Luftkvaliteten i Drammen kommune 2004

Førsteside Luftkvaliteten i Drammen kommune 24 Status og Måleresultater Helsetjenesten Miljørettet helsevern

Drammen kommune, Helsetjenesten, Miljørettet helsevern RAPPORT LUFTKVALITET I DRAMMEN KOMMUNE 24 Forfatter: Godkjent av: Dato: Antall sider: Rapport nr: Tom Hartz Nilsen Seksjonsleder Lillan Arvei Konst. virksomhetsleder 26.9.5 36 9/25 Sammendrag / hovedpunkter: Drammen har sjelden høye konsentrasjoner ( over 2 µg/m 3 ) av nitrogendioksid. Selv uten tiltak vil trolig konsentrasjonene i 21 ligge lavere enn grenseverdien i forurensningsforskriften kap.7 lokal luftkvalitet ( 2 µg/m 3 18 pr år 21). Konsentrasjonen av NO 2 ( årsmiddel på bakgrunnsstasjonen ) er blitt lavere i perioden 1995-24. Det samme bekreftes av utslippsberegningene fra Statistisk sentralbyrå ( SSB ). Svevestøv ( PM 1 ) viser en svak nedgang i årsmiddel fra 1995 til 24. Dette skyldes meteorologiske variasjoner, endret trafikkmønster i sentrum og at flere kjører med piggfrie vinterdekk.. Målinger på Bangeløkka viser 39 døgn over grenseverdien( 5 µg/m 3 35 pr år 25 ) i 24. Tiltaksutredning er gjennomført, og det vil bli økt gaterenhold vinteren 24-5. Sie:2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER. 4 1.1. FORURENSNINGSFORSKRIFTEN 5 1.1.1. HELSEBASERTE VURDERINGSTERSKLER : 6 1.1.2. TOLERANSEMARGINER OG TILTAKSUTREDNING 7 2. LUFTFORURENSNING UTSLIPP OG KILDER 8 2.1. UTSLIPP I DRAMMEN KOMMUNE 8 2.1.1. PARTIKLER 9 2.1.2. NITROGENOKSIDER ( NO X ) 1 2.1.3. KARBONDIOKSID ( CO 2 ) 11 2.1.4. METAN ( CH 4 ) 12 2.1.5. LYSTGASS ( N 2 O ) 13 3. MÅLESTEDER 24 14 3.1. MÅLESTEDER OG MÅLEUTSTYR 14 4. MÅLERESULTATER 16 4.1. NITROGENDIOKSID ( NO 2 ) 16 4.2. SVEVESTØV ( PM 1 ) 19 4.3. BENZEN 22 4.4. METEOROLOGI 23 4.4.1. VINDRETNING 23 4.4.2. VINDHASTIGHET 24 4.4.3. TEMPERATUR 25 5. LUFTFORURENSNING HELSE OG MILJØ. 26 5.1. LUFTFORURENSNING OG HELSEFARE 26 5.2. HELSEUNDERSØKELSER OG LUFTKVALITET I DRAMMEN 26 5.3. OPPLEVELSE AV TRAFIKK OG MILJØ I DRAMMEN 27 5.4. VURDERING AV LUFTKVALITET I FORHOLD TIL HELSEFARE, VARSLING OG VARSLINGSKLASSER 27 6. TILTAK FOR Å BEDRE LUFTKVALITETEN 3 6.1. BEDRE LUFT I DRAMMEN ( BLID) 3 6.2. INNBYGGERNES BIDRAG FOR Å REDUSERE UTSLIPP. 31 6.3. REGULERING AV ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER 33 6.4. BYUTVIKLING 33 6.5. TILTAKSUTREDNING, TILTAK 34 Sie:3

1. KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER. Her viser vi et oppsett over gjeldende luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. I tillegg gis det en kortfattet redegjørelse for noen sider ved forurensningsforskriften kap.7 lokal luftkvalitet ( 2 ). Tabell 1:1 Oversikt over luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. Kvalitetskriterer, nasjonale mål og grenseverdier Alle verdier er gitt i mikrogram pr. m 3 luft ( µg/m 3 ) unntatt CO som er angitt i mg/m 3. Alle verdier gjelder virkninger på helse. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer 6 måneder År NO 2 PM 1 PM 2,5 SO 2 O 3 Benzen Pb CO SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. 1.7.4 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. 1.7.4 EU grenseverdi 1 75 5 15 8 pr år i 21 2 18 pr år 21 35 25 pr år 25 SFT's anbefalte 2 luftkvalitetskriterie SFT's anbefalte 9 luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål 9 Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. 1.7.4 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie 35 24 pr år 25 1 8 5 7 pr år 21 5 5 35 pr år 25 4 4 1 jan 21 35 pr år 25 5 4 25 5 7 pr år 21 2 21 125 3 pr år 25 1 jan 25 2 Fra 4 okt 22 EU grenseverdi 11 Nasjonalt mål 2 Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. 1.7.4 EU grenseverdi ( EU-direktiv) Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. 1.7.4 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet. 1.7.4 1 1 mg/m 3 1 jan 25 5 1 jan 21 5 1 jan 21,5 µg/m 3 Fra 4 okt 22 Sie:4

SFT's anbefalte luftkvalitetskriterier: Dette er SFT's luftkvalitetskriterier som er satt ut fra effekter på helse. Kriteriene er satt 2 ganger høyere enn konstatert helseeffekt, med unntak for svevestøv ( PM 1 ), hvor det ikke er en klar sikkerhetsfaktor. Overskridelser kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men man kan heller ikke utelukke at spesielt sårbare personer vil få effekter ved nivåer under kriteriene. Nasjonale mål: Målene ble vedtatt av regjeringen høsten 1998 og er i hovedsak litt strengere enn grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet og EU's grenseverdier. Forurensningsforskriften del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet: Forskriften trådte i kraft 1.7.4 og har fastsatte grenseverdier som skal innfris innen 25 eller 21. Ansvaret for innfrielsen er lagt til kommunene som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak. 1.1. FORURENSNINGSFORSKRIFTEN Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt 4.oktober 22 med hjemmel i forurensningsloven og 81 i EØS-avtalen ( 2 ). I 24 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift; Forurensningsforskriften. Del 3, kapittel 7 omhandler lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overhold. Forskriften gjelder utendørs luft og omfatter stoffene: svevestøv ( PM 1 ) nitrogenoksider og nitrogendioksid svoveloksid bly benzen karbonmonoksid Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig ( 2% eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg 1. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og / eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av SFT ( Statens Forurensningstilsyn). 1 Høsten 22 ble det fremmet forslag om gebyrfinansiering av luftovervåkningen i Drammen kommune. Forslaget gikk ut på at fyringsanlegg ( private husholdninger, industri ) skulle ilegges årlige gebyrer for å dekke sin andel av kostnadene. Forslaget gikk ikke igjennom i Bystyret. Sie:5

