Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport. Dato Oktober2013 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport Dato Oktober2013 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 00 Dato 2013/10/15 Utført av Hans Olav Oftedal Sømme, Tom Jahren og Jonas Hovd Enoksen Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Datarapport for kjerneprøver tatt i Borg 1 Ref. 1110438 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Mål for prøvetaking 1 1.3 Områdebeskrivelse 1 2. Metode 1 2.1 Prøvetaking 1 2.2 Laboratoriearbeid 5 2.3 Uttak av prøver til analyse 6 2.4 Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum 6 3. Resultater og diskusjon 10 3.1 Prøvetaking 10 3.2 Analyseresultater for kjernene RRK-54 og RRK-62 10 3.2.1 Metaller 10 3.2.2 Organiske miljøgifter 11 3.3 Analyseresultater for alle kjerner 12 3.3.1 Metaller 12 3.3.2 Organiske miljøgifter 12 3.3.3 TBT 12 3.4 Kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 12 3.5 Sedimentologiske logger 20 3.6 Volumberegninger 27 4. Konklusjoner og anbefalninger 28 5. Referanser 29 6. Vedlegg 29

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET FIGURER Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Tiltaksområdet er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene... 3 Figur 2. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai 2013. De store åpne sirklene dekker et areal på 10.000 m 2. Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5]... 4 Figur 3. Oversikt over kjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og 2013.... 5 Figur 4. Illustrasjon av mektighet av forurensning i ene i Borg 1 som grunnlag for volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illustrerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m. Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angir dårligste tilstandsklassen for miljøkvalitet til ene.... 7 Figur 5. Prinsippskisse av et tverrsnitt av ene som skal mudres. Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha. Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til modelleringen i AutoCAD.... 9 Figur 6. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62.... 11 Figur 7. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62.... 11 Figur 8. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62.... 12 Figur 9. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 10 til Figur 15, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten.... 13 Figur 10. Miljøgifter i kjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.... 14 Figur 11. Miljøgifter i kjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.... 15 Figur 12. Miljøgifter i kjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.... 16 Figur 13. Miljøgifter i kjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.... 17 Figur 14. Miljøgifter i kjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.... 18 Figur 15. Miljøgifter i kjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.... 19 Figur 16. Sedimentologisk logg av kjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.... 21 Figur 17. Sedimentologisk logg av kjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.... 22

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Figur 18. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.... 23 Figur 19. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.... 24 Figur 20. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.... 25 Figur 21. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.... 26 TABELLER Tabell 1. Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og forurensede er i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse... 8 Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til. Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp.... 9 Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD... 27 Tabell 4. Resultater fra «Worst Case»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3Dmodell laget i AutoCAD.... 27 VEDLEGG Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)... 1 Vedlegg 2 Kjerneoversikt... 12 Vedlegg 3 Kjernebeskrivelser... 13 Vedlegg 4 Analyserapporter... 20

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Innseilingen til Borg havn i Østerelva i Glommas utløp skal mudres for å trygge innseilingen til havnene. Beregninger viser at totalt 2,35 millioner m 3 skal mudres. Forurenset skal legges i strandkantdeponi hos FREVAR på Øra. Rent skal legges i dypvannsdeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. Mudrings- og transportmetode avhenger av entreprenøren som blir valgt til å gjennomføre mudringen. For å få forutsigbarhet i prosjektet anser Kystverket det som viktig å kjenne volum forurenset og volum rent. Rambøll har blitt engasjert til å utarbeide en 3D-modell av hele tiltaksområdet, slik at det kan beregnes volumer av henholdsvis rene og forurensede er. Rambøll har utført prøvetaking i hele tiltaksområdet (Borg 1) for å innhente data til volumberegninger. 1.2 Mål for prøvetaking Målet for undersøkelsene var å ta kjerneprøver for å kartlegge vertikal utbredelse av forurensede er for å kunne skille rene er fra forurensede. Mektighetskarleggingen er benyttet til å beregne volum av forurensede og rene er. Kystverket ønsket følgene volumberegninger: Volum rene er (Tilstandsklasse 1 og 2) Volum moderat forurensede er (Tilstandsklasse 3) Volum forurensede er (Tilstandsklasse 4 og 5) 1.3 Områdebeskrivelse Det undersøkte området ligger i utløpet av Glommas østre løp, og strekker seg fra Fuglevika i nord til Flyndregrunnen i sør. Mudringsdypet i den nordlige delen av tiltaksområdet er 11,3 m og 13,3 m i den sørlige delen. Figur 1 gir en oversikt over tiltaksområdet. 