RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Pronova BioPharma Norge AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Lokalitet: Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden Prosjekt ID/ rapport no: B07 11 06/1, v3 Dato: 18.1.2010 Prosjektleder (Biologge AS): Rapport utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Distribusjon: Tom R. Hansen Tore Hjartland Tore Lundh Tore Lundh KONFIDENSIELL
Sammendrag Statens Forurensningstilsyn (SFT) har, 11. juni 2009, pålagt Pronova BioPharma Norge AS å gjennomfare undersøkelser, risiko og tiltaksvurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Hensikten med pålegget er å få avklart i hvilken grad den normale havnevirksomheten medfarer spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. Det ble i 2005 foretatt fra undersøkelse av forurensning i sedimenter på sjøbunnen i forbindelse med utvikling av kaiområdet (Miljøbistand 2005). Analysene av sedimentprøvene viser at miljøtilstanden var dårlig pga. forurensning av PAH og TBT, særlig i det øverste sedimentlaget. Det er nå blitt gjennomført supplerende sedimentundersøkelser, turbiditets og strømmålinger, samt risikovurderinger. Det ble nå funnet høye konsentrasjoner av enkelte tungmetaller, noe høy konsentrasjon av PAH og PCB, samt svært høye konsentrasjoner av TBT. Det er lite som tyder på at de høye TBTkonsentrasjonene som er funnet over hele området, skal stamme fra bedriftens virksomhet. I det videre arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Sandefjord havn bør denne TBT problematikken ses på i sammenheng. Pronova BioPharma Norge AS (Pronova) og Oleon Scandinavia AS (Oleon) er naboer, har tilnærmet like bunnforhold, samt tilnærmet lik type skipsanløp. Det ble derfor besluttet å se på de to områdene i sammenheng i risikovurderingene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Konklusjonene fra undersøkelsen er (DNV 2009): Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon. [ ] Resultatene indikerer [ ] at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei [med hensyn] til human helse. [ ] [Det er] rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. S ide 2
Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Oppdragsbeskrivelse... 3 3 Områdebeskrivelse... 4 4 Feltarbeid og prøveinnsamling... 4 4.1 Innsamling og prosessering av sedimentprøver... 4 4.1.1 Prøvelokaliteter... 4 4.1.2 Innsamling og prosessering av prøver... 5 4.1.3 Analyseprogram... 6 5 Analyseresultater av sedimenterprøver... 7 5.1 Sedimentprøver... 7 5.1.1 Totalt organisk innhold (TOC) og tørrstoff... 8 5.1.2 Metaller... 8 5.1.3 Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH)... 9 5.1.4 Polyklorerte bifenyler (ΣPCB)... 9 5.1.5 Tributyltin (TBT)... 10 6 Risikovurdering... 10 7 Referanser... 11 Analyserapporter... i 1 Bakgrunn Pronova BioPharma Norge AS (Pronova) i Sandefjord forsker på, utvikler og produserer marine omega 3 deriverte legemidler. Pronova har en kai med jevnlig skipsanløp, ca én gang per måned. Pronova har foretatt undersøkelser av forurensningsforholdene i grunnen, og i forbindelse med oppføring av ny kai, ble det i 2005 utført en undersøkelse av sedimentene i dette området (Miljøbistand 2005). Undersøkelsen viser noe tungmetallforurensing på ett punkt og for øvrig sterk PAH forurensing i det øvre 10 cm av sedimentet. I tillegg klassifiseres hele sedimentkolonnen ned til 55 cm som sterkt forurenset av TBT. Den 2. desember 2008 sendte SFT et varsel om pålegg om undersøkelser, og Pronova svarte på dette varselet den 15. januar 2009. Den 11.juni 2009 mottok Pronova et pålegg om undersøkelser, risikoog tiltaksvurderinger av forurensningsbidrag fra industrihavner ved Pronova BioPharma Norge AS. Hensikten med pålegget var å få avklart i hvilken grad den normale havnevirksomheten medfører spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. 2 Oppdragsbeskrivelse Målsetningen med oppdraget er å kartlegge forurensningssituasjonen i hele området som er påvirket av skipsoppvirvling, vurdere risiko, inkludert oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter fra sjøbunnen som følge av dagens båttrafikk, samt vurdere om fremtidig planlagt aktivitet kan føre til økt risiko, vurdere behov for tiltak og eventuelt beskrive disse. S ide 3
