1 sen adj. (se: sein) αργός [arDžǥs] # (sent ankommet, sent ute) όψιµος [ǤpsimǤs] / sen høst (forsinket/dårlig avling) όψιµη σοδειά, η [i Ǥpsimi sǥðja] / så sent som i går var han frisk ακόµη χτες ήταν καλά [akǥmi Χtεs itan kala] senat n. (overhus) γερουσία, η [i jεrusia] senator m. γερουσιαστής, ο [jεrusiastis] senats- (senator-) γερουσιαστικός [jεrusiastikǥs] sende v. (dirigere) στέλνω [stεlnǥ] # (sende ut, sende av gårde, ekspedere) αποστέλλω* [apǥstεlǥ] # πέµπω [pεmbǥ] # (rette, stile, adressere) απευθύνω [apεfϑinǥ] # (overføre på adio/tv) µεταδίδω [mεtaðiðǥ] # αναµεταδίνω [anamεtaðinǥ] # (kringkaste) διαβιβάζω [ðiavivazǥ] # (kringkaste, være/gå på lufta) εκπέµπω* [εkpεmbǥ] # (postlegge, poste) ταχυδροµώ [taçiðrǥmǥ] / alle brevene må sendes til vår nye adresse όλα τα γράµµατα πρέπει να απευθύνονται στη νέα µας διεύθυνση [Ǥla ta Džramata prεpi napεfϑinǥndε sti nεa maz ðjεfϑinsi] / flere soldater ble i all hast sendt til fronten κι άλλοι στρατιώτες στάλθηκαν βιαστικά στο µέτωπο [ki ali stratjǥtεs stalϑikan viastika stǥ mεtǥpǥ] / han sendt han et kaldt/ misbilligende blikk του 'ριξε µια αυστηρή µατιά [tu riksε mja afstiri matja] / konserten vil bli sendt/sendes direkte η συναυλία θα µαταδοθεί απευθείας [i sinavlia ϑa mεtadǥϑi apεfϑias] / se til at disse pakkene blir sendt med en gang ϕρόντισε ν' αποσταλούν αµέσως αυτά τα δέµατα [frǥndisε napǥstalun amεsǥs afta ta ðεmata] / send meg et par ord γράψε µου δυο αράδες [Džrapsε mu ðjǥ araðεs] / send meg saltet, er du snill δώστε µου το αλάτι [ðǥstε mu tǥ alati] / sende av gårde (skysse/ jage av sted) διώχνω [ðjǥχnǥ] # (ta avsked med, følge på veien) ξεβγάζω [ksεvDžazǥ] : hun sendte barna i hui og hast av gårde til skolen έδιωξε τα παιδιά βιαστικά για το σχολείο [εðiksε ta pεðja vjastika jia tǥ sχǥliǥ] : jeg skal sende han av gårde til Tyskland θα τον διώξω για τη Γερµανία [ϑa tǥn ðjǥksǥ jia ti jεrmania] : sende barna på av gårde til skolen (ε)ξαποστέλλω τα παιδιά σχολείο [(ε)ksapǥstεlǥ ta pεðja sχǥliǥ] / sende bort (utstøte, fordrive, avskjedige, avvise) αποπέµπω* [apǥpεmbǥ] # (sende av gårde, jage av gårde, forvise, ekspedere) (ε)ξαποατέλλω [(ε)ksapǥstεlǥ] # (fjerne) αποµακρύνω [apǥmakrinǥ] # αποµακραίνω [apǥmakrεnǥ] : hun ble sendt bort til et nonnekloster την εκσαπόστειλαν σε µοναστήρι [tin εksapǥstilan sε mǥnastiri] / sende bud på/etter legen στέλνω µήνυµα στο γιατρό (να έρθει) [stεlnǥ minima stǥ jatrǥ (na εrϑi)] # παραγγέλνω του γιατρού να έρθει [paraŋgεlnǥ tu jatru na εrϑi] # µηνώ του γιατρού [minǥ tu jatru] : har du sendt bud på/etter legen? µήνυσες του γιατρού; [minises tu jatru] : jeg sendte bud på legen παράγγειλα του γιατρού να έρθει [paraŋgila tu jatru na εrϑi] / sende en beskjed/en mann πέµπω µήνυµα/ένθρωπο [pεmbǥ minima/anϑrǥpǥ] / sende et kort/postkort til noen στέλνω µια κάρτα σε κάποιον [stεlnǥ mja karta sε kapiǥn] / sende fra seg ballen στέλνω η µπάλα (/το µπαλάκι) [stεlnǥ i bala (/tǥ balaki)] : han sendte (slo, sparket) ballen i nettet έστειλε το µπαλάκι στο δίχτυ [εstilε tǥ balaki stǥ ðiχti] / sende ei pakke ekspress στέλνω ένα δέµα εξπρές [stεlnǥ εna ðεma εksprεs] / (diplomat.) sende en note (underrette, meddele) διακινώνω [ðiakinǥnǥ] / sende en søknad απευθύνω αίτηση [apεfϑinǥ εtisi] / sende et brev/telegram til noen αποστέλλω
2 ένα γράµµα/τηλεγράϕηµα σε κάποιον [apǥstεlǥ εna Džrama/tilεDžrafima sε kapiǥn] / sende et budskap på lufta (over radio eller telegrafisk) διαβιβάζω µήνυµα µε τον ασύρµατο [ðiavivazǥ minima mε tǥn asirmatǥ] / sende/skrive et par linjer/ord til noen γράϕω ένα γραµµατάκι σε κάποιον [DžrafǤ εna Džramataki sε kapiǥn] : send meg et par linjer/noen ord γράψε µου δυο γραµµές [Džrapsε mu ðjǥ Džramεs] / sende et telegram στέλνω τηλεγράϕηµα [stεlnǥ tilεDžrafima] : er det mulig å sende et telegram herfra? µπορώ να στείλω τηλεγράϕηµα από εδώ; [bǥrǥ na stilǥ tilεDžrafima apǥ εðǥ] / (om film) sende i reprise (vise på nytt) ξαναπροβάλλω [ksanaprǥvalǥ] / sende innkalling στέλνω κλήση [stεlnǥ klisi] / sende noe på vaskeriet στέλνω κάτι στο καθαριστήριο [stεlnǥ kati stǥ kaϑaristiriǥ] : sendte du klærne på vaskeriet? έστειλες τα ρούχα στο καθαριστήριο; [εstilεs ta ruχa stǥ kaϑaristiriǥ] / sende noe fra det ene stedet/kontoret til det andre (uten resultat) (sende noen fra Herodes til Pilatus) παραπέµπω κάποιον από τον 'Αννα στον Καϊάϕα [parapεmbǥ kapiǥn apǥ tǥn ana stǥŋ gaiafa] : de sender meg fra det ene stedet til det andre (de fraskriver seg ansvaret) µε στέλνουν από τον 'Αννα στον Καϊάϕα [mε stεlnun apǥ tǥn ana stǥŋ gaiafa] / sende