyttet til bygging av sentralt renseanlegg. I vedlegg 7 foreslås det at sone fire med fordel vil kunne lede gråvannet til felles renseløsninger. Sonen har avrenning mot den lokale drikkevannskilden. Et felles renseanlegg for området, med utslipp nedstrøms Båtstødammen, vil være med på å sikre god kvalitet på drikkevannet. Flere av hyttene i disse områdene vil ved valg av privat renseløsning også måtte investere i UV-enhet for optimal rensing av bakterier. Anleggskostnadene vil derfor bli mer tilsvarende kostnadene for fellesløsninger. Ved valg av slik type avløpsløsning kan refusjon av merverdiavgift være berettiget på investeringer. Ved spørsmål kan Multiconsult AS v/ Truls Vogt-Bunes kontaktes. I alle områdene vil nabohytter kunne samarbeide om felles avløpsløsning. Disse vil med fordel kunne plassere et felles renseanlegg på en av eiendommene, for deretter å lede det rensede utslippet til et felles utslippspunkt. Fritidsbebyggelse i områder kategorisert som utslipp med spesielle hensyn skal lede utslippet til felles utslipsområde. Disse kan med fordel gå sammen om renseanlegg i tilknytning til utslippet. En felles renseløsning vil i de fleste tilfeller ha utslipp fra flere enn 5 hytter og søknad om utslippstillatelse i henhold til 4 i avløpsforskriften må utarbeides. Aktuelle leverandører av slike rensesystemer kan blant annet være Haco, Goodtech Biovac, Wallax, Mias, Vera Miljø og Odin Maskin.

4.2 Eieformer for felles avløpssystem Lokale felles renseløsninger vil kunne være aktuelt. Det vil si at 2-3 hytter, som geografisk sett er nært knyttet, kan trekke økonomisk gevinst av å lede avløpet sitt til samme avløpssystem. Omkostningene, risikoen og ansvaret kan deles, i tillegg kan vedlikeholdet organiseres. Det er i hovedtrekk to måter (juridisk) en kan organisere fellesløsninger på: Sameie Andelslag Medlemmer av et fellesanlegg kan i alminnelighet være alle som har behov for vann og avløpsanlegg. Fellesanlegget kan både forsyne/betjene privathusholdninger, gårdsbruk og annen næringsvirksomhet. Sameie Sameieloven har regler om at sameiere ved flertallsbeslutning kan fastsette vedtekter om sameiermøte og styre m.v, og at styret skal forestå en vedtatt tjenlig bruksorden for sameierne, jf. lovens 4 og 6. Lovens 5 inneholder en bestemmelse om utnyttelse av sameiegjenstanden for felles regning. En slik utnytting kan gå ut på anleggelse av et felles forsyningssystem, hvor brønnen eller dypboringen, eventuelle renseinstallasjoner og felles ledningspartier blir sameie og den enkeltes stikkledninger blir den enkelte deleiers eget ansvar. For drikkevannsanlegg kan vedlikeholdskostnadene deles etter uttaksmengden, som ikke behøver å svare til sameiebrøken. Der vannuttaket i det vesentlige vil være likeartet, kan det være vel så praktisk å ha en regel om likedeling av vedlikeholds- og driftskostnadene. Dette må i så fall vurderes konkret. Andelslag En annen måte å organisere slike fellesløsninger på kan være å danne et andelslag. I alminnelighet plikter medlemmene her å tegne andeler i et visst forhold til et påregnelig, eventuelt senere målt, vannforbruk, slik at en andel gir rett til uttak, forbruk og utløp av en bestemt mengde vann. Vanlig praksis for private andelslag har vært å gjøre avtale om fordeling av utgiftene i forbindelse med stiftelsen av andelslaget.