2. METODE 2.1 Prøvetaking Sedimentprøvetakingen ble utført fra 22. til 24. mai 2013 fra Universitetet i Oslos forskningsfartøy FF Trygve Braarud. For uttak av kjerner ble det brukt en Abdullah-corer og en KC Piston gravity corer. Feltarbeidet ble gjennomført av Rambølls personell Tom Jahren, Aud Helland, Jonas Hovd Enoksen og Hans Olav O. Sømme i samarbeid med mannskapet på FF Trygve Braarud. Før feltarbeidet ble det utarbeidet en prøvetakingsplan hvor prøvetakingspunkter ble satt ut ifra hvor det manglet data etter foregående kjerneprøvetaking gjennomført i 2006, 2009 og 2012 (DNV 2006, NGI 2006 og 2009, Rambøll 2012) [3-5]. Prøvetakingspunktene ble fortrinnsvis lagt til områder hvor det er store mektigheter som skal mudres. Siden leden skal utvides i bredden er det særlig i ytterkant av eksisterende led, inn mot den nye skråningen på kommende led, at størst mektigheter skal fjernes. I noen deler av disse områdene er det for grunt for prøvetaking fra FF Trygve Braarud, siden fartøyet har et dypgående på 3 m. Prøvetakingsplanen ble lagt opp til et antall kjerner som dekker størsteparten av tiltaksområdet dersom hver kjerne representerer et område på 10.000 m 2. Prøvetakingsplanen er vist i Figur 2. I henhold til veileder for håndtering av er [6] skal det ved mudring tas prøver av det dybdeintervall som planlegges mudret. For hvert prøvepunkt skal det tas 4 parallelle kjerneprøver hvor de øvre 0-2 cm analyseres som blandprøve av de 4 parallellene og hvor det resterende av hele kjernen analyseres som blandprøve av de 4 parallellene. I tilfellet Borg 1 vil dette si 6 m kjerne eller mer i enkelte områder. Rambøll er av den oppfatning at hvis overgangen mellom forurensede og rene er kan påvises bør det ikke være behov for prøvetaking helt ned til mudringsdyp i alle punkter. Hvis veileder TA-2960/2012 [6] følges

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 2 slavisk vil man kanskje oppnå rene er i store deler av mudringsområdet. Fordi man i de områdene hvor det skal mudres store mektigheter vil oppnå en stor grad av fortynning med rene er. En slik tilnærming ville gjort prosjektet usikkert, og etter hva vi forstår er det ikke i tråd med Miljødirektoratets oppfatning at man skal kunne fortynne seg ut av et forurensningsproblem. Rambøll ønsket å benytte gravitycorer som er en rask metode sammenlignet med eksempelvis vibrocorer, med håp om at det ville lykkes å komme ned i rene er. Det ble benyttet to typer gravitycorere som begge har mulighet for 2 til 3 m lange kjerner. Tidligere undersøkelser har vist at asjonshastigheten noe lenger ut i elvemunningen er drøye 1 cm/år [7]. Hvis man antar 2 cm/år i tiltaksområdet vil en 2 m lang kjerne representere et tidsintervall på 100 år. Valgte metode ble derfor vurdert å være egnet til å skille forurensede og rene er. Siden tiltaksarealet er 800.000 m 2 skulle det i henhold til veileder TA-2960/2012 [6] tas 320 kjerneprøver. Dette ble vurdert til ikke å være praktisk gjennomførbart grunnet både omfang, prøvehåndtering og økonomi. Rambøll er av den oppfatning at hvis de gjennomførte undersøkelsene viser klare geografiske trender eller dybdegradienter i utbredelse av forurensede er er dataene representative for området. De to gravitycorerne som ble benyttet var en Abdullah kjerneprøvetaker (utviklet ved universitetet i Oslo) og en KC piston gravity corer (utviklet av KC Danmark). Feltarbeidet ble innledet med bruk av en Abdullah kjerneprøvetaker, som er raskere å operere enn den tyngre KC piston gravity coreren. Dette ble gjort for å få en oversikt over forholdene og prøvetakingsforholdene, det vil si hvor det var lett og hvor det eventuelt var vanskelig å få tatt prøver. Abdullah kjerneprøvetakeren ble brukt med 2 m lange rør og maksimalt med blylodd for å øke muligheten for å oppnå lange kjerner. Rambøll har hatt god erfaring med å ta relativt lange kjerner i harde er med denne prøvetakeren. Da det iht til prøvetakingsplanen (Figur 2) var tatt tilstrekkelig antall kjerner med Abdullah coreren ble det byttet til KC Piston corer. Dette ble gjort i forsøk på å oppnå lengre kjerner der hvor dette ikke lyktes med Abdullah coreren. Lengre kjerner vil gi bedre dokumentasjon av den vertikale fordelingen av forurenset og rene er. KC Piston coreren er designet for å ta opp til 3 m lange kjerneprøver. Prøvetakeren veier 350 kg. Vekten kan justeres med å fjerne eller legge på blylodd. Det er en utløsermekanisme som gjør at prøvetakeren går i fritt fall de siste 2-3 m over overflaten. Figur 3 viser en oversikt over alle kjernene som ble tatt under Rambølls feltarbeid 22-24 mai 2013, samt kjernene tatt av Rambøll i 2012.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 3 Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Tiltaksområdet er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 4 Figur 2. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai 2013. De store åpne sirklene dekker et areal på 10.000 m 2. Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5].

