ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN KRINGKASTINGSÅRET

ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN KRINGKASTINGSÅRET 2004 November 2005

Til Kultur- og kirkedepartementet Kultur- og kirkedepartementet ba i foreløpig tildelingsbrev av 15. november 2004 Medietilsynet om å gi en vurdering/analyse av tilstanden innenfor allmennkringkastingsområdet, og herunder utarbeide et eget allmennkringkastingsregnskap. Medietilsynet har vurdert programvirksomheten for NRK, TV 2, P4 og Kanal 24 for kringkastingsåret 2004, og legger med dette fram sin rapport. Fredrikstad, 4. november 2005 Tom Thoresen direktør (sign.) Marie Therese Lilleborge rådgiver 2

DELRAPPORT I... 7 1 ALLMENNKRINGKASTINGSRAPPORTEN 2004... 7 1.1 MEDIETILSYNETS TILSYNSOPPLEGG... 7 1.1.1 Sanksjonsbestemmelser... 7 1.1.2 Nærmere om innretningen på årets rapport... 9 1.1.3 Programkravenes utforming... 11 1.1.4 NRKs særstilling... 12 1.1.5 Allmennkringkastingsprinsippene... 13 1.2 SAMMENDRAG AV PROGRAMEVALUERINGENE... 15 1.2.1 Programkravene i Kanal 24s konsesjon... 15 1.2.1.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 15 1.2.1.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 16 1.2.1.3 Kultursendingene Medietilsynets vurdering... 17 1.2.2 Programkravene i P4s konsesjon... 18 1.2.2.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 18 1.2.2.2 Nyhets- og aktualitetsdekningen Medietilsynets vurdering... 20 1.2.2.3 Kultursendingene Medietilsynets vurdering... 21 1.2.2.4 Målformer og dialekter Medietilsynets vurdering... 22 1.2.3 Programkravene i TV 2s konsesjon... 22 1.2.3.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 22 1.2.3.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 23 1.2.3.3 Bruk av målformer og dialekter Medietilsynets vurdering... 25 1.2.3.4 Teksting for hørselshemmede Medietilsynets vurdering... 25 1.2.3.5 Dekningsgrad... 25 1.2.4 Programkravene i NRKs vedtekter... 25 1.2.4.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 26 1.2.4.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 28 1.3 LØPENDE TILSYN... 31 1.3.1 Kanal 24... 31 1.3.1.1 Nyhetsdekningen... 31 1.3.1.2 Barneprogrammer... 32 1.3.2 TV 2... 34 1.3.2.1 Teksting for hørselshemmede... 34 DELRAPPORT II... 36 2 VURDERINGEN AV KANAL 24s PROGRAMVIRKSOMHET I 2004... 36 2.1 VURDERINGSGRUNNLAG... 36 2.2 KONSESJONSVILKÅR... 38 2.2.1 Innledende bemerkninger... 38 2.2.2 Kanal 24s kvantitative programløfter... 39 2.3 PROGRAMKRAVENE I KANAL 24s KONSESJON... 43 2.3.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 44 2.3.1.1 Tematisk og sjangermessig bredde... 44 2.3.1.2 Brede og smale lyttergrupper... 50 2.3.1.3 Styrke norsk språk, identitet og kultur... 51 2.3.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 53 2.3.2.1 Nyhets- og aktualitetsdekningen... 53 2.3.2.2 Kulturdekningen... 56 2.3.2.3 Barne- og ungdomsprogrammene... 59 2.3.2.4 Den flerkulturelle dekningen... 63 3

2.3.2.5 Livssynsprogrammer... 65 2.3.2.6 Krav til samiske sendinger... 66 2.3.2.7 Musikkprofil... 68 2.3.2.8 Verbalinnslag... 70 2.4 GENERELLE, AVSLUTTENDE BEMERKNINGER... 72 DELRAPPORT III... 73 3 VURDERING AV P4 RADIO HELE NORGES PROGRAMVIRKSOMHET I 2004.. 73 3.1 VURDERINGSGRUNNLAG... 73 3.2 KONSESJONSVILKÅR... 74 3.2.1 Innledende bemerkninger... 74 3.2.2 P4s kvantitative programløfter... 76 3.3 PROGRAMKRAVENE I P4s KONSESJON... 79 3.3.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 80 3.3.1.1 Tematisk og sjangermessig bredde... 80 3.3.1.2 Brede og smale lyttergrupper ulike aldersgrupper... 85 3.3.1.3 Analytisk, kritisk og fordypende perspektiv... 90 3.3.1.4 Styrke norsk språk, identitet og kultur... 92 3.3.2 Nyhets- og aktualitetssendingene Medietilsynets vurdering... 93 3.3.2.1 Egen nyhetsredaksjon Egenproduserte nyhetsbulletiner... 93 3.3.2.2 Krav om analytisk, kritisk og fordypende perspektiv... 95 3.3.2.3 Dekning av norske og internasjonale nyheter... 98 3.3.2.4 Krav til samiske sendinger... 99 3.3.3 Kultursendingene Medietilsynets vurdering... 100 3.3.3.1 Bredde og variasjon... 100 3.3.3.2 Analytisk, kritisk og fordypende perspektiv... 106 3.3.3.3 Dekke norsk og internasjonalt kulturliv... 107 3.3.3.4 Norsk musikk... 108 3.3.4 Målformer og dialekter Medietilsynets vurdering... 111 3.4 GENERELLE, AVSLUTTENDE BEMERKNINGER... 112 DELRAPPORT IV... 113 4 VURDERING AV TV 2s PROGRAMVIRKSOMHET I 2004... 113 4.1 VURDERINGSGRUNNLAG... 113 4.2 KONSESJONSVILKÅR... 115 4.3 PROGRAMKRAVENE I TV 2s KONSESJON... 117 4.3.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 118 4.3.1.1 Tematisk og sjangermessig bredde... 118 4.3.1.2 Brede og smale seergrupper... 120 4.3.1.3 Styrke norsk språk, identitet og kultur... 122 4.3.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 124 4.3.2.1 Egenproduserte nyhetssendinger... 124 4.3.2.2 Aktualitetsdekningen... 125 4.3.2.3 Barne- og ungdomstilbudet... 126 4.3.2.4 Norskspråklig drama... 130 4.3.2.5 Kulturdekningen... 131 4.3.2.6 Samisk tilbud... 133 4.3.2.7 Tilbud til etniske minoriteter... 135 4.3.2.8 Livssynsprogrammer... 137 4.3.3 Bruk av målformer og dialekter Medietilsynets vurdering... 139 4.3.4 Teksting for hørselshemmede Medietilsynets vurdering... 140 4