1.1.1. Helsebaserte vurderingsterskler : Tabell 2.2: Helsebaserte vurderingsterskler jf 7-7 i forurensningsforskriften. Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid 75 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår 5 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Nitrogendioksid 14 µg/m 3 (time) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 32 µg/m 3 (år) 1 µg/m 3 (time) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 26 µg/m 3 (år) Svevestøv (PM 1 ) 3 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår 14 µg/m 3 (år) 2 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår 1 µg/m 3 (år) Bly,35 µg/m 3 (år),25 µg/m 3 (år) Benzen 3,5 µg/m 3 (år) 2, µg/m 3 (år) Karbonmonoksid 7 mg/m 3 (8-time) 5 mg/m 3 (8-time) Det skal måles og/eller beregnes når det i større byområder skjer en overskride lse av nedre vurderingsterskel.. Dersom konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel er det tilstrekkelig å bruke modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. Sie:6

1.1.2. Toleransemarginer og tiltaksutredning Krav om tiltaksutredning ( 7-8) foreligger når toleransemarginene for en komponent er overskredet. Toleransemarginene er satt for hver enkelt komponent og trappes ned fra 22 til 21 eller 25 avhengig av grenseverdiens innfrielse. Konsentrasjonen er da den samme som grenseverdien. Tabell 2.4: Toleransemarginer jf 7-8 i forurensningsforskriften.. Forurensningskomponent Timemiddel Årsmiddel NO 2, ikke over 18 ganger pr år 22: 28 µg/m 3 23: 27 µg/m 3 24: 26 µg/m 3 25: 25 µg/m 3 56 µg/m 3 54 µg/m 3 52 µg/m 3 5 µg/m 3 PM 1, ikke over 35 ganger pr år 22: 65 µg/m 3 23: 6 µg/m 3 24: 55 µg/m 3 25: 5 µg/m 3 44,8 µg/m 3 43,2 µg/m 3 41,6 µg/m 3 4, µg/m 3 I 24 ble toleransemarginen for PM 1 ( 55 µg/m 3, 35 pr. år 24) overskredet 32 ganger på Bangeløkka. Grenseverdien ( 5 µg/m 3, 35 pr år 25) ble overskredet 39 ganger. Det ble iverksatt tiltaksutredning i 24. Mer om dette finnes i kapittelet om tiltak. Sie:7

2. LUFTFORURENSNING UTSLIPP OG KILDER Her presenteres utslipp i Drammen Kommune og utviklingen fra 1994 frem til 23 for nitrogenoksider, partikler ( 1999-23) og utslipp av klimagasser i årene 1991-1995- 2 21 23. 2.1. UTSLIPP I DRAMMEN KOMMUNE I de følgende figurene vises utslipp av partikler 1999-23, nitrogenoksider for årene 1994 til og med 23, klimagassene karbondioksid ( CO 2 ), metan ( CH 4 ) og lystgass ( N 2 O ) for årene 1991-1995- 2-21- 23 Beregningene over utslipp ( SSB ) viser at det i perioden 1999 23 skjedde en reduksjon på ca 142 tonn med partikler. I perioden 1991 23 ble nitrogenoksider ( NO x ) redusert med 311 tonn, og utslippene av klimagassen karbondioksid økt med 32 tonn, metan er redusert med 3229 tonn og lystgass er økt med 17 tonn ( 1 ). Utslippene er som nevnt beregnet av Statistisk sentralbyrå ( SSB ). Tallene fremkommer blant annet som følge av aktivitetsdata (f.eks tonn fyringsolje forbrent), utslippsmålinger / beregninger fra SFTs registre over konsensjonspliktige bedrifter og statistikk fra SSB. Utslippstallene fremkommer som følge av aktivitetsdata og utslippsfaktorer for de enkelte komponenter det beregnes for. Mer om dette finnes på SSBs publikasjoner og internett ( www.ssb.no ). Hvor utslippene skjer ( ved bakken, over tak osv) og over hvor lang tid ( timer, dager, uker, år) samt topografiske og meteorologiske forhold er med på å bestemme konsentrasjonen. Det kan således være mange tonn av et stoff som slippes ut i løpet av året, men det er ikke sikkert dette medfører høye konsentrasjoner. Sie:8

2.1.1. Partikler Her vises samlet utslipp av partikler. I beregningene fra Statistisk sentralbyrå ( SSB ) er partiklene angitt for tre støvfraksjoner PM 2,5, PM 1, PM TSP. For sammenligningen skyld er ikke dette vist her. Partikler ( tonn / år) Partikler Samlet utslipp 7 6 5 Partikler(PM1) Private husholdninger Eksos partikler Mobile utslipp Veistøv Mobile utslipp 4 3 2 1 1999 2 21 23 Figur 2:1: Utslipp av partikler ut fra samlet utslipp ( totalen) og forskjellige kilder i Drammen kommune( SSB 25). Enhet er tonn/ år. Det er utslipp fra private husholdninger ( vesentlig vedfyring ) og mobile kilder ( veitrafikk og veislitasje ) som bidrar mest. Som følge av ny beregningsmetode ( SSB 21/36 ) for beregning av partikler fra vedfyring ( private husholdninger ) er det bare vist tall fra 1999 til 23 (fig 1:1). Utslippet av partikler fra private husholdninger utgjør i 23 hele 83 % av samlet utslipp. Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til disse beregningene, men de skal gi et brukbart bilde på størrelsesorden på utslippet. Det er verdt å merke seg at utslipp og konsentrasjon er forskjellige ting. Dette skyldes flere faktorer bl.a. hvor det fyres i byen, utslippenes høyde over bakken, spredningsforhold, fyringsvaner osv. Det er veitrafikken som idet alt vesentlige bidrar til høye konsentrasjoner enten i form av veistøv eller eksospartikler. I denne sammenheng må det også nevnes at beregningene for veislitasje er vanskelig å få riktig. Sie:9

2.1.2. Nitrogenoksider ( NO x ) Nitrogenoksider ( NO x ) er en samlebetegnelse for nitrøse gasser som i hovedsak utgjøres av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid ( NO 2 ). Forbrenning av fossile brensler ved høy temperatur utgjør den viktigste kilden til NO x i luft. NO x er skadelig for helsen, er negativ for plantevekst og fører til sur nedbør. Nitrogenoksider (NOx) tonn/år 12 1 8 6 Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Mobile utslipp 4 2 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 23 Figur 2:2: Utslipp av Nitrogenoksider ( NOx) ut fra samlet utslipp ( totalen) og forskjellige kilder ( SSB 25). Enhet er tonn/ år. Utslippet av NO x er helt dominert av mobile kilder (veitrafikken). Figur 1:2 viser en nedgang i samlet utslipp og mobile kilder, mens stasjonær forbrenning har økt litt. Tilsvarende økning er det ellers i landet også. Økningen skyldes trolig høye strømpriser og at flere gikk over til oljeholdige brensler. Utslipp fra veitrafikken er i perioden 1994 23 redusert med 311 tonn. Denne reduksjonen skyldes teknologisk utvikling i bilparken ( katalysator ), og at bilene bruker mindre drivstoff. Sie:1