5 Avløpsanlegg i Båtstø Vel 5.1 Rensekrav og mulige renseløsninger Ved planlegging av nye avløpsløsninger er det ønskelig at mest mulig av de investeringene som allerede er foretatt, blir utnyttet. Allikevel har Frogn kommune satt en rekke krav til avløpsanlegg og deres rensekrav. Da disse må tilfredstilles vil det for de fleste medføre oppgradering av dagens avløpssystem. De viktigste kravene fra Frogn kommune oppsummeres nedenfor: For fritidsbebyggelse med innlagt vann tillates bare kildeseparerende avløpsløsninger der svartvann ledes til: - vakuumtoalett m/tett tank - vannsparende toalett m/tett tank - urinseparerende toalett m/tett tank - biologiske toaletter Gråvannet skal renses før det slippes ut. Rensekravet fra Frogn kommune må oppfylles til en hver tid. Dette betyr at utløpsvannet fra et avløpsanlegg skal oppfylle følgende verdier, enten i form av renseprosent eller konsentrasjon: Tabell 1; Rensekrav i Frogn kommune. Parameter Utslippskonsentrasjon Rensegrad Tot P, mg/l < 1,0 90 % Tot N, mg/l < 40,0 50 % TKB 1, antall pr. 100 ml < 1000 1) Termotolerante koliforme bakterier Fritidsbebyggelse uten innlagt vann er ikke pålagt avløpsanlegg. Rammeplanen for Båtstø vel deler velet inn i fire underliggende soner, med sonenavn 1 til 4. Sonene angir blant annet ulike resipienter og dreneringsveier for det rensede avløpsvannet. Resipientene i området er som følger: Lokal bekk Grunn infiltrasjon Båtstødammen Oslofjorden Infiltrasjon av urenset gråvann kan generelt sett ikke anbefales på grunn av mye fjell i dagen og ellers lite stedlige masser. Unntak kan gjøres men individuell grunnundersøkelse og prosjektering av infiltrasjonsanlegg bør da gjennomføres av dertil egnet selskap. For anbefalte avløpsanlegg henvises det til tabell 2.

For fritidsbebyggelse som benyttes anslagsvis 90 døgn eller mer i året, eller i sammenhengende periode lengre enn omlag 30 døgn, bør avløpsanlegg dimensjoneres tilsvarende som for bolig. Dette anbefales for å unngå gjentetting i anlegget. Tabell 2; Tillatte avløpsløsninger i Frogn kommune per 15.10.2005. Bestemmelsene i tabell 2 gjelder for sonene 1-4 i Båtstø Vel.. Type resipient Renseanlegg gråvann 1 Utslipp til elv, bekk eller drenssystem Konstruert våtmark Kompaktfilter for gråvann med UVenhet 2 Utslipp til Oslofjorden Kompaktfilter for gråvann m/ UV enhet Konstruert våtmark 3 Utslipp til grunn infiltrasjon Kompaktfilter for gråvann Konstruert våtmark 4 Utslipp med spesielle hensyn Se kommentarer under hver enkelt sone Etterpolering Når renseprosessen er ferdig er det i noen tilfeller nødvendig med en etterpoleringsenhet, slik at kravene i forskriften for utslipp til resipienten overholdes. Denne enheten vil bedre gråvannsrensingen ved først og fremst å minimere mikroorganismer (f. eks bakterier) i utslippet. Aktuelle typer etterpolering kan være: Grunn infiltrasjon/ dryppvanning: Ved bruk av infiltrasjon som renseløsning er gjentetting og infiltrasjonskapasitet et problem. Reduksjon av infiltrasjonskapasitet på 10-1000 ganger i forhold til rent vann er registrert i følge professor Petter D. Jenssen ved UMB (Norges Landbrukshøgskole er nå universitet og forkortes UMB). Dette problemet vil ikke være til stede i samme grad ved infiltrasjon av renset avløpsvann (Petter D. Jenssen, 1984). Grunn infiltrasjon og dryppvanning, som etterpolering- og utslippsløsning, kan derfor ofte anbefales. Ved lokaliteter med lagdeling mellom permeable og impermeable masser vil det være mulig å grave seg ned til det nivået der man finner de permeable massene. Infiltrasjonsløsningen kan gjøres enkel i form av synkekum eller steinkiste, som sikrer at det rensede vannet ledes inn i det permeable laget, der vannet blir transportert vekk. For minirenseanlegg og kompaktfilter vil det være viktig å beregne et volum i synkekum eller steinkiste, slik at denne enheten kan utgjøre et buffervolum i forhold til toppbelastning og hydraulisk kapasitet for anlegget.

