µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/



Like dokumenter
gjødsel f.m. λίπασµα, το [tǥ lipazma] / forbedre jorda med gjødsel εµπλουτίζω το

vugge vulgarisere vulgarisering vulgaritet jeg synes vulgaritet er motbydelig vulgær

all evighet (for bestandig, for all framtid) στους αιώνες των αιώνων [stus εǥnεs tǥn

έχω την τελευταία λέξη [lεǥ/εχǥ tin tεlεftεa lεksi] / gi noen sitt ord δίνω κάποιον

oppasser m. (mil.hist.) (hestepasser) ιπποκόµος, ο [Ǥ ipǥkǥmǥs] # (dagl.) ορντινάντσα, η [i

sti følg stien så dere ikke går dere bort stibium stift stifte

ǤlǤfanεri] / forskjellen på dem η διαϕορά µεταξύ τους [i ðiafǥra mεtaksi tus] /

[ðεǥmε] # εξορκίζω [εksǥrkizǥ] # ζητώ επίµονα [zitǥ εpimǥna] : be noen

Χalkεfsi] # (framstilling, produksjon) µεταποίηση, η [i mεtapiisi] # παραγωγή, η [i

før η προηγουµένη ηµέρα [i prǥïDžumεni imεra] # την προηγουµένη ηµέρα [tim

pianist en av vår tids toppianister en talentfull pianist piano et vanlig piano (i mots. til flygel)

έξω από το παράθυρο! [mi jεrnis εksǥ apǥ tǥ paraϑirǥ] / len deg på armen min (len

besik m. (et kortspill) µπεζίκι, το [tǥ bεziki] # βιζίκι, το [tǥ biziki]

p pacemaker padde padder padde- padle padleåre paff frekkheten hennes gjorde meg helt paff jeg ble helt paff

spidd terninger av oksekjøtt/svinekjøtt stekt på spidd spidde spidding spiker

αυτός πήρε τη δόξα [εmis kanamε Ǥli ti ðulja ki aftǥs pirε ti ðǥksa] / til ære for προς

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

[ϑεlimatika] # επίτηδες [εpitiðεs] # εξεπίτηδες [εksεpitiðεs] # επιταυτού

skodde f.m. (tåke) οµίχλη, η [i ǤmiΧli] # πούσι, το [tǥ pusi] skofabrikant m. (skoprodusent) υποδηµατοβιοµήχανος, ο [Ǥ ipǥðimatǥviǥmiχanǥs]

slabbedask sladd sladde sladder det er bare tomme rykter/slarv fare med sladder fare med sladder om noen

sugelam n. (lam som suger morsmelk) αρνάκι γάλακτος, το [tǥ arnaki DžalaktǤs]

trεlaϑi kanis] / du er helt gal είσαι εντελώς τρελλός [isε εndεlǥs trεlǥs] / en gal

monogami m. (engifte) µονογαµία, η [i mǥnǥDžamia] monografi m. µονογραϕία, η [i mǥnǥDžrafia]

ble fløyet til Aten οι τραυµατίες µεταϕέρθηκαν στην Αθήνα µε αεροπλάνο/

έδω µέσα [inε anaεrǥs/apǥpniktika εðǥ mεsa] # (det er trykkende/varmt her inne)

bjeffe bjeffe ut bjeffe ut en ordre sersjanten bjeffet ut en ordre hunden angrep uten å bjeffe

rabulist m. (demagog, agitator) δηµαγωγός, ο/η [Ǥ/i ðimaDžǥDžǥs] # δηµοκόπος, ο [Ǥ ðimǥkǥpǥs] # (oppvigler) λαοπλάνος, ο [Ǥ laǥplanǥs]

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

ri v. (ri på en hest) καβαλάω [kavalaǥ] # πάω/έρχοµαι/ταξιδεύω µε τ' άλογο [paǥ/

ύπνο όταν χτύπησε το τηλέϕωνο [mǥlis εtimazǥmun na paǥ ja ipnǥ Ǥtaŋ Χtipisε tǥ

εpaϑε tipǥta] / omfattende skader εκτεταµένες ζηµίες [εktεtamεnεz zimiεs] /

forgape seg m. (bli forelsket) ξετρελαίνοµαι [ksεtrεlεnǥmε] / han er helt forgapt i henne ξετρελάθηκε µε δαύτη [ksεtrεlaϑikε mε ðafti] forgapt adj.

sabinerinnerovet (rovet på de sabinske kvinner) η αρπαγή των Σαβινών [i arpaji tǥn

Kapittel 11 Setninger

pocketbok f.m. βιβλίο τσέπης, το [tǥ vivliǥ tsεpis] # (bok i pocketformat) βιβλίο σε

µέχρι τέλους [ðiavazǥ εna vivliǥ aparçiz mεχri tεlus] / fra begynnelsen (helt fra

εnas] : den ene.. den andre (førstnevnte. sistnevnte) ο µεν... ο δε [Ǥ mεn Ǥ ðε]

pεndε kε stǥ çεri para ðεka kε kartεri] # κάλλιο ένα και στο χέρι παρά δέκα και

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

[anǥϑεtǥ Χrisafi/vutirǤ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre)

o oase obduksjon foreta obduksjon obelisk obertsløytnant objekt direkte/indirekte objekt objektiv objektiv

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

kaϑε ΧrǤnǤz mεtrai ðipla ja ti sindaksi]

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

Emilie 7 år og har Leddgikt

Vlada med mamma i fengsel

εtǥn] / de (som bor/holder til) under oss οι αποκάτω µας [i apǥkatǥ mas] / du

Kristin Lind Utid Noveller

Lisa besøker pappa i fengsel

KoiKoi: Ritkompendiet

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

ǤksǤs] / eddik og olje λαδόξυδο, το [tǥ laðǥksiðǥ] / krydre noe i/med eddik

Liv Mossige. Tyskland

Besøk til flyktninghjem i Khartoum

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

n / = tallverdi 50 / fork. for sør sør- øst sør-vest nabo hjelpsom nabo jeg overlot hunden/nøklene til en nabo naboene våre nabo-

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

Sorgvers til annonse

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

Ordenes makt. Første kapittel

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

απόρθητος [apǥrϑitǥs] # απρόσβλητος [aprǥzvlitǥs] # (sikret mot

Askeladden som kappåt med trollet

Ernas reise. Gruppe Gruppe 5

Johns Quijote Værmelding for fattigfolk

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: /

Mann 21, Stian ukodet

Historien om universets tilblivelse

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

Et lite svev av hjernens lek

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

ψήνω σε εορταστική ψησταριά κρεάτων [psinǥ sε εǥrtastiki psistarja krεatǥn]

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Den som er bak speilet. Knut Ørke

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Transkript:

1 sen adj. (se: sein) αργός [arDžǥs] # (sent ankommet, sent ute) όψιµος [ǤpsimǤs] / sen høst (forsinket/dårlig avling) όψιµη σοδειά, η [i Ǥpsimi sǥðja] / så sent som i går var han frisk ακόµη χτες ήταν καλά [akǥmi Χtεs itan kala] senat n. (overhus) γερουσία, η [i jεrusia] senator m. γερουσιαστής, ο [jεrusiastis] senats- (senator-) γερουσιαστικός [jεrusiastikǥs] sende v. (dirigere) στέλνω [stεlnǥ] # (sende ut, sende av gårde, ekspedere) αποστέλλω* [apǥstεlǥ] # πέµπω [pεmbǥ] # (rette, stile, adressere) απευθύνω [apεfϑinǥ] # (overføre på adio/tv) µεταδίδω [mεtaðiðǥ] # αναµεταδίνω [anamεtaðinǥ] # (kringkaste) διαβιβάζω [ðiavivazǥ] # (kringkaste, være/gå på lufta) εκπέµπω* [εkpεmbǥ] # (postlegge, poste) ταχυδροµώ [taçiðrǥmǥ] / alle brevene må sendes til vår nye adresse όλα τα γράµµατα πρέπει να απευθύνονται στη νέα µας διεύθυνση [Ǥla ta Džramata prεpi napεfϑinǥndε sti nεa maz ðjεfϑinsi] / flere soldater ble i all hast sendt til fronten κι άλλοι στρατιώτες στάλθηκαν βιαστικά στο µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/ misbilligende blikk του 'ριξε µια αυστηρή µατιά [tu riksε mja afstiri matja] / konserten vil bli sendt/sendes direkte η συναυλία θα µαταδοθεί απευθείας [i sinavlia ϑa mεtadǥϑi apεfϑias] / se til at disse pakkene blir sendt med en gang ϕρόντισε ν' αποσταλούν αµέσως αυτά τα δέµατα [frǥndisε napǥstalun amεsǥs afta ta ðεmata] / send meg et par ord γράψε µου δυο αράδες [Džrapsε mu ðjǥ araðεs] / send meg saltet, er du snill δώστε µου το αλάτι [ðǥstε mu tǥ alati] / sende av gårde (skysse/ jage av sted) διώχνω [ðjǥχnǥ] # (ta avsked med, følge på veien) ξεβγάζω [ksεvDžazǥ] : hun sendte barna i hui og hast av gårde til skolen έδιωξε τα παιδιά βιαστικά για το σχολείο [εðiksε ta pεðja vjastika jia tǥ sχǥliǥ] : jeg skal sende han av gårde til Tyskland θα τον διώξω για τη Γερµανία [ϑa tǥn ðjǥksǥ jia ti jεrmania] : sende barna på av gårde til skolen (ε)ξαποστέλλω τα παιδιά σχολείο [(ε)ksapǥstεlǥ ta pεðja sχǥliǥ] / sende bort (utstøte, fordrive, avskjedige, avvise) αποπέµπω* [apǥpεmbǥ] # (sende av gårde, jage av gårde, forvise, ekspedere) (ε)ξαποατέλλω [(ε)ksapǥstεlǥ] # (fjerne) αποµακρύνω [apǥmakrinǥ] # αποµακραίνω [apǥmakrεnǥ] : hun ble sendt bort til et nonnekloster την εκσαπόστειλαν σε µοναστήρι [tin εksapǥstilan sε mǥnastiri] / sende bud på/etter legen στέλνω µήνυµα στο γιατρό (να έρθει) [stεlnǥ minima stǥ jatrǥ (na εrϑi)] # παραγγέλνω του γιατρού να έρθει [paraŋgεlnǥ tu jatru na εrϑi] # µηνώ του γιατρού [minǥ tu jatru] : har du sendt bud på/etter legen? µήνυσες του γιατρού; [minises tu jatru] : jeg sendte bud på legen παράγγειλα του γιατρού να έρθει [paraŋgila tu jatru na εrϑi] / sende en beskjed/en mann πέµπω µήνυµα/ένθρωπο [pεmbǥ minima/anϑrǥpǥ] / sende et kort/postkort til noen στέλνω µια κάρτα σε κάποιον [stεlnǥ mja karta sε kapiǥn] / sende fra seg ballen στέλνω η µπάλα (/το µπαλάκι) [stεlnǥ i bala (/tǥ balaki)] : han sendte (slo, sparket) ballen i nettet έστειλε το µπαλάκι στο δίχτυ [εstilε tǥ balaki stǥ ðiχti] / sende ei pakke ekspress στέλνω ένα δέµα εξπρές [stεlnǥ εna ðεma εksprεs] / (diplomat.) sende en note (underrette, meddele) διακινώνω [ðiakinǥnǥ] / sende en søknad απευθύνω αίτηση [apεfϑinǥ εtisi] / sende et brev/telegram til noen αποστέλλω