Følgende aktiviteter har vært inkludert i prosjektgjennomføringen: Gjennomføre supplerende undersøkelser av forurensningssituasjonen i sedimentene Gjennomføre turbiditetsmålinger for å måle oppvirvling av sedimenter ved skipsanløp Gjennomføre strømmålinger Risikovurderinger Arbeidet er planlagt og gjennomført i henhold til følgende veiledere fra SFT: TA 1979/2004: Veileder for håndtering av forurensede masser TA2229 2007 Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment TA2230 2007 Risikovurdering av forurenset sediment 3 Områdebeskrivelse Pronova ligger på østsiden i indre del av Sandefjordsfjorden, nord for Oleon. Allerede i 1934 ble det startet industri i dette området ved etablering av Sandar Fabrikker som herdet og raffinerte hvalolje. I 1939 ble Jahres Kjemiske Fabrikker AS etablert, og det ble produsert fettalkoholsulfater fra spermhvalolje. I 1966 fusjonerte Jahres Kjemiske Fabrikker og Sandar Fabrikker til Jahres Fabrikker AS. På 1990 tallet ble fabrikken oppdelt og solgt, og eies i dag av henholdsvis Pronova og Oleon. Råstoffene til industrien på området før Pronovas overtakelse var olje fra hval eller fisk som ble bearbeidet til ulike fettsyrer og fettsyrederivater (Miljøbistand 2003). I dag utvikler og produserer Pronova marine omega 3 deriverte legemidler. 4 Feltarbeid og prøveinnsamling 4.1 Innsamling og prosessering av sedimentprøver Prøvetaking ble utført av Biologge AS (Tom R. Hansen) oktober 2009. Det var stille vær. 4.1.1 Prøvelokaliteter Totalt ble det samlet inn prøver fra 6 lokaliteter i sjøområdet utenfor Pronova. I Figur 1, er prøvelokalitetene tegnet inn sammen med prøvelokalitetene hos Oleon, og i Tabell 1er lokalitetenes posisjoner angitt. S ide 4
Figur 1 Prøvelokaliteter, Oleon og Pronova (kart fra DNV) Tabell 1: Prøvelokalitetenes posisjoner Lokalitet Posisjon (WGS 84) X Y P1 6552856 570565 P2 6552937 570495 P3 6552996 570483 P4 6553061 570483 P5 6552881 570471 P6 6552859 570420 4.1.2 Innsamling og prosessering av prøver Ved hjelp av en van Veen grabb (250 cm²), ble det tatt ut 3 grabbprøver fra hver lokalitet som dekket de øverste 10 15 cm av sedimentet. For hver lokalitet ble grabbprøvene prosessert på følgende måte: De 3 replikatene ble blandet til en homogen prøve, og fra blandeprøven ble det tatt ut en representativ prøve som ble overført til egnede sedimentglass og merket. Prosesseringen ble gjort om bord av Tom R. Hansen fra Biologge AS. Prøvene ble oppbevart mørkt og kjølig, og ble sendt til analysering iht. analyseprogram oktober 2007. Totalt ble det klargjort 6 prøver til analysering (en fra hver lokalitet). S ide 5
4.1.3 Analyseprogram Med utgangspunkt i SFTs veileder (TA 1979/2004), ble samtlige 6 prøver analysert for følgende miljøgifter/ parametere: Tinnorganiske forbindelser, derav tributyltinn, TBT ΣPAH 16: polyaromatiske hydrokarboner, sum av 16 spesifiserte forbindelser ΣPCB 7: polyklorerte bifenyler, sum av 7 spesifiserte forbindelser Metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) Totalt tørrstoff Kornfordeling, % < 63 µm Totalt glødetap Totalt organisk karbon (organisk innhold) Prøvene ble sendt til Biologges faste leverandør av kjemiske analyser som per tiden er Eurofins Norge. S ide 6
