TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 1



Like dokumenter
Vedlegg: Prinsippskisser

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

BESTILLING AV TILKNYTNING OG LEVERING AV FJERNVARME

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

CTC FerroModul Storberedersystem

TEKNISKE KRAV/ANVISNINGER FOR KUNDEANLEGG

Tekniske retningslinjer Installasjon, drift og vedlikehold av kundesentraler for FJERNVARME. For kunder som skal tilknyttes Akershus Energi Varme AS

Legionellaseminar. Bergen. 11. mars Alternativ energi

FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral

Fjernvarmedagene 2012

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel

BESTILLING AV TILKNYTNING OG LEVERING AV FJERNVARME

Kundeveileder for boligveksler. Fjernvarme til Bergen

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Side 1 av 24. Tekniske Forskrifter Gyldig fra 1. juli 2015

KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling til fjernvarme

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Side VVS-anlegg Varmeanlegget

Tekniske retningslinjer Kundesentraler Bygg-VVS FJERNVARME. For eneboliger, tomannsboliger og rekkehus som skal tilknyttes Istad Nett

Prosjekteksempel varmepumpe

TEKNISKE BESTEMMELSER FOR FJERNVARMETILKNYTNING

BESTEMMELSER OM TILKNYTNING TIL HAFSLUND VARMES FJERNVARMENETT. Side 1 av 22 Revisjon Dokument 15/ Utgave januar 2016

CTC Ferromodul. StorberederSystem. Funksjon - Drift - Vedlikehold

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FJERNVARME FRA BKK VARME AS

Varmebasert kjøling - et nytt markedssegment?

Eksempel VVS AS. 1261/T1 VVS Dagene. Innhold

Varmtvannskapasitet. Temperatur nedre del av tank

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

Brosjyre BR 3.A. Therm X2. Kermi Therm X2. variantvvs.no tlf: BR 3.A /6. Miljøbevisst oppvarming

Informasjon om varme til bolig & næring

CTC Ferromodul. StorberederSystem. Funksjon - Drift - Vedlikehold

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Lørenskog Vinterpark

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Tekniske bestemmelser. for tilkobling til. fjernvarmenettet

Teknisk forskrift for fjernvarmeforsyning fra Hønefoss Fjernvarme AS. For Næringsbygg

BESTEMMELSER OM TILKNYTNING TIL HAFSLUND VARMES FJERNVARMENETT. Side 1 av 20 Revisjon Dokument 12/

Dato : Tekniske forskrifter for fjernvarme

Innlegg for ENOVA om Scandic Lerkendal. Line Vikrem-Rosmæl direktør siden aug 2015 Våre erfaringer etter snart 3 års drift

Kjøpsveileder solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral

Kraftmarkedet fra underskudd til overskudd

TEKNISKE KRAV OG RETNINGSLINJER FOR KUNDESENTRALER. Solør Bioenergi

Skåredalen Boligområde

Skap din perfekte komfortsone med evohome Wi-Fi

Teknisk informasjon for tilknytning til fjernvarme. Opprettet Rev. nr. 01

Tekniske spesifikasjoner CTC V35-2 SYSTEM CTC Ferrofil A/S SYSTEMBESKRIVELSE

Boligbygg Oslo KF Bakgrunnsinformasjon Trondheimsveien 403 og 405 Vedlegg 5 b til tilbudsdokumenter.

Tappevannsoppvarming. System

Mengderegulering AV VARME OG KULDEANLEGG

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax:

Produktblad PB 10.B.2

Monteringsanvisning. Brukerveiledning. Vannsystempakke 230V

IvarSAT. boligmodul. Patentsøkt. Produktblad PB 9.A.2. IvarSAT. PB 9.A Mai /8. variantvvs.no

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Bruks- og installasjonsveiledning

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016.

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Vannforbruk: Pr. år de siste år: ; Tabell under viser vannforbruk de siste 4 år.