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 5 Figur 3. Oversikt over kjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og 2013. 2.2 Laboratoriearbeid Sedimentkjernene ble åpnet og logget fortløpende om bord i FF Trygve Braarud. Alle kjerner prøvetatt med Abdullah coreren ble opparbeidet om bord i båten, mens alle kjerner prøvetatt med Piston corer ble transportert til Rambølls laboratorium i Oslo og opparbeidet der. Samtlige kjerneprøver ble splittet på langs, fotodokumentert, beskrevet og delt opp i 10 cm-intervaller. Laboratoriepersonell i Oslo var Jonas Hovd Enoksen, Hanne Vidgren (Høgskolen i Narvik) og Hans Olav O. Sømme.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 6 I hver kjerne ble følgende logget: Endringer i farge/lukt Visuelle endringer i kornstørrelse Endringer i fasthet Objekter i kjernen Organismers gravedyp i ene Innhold av gasslommer Alle kjerner ble fotodokumentert med målestokk, slik at det er mulig å kontrollere de deskriptive loggene opp mot den fotodokumenterte situasjonen i kjernen. 2.3 Uttak av prøver til analyse Miljøtilstanden i enes overflatelag (0-10 er tidligere dokumentert med grabbprøvetaking i hele tiltaksområdet (Borg 1) [5]. Det ble derfor ikke tatt ut overflateprøver fra kjernene til analyse. På grunnlag av kjerneloggene ble det satt et dyp hvor det antas en overgang fra forurenset til rent. Prøvene som ble sendt til analyse ble tatt fra et dyp like under antatt overgang til rene er. I tillegg ble det valgt ut to kjerner hvor samtlige 10-cm intervaller ble analysert, én kjerne fra området med mudringsdyp på 11,3 m (RRK62) og én fra området med 13,3 m mudringsdyp (RRK-54). Etter at analyseresultatene forelå, ble ytterligere 19 prøver valgt ut og sendt til analyse for å avgrense de forurensede ene nærmere. Totalt er 122 10cm-intervaller analysert. Prøvene RRK-60 (110-120, RRK-61 (70-80 og RRK-61 (100-110 ble analysert for 8 metaller. Resterende prøver ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT, i tillegg til en enkel kornfordelingsanalyse. Analyseresultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser[1,2]. Alle prøver ble sendt til akkreditert analyse ved ALS Laboratory Group. Alt prøvemateriale som ikke ble sendt til analyse er lagret i frysere ved Rambølls laboratorium i Oslo. 2.4 Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum Ved kjerneprøvetaking i 2006 og 2009 var målet å skille mellom rene og forurensede er fordi disse krever ulik håndtering. Skille mellom rent og forurenset ble gjort visuelt og dokumentert med analyser av blandprøver av kjernematerialet over og under den visuelle grensen. Analysene viste imidlertid at den visuelle grensen ikke stemte. Analysene av kjerner tatt i 2006 og 2009 var derfor ikke egnet til volumberegninger av forurensningsmektighet og er derfor ikke inkludert i 3D-modellen. Ved analyser av blandprøver av kjernemateriale vil eventuell forurensning i toppen av kjernen kunne kontaminere rene er lenger ned, slik at det ser ut som forurensningen har en større mektighet enn reelt. Alternativt kan rene er fortynne forurensede er, slik at det ser ut til at ene i enkelte deler er mindre forurenset enn det de egentlig er. Siden kjerneprøvene fra 2006 og 2009 ble vurdert uegnet til volumberegningene var det, i henhold til prøvetakingsplanen, fortsatt arealer som ikke var dekt. Derfor ble det skjønnsmessig, basert på bunntopografi og kjernelogger, vurdert hvor stort areal hver kjerne kunne representere i 3D-modellen. Det ble gjort to volumberegninger, A: ett «begrenset utbredelse»-scenario og B: ett «Worst Case»-scenario. Siden mange kjerner ikke dekker hele mudringsdypet ble det i «begrenset utbredelse»-scenarioet antatt at ene dypere enn dypeste del av kjernen er rene. I «Worst Case»-scenarioet ble ene dypere enn dypeste del av kjernen antatt å ha samme tilstandsklasse som den nederste prøven helt ned til mudringsdyp. Prinsippet er illustrert i Figur 4.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 7 For hver kjerne ble det gjort følgende avgrensinger: Øvre og nedre avgrensning av rene er (Tilstandsklasse 1 og 2) Øvre og nedre avgrensing av moderat forurensede er (Tilstandsklasse 3) Øvre og nedre avgrensning for forurenset (Tilstandsklasse 4 og 5) Basert på avgrensningene og arealene nevnt over ble det lagd flater ved triangulering i Auto- CAD/Novapoint (Figur 5). Arealomrissene ble lagt ned på sjøbunnen og parallellforskjøvet i vertikalplanet i henhold til det respektive avgrensningsdypet. Det er dermed antatt at de forurensede lagenes mektigheter følger bunntopografien. I glippene mellom kjernenes arealer ble mektighetene interpolert. Der hvor det ikke var mulig å trekke naturlige overganger basert på topografi og kjernelogger, ble kjernens utbredelse satt til ca. ¼ av avstanden til neste kjerne. Flatene som ble produsert er listet opp og beskrevet i Tabell 1. Scenario A:»Begrenset utbredelse» Scenario B: «Worst case» Figur 4. Illustrasjon av mektighet av forurensning i ene i Borg 1 som grunnlag for volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illustrerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m. Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angir dårligste tilstandsklassen for miljøkvalitet til ene.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 8 Tabell 1. Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og forurensede er i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse Lagnavn/flatenavn Tilstandsklasse Beskrivelse «TK1og2 fra» 1 og 2 Øvre avgrensning av rene er «TK1og2 til» 1 og 2 Nedre avgrensning av rene er «TK3 topplag fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert øverst i lagdelingen «TK3 topplag til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert øverst i lagdelingen «TK3 linser fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert midt i lagdelingen «TK3 linser til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert midt i lagdelingen «TK4og5 topplag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset lokalisert øverst i lagdelingen «TK4og5 topplag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset lokalisert øverst i lagdelingen «TK4og bunnlag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset lokalisert nederst i lagdelingen «TK4og5 bunnlag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset lokalisert nederst i lagdelingen Deretter ble volumene mellom respektive «fra»- og «til»-flate regnet ut ved bruk av Auto- CAD/Novapoint. Avgrensningsflatene er noe glattet ut sammenlignet med havbunnen grunnet interpoleringene. Utglattingen gjør også volumberegningene mindre ressurskrevende. I tilfeller hvor en tilstandsklasse opptrer i flere separate lag i samme kjerne, ble det av hensyn til volumberegningene produsert flere lag i AutoCAD (prinsippet illustrert i Figur 5). Deretter ble volumberegningene gjort separat for hvert lag og summert til slutt. Formlene for summering er gitt under. For eksempel en kjerne hvor de øvre 0-30 cm av ene klassifiserte til tilstandsklasse 4 til 5, etterfulgt av 0,5 m (0,3 0,8 m kjernedyp) i tilstandsklasse 1 til 2, og 0,7 m (0,8-1,5 m kjernedyp) tilstandsklasse 4 til 5. V Total : Totalvolum er som skal mudres V TK1og2 : Volum er med tilstandsklasse 1 til 2 V TK3 : Volum er med tilstandsklasse 3 V TK4og5 : Volum er med tilstandsklasse 4 til 5 V Total = V mellom overflate og tiltaksflate = V TK4og5 + V TK3 + V TK1og2 V TK4og5 = V mellom flatene «TK4og5 topplag fra» og «TK4og5 topplag til» + V mellom flatene «TK4og bunnlag fra» og «TK4og5 bunnlag til» V TK3 = V mellom flatene «TK3 topplag fra» og «TK3 topplag til» + V mellom flatene «TK3 linser fra» og «TK3 linser til» V TK1og2 = V mellom flatene «TK1og2 fra» og «TK1og2 til»