4.4 DEKNINGSGRAD... 142 4.5 GENERELLE, AVSLUTTENDE BEMERKNINGER... 143 DELRAPPORT V... 144 5 VURDERING AV NRKs PROGRAMVIRKSOMHET I 2004... 144 5.1 VURDERINGSGRUNNLAG... 144 5.2 NRKs VEDTEKTER... 147 5.3 PROGRAMKRAVENE I NRKs VEDTEKTER... 152 5.3.1 Kravene til NRKs kjernevirksomhet Medietilsynets vurdering... 154 5.3.1.1 Tematisk og sjangermessig bredde... 154 5.3.1.2 Informasjonsprogram... 162 5.3.1.3 Brede og smale publikumsgrupper... 163 5.3.1.4 Norskspråklige sendinger og bruk av målformer... 164 5.3.1.5 Bredde i den samfunnsmessige dekningen... 166 5.3.1.6 NRKs rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur 167 5.3.1.7 Teksting for hørselshemmede... 168 5.3.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering... 170 5.3.2.1 Egenproduserte nyhetssendinger... 170 5.3.2.2 Norskspråklig tilbud til barn under 12 år... 171 5.3.2.3 Samisk tilbud... 172 5.3.2.4 Aktualitets- og dokumentarprogrammer... 175 5.3.2.5 Norskspråklig tilbud til unge... 175 5.3.2.6 Samisk-språklig tilbud til barn og unge... 177 5.3.2.7 Tilbud til nasjonale og språklige minoriteter... 178 5.3.2.8 Kulturprogrammer... 179 5.3.2.9 Livssynsprogrammer og religiøse programmer... 181 5.3.2.10 Norsk drama... 182 5.3.2.11 Norsk musikk... 183 5.3.2.12 Underholdningsprogram... 184 5.3.2.13 Sportssendinger... 185 5.3.2.14 Scenekunst og musikk... 187 5.3.2.15 Regional programvirksomhet... 187 5.4 GENERELLE, AVSLUTTENDE BEMERKNINGER... 188 5

6

DELRAPPORT I 1 ALLMENNKRINGKASTINGSRAPPORTEN 2004 1.1 MEDIETILSYNETS TILSYNSOPPLEGG Tilsynet med at allmennkringkastingskanalene oppfyller sine programforpliktelser er fra og med året 2004 overført til Medietilsynet. Denne oppgaven var tidligere lagt til Allmennkringkastingsrådet, som var et eget råd opprettet for å bistå myndighetene med å vurdere hvorvidt NRK, TV 2 og P4 i sin programvirksomhet fulgte opp de intensjoner som ligger til grunn for de kringkasterne som har et allmennkringkasteroppdrag 1. Rådet var i virksomhet i årene 1996 2004 og la frem sin åttende og siste rapport høsten 2004. Rapporten omhandlet programvirksomheten i 2003. Overføringen av tilsynsoppgaven fra det frittstående Allmennkringkastingsrådet, uten sanksjonsmyndighet, og til forvaltningsorganet Medietilsynet som har hjemmel til å ilegge sanksjoner, representerer et regimeskifte. 1.1.1 Sanksjonsbestemmelser Ved lovendring av 17. juni 2005 ble det vedtatt en rekke endringer i kringkastingsloven, herunder innføring av nye sanksjonsbestemmelser. 2 Sanksjonsbestemmelsene ble blant annet 1 Forslaget om å opprette et Allmennkringkastingsråd ble fremmet av Kulturdepartementet i St.meld. nr. 42 (1993-94) Kringkasting og dagspresse m.v. Forslaget ble fulgt opp av komiteen i Innst. S. nr. 190 (1994-95), og vedtatt av et flertall i Stortinget 13. juni 1995. 2 Jf. lovforslaget om reviderte sanksjonsregler i Ot.prp. nr. 76 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting. Endra sanksjonsreglar mv. og komiteens behandling i Innst. O. nr. 116 (2004-2005). 7

endret for å kunne sikre at vilkår om et visst programinnhold oppfylles av kringkastere som har fått slike programkrav i sine konsesjonsvilkår. Innføringen av nye sanksjonsbestemmelser innebærer at Medietilsynet vil få følgende sanksjonsmidler til rådighet i forhold til brudd på konsesjonsvilkår 3 : 10-2 Advarsel Dersom kringkastingsloven eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av loven er overtrådt, kan Medietilsynet gi den som er ansvarlig for overtredelsen en advarsel. 10-3 Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av blant annet kapittel 2 i kringkastingsloven (som omhandler konsesjonsplikt mv.), samt forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av bestemmelser i kapittel 2, kan Medietilsynet ilegge den som er ansvarlig for overtredelsen et overtredelsesgebyr til staten. 10-4 Tvangsmulkt For å sikre at plikter etter bestemmelsene i blant annet kapittel 2, eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av bestemmelser i dette kapitlet, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen en tvangsmulkt. Vi vil i det følgende gi en nærmere orientering om disse sanksjonsmidlene, samt angi når de kan tas i bruk: 10-3 om overtredelsesgebyr fikk ved ovennevnte lovendring et utvidet anvendelsesområde, slik at den nå også omfatter brudd på reglene om konsesjonsplikt mv. i kringkastingsloven kapittel 2. Ikrafttredelsen av denne lovendringen er imidlertid utsatt i påvente av fastsettelse av nærmere regler om utregningen av gebyr i kringkastingsforskriften. En slik forskriftsendring vil kreve en særskilt høring før de endelige reglene blir fastsatt. 10-3 kan per i dag kun anvendes ved brudd på reklame- og sponsebestemmelsene i kapittel 3 i lov og forskrift om kringkasting, samt ved brudd på lovens 2-8 (Viktige begivenheter). Så snart lovendringen er trådt i kraft, kan imidlertid Medietilsynet ilegge allmennkringkastere sanksjon i form av gebyr for brudd på konsesjonsvilkår. Dette gjelder 3 Oversikten omhandler kun bestemmelser som har betydning for brudd på konsesjonsvilkår. Det finnes ytterligere sanksjonsbestemmelser i kringkastingsloven som ikke omtales. Omtalte bestemmelser får også anvendelse på brudd mot øvrige bestemmelser fastsatt i, eller i medhold av, kringkastingsloven. 8

både i forhold til brudd som avdekkes ved vårt løpende tilsyn, men også brudd som konstateres i den årlige evalueringen av allmennkringkastingsforpliktelsene. Tvangsmulkt er i følge forarbeidene ment å være et press for å tvinga fram handlingar eller for å avslutte ulovlege forhold. Tvangsmulkt skal ikkje nyttast som etterfølgjande reaksjon på regelbrot 4, men skal få virkning fremover i tid. Ettersom brudd på konsesjonsforpliktelser som omtales i Medietilsynets årlige allmennkringkastingsrapporter vil ligge tilbake i tid, kan sanksjonsmiddelet tvangsmulkt ikke benyttes i forhold til disse. Dersom Medietilsynet under sin løpende kontroll med allmennkringkastingsforpliktelsene oppdager brudd, vil vi imidlertid kunne benytte tvangsmulkt som et middel for å få den aktuelle kringkaster til å innrette sendingene sine slik at de er i tråd med pålagte konsesjonsvilkår. Reglene om tvangsmulkt i 10-4 trådte i kraft 1. juli 2005 og gjelder således ikke for året 2004, som er det programåret denne rapporten vurderer. I forhold til tilgjengelige sanksjonsmidler, er det med andre ord kun advarsel som kan benyttes ved brudd på konsesjonsforpliktelser som blir omtalt i årets rapport. Det vises i denne forbindelse til orienteringen nedenfor under pkt. 1.1.2. 1.1.2 Nærmere om innretningen på årets rapport Medietilsynet vil med sin første årlige rapport tydeliggjøre innretningen for tilsynet med allmennkringkasternes programforpliktelser. Det grunnleggende målet med denne rapporten er således å gjøre allmennkringkasterne kjent med hvordan Medietilsynet vil innrette tilsynet med programforpliktelsene. Dette gjelder både i forhold til kravet til redegjørelsene og til våre forutsetninger for å konstatere at kravene innfris og fastslå eventuelle brudd på forpliktelsene. Medietilsynet har funnet at en slik tilnærming er riktig for å skape en forutberegnelighet for allmennkringkasterne, tatt i betraktning programvilkårenes innretning og de sanksjonsmidler som nå står til rådighet. På grunnlag av vurderingene i allmennkringkastingsrapporten for 2004 vil Medietilsynet følgelig ikke ilegge sanksjoner for de tilfeller der manglende innfrielse av programforpliktelsene konstateres. Det at Medietilsynet har valgt å innrette sin første allmennkringkastingsrapport på denne måten er ikke å betrakte som at allmennkringkasternes programvirksomhet i 2004 ikke er 4 Begge sitat fra Innst.O. nr. 116 (2004-2005), pkt. 1.2.1.5, s. 3. 9