2 ένα γράµµα/τηλεγράϕηµα σε κάποιον [apǥstεlǥ εna Džrama/tilεDžrafima sε kapiǥn] / sende et budskap på lufta (over radio eller telegrafisk) διαβιβάζω µήνυµα µε τον ασύρµατο [ðiavivazǥ minima mε tǥn asirmatǥ] / sende/skrive et par linjer/ord til noen γράϕω ένα γραµµατάκι σε κάποιον [DžrafǤ εna Džramataki sε kapiǥn] : send meg et par linjer/noen ord γράψε µου δυο γραµµές [Džrapsε mu ðjǥ Džramεs] / sende et telegram στέλνω τηλεγράϕηµα [stεlnǥ tilεDžrafima] : er det mulig å sende et telegram herfra? µπορώ να στείλω τηλεγράϕηµα από εδώ; [bǥrǥ na stilǥ tilεDžrafima apǥ εðǥ] / (om film) sende i reprise (vise på nytt) ξαναπροβάλλω [ksanaprǥvalǥ] / sende innkalling στέλνω κλήση [stεlnǥ klisi] / sende noe på vaskeriet στέλνω κάτι στο καθαριστήριο [stεlnǥ kati stǥ kaϑaristiriǥ] : sendte du klærne på vaskeriet? έστειλες τα ρούχα στο καθαριστήριο; [εstilεs ta ruχa stǥ kaϑaristiriǥ] / sende noe fra det ene stedet/kontoret til det andre (uten resultat) (sende noen fra Herodes til Pilatus) παραπέµπω κάποιον από τον 'Αννα στον Καϊάϕα [parapεmbǥ kapiǥn apǥ tǥn ana stǥŋ gaiafa] : de sender meg fra det ene stedet til det andre (de fraskriver seg ansvaret) µε στέλνουν από τον 'Αννα στον Καϊάϕα [mε stεlnun apǥ tǥn ana stǥŋ gaiafa] / sende noen på sykehus(et) στέλνω κάποιον σε νοσοκοµείο [stεlnǥ kapiǥn sε nǥsǥkǥmiǥ] : de sendte han til/ på sykehuset (han ble innlagt på sykehuset) τον έστειλαν σε νοσοκοµείο [tǥn εstilan sε nǥsǥkǥmiǥ] / sende penger i posten (sende en remisse) κάνω/στέλνω έµβασµα [kanǥ/stεlnǥ εmvazma] / sende rundt (sende/gi videre) κυκλοϕορώ [kiklǥfǥrǥ] # πασάρω [pasarǥ] : send flaska rundt! να κυκλοϕορεί τοµπουκάλι! [na kiklǥfǥri tǥ bukali] / sende sine beste ønsker/ lykkønskninger/hilsner til noen απευθύνω τις καλύτερες ευχές µου σε κάποιον [apεfϑinǥ tis kalitεrεs εfçεz mu sε kapiǥn] / sende tilbake/igjen ξαναστέλνω [ksanastεlnǥ] / sende ut/opp/bort αποστέλλω [apǥstεlǥ] # (skyte ut/opp, slippe løs) εκπέµπω [εkpεmbǥ] # (puste ut, blåse ut, gi fra seg) αναδίνω [anaðinǥ] # αποπνέω [apǥpnεǥ] # (avgi, gi fra seg, spy ut, sende ut, ta ut, kaste ut, slenge ut, pøse ut, få ut) βγάζω [vDžazǥ] : sende noen ut av et rom βγάζω κάποιον έξω από ένα δωµάτιο [vDžazǥ kapiǥn εksǥ apǥ εna ðǥmatiǥ] : sende tilbake til hjemlandet (repatriere) επαναπατρίζω [εpanapatrizǥ] : sende ut et rundskriv απευθύνω εγκύκλιο [apεfϑinǥ εŋgikliǥ] : sende ut røyk/lukt εκπέµπω κάπνο/οσµή [εkpεmbǥ kapnǥ/ǥzmi] : sende ut stråler (radioaktive stråler, solstråler o.l.) εκπέµπω ακτινοβολίες [εkpεmbǥ aktinvǥliεs] : sende ut varer (ekspedere varer) (ε)ξαποστέλλω εµπορεύµατα [(ε)ksapǥstεlǥ εmbǥrεvmata] : varmen som sendes ut/strømmer ut fra sola η θερµότητα που ακτινοβολείται από τον ήλιο [i ϑεrmǥtita pu aktinǥvǥlitε apǥ tin iliǥ] : vulkanen sendte ut røyk το ηϕαίστειο ανάδινε καπνό [tǥ ifεstiǥ anaðinε kapnǥ] / sende varer til noen αποστέλλω εµπορεύµατα σε κάποιον [apǥstεlǥ εmbǥrεvmata sε kapǥn] / sende videre δίνω [ðinǥ] # (gi videre, overføre) µεταβιβάζω [mεtavivazǥ] # πασάρω [pasarǥ] : les den/det og send den/det videre til sidemannen διάβασέ το και πάσαρέ το στον πλαϊνό σου [ðjavasε tǥ kε parasε tǥ stǥm blainǥ su] / sendte du brevet? ταχυδρόµησες την επιστολή; [taçiðrǥmisεs tin εpistǥli] / (radio/tv) slutte å sende (gå av lufta) παύω να εκπέµπω [pavǥ na εkpεmbǥ] / som sendt fra himmelen (beleilig) θεόπεµπτος ϑεǥpεmtǥs]

3 # θεόσταλτος [ϑεǥstaltǥs] sendebud n. (utsending, representant, delegat) απεσταλµένος, ο [Ǥ apεstalmεnǥs] sender m. (radiosender) ποµπός, ο [Ǥ pǥmbǥs] # (oversender, overfører) µεταδότης, ο [Ǥ mǥtaðǥtis] senderantenne f.m. κεραία ποµπού, η [i kεrεa pǥmbu] sending f.m. (oppdrag, utsending, forsendelse, ekspedering) αποστολή, η [i apǥstǥli] # (overføring, ettersending, transport, kommunikasjon) διαβίβαση, η [ i ðiavivasi] (radio/tv: overføring, program) εκποµπή, η [i εkpǥmbi] / sending av telegrammer/ varer η αποστολή τηλεγραϕηµάτων/εµπορευµάτων [i apǥstǥli tilεDžrafimatǥn/ εmbǥrεvmatǥn] sendrektig adj. (utsettende, somlende, forhalings-, for å vinne tid) αναβλητικός [anavlitikǥs] # ανασταλτικός [anastaltikǥs] sendrektighet f.m. (nøling, somling, forhaling) αναβλητικότητα, η [i anavlitikǥtita] sene m. (fysiol.) τένοντας, ο [Ǥ tεnǥndas] / De har revet av en sene έχετε πάθει θλάση [εçεtε paϑi ϑlasi] senere adj. komp. se seinere senest adj.sup. (sist, ytterst, lengst bort, ekstrem) έσχατος [εsχatǥs] senestrekk m. (forstrekkelse, forvrengning, vrikking, forstuing) διάστρεµµα, το [tǥ ðjastrεma] senet adj.(seig) γλοιώδης [DžliǤðis] # (om kjøtt: trevlet, om grønnsak: treen, treaktig) ινώδης [inǥðis] # (radmager, tynn, skranglete) κοκαλιάρης [kǥkaljaris] # κοκαλιάρικος [kǥkaljarikǥs] seng f.m. κλίνη, η [i klini] # κρεβάτι, το [tǥ krεvati] # (lita seng, barneseng) κρεβατάκι, το [tǥ krεvataki] / det å måtte holde senga (sengeleie) κρεβάτωµα, το [tǥ krεvatǥma] / ei god og varm lita seng αναπαυτικό κρεβατάκι [anapaftikǥ krεvataki] / ei uoppredd seng απεριποίητιο κρεβάτι [apεripiitǥ krεvati] / et sykehus med 200 senger νοσοκοµείο µε 200 κλίνες [nǥsǥkǥmiǥ mε ðiakǥsia klinεs] / flate ut i senga (strekke ut i senga, legge seg) ξαπλώνω στο κρεβάτι [ksaplǥnǥ stǥ krεvati] # få i seng (bringe i seng, få til å sove) κοιµίζω [kimizǥ] : få ungene i seng κοιµίζω τα παιδιά [kimizǥ ta pεðja] / gå til sengs med noen (ha sex med noen) κάνω έρωτας µε κάποιον [kanǥ εrǥtaz mε kapiǥn] / (om kvinne) gå til sengs med nær sagt hvem som helst (være lett på tråden) το βαράει [tǥ varai] : ha stått opp (fra senga) (være ute av senga) έχω σηκωθεί από το κρεβάτι [εχǥ sikǥϑi apǥ tǥ krεvati] / han har ikke vært i seng på tre dager (han har ikke lagt seg nedpå på tre dager) είναι 3 µέρες απλάγιαστος [inε triz mεrεs aplajastǥs] / holde senga (være syk, være sengeliggende) παραµένω κλινήρης [paramεnǥ kliniris] # κρεβατώνοµαι [kravatǥnǥmε] # (bli syk, bli sengeliggende) αρρωσταίνω [arǥstεnǥ] / hoppe i seng (komme seg i seng, gå og legge seg) πέϕτω στο κρεβάτι [pεftǥ stǥ krεvati] # πηγαίνω για ύπνο [pijεnǥ ja ipnǥ] # αποχωρώ για ύπνο [apǥχǥrǥ ja ipnǥ] / hun var god i senga ήταν καλή στο κρεβάτι [itan kali stǥ krεvati] / krype til sengs (krype opp i senga) χώνοµαι στο κρεβάτι [ΧǤnǤmε stǥ krεvati] / ligge til sengs (være sengeliggende) είµαι ξαπλωµένος (στο κρεβάτι) [imε ksaplǥmεnǥs (stǥ krεvati)] # είµαι κατάκοιτος [imε katakitǥs] : han/hun ligger til sengs med influensa είναι κλινήρης µε γρίππη [inε kliniriz mε Džripi]

4 / re opp senga στρώνω το κρεβάτι [strǥnǥ tǥ krεvati] : re (opp) sengene κάνω τα κρεβάτια [kanǥ ta krεvatia] / skaffe noen ei seng? (skaffe noen husly) βολεύω κάποιον µ' ένα κρεβάτι [vǥlεvǥ kapiǥn mεna krεvati] sengebord n. (sengebrett, brukt til å servere mat til (syke) sengeliggende) τραπέζι σίτησης κλινήρους (ασθενούς), το [tǥ trapεzi sitisis klinirus (asϑεnus)] sengeforlegger m. (teppe) χαλάκι κρεβατιού, το [tǥ Χalaki krεvatju] sengehimmel m. (baldakin) θόλος ενός κρεβατιού, ο [Ǥ ϑǥlǥs εnǥs krεvatju] # ουρανός κρεβάτιου, ο [Ǥ uranǥs krεvatiu] sengekamerat m. (en som en deler seng med, ektefelle) σύνευνος, ο [Ǥ sinεvnǥs] # παρακοιµώµενος, ο [Ǥ parakimǥmεnǥs] sengekapasitet m. δύναµη σε κλίνες [ðinami sε klinεs] sengekant m. πλευρά κρεβατιού, η [i plεvra krεvatju] sengeklær n.pl. (sengetepper) κλινοσκεπάσµατα [klinǥskεpazmata] # στρωσίδια [strǥsiðia] # (laken og puter) σεντόνια και µαξιλάρια [sεndǥnia kε maksilaria] # κλινοστρωµνή η [i klinǥstrǥmni] # (laken og putevar) ασπρόρουχα του κρεβατιού [asprǥruχa tu krεvatiu] sengeleie n. (det å måtte holde senga) κρεβάτωµα, το [tǥ krεvatǥma] sengeliggende adj. (lenket til sengen) κατάκοιτος [katakitǥs] # κλινήρης [kliniris] / jeg besøkte min sengeliggende tante επισκέϕθηκα την κατάκοιτη θεία µου [εpiskεfϑika tiŋ katakiti ϑia mu] / være/bli sengeliggende κρεβατώνοµαι [krεvatǥnǥmε] # (flate ut) οριζοντιώνοµαι [ǤrizǤndjǤnǤmε] : han er sengeliggende med influensa κρεβατώθηκε µε γρίππη [krεvatǥϑikε mε Džripi] : han har vært sengeliggende i fire år βολοδέρνει/βολοδέρνεται στο κρεβάτι 4 χρόνια [vǥlǥðεrni/vǥlǥðεrnεtε stǥ krεvati tεsεra ΧrǤnia] : jeg var sengeliggende med influensa i ei uke οριζοντιώθηκα µια βδοµάδα µε γρίππη [ǤrizǤndjǤϑika mja vðǥmaða mε Džripi] sengeplass m. (seng) κλίνη, η [i klini] # (tilby/ha eller disponere sengeplasser) παρέχω ή διαθέτω κλίνες [parεχǥ i ðiaϑεtǥ klinεs] / denne lystbåten har sengeplass til tjue passasjerer η θαλαµηγός αυτή διαθέτει κλίνες για είκοσι επιβάτες [i ϑalamiDžǥs afti ðiaϑεti klinεz ja ikǥsi εpivatεs] sengramme f.m. (seng uten madrass i) κρεβάτι, το [tǥ krεvati] # κάσα κρεβατιού, η [i kasa krεvatju] # πλαίσιο στο οποίο τοποθετείται το στρώµα [plεsiǥ stǥ ǤpiǤ tǥpǥϑεtitε tǥ strǥma] sengstolpe m. κολώνα κρεβατιού, η [i kǥlǥna krεvatju] # πόδι κρεβατιού, το [tǥ pǥði krεvatju] sengeteppe n. κάλυµµα κρεβατιού, το [tǥ kalima krεvatju] # (dagl.) απανωσκέπτασµα, το [tǥ apanǥskεptazma] sengetid f.m. ώρα ύπνου, η [i Ǥra ipnu] sengetid adv. της ώρας ύπνου [tis Ǥras ipnu] # της κατάκλισης [tis kataklisis] sengetøy n. κλινοσκέπασµα, το [tǥ klinǥskεpazma] # (sengeklær, sengetepper) κλινοσκεπάσµατα [klinǥskεpazmata] # στρωσίδια τα [ta strǥsiðia] # (laken og puter) σεντόνια και µαξιλάρια [sεndǥnia kε maksilaria] # (sengeutstyr: madrasser, puter m.m.) κλινοστρωµνή, η [i klinǥstrǥmni] # (laken og putevar) ασπρόρουχα του