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 9 Figur 5. Prinsippskisse av et tverrsnitt av ene som skal mudres. Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha. Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til modelleringen i AutoCAD. Usikkerheter ved volumberegningene Ved beregning av volum masser som skal håndteres i et utbyggingsprosjekt vil det alltid være en forskjell mellom beregnet volum og det som faktisk vil bli håndtert. Man må derfor alltid regne med en usikkerhet i beregnet volum, dette fordi modellene som benyttes er en forenklet versjon av virkeligheten. Det er viktig å være klar over hvilke momenter som har betydning for usikkerheten for følgelig å redusere denne så mye som mulig. I det følgende diskuteres ulike momenter som gir usikkerhet i beregningene og hva som er gjort for å redusere usikkerheten: Beregning av volum masser som skal mudres er basert på en terrengmodell som igjen bygger på et svært detaljert kartgrunnlag. For å få beregningene overkommelig for en normal datamaskin har det vært nødvendig å glatte ut terrengkoter. Det kan derfor være noe forskjell mellom beregnet volum basert på glattede koter sammenlignet med ikke-glattede koter. Rambøll har fulgt samme prosedyrer ved glatting av koter som er anerkjent innen eksempelvis veiprosjektering når en beregner volumer av masser som skal håndteres. Beregning av volum forurensede masser er basert på kjemiske analyser som har en usikkerhet. Laboratoriet oppgir for metaller +/- 20 % og for organiske miljøgifter +/- 25 til 35 % (Analyserapporter fra ALS). Som en føre-var betraktning kan det argumenteres for at usikkerheten burde legges til, jf Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012. Dette ville ført til at en del av ene ville tilhøre en høyere tilstandsklasse, og derved økt volumet på masser som skulle håndteres som forurenset. Av totalt 143 analyserte prøver, overflateprøver og prøver fra kjerner, er det særlig kobber og benzo(ghi)perylen som viser en forverret miljøkvalitet hvis man legger til usikkerheten. Hvilket utslag dette faktisk vil føre til i volumøkning av forurenset er ikke beregnet. Ved beregning av volum forurensede masser er analyseresultatene slik de er oppgitt fra laboratoriet benyttet. Dette er i tråd med en gjennomsnittsbetraktning gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2960-2012. Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til. Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp. Antall prøve Cu Hg Benzo(ghi)perylen Fra TK 1 og 2 til TK 3 9 2 15 Fra TK 2 til TK 4 7 Fra TK 3 til TK 4 11 1 10

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 10 Beregning av volum forurensede masser er basert på totalt 48 kjerner fra tiltaksområdet. Det vil alltid være en usikkerhet i beregnet horisontal og vertikal utbredelse av forurensede er så lenge det er en avstand mellom kjerner (horisontalt) og mellom prøver (vertikalt). Avstanden mellom posisjonen for hver kjerne tatt i tiltaksområdet er for det meste mellom 50 til 100 m. I henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2802/11 og TA-2960/2012 anbefales det for kartlegging av forurensning ved mudring 4 kjerner per 10.000 m 2 sjøbunn. Tiltaksområdet i Borg 1 er ca. 800.000 m 2 hvilket tilsier prøvetaking av 320 kjerner. I store tiltaksområder åpner veilederen for et redusert antall prøver. Det viktigste er at kartleggingen gir et representativt bilde av forurensningen. I tilfelle Borg 1 er det tatt prøver i flere runder hvor dekningsgrad og analyseresultater er vurdert underveis. I de fleste tilfeller har nærliggende kjerner sammenlignbar utbredelse av forurensningen. Det innsamlede materialet er derfor vurdert å gi et representativt bilde av forurensningen. Rambøll har valgt å interpolere vertikal utbredelse av forurensningen for å ta hensyn til variasjonen mellom kjerner (jf kap 2.4). Kun 5 av de 48 kjernene når helt ned til planlagt mudringsdyp. Det er derfor en usikkerhet knyttet til utbredelse av forurensning mellom dypeste prøve i kjernene og et ned til mudringsdyp. Hvordan dette er tolket og behandlet i volumberegningene er vist i Figur 4. Basert på en sannsynlig ilvekst på mellom 1 og 2 cm per år i tiltaksområdet er det grunn til å anta at er som ligger dypere enn 1 til 2 m er rene. Det er imidlertid registrert forurensning ned til 180 cm dyp i enkelte områder. 3. RESULTATER OG DISKUSJON I denne datarapporten er analyseresultater og logger presentert grafisk (fra Figur 6 til Figur 18). Alle analyseresultater og beskrivelser av alle kjerner er vedlagt (Vedlegg 1 til Vedlegg 4). Avgrensingen av forurensede lag er beskrevet. Resultatene fra volumberegningene er vist i tabellform i rapporten. 3.1 Prøvetaking Prøvetakingen utført i 2012 er rapportert tidligere i Rambøll 2013 [5]. I 2012 ble det tatt 12 kjerner, hvorav 20 prøver ble analysert. Ved feltarbeidet i 2013 ble det tatt 48 kjerner, 11 av disse er ikke analysert. Totalt ble det analysert 93 prøver fra kjernene tatt i 2013. Totalt er 114 prøver fra 49 kjerner analysert for å avgrense forurensningen i ene. Volumberegningene er basert på dette materialet. 3.2 Analyseresultater for kjernene RRK-54 og RRK-62 Resultatene fra kjemiske analyser av kjernene RRK-54 fra området som skal mudres til 13,3 m og RRK-62 fra området som skal mudres til 11,3 m er vist i Figur 6, Figur 7 og Figur 8. 3.2.1 Metaller Det var hovedsakelig kobber og kvikksølv som forekom i uakseptable konsentrasjoner i ene. Innhold av disse metallene nedover i kjernene er vist i Figur 6. De øvre 30 cm av ene i området som skal mudres til 13,3 m (RRK-54) er forurenset av metaller. Kobber klassifiserer i tilstandsklasse 4 og kvikksølv har en maksimalkonsentrasjon ved 20-30 cm som klassifiserer til tilstandsklasse 3. Kjernen fra området med mudringsdyp 11,3 m (RRK-62) viser en noe annen utvikling enn kjernen fra området med mudringsdyp 13,3 m. Overflaten er forurenset ned til 70 cm dyp med maksimalkonsentrasjoner av kobber og kvikksølv ved 40 cm dyp (tilstandsklasse 5).