UV- enhet: Dersom det settes spesielle krav til desinfisering av det rensede avløpsvannet før utslipp til resipienten (på grunn av brønner, badeplasser etc.) kan det monteres en UV-enhet i etterkant av renseanlegget. Resultater fra ulike tester gjennomført av Jordforsk viser at en UV-etterpoleringsenhet gir et avløpsvann som i fleste tilfeller tilfredsstiller SFTs krav til godt egnet badevann (<100 TKB/100ml). Denne effekten er sterkt avhengig av at UV-lampen dimensjoneres riktig og skiftes i henhold til leverandørens spesifikasjon.

5.2 Sone 1 Valg av avløpsanlegg Hytter i sone 1 skal rense og slippe ut ferdig renset gråvann i henhold til tabell 2. Renseanlegg som tilfredsstiller rensekravene i Frogn kommune (se tabell 1) og rammeplan, kan opprettholdes, men utslippet må ledes til resipient i henhold til beskrivelsene ovenfor. Eventuelt kan avløpssystemet kobles til felles utslippsledning. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. 5.2.1 Utslipp av renset gråvann til Oslofjorden Fritidsbebyggelse med innlagt vann skal ha utslipp av renset gråvann til fjorden direkte eller via grunn infiltrasjon. Ved utslipp direkte til Oslofjorden skal gråvannsutslippet føres i lukket ledning minst fem meter under nivå for laveste lavvann. Utløpsvannet må transporteres ut til områder der vannet får en rask innblanding i sjøen. Dersom det skal benyttes kompaktfilter som renseløsning skal UV- enhet/ etterpolering benyttes i forkant av utslipp. Ved utslipp fra kompaktfilter til Oslofjorden via grunt infiltrasjonsanlegg vil utslippsmetoden også fungere som etterpolering. Avstand fra infiltrasjonsgrøftene til svaberg før fjorden skal minimum være 10 meter. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunt infiltrasjonsanlegg gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 3. 5.2.2 Utslipp av renset gråvann ved grunn infiltrasjon Fritidsbebyggelse med innlagt vann i denne delsonen skal føre utslipp av renset gråvann til grunn infiltrasjon. Hytteeier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunt infiltrasjonsanlegg gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 3.

5.2.3 Vannforsyning Hyttene i området er stort sett forsynt med drikkevann fra felles vannverk. Enkelte hytter har i tillegg egen brønn. Fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, ny fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann, bør benytte eksisterende brønner fremfor å bore/grave nye brønner. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen bør utbedres (se vedlegg 9 for forslag til utbedring av grunnvannsbrønner). Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

5.3 Sone 2 Valg av avløpsanlegg Hytter i sone 2 skal rense og slippe ut ferdig renset gråvann i henhold til tabell 2. Renseanlegg som tilfredsstiller rensekravene i Frogn kommune (se tabell 1) og rammeplan, kan opprettholdes, men utslippet må ledes til resipient i henhold til beskrivelsene ovenfor. Eventuelt kan avløpssystemet kobles til felles utslippsledning. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. 5.3.1 Utslipp av renset gråvann ved grunn infiltrasjon Fritidsbebyggelse med innlagt vann i denne delsonen skal føre utslipp av renset gråvann til grunn infiltrasjon. Hytteeier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunt infiltrasjonsanlegg gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 4. 5.3.2 Vannforsyning Hyttene i området er stort sett forsynt med drikkevann fra felles vannverk. Enkelte hytter har i tillegg egen brønn. Fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, ny fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann, bør benytte eksisterende brønner fremfor å bore/grave nye brønner. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen bør utbedres (se vedlegg 9 for forslag til utbedring av grunnvannsbrønner). Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området. 5.3.3 Andre hytter i tilsvarende nedslagsfelt For Båtstø vels sone 2 eksisterer det i dag nedstrøms hyttebebyggelse i Marikova vel. De fleste hyttene nedstrøms Båtstø vel, sone 2 er lokalisert mer enn 100 meter unna noe som betyr at faren for forurensing via grunnvann er minimal. To hytter, Gnr/ Bnr 59/ 619 og 954, kan være utsatt for forurensing via grunnvann. Disse oppgir under registrering av Marikova vel at de ikke har private grunnvannsbrønner.