noen på sykehus(et) στέλνω κάποιον σε νοσοκοµείο [stεlnǥ kapiǥn sε nǥsǥkǥmiǥ] : de sendte han til/ på sykehuset (han ble innlagt på sykehuset) τον έστειλαν σε νοσοκοµείο [tǥn εstilan sε nǥsǥkǥmiǥ] / sende penger i posten (sende en remisse) κάνω/στέλνω έµβασµα [kanǥ/stεlnǥ εmvazma] / sende rundt (sende/gi videre) κυκλοϕορώ [kiklǥfǥrǥ] # πασάρω [pasarǥ] : send flaska rundt! να κυκλοϕορεί τοµπουκάλι! [na kiklǥfǥri tǥ bukali] / sende sine beste ønsker/ lykkønskninger/hilsner til noen απευθύνω τις καλύτερες ευχές µου σε κάποιον [apεfϑinǥ tis kalitεrεs εfçεz mu sε kapiǥn] / sende tilbake/igjen ξαναστέλνω [ksanastεlnǥ] / sende ut/opp/bort αποστέλλω [apǥstεlǥ] # (skyte ut/opp, slippe løs) εκπέµπω [εkpεmbǥ] # (puste ut, blåse ut, gi fra seg) αναδίνω [anaðinǥ] # αποπνέω [apǥpnεǥ] # (avgi, gi fra seg, spy ut, sende ut, ta ut, kaste ut, slenge ut, pøse ut, få ut) βγάζω [vDžazǥ] : sende noen ut av et rom βγάζω κάποιον έξω από ένα δωµάτιο [vDžazǥ kapiǥn εksǥ apǥ εna ðǥmatiǥ] : sende tilbake til hjemlandet (repatriere) επαναπατρίζω [εpanapatrizǥ] : sende ut et rundskriv απευθύνω εγκύκλιο [apεfϑinǥ εŋgikliǥ] : sende ut røyk/lukt εκπέµπω κάπνο/οσµή [εkpεmbǥ kapnǥ/ǥzmi] : sende ut stråler (radioaktive stråler, solstråler o.l.) εκπέµπω ακτινοβολίες [εkpεmbǥ aktinvǥliεs] : sende ut varer (ekspedere varer) (ε)ξαποστέλλω εµπορεύµατα [(ε)ksapǥstεlǥ εmbǥrεvmata] : varmen som sendes ut/strømmer ut fra sola η θερµότητα που ακτινοβολείται από τον ήλιο [i ϑεrmǥtita pu aktinǥvǥlitε apǥ tin iliǥ] : vulkanen sendte ut røyk το ηϕαίστειο ανάδινε καπνό [tǥ ifεstiǥ anaðinε kapnǥ] / sende varer til noen αποστέλλω εµπορεύµατα σε κάποιον [apǥstεlǥ εmbǥrεvmata sε kapǥn] / sende videre δίνω [ðinǥ] # (gi videre, overføre) µεταβιβάζω [mεtavivazǥ] # πασάρω [pasarǥ] : les den/det og send den/det videre til sidemannen διάβασέ το και πάσαρέ το στον πλαϊνό σου [ðjavasε tǥ kε parasε tǥ stǥm blainǥ su] / sendte du brevet? ταχυδρόµησες την επιστολή; [taçiðrǥmisεs tin εpistǥli] / (radio/tv) slutte å sende (gå av lufta) παύω να εκπέµπω [pavǥ na εkpεmbǥ] / som sendt fra himmelen (beleilig) θεόπεµπτος ϑεǥpεmtǥs]
3 # θεόσταλτος [ϑεǥstaltǥs] sendebud n. (utsending, representant, delegat) απεσταλµένος, ο [Ǥ apεstalmεnǥs] sender m. (radiosender) ποµπός, ο [Ǥ pǥmbǥs] # (oversender, overfører) µεταδότης, ο [Ǥ mǥtaðǥtis] senderantenne f.m. κεραία ποµπού, η [i kεrεa pǥmbu] sending f.m. (oppdrag, utsending, forsendelse, ekspedering) αποστολή, η [i apǥstǥli] # (overføring, ettersending, transport, kommunikasjon) διαβίβαση, η [ i ðiavivasi] (radio/tv: overføring, program) εκποµπή, η [i εkpǥmbi] / sending av telegrammer/ varer η αποστολή τηλεγραϕηµάτων/εµπορευµάτων [i apǥstǥli tilεDžrafimatǥn/ εmbǥrεvmatǥn] sendrektig adj. (utsettende, somlende, forhalings-, for å vinne tid) αναβλητικός [anavlitikǥs] # ανασταλτικός [anastaltikǥs] sendrektighet f.m. (nøling, somling, forhaling) αναβλητικότητα, η [i anavlitikǥtita] sene m. (fysiol.) τένοντας, ο [Ǥ tεnǥndas] / De har revet av en sene έχετε πάθει θλάση [εçεtε paϑi ϑlasi] senere adj. komp. se seinere senest adj.sup. (sist, ytterst, lengst bort, ekstrem) έσχατος [εsχatǥs] senestrekk m. (forstrekkelse, forvrengning, vrikking, forstuing) διάστρεµµα, το [tǥ ðjastrεma] senet adj.(seig) γλοιώδης [DžliǤðis] # (om kjøtt: trevlet, om grønnsak: treen, treaktig) ινώδης [inǥðis] # (radmager, tynn, skranglete) κοκαλιάρης [kǥkaljaris] # κοκαλιάρικος [kǥkaljarikǥs] seng f.m. κλίνη, η [i klini] # κρεβάτι, το [tǥ krεvati] # (lita seng, barneseng) κρεβατάκι, το [tǥ krεvataki] / det å måtte holde senga (sengeleie) κρεβάτωµα, το [tǥ krεvatǥma] / ei god og varm lita seng αναπαυτικό κρεβατάκι [anapaftikǥ krεvataki] / ei uoppredd seng απεριποίητιο κρεβάτι [apεripiitǥ krεvati] / et sykehus med 200 senger νοσοκοµείο µε 200 κλίνες [nǥsǥkǥmiǥ mε ðiakǥsia klinεs] / flate ut i senga (strekke ut i senga, legge seg) ξαπλώνω στο κρεβάτι [ksaplǥnǥ stǥ krεvati] # få i seng (bringe i seng, få til å sove) κοιµίζω [kimizǥ] : få ungene i seng κοιµίζω τα παιδιά [kimizǥ ta pεðja] / gå til sengs med noen (ha sex med noen) κάνω έρωτας µε κάποιον [kanǥ εrǥtaz mε kapiǥn] / (om kvinne) gå til sengs med nær sagt hvem som helst (være lett på tråden) το βαράει [tǥ varai] : ha stått opp (fra senga) (være ute av senga) έχω σηκωθεί από το κρεβάτι [εχǥ sikǥϑi apǥ tǥ krεvati] / han har ikke vært i seng på tre dager (han har ikke lagt seg nedpå på tre dager) είναι 3 µέρες απλάγιαστος [inε triz mεrεs aplajastǥs] / holde senga (være syk, være sengeliggende) παραµένω κλινήρης [paramεnǥ kliniris] # κρεβατώνοµαι [kravatǥnǥmε] # (bli syk, bli sengeliggende) αρρωσταίνω [arǥstεnǥ] / hoppe i seng (komme seg i seng, gå og legge seg) πέϕτω στο κρεβάτι [pεftǥ stǥ krεvati] # πηγαίνω για ύπνο [pijεnǥ ja ipnǥ] # αποχωρώ για ύπνο [apǥχǥrǥ ja ipnǥ] / hun var god i senga ήταν καλή στο κρεβάτι [itan kali stǥ krεvati] / krype til sengs (krype opp i senga) χώνοµαι στο κρεβάτι [ΧǤnǤmε stǥ krεvati] / ligge til sengs (være sengeliggende) είµαι ξαπλωµένος (στο κρεβάτι) [imε ksaplǥmεnǥs (stǥ krεvati)] # είµαι κατάκοιτος [imε katakitǥs] : han/hun ligger til sengs med influensa είναι κλινήρης µε γρίππη [inε kliniriz mε Džripi]