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 11 Figur 6. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62. 3.2.2 Organiske miljøgifter Det ble ikke målt TBT-konsentrasjoner over Miljødirektoratets grenseverdi på 35 µg/kg. Derfor er det kun vist resultatene for PCB7 og PAH16 (hhv. Figur 7 og Figur 8). I kjerne RRK-62 (mudringsdyp -11,3 m) er de øvre 70 cm forurenset av PCB7 (tilstandsklasse 3 og 4). Kjerne RRK-54 klassifiserer i tilstandsklasse 3 i de øvre 40 cm. I resten av kjernens lengde ble det ikke målt innhold av PCB7 over laboratoriets deteksjonsgrense. Figur 7. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 12 Figur 8. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62. 3.3 Analyseresultater for alle kjerner Resultatene fra kjemiske analyser av samtlige kjerner er vist i Figur 10 Figur 15. 3.3.1 Metaller Av metaller er det kobber og kvikksølv som forekommer i uakseptable konsentrasjoner i ene (Tilstandsklassene 4 og 5) (Vedlegg 1). Det er ikke påvist konsentrasjoner av øvrige metaller over tilstandsklasse 3, og øvrige metaller ligger i en lavere tilstandsklasse enn kobber og/eller kvikksølv i samtlige analyserte prøver. Prøvene RRK-58 (60-80 og RRK-62 (30-40 har konsentrasjon av kobber tilsvarende tilstandsklasse 5. Prøvene RRK-11b (10-20, RRK-43 (80-100, RRK-44 (80-95, RRK-52 (50-60, RRK-62 (30-40 og RRK-62 (40-50 har konsentrasjoner av kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse 5. 3.3.2 Organiske miljøgifter Flere PAH-enkeltkomponenter og PCB7 forekommer i uakseptable konsentrasjoner i ene (Tilstandsklasse 4), også i prøver som ikke inneholder høye konsentrasjoner av kobber og kvikksølv (Vedlegg 1). 3.3.3 TBT Prøvene RRK-1 (20-30, RRK-23 (40-48 og RRK-64 (70-80 har konsentrasjoner av TBT på henholdsvis 36,1 µm/kg, 214 µm/kg, 57,4 µm/kg som er henholdsvis 3 %, 511 % og 64 % over Miljødirektoratets forvaltningsmessige grenseverdi på 35 µg/kg. 3.4 Kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 Nederst i kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 er det påvist forurensede er i tilstandsklasse 4, samtidig som det ble dokumentert tilstandsklasse 1 midt i de ca. 1,5 m lange kjernene. Derfor ble det valgt ut flere prøver til analyse for å dokumentere mektigheten til de rene ene. Stor utbredelse av rene og lettere forurensede er (tilstandsklasse 1 og 2) i nedre del av kjernene støtter opp under en «begrenset utbredelse»-volumberegning.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 13 Figur 9. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 10 til Figur 15, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 14 Figur 10. Miljøgifter i kjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 15 Figur 11. Miljøgifter i kjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 16 Figur 12. Miljøgifter i kjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 17 Figur 13. Miljøgifter i kjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 18 Figur 14. Miljøgifter i kjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 19 Figur 15. Miljøgifter i kjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 20 3.5 Sedimentologiske logger Sedimentologiske logger er presentert grafisk under i Figur 16 til Figur 21. I figurene er tiltaksområdet delt inn i østre og vestre del, som igjen er delt opp av hensyn til den grafiske fremstillingen. Det er forholdsvis liten variasjon i forholdene i tiltaksområdet. Sedimentene varierer fra siltig leire til sand av varierende grovhet. Det mest utpregede er kohesiv leire med en andel silt og sand. I enkelt soner forekommer grovere sand og i andre soner, særlig i sørøstlige del av tiltaksområdet, er det forekomster av mer eller mindre ren flis. Ved økende andel sand i ene avtar kohesjonen.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 21 Figur 16. Sedimentologisk logg av kjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 22 Figur 17. Sedimentologisk logg av kjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 23 Figur 18. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 24 Figur 19. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 25 Figur 20. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 26 Figur 21. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 27 3.6 Volumberegninger Basert på ovenstående data og metode beskrevet i kap 2.4 viser volumberegningene følgende volumer av ulike tilstandsklasser (Tabell 3) Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD. «Begrenset utbredelse» Tilstandsklasser Lag i AutoCAD Delvolumer (m 3 ) Volumer (m 3 ) TK1 og TK2 TK1og2 1685896 TK3 TK3 topplag 136584 TK3 linser 61266 197850 TK4 og TK5 TK4og5 topplag 343069 TK4og5 bunnlag 102593 445662 Total sum lag fra AutoCAD 2329408 Total mellom overflaten og tiltaksflaten 2348097 Differanse (m 3 ) -18689 Differanse (%) -0.80 Hvis det antas at alt av ikke-kartlagt, dvs. er mellom de dypeste kjerneprøvene og mudringsdyp, er forurenset, viser volumberegningene følgende volumer av ulike tilstandsklasser (Tabell 4). Dette betegnes som et verst tenkelig tilfelle «Worst Case», som anses som mindre realistisk enn «begrenset utbredelse». Dette begrunnes i en antatt asjonshastighet på 1 til 2 cm i området. Da er det lite sannsynlig at forurensningen har særlig større mektighet enn 2 m. Tabell 4. Resultater fra «Worst Case»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD. «Worst case» Tilstandsklasser Lag i AutoCAD Delvolumer (m 3 ) Volumer (m 3 ) TK1 og TK2 TK1og2 1326723 TK3 TK3 topplag 136584 TK3 linser 61266 197850 TK4 og TK5 TK4og5 topplag 701470 TK4og5 bunnlag 102593 804063 Total sum lag fra AutoCAD 2328636 Total mellom overflaten og tiltaksflaten 2348097 Differanse (m 3 ) -19461 Differanse (%) -0.83 Begge beregninger har en differanse mellom totalt volum for tiltaket og volumet som oppnås dersom man legger sammen volumet av de forskjellige tilstandsklassene. Årsaken til differansen er at avgrensing av de forskjellige lagene ikke alltid har vært mulig å knytte til samme punkt i hele tiltaksområdet. Resultatet blir da mindre volumer som ikke tas inn i volumberegningen. Differansen e under 1 % av hele tiltaket og regnes som lite.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 28 4. KONKLUSJONER OG ANBEFALNINGER Analyser av 114 prøver fra 49 kjerner fra tiltaksområdet er vurdert å gi en god oversikt over forurensningssituasjonen i ene. Analysene viser at: i sørlige del av Fuglevika er det forurensning ned til minst 0,5 m over mudringsdyp. De dypeste kjernene stoppet ca. 0,5 m over mudringsdyp. Hvor dypt forurensningen faktisk strekker seg er ikke kjent. Mot øst utenfor kaiene på Øra er det i enkelte kjerner registrert forurensede er i mudringsdyp (11,3 m). I sørlige del av renna mot vest er det registrert forurensede er ned mot mudringsdyp. I sørlige del av renna mot øst er det registrert forurensede er ned til ca. 1 m dyp, her er det fortsatt 2 til 3 m ned til mudringsdyp. Kvaliteten på disse ene er ikke kjent. Det er således størst usikkerhet knyttet til miljøkvaliteten på ene i sørlige del av renna mot øst, hvor det samtidig er relativt store mudringsvolum. I områder hvor det ikke har lyktes å avgrense forurensningen ned til mudringsdyp anbefales det: enten å kontrollere ene etter at de er tatt opp, i eksempelvis lekter, før de går til deponi. Dette gjelder ikke-dokumentert materiale eller at området kartlegges etter at det er mudret ned til og med dokumentert forurenset bunn. Hvis lekterlass skal kontrolleres fordrer det en visuell kontroll etterfulgt av eventuelt kjemiske analyser. Sistnevnte tar tid og vil være vanskelig forenlig med flyt i mudringsarbeidene. Ved mudring i Oslo havn ble det utført visuell kontroll, som var en kombinasjon av visuelle tegn og lukt. Ved mistanke om forurensning ble det tatt ut prøver til kjemisk analyse. Resultatene av analysene forelå etter at ene var deponert. En forutsetning for visuell kontroll er at det faktisk er mulig å skille forurenset og rene er på denne måten. I foreliggende undersøkelser er det gjort registreringer av farge, lukt, konsistens, kornstørrelse og eventuelle fremmedlegemer. Det betyr at alle analyserte prøver har en visuell beskrivelse, nedtegnet i kjerneloggene. For å kontrollere om en visuell kontroll er egnet for å skille rene og forurensede er anbefaler Rambøll at det utføres en statistisk analyse av sammenhengen mellom numeriske data (analysedata) og ikke-numeriske data (farge, lukt osv). En egnet analyse kan være en «Canonical Correspondence Analysis (CCA). Rambøll vurderer foreliggende analyser og tolkninger til å gi et bedre grunnlag for estimering og bestemmelse av rene og forurensede er, enn en visuell kontroll. Det anbefales derfor at mudringen ned til dokumentert forurensningsdyp foregår etter en detaljert graveplan. Graveplanen vil være basert på materialet gjennomgått i foreliggende rapport. Etter Rambølls mening vil dette sikre en trygg håndtering av rene og forurensede masser samt at det vil sikre forutsigbarhet i prosjektet.