5.4 Sone 3 Valg av avløpsanlegg Hytter i sone 3 skal rense og slippe ut ferdig renset gråvann i henhold til tabell 2. Renseanlegg som tilfredsstiller rensekravene i Frogn kommune (se tabell 1) og rammeplan, kan opprettholdes, men utslippet må ledes til resipient i henhold til beskrivelsene ovenfor. Eventuelt kan avløpssystemet kobles til felles utslippsledning. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. 5.4.1 Utslipp av renset gråvann til bekk. Fritidsbebyggelse med innlagt vann skal ha utslipp av renset gråvann til lokal bekk i området. Utslippet skal føres i lukket ledning til beskrevet utslippspunkt. Utslippspunktet skal arrangeres slik at mennesker og dyr er avskjermet fra å komme i direkte kontakt med avløpsvannet. Det skal konstrueres slik at renset avløpsvann får en kontrollert, diffus avrenning mot resipient, samt at maksimal hydraulisk belasting håndteres. Ved utslipp fra kompaktfilter til bekk via grunt infiltrasjonsanlegg vil utslippsmetoden også fungere som etterpolering. Utslippsmetoden kan kun benyttes når vannet etter infiltrasjon har strømningsretning mot den lokale bekken. Avstand fra infiltrasjonsgrøftene til bekken skal minimum være 10 meter. Ved utslipp nærmere enn 10 meter må UV-enhet benyttes slik beskrevet i tabell 2. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunne infiltrasjonsgrøfter gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 5. 5.4.2 Utslipp av renset gråvann til Oslofjorden Fritidsbebyggelse med innlagt vann skal ha utslipp av renset gråvann til fjorden direkte eller via grunn infiltrasjon. Ved utslipp direkte til Oslofjorden skal gråvannsutslippet føres i lukket ledning minst fem meter under nivå for laveste lavvann. Utløpsvannet må transporteres ut til områder der vannet får en rask innblanding i sjøen. Dersom det skal benyttes kompaktfilter som renseløsning skal UV- enhet/ etterpolering benyttes i forkant av utslipp. Ved utslipp fra kompaktfilter til Oslofjorden via grunt infiltrasjonsanlegg vil utslippsmetoden også fungere som etterpolering. Avstand fra infiltrasjonsgrøftene til svaberg før fjorden skal minimum være 10 meter. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunt infiltrasjonsanlegg gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 5.

5.4.3 Utslipp av renset gråvann ved grunn infiltrasjon Fritidsbebyggelse med innlagt vann i denne delsonen skal føre utslipp av renset gråvann til grunn infiltrasjon. Hytteeier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunt infiltrasjonsanlegg gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 5. 5.4.4 Vannforsyning Hyttene i området er stort sett forsynt med drikkevann fra felles vannverk. Enkelte hytter har i tillegg egen brønn. Fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, ny fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann, bør benytte eksisterende brønner fremfor å bore/grave nye brønner. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen bør utbedres (se vedlegg 9 for forslag til utbedring av grunnvannsbrønner). Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