2.1.3. Karbondioksid ( CO 2 ) CO 2 er den dominerende klimagassen. Erfaringsmessig henger utslippet av CO 2 nært sammen med den generelle økonomiske utviklingen. Teknologiske framskritt bidrar til en viss grad med å dempe veksten, men samtidig virker faktorer som komfortkrav og utnyttelsesgrad i motsatt retning ( SFT TA 184/21). Karbondioksid ( CO2) 1 tonn 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1991 1995 2 22 23 Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Prosesskilder Mobile kilder Figur 2:3: Utslipp av klimagasser, Karbondioksid ( CO2), fordelt på kilde ( SSB 25). Enhet i 1 tonn/år. Utslippene av klimagassen karbondioksid domineres av stasjonær forbrenning ( industri og private husholdninger) og mobile kilder. Samlet utslipp i perioden er økt med 34 tonn fra 1991 til 23. Veitrafikken står for en økning av utslippet på ca. 12 tonn. Industrien øker med 2 tonn, mens private husholdninger står for en reduksjon på 4 tonn. Utviklingen fra 22 til 23 viser at utslippet er økt med 28 tonn, hvorav stasjonær forbrenning står for 24 tonn ( industri 17 tonn og husholdning 3 tonn ), mens mobil forbrenning er økt med 3 tonn. Årsaken til økningen skyldes overgang fra strøm til oljeprodukter til fyring både i industrien, husholdningen og andre kjøpegrupper som følge av høye strømpriser tidlig i 23. Sie:11

2.1.4. Metan ( CH 4 ) Metan er en klimagass som både finnes menneskeskapt og ute i naturen. Hovedkilden er utslipp fra avfallsfyllinger. De siste år er metan i økende grad blitt brukt til produksjon av elektrisitet, og det er iverksatt gjenvinning av avfall. Dette er med på å redusere utslippene av metan. Frem mot 21 ventes en utflating av utslippene fra avfallsfyllinger. Metan ( CH4) Tonn 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1991 1995 2 22 23 Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Prosesskilder Mobile kilder Figur 2:4: Utslipp av klimagasser, metan ( CH4), fordelt på kilde ( SSB 25 ). SFT har forbedret beregningsmodellen for utslipp av metan for avfallsfyllinger. Dette har medført nesten en halvering av metanutslippet. I figuren over er alle år beregnet med den nye modellen. For klimagassen metan domineres utslippet av prosesskilder som i det alt vesentligste er deponigass fra avfallsfyllinger. Samlet utslipp for metan er redusert med 849 tonn i perioden 1991-23. Av dette er utslippet fra deponigass redusert med ca. 875 tonn. Samtidig har utslippet fra stasjonær forbrenning økt med 37 tonn hvor private husholdninger står for 35 tonn og landbruket har økt med 7 tonn. Utslippet fra mobile kilder er i perioden redusert med 11 tonn. Fra 22 til 23 er det samlede utslippet økt med 123 tonn. Det er i det alt vesentligste en økning i utslipp fra avfallsdeponigass med 122 tonn som er årsaken til økningen. Beregningene i utslipp fra avfallsdeponier er usikre. Et nasjonalt anslag er fordelt på kommunenivå ut fra deponerte avfallsmengder ved det enkelte deponi og fratrukket den mengde gass som er faklet eller utnyttet til energiproduksjon. Det er ikke tatt hensyn til type avfall eller deponienes beskaffenhet. Sie:12

2.1.5. Lystgass ( N 2 O ) De viktigste kildene til utslipp av lystgass er produksjon og bruk av kunstgjødsel samt bensindrevne kjøretøy hvor lystgass er et biprodukt i avgasskatalysatorer. Betydningen av denne kilden øker i takt med innføringen av biler med katalysator ( SFT TA 184/21). Lystgass ( N2O ) Tonn 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1991 1995 2 22 23 Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Prosesskilder Mobile kilder Figur 2:5: Utslipp av klimagasser, lystgass ( N2O ), fordelt på kilde ( SSB 25). Utslippet av lystgass domineres av mobile kilder ( veitrafikk). I perioden 1991-23 er det samlede utslippet økt med 34 tonn. Stasjonær forbrenning står for en økning på 22 tonn ( industri +2tonn, andre næringer +5tonn, privat husholdning 4 tonn), prosessutslipp har økt med 1 tonn og mobile kilder har økt med 12 tonn. Det er i hovedsak utslipp fra dieseldrevne biler, både lette og tunge, som står for økningen. Lette dieselbiler har hatt en økning med 16 tonn, tunge dieselbiler 4 tonn, mens lette bensinbiler har hatt en reduksjon på 8 tonn. De to siste årene viser grafen at det har vært en økning av samlet utslipp på 28 tonn. Stasjonær forbrenning står for 24 tonn ( industri + 17 tonn, andre næringer +4tonn, private husholdninger +3tonn ). Mobil forbrenning har økt med 3 tonn ( lette kjøretøy diesel +2tonn, tunge kjøretøy diesel +1tonn ). Sie:13

3. MÅLESTEDER 24 I dette kapittel beskrives hvor måleutstyret er plassert i 24. 3.1. MÅLESTEDER OG MÅLEUTSTYR Her gis en oversikt over målestasjoner og hvor de er plassert, målestrekninger, hvem som eier og drifter dem, komponenter som måles, type u tstyr, når målestasjonen ble etablert og hensikten med målestasjonen. Bakgrunnsstasjon sentrum Sted Nedre Storgate 3, tak ( 15-17 m.o.b) Eier og driftes av Drammen Kommune Helsetjenesten miljørettet helsevern Målestrekninger gasser Str.1: 663 m fra Rynningsgate Str.2: 296 m fra Grev Wedels plass Komponenter ( i dag) NO 2, O 3, SO 2, benzen, toluen, formaldehyd, svevestøv ( PM 1 ) Måleutstyr Gasser: DOAS PM 1 : TEOM Opprettet November 1994 Hensikt Måle luftkvaliteten i sentrum på et sted uten direkte påvirkning fra utslipp, vise utviklingen i Drammen over tid ( trender), bidra til varsling av luftkvalitet over et større område i sentrum og til vurdering og utvikling av beregningsverktøy for Drammen. DK Gatestasjon Eier og driftes av Målestrekninger gasser Komponenter ( i dag) Måleutstyr Opprettet Hensikt Drammen kommune helsetjenesten (daglig drift, inn kjøp, driftsmidler), Statens Vegvesen ( innkjøp, driftsmidler) Avhenger av plassering, men fra ca 2 4 m NO, NO 2, O 3, benzen, toluen, Svevestøv ( PM 1, PM 2,5, TSP) Gasser: DOAS Svevestøv: GRIMM 114/122 April 1996 ( gasser), februar 1997 ( svevestøv) Måle luftkvalitet på gatenivå på forskjellige steder i Drammensområdet som følge av Veipakke Drammen ( før, under og etter). Bidra til varsling av luftkvalitet. Steder Vestfoldveien v/ Colletsgate 26.4.96-3.9.96 Engene v/ Fayegata ( Engene 11) 2.1.96-14.1.97 12.1.21 1.12.4 Fylkeshuset v/iss Fylkeshuset v/ Lajordgata 16.1.97-3.4.97 27.5.98 14 6.99 Rosenkrantzgt v/nordahl Brunsgt. 6.5.97 7.8.97 Bragernes Torg v/haugesgate. 13.8.97-16.1.97 Osbakken v/ Eiker grafiske Nedre Eiker kommune 2.1.97-22.1.98 3.1.2 27.9.21 Herstrøm 22.1.98 25.5.98 Nedre Eiker kommune Rundtom, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 16.6.99 3.1.2 Vårveien / Rosenkrantzgata 1.12.4 - pågår Sie:14