evaluert. Delrapportene II til V tar for seg hver enkelt allmennkringkasters virksomhet, både når det gjelder graden av innfrielse og redegjørelsen for hvordan allmennkringkasteren mener det aktuelle programkravet er ivaretatt. Hver enkelt delvurdering vil således klargjøre de programforpliktelser kringkasterne oppfyller og de forpliktelser kringkasterne ikke anses å innfri. Like fullt påpekes de områder redegjørelsen anses å være tilfredsstillende på og de områder den ikke er det. Ved neste års evaluering vil disse merknadene tas med i vurderingene, og i de tilfeller manglende innfrielse gjentas, vil det kunne tillegges vekt ved en eventuell utmåling av sanksjon. Den første rapporteringen fra allmennkringkasterne bærer også preg av at det er et nytt tilsynsopplegg. Dette er forhold Medietilsynet i møter med de enkelte allmennkringkasterne har hatt en åpen dialog om. Det har vært enighet om behovet for en tilnærming fra begge parters side som gir et visst rom for prøving og avklaringer for å få etablert et rapporteringsopplegg som imøtekommer de behov som det nye tilsynsopplegget forutsetter. I tillegg til at alle allmennkringkasterne opererer på grunnlag av nye konsesjonsbetingelser eller retningslinjer, er det også en side ved dette at én av allmennkringkasterne er et nyetablert selskap. Etter Medietilsynets oppfatning er det rimelig å ta et visst hensyn til at nystartede virksomheter naturlig har en innkjøringsperiode. Dette bekreftes blant annet i Kanal 24s allmennkringkasterregnskap, hvor det redegjøres om tekniske problemer i oppstartfasen og at rapporteringsverktøyet ikke har kommet fullt på plass i selskapet fra oppstart. Det er likevel ikke slik at de kringkastere som kan rapportere etter forutsetningene om sin programvirksomhet i 2004 og dermed eksponerer eventuell manglende innfrielse av enkelte programkrav, vil underlegges en strengere vurdering som følge av at vurderingsgrunnlaget står klarere for Medietilsynet. Derimot vil det være slik at manglende redegjørelse for hvordan de enkelte programkravene ivaretas, er å anse som et alvorlig brudd på vilkårene. Det grunnleggende kravet til hvordan Medietilsynet forventer at allmennkringkasterne redegjør for programvirksomheten, er at redegjørelsen tar for seg hver enkelt forpliktelse og beskriver hvordan denne er ivaretatt i det foregående året. Alt etter hvordan forpliktelsen er formulert, må redegjørelsen bestå av en kvalitativ og kvantitativ dimensjon. Medietilsynet mener det er avgjørende at allmennkringkasterne kommenterer eventuelle programforpliktelser/programplaner som ikke er realisert, forklarer hvorfor så ikke har skjedd og hvordan de tar sikte på å oppfylle disse i fremtiden. For de allmennkringkasterne hvor konsesjonssøknaden er gjort til en del av konsesjonsvilkårene, er det viktig at konsesjonærene 10

redegjør for hva som innholdsmessig følger når programmer og programtitler endres i forhold til de programbeskrivelser som fremgår av konsesjonssøknaden. 1.1.3 Programkravenes utforming I denne forbindelse er det grunn til å bemerke at det er lagt til rette for et langt mer intensivt kontrollregime for de kommersielle radiokanalene enn for TV 2 og NRK. Dette følger av at programkravene er operasjonalisert ved kvantitative mål på ulike programleveranser. Det er Kanal 24 og P4 selv som gjennom konsesjonssøknaden har kvantifisert sine programløfter for de fleste programområder, og konsesjonssøknaden er gjort til en del av konsesjonsvilkårene. Det er således også de klassifiserings- og rapporteringsmåter som følger av søknadens beskrivelser som må legges til grunn for vårt tilsyn. At allmennkringkasterne gjennom konsesjonsvilkårenes ulikeartede innretning kan gjøres til gjenstand for mer eller mindre nærgående granskning fra myndighetene, følger av en tildeling basert på skjønnhetskriterier. Ved konsesjonstildelingen ble de mest forpliktende planene for å innfri allmennkringkasteroppdraget tillagt avgjørende vekt. Gjennom å innta søkernes konkrete programløfter i konsesjonsvilkårene, la departementet også opp til å øke graden av etterprøvbarhet av disse programforpliktelsene 5, jf. også Ot.prp. nr. 76 (2004) som blant annet tok for seg endrede sanksjonsregler i forhold til innfrielse av konsesjonsvilkår. En annen konsekvens av at Kanal 24 og P4s kvantitative leveransemål er gjort til en del av konsesjonsvilkårene, er at disse allmennkringkasterne kun rapporterer for deler av sin programvirksomhet. Dette følger av at de kvantitative programløftene ikke omfatter den totale sendetiden. NRK og TV 2 rapporterer i motsetning til Kanal 24 og P4 for hele sitt programtilbud. En slik forskjell i innretningen av allmennkringkasterregnskapene skaper åpenbare forskjeller i hvordan tilsynet kan etterprøve programforpliktelsene. For de tilfeller en allmennkringkaster ikke beskriver sitt totale programtilbud, gir det også visse begrensninger for vurderingen av hvordan de overordnende kravene til sendevirksomheten til en allmennkringkaster ivaretas. I den forbindelse vil Medietilsynet imidlertid mene at det er avgjørende for legitimiteten i allmennkringkastingstilsynet at såvel Kanal 24 som P4 rapporterer i henhold til de 5 Se nærmere om dette i Delrapport II om Kanal 24, punkt 2.1 om vurderingsgrunnlag og Delrapport III om P4, punkt 3.1 om vurderingsgrunnlag. 11