5 κρεβατιού [asprǥruχa tu krεvatiu] / sengetøy lå sammenkrøllet/i en haug på senga στρωσίδια ριγµένα σωρό κουβάρι στο κρεβάτι [strǥsiðia riDžmεna sǥrǥ-kuvari stǥ krεvati] sengeutstyr n. (madrasser, sengetøy) κλινοστρωµνή, η [i klinǥstrǥmni] # στρωσίδια, τα [ta strǥsiðia] sengevæter m. κατουρλής, ο [Ǥ katurlis] # f. κατουρλού, η [i katurlu] # κατουρλούδικο, το [tǥ katurluðikǥ] sengevæting f.m. νυκτερινή ακράτεια ούρων, η [i niktεrini akratia urǥn] senil adj. ξεµωραµένος [ksεmǥramεnǥs] # που πάσχει από άνοια [pu pasçi apǥ ania] / bli senil (bli åreforkalket, gå i barndommen) ξεµωραίνοµαι [ksεmǥrεnǥmε] / en senil gubbe (en som begynner å gå i barndommen) µωρολόγος, ο [Ǥ mǥrǥlǥDžǥs] # (en mimrende olding, en forvirret person) ξεκουτής, ο [Ǥ ksεkutis] / være senil (ha/lide av aldersdemens) µωραίνοµαι από τα γερατιά [mǥrεnǥmε apǥ ta jεratja] # πάσχω από άνοια [pasçǥ apǥ ania] # (gå i barndommen) ξαναµωραίνοµαι [ksanamǥrεnǥmε] : faren din/den gamle/gamlingen er blitt senil ξεµωράθηκε ο γερός σου [ksεmǥraϑikε Ǥ jεrǥs su] senilitet m. άνοια, η [i ania] # γεροντική άνοια/µωρία, η [i jεrǥndiki ania/mǥria] # ξεµωράµατα, τα [ta ksεmǥramata] # (intellektuell svekkelse) ξεκούτιασµα, το [tǥ ksεkutjazma] senit n. (topp, høyde) ζενίθ, το [tǥ zεniϑ] # (kulminasjon, toppunkt) αποκορύϕωµα, το [tǥ apǥkǥrifǥma] # αποκορύϕωση, η [i apǥkǥrifǥsi] / stå i senit µεσουρανώ [mεsuranǥ] : sola stod i senit/på sitt høyeste punkt ο ήλιος ήταν στο µεσουράνηµά του [Ǥ iliǥs itan stǥ mεsuranima tu] # ο ήλιος µεσουρανούσε [Ǥ iliǥz mεsuranusε] senit- (astron.) ζενιθιακός [zεniϑiakǥs] senke v. (sette ned, skru ned) χαµηλώνω [ΧamilǤnǤ] # κατεβάζω [katεvazǥ] # καταβυλίζω [katavilizǥ] # (torpedere) βουλιάζω [vuljazǥ] # (bore i senk ved å åpne bunnventilene) καταποντίζω [katapǥndizǥ] / (om blikket:) ikke senket αχαµήλωτος [aχamilǥtǥs] / kapteien senket skipet for at det ikke skulle falle i hendene på fienden ο καπετάνιος βούλιαξε/καταπόντισε το πλοίο του για να µην πέσει στα χέρια του εχθρού [Ǥ kapεtaniǥs vuljaksε tǥ pliǥ tu ja na min pεsi sta çεria tu εχϑru] / senke blikket κατεβάζω τα µάτια [katεvazǥ ta matja] / senke et skip/en båt (ved å åpne bunnventilene eller ved torpedering) καταβυλίζω πλοίο [katavilizǥ pliǥ] : senke et av fiendens skip βουλιάζω ένα πλοίο του εχθρού [vuljazǥ εna pliǥ tu εχϑru] / senke farten (sakke på farten) βραδύνω [vraðinǥ] # κατεβάζω την ταχύτητα [katεvazǥ tin daçitita] : han senket farten for at da andre skulle nå han igjen βράδυνε το βήµα του για να τον προλάβουν οι άλλοι [vraðinε tǥ vima ja na tǥm brǥlavun i ali] : toget begynte å senke farten da το τραίνο άρχισε να κόβει όταν [tǥ trεnǥ arçisε na kǥvi Ǥtan] / senke nivået/standarden κατεβάζω το επίπεδο [katεvazǥ tǥ εpipεðǥ] senking f.m. (demping, nedtoning, avslakking) άµβλυνση, η [i amvlinsi] # (grop, hule, hull) βούλιαγµα, το [tǥ vuliaDžma] # (boring av skip) καταπόντιση, η [i katapǥndisi] # καταποντισµός, ο [Ǥ katapǥndizmǥs]

6 senkning m. (dalsøkk, lågland, lågslette) βαθύπεδο, το [tǥ vaϑipεðǥ] # λάκκα, η [i laka] # (hull, fordypning i terrenget, grop, søkk, dump, hulrom) βαθούλωµα, το [tǥ vaϑulǥma] # γούπατο, το [tǥ DžupatǤ] sennep m. µουστάρδα, η [i mustarða] sennepskrukke f.m. µουσταρδιέρα, η [i mustarðjεra] sennepsplaster n. (grøtomslag, med. kataplasma) κατάπλασµα, το [tǥ kataplazma] sensasjon m. (røre, oppstyr) µεγάλη αίσθηση, η [i mεDžali εsϑisi] # εντύπωση, η [i εndipǥsi] # (sanseinntrykk) απήχηση, η [i apiçisi] / skape sensasjon (vekke oppsikt) κάνω/προκάλω µεγάλη αίσθηση/εντύπωση [kanǥ/prǥkalǥ mεDžali εsϑisi/ εndipǥsi] # κάνω πάταγο [kanǥ pataDžǥ] : filmen hans skapte sensasjon (filmen hans var en knallsuksess) η ταινία του έκανε (µεγάλη) αίσθηση/πάταγο [i tεnia tu εkanε (mεDžali) εsϑisi/pataDžǥ] sensasjonell adj. (oppsiktsvekkende, alarmerende) εντυπωσιακός [εndipǥsiakǥs] # παταγώδης [pataDžǥðis] / ei sensasjonell avsløring παταγώδης αποκάλυψη [pataDžǥðis apǥkalipsi] / ei sensasjonell sak (ei sak det ble mye oppstyr om) µια υπόθεση που έκανε ντόρο [mja ipǥϑεsi pu εkanε dǥrǥ] / sensasjonelle nyheter εντυπωσιακές ειδήσεις [εndipǥsiakεs iðisis] sensasjonsjag n. (sensasjonstrang) δηµιουργία εντυπώσεων, η [i ðimiurjia εndipǥsεǥn] # (journalist.) το κυνήγι/η επιδίωξη των εντυπώσεων [tǥ kiniji/i εpiðiǥksi tǥn εntipǥsεǥn] # κιτρινισµός, ο [Ǥ kitrinizmǥs] sensibel adj. (følsom, ømfintlig) ευαίσθητος [εvεsϑitǥs] # ευπαθής [εfpaϑis] # ντελικάτος [dεlikatǥs] # (følsom, nærtagende, hårsår) εύθικτος [εfϑiktǥs] / ha sensibel hud έχω ευαισθητό/ντελικάτο δέρµα [εχǥ εvεsϑitǥ/dεlikatǥ ðεrma] / være sensibel overfor έχω ευαισθησία σε [εχǥ εvεsϑisia sε] : han/hun er sensibel overfor kulde έχει ευαισθησία στο κρύο [εçi εvεsϑisia stǥ kriǥ] sensibilsere v. (foto, medisin) (gjøre lysfølsom) ευαισθητοποιώ [εvεsϑitǥpiǥ] sensibilisering f.m. (foto) ευαισθητοποίηαη, η [i εvεsϑitǥpiisi] sensibilitet f.m. (følsomhet) ευαισθησία, η [i εvεsϑisia] # (hårsårhet, overfølsomhet) ευθιξία, η [i εfϑiksia] sensitiv adj. (følsom) ευαίσθητος [εvεsϑitǥs] # (følsom, ømfintlig, sårbar) ευπαθής [εfpaϑis] / et sensitivt område ευαίσθητος τοµέας [εvεsϑitǥs tǥmεas] sensor m. λογοκριτής, ο [Ǥ lǥDžǥkritis] sensuell adj. (sanselig, fristende) αισθησιακός [εsϑisiakǥs] # ηδονικός [iðǥnikǥs] / sensuelle lepper αισθησιακά/ηδονικά χείλη [εsϑisiaka /i ðǥnika çili] sensur m. (i media o.l.) (για ειδήσεις κτλ.) απαγόρευση, η [(ja iðisis kε ta lipa) i apaDžǥrεfsi] # λογοκρασία, η [i lǥDžǥkrasia] # απόκρυψη, η [i apǥkripsi] / sensuren må avkaffes η λογοκρισία πρέπει να καταργηθεί [i lǥDžǥkrisia prεpi na katarjiϑi] / skuespillet hans fikk en slem medfart av sensuren το κουτσούρεψε το έγρο του η λογοκρισία [tǥ kutsurεpsε tǥ εrDžǥ tu i lǥDžǥkrisia] sensurere v. λογοκρίνω [lǥDžǥkrinǥ] sent adv. (se: seint) αργά [arDža] / bedre sent enn aldri κάλλιο αργά παρά ποτέ [kalǥ

7 arDža para pǥtε] / det er for sent είναι πολύ αργά [inε pǥli arDža] / lovlig sent (temmelig sent) αργούτσικα [arDžutsika] / mye senere πολύ αργότερα [pǥli arDžǥtεra] / senere (seinere, etterpå, på et senere tidspunkt) αργότερα [arDžǥtεra] : senere møtte jeg han αργότερα τον συνάντησα [arDžǥtεra tǥn sinandisa] / to dager senere kom han hjem δυο µέρες αργότερα ήρθε σπίτι [ðiǥ mεrεs arDžǥtεra irϑε spiti] / sent ute (etter skjema, på etterskudd, forsinket, over tiden, forfalt) καθυστερηµένος [kaϑistεrimεnǥs] : sent ute, som alltid, Herr Smith! καθυστερηµένος όπως πάντα, κ. Σµιθ! [kaϑistεrimεnǥs ǤpǤs panda kiriε smiϑ] / sent utviklet (tilbakestående) καθυστερηµένος [kaϑistεrimεnǥs] sentens n. (leveregel, grunnsetning, motto) γνωµικό, το [tǥ DžnǤmikǤ] senter n. (sentrum) κέντρο, το [tǥ kεndrǥ] # (fokus, brennpunkt) εστία, η [i εstia] senterforward m. (midtspiss) κεντρικός κυνηγός, ο [Ǥ kεndrikǥs kiniDžǥs] Senterpartiet (pol.) Κόµµα του Κέντρου, το [tǥ kǥma tu kεndru] sentimental adj. (følsom, øm, kjærlig, kjælen) αισθηµατικός [εsϑimatikǥs] # (følsom) ευαίσθητος [εvεsϑitǥs] # (øm, kjærlig) τρυϕερός [trifεrǥs] # (bløthjertet, tåredryppende) σάχλος [saχlǥs] # µελό [mεlǥ] # (bløtaktig, åndsforlatt) γλυκανάλατος [DžlikanalatǤs] # (kjælen) χαϊδεµένος [ΧaïðεmεnǤs] # (søtladen, melodramatisk, tåredryppende) δακρύβρεχτος [ðakrivrεχtǥs] # (smektende, vemodig) παθητικός [paϑitikǥs] (den fulle mannen begynte å bli rørete og sentimental ο µεθυσµένος άρχισε τις κλάψες [Ǥ mεϑizmεnǥs arçisε tis klapsεs] / ei sentimental historie δακρύβρεχτη ιστορία [ðakrivrεχti istǥria] / en sentimental film (en tåredryppende film) ένα γελοία αισθηµατικό ϕιλµ [εna jεlia εsϑimatikǥ film] # γλυκανάλατο ϕιλµ [DžlikanalatǤ film] # δακρύβρεχτη ταινία [[ðakrivrεχti tεnia] / en sentimental person γλυκανάλατο πρόσωπο [DžlikanalatǤ prǥsǥpǥ] # (en bløtaktig, pysete fyr) νερόβραστος τύπος [nεrǥvrastǥs tipǥs] / sentimentale sanger / filmer αισθηµατικά/παθητικά τραγούδια/ταινίες [εsϑimatika/paϑitika traDžuðia/tεniεs] sentimentalist m. (svermer, sentimentalist) αισθηµατίας, ο [Ǥ εsϑimatias] # αισθηµατολόγος, ο [Ǥ εsϑimatǥlǥDžǥs] sentimentalitet m. (følsomhet, også neds.: søtladenhet, sentimentalt sludder) αισθηµατισµός, ο [Ǥ εsϑimatizmǥs] # αισθηµατολογία, η [i εsϑimatǥlǥjia] / renne over av sentimentalitet (over noe)(bli sentimental (av noe)) αιυσθηµατολογώ [εsϑimatǥlǥDžǥ] / tåredryppende sentimentalitet γλυκερά αισθήµατα [DžlikεrǤa εsϑimata] sentral- (i midten, i sentrum) επίκεντρος [εpikεndrǥs] # (sentral, sentral-, hoved-) κεντρικός [kεndrikǥs] sentral adj. (med en sentral beliggenhet, som ligger sentralt til, sentral-, sentrums-, hoved-) κεντρικός [kεndrikǥs] / det sentrale/avgjørende spørsmål er... το κρίσιµο ερώτηµα είναι [tǥ krisimǥ εrǥtima inε] sentraladministrasjon m. κεντρική διοίκηση/κυβέρνηση, η [i kεndriki ðiikisi/kivεrnisi] sentralbank m. (nasjonalbank) εθνική τράπεζα, η [i εϑniki trapεza] sentalbanksjef m. διοικητής της Εθνικής Τράπεζας, ο [Ǥ ðiiktis tis εϑnikis trapεzas] sentralbord n. (veksler) µεταλλάκτης τηλεϕωνικού κέντρου, ο [Ǥ mεtalaktis tilεfǥniku kεndru]