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

Asker kommunes miljøvalg

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dimensjonering av varme og kjøleanlegg

Bratberg Kompaktbrygger

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Implementering av nye krav om energiforsyning

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Tekniske forskrifter for fjernvarme i boliger

a) Ved avlesning på graf får man. Dermed er hastighet ved tid sekund lik.

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Tekniske bestemmelser. for tilkobling til. fjernkjølenettet

Rapportering om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettet kap post 68

50 liter vann inneholder energi lik Norges årsforbruk. 1.8 KW inn, 24 KW ut! Mao. en "COP" på 13, uansett utetemperatur!

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Nye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway

Prospekt FUTURE LIVING. Huset som vokser

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4

TEKNISKE KRAV/ANVISNINGER FOR KUNDEANLEGG FJERNVARME I BERGEN

En helt NY generasjon luft til vann varmepumpe for produksjon av varmtvann

SIMIEN Resultater årssimulering

BRUKERVEILEDNING FJERNVARMEANLEGG LEILIGHETER I 1.ETASJE

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

! Produktet skal. Rørinstallasjon. Transport. Avemballering. CTC EcoZenith

Søknad om tilskudd for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykmelder og NAV i oppfølging av sykmeldte.

Termisk energidistribusjon - lavenergi krever nye løsninger. siv. ing. Vidar Havellen

Transkript:

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 1 Teknisk informasjon Om teknisk informasjon REVIDERT: 2008-1-21 Knut Arve Tafjord Dette er en konsentrert versjon av "Tekniske forskrifter for kundesentraler". Forskriftene må følges ved utforming av varmesystemer i bygninger som skal tilknyttes fjervarmeanlegget fra varmepumpesentralen i sentrum og fra forbrenningsanlegget på Grautneset. Det er her valgt ut anbefalte tekniske løsninger og lagt vekt på å gi en forståelig funksjonsbeskrivelse. Hvis forskriftene følges ved utforming av kundeinstallasjoner, sikrer dette økonomisk og problemfri drift. Kundesentraler En kundesentral er koblingspunktet mellom fjernvarmenettet (primærsiden) og varmefordelingssystemet internt i bygningen (sekundærsiden). Figur T1 viser en skjematisk tegning av en slik kundesentral. Den består av to varmevekslere (vanligvis) som overfører varme fra fjernvarmenettet til bygningens varmefordelingssystem. Den ene varmeveksleren gir varme til romoppvarming, ventilasjon og eventuelt fortausvarme. Den andre varmeveksleren gir varmt tappevann. Tafjord Kraftvarme AS (TKV AS) leveranse- og ansvarsgrensen er stiplet på figuren. TKV AS leverer alt utstyr til venstre for stiplet linje. Dette omfatter to varmevekslere med regulerings-ventiler, styreskap med energimåler og nødvendig instrumentering. TKV AS sitt utstyr tar hånd om temperaturreguleringen både for oppvarming, tappevann og eventuelt fortausvarme.

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 2 Romoppvarming Figur T2 viser hvordan romoppvarming-/ventilasjon- /fortausvarme fungerer. Systemet består av hovedvarmeveksleren A, radiatorkurser B, ventilasjonsbatterier C og eventuelt fortausvarmeveksler D. Legg merke til at tur- og returledninger er knyttet direkte til hovedvarmeveksleren både på primær- og sekundærside, altså ingen shunting. Både ventilasjon og fortausvarme henter vanligvis varme fra returledningen fra radiatorene. Alt dette er viktig for å utnytte varmeveksleren best mulig. (størst mulig temperaturdifferanse) Temperaturen på sekundærsiden ut fra varmeveksler A styres etter en utemperatur-kompenseringskurve som vist på figuren. Korrekt turtemperatur på sekundærsiden oppnås ved mengderegulering på primærsiden. Kurven er individuell for hvert enkelt bygg, og fastlegges sammen med konsulent og vaktmester. Den kan lett endres eller justeres hvis det skulle være behov det. Varmt tappevann Figur T3 viser tappevannssystemet som vanligvis består av tappevannsvarmeveksler med reguleringsventil, akkumulatorer, ladepumpe med strupeventil og sirkulasjonspumpe. Tappevannsvarmeveksleren dimensjoneres for midlere tappevannsbehov, mens akkumulatorene dimensjoneres med en kapasitet som er tilstrekkelig for styrt-tapping. Tappevanns-systemets funksjon kan forklares ved å se på midlere, lavt og høyt forbruk. Tappevannstrømmen gjennom varmeveksleren skal være konstant og tilsvare midlere forbruk. Varmeveksler, ladepumpe og strupeventil skal dimensjoneres ut fra dette. Ved midlere tappevannsforbruk vil det da på sekundærsiden gå kaldt vann inn (5 C) på varmeveksleren, og vannet ut av varmeveksleren vil holde 62 C. I denne situasjonen skal reguleringsventilen på primærsiden stå fullt åpen. Når forbruket er lavere enn midlere forbruk, henter ladepumpen vann delvis fra kaldtvannsnettet og delvis fra bunnen av akkumulatorene. Reguleringsventilen på primærsiden