kvantitative leveransemålene for både tematisk og sjangermessig bredde som ble presentert i søknadene. Slik konsesjonsvilkårene nå er formulert er det slik at både Kanal 24 og P4 er pålagt å oppfylle alle redaksjonelle planer og forpliktelser som følger av søknadene, men det er kun inntatt eksplisitt i P4s konsesjonsvilkår at selskapet skal inkludere tabellen over sjangermessig bredde i den kvantitative delen av allmennkringkasterregnskapet. Etter Medietilsynets vurdering er det nødvendig at Kanal 24 også rapporterer tilsvarende, spesielt tatt begrunnelsen for konsesjonstildelingen i betraktning. 1.1.4 NRKs særstilling NRK har ifølge kringkastingsloven 2-1 første ledd en rett til å drive kringkasting. Dette setter NRK i en særstilling i forhold til de allmennkringkasterne som må ha konsesjon for å drive kringkasting. Det fremgår også av kringkastingsloven at NRKs formål er å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette. Til forskjell fra de konsesjonspliktige allmennkringkasterne hvis programforpliktelser er nedfelt i den enkeltes konsesjonsvilkår, er presiseringen av allmennkringkasteroppdraget til NRK nedfelt i selskapets vedtekter. I statsrådens redegjørelse om NRKs allmennkringkasteroppdrag for Stortinget den 4. mai 2004, begrunnet Kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland beslutningen om å nedfelle programkravene til NRK i selskapets vedtekter med at departementet på den måten kan kontinuerleg justera kursen m.a. gjennom vedtak i generalforsamlingar 6. Statsråden ga også uttrykk for at dette begrunnet behovet for mer detaljert utformede krav for de kommersielle selskapene enn for NRK, samtidig som hun understreket at det måtte stilles strengere og flere krav til NRK samt at oppdraget måtte defineres så klart at staten på ein enkel måte kan føra tilsyn med verksemda og føra ho i rett retning dersom noko går gale (redegjørelsen s. 2). Det å nedfelle NRKs programkrav i selskapets vedtekter har den konsekvens at NRK ikke omfattes av de nye sanksjonsreglene som er omtalt i punkt 1.1.1 ovenfor. For å kunne føre tilsyn med NRK på lik linje med de øvrige allmennkringkasterne, måtte NRKs programforpliktelser vært nedfelt i lov eller forskrift. 6 Det er Kultur- og kirkeministeren som utgjør NRKs generalforsamling. Kultur- og kirkeministerens redegjørelse for Stortinget den 4. mai er tilgjengelig per 30. oktober 2005 på http://www.stortinget.no/stid/2003/s040504-01.html. NRKs allmennkringkasteroppdrag er også nærmere omtalt i denne rapportens Delrapport V. 12

Kultur- og kirkedepartementet har likevel bedt Medietilsynet om å inkludere en vurdering av NRKs ivaretakelse av sine programforpliktelser i den årlige evalueringen av allmennkringkasterne. Departementet vil stå for eventuell videre oppfølging overfor NRK 7. Medietilsynet vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at selv om allmennkringkasteroppdraget til NRK er presisert ved en noe videre angivelse av hva oppdraget innebærer, er det samtidig slik at de konkrete programkravene gjennomgående er vagere formulert enn for de kommersielle radiokonsesjonærene. Om det er ønskelig å harmonisere tilsynet med allmennkringkasterne og endog vurdere hvorvidt NRKs allmennkringkastingstilbud omfatter mer enn tilbudet til de andre allmennkringkasterne, er det etter Medietilsynets oppfatning grunn til å se nærmere på vedtektenes innretning. 1.1.5 Allmennkringkastingsprinsippene I forlengelsen av det som er sagt om kvantifiseringen av programleveranser innenfor ulike områder, er det samtidig slik at allmennkringkasting er noe mer enn tallfestede leveransemål. Dette kan blant annet leses ut av konsesjonsvilkårenes utforming i overordnede og mer spesifikke krav til programvirksomheten. De overordnede kravene er rettet mot programvirksomheten som helhet, og er i hovedsak en gjengivelse av det som tradisjonelt betegnes som prinsippene for allmennkringkasting. De mer spesifikke kravene er rettet mot spesielle programområder, og omfatter også de konkrete og kvantitative målene for ulike programleveranser i de kommersielle radiokanalenes søknader. En følge av at Medietilsynet har overtatt allmennkringkastingstilsynet, er at vi vurderer hver enkelt allmennkringkaster etter kravene som er nedfelt i konsesjon/vedtekter. Tilsynet får dermed en innretning som tar utgangspunkt i konsesjonsvilkårene som en kontrakt mellom myndighetene og hver enkelt aktør. Mens Allmennkringkastingsrådet vurderte hver allmennkringkasters virksomhet etter et sett av overordnede prinsipper for allmennkringkasting 8, vil det i hovedsak være på et mer spesifikt, konkret nivå Medietilsynet vurderer graden av innfrielse. Sammen med de beskrivelser allmennkringkasterne selv gir av hvordan de ulike kravene ivaretas, vil summen av disse vurderingene kunne si noe om det 7 Opplegget fremgår av departementets brev av 10. november 2004 og 26. april 2005. 8 Allmennkringkastingsrådet laget et sett av presiseringer av de overordnede prinsippene for allmennkringkasting som dannet grunnlag for evalueringen av kringkasternes programvirksomhet. Presiseringene tok utgangspunkt i formuleringene om programprofil i konsesjonsvilkårene for TV 2 og P4 og understreket at disse prinsippene måtte forstås som minimumsmålsettinger for NRK, jf. Allmennkringkastingsrådets rapport for 1996 og 2003. 13

overordnede nivået. Samtidig er det slik at Allmennkringkastingsrådets presiseringer av hvordan de overordnede prinsippene for allmennkringkasting skal forstås og derigjennom også evalueres, utvilsomt har ligget til grunn for den innretningen departementet har hatt på konsesjonsutlysninger og etterfølgende konsesjonstildeling. I tillegg til at presiseringene gjenfinnes i konsesjonsvilkårenes utforming av allmennkringkastingsprinsippene, er det eksplisitt uttalt ved flere anledninger. Vi legger derfor til grunn at Allmennkringkastingsrådets presiseringer utgjør relevante og valide kriterier også for Medietilsynets vurderinger av allmennkringkasternes innfrielse av de overordnede prinsippene. Samtlige av allmennkringkasterne er bedt om å rapportere hvordan de ivaretar de enkelte programkravene i henholdsvis konsesjonsvilkårene eller vedtektsbestemmelsene. Det er allmennkringkasterne selv som registrerer og kategoriserer sin programvirksomhet. Det betyr at det er allmennkringkasteren som selv gjør førstehåndsvurderingen av hvilke innslag og program som faller inn under de ulike tema- og sjangerkategorier. Videre betyr det at kringkasteren legger sin definisjon til grunn i forhold til hva som eksempelvis er et smalt program versus et bredt program. I forhold til tilsynsvirksomheten stiller dette krav til en åpenhet i forhold til hvordan innslag og program er kategorisert etter tema og sjanger. Det er likevel åpenbart slik at det vil ligge et element av ugjennomtrengelighet for myndighetene i forhold til allmennkringkasternes egne klassifiseringer. Dette følger av at de interne rapporteringsrutinene for klassifisering av programinnhold ikke er gjenstand for kontroll, utover at det er stilt konkrete krav om at slike rapporteringssystemer skal være etablert. I den årlige evalueringen skal allmennkringkasterne gi sin beskrivelse av programvirksomheten. Medietilsynet vil, under forutsetning av at det gis tilstrekkelig informasjon om klassifisering og kategorisering av ulike program og innslag, fortrinnsvis legge kringkasternes egne klassifiseringer til grunn i den årlige vurderingen av programvirksomheten. Gjennom vårt løpende tilsyn vil denne klassifiseringen imidlertid kunne ettergås gjennom egne avgrensede stikkprøver av bestemte programområder. 14