8 sentalfyring f.m. (sentralvarme) κεντρική θέρµανση, η [i kεndriki ϑεrmansi] # θέρµανση µε καλοριϕέρ, η [i ϑεrmansi mε kalǥrifεr] # (radiator) καλοριϕέρ, το [tǥ kalǥrifεr] / huset har ikke sentralfyring το σπίτι δεν έχει καλοριϕέρ [tǥ spiti ðεn εçi kalǥrifεr] sentralisering f.m. συγκέντρωση (εξουσίας), η [i siŋgεndrǥsi (εksusias)] sentralstasjon m. (sentralbanestasjon) κεντρικός σταθµός, ο [Ǥ kεndrikǥs staϑmǥs] sentralt adv. (i fokus, i sentrum, midt i) στο κέντρο [stǥ kεndrǥ] sentralvarme m. κεντρική θέρµανση, η [i kεndriki ϑεrmansi] sentralvinkel m. (mat.) επίκεντρη γωνία, η [i εpikεndri DžǤnia] sentrifugal adj. ϕυγόκεντρος [fijǥkεndrǥs] # ϕυγοκεντρικός [fijǥkεndrikǥs] sentrifugalkraft f.m. κεντρόϕυγος/ϕυγόκεντρη δύναµη, η [i kεndrǥfiDžǥz/fijǥkεndri ðinami] sentrifuge f.m. (til klesvask) ϕυγοκεντρικός στεγνωτήρας [fijǥkεndrikǥs stεDžnǥtiras] # (ekstraksjonsapparat, sugeapparat/-vifte) εξαγωγέας, ο [Ǥ εksaDžǥjεas] sentripetal adj. (midtpunktsøkende) κεντροµόλος* [kεndrǥmǥlǥs] sentripetalkraft f.m. κεντροµόλος δόναµη, η [i kεndrǥmǥlǥs ðinami] sentrum n. (kjerneområde, midtpunkt) κέντρο, το [tǥ kεndrǥ] # (navle, midtpunkt, brennpunkt) αϕαλός, ο [Ǥ afalǥs] # (fokus, brennpunkt) εστία, η [i εstia] / begivenhetenes sentrum το κέντρο εξελίξεων [tǥ kεndrǥ εksεliksεǥn] / hvordan kommer jeg til sentrum? πώς θα πάω στο κέντρο; [pǥs ϑa paǥ stǥ kεndrǥ] / jeg bor midt i sentrum µένω ακριβώς στο κέντρο [mεnǥ akrivǥs stǥ kεndrǥ] / i sentrum for interessen στο κέντρο του ενδιαϕέροντος [stǥ kεndrǥ tu εnðiafεrǥndǥs] / Ruhrområdet er sentrum for den tyske industrien το Πουρ είναι το κέντρο της βιοµηχανίας στη Γερµανία [tǥ rur inε tǥ kεndrǥ tiz viǥmiχanias sti jεrmania] / sentrum av en sirkel/av London το κέντρο ενός κύκλου/του Λονδίνου [tǥ kεndrǥ εnǥs kiklu/tu lǥnðinu] / til sentrum av byen (til bykjernen) προς το κέντρο της πόλης [prǥs tǥ kεndrǥ tis pǥlis] : skal du til sentrum? πας προς το κέντρο; [pas prǥs tǥ kεndrǥ] sentrums- (moderat) κεντρώος [kεndrǥǥs] sentrumspartier n.pl. κεντρώα κόµµατα, τα [ta kεndrǥa kǥmata] sentrumspolitker m. (moderat politiker) µετριοπαθής πολιτικός, ο [Ǥ mεtriǥpaϑis pǥlitikǥs] # pl. κεντρώοι, οι [i kεndrǥï] sentrumspolitikk m. (en moderat politikk) µετριοπαθής πολιτική, η [Ǥ mεtriǥpaϑis pǥlitiki] sentrumsvelgere m.pl. κεντρώοι ψηϕοϕόροι, οι [i kεndrǥï psifǥfǥri] separasjon m. (jur.) χωρισµός, ο [Ǥ ΧǤrizmǤs] # (skilsmisse, atskillelse) διάζευξη, η [i ðjazεfksi] # (det å ikke lenger dele bord og seng) χωρισµός από τραπέζης και κοίτης [ΧǤrizmǤs apǥ trapεzi kε kitis] # (fradeling) διαίρεση, η [i ðjεrεsi] # χωρισµός, ο [Ǥ ΧǤrizmǤs] # (skilsmisse, atskillelse, oppdeling, inndeling, fradeling) διαχώριση, η [i ðiaχǥrisi] separatisme m. (nonkonformisme, frikirkelighet) αντικονϕορµισµός, ο [Ǥ andikǥnfǥrmizmǥs] separatist m. (dissenter) αντικονϕορµιστής, ο [Ǥ andikǥnfǥrmistis] # (tilhenger av selvstyre) (mannlig) αυτονοµιστής, ο [Ǥ aftǥnǥmistis] # (kvinnelig) αυτονοµίστρια, η [i aftǥnǥmistria] # (dissident, dissenter, meningsavviker) διαϕωρών*, ο [Ǥ ðiafǥrǥn] separatistisk adj. (selvstyre-) αυτονοµιστικός [aftǥnǥmistikǥs] separator m. (mek.)(utskiller, sorteringsapparat) διαχωριστής, ο [Ǥ ðiaχǥristis]

9 separering f.m. (avsondring, atskillelse, oppdeling, inndeling, fradeling) διαχώριση, η [i ðiaχǥrisi] separert adj. (atskilt) χωρισµένος [ΧǤrizmεnǤs] september m. Σεπτέµβριος, ο [Ǥ sεptεmvriǥs] # Σεπτέµβρης, ο [Ǥ sεptεmvris] septuaginta m. (den eldste greske oversettelse av Det gamle testamentet) η µετάϕραση των εβδοµήκοντα [i mεtafrasi tǥn εvðǥmikǥnda] serber m. Σέρβος, ο [Ǥ sεrvǥs] # f. Σέρβα, η [i sεrva] Serbia geo. Σερβία, η [i sεrvia] serbisk m. (språk) σερβικά, τα [ta sεrvika] # σέρβικα, τα [ta sεrvika] serbisk adj. σερβικός [sεrvikǥs] # σέρβικος [sεrvikǥs] seremoni m. (akt) τελετή, η [i tεlεti] # (seremoniell handling) τελετουργικ ή πράξη, η [i tεlεturjiki praksi] / en religiøs seremoni (et religiøst ritual, en rite) ιεροπραξία, η [i iεrǥpraksia] / seremonien vil starte med... η τελετή θ' αρχίσει µε... [i tεlεti ϑarçisi mε] seremoniell n. επισηµότητα, η [i εpisimǥtita] / han ble mottatt med stort seremoniell (han fikk en høytidelig mottakelse) τον δέχτηκαν µε µεγάλη επισηµότητα [tǥn ðεχtikan mε mεDžali εpisimǥtita] seremoniell adj. (rituell, seremoni-) τελετουργικός [tεlεturjikǥs] # (religiøs, hellig) θρησκευτικός [ϑriskεftikǥs] # (høytidelig, stiv, formell) εθιµοτυπικός [εϑimǥtipikǥs] / en seremoniell handling τελετουργική πράξη [tεlεturjiki praksi] / seremoniell ild (bål) τελετουργική πυρά, η [i tεlεturjiki pira] seremonimester m. (hushovmester, symposiark, leder av et symposium) αρχιτρίκλινος, ο [Ǥ arçitriklinǥs] serenade f.m. καντάδα, η [i kandaða] # σερενάτα, η [i sεrεnata] # πατινάδα, η [i patinaða] # (kretisk improvisert sang/stev på rim) µαντινάδα, η [i mandinaða] serenadesanger m. κανταδόρος, ο [Ǥ kantadǥrǥs] serie m. (rekke, mønstring, oppbud) σειρά, η [i sira] # (rekke) αλυσίδα, η [i alisiða] # (sekvens, rekke av elementer, forløp) αλληλουχία, η [i aliluçia] / en serie uhell αλυσίδα στυχιών, η [i alisiða stiçǥn] serienummer n. αύξοντα αριθµό, τον [tǥn afksǥnda ariϑmǥ] seriøst adv. (på alvor) σοβαρά [sǥvara] / spørre seriøst (på alvor) ρωτώ σοβαρά [rǥtǥ sǥvara] sersjant m. λοχίας, ο/η [Ǥ/i lǥçias] # (i politiet eller militærpolitiet) ενωµατάρχος, ο [Ǥ εnǥmatarχǥs] # (eksersisinstruktør) λοχίας εκπαιδευτής, ο/η [Ǥ/i lǥçias εkpεðεftis] sertifikat n. (førerkort) δίπλωµα οδήγησης, το [tǥ ðiplǥma Ǥðijisis] # άδεια οδήγησης, η [i aðia Ǥðijisis] # άδεια οδηγήσεως, η [i aðia ǤðijisεǤs] # (bevitnelse, attest) αποδεικτικό, το [tǥ apǥðiktikǥ] # πιστοποιητικό, η [i pistǥpiitikǥ] # (vitnesbyrd, testimonium) βεβαίωση, η [i vεvεǥsi] / de tok fra han sertifikatet του αϕαίρεσαν την άδεια οδήγησης [tu afεrεsan tin aðia Ǥðijisis] / få seg/skaffe seg sertifikat βγάζω άδεια οδήγησης [vDžazǥ aðia Ǥðijisis] / ta/få sertifikat (ta/få førerkort) αποκτώ δίπλωµα οδήγησης [apǥktǥ ðiplǥma Ǥðijisis] : fikk du sertifikat? (oppnådde du å få førerkort?) απέκτησες δίπλωµα οδήγησης [apεktisεz ðiplǥma Ǥðijisis]

10 sertifisere v. πιστοποιώ [pistǥpiǥ] # (godkjenne) κυρώνω [kirǥnǥ] / alle delene er sertifisert όλα τα κοµµάτια είναι πιστοποιηµένα [Ǥla ta kǥmatja inε pistǥpiimεna] serum n. (med.) ορός, ο [Ǥ ǤrǤs] servant m. (vaskeservant) σερβάντα, η [i sεrvanda] serve m. (i ballspill) σερβίρισµα, το [tǥ sεrvirizma] serve-ess n. (i ballspill) άσ(σ)ος, ο [Ǥ asǥs] servere v. σερβίρω [sεrvirǥ] # (traktere, beverte, ha som gjest, holde mottakelse for) δεξιώνοµαι [ðεksiǥnǥmε] # (diske opp, tømme) κενώνω [kenǥnǥ] / han serverte sine gjester i hagen (han holdt hageselskap for sine gjester) δεξιώθηκε τους καλεσµένους του στον κήπο [ðεksiǥϑikε tus kalεzmεnus tu stǥŋ kipǥ] servering f.m. σερβίρισµα, το [tǥ sεrvirizma] # (servering, oppdisking, tømming) κένωση, η [i kεnǥsi] serveringsluke f.m. (fra kjøkkenet til spisestua) παραθυράκι/πάσο (από κουζίνα προς τραπεζαρία) [tǥ paraϑiraki/pasǥ (apǥ kuzina prǥs trapεzaria)] service m. (tjeneste) υπηρεσία, η [i ipirεsia] # (betjening, kundebetjening, hjelp) εξυπηρέτηση, η [i εksipirεtisi] / er service inkludert? (er drikkepenger inkludert?) το ποσοστό υπηρεσίας περιλαµβάνεται; [tǥ pǥsǥstǥ ipirεsias pεrilamvanεtε] / få god service på et hotell βρίσκω καλή εξυπηρέτηση σ' ένα ξενοδοχείο [vriskǥ kali εksipirεtisi sεna ksεnǥðǥçiǥ] serviett m. πετσέτα, η [i pεtsεta] serviettring m. κρίκος για πετσέτες, ο [Ǥ krikǥz ja pεtsεtεs] servil adj. (krypende, underdaning) δουλικός [ðulikǥs] # (føyelig, lydig, underdanig) εθελόδουλος [εϑεlǥðulǥs] servilitet m. (spyttslikkeri, smisk, smiger, underdanighet) δουλικότητα, η [i ðulikǥtita] # (servilitet, underdanighet, lydighet) εθελοδουλία, η [i εϑεlǥðulia] servitør m. γκαρσόνι, το [tǥ garsǥni] / (kvinnelig servitør) γκαρσόνα, η [i garsǥna] ses v. (møtes) βρίσκοµαι [vriskǥmε] / da ses vi i teateret (ser dere i teateret) θα σας δω στο θέατρο [ϑa saz ðǥ stǥ ϑεatrǥ] / vi ses (snart igjen)! θα βρεθούµε σύντοµα! [ϑa vrεϑumε sindǥma] # (på gjensyn!) καλή αντάµωση [kali andamǥsi] sasambrød n. (lite ringformet sesambrød) κουλούρι, το [tǥ kuluri] # παστέλι, το [tǥ pastεli] sesjon m. (mil. legesjekk) ένδειξη, η [i εnðiksi] / på sesjon (klar for legesjekk) υπό ένδειξη [ipǥ εnðiksi] sesong m. (årstid, epoke) εποχή, η [i εpǥçi] / nå er det sesong for/er sesongen over for fikener τώρα είναι ο καιρός /πέρασε ο καιρός των σύκων [tǥra inε Ǥ kεrǥs/pεrasε Ǥ kεrǥs tǥn sikǥn] sesong- (sesongbetinget, sesongrelatert, sesongbetont, periodisk) εποχι(α)κός [εpǥçikǥs/εpǥçakǥs] sesongarbeid n. (sesongavhengige arbeider) εποχι(α)κές δουλειές [εpǥçikεs ðuliεs] # (periodisk sysselsetting) εποχι(α)κή απασχόληση, η [i εpǥçiki apasχǥlisi] sesongkort n. (sesongbillett, månedskort, årskort, rabattkort) (εισιτήριο) διαρκείας, το [tǥ (isitiriǥ) ðiarkias] # διαρκές εισιτήριο, το [tǥ ðiarkεs istiriǥ] / løse/kjøpe sesongskort βγάζω ένα (εισιτήριο) διαρκείας, το [vDžazǥ εna (isitiriǥ) ðiarkias] sesongrelatert adj. (sesongbetinget, sesongbetont, periodisk) εποχι(α)κός [εpǥçikǥs/