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 3 reguleres slik at tappevannet ut av varmeveksleren fortsatt holder 62 C, og akkumulatorene lades fra toppen med vann av 62 C. Når forbruket er høyere enn midlere forbruk, henter ladepumpen vann fra kaldtvannsnettet, og dette vannet varmes opp til 62 C. Fordi forbruket er høyere enn tappevannstrømmen gjennom varmeveksleren, vil noe kaldtvann strømme inn i bunnen av akkumulatorene, og varmt vann av 62 C går ut av toppen av akkumulatorene. Selv om forbruket nå er høyere enn varmevekslerens kapasitet, vil en holde 62 C på tappevannet helt til akkumulatorene er tømt. NB1! Legg merke til hvordan akkumulatorene er koblet i serie inn i systemet. NB! Akkumulatorene må være utformet for å gi best mulig skiktning. Dette gjelder spesielt utformingen av innløp/utløp til akkumulatorene. Sirkulasjonspumpen skal bare sirkulere en liten vannmengde tilbake til varmeveksleren gjennom en tynn returledning. Dette er nødvendig for å få varmt vann med det samme en begynner å tappe når forbruket er lite. Dersom det på noen steder i bygget (f. eks kjøkken/kantiner) er behov for tappevann med høyere temperatur enn 62 C, installeres egen el.bereder som løfter temperaturen fra 62 C og opp til nødvendig temperaturnivå. Energimåling, strøm til automatikkskap og avløp i teknisk rom. Energiforbruk måles med en energimåler som måler vanngjennomstrømning og tur- og returtemperatur på vannet på primærsiden. Siffervinduet på energimåleren viser energiforbruk i MWh siden energimåleren ble installert eller sist ble nullstilt. Elektrisk energi til drift av måle- og reguleringsutstyr tas fra abonnentens hovedtavle gjennom en 10 A kurs med plomberbare sikringer. Elektrisk energi til drift av måle- og reguleringsutstyr holdes av abonnenten. Rom med mulighet for vannsøl skal ha avløp, sluk.

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 4 Dimensjonerende data for bygninger tilknyttet fjernvarme (sekundærside) Byggets romoppvarmingssystem dimensjoneres i forhold til dimensjonerende utetemperatur (DUT), som i Ålesund er -10 C. DIMENSJONERENDE DATA ROMOPPVARMING Varmesystem, eksisterende bygg Varmesystem, nye bygg Turtemperatur radiatorer 80 C 70 C Returtemperatur radiatorer 50 C 40 C Max. trykk 6 bar 6 bar NB! Turtemperaturen til radiatorer styres etter utetemperaturen, slik at en til enhver tid får passende temperatur i bygget. Hvert enkelt bygg har sin egen utetemperatur-kompenserings-kurve, se figur under. Turtemperatur til radiatorer 90grC 60grC 30grC Byggets utetemperatur-kompenserings-kurve -10grC 0grC 10 grc 20grC Utetemperatur Byggets system for varmt tappevann gir vann av 62 C. Dersom det er behov for høyere temperaturer (hettvannskurs) på deler av vannforbruket, installeres det i Ålesund sentrum elektrisk ettervarmer for denne delen. For bygg som tilknyttet fjernvarmenettet fra forbrenningsanlegget på Grautneset, vil hettvann også levere fra fjernvarmenettet. DIMENSJONERENDE DATA VARMT TAPPEVANN Varmt tappevann Inn på varmeveksler 5 C Ut av varmeveksler 62 C