4 / re opp senga στρώνω το κρεβάτι [strǥnǥ tǥ krεvati] : re (opp) sengene κάνω τα κρεβάτια [kanǥ ta krεvatia] / skaffe noen ei seng? (skaffe noen husly) βολεύω κάποιον µ' ένα κρεβάτι [vǥlεvǥ kapiǥn mεna krεvati] sengebord n. (sengebrett, brukt til å servere mat til (syke) sengeliggende) τραπέζι σίτησης κλινήρους (ασθενούς), το [tǥ trapεzi sitisis klinirus (asϑεnus)] sengeforlegger m. (teppe) χαλάκι κρεβατιού, το [tǥ Χalaki krεvatju] sengehimmel m. (baldakin) θόλος ενός κρεβατιού, ο [Ǥ ϑǥlǥs εnǥs krεvatju] # ουρανός κρεβάτιου, ο [Ǥ uranǥs krεvatiu] sengekamerat m. (en som en deler seng med, ektefelle) σύνευνος, ο [Ǥ sinεvnǥs] # παρακοιµώµενος, ο [Ǥ parakimǥmεnǥs] sengekapasitet m. δύναµη σε κλίνες [ðinami sε klinεs] sengekant m. πλευρά κρεβατιού, η [i plεvra krεvatju] sengeklær n.pl. (sengetepper) κλινοσκεπάσµατα [klinǥskεpazmata] # στρωσίδια [strǥsiðia] # (laken og puter) σεντόνια και µαξιλάρια [sεndǥnia kε maksilaria] # κλινοστρωµνή η [i klinǥstrǥmni] # (laken og putevar) ασπρόρουχα του κρεβατιού [asprǥruχa tu krεvatiu] sengeleie n. (det å måtte holde senga) κρεβάτωµα, το [tǥ krεvatǥma] sengeliggende adj. (lenket til sengen) κατάκοιτος [katakitǥs] # κλινήρης [kliniris] / jeg besøkte min sengeliggende tante επισκέϕθηκα την κατάκοιτη θεία µου [εpiskεfϑika tiŋ katakiti ϑia mu] / være/bli sengeliggende κρεβατώνοµαι [krεvatǥnǥmε] # (flate ut) οριζοντιώνοµαι [ǤrizǤndjǤnǤmε] : han er sengeliggende med influensa κρεβατώθηκε µε γρίππη [krεvatǥϑikε mε Džripi] : han har vært sengeliggende i fire år βολοδέρνει/βολοδέρνεται στο κρεβάτι 4 χρόνια [vǥlǥðεrni/vǥlǥðεrnεtε stǥ krεvati tεsεra ΧrǤnia] : jeg var sengeliggende med influensa i ei uke οριζοντιώθηκα µια βδοµάδα µε γρίππη [ǤrizǤndjǤϑika mja vðǥmaða mε Džripi] sengeplass m. (seng) κλίνη, η [i klini] # (tilby/ha eller disponere sengeplasser) παρέχω ή διαθέτω κλίνες [parεχǥ i ðiaϑεtǥ klinεs] / denne lystbåten har sengeplass til tjue passasjerer η θαλαµηγός αυτή διαθέτει κλίνες για είκοσι επιβάτες [i ϑalamiDžǥs afti ðiaϑεti klinεz ja ikǥsi εpivatεs] sengramme f.m. (seng uten madrass i) κρεβάτι, το [tǥ krεvati] # κάσα κρεβατιού, η [i kasa krεvatju] # πλαίσιο στο οποίο τοποθετείται το στρώµα [plεsiǥ stǥ ǤpiǤ tǥpǥϑεtitε tǥ strǥma] sengstolpe m. κολώνα κρεβατιού, η [i kǥlǥna krεvatju] # πόδι κρεβατιού, το [tǥ pǥði krεvatju] sengeteppe n. κάλυµµα κρεβατιού, το [tǥ kalima krεvatju] # (dagl.) απανωσκέπτασµα, το [tǥ apanǥskεptazma] sengetid f.m. ώρα ύπνου, η [i Ǥra ipnu] sengetid adv. της ώρας ύπνου [tis Ǥras ipnu] # της κατάκλισης [tis kataklisis] sengetøy n. κλινοσκέπασµα, το [tǥ klinǥskεpazma] # (sengeklær, sengetepper) κλινοσκεπάσµατα [klinǥskεpazmata] # στρωσίδια τα [ta strǥsiðia] # (laken og puter) σεντόνια και µαξιλάρια [sεndǥnia kε maksilaria] # (sengeutstyr: madrasser, puter m.m.) κλινοστρωµνή, η [i klinǥstrǥmni] # (laken og putevar) ασπρόρουχα του
5 κρεβατιού [asprǥruχa tu krεvatiu] / sengetøy lå sammenkrøllet/i en haug på senga στρωσίδια ριγµένα σωρό κουβάρι στο κρεβάτι [strǥsiðia riDžmεna sǥrǥ-kuvari stǥ krεvati] sengeutstyr n. (madrasser, sengetøy) κλινοστρωµνή, η [i klinǥstrǥmni] # στρωσίδια, τα [ta strǥsiðia] sengevæter m. κατουρλής, ο [Ǥ katurlis] # f. κατουρλού, η [i katurlu] # κατουρλούδικο, το [tǥ katurluðikǥ] sengevæting f.m. νυκτερινή ακράτεια ούρων, η [i niktεrini akratia urǥn] senil adj. ξεµωραµένος [ksεmǥramεnǥs] # που πάσχει από άνοια [pu pasçi apǥ ania] / bli senil (bli åreforkalket, gå i barndommen) ξεµωραίνοµαι [ksεmǥrεnǥmε] / en senil gubbe (en som begynner å gå i barndommen) µωρολόγος, ο [Ǥ mǥrǥlǥDžǥs] # (en mimrende olding, en forvirret person) ξεκουτής, ο [Ǥ ksεkutis] / være senil (ha/lide av aldersdemens) µωραίνοµαι από τα γερατιά [mǥrεnǥmε apǥ ta jεratja] # πάσχω από άνοια [pasçǥ apǥ ania] # (gå i barndommen) ξαναµωραίνοµαι [ksanamǥrεnǥmε] : faren din/den gamle/gamlingen er blitt senil ξεµωράθηκε ο γερός σου [ksεmǥraϑikε Ǥ jεrǥs