11 εpǥçakǥs] / sesongrelaterte svingninger εποχι(α)κές διακυµάνσεις [εpǥçikεs ðiakimansis] sess m. (sete, sitteplass) έδρα, η [i εðra] # (sete, bakdel, rumpe, stjert) κώλος, ο [Ǥ kǥlǥs] # γλουτοί, οι [i Džluti] / tung i sessen (sein i avtrekket, tungnem, treg i oppfatningen) αργονόητος [arDžǥnǥitǥs] sete n. (sitteplass, benk) m. κάθισµα, το [tǥ kaϑizma] # έδρανο, το [tǥ εðranǥ] # (på stol) πάτος µιας καρέκλας, ο [Ǥ patǥz mjas karεklas] # (på sykkel) σέλα ποδηλάτου, η [i sεla pǥðilatu] # (sete, sitteplass, tiltalebenk) εδώλιο, το [tǥ εðǥliǥ] # (plass, sete i regjeringen, mandat, tilholdssted, residens, hovedsete) έδρα, η [i εðra] # (i styre/utvalg) θώκος, ο [Ǥ ϑǥkǥs] # (bak, bakparti, rumpe, rumpeballer) γλουτοί, οι [i Džluti] # πάτος, ο [Ǥ patǥs] / regulerbare seter ρυθµιζόµενα καθίσµατα [riϑmizǥmεna kaϑizmata] / sete for regjeringen η έδρα της κυβέρνησης [i εðra tis kivεrnisis] / sette nytt sete i/på en stol βάζω νέο πάτο σε µια καρέκλα [vazǥ nεǥ patǥ sε mja karεkla] seteball m. (rumpeball) γλουτός [DžlutǤs] setebelte n. (sikkerhetsbelte) ζώνη ασϕάλειας, η [i zǥni asfalias] : han tok på seg setebeltet (han spente seg fast i setet/stolen) δέθηκε στο κάθησµα [ðεϑikε stǥ kaϑizma] setning m.(gramm.) πρόταση, η [i prǥtasi] # ϕράση, η [i frasi] setningsstruktur m. (setningsbygning, syntaks) δοµή/κατασκευή µιας πρότασης, η [i ðǥmi / kataskεvi mjas prǥtasis] sett n. (måte, vis) τρόπος, ο [Ǥ trǥpǥs] # (gjenstander som hører sammen, gruppe) σετ, το [tǥ sεt] # (parti, spill) παιχνίδι, το [tǥ pεχniði] # παρτίδα, η [i partiða] / på sett og vis (på en måte, for så vidt) υπό µια έποψη [ipǥ mja εpǥpsi] sett at (la oss anta at) ας υποθέσουµε ότι [as ipǥϑεsumε Ǥti] / sett at oljen tar slutt, - hva gjør vi da? ας υποθέσουµε ότι πετρέλαιο τελειώνει, τι κάνουµε τότε; [as ipǥϑεsumε Ǥti pεtrεlεǥ tεljǥni - ti kanumε tǥtε] sette v. (legge, plassere) βάζω [vazǥ] # βάνω [vanǥ] # θέτω [ϑεtǥ] # τοποθέτω [tǥpǥϑεtǥ] # (επι)θέτω [εpiϑεtǥ] # (putte, legge, lene, la hvile mot) ακουµπώ [akumbǥ] # (legge, putte, plassere, parkere) απιθώνω [apiϑǥnǥ] # (få til å sitte/sette seg, plassere) καθίζω [kaϑizǥ] # (plassere, deponere) καταθέτω [kataϑεtǥ] # (satse, risikere, spille) παίζω [pεzǥ] / han fikk meg til å sette meg ved siden av seg µε κάθισε πλάι του [mε kaϑisε plaï tu] / han løftet gutten og satte han på bordet σήκωσε το παιδί και το κάθισε στο τραπέζι [sikǥsε tǥ pεði kε tǥ kaϑisε stǥ trapεzi] / han satte tallerknene på bordet έβαλε τα πιάτα στο τραπέζι [εvalε ta pjata stǥ trapεzi] / ikke sett stigen mot veggen! µην ακουµπάς τη σκάλα στον τοίχο! [min akumbas ti skala stǥn diχǥ] / (til telefonoperatør) kan De sette meg over til? (kan De sette meg i forbindelse med?) µε συνδέετε σας παρακαλώ µε [mε sinðεεtε sas parakalǥ mε] / sett deg/dere! κάθισε!/καθίστε! [kaϑisε/kaϑistε] / sett det/den tilbake på plass βάλ' το πίσω στη θέση του [val tǥ pisǥ sti ϑεsi tu] / sett kassa/esken i hallen αϕήσετε το κουτί στο χωλ [afisεtε tǥ kuti stǥ ΧǤl] / sette alle kluter til (bruke alle midler, sette himmel og jord i bevegelse) βάζω λυτούς και δεµένους [vazǥ litus kε ðεmεnus] / sette alt inn på (gjøre sitt ytterste, gjøre sitt beste) βάζω τα δυνατά µου

12 [vazǥ ta ðinata mu] # βάζω όλα µου τα δυνατά [vazǥ Ǥla mu ta ðinata] / sette/satse alt på ett kort τα παίζω όλα για όλα [ta pεzǥ Ǥla ja Ǥla] / sette av (om tid; om midler, penger: legge til side) προορίζω [prǥǥrizǥ] # (øremerke, reservere) διαθέτω [ðiaϑεtǥ] # (slippe av, la stige av) αποβιβάζω [apǥvivazǥ] # αϕήνω [afinǥ] # αϕιερώνω [afiεrǥnǥ] # κατεβάζω [katεvazǥ] # (kaste ut, forlate) παρατώ [paratǥ] : denne plassen er allerede satt av til skolebygg αυτός ο χώρος έχει ήδη διατεθεί για την ανέγερση σχολείου [aftǥs Ǥ ΧǤrǤs εçi iði ðiatεϑi jia tin anεjεrsi sχǥliu] : denne summen er satt av til... το ποσό αυτό προορίζεται για... [tǥ pǥsǥ aftǥ prǥǥrizεtε ja] : sette av et beløp til et eller annet formål διαθέτω ένα ποσόν για κάποιο σκόπο [ðiaϑεtǥ εna pǥsǥn ja kapiǥ skǥpǥ] / sette av passasjerer αποθέτω/κατεβάζω επιβάτες [apǥϑεtǥ / katεvazǥ εpivatεs] : bussen satte av fem passasjerer το λεωϕορείο αποβίβασε/κατέβασε πέντε επιβάτες [tǥ lεǥfǥriǥ apǥvivasε/katεvasε pεndε apǥvatεs] : bussen stoppet for å sette av to passasjerer το λεωϕορείο σταµάτησε ν' αϕήσει/να κατεβάσει δυο επιβάτες [tǥ lεǥfǥria stamatisε nafisi/na katεvasi ðjǥ εpivatεs] : han stanset bilen og satte henne av langt fra folk/langt ute i bushen σταµάτησε τ' αυτοκίνητο και την παράτησε στην ερηµιά [stamatisε taftǥkinitǥ kε tim baratisε stin εrimja] : hvor skal jeg sette deg av? που θέλεις να σ' αϕήσω/σε κατεβάσω; [pu ϑεliz na safisǥ/sε katεvasǥ] : sett meg av på hjørnet! κατέβασέ µε/άσε µε στη γωνία [katεvasε mε/asε mε sti DžǤnia] / sette av tid καταµερίζω χρόνο [katamεrizǥ ΧrǤnǤ] # αϕιερώνω χρόνο [afiεrǥnǥ ΧrǤnǤ] : tida etter kveldsmaten var satt av til sudier ο χρόνος µετά το δείπνο ήταν αϕιερωµένος στη µελέτη [Ǥ ΧrǤnǤz mεta tǥ ðipnǥ itan afiεrǥmεnǥ sti mεlεti] / sette avtrykk (påtrykke, trykke merke eller stempel på, prege inn) αποτυπώνω [apǥtipǥnǥ] / sette bind for øynene på δένω τα µάτια κάποιου [ðεnǥ ta matia kapiu] : de satte bind for øynene hennes og sendte henne ut της έδεσαν τα µάτια και την έστειλαν έξω [tis εðεsan ta matia kε tin εstilan εksǥ] / sette blodigler på (årelate med blodigler) βάζω βδέλλες σε.. [vazǥ vðεlεs sε] / sette bort (legge bort, samle sammen) µαζεύω [mazεvǥ] : vi har satt bort hagestolene for vinteren µαζέψαµε τις καρέκλες του κήπου για το χειµώνα [mazεpsamε tis karεklεs tu kipu ja tǥ çimǥna] / sette den (bilen etc.) i første-/andregir (koble inn første-/andregir) βάζω πρώτη/δεύτερη (ταχύτητα) [vazǥ prǥti/ðεftεri (taçitita)] / sett den/det tilbake på hylla βάλ' το πίσω στο ράϕι [val tǥ pisǥ stǥ rafi] / sette det lengste beinet foran (sette opp farten, skritte ut) ανοίγω το βήµα µου [aniDžǥ tǥ vima mu] # (gå så fort en kan) περπατώ όσο πιο γρήγορα µπορώ [pεrpatǥ ǤsǤ piǥ DžriDžǤra bǥrǥ] / (arbeide så fort en kan, gjøre sitt aller beste) δουλεύω όσο πιο γρήγορα µπορώ [ðulεvǥ ǤsǤ piǥ DžriDžǤra bǥrǥ] / sette ei grense θέτω όριο [ϑεtǥ ǤriǤ] / sette en hund i band (ha en hund i band) αλυσοδένω ένα σκύλο [alisǥðεnǥ εna skilǥ] / sette (=sende opp) en satelitt i bane rundt jorda θέτω δορυϕόρος σε τροχιά [ϑεtǥ ðǥrǥfǥrǥs sε trǥça] / sette en stopper for (forby, forhindre) απαγορεύω [apaDžǥrεvǥ] # (gjøre/få slutt på noe) βάζω τέλος /τέρµα σε κάτι [vazǥ tεlǥs/tεrma sε kati] # θέτω τέλεια και παύλα σε κάτι [ϑεtǥ tεlia kε pavla sε kati] : sette en stopper for noens planer (stikke kjepper i hjulene for noen)