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 29 5. REFERANSER 1. Miljødirektoratet (2011) Veileder for Risikovurdering av forurenset. TA-2802/2011, s. 46. 2. Miljødirektoratet (2007) Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og. TA- 2229/2007, s. 12. 3. NGI (2009) Supplerende undersøkelse mars 2009. 20061814-00-3-R, s. 21 4. NGI (2010) Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2012. 20100208-00-1-R, s. 11. 5. Rambøll (2013) BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT. M-rap-017-1110438-Datarapportrev001, s. 25. 6. Miljødirektoratet (2012) Veileder for Håndtering av er. TA-2960/2012, s. 96 7. Helland, A. (2003) Transport and ation of metals and organic matter in the Glomma estuary, south east Norway. Doctor scientiarium thesis 2003:7, NLH. 6. VEDLEGG Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)... 1 Vedlegg 2 Kjerneoversikt... 12 Vedlegg 3 Kjernebeskrivelser... 13 Vedlegg 4 Analyserapporter... 20

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 1 Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 2 Tilstandsklasser Tilstandsklasser I Ubetydelig forurenset/ Bakgrunnsnivå II Moderat forurenset/ God kvalitet III Markert forurenset/ Moderat kvalitet IV Sterkt forurenset/ Dårlig kvalitet V Meget sterkt forurenset/ Svært dårlig kvalitet RRK-54 (00-10 RRK-54 (10-20 RRK-54 (20-30 RRK-54 (30-40 RRK-54 (40-50 RRK-54 (50-60 RRK-54 (60-70 RRK-54 (70-80 Parameter Enhet Arsen mg/kg <20 20-52 52-76 76-580 >580 5.68 9.97 7.1 3.97 4.79 3.92 3.76 5.59 Bly mg/kg <30 30-83 83-100 100-720 >720 18.5 23.4 20.4 11.4 7.9 11.2 11.2 10.8 Kadmium mg/kg <0,25 0,25-2,6 2,6-15 15-140 >140 0.4 0.6 0.4 <0.10 <0.10 <0.10 0.18 0.13 Kobber mg/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220 39.8 98 36.3 13.5 10.9 14.3 14.6 12.6 Krom mg/kg <70 70-560 560-5900 5900-59000 >59000 26.6 60.2 27.7 19.5 16.7 21.3 21.6 18.7 Kvikksølv mg/kg <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 <0.20 <0.20 0.6 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg <30 30-46 46-120 120-840 >840 21.3 23.7 20 17.6 15.6 19.5 19.3 16.9 Sink mg/kg <150 150-360 360-590 590-4500 >4500 93.4 161 84.4 44.6 37.3 47.9 48.7 41.9 Naftalen mg/kg <0,002 0,002-0,29 0,29-1 01-02 >2 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,0016 0,0016-0,033 0,033-0,085 0,085-0,85 >0,85 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,0048 0,0048-0,16 0,16-0,36 0,36-3,6 >3,6 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,0068 0,0068-0,26 0,26-0,51 0,51-5,1 >5,1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,0068 0,0068-0,5 0,5-1,2 1,2-2,3 >2,3 0.022 0.026 0.021 0.018 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,0012 0,0012-0,031 0,031-0,1 0,1-1 >1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,008 0,008-0,17 0,17-1,3 1,3-2,6 >2,6 0.066 0.046 0.084 0.025 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,0052 0,0052-0,28 0,28-2,8 2,8-5,6 >5,6 0.06 0.046 0.076 0.019 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,0036 0,0036-0,06 0,06-0,09 0,09-0,9 >0,9 0.032 0.024 0.041 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,0044 0,0044-0,28 0,28-0,28 0,28-0,56 >0,56 0.039 0.032 0.045 0.011 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,046 0,046-0,24 0,24-0,49 0,49-4,9 >4,9 0.028 0.036 0.041 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,21 0,21-0,48 0,48-4,8 >4,8 0.018 0.017 0.024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,006 0,006-0,42 0,42-0,83 0,83-4,2 >4,2 0.036 0.033 0.043 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,02 0,02-0,047 0,047-0,07 0,07-0,7 >0,7 0.022 0.022 0.024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,012 0,012-0,59 0,59-1,2 1,2-12 >12 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,018 0,018-0,021 0,021-0,031 0,031-0,31 >0,31 0.021 0.022 0.024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg <0,3 0,3-2 2-6 6-20 >20 0.344 0.304 0.423 0.073 n.d. n.d. n.d. n.d. PCB7 mg/kg <0,005 0,005-0,017 0,017-0,19 0,19-1,9 >1,9 0.0129 0.0528 0.0438 0.0116 n.d. n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 1-5 5-20 20-100 >100 8.97 1.45 1.77 <1 <1 <1 <1 <1

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 3 Tilstandsklasser RRK-54 (80-90 RRK-54 (90-100 RRK-54 (100-110 RRK-54 (110-120 RRK-54 (120-130 RRK-54 (130-140 RRK-54 (140-150 RRK-54 (150-160 RRK-54 (160-170 Parameter Enhet Arsen mg/kg 4.53 3.32 5.87 2.5 3.15 3.19 4.34 4.28 3.18 Bly mg/kg 12 10.4 8 8.6 12.6 10.8 10.2 6.3 7.8 Kadmium mg/kg 0.18 <0.10 0.19 <0.10 0.14 0.1 0.14 0.16 0.14 Kobber mg/kg 15.1 13.8 12.6 14.8 16.6 15.5 14.8 12.3 13.5 Krom mg/kg 22.2 20.7 18.6 20.2 24 21.6 19.3 12 13.9 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0.28 <0.20 Nikkel mg/kg 20.1 18.3 16.9 17.7 21.1 19.8 17.3 10.3 12.3 Sink mg/kg 50.1 47.5 42.2 48.9 55.7 50.2 46.6 30.3 33 Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 4 RRK-62 (00-10 RRK-62 (10-20 RRK-62 (20-30 RRK-62 (30-40 RRK-62 (40-50 RRK-62 (50-60 RRK-62 (60-70 RRK-62 (70-80 RRK-62 (80-90 Parameter Enhet Arsen mg/kg 6.25 7.06 8.05 13.7 13.8 6.4 6.89 5.12 3.42 Bly mg/kg 27.6 21.2 27.5 44.8 46.5 18 33 14.6 14 Kadmium mg/kg 0.29 0.58 0.55 1.39 1.52 0.43 0.68 0.21 0.25 Kobber mg/kg 52.1 46.7 78.8 222 212 46.8 73.5 18.6 15.2 Krom mg/kg 25.5 25.6 37.4 72.9 80.2 32.6 36.1 23.5 20.3 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 2.33 2.28 <0.20 1.36 0.37 0.39 Nikkel mg/kg 19.5 20.7 25.3 25.2 24.4 22.7 27.6 20.9 17.9 Sink mg/kg 106 110 130 299 327 114 146 57.3 48 Naftalen mg/kg 0.034 <0,01 <0,01 0.017 0.04 0.012 0.016 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg 0.085 <0,01 <0,01 <0,01 0.01 <10 0.012 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg 0.119 0.013 0.012 0.016 0.011 0.013 0.013 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg 0.578 0.066 0.032 0.06 0.058 0.042 0.079 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg 0.192 