su] senilitet m. άνοια, η [i ania] # γεροντική άνοια/µωρία, η [i jεrǥndiki ania/mǥria] # ξεµωράµατα, τα [ta ksεmǥramata] # (intellektuell svekkelse) ξεκούτιασµα, το [tǥ ksεkutjazma] senit n. (topp, høyde) ζενίθ, το [tǥ zεniϑ] # (kulminasjon, toppunkt) αποκορύϕωµα, το [tǥ apǥkǥrifǥma] # αποκορύϕωση, η [i apǥkǥrifǥsi] / stå i senit µεσουρανώ [mεsuranǥ] : sola stod i senit/på sitt høyeste punkt ο ήλιος ήταν στο µεσουράνηµά του [Ǥ iliǥs itan stǥ mεsuranima tu] # ο ήλιος µεσουρανούσε [Ǥ iliǥz mεsuranusε] senit- (astron.) ζενιθιακός [zεniϑiakǥs] senke v. (sette ned, skru ned) χαµηλώνω [ΧamilǤnǤ] # κατεβάζω [katεvazǥ] # καταβυλίζω [katavilizǥ] # (torpedere) βουλιάζω [vuljazǥ] # (bore i senk ved å åpne bunnventilene) καταποντίζω [katapǥndizǥ] / (om blikket:) ikke senket αχαµήλωτος [aχamilǥtǥs] / kapteien senket skipet for at det ikke skulle falle i hendene på fienden ο καπετάνιος βούλιαξε/καταπόντισε το πλοίο του για να µην πέσει στα χέρια του εχθρού [Ǥ kapεtaniǥs vuljaksε tǥ pliǥ tu ja na min pεsi sta çεria tu εχϑru] / senke blikket κατεβάζω τα µάτια [katεvazǥ ta matja] / senke et skip/en båt (ved å åpne bunnventilene eller ved torpedering) καταβυλίζω πλοίο [katavilizǥ pliǥ] : senke et av fiendens skip βουλιάζω ένα πλοίο του εχθρού [vuljazǥ εna pliǥ tu εχϑru] / senke farten (sakke på farten) βραδύνω [vraðinǥ] # κατεβάζω την ταχύτητα [katεvazǥ tin daçitita] : han senket farten for at da andre skulle nå han igjen βράδυνε το βήµα του για να τον προλάβουν οι άλλοι [vraðinε tǥ vima ja na tǥm brǥlavun i ali] : toget begynte å senke farten da το τραίνο άρχισε να κόβει όταν [tǥ trεnǥ arçisε na kǥvi Ǥtan] / senke nivået/standarden κατεβάζω το επίπεδο [katεvazǥ tǥ εpipεðǥ] senking f.m. (demping, nedtoning, avslakking) άµβλυνση, η [i amvlinsi] # (grop, hule, hull) βούλιαγµα, το [tǥ vuliaDžma] # (boring av skip) καταπόντιση, η [i katapǥndisi] # καταποντισµός, ο [Ǥ katapǥndizmǥs]
6 senkning m. (dalsøkk, lågland, lågslette) βαθύπεδο, το [tǥ vaϑipεðǥ] # λάκκα, η [i laka] # (hull, fordypning i terrenget, grop, søkk, dump, hulrom) βαθούλωµα, το [tǥ vaϑulǥma] # γούπατο, το [tǥ DžupatǤ] sennep m. µουστάρδα, η [i mustarða] sennepskrukke f.m. µουσταρδιέρα, η [i mustarðjεra] sennepsplaster n. (grøtomslag, med. kataplasma) κατάπλασµα, το [tǥ kataplazma] sensasjon m. (røre, oppstyr) µεγάλη αίσθηση, η [i mεDžali εsϑisi] # εντύπωση, η [i εndipǥsi] # (sanseinntrykk) απήχηση, η [i apiçisi] / skape sensasjon (vekke oppsikt) κάνω/προκάλω µεγάλη αίσθηση/εντύπωση [kanǥ/prǥkalǥ mεDžali εsϑisi/ εndipǥsi] # κάνω πάταγο [kanǥ pataDžǥ] : filmen hans skapte sensasjon (filmen hans var en knallsuksess) η ταινία του έκανε (µεγάλη) αίσθηση/πάταγο [i tεnia tu εkanε (mεDžali) εsϑisi/pataDžǥ] sensasjonell adj. (oppsiktsvekkende, alarmerende) εντυπωσιακός [εndipǥsiakǥs] # παταγώδης [pataDžǥðis] / ei sensasjonell avsløring παταγώδης αποκάλυψη [pataDžǥðis apǥkalipsi] / ei sensasjonell sak (ei sak det ble mye oppstyr om) µια υπόθεση που έκανε ντόρο [mja ipǥϑεsi pu εkanε dǥrǥ] / sensasjonelle nyheter εντυπωσιακές ειδήσεις [εndipǥsiakεs iðisis] sensasjonsjag n. (sensasjonstrang) δηµιουργία εντυπώσεων, η [i ðimiurjia εndipǥsεǥn] # (journalist.) το κυνήγι/η επιδίωξη των εντυπώσεων [tǥ kiniji/i εpiðiǥksi tǥn εntipǥsεǥn] # κιτρινισµός, ο [Ǥ kitrinizmǥs] sensibel adj. (følsom, ømfintlig) ευαίσθητος [εvεsϑitǥs] # ευπαθής [εfpaϑis] # ντελικάτος [dεlikatǥs] # (følsom, nærtagende, hårsår) εύθικτος [εfϑiktǥs] / ha sensibel hud έχω ευαισθητό/ντελικάτο δέρµα [εχǥ εvεsϑitǥ/dεlikatǥ ðεrma] / være sensibel overfor έχω ευαισθησία σε [εχǥ εvεsϑisia sε] : han/hun er sensibel overfor kulde έχει ευαισθησία στο κρύο [εçi εvεsϑisia stǥ kriǥ] sensibilsere v. (foto, medisin) (gjøre lysfølsom) ευαισθητοποιώ [εvεsϑitǥpiǥ] sensibilisering f.m. (foto) ευαισθητοποίηαη, η [i εvεsϑitǥpiisi] sensibilitet f.m. (følsomhet) ευαισθησία, η [i εvεsϑisia] # (hårsårhet, overfølsomhet) ευθιξία, η [i εfϑiksia] sensitiv adj. (følsom) ευαίσθητος [εvεsϑitǥs] # (følsom, ømfintlig, sårbar) ευπαθής [εfpaϑis] / et sensitivt område ευαίσθητος τοµέας [εvεsϑitǥs tǥmεas] sensor m. λογοκριτής, ο [Ǥ lǥDžǥkritis] sensuell adj. (sanselig, fristende) αισθησιακός [εsϑisiakǥs] # ηδονικός [iðǥnikǥs] / sensuelle lepper αισθησιακά/ηδονικά χείλη [εsϑisiaka /i ðǥnika çili] sensur m. (i media o.l.) (για ειδήσεις κτλ.) απαγόρευση, η [(ja iðisis kε ta lipa) i apaDžǥrεfsi] # λογοκρασία, η [i lǥDžǥkrasia] # απόκρυψη, η [i apǥkripsi] / sensuren må avkaffes η λογοκρισία πρέπει να καταργηθεί [i lǥDžǥkrisia prεpi na katarjiϑi] / skuespillet hans fikk en slem medfart av sensuren το κουτσούρεψε το έγρο του η λογοκρισία [tǥ kutsurεpsε tǥ εrDžǥ tu i lǥDžǥkrisia] sensurere v. λογοκρίνω [lǥDžǥkrinǥ] sent adv. (se: seint) αργά [arDža] / bedre sent enn aldri κάλλιο αργά παρά ποτέ [kalǥ