1.2 SAMMENDRAG AV PROGRAMEVALUERINGENE 1.2.1 Programkravene i Kanal 24s konsesjon 1.2.1.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering Tematisk og sjangermessig bredde Kanal 24s rapporterte tall for 2004 avviker fra søknadens leveransemål for flere programområder. Tallene viser at Kanal 24 i 2004 har levert færre sendetimer innenfor seks av de elleve definerte programområdene. Medietilsynets konklusjon er at den manglende oppfyllelsen av de kvantitative løftene på flere programområder klart forteller at Kanal 24 ikke kan sies å ha innfridd forpliktelsene konsesjonen og søknadsprofilen setter for den tematiske bredden i kanalen. Når det gjelder den sjangermessige bredden rapporterer ikke Kanal 24 i henhold til den struktur som ble etablert i konsesjonssøknaden. Medietilsynet har på bakgrunn av de opplysninger som fremgår av årsregnskapet, ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere Kanal 24s innfrielse av denne delen av vilkåret. Brede og smale lyttergrupper Etter Medietilsynets oppfatning har Kanal 24 ikke innfridd forpliktelsen til variasjon i publikumshenvendelse i samsvar med det kanalen selv fikk spesifisere av programleveranser i konsesjonssøknaden. Styrke norsk språk, identitet og kultur Medietilsynets vurderinger av Kanal 24s innfrielse av de øvrige konsesjonskravene viser at Kanal 24 på flere områder bidrar til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Samtidig er det slik at manglende måloppnåelse på visse programområder samlet sett svekker dette. Kanalen innfrir for eksempel ikke egne leveransemål for programområdet flerkulturelle, som spesifikt er trukket frem i konsesjonssøknaden som et bidrag til styrking av norsk identitet og kultur. 15

1.2.1.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering Nyhets- og aktualitetsdekningen Medietilsynet mener Kanal 24 har redegjort tilfredsstillende for at kanalen tilbyr faste nyhetsbulletiner gjennom hele dagen. Basert på Kanal 24s redegjørelse, legger Medietilsynet videre til grunn at kanalen ivaretar kravet om å ha utvidede nyhetssendinger fire ganger daglig. Medietilsynet har også vurdert aktualitetstilbudet til Kanal 24 til å tilfredsstille kravene som fremgår av vilkåret i 3-2 bokstav a) og i programplanene. Vurderingen av om Kanal 24 innfrir kravet til dekning av nasjonale og internasjonale nyheter, herunder kommenterer både det norske og internasjonale nyhetsbildet, må ta utgangspunkt i søknadens beskrivelse av dette. Den måten Kanal 24 har lagt opp årets allmennkringkasterregnskap på gir ikke Medietilsynet grunnlag for å vurdere denne siden av kravet. Medietilsynet forutsetter at Kanal 24s fremtidige allmennkringkasterregnskap endres i tråd med de anbefalinger som fremgår av vår rapport. Kulturdekningen Medietilsynet konstaterer at Kanal 24 innfrir det forpliktende sendetidsomfanget, men forutsetter at neste års allmennkringkasterregnskapet redegjør for hvordan kanalen ivaretar kravene til program- og sjangermålene. Barne- og ungdomsprogrammene Medietilsynet konstaterer at Kanal 24 verken innfrir det kvantitative leveransemålet eller de konkrete programløftene i forhold til hyppighet og sendetidspunkt når det gjelder den yngste gruppen barn i alderen 4 til 8 år. Når det gjelder tilbudet til mellombarnet i aldersgruppen 8 til 12 år, gir ikke redegjørelsen i allmennkringkasterregnskapet Medietilsynet tilstrekkelig grunnlag til å kunne foreta en vurdering, men beskrivelsen gir indikasjoner på at kravet ikke innfris. Medietilsynet konstaterer også at daglige nyhetssendinger for barn ikke ble satt på programskjemaet i 2004, og at kanalen således ikke innfrir dette programløftet. Kanal 24 har etter Medietilsynets vurdering innfridd kravet om et ukentlig magasinprogram om sport og idrett rettet mot barn gjennom programposten Lilleputt hver søndag. 16

Medietilsynet konstaterer at Kanal 24 har sendt mange flere timer ungdomsprogram enn det kanalen forpliktet seg til i konsesjonssøknaden. Med 451 mot lovede 250 timer er således leveransemålene klart innfridd. Det forutsettes imidlertid at Kanal 24 gjør de nødvendige grep for å innrette tilbudet i samsvar med egen konsesjonssøknad og konsesjonsvilkårets krav om hyppighet. Den flerkulturelle dekningen Medietilsynets konklusjon er at Kanal 24 klart ikke innfrir kravet om flerkulturelle programmer i 2004. Livssynsprogrammer Det fremgår av allmennkringkasterregnskapet at Kanal 24 kun leverer 29 av de 90 forespeilede sendetimene innenfor livssyn. Dette er et klart brudd på konsesjonsvilkårene. Samiske sendinger Medietilsynet konstaterer at Kanal 24 ved å sende en nyhetsbulletin på samisk alle hverdager, knapt kan sies å innfri kravet om daglige sendinger. Ved å levere bare 9 av 30 lovede timer innfrir Kanal 24 på langt nær leveransemålene for daglige sendinger for den samisk-språklige befolkningen. Dette er således et klart brudd på konsesjonsvilkårene. Vi tar til etterretning at Kanal 24 ikke kom i gang med de daglige kommentarene på norsk om samiske forhold før i 2005. Også dette representerer et brudd på vilkåret. 1.2.1.3 Kultursendingene Medietilsynets vurdering Musikkprofil Medietilsynet merker seg at Kanal 24 mangler 4 prosentpoeng for å innfri kravet om 35 prosent norsk musikk i 2004, men har samtidig tatt til etterretning at oppstartsproblemer knyttet til dataverktøy og registreringssystemer i etableringsfasen kan ha påvirket Kanal 24s oppfyllelse av kravet. Kanalens utfyllende redegjørelse for den manglende innfrielsen tillegges vekt. Etter Medietilsynets vurdering kan Kanal 24 vanskelig sies å innfri den sjangermessige bredden i sitt musikktilbud slik den er beskrevet i konsesjonssøknaden. 17