0.034 0.025 0.017 0.01 0.012 0.017 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg 0.747 0.193 0.146 0.151 0.068 0.077 0.124 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg 0.573 0.158 0.118 0.125 0.059 0.06 0.096 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg 0.312 0.096 0.056 0.066 0.027 0.022 0.05 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg 0.355 0.109 0.069 0.116 0.039 0.034 0.075 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.241 0.066 0.049 0.081 0.024 0.033 0.061 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.138 0.043 0.037 0.043 0.018 0.017 0.036 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg 0.275 0.086 0.048 0.038 0.029 0.026 0.072 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.141 0.048 0.03 0.043 0.023 0.019 0.044 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg 0.039 0.014 <0,01 0.015 <0,01 <0,01 0.012 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.138 0.043 0.03 0.05 0.02 0.021 0.046 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg 3.97 0.969 0.652 0.838 0.436 0.388 0.753 n.d. n.d. PCB7 mg/kg 0.00928 0.0118 0.0326 0.208 0.397 0.198 0.101 0.0179 0.02 TBT forvaltningsmessig µg/kg 16.9 31.6 24.6 14.6 17.6 5.04 3.04 <1 <1

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 5 RRK-62 (90-100 RRK-62 (100-110 RRK-62 (110-120 RRK-62 (120-130 RRK-62 (130-140 RRK-62 (140-150 RRK-62 (150-160 RRK-62 (160-170 RRK-62 (170-183 Parameter Enhet Arsen mg/kg 3.3 4.03 3.77 4.49 4.66 4.92 6.44 6.64 6.87 Bly mg/kg 11.7 10 11 9.4 11.2 17.7 28.9 27 31.6 Kadmium mg/kg 0.1 0.2 0.15 0.2 0.14 0.38 0.62 0.61 0.71 Kobber mg/kg 18 15.2 13.2 13.4 13.9 30.1 62.5 70.9 61.2 Krom mg/kg 23.8 23.7 19.6 20.2 18 26.6 30.4 30.5 40 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0.43 1.2 1.24 1.17 Nikkel mg/kg 21.1 20.3 17.4 17.7 17 21.5 23.2 23.3 30.2 Sink mg/kg 61.7 48.2 48.3 41.7 39.8 90.5 188 148 162 Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.02 0.012 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.021 0.024 0.011 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.021 0.037 0.038 Fenantren mg/kg 0.013 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.025 0.111 0.197 0.118 Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.031 0.055 0.034 Fluoranthen mg/kg 0.051 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.035 0.183 0.3 0.138 Pyren mg/kg 0.049 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.026 0.141 0.227 0.11 Benzo[a]antracen mg/kg 0.018 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.018 0.071 0.135 0.043 Chrysen mg/kg 0.024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.03 0.127 0.181 0.065 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.013 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.018 0.084 0.132 0.047 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.014 0.044 0.072 0.023 Benzo(a)pyren mg/kg 0.015 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.019 0.058 0.13 0.044 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.012 0.038 0.067 0.026 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.021 0.022 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.015 0.06 0.068 0.028 PAH16 mg/kg 0.183 n.d. n.d. n.d. n.d. 0.212 1.01 1.67 0.737 PCB7 mg/kg 0.0721 n.d. n.d. n.d. 0.00235 0.00455 0.258 0.391 0.257 TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <2 <1 <1 1.16 <20 4.46 1.59

SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 6 Tilstandsklasser Tilstandsklasser RRK-3 (40-50 RRK-1 (20-30 RRK-2 (100-110 RRK-11b (80-90 RRK-11b (10-20 RRK-13 (30-40 RRK-15 (40-50 RRK-18 (30-38 RRK-19 (60-70 RRK-21 (40-50 RRK-22 (30-43 Parameter Enhet Arsen mg/kg 4.98 7.25 5.03 3.32 6.6 3.48 7.8 8.04 3.29 4.12 2.72 Bly mg/kg 20.3 18.8 17.4 10.6 19.4 11.9 11.1 23.1 10.1 10 11.6 Kadmium mg/kg 0.56 0.44 0.18 0.22 0.38 <0.10 0.26 0.58 <0.10 0.16 0.12 Kobber mg/kg 48.2 56.1 27.1 17 38 16 16.8 84.2 14.7 12.5 14.1 Krom mg/kg 34.6 25.5 38.9 26.8 26.7 25.7 26 52.9 23.5 18.7 19.8 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 1.68 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0.21 <0.20 Nikkel mg/kg 24.8 20.9 35.8 23.2 18.3 22 22.4 33 20.7 17.4 17.6 Sink mg/kg 128 124 82.3 55.5 87.3 51.6 51.9 141 46.9 37.2 65.3 Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 0.01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 0.015 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg 0.035 0.052 <0,01 <0,01 0.014 <0,01 <0,01 0.016 <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,01 0.017 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg 0.076 0.157 <0,01 <0,01 0.025 <0,01 <0,01 0.045 <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg 0.061 0.123 <0,01 <0,01 0.021 <0,01 <0,01 0.036 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg 0.025 0.07 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.017 <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg 0.039 0.09 <0,01 <0,01 0.011 <0,01 <0,01 0.022 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.028 0.101 <0,01 <0,01 0.013 <0,01 <0,01 0.026 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.018 0.066 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.012 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg 0.028 0.116 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.022 <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.018 0.068 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.015 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 0.019 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.019 0.075 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0.018 <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg 0.347 0.979 <0,08 <0,08 0.084 <0,08 <0,08 0.229 <0,08 <0,08 <0,08 PCB7 mg/kg 0.00598 0.0169 n.d. n.d. 0.00093 n.d. n.d. 0.0188 n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg 8.19 36.1 <1 <1 9.58 <1 <1 32 <1 <1 <1