7 arDža para pǥtε] / det er for sent είναι πολύ αργά [inε pǥli arDža] / lovlig sent (temmelig sent) αργούτσικα [arDžutsika] / mye senere πολύ αργότερα [pǥli arDžǥtεra] / senere (seinere, etterpå, på et senere tidspunkt) αργότερα [arDžǥtεra] : senere møtte jeg han αργότερα τον συνάντησα [arDžǥtεra tǥn sinandisa] / to dager senere kom han hjem δυο µέρες αργότερα ήρθε σπίτι [ðiǥ mεrεs arDžǥtεra irϑε spiti] / sent ute (etter skjema, på etterskudd, forsinket, over tiden, forfalt) καθυστερηµένος [kaϑistεrimεnǥs] : sent ute, som alltid, Herr Smith! καθυστερηµένος όπως πάντα, κ. Σµιθ! [kaϑistεrimεnǥs ǤpǤs panda kiriε smiϑ] / sent utviklet (tilbakestående) καθυστερηµένος [kaϑistεrimεnǥs] sentens n. (leveregel, grunnsetning, motto) γνωµικό, το [tǥ DžnǤmikǤ] senter n. (sentrum) κέντρο, το [tǥ kεndrǥ] # (fokus, brennpunkt) εστία, η [i εstia] senterforward m. (midtspiss) κεντρικός κυνηγός, ο [Ǥ kεndrikǥs kiniDžǥs] Senterpartiet (pol.) Κόµµα του Κέντρου, το [tǥ kǥma tu kεndru] sentimental adj. (følsom, øm, kjærlig, kjælen) αισθηµατικός [εsϑimatikǥs] # (følsom) ευαίσθητος [εvεsϑitǥs] # (øm, kjærlig) τρυϕερός [trifεrǥs] # (bløthjertet, tåredryppende) σάχλος [saχlǥs] # µελό [mεlǥ] # (bløtaktig, åndsforlatt) γλυκανάλατος [DžlikanalatǤs] # (kjælen) χαϊδεµένος [ΧaïðεmεnǤs] # (søtladen, melodramatisk, tåredryppende) δακρύβρεχτος [ðakrivrεχtǥs] # (smektende, vemodig) παθητικός [paϑitikǥs] (den fulle mannen begynte å bli rørete og sentimental ο µεθυσµένος άρχισε τις κλάψες [Ǥ mεϑizmεnǥs arçisε tis klapsεs] / ei sentimental historie δακρύβρεχτη ιστορία [ðakrivrεχti istǥria] / en sentimental film (en tåredryppende film) ένα γελοία αισθηµατικό ϕιλµ [εna jεlia εsϑimatikǥ film] # γλυκανάλατο ϕιλµ [DžlikanalatǤ film] # δακρύβρεχτη ταινία [[ðakrivrεχti tεnia] / en sentimental person γλυκανάλατο πρόσωπο [DžlikanalatǤ prǥsǥpǥ] # (en bløtaktig, pysete fyr) νερόβραστος τύπος [nεrǥvrastǥs tipǥs] / sentimentale sanger / filmer αισθηµατικά/παθητικά τραγούδια/ταινίες [εsϑimatika/paϑitika traDžuðia/tεniεs] sentimentalist m. (svermer, sentimentalist) αισθηµατίας, ο [Ǥ εsϑimatias] # αισθηµατολόγος, ο [Ǥ εsϑimatǥlǥDžǥs] sentimentalitet m. (følsomhet, også neds.: søtladenhet, sentimentalt sludder) αισθηµατισµός, ο [Ǥ εsϑimatizmǥs] # αισθηµατολογία, η [i εsϑimatǥlǥjia] / renne over av sentimentalitet (over noe)(bli sentimental (av noe)) αιυσθηµατολογώ [εsϑimatǥlǥDžǥ] / tåredryppende sentimentalitet γλυκερά αισθήµατα [DžlikεrǤa εsϑimata] sentral- (i midten, i sentrum) επίκεντρος [εpikεndrǥs] # (sentral, sentral-, hoved-) κεντρικός [kεndrikǥs] sentral adj. (med en sentral beliggenhet, som ligger sentralt til, sentral-, sentrums-, hoved-) κεντρικός [kεndrikǥs] / det sentrale/avgjørende spørsmål er... το κρίσιµο ερώτηµα είναι [tǥ krisimǥ εrǥtima inε] sentraladministrasjon m. κεντρική διοίκηση/κυβέρνηση, η [i kεndriki ðiikisi/kivεrnisi] sentralbank m. (nasjonalbank) εθνική τράπεζα, η [i εϑniki trapεza] sentalbanksjef m. διοικητής της Εθνικής Τράπεζας, ο [Ǥ ðiiktis tis εϑnikis trapεzas] sentralbord n. (veksler) µεταλλάκτης τηλεϕωνικού κέντρου, ο [Ǥ mεtalaktis tilεfǥniku kεndru]
8 sentalfyring f.m. (sentralvarme) κεντρική θέρµανση, η [i kεndriki ϑεrmansi] # θέρµανση µε καλοριϕέρ, η [i ϑεrmansi mε kalǥrifεr] # (radiator) καλοριϕέρ, το [tǥ kalǥrifεr] / huset har ikke sentralfyring το σπίτι δεν έχει καλοριϕέρ [tǥ spiti ðεn εçi kalǥrifεr] sentralisering f.m. συγκέντρωση (εξουσίας), η [i siŋgεndrǥsi (εksusias)] sentralstasjon m. (sentralbanestasjon) κεντρικός σταθµός, ο [Ǥ kεndrikǥs staϑmǥs] sentralt adv. (i fokus, i sentrum, midt i) στο κέντρο [stǥ kεndrǥ] sentralvarme m. κεντρική θέρµανση, η [i kεndriki ϑεrmansi] sentralvinkel m. (mat.) επίκεντρη γωνία, η [i εpikεndri DžǤnia] sentrifugal adj. ϕυγόκεντρος [fijǥkεndrǥs] # ϕυγοκεντρικός [fijǥkεndrikǥs] sentrifugalkraft f.m. κεντρόϕυγος/ϕυγόκεντρη δύναµη, η [i kεndrǥfiDžǥz/fijǥkεndri ðinami] sentrifuge f.m. (til klesvask) ϕυγοκεντρικός στεγνωτήρας [fijǥkεndrikǥs stεDžnǥtiras] # (ekstraksjonsapparat, sugeapparat/-vifte) εξαγωγέας, ο [Ǥ εksaDžǥjεas] sentripetal adj. (midtpunktsøkende) κεντροµόλος* [kεndrǥmǥlǥs] sentripetalkraft f.m. κεντροµόλος δόναµη, η [i kεndrǥmǥlǥs ðinami] sentrum n. (kjerneområde, midtpunkt) κέντρο, το [tǥ kεndrǥ] # (navle, midtpunkt, brennpunkt) αϕαλός, ο [Ǥ afalǥs] # (fokus, brennpunkt) εστία, η [i εstia] / begivenhetenes sentrum το κέντρο εξελίξεων [tǥ kεndrǥ εksεliksεǥn] / hvordan kommer jeg til sentrum? πώς θα πάω στο κέντρο; [pǥs ϑa paǥ stǥ kεndrǥ] / jeg bor midt i sentrum µένω ακριβώς στο κέντρο [mεnǥ akrivǥs stǥ kεndrǥ] / i sentrum for interessen στο κέντρο του ενδιαϕέροντος [stǥ kεndrǥ tu εnðiafεrǥndǥs] / Ruhrområdet er sentrum for den tyske industrien το Πουρ είναι το κέντρο της βιοµηχανίας στη Γερµανία [tǥ rur inε tǥ kεndrǥ tiz viǥmiχanias sti jεrmania] / sentrum av en sirkel/av London το κέντρο ενός κύκλου/του Λονδίνου [tǥ kεndrǥ εnǥs kiklu/tu lǥnðinu] / til sentrum av byen (til bykjernen) προς το κέντρο της πόλης [prǥs tǥ kεndrǥ tis pǥlis] : skal du til sentrum? πας προς το κέντρο; [pas prǥs tǥ kεndrǥ] sentrums- (moderat) κεντρώος [kεndrǥǥs] sentrumspartier n.pl. κεντρώα κόµµατα, τα [ta kεndrǥa kǥmata] sentrumspolitker m. (moderat politiker) µετριοπαθής πολιτικός, ο [Ǥ mεtriǥpaϑis pǥlitikǥs] # pl. κεντρώοι, οι [i kεndrǥï] sentrumspolitikk m. (en moderat politikk) µετριοπαθής πολιτική, η [Ǥ mεtriǥpaϑis pǥlitiki] sentrumsvelgere m.pl. κεντρώοι ψηϕοϕόροι, οι [i kεndrǥï psifǥfǥri] separasjon m. (jur.) χωρισµός, ο [Ǥ ΧǤrizmǤs] # (skilsmisse, atskillelse) διάζευξη, η [i ðjazεfksi] # (det å ikke lenger dele bord og seng) χωρισµός από τραπέζης και κοίτης [ΧǤrizmǤs apǥ trapεzi kε kitis] # (fradeling) διαίρεση, η [i ðjεrεsi] # χωρισµός, ο [Ǥ ΧǤrizmǤs] # (skilsmisse, atskillelse, oppdeling, inndeling, fradeling) διαχώριση, η [i ðiaχǥrisi] separatisme m. (nonkonformisme, frikirkelighet) αντικονϕορµισµός, ο [Ǥ andikǥnfǥrmizmǥs] separatist m. (dissenter) αντικονϕορµιστής, ο [Ǥ andikǥnfǥrmistis] # (tilhenger av selvstyre) (mannlig) αυτονοµιστής, ο [Ǥ aftǥnǥmistis] # (kvinnelig) αυτονοµίστρια, η [i aftǥnǥmistria] # (dissident, dissenter, meningsavviker) διαϕωρών*, ο [Ǥ ðiafǥrǥn] separatistisk adj. (selvstyre-) αυτονοµιστικός [aftǥnǥmistikǥs] separator m. (mek.)(utskiller, sorteringsapparat) διαχωριστής, ο [Ǥ ðiaχǥristis]
9 separering f.m. (avsondring, atskillelse, oppdeling, inndeling, fradeling) διαχώριση, η [i ðiaχǥrisi] separert adj. (atskilt) χωρισµένος [ΧǤrizmεnǤs] september m. Σεπτέµβριος, ο [Ǥ sεptεmvriǥs] # Σεπτέµβρης, ο [Ǥ sεptεmvris] septuaginta m. (den eldste greske oversettelse av Det gamle testamentet) η µετάϕραση των εβδοµήκοντα [i mεtafrasi tǥn εvðǥmikǥnda] serber m. Σέρβος, ο [Ǥ sεrvǥs] # f. Σέρβα, η [i sεrva] Serbia geo. Σερβία, η [i sεrvia] serbisk m. (språk) σερβικά, τα [ta sεrvika] # σέρβικα, τα [ta sεrvika] serbisk adj. σερβικός [sεrvikǥs] # σέρβικος [sεrvikǥs] seremoni m. (akt) τελετή, η [i tεlεti] # (seremoniell handling) τελετουργικ ή πράξη, η [i tεlεturjiki praksi] / en religiøs seremoni (et religiøst ritual, en rite) ιεροπραξία, η [i iεrǥpraksia] / seremonien vil starte med... η τελετή θ' αρχίσει µε... [i tεlεti ϑarçisi mε] seremoniell n. επισηµότητα, η [i εpisimǥtita] / han ble mottatt med stort seremoniell (han fikk en høytidelig mottakelse) τον δέχτηκαν µε µεγάλη επισηµότητα [tǥn ðεχtikan mε mεDžali εpisimǥtita] seremoniell adj. (rituell, seremoni-) τελετουργικός [tεlεturjikǥs] # (religiøs, hellig) θρησκευτικός [ϑriskεftikǥs] # (høytidelig, stiv, formell) εθιµοτυπικός [εϑimǥtipikǥs] / en seremoniell handling τελετουργική πράξη [tεlεturjiki praksi] / seremoniell ild (bål) τελετουργική πυρά, η [i tεlεturjiki pira] seremonimester m. (hushovmester, symposiark, leder av et symposium) αρχιτρίκλινος, ο [Ǥ arçitriklinǥs] serenade f.m. καντάδα, η [i kandaða] # σερενάτα, η [i sεrεnata] # πατινάδα, η [i patinaða] # (kretisk improvisert sang/stev på rim) µαντινάδα, η [i mandinaða] serenadesanger m. κανταδόρος, ο [Ǥ kantadǥrǥs] serie m. (rekke, mønstring, oppbud) σειρά, η [i sira] # (rekke) αλυσίδα, η [i alisiða] # (sekvens, rekke av elementer, forløp) αλληλουχία, η [i aliluçia] / en serie uhell αλυσίδα στυχιών, η [i alisiða stiçǥn] serienummer n. αύξοντα αριθµό, τον [tǥn afksǥnda ariϑmǥ] seriøst adv. (på alvor) σοβαρά [sǥvara] / spørre seriøst (på alvor) ρωτώ σοβαρά [rǥtǥ sǥvara] sersjant m. λοχίας, ο/η [Ǥ/i lǥçias] # (i politiet eller militærpolitiet) ενωµατάρχος, ο [Ǥ εnǥmatarχǥs] # (eksersisinstruktør) λοχίας εκπαιδευτής, ο/η [Ǥ/i lǥçias εkpεðεftis] sertifikat n. (førerkort) δίπλωµα οδήγησης, το [tǥ ðiplǥma Ǥðijisis] # άδεια οδήγησης, η [i aðia Ǥðijisis] # άδεια οδηγήσεως, η [i aðia ǤðijisεǤs] # (bevitnelse, attest) αποδεικτικό, το [tǥ apǥðiktikǥ] # πιστοποιητικό, η [i pistǥpiitikǥ] # (vitnesbyrd, testimonium) βεβαίωση, η [i vεvεǥsi] / de tok fra han sertifikatet του αϕαίρεσαν την άδεια οδήγησης [tu afεrεsan tin aðia Ǥðijisis] / få seg/skaffe seg sertifikat βγάζω άδεια οδήγησης [vDžazǥ aðia Ǥðijisis] / ta/få sertifikat (ta/få førerkort) αποκτώ δίπλωµα οδήγησης [apǥktǥ ðiplǥma Ǥðijisis] : fikk du sertifikat? (oppnådde du å få førerkort?) απέκτησες δίπλωµα οδήγησης [apεktisεz ðiplǥma Ǥðijisis]