SVB- gatestasjon Eier og driftes av Vegvesenet Nedre Buskerud distrikt Sted Haugesgate fra mars 21 oktober 22 ( varierende datadekning) Bangeløkka (Bjørnstjerne Bjørnsonsgate / Treschowsgate) fra 2.8.3 permanent! Komponenter ( i dag) NO, NO 2, NO x, PM 1, VOC ( flyktige organiske komponenter bl.a. benzen, passive prøvetakere), CO kommer Måleutstyr Gasser: Monitor Lab PM 1 : TEOM Opprettet Mars 21 Hensikt Måle luftkvaliteten på gatenivå i henhold til Forskrift om lokal luftkvalitet. Bidra til varsling av luftkvalitet og vurdering av beregningsmodeller. Sie:15

4. MÅLERESULTATER Drammenslufta 24 I dette kapittel viser vi trender fra 1995 til og med 24 for komponente ne nitrogendioksid ( NO 2 ) svevestøv (PM 1 ) og benzen målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum, Drammen kommunes gatestasjon ( DK-gatestasjon), Statens vegvesen gatestasjon ( SVB -gatestasjon, Bangeløkka). For sistnevnte stasjon er det også målt benze n. NO 2 verdiene på sistenevnte stasjon er underkjent grunnet problemer med kalibreringsresultatene. 4.1. NITROGENDIOKSID ( NO 2 ) NO 2 er en gass som dannes ved forbrenning av fossilt brensel og sekundært ved at NO reagerer med O 3 i fravær av sollys. Gassen har en rødbrun farge og en stikkende lukt ( lukt kan kjennes ved ca 75 µg/m 3 ). Helseeffekter kan forekomme som luftveissykdommer. Astmatikere er den mest følsomme gruppen og vil få nedsatt lungefunksjon. mikrogram/m3 luft 5 4 3 2 1 Årsmiddel NO 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 NO 2 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 32 µg/m 3 DK gatestasjon : 38 µg/m 3 Grense : 4 µg/m 3 Forurensningsforskriften kap. 7 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:1: NO 2 Årsmiddelverdier for perioden 1995 til 24 (Drammen Kommune Helsetjenesten 25) Figuren viser at årsmiddelverdien for Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum ( blå stolpe) har ligget under grensen for årsmiddel i hele måleperioden. Den vise r også at konsentrasjonen har sunket noe. Når det gjelder årsmiddelverdien for Drammen Kommunes gatestasjon ( gul stolpe) har denne holdt seg litt over og litt under grenseverdien. I 24 ble årsmiddelet 4,9 µg/m 3. 25 2 15 1 5 Antall timer NO 2 over 1 ug/m 3 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 1 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon : 13 timer : 126 timer SFT s kvalitetskriterie: 1 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:2: NO 2 Antall timer over SFT's anbefalte kvalitetskriterie ( helsekriterie ) 1 µg/m 3 ( Drammen Kommune Helsetjenesten). Sie:16

Figuren viser antall timer med overskridelser av SFT's anbefalte kvalitetskriterie for helse. Timer over dette kriteriet karakteriseres som noe forurenset luft i varslingsmalen og helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. 3 25 2 Antall timer NO 2 over 15 ug/m 3 NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer/ år over 15 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon : 4 timer : 8 timer 15 1 5 Nasjonalt mål: 15µg/m 3 8 pr år i 21 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:3: NO 2 Antall overskridelser av Nasjonalt mål ( 15 µg/m 3 ).( Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser antall timer som er målt over Nasjonalt mål ( 15 µg/m 3, 8 pr år). Dette tilsvarer mye forurenset luft i varslingsmalen. For bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum har det vært en klar økning i 21 og 22, mens det for 23 og 24 ik ke ble noen overskridelser for denne stasjonen. 5 4 3 2 Antall timer NO 2 over 2 ug/m 3 NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 2 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : timer : 1 timer : 5 timer Grenseverdi: 2 µg/m 3 18 pr år 21 Forurensningsforskriften kap. 7 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:4: NO 2. Antall overskridelser av 2 µg/m 3 (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser antall timer over 2 µg/m 3. I forskrift om lokal luftkvalitet er det tillatt med 18 overskridelser pr.år. Ingen målinger i Drammen har oversteget 18 ganger over 2 µg/m 3 så langt. Bakgrunsstasjonen i sentrum ( blå stolpe) har vært over 2 µg/m 3 i et tilfelle i 22. DK-gatestasjon var 3 ganger over 2 µg/m 3 i 23, men ingen over i 24. Dette skyldes blant annet bortfall av den ene målestrekningen. Sie:17

3 25 Høyeste målte timeverdier av NO2 NO 2 : Høyeste timeverdiene Bakgrunnsstasjonen : 21 µg/m 3 DK gatestasjon : 248 µg/m 3 2 15 1 5 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:5: PM 1 Høyeste timeverdier av NO 2 i perioden 1995-24 (Drammen Kommune Helsetjenesten) I figur 3:5 vises de høyeste timeverdiene som er målt i perioden 1995 24 for målestasjonene. Figuren viser at det tidvis er høye konsentrasjoner i Drammen. De aller høyeste konsentrasjonen er målt på gatestasjonene. Det ble målt noe lavere konsentrasjoner i 2 4 sammenlignet med de foregående årene. Sie:18

4.2. SVEVESTØV ( PM 1 ) Svevestøv består av partikler av mange forskjellige typer og størrelser som svever i lufta en viss tid ( diameter mindre enn 75 mikrometer). PM 1 er partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer. Denne fraksjonen deles inn i finfraksjon (diameter mindre enn 2,5 mikrometer) og grovfraksjon (diameter mellom 2,5-1 mikrometer). De to fraksjonene er både forskjellig når det gjelder kilder og kjemisk sammensetning. Finfraksjonen stammer stort sett fra forbrenning eller partikkeldannende reaksjoner i atmosfæren, mens grovfraksjonen stort sett er mekanisk genererte partikler. Finfraksjonen inneholder hovedmengden av de sure komponentene og den største delen av den mutagene ( kreftfremkallende) aktiviteten. Helseeffektene er blant annet redusert lungefunksjon, forverring av bronkitt, allergiske reaksjoner osv. Målinger viser betydelige forskjeller i konsentrasjonsnivå mellom målestasjoner på gatenivå ved trafikkerte gater og taknivå. ( bakgrunnsstasjon i sentrum). 5 4 3 2 Årsmiddel for PM 1 Grenseverdi forskrift om lokal luftkvalitet 4 ug/m 3 PM 1 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 17 µg/m 3 DK gatestasjon : 18 µg/m 3 SVB gatestasjon : 32 µg/m 3 Grenseverdi: 4 µg/m 3 25 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) SVB-gatestasjon: 6 mnd drift 21 og 6 mnd i 22, litt over 4 mnd (133 dager) drift i 23 DK-gatestasjon: 6 mnd drift i 22, 157 dager drift i 23. Figur 4:6: PM 1 Årsmiddelverdi for perioden 1995 24 (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser årsverdien for svevestøv (PM 1 ) målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum ( tak), SVB's gatestasjon og DK's gatestasjon ( div. steder i Drammensområdet) i forhold til grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 4 µg/m 3 ) for 25. Alle målestasjonene ligger under grenseverdien. Gjennomsnittlig årsmiddel i perioden 1995 24 for bakgrunnsstasjonen i sentrum er 17 µg/m 3. I 23 var årsmiddelet 17,8 µg/m 3 og i 24 16,4 µg/m 3. Dette viser at det er en liten nedgang i årsmiddelverdien for PM 1 sammenlignet med i fjor og gjennomsnittet for hele perioden. Reduksjonen skyldes trolig meteorologiske variasjoner, endret trafikkmønster i sentrum og at flere kjører med piggfrie vinterdekk. SVB's gatestasjon har kun vært i drift i 6 måneder i løpet av 21 og 6 måneder i 22. I 23 ble stasjonen flyttet til Bangeløkka hvor den har vært i drift i 5 måneder ( august desember ). Drammen kommunes gatestasjon, PM 1 måler har kun vært i drift 6 måneder i 22 og 5 mnd i 24. Denne stasjonen ble flyttet fra Engene 11 til Rosenkrantzgata ved Vårveien høsten 24. Sie:19