Verbalinnslag Fordelingsnøkkelen mellom verbalinnslag, musikk og reklame vil påvirke rommet som gis til fordypning og analyse i sendingene. En sammenligning med fordelingsnøkkelen hos andre allmennkringkastere, gir Medietilsynet grunnlag for å konstatere at Kanal 24 relativt sett har en høy andel verbalinnslag i 2004. Ettersom Kanal 24 ikke rapporterer om sjangrer som ivaretar kritiske, fordypende og analytiske perspektiver i henhold til de leveransemålene kanalen selv spesifiserte i søknaden, er det ikke mulig for Medietilsynet å vurdere denne dimensjonen av programtilbudet. Vi forutsetter at Kanal 24 innretter rapporteringen i tråd med våre påpekninger og vil følge utviklingen på dette området. Medietilsynet finner ikke grunn til å stille spørsmål ved om begge de offisielle målformene er representert i kanalens sendinger. Kanal 24s redegjørelse for om kanalen har en bred sammensetning av dialekter, gir ikke Medietilsynet tilstrekkelig grunnlag for å vurdere graden av innfrielsen av dette kravet. 1.2.2 Programkravene i P4s konsesjon 1.2.2.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering Tematisk og sjangermessig bredde Medietilsynet konstaterer at P4 leverer færre innslag innen sjangrene debatter og kommentarer enn det som ble spesifisert som minimumsproduksjon i konsesjonssøknaden. Medietilsynets konklusjon er således at P4 ikke kan sies å ha innfridd forpliktelsene konsesjonen og søknadsprofilen setter for den tematiske og sjangermessige bredden i kanalen. Temakategorien underholdning har et betydelig større omfang enn forespeilet i søknaden, slik at forekomsten av det som kan kalles lettere sjangrer er høy. Når P4 samtidig underleverer på flere av de tyngre sjangrene, indikerer dette en vridning bort fra den profilen som ble beskrevet i søknaden. Brede og smale lyttergrupper - ulike aldersgrupper Medietilsynet mener P4 på en tilfredsstillende måte har levert programstatistikk i tråd med det rapporteringsopplegget som ble beskrevet i selskapets konsesjonssøknad. De rapporterte tallene avdekker at P4 ikke innfrir flere av de forpliktende leveransemålene. Medietilsynet har 18

vurdert det slik at de stoffområdene dette gjelder for omfatter både det som tradisjonelt karakteriseres som brede og smale programområder. Vi har spesifikt omtalt manglende innfrielse av leveransemålene der målgruppene er barn, ungdom og flerkulturelle lyttergrupper. Også når det gjelder nyheter på samisk, distriktsnyheter, programmer for religion og livsfilosofi, programmer for nyhetsperspektiv, debatt og analyse; Utenriks, programmer med sport og idrett, samt daglige kultursendinger har P4 en lavere dekning enn programløftene i søknaden tilsier. Det faktum at de kvantitative forpliktelsene ikke innfris, representerer åpenbare brudd på konsesjonsvilkårene. Medietilsynet har i vurderingen gitt klart uttrykk for at en rent tallbasert tilnærming ikke er tilstrekkelig, og at dette særlig illustreres av at P4 eksempelvis innfrir enkelte av programløftene i forhold til antall programmer/innslag, men samtidig ikke innfrir det konkrete sendetimeomfanget kanalen har forpliktet seg til eller omvendt. Analytisk, kritisk og fordypende perspektiv Medietilsynets vurdering av de rapporterte tallene er at det avdekkes et mønster i sendevirksomheten i 2004 som rimelig entydig forteller at P4 tenderer til å levere flere, og til dels et betydelig antall flere, verbalinnslag innenfor det som kan kalles lettere sjangrer i forhold til hva som fremgår av søknaden. Når P4 samtidig klart underleverer på de tyngre sjangrene, gir dette samlet sett en klar indikasjon på at den faktiske programprofilen er et resultat av en svakere satsing på den fordypende dekningen enn P4 forespeilet i søknaden. Den gjennomgående manglende innfrielsen av leveransemålene innenfor sjangrer som kommentarer og debatter er et klart brudd på konsesjonsvilkårene. Medietilsynet vil på generelt grunnlag bemerke at rommet for analyse og fordypning påvirkes av fordelingsnøkkelen mellom verbalinnslag, musikk og reklame. Medietilsynet vil følge utviklingen på dette området nøye. Styrke norsk språk, identitet og kultur Medietilsynets vurdering er at P4 på mange områder bidrar til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Samtidig er det slik at manglende måloppnåelse på visse programområder samlet sett svekker dette. Kanalen innfrir for eksempel ikke egne leveransemål innenfor distriktsnyheter eller flerkulturelle. 19

1.2.2.2 Nyhets- og aktualitetsdekningen Medietilsynets vurdering Egen nyhetsredaksjon - egenproduserte nyhetsbulletiner Medietilsynet mener P4 har redegjort tilfredsstillende for at kanalen gjennom egen nyhetsredaksjon tilbyr faste nyhetsbulletiner gjennom dagen, og at kanalen klart innfrir kravet. Analytisk, kritisk og fordypende perspektiv Medietilsynets vurdering er at P4s nyhets- og aktualitetstilbud innholder analytiske, kritiske og fordypende perspektiv. Medietilsynet stiller seg likevel kritisk til at løftet om ukentlig innenriksprogram ikke holdes gjennom hele året. Medietilsynet har også vurdert P4s virksomhet i forhold til de kvantitative leveransemålene på nyhets- og aktualitetsområdet. Tilsynets undersøkelser viser at P4 innenfor nyheter og aktuelt har levert et lavere antall verbalinnslag innen både kommentarer og debatter enn det som fremgår av leveransemålene i konsesjonssøknaden. Dette representerer klare brudd på forpliktelsene innenfor ett av P4s to sentrale programområder. Norske og internasjonale nyheter og aktualiteter Allmennkringkasterregnskapet viser at utenriksstoffet utgjorde 24,1 prosent av 19 473 nyhetssaker. P4 leverer således litt i underkant av den lovede andelen. Medietilsynet har imidlertid merket seg at P4 leverer godt over målet av antall nyhetsbulletiner i 2004, noe som bekrefter at kanalen har fokus på nyhetsdekningen. To daglige nyhetssendinger på samisk Til tross for at P4 har to daglige nyhetssendinger på samisk, når de verken målet for antall sendetimer eller antall nyheter på samisk. Underleveringen er på henholdsvis ni timer og 75 innslag. Medietilsynets konklusjon på dette punktet er at P4 delvis innfrir det grunnleggende kravet gjennom å sende to nyhetssendinger på samisk innenfor sentral sendetid. Ved å ikke klare leveransemålet om 400 nyhetssendinger i året, følger det imidlertid at P4 ikke innfrir kravet om å sende to samiskspråklige nyhetssendinger daglig. 20