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 5 Dimensjonerende data for fjernvarmenettet (primærside) Fjernvarmesentral og fjernvarmenett dimensjoneres også i forhold til DUT på -10 C. DIMENSJONERENDE DATA FJERNVARMENETT Turtemperatur 90 C Returtemperatur 60 C Max. trykk 16 bar NB! Turtemperaturen i fjernvarmenettet styres også etter utetemperaturen, slik at temperaturnivået til enhver tid tilpasses varmebehovet i nettet. Fjernvarmenettets utetemperatur-kompenserings-kurve for Ålesund sentrum er vist i figur under. Turtemperatur fjervarmenett 90grC Ålesund sentrum 60grC 30grC -10grC 0grC 10 grc 20grC Utetemperatur Fjernvarmenettetets utetemperatur-kompenserings-kurve Turtemperaturen fra forbrenningsanlegget vil kunne variere fra 90-120 C.

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 6

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 7

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 8

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 9 OPPLYSNINGER OG GRUNNLAGSDATA FOR BYGNINGER SOM KAN TILKNYTTES TAFJORD KRAFTVARME AS FJERNVARMENETT. Bygning navn :... adresse :... gårds-/bruksnummer :... Byggherre/eier navn :... adresse :... telefon :... Kontaktperson navn :... adresse :... telefon :... Prosjektets rådgivere: Arkitekt Firma Adresse Kontaktperson Telefon/ Fax Byggeteknikk VVS Elektro Andre Prosjektdata Dato for byggestart :... Dato for varmelevering :... Legg ved tegning av bygningens grunnplan som viser mulig rom for abonnentsentral. For bygningsdata, se neste side! Ålesund...... signatur Kontaktpersoner TKV: Knut Arve Tafjord og Per-Vidar Paulsen.

TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 10 Bygningsdata Bygningskategori :... Nybygg ( ) Eksisterende bygning ( ) Brutto oppvarmet areal (m2) :... Brutto oppvarmet volum (m3) :... TABELL TOTALT ENERGIBEHOV (hvis flere byggetrinn, sett opp flere tabeller) Maks effektbehov (kw) Romoppvarming Ventilasjon Tappevann Annet Antatt brukstid (timer) Totalt * *) Maks effektbehov er ikke nødvendigvis summen av enkeltbehov TABELL TOTALT FJERNVARMEBEHOV (hvis flere byggetrinn/alternativer, sett opp flere tabeller) Maks effektbehov Antatt brukstid (kw) (timer) Romoppvarming Ventilasjon Tappevann Annet Totalt * *) Maks effektbehov er ikke nødvendigvis summen av enkeltbehov Årlig energi-behov (kwh) Årlig energi-behov (kwh) Temperaturnivåer Varmt tappevann Tappevann fra abonnentsentralen holder 62 C. Hvis det trengs høyere temperatur på deler av tappevannsforbruket, installerer byggherre egen el.bereder for spissing av temperatur til 80 C. Romoppvarming/ventilasjon Nybygg dimensjoneres med maks 70/40 C som tur/retur på radiatorkurs på kaldeste dag. For eksisterende bygninger, må temperaturnivået tilpasses byggets oppvarmingssystem. Maks temperatur som kan leveres fra abonnentsentralen til byggets oppvarmingssystem er 85/55 C på kaldeste dag. Oppgi byggets utetemperaturkompenseringskurve for romoppvarming: Utetemperatur -10 C 0 C 10 C 20 C Turtemperatur radiatorer etc. For utforming av abonnentsentral og sekundærside, se tekniske forskrifter Før idriftsettelse av fjernvarmesentralens primærside, skal det fremlegges/dokumenteres innreguleringsrapport på byggets sekundærside.