13 εξουδετερώνω τα σχέδια κάποιου [εksuðεtεrǥnǥ ta sçεðia kapiu] / sette en til å gjøre noe (få en til/overtale en til/lokke en til/narre en til å gjøre noe) βάζω κάποιον να κάµει κάτι [vazǥ kapiǥn na kami kati] : hun satte han til å hogge ved τον έβαλε να κόψει τα ξύλα [tǥ εvale na kǥpsi ta ksila] / sette ens tålmodighet på prøve βάζω σε δοκιµασία την υποµονή µου [vazǥ sε ðǥkimasia tin ipǥmǥni mu] : denne forsinkelsen setter min tålmodighet på prøve αυτή η καθυστέρηση βάζει σε δοκιµασία την υποµονή µου [afti i kaϑistεrisi vazi sε ðǥkimasia tin ipǥmǥni mu] / sette et barn til verden ϕέρνω ένα παιδί στον κόσµο [fεrnǥ εna pεði stǥŋ kǥzmǥ] / sette farge på, gi farge til προσδίδω χρώµα σε [prǥzðiðǥ ΧrǤma sε] / sette folk opp mot hverandre βάζω τον κόσµο και µαλώνει [vazǥ tǥŋ kǥzmǥ kε malǥni] / sette fra seg ακουµπώ akumbǥ] # (etterlate, forlate) αϕήνω [afinǥ] # (sette ned, parkere, plassere) απιθώνω [apiϑǥnǥ] # αποθέτω [apǥϑεtǥ] : hvor kan jeg sette fra meg baggasjen? που ν' ακουµπήσω τις αποσκευές µου; [pu nakumbisǥ tis apǥskεvεz mu] : hvor kan jeg sette fra meg kofferten min? που ν' απιθώσω τη βαλίτσα µου; [pu napiϑǥsǥ ti valitsa mu] : hun satte fra seg korga (hun satte ned korga) απίθωσε το καλάθι κάτω [apiϑǥsε tu kalaϑi katǥ] / hun satte fra seg korga si i en krok απόθεσε το καλάθι της σε µια γωνιά [apǥϑεsε tǥ kalaϑi sε mja DžǤnja] : sett (fra deg) esken hvor som helst ασ' το κουτί κάτω οπουδάποτε [as tǥ kuti katǥ ǤpuðipǤtε] / sette fram (kaste fram, legge fram, fremme) προβάλλω [prǥvalǥ] # (uttale, slenge ut) εκστοµίζω [εkstǥmizǥ] # (stille ut, vise fram, legge fram/ut) εκθέτω [εkϑεtǥ] : sette fram et forslag til avstemning θέτω µια πρόταση σε ψιϕοϕορία [ϑεtǥ mja prǥtasi sε psifǥfǥria] : sette fram trusler (komme med trusler) εκστοµίζω απειλές [εkstǥmizǥ apilεs] / sette fri (løslate) ελευθερώνω [εlεfϑεrǥnǥ] # απολύω [apǥliǥ] # αϕήνω [afinǥ] : sette fri slaver ελευθερώνω δούλους [εlεfϑεrǥnǥ ðulus] : de satte fri alle politiske fanger άϕησαν όλους τους πολιτικούς κρατουµένους [afisan Ǥlus tus pǥlitikus kratumεnus] / sette frukt (omdanne frøemne) δένω [ðεnǥ] : epletrærne har ikke satt frukt i år οι µηλιές δεν έδεσαν καλά ϕέτος [i miljεs ðεn εðεsan kala fεtǥs] / sette fyr på noe βάζω ϕωτιά σε κάτι [vazǥ fǥtja sε kati] : han satte fyr på klærne sine og brente seg έβαλε ϕωτιά στα ρούχα του και κάηκε [εvalε fǥtja sta ruχa tu kε kaikε] : sette fyr på en høystakk βάζω ϕωτιά στη θηµωνιά [vazǥ fǥtja stǥ/sti ϑimǥnja] / sette grå hår i hodet på (gjøre noen veldig bekymret) δηµιουργώ µεγάλη ανησυχία σε [ðimiurDžǥ mεDžali anisiçia sε] : oppførselen hennes satte grå hår i hodet på familien hennes το ϕέρσιµό της δηµιούργησε µεγάλη ανησυχία στους δικούς της [tǥ fεrsimǥ tiz ðimjurjisε mεDžali anisiçia stuz ðikus tis] / sette hardt mot hardt αντιτάσσω βία στη βία [anditasǥ via sti via] / sette himmel og jord i bevegelse (ikke la noe være uprøvd) κινώ γη και ουρανό [kinǥ ji kε uranǥ] / (bruke alle midler, sette alle kluter til) βάζω λυτούς και δεµένους [vazǥ litus kε ðεmεnus] / sette i arresten / sette i fengsel θέτω στο κράτηση [ϑεtǥ stǥ kratisi] # θέτω υπό προσωποκράτηση [ϑεtǥ ipǥ prǥsǥpǥkratisi] / sette (penger) i banken καταθέτω (χρήµατα) σε τράπεζα [kataϑεtǥ (Χrimata) sε trapεza] : setter du lønna di i banken? καταθέτεις το µισθό σου στην τράπεζα; [kataϑεtǥ tǥ misϑǥ su stin drapεza] / sette i bevegelse, bevege

14 κινώ [kinǥ] # δραστηριοποιώ [ðrastiriǥpiǥ] # θέτω σε λειτουργία [ϑεtǥ sε liturjia] # θέτω σε κίνηση [ϑεtǥ sε kinisi] / sette i en propp (tette, korke) βουλώνω [vulǥnǥ] : sette i proppen i oppvaskkummen βουλώνω/κλείνω το νεροχύτη [vulǥnǥ/klinǥ tǥ nεrǥçiti] / sette i gang αρχίζω [arçizǥ] : sett i gang! (fremad!) άντε! [andε] / sette i gang med (begynne å) αρχίζω (να) [arçizǥ (na)] # βάλλοµαι (να) [valǥmε (na)] # (initiere, ta initiativet til, sette i gang) εγκαινιάζω [εŋgεnjazǥ] # (foreta, prøve på, gjøre) επιχειρώ [εpiçirǥ] # (utløse, slippe løs, iverksette) εξαπολύω [εksapǥliǥ] # (sette i bevegelse, sette i verk, iverksette) θέτω σε ενέργεια [ϑεtǥ sε εnεrjia] / (ta fatt på, ta seg av, gi seg i kast med) εγκύπτω [εŋgiptǥ] # επιλαµβάνοµαι [εpilamvanǥmε] # καταπιάνοµαι [katapjanǥmε] # καταγίνοµαι µε [katajinǥmε mε] : han satte i gang med å lære engelsk βάλθηκε να µάθει αγγλικά [valϑikε na maϑi aŋglika] : hjemme kan han sette i gang med/sysle med alt mulig καταπιάνεται µε όλα στο σπίτι [katapjanεtε mε Ǥla stǥ spiti] : jeg må sette i gang å pakke koffertene πρέπει ν' αρχίσω να ϕτιάχνω τις βαλίτσες µου [prεpi narçisǥ na ftiaχnǥ tiz valitsεz mu] : sette i gang/starte et angrep εξαπολύω µια επίθεση [εksapǥliǥ mja εpiϑεsi] : sette i gang et prosjekt εγκαινιάζω ένα σχέδιο [εŋgεnjazǥ εna sçεðiǥ] / sette i land passasjerer αποβιβάζω επιβάτες [apǥvivazǥ εpivatεs] / sette i orden (ordne, stille opp) διατάσσω [ðiatasǥ] # αναπτύσσω [anaptisǥ] # βάζω σε διάταξη [vazǥ sε ðjataksi] / sette i sving (stimulere, vekke) διεγείρω* [ðiεjirǥ] # (få fart på, aktivisere) ενεργοποιώ [εnεrDžǥpiǥ] : ei historie som setter fantasien i sving µια ιστορία που διεγείρει τη ϕαντασία [mja istǥria pu ðiεjiri ti fandasia] / sette i verk (sette i gang, iverksette) θέτω σε ενέργεια [ϑεtǥ sε εnεrjia] / sette inn (innsette, impregnere) διαποτίζω [ðiapǥtizǥ] # (begynne) αρχίζω [arçizǥ] # (begynne for alvor) ενσκήπτω [εnskiptǥ] # (skrive ned, registrere) καταχωρίζω [kataχǥrizǥ] # καταχωρώ [kataχǥrǥ] # (blande seg inn, intervenere) παρεµβαίνω [parεmvεnǥ] : før kulden/vinteren setter inn πριν ενσκήψει/µπει το κρύο/ο χειµώνας [prin εnskipsi/bi tǥ kriǥ/ǥ çimǥnas] : hvis det blir nødvendig å sette inn hæren αν χρειαστεί να παρέµβει ο στρατός [aŋ Χriasti na parεmvi Ǥ stratǥs] : regnet satte inn for alvor (det begynte å regne for alvor) άρχισε να βρέχει για καλά [arçisε na vrεçi ja kala] : (om dårlig vær:) sette inn µπαίνω [bεnǥ] / sette inn en annonse i avisa βάζω/καταχωρώ/καταχωρίζω µια αγγελία σε εϕηµερίδα [vazǥ/ kataχǥrǥ /kataχǥrizǥ mja aŋgεlia sε εfimεriða] / sette inn på konto καταθέτω σ' ένα λογαριασµό [kataϑεtǥ sεna lǥDžariazmǥ] / sette karakterer (rette prøver, gjøre rettingsarbeid) βαθµολογώ [vaϑmǥlǥDžǥ] / (om blomst:) sette knopper (skyte knopper) βγάζω µπουµπούκια [vDžazǥ bumbukia] / sette kursen (rett) mot (dreie mot, gå el. seile i en retning) κατευθύνοµαι [katεfϑinǥmε] # (skulle til (et sted)(være på vei til) το θέτω για [tǥ ϑεtǥ ja] : han satte kursen hjemover (han var på vei hjem) το 'βαλε για το σπίτι [tǥ valε ja tǥ spiti] # διευθύνθηκε κατά το σπίτι [ðiεfϑinϑikε kata tǥ spiti] : skipet satte kursen rett øst το πλοίο κατευθύνθηκε ανατολοκά [tǥ pliǥ katεfϑinϑikε anatulika] : sette kursen østover (dreie mot øst) προσανατολίζοµαι [prǥsanatǥlizǥmε] : de satte kursen sørover διευθύνθηκαν προς τα νότια

15 [ðiεfϑinϑikan prǥs ta nǥtia] / sette liten pris på noe δίνω µικρή αξία σε κάτι [ðinǥ mikri aksia sε kati] / sette livet sitt/sitt gode navn og rykte på spill διακυβεύω τη ζωή µου/την υπόληψή µου [ðiakivεvǥ ti zǥï mu/tin ipǥlipsi mu] : (utestte seg for livsfare, risikere livet) εκθέτω τη ζωή µου σε κίνδυνο [εkϑεtǥ ti zǥï mu sε kinðinǥ] # παίζω το κεϕάλι µου [pεzǥ tǥ kεfali mu] / sette mot i noen µϕυσώ θάρρος σε κάποιον [εmfisǥ ϑarǥs sε kapiǥn] # εµψυχώνω κάποιον [εmpsiχǥnǥ kapiǥn] : sette mot i soldatene (oppildne soldatene (til kamp)) εµψυχώνω τους στρατιώτες [εmpsiχǥnǥ tus stratjǥtεs] / sette munnkurv på (kneble) ϕιµώνω [fimǥnǥ] : sette munnkurv på pressen ϕιµώνω τον τύπο [fimǥnǥ tǥn dipǥ] / sette ned (legge ned, redusere, moderere) κατεβάζω [katεvazǥ] # αποκουµπώ [apǥkumbǥ] # (trekke fra, redusere, subtrahere) αϕαιρώ [afεrǥ] # (redusere, skjære ned på, minske) ελαττώνω [εlatǥnǥ] # µειώνω [miǥnǥ] # (redusere, mildne, lette) αλαϕρώνω [alafrǥnǥ] # ελαϕρώνω [εlafrǥnǥ] # µετριάζω [mεtriazǥ] # (om lyd/pris: skru ned, senke) χαµηλώνω [ΧamilǤnǤ] : han satte ned børa på trappa ποκούµπησε το ϕορτίο στα σκαλοπάτια [apǥkumbisε tǥ fǥrtiǥ sta skalǥpatia] / sette ned ei straff (redusere/ mildne ei straff) ελαϕρώνω µια τιµωρία [εlafrǥnǥ mja timǥria] : sette ned straffa til noen µετριάζω την τιµωρία κάποιου [mεtriazǥ tin dimǥria kapiu] / sette ned farten (sakke på/moderere farten) ελαττώνω/επιβραδύνω/κατεβάζω/λιγοστεύω/µετριάζω την ταχύτητα [εlatǥnǥ/εpivraðinǥ/katεvazǥ/liDžǥstεvǥ/mεtriazǥ tin ðaçitita] # κόβω ταχύτητα [kǥvǥ taçitita] # επιβραδύνω [εpivraðinǥ] : skipet satte ned farten το πλοίο ελάττωσε την ταχύτητά του [tǥ pliǥ εlatǥsε tin daçitita tu] / sette ned husleia κατεβάζω το νοίκι [katεvazǥ tǥ niki] / sette ned lønna til noen (redusere lønna til noen) ελαττώνων το µισθό κάποιου [εlatǥnǥ tǥ miϑǥ kapiu] : sette ned prisen med 100 (gi 100 euro i prisavslag) αϕαιρώ 100 από την τιµή [afεrǥ εkatǥ εvrǥ apǥ tin dimi] : sette nede prisene ελαττώνω/κατεβάζω/λιγοστεύω τις τιµές [εlatǥnǥ/katεvazǥ/liDžǥstεvǥ tis timεs] / sette ned produksjonen (i en gå-sakte-aksjon el. lign.) µειώνω την παραγωγή [miǥnǥ tin paraDžǥji] / sette noe i gang/i bevegelse (få noe til å gå, få startet noe) θέτω/βάζω κάτι σε ενρέγεια/κίνηση [ϑεtǥ/vazǥ kati sε εnεrjia] # (sette noe i drift/i funksjon, iverksette noe) βάζω κάτι σε λειτουργία [vazǥ kati sε liturjia] / sette/legge noe tilbake på sin gamle plass παναϕέρ(ν)ω κάτι στην παλιά του θέση [εpanafεr(n)ǥ kati stim palja tu ϑεsi] # µαταβάζω κάτι στη θέση του [matavazǥ kati sti ϑεsi tu] / sette noen godt til rette βολεύω κάποιον [vǥlεvǥ kapiǥn] : hun satte pasienten (godt til rette) i en lenestol βόλεψε τον άρρωστο σε µια πολυθρόνα [vǥlεpsε tǥn arǥstǥ sε mja pǥliϑrǥna] / sette noen høyt (ha høye tanker om noen, ha stor aktelse for noen) εκτιµώ κάποιον πολύ [εktimǥ kapiǥn pǥli] / sette noen i en kinkig/ vanskelig/pinlig situasjon βάζω/ϕέρνω κάποιον σε δύσκολη θέση [vazǥ/fεrnǥ kapiǥn sε ðiskǥli ϑεsi] : du har satt meg i en veldig vanskelig situasjon/lei knipe µ' έϕερες σε πολύ δύσκολη θέση [mεfεrεs sε pǥli ðiskǥli ϑεsi] / sette noen i fengsel θέτω κάποιον υπό κράτηση [ϑεtǥ kapiǥn ipǥ kratisi] / sette noen i gang med αρχίζω κάποιον [arçizǥ kapiǥn] : sette en elev i gang med engelsk(en)/ matematikk(en) αρχίζω ένα µαθητή αγγλικά/µαθηµατικά [arçizǥ εna maϑiti aŋglika/maϑimatika] / sette noen inn i (gjøre det klart for noen, underrette