Antall døgn PM 1 over SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie ( 35 ug/m 3 ) SVB-gatestasjon: 6 mnd drift 21 og 6 mnd i 22, litt over 4 mnd (133 dager) drift i23 DK-gatestasjon: 6 mnd drift i 22, 157 dager drift i 23. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 PM 1 : Gjennomsnittlig antall døgn over 35 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 21 døgn : 31 døgn : 61 døgn SFT s kvalitetskriterie: 35 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:7: PM 1 Antall overskridelser av SFT's anbefalte kvalitetskriterie ( 35 µg/m 3 ) ( Drammen Kommune Helsetjenesten). Overskridelsene av SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie ( 35 µg/m 3 døgnmiddel) tilsvarer varsel for noe forurenset luft. Bakgrunnsstasjonen i sentrum hadde 17 døgn over anbefalte kriteriet i 24. Dette er noe lavere sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1995 24. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Antall døgn PM 1 over grenseverdi for lokal luftkvalitet ( 5 ug/m 3 35 pr år) SVB-gatestasjon: 6 mnd drift 21 og 6 mnd i 22, litt over 4 mnd (133 dager) drift i 23 DK-gatestasjon: 6 mnd drift i 22, 157 dager drift i 23. 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 PM 1 : Gjennomsnittlig antall døgn over 5 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 4 døgn : 17 døgn : 26 døgn Nasjonalt mål: 5 µg/m 3 25pr år 25 Grenseverdi : 5 µg/m 3 35pr år 25 Forurensningsforskriften kap. 7 Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:8: PM 1,, Antall døgn over grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 5 µg/m 3 35 pr. år 25) (Drammen Kommune Helsetjenesten). Bakgrunnsstasjonen i sentrum har i perioden 1995-24 et snitt på 4 døgn over 5 µg/m 3. I 25 tillates 35 overskridelser av grenseverdien. I 24 b le det registrert 39 døgn over grenseverdien på målestasjonen SVB gatestasjon (Bangeløkka). Piggdekkandelen har svært mye å si for PM 1 konsentrasjonen. Det er derfor viktig at andelen biler med pigger holdes så lavt som mulig og at målet om 8% piggfritt nås. Det vil også være av betydning hvilken fyringsmetode som brukes i Drammen. Det er imidlertid vanskelig å vise til bidrag fra de ulike kildene i forhold til konsentrasjoner som blir målt. Ut fra energiprisene vinteren 22 23 og forbruk av ved må man kunne anta at utslipp fra fyring ga et visst bidrag til svevestøvkonsentrasjonene. Måling av PM 2,5 ville trolig gitt et klarere resultat. Sie:2

3 25 Høyeste målte døgnverdier av PM1 NO 2 : Høyeste døgnmiddelverdiene Bakgrunnsstasjonen : 16 µg/m 3 DK gatestasjon : 259 µg/m 3 SVB gatestasjon : 164 µg/m 3 2 15 1 5 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:9: PM 1,, Høyeste døgnmiddelverdier i perioden 1995 24 for de tre målestasjonene ( Drammen Kommune Helsetjenesten). De høyeste verdiene måles på gatestasjonene. Den høye verdien i 1998 på DK- gatestasjon skyldes anleggstrafikk hvor jord og leire ble med ut i veien og virvlet opp. Sie:21

4.3. BENZEN Benzen er en viktig forurensningskomponent i det den er kjent for å være kreftfremkallende. Den forekommer i bensin og nydannes i forbrenningsprosesser. I byer kommer benzen fra avdunsting av bensin og bilavgasser. Vedfyring avgir relativt sett høye nivåer av benzen. Benzen brukes ikke lenger som løsningsmiddel, men vanlige aromatiske løsningsmiddel som xylen og toluen kan inneholde spor av benzen ( IMM 3/94). 18 16 14 Årsmiddel for Bensen, Bakgrunnsstasjonen i sentrum. Gjennomsnitt for begge målestrekninger Benzen : Gjennomsnitt årsmiddel for Bakgrunnsstasjonen i sentrum: 1995-24 : 6,5 µg/m 3 2-24 : 2,4 µg/m 3 Mikrogram / m3 luft 12 1 8 6 4 2 Nasjonalt mål : 2 µg/m 3 Grenseverdi : 5µg/m 3 år 21 Forurensningsforskriften kap. 7 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Figur 4:1: Årsmiddelverdier av benzen for Bakgrunnsstasjonen i sentrum ( Nedre Storgate 3) fra 1995 til og med 24 ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Konsentrasjonen av benzen er kraftig redusert siden målingene startet i 1995. Benzen målingene har gjennomgått en kvalitetsforbedring noe som har ført til at en med større sikkerhet klarer å måle lave verdier. Den største forbedringen skjedde i juni 2 med oppgradering av analysatoren. Dette sammen med meteorologiske forhold, teknologisk utvikling og ikke minst redusert andel benzen i bensin har ført til reduserte utslipp. I forskrift for lokal luftkvalitet er det satt en grense for årsmiddel på 5 µg/m 3 som skal være oppfylt 1.januar 21. De siste 3 årene har målingene ligget lavere enn denne verdien. Målingene ligger imidlertid over det nasjonale målet på 2 µg/m 3 som bybakgrunn i 21. Det er ventet at det nasjonale målet er nådd innen 21. Målinger av benzen på gatenivå ( DK- gate) i perioden 1997-22 på forskjellige steder i Drammens området viser et årsmiddel på ca. 8 µg/m 3. Målingene er av varierende kvalitet, og måleutstyret har ikke gjennomgått den samme oppgradering som takstasjonen. Målinger i perioden mai 1997 april 1998 med passive prøvetagere på gatenivå ( Engene ) i Drammen viste et årsmiddel på ca.13 µg/m 3 ( Kilde: NILU). I perioden april 23 desember 23 ble det målt benzen med passive prøvetagere ved målestasjonen på Bangeløkka ( SVB- gate, Treschowsgate - Bjørnstjerne Bjørnsonsgate) med middelverdi på 2,3 µg/m 3. I 24 viste årsmiddel 3,2 µg/m 3. Sie:22