5 Analyseresultater av sedimenterprøver 5.1 Sedimentprøver I dette avsnittet er sedimentresultatene for grabbprøvene sammenlignet mot SFTs gjeldende klassifiseringssystem av sedimenttilstand med hensyn på metaller og organiske miljøgifter (SFT, TA 2229 2007). Et utdrag fra klassifiseringstabellen er vist i Tabell 2. Tabell 2: Utdrag fra SFTs tabell om Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, (TA2229 2007) Parameter Enhet Tilstandsklasse I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Metaller Arsen, As mg/kg TS <20 20 52 52 76 76 580 >580 Bly, Pb mg/kg TS <30 30 83 83 100 100 720 >720 Kadmium, Cd mg/kg TS <0.25 0.25 2.6 2.6 15 15 140 >140 Kobber, Cu mg/kg TS <35 35 51 51 55 55 220 >220 Krom, Cr mg/kg TS <70 70 560 560 5900 5900 59000 >59000 Kvikksølv, Hg mg/kg TS <0.15 0.15 0.63 0.63 0.86 0.86 1.6 >1.6 Nikkel, Ni mg/kg TS <30 30 46 46 120 120 840 >840 Sink, Zn mg/kg TS <150 150 360 360 590 590 4500 >4500 PAH Naftalen µg/kg TS <2 2 290 290 1000 1000 2000 >2000 Acenaftylen µg/kg TS <1.6 1.6 33 33 85 85 850 >850 Acenaften µg/kg TS <4.8 2.4 160 160 360 360 3600 >3600 Fluoren µg/kg TS <6.8 6.8 260 260 510 510 5100 >5100 Fenantren µg/kg TS <6.8 6.8 500 500 1200 1200 2300 >2300 Antracen µg/kg TS <1.2 1.2 31 31 100 100 1000 >1000 Fluoranthen µg/kg TS <8 8 170 170 1300 1300 2600 >2600 Pyren µg/kg TS <5.2 5.2 280 280 2800 2800 5600 >5600 Benzo[a]antracen µg/kg TS <3.6 3.6 60 60 90 90 900 >900 Chrysen µg/kg TS <4.4 4.4 280 280 280 280 560 >560 Benzo[b]fluoranten µg/kg TS <46 46 240 240 490 490 4900 >4900 Benzo[k]fluoranten µg/kg TS <210 210 480 480 4800 >4800 Benzo(a)pyren µg/kg TS <6 6 420 420 830 830 4200 >4200 Indeno[123cd]pyren µg/kg TS <20 20 47 47 70 70 700 >700 Dibenzo[ah]antracen µg/kg TS <12 12 590 590 1200 1200 12000 >12000 Benzo[ghi]perylen µg/kg TS <18 18 21 21 31 31 310 >310 PAH 16 µg/kg TS <300 300 2000 2000 6000 6000 20000 >20000 PCB 7 µg/kg TS <5 5 17 17 190 190 1900 >1900 TBT 1 µg/kg TS <1 <0.002 0.002 0.016 0.016 0.032 >0.032 TBT 2 µg/kg TS <1 1 5 5 20 20 100 >100 1) Effektbasert 2) Forvaltningsmessig S ide 7
Resultatene blir presentert tabells form. 5.1.1 Totalt organisk innhold (TOC) og tørrstoff Tabell 3: Resultater for totalt organisk innhold, TOC, og tørrstoff (det ble ikke analysert for kornfordeling) Parameter Prøvepunkt P1 P2 P3 P4 P5 P6 TOC % 2,3 3,2 1 4,4 3,7 1,5 Total tørrstoff % 54 49 71 36 40 55 5.1.2 Metaller Tabell 4: Resultater for metaller. Fargekoden angir SFTs tilstandsklasse I. Alle resultatene er i mg/kg TS Parameter Prøvepunkt P1 P2 P3 P4 P5 P6 As 13,00 13,00 6,40 17,00 23,00 12,00 Pb 170 120 61 160 420 82 Cd 1,10 1,10 0,37 1,50 1,70 0,75 Cr 30 34 12 44 47 28 Cu 79 59 55 110 96 45 Hg 0,72 0,65 0,27 1,10 1,20 1,20 Ni 43 44 13 47 48 25 Zn 230 290 79 260 780 130 For metallene arsen, kadmium og krom tilfredsstiller konsentrasjonene SFTs tilstandsklasse I og II (bakgrunn, god) i alle de analyserte prøvene. Bly har forhøyede konsentrasjoner i 4 av 6 analyserte prøver, tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV (dårlig). I de samme punktene er det også forhøyede konsentrasjoner av kobber (klasse IV, dårlig). For kvikksølv finner man forhøyede konsentrasjoner ved 5 av 6 prøvepunkt tilsvarende SFTs tilstandsklasse III og IV (moderat til dårlig), de øvrige prøvene har konsentrasjoner tilsvarende SFTs tilstandsklasse II: god. For sink tilsvarer konsentrasjonen i alle prøvene SFTs tilstandsklasse I og II, unntatt for P5 (klasse IV, dårlig). Nikkelkonsentrasjonene varierer i SFTs tilstandsklasse I til III. S ide 8
5.1.3 Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH) Som Tabell 5 viser, så er konsentrasjonene for ΣPAH tilsvarende SFTs tilstandsklasse III: moderat, i 4 av de 6 analyserte prøvene og klasse II, god i de to andre. Tabell 5: Prøveresultater Polyaromatiske hydrokarboner (ΣPAH16). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt P1 P2 P3 P4 P5 P6 PAH16 2 700 4 900 1 400 3 400 3 500 1 700 B(a)P 220 420 130 320 320 160 Acenaften 14 31 18 24 22 11 Acenaftylen 13 15 3 8 8 5 Antracen 51 110 23 51 55 32 Benzo[a]antracen 190 310 98 220 210 100 Benzo[b]fluoranten 320 560 130 430 400 170 Benzo[ghi]perylen 130 200 73 210 190 110 Benzo[k]fluoranten 260 470 120 350 380 170 Dibenzo[a,h]antracen 35 56 20 57 51 26 Fenantren 180 370 100 190 230 130 Fluoranten 400 730 220 510 520 250 Fluoren 21 39 16 24 25 14 Indeno[1,2,3 cd]pyren 150 260 90 240 230 130 Krysen/Trifenylen 230 370 110 260 260 130 Naftalen 15 24 8 18 16 10 Pyren 450 920 210 520 570 270 5.1.4 Polyklorerte bifenyler (ΣPCB) I alle 6 prøvelokalitetene er ΣPCB konsentrasjonene forhøyet, tilsvarende SFTs tilstandsklasse III og IV: moderat og dårlig. Tabell 6: Prøveresultater Polyklorerte Bifenyler (ΣPCB7). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt P1 P2 P3 P4 P5 P6 PCB 7 72 260 150 220 200 82 PCB 101 13,00 45,00 25,00 47,00 36,00 16,00 PCB 118 6,40 23,00 15,00 28,00 20,00 8,60 PCB 138 17,00 61,00 35,00 53,00 51,00 20,00 PCB 153 13,00 47,00 29,00 38,00 39,00 15,00 PCB 180 7,10 26,00 27,00 16,00 23,00 9,10 PCB 28 3,40 11,00 1,60 5,60 6,90 1,90 PCB 52 12,00 47,00 16,00 35,00 28,00 11,00 S ide 9
5.1.5 Tributyltin (TBT) Det er generelt svært høye konsentrasjoner i det undersøkte området, tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV og V: dårlig til svært dårlig. P3 skiller seg ut ved at konsentrasjonene her er langt lavere (men fremdeles i klasse IV), enn ved de øvrige lokalitetene. Tabell 7: Prøveresultater Tributyltinn (TBT). Alle resultatene er i μg/kg TS Parameter Prøvepunkt P1 P2 P3 P4 P5 P6 TBT 110 280 56 340 410 100 Det er lite som tyder på at de høye TBT konsentrasjonene som er funnet over hele området, skal stamme fra bedriftens virksomhet. I det videre arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Sandefjord havn bør denne TBT problematikken ses på i sammenheng. 6 Risikovurdering Det Norske Veritas, DNV, fikk i oppdrag av Biologge å gjennomføre en risikovurdering av området, med spesiell fokus på spredning av forurensede sedimenter fra propelloppvirvling ved skipsanløp til og fra kai. I og med at Pronova og Oleon ligger ved siden av hverandre, har svært like dybdeforhold, og anløp av svært like typer skip, ble det besluttet å se på disse to områdene i sammenheng. Det er gjennomført strøm og turbiditetsmålinger i området utenfor kaiene til Pronova og Oleon. Det er også gjennomført en risikoanalyse (trinn 1 og 2) av sedimentet utenfor kaiene til de to bedriftene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Konklusjonene fra undersøkelsen er (DNV 2009): Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon Scandinavia AS. Det er bare målt på en båt så konklusjonen må betraktes som usikker. Allikevel representerer båten en typisk båt, mhp. størrelse og dypgående, som ankommer kaiene til både Oleon og Pronova. Det er ikke gjort tilsvarende målinger utenfor Pronova, da det ikke var noen båttrafikk her i måleperioden. Det er i størrelsesorden 50 % mindre båttrafikk til Pronova enn Oleon. Båttrafikken til Pronova er ellers sammenliknbar, med hensyn på båtstørrelse og dypgang, med båttrafikken til Oleon. Resultatene indikerer derfor at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei i forhold til human helse. I Sandefjordsfjorden er det imidlertid få aktiviteter av en slik art (f.eks. bading) som tilsier at oralt inntak av sedimenter er en betydelig eksponeringsvei. Det drives en del fiske men det er også kostholdsråd. Allikevel er det rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. S ide 10
Risikoanalysen er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner av utvalgte miljøgifter. Det er ikke gjennomført stedspesifikke målinger som anbefalt i SFTs risikoveileder (TA 2230 2007). Mer stedsspesifikke målinger som eksempelvis porevannskonsentrasjoner og konsentrasjoner i vann m.m. vil bidra til at usikkerheten i denne risikoanalysen reduseres. Toksisitetstester vil også være viktig for å undersøke om sedimentet faktisk er giftig eller ikke. 7 Referanser DNV 2009, Rapportnr 2009 1912, Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS SFT 2004, TA 1979/2004: Veileder for håndtering av forurensede sedimenter SFT 2007, TA2229 2007: Klassifisering av miljøgifter i vann og sediment SFT 2007, TA2230 2007: Risikovurdering av forurenset sediment S ide 11
Analyserapporter S ide i
S ide ii
S ide iii
S ide iv
S ide v
S ide vi
S ide vii
S ide viii
S ide ix
S ide x
S ide xi
S ide xii
S ide xiii