10 sertifisere v. πιστοποιώ [pistǥpiǥ] # (godkjenne) κυρώνω [kirǥnǥ] / alle delene er sertifisert όλα τα κοµµάτια είναι πιστοποιηµένα [Ǥla ta kǥmatja inε pistǥpiimεna] serum n. (med.) ορός, ο [Ǥ ǤrǤs] servant m. (vaskeservant) σερβάντα, η [i sεrvanda] serve m. (i ballspill) σερβίρισµα, το [tǥ sεrvirizma] serve-ess n. (i ballspill) άσ(σ)ος, ο [Ǥ asǥs] servere v. σερβίρω [sεrvirǥ] # (traktere, beverte, ha som gjest, holde mottakelse for) δεξιώνοµαι [ðεksiǥnǥmε] # (diske opp, tømme) κενώνω [kenǥnǥ] / han serverte sine gjester i hagen (han holdt hageselskap for sine gjester) δεξιώθηκε τους καλεσµένους του στον κήπο [ðεksiǥϑikε tus kalεzmεnus tu stǥŋ kipǥ] servering f.m. σερβίρισµα, το [tǥ sεrvirizma] # (servering, oppdisking, tømming) κένωση, η [i kεnǥsi] serveringsluke f.m. (fra kjøkkenet til spisestua) παραθυράκι/πάσο (από κουζίνα προς τραπεζαρία) [tǥ paraϑiraki/pasǥ (apǥ kuzina prǥs trapεzaria)] service m. (tjeneste) υπηρεσία, η [i ipirεsia] # (betjening, kundebetjening, hjelp) εξυπηρέτηση, η [i εksipirεtisi] / er service inkludert? (er drikkepenger inkludert?) το ποσοστό υπηρεσίας περιλαµβάνεται; [tǥ pǥsǥstǥ ipirεsias pεrilamvanεtε] / få god service på et hotell βρίσκω καλή εξυπηρέτηση σ' ένα ξενοδοχείο [vriskǥ kali εksipirεtisi sεna ksεnǥðǥçiǥ] serviett m. πετσέτα, η [i pεtsεta] serviettring m. κρίκος για πετσέτες, ο [Ǥ krikǥz ja pεtsεtεs] servil adj. (krypende, underdaning) δουλικός [ðulikǥs] # (føyelig, lydig, underdanig) εθελόδουλος [εϑεlǥðulǥs] servilitet m. (spyttslikkeri, smisk, smiger, underdanighet) δουλικότητα, η [i ðulikǥtita] # (servilitet, underdanighet, lydighet) εθελοδουλία, η [i εϑεlǥðulia] servitør m. γκαρσόνι, το [tǥ garsǥni] / (kvinnelig servitør) γκαρσόνα, η [i garsǥna] ses v. (møtes) βρίσκοµαι [vriskǥmε] / da ses vi i teateret (ser dere i teateret) θα σας δω στο θέατρο [ϑa saz ðǥ stǥ ϑεatrǥ] / vi ses (snart igjen)! θα βρεθούµε σύντοµα! [ϑa vrεϑumε sindǥma] # (på gjensyn!) καλή αντάµωση [kali andamǥsi] sasambrød n. (lite ringformet sesambrød) κουλούρι, το [tǥ kuluri] # παστέλι, το [tǥ pastεli] sesjon m. (mil. legesjekk) ένδειξη, η [i εnðiksi] / på sesjon (klar for legesjekk) υπό ένδειξη [ipǥ εnðiksi] sesong m. (årstid, epoke) εποχή, η [i εpǥçi] / nå er det sesong for/er sesongen over for fikener τώρα είναι ο καιρός /πέρασε ο καιρός των σύκων [tǥra inε Ǥ kεrǥs/pεrasε Ǥ kεrǥs tǥn sikǥn] sesong- (sesongbetinget, sesongrelatert, sesongbetont, periodisk) εποχι(α)κός [εpǥçikǥs/εpǥçakǥs] sesongarbeid n. (sesongavhengige arbeider) εποχι(α)κές δουλειές [εpǥçikεs ðuliεs] # (periodisk sysselsetting) εποχι(α)κή απασχόληση, η [i εpǥçiki apasχǥlisi] sesongkort n. (sesongbillett, månedskort, årskort, rabattkort) (εισιτήριο) διαρκείας, το [tǥ (isitiriǥ) ðiarkias] # διαρκές εισιτήριο, το [tǥ ðiarkεs istiriǥ] / løse/kjøpe sesongskort βγάζω ένα (εισιτήριο) διαρκείας, το [vDžazǥ εna (isitiriǥ) ðiarkias] sesongrelatert adj. (sesongbetinget, sesongbetont, periodisk) εποχι(α)κός [εpǥçikǥs/
11 εpǥçakǥs] / sesongrelaterte svingninger εποχι(α)κές διακυµάνσεις [εpǥçikεs ðiakimansis] sess m. (sete, sitteplass) έδρα, η [i εðra] # (sete, bakdel, rumpe, stjert) κώλος, ο [Ǥ kǥlǥs] # γλουτοί, οι [i Džluti] / tung i sessen (sein i avtrekket, tungnem, treg i oppfatningen) αργονόητος [arDžǥnǥitǥs] sete n. (sitteplass, benk) m. κάθισµα, το [tǥ kaϑizma] # έδρανο, το [tǥ εðranǥ] # (på stol) πάτος µιας καρέκλας, ο [Ǥ patǥz mjas karεklas] # (på sykkel) σέλα ποδηλάτου, η [i sεla pǥðilatu] # (sete, sitteplass, tiltalebenk) εδώλιο, το [tǥ εðǥliǥ] # (plass, sete i regjeringen, mandat, tilholdssted, residens, hovedsete) έδρα, η [i εðra] # (i styre/utvalg) θώκος, ο [Ǥ ϑǥkǥs] # (bak, bakparti, rumpe, rumpeballer) γλουτοί, οι [i Džluti] # πάτος, ο [Ǥ patǥs] / regulerbare seter ρυθµιζόµενα καθίσµατα [riϑmizǥmεna kaϑizmata] / sete for regjeringen η έδρα της κυβέρνησης [i εðra tis kivεrnisis] / sette nytt sete i/på en stol βάζω νέο πάτο σε µια καρέκλα [vazǥ nεǥ patǥ sε mja karεkla] seteball m. (rumpeball) γλουτός [DžlutǤs] setebelte n. (sikkerhetsbelte) ζώνη ασϕάλειας, η [i zǥni asfalias] : han tok på seg setebeltet (han spente seg fast i setet/stolen) δέθηκε στο κάθησµα [ðεϑikε stǥ kaϑizma] setning m.