4.4. METEOROLOGI Her presenteres noen meteorologiske målinger som vi antar kan være av almen interesse. Målingene er foretatt i Drammen sentrum på Marienlyst i enden av kastfeltet. Målingene er påvirket av bymessige omgivelser som bygninger og vegetasjon og vil således avvike fra målinger foretatt i mer åpne omgivelser. Det tas forbehold om at målefeil kan forekomme i dataene, og at det enkelte år er noe lav datadekning. Dette gjelder spesielt for 22. 4.4.1. Vindretning NNV 18 16 N NNØ NV 14 12 NØ VNV 1 8 6 ØNØ 1998 1999 V 4 2 Ø 2 21 22 23 24 VSV ØSØ SV SØ SSV SSØ S Figur 4:11: Frekvensen av vindretning i perioden 1998 24 ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Figuren viser at hyppigst forekommende vindretning er fra Vest ( V ) og Vest Nord Vest ( VNV ). Dette viser at vindretningen for en stor del følger dalføret. S om en hjelp i denne sammenheng kan nevnes at bybrua i Drammen omtrent følger aksen mellom SSV NNØ Sie:23

4.4.2. Vindhastighet Nedenfor presenteres fordelingen av vindhastighet i ulike klasser i perioden 1998 24. Freksvens vindhastighet 4 35 3 25 2 15 1 1998 1999 2 21 22 23 24 5 til,5,5 til 1 1 til 1,5 1,5 til 2 2 til 2,5 2,5 til 3 3 til 3,5 3,5 til 4 over 4 Vindhastighet m/s Figur 4:12: Frekvensen av vindhastighet i perioden 1998 24 ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Figuren viser at det i 1999, 2, 21 ble målt mer vind i klassene -,5 og,5 1 m/s sammenlignet med de øvrige årene. Dette betyr at det var flere timer med lav vindstyre disse årene. Likeså ser vi at det i 23 og 24 var mer vind i klassen 1 1,5m/s sammenlignet med de øvrige årene. Lave vindhastigheter ( under 1m/s ) øker sjansen for at luftkvaliteten blir dårligere. Sie:24

4.4.3. Temperatur Temperaturavvik i forhold til normalen, år 3 2.5 2 1.5 1.5 -.5-1 -1.5-2 1998 1999 2 21 22 23 24 Figur 4:13: Temperaturavvik i forhold til normalen for 1998 24 ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Figuren viser at alle år bortsett fra 21 har vært varmere enn normalen. Dette er også gjengitt i tabellen nedenfor som i tilegg viser varmeste og kaldeste temperatur for perioden 1998 24. Varmeste time ble registrert i den 1.5.24 kl 16-17med 31,1 o C, og kaldeste time i 5.2.21 kl11-12 med 22,6 o C. Tabell 4:1 Årsmiddel, varmeste time og kaldeste time samt normalen.( Drammen kommune, helsetjenesten, DNMI ) 1998 1999 2 21 22 23 24 Årsmiddel 8.1 7.1 8.1 5.4 8.4 7.6 6.9 Varmeste time 24.2 3. 26.1 29.9 27.4 3.2 31.1 Kaldeste time -13.3-16.7-18.7-22.6-15.9-14.5-16.3 Normalen år 5.6 5.6 5.6 5.6 5.6 5.6 5.6 Sie:25

5. LUFTFORURENSNING HELSE OG MILJØ. Følgende spørsmål er forsøkt besvart i dette kapittel: Hvilken helsefare fører luftforurensningene til, og hvilke miljøskader kan oppstå? Hvor stort er problemet med luftforurensning sammenlignet med støy og ulykker? Er det noen sammenheng mellom sykdom og luftforurensning i Drammen? Vurdering av luftkvalitet i forhold til helsefare, varsling og varslingsklasser blir også omtalt i dette kapittel. 5.1. LUFTFORURENSNING OG HELSEFARE Det er dokumentert at luftforurensning gir økt risiko for hjerte - og karsykdommer, allergier, kreft og sist men ikke minst luftveissykdommer. På dager med dårlig luftkvalitet får spesielt de deler av befolkni ngen som er kronisk syke med hjerteog karsykdommer, luftveissykdommer og allergier økte plager og redusert livskvalitet. Barn, gravide og eldre utsettes også for en større helserisiko på slike dager. De nevnte grupper utgjør omtrent en tredel av befolkningen. I tillegg kan luftforurensning gi helseeffekter på lang sikt. De som er utsatt for luftforurensning over lang tid vil gradvis kunne få svekket helse. På denne måten øker andelen av de som blir berørt av luftforurensning. I denne sammenheng er det viktig å presisere at det er svært individuelt hvor plaget den enkelte er av luftforurensning. Kunnskapen om helsevirkninger av luftforurensning blir stadig bedre, og fører til strengere grenser for hva som kan aksepteres. I 1998 vedtok Regjeringen nye nasjo nale mål for luftkvalitet. Disse målene er innarbeidet i offentlig regelverk blant annet i forskrift om lokal luftkvalitet som ble vedtatt den 4.1.2. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold er PM 1 og NO 2 ( 4 ). Luftforurensning kan forårsake symptomer og sykdom i forskjellige deler av luftveien og lungene. I tilegg kan den forverre eksisterende lungesykdom. De symptomer som registreres hyppigst er hoste, irritasjon av luftveier, hodepine, nedsatt lungefunksjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene ( 13 ). 5.2. HELSEUNDERSØKELSER OG LUFTKVALITET I DRAMMEN Finnes det noen sammenheng mellom innleggelser på sykehus og luftforurensning? Statens institutt for folkehelse ( Folkehelseinstituttet), høyskolen i Buskerud og Drammen Kommune Helsetjenesten har med utgangspunkt i målinger av luftkvaliteten i Drammen og innleggelser ved Buskerud sentralsykehus forsøkt å finne ut av dette. Det er gjennomført to analyser, den første med utgangspunkt i måledata fra 1995 til 1997 og den siste med data fra 1997 til 2 samt for hele perioden ( 1995 2) ( 6 ). I den første undersøkelsen ( 5 ) ble det funnet en signifikant sammenheng mellom eksponeringen av benzen, NO 2 og innleggelser på sykehus. Det var sterkest utslag for benzen. Den andre undersøkelsen viser en betydelig reduksjon i eksponeringene for benzen dvs at benzennivåene er gjennomgående mye lavere i den siste tidsperioden. En finner ingen sikker sammenheng mellom benzenkonsentrasjo ner og sykehusinnleggelser i den siste perioden. Her hadde NO 2 og SO 2 lik sammenheng og størrelsesorden Sie:26