1.2.2.3 Kultursendingene Medietilsynets vurdering Bredde og variasjon smale kulturuttrykk En sammenligning av de kvantitative leveransemålene og P4s tall for 2004 viser at det forligger klare brudd på forpliktelsene innenfor dette sentrale programområdet i P4s konsesjon. Samlet sett må Medietilsynet konkludere med at P4s kulturdekning ikke har den bredden og variasjonen som programplanene i konsesjonssøknaden la opp til. Analytisk, kritisk og fordypende perspektiv P4 har innenfor den samlede dekningen av kunst og kultur levert færre verbalinnslag i 2004 enn spesifisert i søknaden innenfor både kommentarer og debatter, noe som etter Medietilsynets vurdering begrenser rommet for de analytiske, kritiske og fordypende perspektivene. Det er samtidig slik at det kun er innenfor underkategorien musikk, at P4 innfrir leveransemålet for antall kommentarer og innslag. Her er det en klar konsentrasjon om sjangeren innslag, mens leveransemålet for debatter ikke innfris. Norsk og internasjonalt kulturliv Medietilsynet konstaterer at P4 inkluderer internasjonale saker i kulturdekningen. I tråd med det som er sagt om tematisk og sjangermessig variasjon i kulturdekningen ovenfor, er det grunn til å tro at denne er mer begrenset enn P4 forespeilet i konsesjonssøknaden. Medietilsynet vil derfor be P4 om å redegjøre nærmere for dette i neste års regnskap. Norsk musikk Medietilsynet konstaterer at P4 med en prosentandel på 34 prosent ikke innfrir kravet om 35 prosent norsk musikk. Samtidig som kanalen mangler ett prosentpoeng på i innfri prosentandelen norsk musikk, er imidlertid timeantallet hele 636 timer høyere enn spesifisert i søknaden. Andelen norsk på norsk når heller søknadens løfte på 50 prosent da den i 2004 var 46,8. P4 sendte 750 timer mot løftet på 800 timer. 21

1.2.2.4 Målformer og dialekter Medietilsynets vurdering Styrke norsk språk, identitet og kultur Medietilsynet mener omfanget av øst-norske dialekter er betydelig i P4s sendinger. Med en andel på 84,6 prosent (andelene for Østlandet og Oslo sammenlagt) er det rimelig å si at disse har en dominerende posisjon. Ut fra den statistikken P4 presenterer over dialektbruken i sendingene, er det klart at kanalen ikke innfrir kravet om en bred sammensetning av dialekter fra hele landet. Når det gjelder bruken av nynorsk og bokmål har Medietilsynet bedt P4 gi en mer konkret henvisning til hvilke innslag/programmer kanalen benytter de to målformene i sendingene, slik at det gir mulighet for etterprøving/kontroll fra tilsynets side. 1.2.3 Programkravene i TV 2s konsesjon 1.2.3.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering Tematisk og sjangermessig bredde Medietilsynets vurdering er at TV 2s sendinger både har tematisk og sjangermessig bredde i 2004, men at enkelte programkategorier har et beskjedent omfang i sendeflaten. I forhold til kravet om at TV 2 skal ha en variasjon i programtilbudet påpeker Medietilsynet at det også omfatter en bredde i sammensetningen av tema og sjangrer innenfor den enkelte programkategori. Brede og smale seergrupper Medietilsynets vurdering er at TV 2 har et programtilbud som i beste sendetid i hovedsak er vendt til brede publikumsgrupper. Vurderingene av de enkelte programområdene viser at TV 2 tilbyr egne program for smale grupper, men at kanalen på visse områder har et stykke igjen før oppfyllelsen også ivaretar formålet med de ulike kravene til egne programtilbud for bestemte målgrupper. Som det fremgår i vurderingen av den tematiske og sjangermessige bredden er det også visse tema som får en beskjeden dekning i programtilbudet som helhet. Styrke norsk språk, identitet og kultur Medietilsynets vurderinger av TV 2s innfrielse av de øvrige konsesjonskravene viser at TV 2 på vesentlige områder bidrar til å styrke norsk språk, identitet og kultur. I vurderingen har vi imidlertid understreket kravet om en sjangermessig bredde innenfor eksempelvis 22

dramatilbudet, som har et betydelig omfang i TV 2s programtilbud. TV 2s innfrielse av kravene til egne programmer for ulike minoritetsgrupper har også en betydning i vurderingen av om kanalen kan sies å oppfylle dette overordnede kravet. Medietilsynet vil følge utviklingen på dette området. Når det gjelder det kvantitative kravet om at minst 50 prosent av sendingene skal være norskspråklige, innfrir TV 2 klart dette kravet i 2004. 1.2.3.2 Spesifikke krav til sendingene Medietilsynets vurdering Egenproduserte nyhetssendinger Medietilsynets vurdering er at TV 2 har redegjort tilfredsstillende for hvordan kanalen ivaretar kravet til daglige, egenproduserte nyhetssendinger, og at TV 2 innfrir dette kravet. Aktualitetsdekningen Etter Medietilsynets vurdering redegjør TV 2 tilfredsstillende for hvordan kanalen ivaretar dette kravet ved at det både gis et bilde av innhold, regularitet og omfang i tilbudet. Vår konklusjon er at TV 2 innfrir kravet om å jevnlig sende aktualitets- og dokumentarprogrammer. Barne- og ungdomstilbudet Medietilsynet mener TV 2 redegjør tilfredsstillende for hvordan kanalen ivaretar kravet om sendinger for barn. Tilsynet konkluderer med at TV 2, ved å sende ti minutter barne-tv hver morgen alle hverdager og to og en halv time i helgen, tilfredsstiller kravet om daglige sendinger, selv om omfanget på hverdagstilbudet klart må sies å være på et minimumsnivå. Når det gjelder kravene til sendinger til unge, er det etter Medietilsynet oppfatning ikke tvilsomt at store deler av TV 2s programtilbud appellerer til unge. Vurderingen av om TV 2 innfrir kravet slik det er formulert i 3-3 nr. 4 må imidlertid ta stilling til hvilken grad av hyppighet som med rimelighet kan sies å tilsvare begrepet jevnlig og hvilken aldersgruppe som går inn under begrepet unge. Medietilsynet kommer i sin vurdering med noen betraktninger rundt disse forholdene, og slår fast at det er vektige grunner som tilsier at målgruppen unge ikke bør defineres aldersmessig vidt. Dette begrunnes med at den motsatte fortolkningen vil undergrave hele formålet med bestemmelsen. Medietilsynet vil i 23

årets rapport ikke sette et absolutt mål for hva som anses som tilstrekkelig hyppig til å tilfredsstille kravet om jevnlige sendinger. Norskspråklig drama Medietilsynets vurdering er at TV 2 har redegjort tilfredsstillende for hvordan kanalen ivaretar kravet om å sende norskspråklig drama i 2004. Dramasjangerens omfang i TV 2s programtilbud er stort, men det er grunn til å påpeke at tilbudet har en klar hovedvekt i lettere sjangrer som underholdningsdrama og komiserier. Medietilsynet vil følge utviklingen innenfor dette tilbudet, også i forhold til den intensjonen om sjangerutvidelse som TV 2 ga uttrykk for i konsesjonssøknaden. Medietilsynet konkluderer for øvrig med at TV 2 innfrir kravet om å sende norskspråklig drama i 2004. Kulturdekningen Medietilsynet konkluderer med at TV 2 samlet sett oppfyller kravet om å ha egne programmer som gjenspeiler norsk og internasjonalt kulturliv, men at kanalen ikke fullt ut kan sies å gjenspeile mangfoldet i dette kulturlivet. Samisk tilbud Medietilsynets konklusjon er at TV 2 ved å sende sju programmer tilrettelagt på samisk, innfrir kravet om å sende egne program, hovedsakelig på samisk, for den samiske befolkning i 2004. Når det gjelder omfanget av de egne programmene i 2004 er likevel Medietilsynet av den oppfatning at det er beskjedent og preget av produksjoner som allerede har vært sendt flere ganger før. Medietilsynet vil følge utviklingen i dette tilbudet på TV 2. Tilbud til etniske minoriteter Samlet sett konkluderer Medietilsynet med at TV 2 innfrir kravet om å ha egne program for etniske minoriteter i 2004, men at det begrensede tilbudet vanskelig kan sies å oppfylle formålet med bestemmelsen. Livssynsprogrammer Medietilsynets konklusjon er at TV 2 i 2004 innfrir kravet om å sende livssynsprogrammer. Det er også vår vurdering at kanalen har hatt en viss bredde i perspektivene, selv om redegjørelsen utvilsomt bekrefter at hovedinnretningen i TV 2s dekning er basert på den kristne trosretningen. 24