16 noen om) ϕέρνω σε γνώση κάποιου [fεrnǥ sε DžnǤsi kapiu] # κατατοπίζω [katatǥpizǥ] : sette den nye sekretæren inn i oppgavene hennes ενηµερώνω τη νέα γραµµατέα στα καθήκοντά της [εnimεrǥnǥ ti nεa Džramatεa sta kaϑikǥnda tis] : kan du sette den nye sekretæren inn i hennes plikter? κατατόπισε τη νεα γραµµατέα για τα καθήκοντά της [katatǥpisε ti nεa Džramatεa ja ta kaϑikǥnda tis] : sette noen inn i saken (forklare situasjonen for noen) ενηµερώνω κάποιον [εnimεrǥnǥ kapiǥn] # (informere noen om) ενηµερώνω κάποιον σε [εnimεrǥnǥ kapiǥn sε] : hvis du ikke setter meg inn i saken, kan jeg ikke gi deg noe råd αν δεν µε κατατοπίσεις δεν µπορώ να σου δώσω συµβουλή [an ðεn mε katatǥpisiz ðεn bǥrǥ na su ðǥsǥ simvuli] / sette noen på frifot (sette noen fri, løslate noen) (απο)δίνω την ελευθερία σε κάποιον [apǥðinǥ tin εlεfϑεria sε kapiǥn] / sette noen på plass (vise noen vinterveien, avfeie noen) κόβω το βήχα κάποιου [kǥvǥ tǥ viχa kapiu] # κανονίζω κάποιον [kanǥnizǥ kapiǥn] # (jekke noen ned et hakk, fornærme noen, irettesette) βάζω κάποιον σε θέση του [vazǥ kapiǥn sti ϑεsi tu] : sette noen på plass i en diskusjon καρϕώνω κάποιον στη συζήτηση [karfǥnǥ kapiǥn sti sizitisi] : taleren satte bråkmakerne på plass ο οµιλητής έβαλε στη θέση τους τους θορυβοποιούς [Ǥ Ǥmilitis εvalε sti ϑεsi tus tus ϑǥrivǥpius] / sette noen ordentlig på plass (gi noen ei skrape/overhaling) βάζω κάποιον µπροστά/πόστα [vazǥ kapiǥn brǥsta/ pǥsta] / sette noen svært høyt (ha høye tanker om noen, være full av respekt for noen) έχω κάποιον σε µεγάλη εκτίµηση [εχǥ kapiǥn sε mεDžali εktimisi] / sette noen til (mil.) (detasjere, ta (noen) ut til, utkommandere, avgi (mannskaper) midlertidig) αναθέτω [anaϑεtǥ] : vi var satt til å bevokte ei bru µας ανατέθηκε η αποστολή να ϕυλάξουµε ένα γεϕύρι [mas anatεϑikε i apǥstǥli na filaksumε εna jεfiri] / sette noen til å gjøre noe/et arbeid (gi noen i oppdrag å gjøre noe) αναθέτω κάτι/µια δουλειά σε κάποιον [anaϑεtǥ kati/ mja ðulja sε kapiǥn] # αναθέτω σε κάποιον µια δουλειά [anaϑεtǥ sε kapiǥn mja ðulja] # ορίζω κάποιον να κάµω κάτι [ǤrizǤ kapiǥn na kamǥ kati] : han satte to gutter til å rydde på gardsplassen όρισε δυο παιδιά να καθαρίσουν την αυλή [Ǥrisε ðjǥ pεðja na kaϑarisun tin avli] : sette noen til å gjøre en liten jobb (gi noen en liten oppgave) επιϕορτίζω κάποιον µε µια δουλίτσα [εpifǥrtizǥ kapiǥn mε mja ðulitsa] / sette noen til veggs (sette noen i en vanskelig/pinlig/kinkig situasjon) βάζω/ϕέρνω κάποιον σε δύσκολη θέση [vazǥ/fεrnǥ kapiǥn sε ðiskǥli ϑεsi] / sette noen under tiltale παραπέµπω κάποιον σε δίκη [parapεmbǥ kapiån sε ðiki] / sette noen ut av spill (slå noen ut) θέτω κάποιον εκτός µαχής [ϑεtǥ kapiǥn εktǥz maçis] : sette en fiende ut av spill (tilintetgjøre en fiende) εξουδετερώνω έναν εχθρό [εksuðεtεrǥnǥεnan εχϑrǥ] / sette nye blader (spire) βγάζω νέα ϕύλλα [vDžazǥ nεa fila] / sette nytt mot i soldatene γεµίζω τους στρατιώτες µε νέο θάρρος [jεmizǥ tus stratiǥtεz mε nεǥ ϑarǥs] / sette opp (høyne, dra/dytte/flytte/heise/løfte/rulle/skyve/ta/trekke opp/skru opp) ανεβάζω [anεvazǥ] # (reise, stille opp, plassere) στήνω [stinǥ] # (øke, heve, sette opp) ακριβαίνω [akrivεnǥ] # αυξάνω [afksanǥ] # (om teaterstykke: iscenesette) διδάσκω [ðiðaskǥ] # παρασταίνω [parastεnǥ] # παριστάνω [paristanǥ] # (om buss, tog) δροµολογώ [ðrǥmǥlǥDžǥ] (utarbeide, sette sammen) καταρτίζω [katartizǥ] : hvis dere setter opp brødprisen... αν ακριβήνετε το ψωµί [an akrivinεtε tǥ psǥmi] : sette

17 opp ei (inventar)liste απογράϕω/καταρτίζω έναν κατάλογο [apǥDžrafǥ/katartizǥ εnaŋ katalǥDžǥ] : sette opp ei reiserute καταρτίζω ένα δροµολόγιο [katartizǥ εna ðrǥmǥlǥjǥ] : sette opp ekstratog βάζω έκτακτα τραίνα [vazǥ εktakta trεna] : de setter opp ekstratog i påsken το Πάσχα βάζουν έκτακτατραίνα [tǥ pasχa vazun εktakta trεna] : vi må sette opp/det må settes opp ekstratog på høytidsdager/ helligdager πρέπει να δροµολογήσουµε έκτακτα τραίνα στις γιορτές [prεpi na ðrǥmǥlǥjisumε εktakta trεna stiz jǥrtεs] : sette opp en beleiring στήνω πολιορκία [stinǥ pǥliǥrkia] : sette opp en kontrakt ετοιµάζω συµβόλαιο [εtimazǥ simvǥlεǥ] : sette opp en plakat (på veggen) τοιχοκολλώ µια αγγελία [tiχǥkǥlǥ mja aŋgεlia] : sette opp et teaterstykke ανεβάζω/διδάσκω ένα θεατρικό έργο [anεvazǥ/ðiðaskǥ εna ϑεatrikǥ εrDžǥ] : et godt oppsatt stykke καλοανεβάσεµο έργο [kalǥanεvasεmǥ εrDžǥ] : det (stykket) er ikke satt opp (det er ikke iscenesatt) (το έργο) είναι άπαιχτο [tǥ εrDžǥ inε apεχtǥ] : skolen vår skal sette opp Ødipus i år το σχολείο µας θα παραστήσει τον 'Οιδίποδα' ϕέτος [tǥ sχǥliǥ mas ϑa parastisi tǥn iðipǥða fεtǥs] / sette opp farten (øke farten, gire opp) βιάζοµαι [vjazǥmε] # ανεβάζω/αυξάνω την ταχύτητα [anεvazǥ/afksanǥ tin daçitita] # γρηγορεύω [DžriDžǤrεvǤ] # (arbeide raskere) γρηγορεύω τη δουλειά [DžriDžǤrεvǤ ti ðulja] # (gå fortere) γρηγωρεύω το βήµα [DžriDžǤrεvǤ tǥ vima] # επιταχύνω το βήµα µου [εpitaçinǥ tǥ vima mu] : hvis vi skal nå toget, må vi sette opp farten αν θέλουµε να προλάβουµε το τραίνο πρέπει να βιαστούµε [an ϑεlumε na prǥlavumε tǥ trεnǥ prεpi na viastumε] / sette opp gradvis (øke gradvis, oppjustere, trappe opp) αυξάνω κλιµακωτά [afksanǥ klimakǥta] / sette opp håret σηκώνω/δένω τα µαλλιά µου [sikǥnǥ/ðεnǥ ta malja mu] : sette opp/ha håret i en knute κάνω τα µαλλιά κότσο [kanǥ ta malja kǥtsǥ] / sette opp igjen (reetablere, oppnevne på nytt) ανασυνταίνω [anasindεnǥ] # (reise opp igjen, gjenreise) ανορθώνω [anǥrϑǥnǥ] : sette opp igjen en statue som har falt ned ανορθώνω µια πεσµένη κολώνα [anǥrϑǥnǥ mja pεzmεni kǥlǥna] / sette opp/heve lønningene αυξάνω τους µισθούς [afksanǥ tuz misϑus] / sette noen opp mot noen βάζω κάποιον στα λόγια εναντίον κάποιου [vazǥ kapiǥn sta lǥja εnandiǥn kapiu] : han satte dem opp mot hverandre/fikk dem i tottene på hverandre τους έβαλε στα λόγια [tus εvalε sta lǥja] : hun satte han opp mot barna hans τον έβαλε στα λόγια εναντίον των παιδιών του [tǥn εvalε sta lǥja εnandiǥn dǥn pεðjǥn] / sette opp mot (innvende, protestere på, opponere mot) αντιτάσσω [anditasǥ] : hun satte sin vilje/sitt syn opp mot hans, og (det var hun som) trakk det lengste strået αντέταξε τη θέλησή της /την άποψή τηςστη δική του και νίκησε [andεtaksε ti ϑεlisi tis / tin apǥpsi tis sti ðiki tu kε nikisε] : sette folk opp mot hverandre βάζω ανθρώπους στα αίµατα [vazǥ anϑrǥpus sta εmata] / sette opp prisene/husleia/daglønna ανεβάζωτις τιµές /το ενοίκιο/το µεροκάµατο [anεvazǥ tis timεs/tǥ εnikiǥ/tǥ marǥkamatǥ] / sette opp prisen på en vare ανατιµώ ένα είδος [anatimǥ εna iðǥs] # ανεβάζω/αυξάνω την τιµή ενός είδους [anεvazǥ/afksanǥ tin dimi εnǥs iðus] / sette opp regler (fastsette regler) βάζω/ καθιερώνω κανόνες [vazǥ/ kaϑiεrǥnǥ kanǥnεs] / sette opp/ned varmen (skru opp/ned varmen) ανεβάζω/χαµηλώνω τη θερµοκρασία [anεvazǥ/χamilǥnǥ ti