5.5 Sone 4 Valg av avløpsanlegg Hytter i sone 4 skal rense og slippe ut ferdig renset gråvann i henhold til tabell 2. Renseanlegg som tilfredsstiller rensekravene i Frogn kommune (se tabell 1) og rammeplan, kan opprettholdes, men utslippet må ledes til resipient i henhold til beskrivelsene ovenfor. Eventuelt kan avløpssystemet kobles til felles utslippsledning. Eksisterende anlegg må registreres ved å sende inn skjemaet melding om mindre avløpsanlegg til kommunen. 5.5.1 Utslipp av renset gråvann til bekk eller Båtstødammen. Fritidsbebyggelse med innlagt vann skal ha utslipp av renset gråvann til lokal bekk i området eller til Båtstødammen. Utslippet skal føres i lukket ledning til utslippspunkt. Utslippspunktet skal arrangeres slik at mennesker og dyr er avskjermet fra å komme i direkte kontakt med avløpsvannet. Det skal konstrueres slik at renset avløpsvann får en kontrollert, diffus avrenning mot resipient, samt at maksimal hydraulisk belasting håndteres. Ved utslipp fra kompaktfilter til bekk eller dam via grunt infiltrasjonsanlegg vil utslippsmetoden også fungere som etterpolering. Utslippsmetoden kan kun benyttes når vannet etter infiltrasjon har strømningsretning mot den definerte resipienten. Avstand fra infiltrasjonsgrøftene til resipienten skal minimum være 20 meter. Ved utslipp nærmere enn 20 meter må UV-enhet benyttes slik beskrevet i tabell 2. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunne infiltrasjonsgrøfter gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 6. 5.5.2 Utslipp av renset gråvann ved grunn infiltrasjon Fritidsbebyggelse med innlagt vann i denne delsonen skal føre utslipp av renset gråvann til grunn infiltrasjon. Hytteeier plikter å innhente informasjon om drikkevannsbrønner nedstrøms anlegget som kan forurenses av utslippet. Drikkevannsbrønner som ikke er inntegnet på kart skal registreres og informasjonen sendes til kommunen. Generelle retningslinjer for plassering og konstruksjon av grunt infiltrasjonsanlegg gis i vedlegg 8. Sonekart fremkommer i vedlegg 6.

5.5.3 Vannforsyning Hyttene i området er stort sett forsynt med drikkevann fra felles vannverk. Enkelte hytter har i tillegg egen brønn. Fritidsbebyggelse som har forurenset vann i egen brønn, ny fritidsbebyggelse eller fritidsbebyggelse som vurderer innlegging av vann, bør benytte eksisterende brønner fremfor å bore/grave nye brønner. På denne måten oppnås en mer oversiktlig og ordnet vann- og avløpssituasjon. Brønner som er dårlig sikret og hvor overflatevann kan trenge ned i brønnen bør utbedres (se vedlegg 9 for forslag til utbedring av grunnvannsbrønner). Etablering av drikkevannsbrønn er et meldepliktig tiltak. Ved boring av brønn skal dette meldes til kommunen på eget skjema. Plassering av brønnen på kart er viktig å melde til kommunen for å avklare om det er konflikt med utslipp fra avløpsanlegg i området.

6 Fremdrift/utbyggingstempo Etter ferdig politisk godkjent rammeplan skal utbygging i henhold til Frogn kommune være startet innen en toårs periode. Båtstø vel er et av få vel i Frogn kommune som ikke har innregulert kjørbare atkomster til hytteeiendommene. Dette vil kunne forsinke en fornuftig utbygging av gråvannsanleggene. Frogn kommune har nå til behandling en reguleringsplan for Båtstø Øst og Vest hvor også kjørbare atkomster er inkludert. Reguleringsplanen har stor betydning for en sikker og god gjennomføring av anleggsutbyggingen, både med hensyn til valg av renseløsninger og til en realistisk tidsplan som tar hensyn til disse forhold. Reguleringsplanforslaget med inntegnede kjørbare atkomster er vedlagt som vedlegg 10. Med dette som bakgrunn vil fremdriften i saneringsarbeidet for sonene 1, 3 og deler av sone 4 med fordel kunne skje i takt med vegutbyggingen. Se vedlegg 10 for atkomstvegene Fa 1, Fa 2, Fa3 og Fa 6 (hvor også kommunens egne tomter inngår).

Arkivreferanser: Fagområde: Stikkord: Hydrogeologi Sanering, hytteområde, grunnvann Land/Fylke: Norge/ Akershus Kartblad: Kommune: Frogn UTM koordinater, Sone: Sted: Båtstø Vel Øst: Nord: Distribusjon: Begrenset Intern Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Dokumentkontroll: Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon 3 Dato Sign Dato Sign Dato Sign Dato Sign Utarbeidet 14.12-05 Kontrollert 14.12-05 Forutsetninger Grunnlagsdata Teknisk innhold Format Utarbeidet Kontrollert Utarbeidet Kontrollert Utarbeidet Kontrollert 14.12-05 14.12-05 14.12-05 14.12-05 14.12-05 14.12-05 Anmerkninger Godkjent for utsendelse Dato: Sign.: (Seksjonsleder/Avdelingsleder)