1.2.3.3 Bruk av målformer og dialekter Medietilsynets vurdering Medietilsynet konstaterer at TV 2s redegjørelse for hvordan kanalen ivaretar dette kravet er i samsvar med retningslinjene som fremgår av konsesjonsvilkårene. Vår konklusjon er at TV 2 innfrir kravet om å benytte begge offisielle målformer i sine sendinger. 1.2.3.4 Teksting for hørselshemmede Medietilsynets vurdering Medietilsynets vurdering er at TV 2 har redegjort tilfredsstillende for hvordan kanalen ivaretar kravet til teksting av sendingene i tidsrommet 18.00 til 22.00 og hvilke utfordringer som knytter seg til hva som er teknisk og praktisk mulig. Vår konklusjon er at TV 2 innfrir de formulerte forpliktelsene. 1.2.3.5 Dekningsgrad Medietilsynet mener TV 2 har redegjort tilfredsstillende for hvordan kanalen oppfyller kravet om å opprettholde tilsvarende dekningsgrad via analoge bakkesendere som TV 2 hadde i forrige konsesjonsperiode, og konkluderer på bakgrunn av denne redegjørelsen med at TV 2 innfrir kravet. 1.2.4 Programkravene i NRKs vedtekter Vurderingen av programtilbudet i NRK gjelder kjernetilbudet, som kan deles i henholdsvis de to riksdekkende fjernsynskanalene NRK1 og NRK2, og de tre riksdekkende radiokanalene P1, P2 og P3. I henhold til presiseringen i vedtektenes 3-5 vil Medietilsynet legge det samlede programtilbudet i henholdvis radiokanalene og fjernsynskanalene til grunn for vurderingen av om de spesifikke programkravene innfris. 25

1.2.4.1 Overordnede krav til sendingene Medietilsynets vurdering Tematisk og sjangermessig bredde Medietilsynets konklusjon er at tilbudet innenfor henholdsvis fjernsyn og radio samlet sett må sies å ha en bredde i temaer og sjangrer. Samtidig er det slik at enkeltkanaler i NRKs kjernevirksomhet har en konsentrasjon av bestemte temaer og sjangrer som begrenser den variasjonen som allmennkringkasteroppdraget forutsetter. I vurderingen har Medietilsynet sett på den tematiske og sjangermessige bredden i NRKs samlede programtilbud både i radio og i fjernsyn, men vi har også sett på bredden av tema og sjangrer innenfor hver enkelt kanal for å avdekke komplementære og substituerbare strukturer i NRKs allmennkringkastertilbud. Vår vurdering er at NRKs virksomhet fordeler allmennkringkasteroppdraget mellom flere av sine kanaler. Med NRKs målgruppeinnretning av radiokanalene i kjernevirksomheten hvor tilbudet til ungdom er lagt til P3, kan det etter Medietilsynets vurdering være rimelig å legge til grunn at tilbudet i denne kanalen baseres på prinsippene for allmennkringkasting. Informasjonsprogram På grunnlag av programtitler og beskrivelser av tilbudet i NRKs kjernevirksomhet, herunder den store andelen informasjonsprogram i NRK1s tilbud og samfunnsspørsmål, kunst/kultur/medier og vitenskap i P2, har Medietilsynet konkludert med at NRK i sin virksomhet byr på slike programmer. Kravet om at NRK i sin kjernevirksomhet skal tilby program som er informerende og utviklende, og som øker befolkningens allmennkunnskap fordrer etter vår oppfatning kvalitative undersøkelser av innholdet i de programmer NRK angir bidrar til å innfri denne forpliktelsen. Medietilsynet har ikke gjennomført slike undersøkelser i 2004. Brede og smale publikumsgrupper Etter Medietilsynets vurdering har NRK redegjort for at kjernetilbudet innenfor radio- og tvområdet har et tilbud som appellerer til brede lag av befolkningen. Når det gjelder kravet om også å ha et innhold som ivaretar interessene til minoriteter og særskilte grupper, fremgår det også av NRKs allmennkringkasterregnskap at det samiske tilbudet følges av store deler av den samiske befolkningen. Graden av ivaretakelse av denne forpliktelsen følger etter Medietilsynets syn i stor grad av vurderingene av de spesifikke programkravene om et tilbud til ulike minoritetsgrupper, og kan således leses ut av konklusjonene på disse punktene. 26

Norskspråklige sendinger og bruk av målformer Medietilsynet mener det ikke er tvilsomt at NRK har en betydelig andel norskspråklige programmer i 2004. Dersom tilsynet skal vurdere innfrielsen av dette kravet mer spesifikt, forutsetter det imidlertid at NRK redegjør for hvor stor andel av sendingene som er norskspråklige, og hvordan NRK programsetter norskspråklige program i sendeflaten. Når det gjelder bruk av målformer er det kun P3 som innfrir kravet om at minst 25 prosent av verbalinnslagene skal være på nynorsk. P1 og NRK1 ligger tett opptil nynorskkravet, mens P2 og NRK2 klart ligger under. Bredde i den samfunnsmessige dekningen Medietilsynet har vurdert at NRK i sin samlede kjernevirksomhet har programmer som bidrar til en bred samfunnsmessig dekning. Det er henholdsvis NRK1 på fjernsynssiden og P1 og P2 på radiosiden NRK fremstiller som eksponenter for denne programvirksomheten. De regionale sendingene bidrar utvilsomt til at ulike deler av landet speiles i programtilbudet. I forhold til NRKs beskrivelse av hvordan dette kravet innfris, mener Medietilsynet at det tilligger NRK et særlig ansvar for å tilby et mangfoldig og bredt allmennkringkastingstilbud til ungdom. NRKs rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur Medietilsynets vurdering er at NRK i radio som i fjernsyn bidrar til å utvikle og formidle norsk kunst og kultur. Medietilsynet mener imidlertid at NRK ikke redegjør tilsvarende for hvordan kanalen ivaretar sin rolle som utvikler og formidler av samisk kultur. Teksting for hørselshemmede NRK har i supplerende opplysninger redegjort for at kanalen tekster alle program som er ferdigprodusert i så god tid før sending at de kan forhåndstekstes. I tillegg tekstes direktesendte nyheter kl. 19.00 og 21.00, de fleste direktesendte debattprogram og enkelte sportssendinger. Medietilsynets vurdering er at NRKs teksting synes tilfredsstillende innenfor de rådende tekniske rammebetingelser. 27