18 ϑεrmǥkrasia] / sette opp ved siden av hverandre (ordne, sammenligne) παραθέτω [paraϑεtǥ] / sette opp veisperringer στήνω οδοϕράγµατα [stinǥ ǤðǤfraDžmata] : vi satte opp veisperringer στήσαµε οδοϕράγµατα [stisamε ǤðǤfraDžmata] / sette over (telefonen) δίνω [ðinǥ] : sett han over til meg/sett meg over til han δώς' τον µου [ðǥs tǥn mu] / sette ord på sine tanker (uttrykke sine tanker) εκϕράζω/ εξωτερικεύω τις σκέψεις µου [εkfrazǥ/εksǥtεrikεvǥ tis skεpsiz mu] / sette penger i banken καταθέτω χρήµατα σε τράπεζα [kataϑεtǥ Χrimata sε trapεza] / sette penger på (satse penger på) παίζω χρήµατα σε [pεzǥ Χrimata sε] : sette hundre euro/kroner på en hest παίζω 100/εκατό κορόνες σ' ένα άλογο [pεzǥ εkatǥ εvrǥ/kǥrǥnεs sεna alǥDžǥ] / sette plaster på et sår βάζω λευκοπλάστη σ' ένα κόψηµο [vazǥ lεfkǥplasti sεna kǥpsimǥ] / sette pris på δίνω αξία σε κάτι [ðinǥ aksia sε kati] # (anerkjenne, gi anerkjennelse for) αναγνωρίζω [anaDžnǥrizǥ] # (finne glede ved, nyte) απολαµβάνω [apǥlamvanǥ] # (verdsette, estimere, se opp til) εκτιµώ [εktimǥ] # (like, hilse velkommen) καλ(ο)ακούω [kal(ǥ)akuǥ] : han satte ikke pris på mine råd δεν τις καλοάκουσε τις συµβουλές µου [ðεn dis kalǥakusε tis simvulεz mu] : jeg setter pris på dine anstrengelser αναγνωρίζω τις προσπάθειές σου [anaDžnǥrizǥ tis prǥspaϑiεs su] : jeg setter pris på dine råd εκτιµώ τις συµβουλές σας [εktimǥ tis simvulεs sas] : jeg setter stor pris på deres/deres vennskap εκτιµώ πάρα πολύ τη ϕιλία σας [εktimǥ para pǥli ti filia sas] : jeg setter stor pris på det du har gjort for meg (jeg verdsetter høyt det du gjorde/har gjort for meg) εκτιµώ πολύ ό,τι κάνατε για µένα [εktimǥ pǥli Ǥti kanatε ja mεna] : sette pris på en god historie απολαµβάνω πολύ µια καλή ιστορία [apǥlamvanǥ pǥli mja kali istǥria] : sette pris på god mat/ godt selskap απολαµβάνω το καλό ϕαΐ/τηνκαλή συντροϕιά [apǥlamvanǥ tǥ kalǥ faï/tiŋ gali sindrǥfja] : sette pris på livet αγαπώ τη ζωούλα µου [aDžapǥ ti zǥula mu] / sette på (montere) βάζω [vazǥ] # (legge på, påføre, smøre på) επιθέτω [εpiϑεtǥ] : sette lås på ei dør βάζω κλειδαριά σε µια πόρτα [vazǥ kliðaria sε mja pǥrta] / sette på plass (dukke, kue, ydmyke) αποπαίρνω [apǥpεrnǥ] : jeg ble alltid satt på plass av mine brødre διαρκώς µ' αποπαίρναν τα αδέλϕιά µου [ðiarkǥz mapǥpεrnan ta aðεlfia mu] / sette på bremsen(e) βάζω ϕρένο [vazǥ frεnǥ] # (tråkke på bremsene) πατώ ϕρένο [patǥ frεnǥ] # ενεργοποιώ τα ϕρένα [εnεrDžǥpiǥ ta frεna] # ϕρενάρω [frεnarǥ] / sette på ende (lage oppstyr, ståhei) ξεσηκώνω [ksεsikǥnǥ] : biskopens besøk satte hele landsbyen på ende η επίσκεψητου επίσκοπου ξεσήκωσε όλο το χωριό [i εpiskεpsi tu εpiskǥpu ksεsikǥsε ǤlǤ tu ΧǤriǤ] / sette på et stempel (stemple) επιθέτω σϕραγίδα [εpiϑεtǥ sfrajiða] / sette på frimerke βάζω γραµµατόσηµα σε [vazǥ DžramatǤsima sε] # (lime på frimerke) επικολλώ γραµµατόσηµα [εpikǥlǥ DžramatǤsima] / sette på plass (med. om knokkel: reponere, få til å gro) βάζω στη θέση του [vazǥ sti ϑεsi tu] : sett et bein på plass (reponere en knokkel) βάζω ένα κόκαλο στη θέση του [vazǥ εna kǥkalǥ sti ϑεsi tu] / sette på plass ei bok (sette ei bok tilbake på plass) επιστρέϕω ένα βιβλίο στη θέση του [εpistrεfǥ εna vivliǥ sti ϑεsi tu] / sette på prøve (overbelaste, utnytte, dra veksler på) κάνω κατάχρηση (+ γενική) [kanǥ kataχrisi] : sette noens tålmodighet på prøve κάνω κατάχρηση της

19 υποµονής κάποιου [kanǥ kataχrisi tis ipǥmǥnis kapiu] / sette (ny) rekord (slå rekorden) καταρρίπτω το ρεκόρ [katariptǥ tǥ rεkǥr] # σπάω ρεκόρ [spaǥ rεkǥr] / sette sammen (mek.) (montere) συναρµολογώ [sinarmǥlǥDžǥ] # µοντάρω [mǥndarǥ] # δένω [ðεnǥ] # (danne, sette opp, komponere, konstituere, opprette) συγκροτώ [siŋgrǥtǥ] # (lime/lodde/sveise sammen (biter/deler)) κολλώ (κοµµάτια) [kǥlǥ (kǥmatja)] : denne bilen ble satt sammen i utlandet αυτό το αυτοκίνητο συναρµολογήθηκε σε ξένη χώρα [aftǥ tǥ aftǥkinitǥ sinarmǥlǥjiϑikε sε ksεni ΧǤra] : jeg hadde min fulle hyre med å få satt sammen igjen maskinen είδα και έπαθα να συναρµολογήσω τη µηχανή πάλι [iða kε εpaϑa na sinarmǥlǥjisǥ ti miχani pali] : jeg kan ta fra hverandre og sette sammen igjen ei klokke på en time µπορώ να λύσω και να δέσω ένα ρολόι σε µια ώρα [bǥrǥ na lisǥ kε na ðεsǥ εna rǥlǥi sε mja Ǥra] : sette sammen/lime sammen bitene av en vase κολλώ τα κοµµάτια ενός βάζου [kǥlǥ ta kǥmatja εnǥz vazu] / sette sammen bitene/delene συναρµολογώ τα κοµµάτια [sinarmǥlǥDžǥ ta kǥmatia] / sette seg (sitte ned) κάθοµαι [kaϑǥmε] # (om jord: fastne, feste seg, sige tettere sammen) βουλιάζω [vuljazǥ] # κάθοµαι [kaϑǥmε] # (binde seg, tykne, størkne) δένω [ðεnǥ] # (slå seg ned, festne seg, lokaliseres) εντοπίζοµαι [εndǥpizǥmε] : fuglen satte seg i et tre το πουλί κάθισε/κάθησε σ' ένα δέντρο [tǥ puli kaϑisε sεna ðεndrǥ] : sporven kom og satte seg på gjerdet σπουργίτης ήρθε και κάθησε στο ϕράχτη [Ǥ spurjitis irϑε kε kaϑisε stǥ fraχti] : stø(y)pen har ikke satt seg ennå (betongen har ikke hardnet ennå) το τσιµέντο δεν έδεσε ακόµα [tǥ tsimεndǥ ðεn εðεsε akǥma] : til slutt satte forkjølelsen seg i brystet mitt τελικά το κρύο εντοπίστηκε στο στήθος µου [tεlika tǥ kriǥ εndǥpistikε stǥ stiϑǥz mu] : veilegemet/ banelegemet har begynt å sette seg/har satt seg το κατάστρωµα του δρόµου έχει αρχίσει να βουλιάζει/κάθισε [tǥ katastrǥma tu ðrǥmu εçi arçisi na vuljazi/kaϑisε] / sette seg fast (kjøre/kile seg fast) κολλώ [kǥlǥ] # κολλάω [kǥlaǥ] # κολλνώ [kǥlnǥ] # µαγκώνω [maŋgǥnǥ] : (om mat:) sette seg fast i halsen κοµπιάζω [kǥmbjazǥ] / sette seg fore (bestemme seg for) αποϕασίζω [apǥfasizǥ] # προτίθεµαι [prǥtiϑεmε] # (bli grepet av tanken på, få det klart for seg at en vil) µου καρϕώνεται η ιδέα να [mu karfǥnεtε i iðεa na] : han satte seg fore å bli skuespiller του καρϕώθηκε η ιδέα να γίνει ηθοποιός [tu karfǥϑikε i iðεa na jini iϑǥpiǥs] : jeg satte meg fore å lære meg engelsk αποϕάσισα να µάθω αγγλικά µόνος µου [apǥfasisa na maϑǥ aŋglika mǥnǥz epletrær προτίθεµαι να ϕυτέψω µηλιές [prǥtiϑεmε na fitεpsǥ miljεs] : sette seg fore mu] : jeg har satt meg fore å plante å gjøre noe (gå i gang med noe (med krum hals)) ξεκινώ (αποϕασισµένος) να κάµω κάτι [ksεkinǥ (apǥfasizmεnǥz) na kamǥ kati] / sette seg godt til rette (slå seg til/ned (for godt)) καλοκάθοµαι [kalǥkaϑǥmε] # καλοστρώνω [kalǥstrǥnǥ] # (slå seg ned, finne en behagelig stilling) βολεύοµαι [vǥlεvǥmε] # καλοβολεύοµαι [kalǥvǥlεvǥmε] : han har satt seg godt til rette ((det ser ut som) han har slått seg til og har ikke tenkt å gå) καλοκάθισε και δε λέει να ϕύγει [kalǥkaϑisε kε ðε lεi na fiji] : han satte seg godt til rette for å lese avisa καλοστρώθηκε για να διαβάσει την εϕηµερίδα του [kalǥstrǥϑikε ja na ðiavasi tin εfimεriða] : han satte seg godt til rette i lenestolen βολεύτηκε στη µεγάλη

20 πολυθρόνα [vǥlεftikε sti mεDžali pǥliϑrǥna] : du har satt deg godt til rette i min lenestol ser jeg! καλοβολεύτηκες, βλέπω, στην πολυθρόνα µου! [kalǥvǥlεftikεz vlεpǥ stim pǥliϑrǥna mu] / sette seg høye mål (sikte høyt, ha store ambisjoner) έχω µεγάλες βλέψεις [εχǥ mεDžalεz vlεpsis] / sette seg imot (være imot, gå imot, ha innsigelser mot) αντιτίθεµαι* [anditiϑεmε] : sette seg imot noe med nebb og klør (ta kraftig avstand fra noe, være veldig imot noe) αντιτάσσοµαι αποϕασισιτκά σε κάτι [anditasǥmε apǥfasistika sε kati] # είµαι αποϕασιστικά εναντίον κάποιου [imε apǥfasistika εnandiǥn kapiu] / sette seg inn i noe (gjøre seg kjent med, venne seg til) # εξοικειώνοµαι µε εksikiǥnǥmε mε] # (bli orientert om, bli fortrolig med noe) ενηµερώνοµαι σε κάτι [εnimεrǥnǥmε sε kati] : sette seg inn i sine nye plikter εξοικειώνοµαι µε τα νέα µου καθήκοντα [εksikiǥnǥmε mε ta nεa mu kaϑikǥnda] : så snart du får satt deg inn i vår politiske situasjon, µόλις ενηµερώθειτε για τα πολιτικά µας πράγµατα [mǥlis εnimεrǥϑitε ja ta pǥlitika mas praDžmata] / sette seg noe i hodet (sette seg fore å, være oppsatt på å, bestemme seg for å) βάλθηκα να [valϑika na] # (få det innfallet å) µου καπνίζει να [mu kapnizi na] / sette seg opp (sette seg oppreist, rette seg opp) αναστηλώνω [anastilǥnǥ] # ανασηκώνοµαι [anasikǥnǥmε] # ανακάθοµαι/ανακαθίζω [anakaϑǥmε/anakaϑizǥ] : han satte seg opp i senga ανασηκώθηκε στο κρεβάτι του [anasikǥϑikε stǥ krεvati tu] : han satte seg opp i senga og strekte på seg ανακάθισε στο κρεβάτι κι ανακλαδίστηκε [anakaϑisε stǥ krεvati ki anaklaðistikε] / sette seg opp mot (trosse, ignorere, overse) αψηϕώ [apsifǥ] (gå imot) πάω κόντρα [paǥ kǥndra] : du tør ikke sette deg opp mot/gå imot han δεν κοτάς να του πας κόντρα [ðεŋ kǥtaz na tu pas kǥndra] : sette seg opp mot samfunnets vedtatte normer αψηϕώ τις κοινωνικές συµβατικότητες [apsifǥ tis kinǥnikεs simvatikǥtitεs] : sette seg opp mot sine overordnede/loven αψηϕώ τους ανωτέρους µου/το νόµο [apsifǥ tus anǥtεruz mu/tǥ nǥmǥ] / sette seg over skrevs på (sitte skrevs over/på) κάθοµαι καβαλικευτά πάνω σε.. [kaϑǥmε kavalikεfta panǥ sε] / sette seg på bakbeina (bli sta, trassig) πεισµατώνω [pizmatǥnǥ] # πεισµώνω [pizmǥnǥ] : han satte seg på bakbeina og ville ikke selge den/det πείσµωσε και δεν ήθελε να το πουλήσει [pizmǥsε kε ðεn iϑεlε na tǥ pǥlisi] / sette seg på en hest/en sykkel ανεβαίνω σε άλογο/ποδήλατο [anεvεnǥ sε alǥDžǥ/pǥðilatǥ] : sette seg på hesten (stige til hest) ανεβαίνω σε άλογο [anεvεnǥ sε alǥDžǥ] # ιππεύω [ipεvǥ] : han satte seg på hesten og red av gårde ίππευσε και έϕυγε [ipεfsε kε εfijε] / sette seg på huk (huke seg ned/nedpå, sitte på huk) ανακλαδίζοµαι [anaklaðizǥmε] # κάθοµαι ανακούρκουδα [kaϑǥmε anakurkuða] # κάθοµαι κάτω οκλαδόν [kaϑǥmε katǥ ǤklaðǤn] / sette seg tilbake (sette seg til rette, strekke beina, sitte henslengt) απλώνω την αρίδα µου [aplǥnǥ tin ariða mu] : og nå kan du sette deg tilbake i lenestolen og slappe av και τώρα ξάπλωσε στην πολυθρόνα και ξεκουράσου [kε tǥra ksaplǥsε stim pǥliϑrǥna kε ksεkurasu] / sette seg ut over (ignorere, ikke bry seg om, overse, være likegyldig overfor, gi blaffen i) αψηϕώ [apsifǥ] : sette seg ut over loven αψητώ νόµο [apsitǥ nǥmǥ] / sette seil ανοίγω πανιά [aniDžǥ panja] # µετεωρίζοµαι [mεtεǥrizǥmε] / sette sin lit til (εν)αποθέτω όλες τις ελπίδες µου σε [(εn)apǥϑεtǥ Ǥlεs tis εlpiðεz mu sε] : hun satte sin lit til sin sønn απόθεσε όλες τις