som i første periode. Dersom man ser på hele perioden ( 1995 2) er det fortsatt en signifikant sammenheng mellom daglige benzenkonsentrasjoner og sykehusinnleggelser for lungesykdommer. Det er god grunn til å tro at de reduserte eksponeringsnivåene skulle føre med seg en reduksjon i sykelighet forårsaket av luftforurensningseksponering ( 6 ). De resultater som ble funnet i nevnte undersøkelse i Dr ammen er for en stor del sammenfallende med tilsvarende undersøkelse i Trondheim ( 7 ). Også i Trondheim fant man sammenhenger mellom akutte sykehusinnleggelser for lungesykdommer og benzen. Man fant også ut at nitrogenmonoksid ( NO) økte risikoen for akuttinnleggelser med hensyn til lungesykdommer og at NO, benzen og para.- xylen trolig er indikatorer på eksosutslipp som viktig årsak til akuttinnleggelser. Nye funn peker på benzenkonsentrasjoner i luft som en mulig indikator for nivåer av ultrafine partikler ( partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer, µm). Ultrafine partikler i bymiljø stammer i hovedsak fra eksosutslipp, fyring og industrikilder. Dette er den støvfraksjonen som i internasjonale undersøkelser viser sterkest sammenheng med luftforurensningsrelaterte helseskader. Disse partiklene er vist å gi helseskader selv ved lave konsentrasjoner i luft ( 7 ). 5.3. OPPLEVELSE AV TRAFIKK OG MILJØ I DRAMMEN Transportøkonomisk institutt ( TØI) har foretatt en intervjuundersøkelse i Drammen i juni 1998 og 1999 ( 8 ). Undersøkelsen er basert på intervjuer og opplysninger om den faktiske støy - og luftforurensningsbelastningen folk er utsatt for ved boligen sin. Undersøkelsen viser at 18 prosent av de spurte opplever veitrafikken som meget plagsom. 54 pros ent nevner trafikken som et bomiljøproblem. De mest belastende områdene er RV 283 og i sentrale deler av Bragernes hvor hhv. 65 og 69 prosent er plaget av veitrafikkstøy i boligen. Veitrafikken er mest plagsom utenfor boligen. Luftforurensning gir flere ko nkrete ulemper enn støy. Det er omtrent like mange ( 36 og 37 prosent) som oppgir at de er plaget av støv og skitt fra veitrafikken utenfor og innendørs i boligen sin. I de mest belastede områdene oppgir 84 prosent av de spurte at vinduer, vinduskarmer og gardiner blir skitne som følge av veitrafikken. Rapporten tar også for seg hvordan boligområdene oppleves, fremkommelighet, utrygghet og sammenligning med andre byområder. Tilsvarende undersøkelse skal iverksettes etter at Veipakke drammen er ferdig for å kunne dokumentere effektene av investeringene. TØI har også laget en rapport som viser samspillet mellom trafikk, miljø og velferd ( 14 ). Rapporten dreier seg om folks opplevelser og plager av ulike trafikkmiljøulemper, og om trafikkens betydning for trivsel og daglige aktiviteter. Rapporten kan bestilles eller lastes ned fra http://www.toi.no 5.4. VURDERING AV LUFTKVALITET I FORHOLD TIL HELSEFARE, VARSLING OG VARSLINGSKLASSER Statlige og lokale myndigheter har samarbeidet om et sett av nivåer som luftkvalit eten løpende blir vurdert etter ( 9 ). Vurderingene sier noe om helsevirkninger som kan forekomme innen de ulike varslingsklassene. Det er laget varslingsklasser for nitrogendioksid ( NO 2 ) og svevestøv ( PM 1 og PM 2,5 ). Helsetjenestens seksjon for miljørettet helsevern foretar daglige varslinger av luftkvaliteten. Varslene utarbeides med bakgrunn i meteorologiske modeller ( Hirlam1, MM5) som kjøres av DNMI, og beregningsmodellen AirQuis for beregning av luftkvalitet og befolkningseksponering. I tillegg er måleresultater fra Drammen kommunes og Statens vegvesen Buskerud sine målestasjoner viktige data i utarbeidelsen. Sie:27

Vurdering av helserisiko : Lite forurenset: Liten eller ingen helsefare. Noe forurenset: Helsefare kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Mye forurenset: Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold i mye forurensede områder. Svært forurenset: Astmatikere og personer med alvorlige hjerte eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinne-irritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Varslingsklasser: Tabellen viser nasjonal bedømmingsmal for lokal luftkvalitet ( 9 ) Tabell 4.1: Varslingsklasser og komponenter ( 9 ). Betegnelse på varslingsklasser NO 2 timemiddel 2 mg/m 3 PM 1 24-timemiddel 3 mg/m 3 PM 2,5 24-timemiddel 3 mg/m 3 Lite forurenset <1 <35 <2 Noe forurenset 1-15 35-5 2-35 Mye forurenset 15-2 5-1 35-6 Svært forurenset >2 >1 >6 Laveste varslingsklasse som er lite forurenset luft tilsvarer verdier under SFT og Folkehelsa's anbefalte kvalitetskriterier. Disse verdiene er satt ut fra å beskytte alle mot helseeffe kter av luftforurensninger. Det kan likevel ikke utelukkes at noen vil oppleve effekter på helsen selv ved verdier under disse kriteriene. Noe forurenset tilsvarer verdier over kvalitetskriteriene. Mye forurenste luft er satt tilsvarende det nasjonale målet ( 15 µg/m 3 8 pr år 21) for NO 2, og nasjonale målet / grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 5 µg/m 3 25 pr år 25 / 5 µg/m 3 35 pr år 25) for PM 1. Grensen for svært forurenset luft er satt tilsvarende forslaget for strakstiltaksnivå er. Strakstiltak anbefales iverksatt når minst 2 personer av kommunens befolkning utsettes for svært forurenset luft. Dette har ikke vært tilfelle i Drammen noen gang, og ordningen som var et samarbeid med statens vegvesen, er avsluttet. 2 µg/m 3 for NO 2 tilsvarer grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( tillates 18 overskridelser i 21). Med bakgrunn i vurderinger fra Folkehelseinstituttet har Statens vegvesen utarbeidet timemiddelbaserte varslingsklasser også for svevestøv ( 12 ). Sie:28

Tabell 4.2: Varslingsklasser for timemiddel av svevestøv ( 12 ). Betegnelse på varslingsklasser PM 1 timemiddel mg/m 3 PM 2,5 timemiddel mg/m 3 Lite Forurenset Under 5 under 25 Noe forurenset 5 1 25 5 Mye forurenset 1 2 5 1 Svært forurenset over 2 over 1 Hensikten med timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv er blant annet å gjøre det enklere å utarbeide varslingsgraf. Tekstdelen av varselet blir fortsatt relatert til døgnmiddel for svevestøv og timemiddel for NO 2. Sie:29

6. TILTAK FOR Å BEDRE LUFTKVALITETEN Det er opp gjennom årene utarbeidet ulike planer og vært igangsatt forskjellige prosjekter for å bedre luftkvaliteten i Drammen. Et av disse prosjektene er Bedre Luft i Drammen ( BLID ). 6.1. BEDRE LUFT I DRAMMEN ( BLID) BLID står for Bedre Luft I Drammen. Dette er et prosjekt med hovedformål å redusere utslipp til luft i Drammen. Prosjektet startet våren 1998. Juni 1999 ble det lagt frem en Bystyremelding som ble vedtatt. Bystyremeldingen inneholder status over luftkvaliteten i Drammen, effekter, forhold som vil påvirke luftkvaliteten, ambisjonsnivå for arbeidet, kommunens strategi, viktige byutviklingsprosjekter, miljøsone, handlingsplan og videreføring av arbeidet. Prosjektleder er Tom Hedalen ( fra september 2). Status for prosjektet: Som følge av Drammen kommunes noe dårlige økonomi går prosjektet på sparebluss. Dette betyr at det ikke er igangsatt noen nye prosjekter og at de eksisterende for en stor del er avsluttet eller innstilt i påvente av finansiering. Prosjektet har iverksatt og støttet opp om flere prosjekter og tiltak for å bedre luftkvaliteten. Dette er blant annet: Bysykkel : Drammen har satset stort på en bysykkel ordning. Satsingen har vært en suksess og vakt nasjonal interesse. Man abonnerer på et sykkelkort og kan da bruke sykkel fritt i tre timer. Ordningen koster 1 kr/år. Kollektiv trafikk ( buss ): Buskerud fylke og Drammen kommune har støttet opp om gode kollektivtilbud i Drammensområdet. Dette gjelder både priser, rutetider og holdeplasser. Dette har ført til en økning i bruken av busser. Vedfyring: Det er laget en rapport som ser på mulighetene for å redusere svevestøvutslippet fra vedfyring i Drammen. Rapporten beskriver ildstedenes sammensetning, fyringsvaner og utslippssituasjonen i Drammen. Med bakgrunn i en kost-/ nytteanalyse ble foreslåtte tiltak prioritert. En enkel strategi samt handlingsplan er blitt utarbeidet. Rapporten er ikke fulgt opp av økonomiske grunner. Rapporten ble laget av Norsk Enøk og Energi AS på oppdrag for BLID. Det er også utredet mulighetene for å bruke pellets ovner i Drammen ( 1 ). Piggfrie vinterdekk: Drammen kommune satset på frivillighet og lokkemiddel isteden for gebyrordning i forbindelse med å redusere antall piggdekk i byen. Fra piggdekksessongen21 og frem til 31.12.2 ble det utbetalt 25 kr for hvert piggdekk innlevert ved kjøp av et dekk uten pigger. I tillegg ble det iverksatt en informasjonskampanje. Vinteren 21/2 kostet refusjonsordningen Drammen kommune ca. 4 mill kr, informasjonskampanje inkludert. Piggdekkandelen økte med ca 1% fra 21 til 22. Sie:3

% biler med piggfrie dekk 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Drammen Olso Bergen Stavanger Trondheim 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 6:1 Andelen piggfrie dekk 1999 25 i noen byer. Enhet % ( kilde Vegdirektoratet). Tellinger foretatt i regi av Statens vegvesen Vegdirektoratet i februar 25 viser at 71% av bilister i Drammen kjører piggfritt. Dette er en fremgang på rundt 4% fra vinteren 23/4, og et steg mot målet om 8% piggfritt for å bedre den lokale luftkvaliteten. Drammen nærmer seg Oslo (76%) og har tatt igjen Bergen ( 7%) og Stavanger ( 7%). Ved siste telling lå Trondheim på ca 62%. Årsaken til denne fremgangen antas hovedsakelig å skyldes tre forhold: J Bedret vintervedlikehold av veiene i Drammen. J Økt fokus på miljø ved valg av varer og tjenester både hos private og offentlige. J Tekniske utvikling av piggfrie vinterdekk. J Innføring av piggdekkavgift i Oslo vinteren 24. Hynor prosjektet. Hydrogenveien i Norge. Et prosjekt for hydrogendrift. Prosjektets mål er at det i løpet av 25 28 skal være mulig å kjøre med hydrogen mellom Stavanger og Oslo. I Drammen jobbes det med å utvikle et prosjekt som vil demonstrere utvikling og drift av produksjon av hydrogen fra biomasse. Det vil tjene som eksempel på en klimanøytral produksjon av hydrogen som har sitt grunnlag i en naturressurs som Norge har rikelige mengder av. 6.2. INNBYGGERNES BIDRAG FOR Å REDUSERE UTSLIPP. Hva kan den enkelte selv gjøre for å redusere utslipp til luft? Vil det jeg gjør føre til noen reduksjon og nytter det? Bilkjøring Bilparken i Norge har en gjennomsnittsalder på 1 11 år. Dette betyr at det fortsatt er en del biler uten katalysator eller med katalysatorer som ikke virker optimalt lenger. Det er i hovedsak personbilene som forurenser sammen med fyring. Biltrafikken øker. Denne økningen fører til at vi ikke får full effekt av den teknologiske utviklingen og den reinere bensinen. Det er derfor viktig å redusere Sie:31

transporten med privatbiler, og bruke andre fremkomstmiddel der dette er mulig. I denne sammenheng kan kollektivtrafikk ( buss, tog ), sykkel til jobb, skole og trening, kjøre med piggfrie dekk, kjøre "mykt" bidra til å redusere utslippene. Å kjøre flere i samme bil, såkalt kompiskjøring, er også et godt alternativ. Alt for mange sitter alene i bilen til jobb! Boligoppvarming I Norge bruker vi mye av strømmen til å varme opp boligene våre. Når strømprisen stiger er det derfor mange som går over til annen oppvarming som for eksempel ved. Vedfyring fører blant annet til utslipp av svevestøv, men også flyktige organiske forbindelser ( bl.a. benzen), karbonmonoksid, PAH ( polyaromatiske hydrokarboner) og andre stoffer. Det er mye å tenke på når du skal fyre med ved. Både valg av vedtype og riktig fyringsteknikk er viktig. Den beste fyringsveden finner du i de hardeste og tyngste treslagene. Når du skal på vedhogst er det lurt å se etter treslag som bjørk, ask og rogn. Under ellers like forhold gir disse fra seg betydelig mer varme i ovnen enn tilsvarende mengde fra lette treslag som osp, or og gran. Nedenfor er det en tabell som viser forskjellen på lettere og tyngre treslag med hensyn til brennverdi ( 11 ): Brennverdi pr. fastkubikkmeter i kilowattimer ( kwh). Rogn... 319 kwh Bøk... 3 kwh Eik... 29 kwh Ask... 29 kwh Lønn... 28 kwh Bjørk... 265 kwh Furu... 235 kwh Svartor... 235 kwh Selje... 229 kwh Osp... 2 kwh Gran... 2 kwh Gråor... 19 kwh Tørr ved reduserer utslippene og gir godt varmeutbytte av veden. Rå ved avgir vanndamp som kjøler ned brennsonen og fortrenger oksygenet. For å få god forbrenning trengs mye luft. Gode fyringsvaner betyr hyppige ilegg med små mengder ved og frisk varme i ovnen. Ikke skru trekken ned til et minimum eller forsøk å rundfyre med ovnen full av ved. Dette fører til ufullstendig forbrenning og høye utslipp samt bekksot i pipa som kan ta fyr. Er du i tvil om kvaliteten på ildstedet el ler ønsker tips om hvordan man fyrer riktig, problemer med røykutslag og dårlig trekk anbefales det å ta kontakt med feieren. Ny teknologi har også gjort sitt inntog når det gjelder vedovner. I dag får man kjøpt ovner som etterbrenner eller har katalysator noe som reduserer utslippene vesentlig. Disse ovnene har en virkningsgrad på 6-75% noe som er vesentlig bedre i forhold til vanlige vedovner som har en virkningsgrad på 3-35%. Dessuten reduseres utslippet av svevestøv med inntil 9%. Alle ovner solg t etter 1.juli 1998 skal være såkalte rentbrennende ovner. Ovner som bruker parafin eller gass gir lavere støvutslipp enn vedfyring. Gass er mest gunstig når man ser på lokale utslipp, og gir også mindre CO2 utslipp ( klimagass) sammenlignet med parafin. Gass er Sie:32