(gramm.) πρόταση, η [i prǥtasi] # ϕράση, η [i frasi] setningsstruktur m. (setningsbygning, syntaks) δοµή/κατασκευή µιας πρότασης, η [i ðǥmi / kataskεvi mjas prǥtasis] sett n. (måte, vis) τρόπος, ο [Ǥ trǥpǥs] # (gjenstander som hører sammen, gruppe) σετ, το [tǥ sεt] # (parti, spill) παιχνίδι, το [tǥ pεχniði] # παρτίδα, η [i partiða] / på sett og vis (på en måte, for så vidt) υπό µια έποψη [ipǥ mja εpǥpsi] sett at (la oss anta at) ας υποθέσουµε ότι [as ipǥϑεsumε Ǥti] / sett at oljen tar slutt, - hva gjør vi da? ας υποθέσουµε ότι πετρέλαιο τελειώνει, τι κάνουµε τότε; [as ipǥϑεsumε Ǥti pεtrεlεǥ tεljǥni - ti kanumε tǥtε] sette v. (legge, plassere) βάζω [vazǥ] # βάνω [vanǥ] # θέτω [ϑεtǥ] # τοποθέτω [tǥpǥϑεtǥ] # (επι)θέτω [εpiϑεtǥ] # (putte, legge, lene, la hvile mot) ακουµπώ [akumbǥ] # (legge, putte, plassere, parkere) απιθώνω [apiϑǥnǥ] # (få til å sitte/sette seg, plassere) καθίζω [kaϑizǥ] # (plassere, deponere) καταθέτω [kataϑεtǥ] # (satse, risikere, spille) παίζω [pεzǥ] / han fikk meg til å sette meg ved siden av seg µε κάθισε πλάι του [mε kaϑisε plaï tu] / han løftet gutten og satte han på bordet σήκωσε το παιδί και το κάθισε στο τραπέζι [sikǥsε tǥ pεði kε tǥ kaϑisε stǥ trapεzi] / han satte tallerknene på bordet έβαλε τα πιάτα στο τραπέζι [εvalε ta pjata stǥ trapεzi] / ikke sett stigen mot veggen! µην ακουµπάς τη σκάλα στον τοίχο! [min akumbas ti skala stǥn diχǥ] / (til telefonoperatør) kan De sette meg over til? (kan De sette meg i forbindelse med?) µε συνδέετε σας παρακαλώ µε [mε sinðεεtε sas parakalǥ mε] / sett deg/dere! κάθισε!/καθίστε! [kaϑisε/kaϑistε] / sett det/den tilbake på plass βάλ' το πίσω στη θέση του [val tǥ pisǥ sti ϑεsi tu] / sett kassa/esken i hallen αϕήσετε το κουτί στο χωλ [afisεtε tǥ kuti stǥ ΧǤl] / sette alle kluter til (bruke alle midler, sette himmel og jord i bevegelse) βάζω λυτούς και δεµένους [vazǥ litus kε ðεmεnus] / sette alt inn på (gjøre sitt ytterste, gjøre sitt beste) βάζω τα δυνατά µου
12 [vazǥ ta ðinata mu] # βάζω όλα µου τα δυνατά [vazǥ Ǥla mu ta ðinata] / sette/satse alt på ett kort τα παίζω όλα για όλα [ta pεzǥ Ǥla ja Ǥla] / sette av (om tid; om midler, penger: legge til side) προορίζω [prǥǥrizǥ] # (øremerke, reservere) διαθέτω [ðiaϑεtǥ] # (slippe av, la stige av) αποβιβάζω [apǥvivazǥ] # αϕήνω [afinǥ] # αϕιερώνω [afiεrǥnǥ] # κατεβάζω [katεvazǥ] # (kaste ut, forlate) παρατώ [paratǥ] : denne plassen er allerede satt av til skolebygg αυτός ο χώρος έχει ήδη διατεθεί για την ανέγερση σχολείου [aftǥs Ǥ ΧǤrǤs εçi iði ðiatεϑi jia tin anεjεrsi sχǥliu] : denne summen er satt av til... το ποσό αυτό προορίζεται για... [tǥ pǥsǥ aftǥ prǥǥrizεtε ja] : sette av et beløp til et eller annet formål διαθέτω ένα ποσόν για κάποιο σκόπο [ðiaϑεtǥ εna pǥsǥn ja kapiǥ skǥpǥ] / sette av passasjerer αποθέτω/κατεβάζω επιβάτες [apǥϑεtǥ / katεvazǥ εpivatεs] : bussen satte av fem passasjerer το λεωϕορείο αποβίβασε/κατέβασε πέντε επιβάτες [tǥ lεǥfǥriǥ apǥvivasε/katεvasε pεndε apǥvatεs] : bussen stoppet for å sette av to passasjerer το λεωϕορείο σταµάτησε ν' αϕήσει/να κατεβάσει δυο επιβάτες [tǥ lεǥfǥria stamatisε nafisi/na katεvasi ðjǥ εpivatεs] : han stanset bilen og satte henne av langt fra folk/langt ute i bushen σταµάτησε τ' αυτοκίνητο και την παράτησε στην ερηµιά [stamatisε taftǥkinitǥ kε tim baratisε stin εrimja] : hvor skal jeg sette deg av? που θέλεις να σ' αϕήσω/σε κατεβάσω; [pu ϑεliz na safisǥ/sε katεvasǥ] : sett meg av på hjørnet! κατέβασέ µε/άσε µε στη γωνία [katεvasε mε/asε mε sti DžǤnia] / sette av tid καταµερίζω χρόνο [katamεrizǥ ΧrǤnǤ] # αϕιερώνω χρόνο [afiεrǥnǥ ΧrǤnǤ] : tida etter kveldsmaten var satt av til sudier ο χρόνος µετά το δείπνο ήταν αϕιερωµένος στη µελέτη [Ǥ ΧrǤnǤz mεta tǥ ðipnǥ itan afiεrǥmεnǥ sti mεlεti] / sette avtrykk (påtrykke, trykke merke eller stempel på, prege inn) αποτυπώνω [apǥtipǥnǥ] / sette bind for øynene på δένω τα µάτια κάποιου [ðεnǥ ta matia kapiu] : de satte bind for øynene hennes og sendte henne ut της έδεσαν τα µάτια και την έστειλαν έξω [tis εðεsan ta matia kε tin εstilan εksǥ] / sette blodigler på (årelate med blodigler) βάζω βδέλλες σε.. [vazǥ vðεlεs sε] / sette bort (legge bort, samle sammen) µαζεύω [mazεvǥ] : vi har satt bort hagestolene for vinteren µαζέψαµε τις καρέκλες του κήπου για το χειµώνα [mazεpsamε tis karεklεs tu kipu ja tǥ çimǥna] / sette den (bilen etc.) i første-/andregir (koble inn første-/andregir) βάζω πρώτη/δεύτερη (ταχύτητα) [vazǥ prǥti/ðεftεri (taçitita)] / sett den/det tilbake på hylla βάλ' το πίσω στο ράϕι [val tǥ pisǥ stǥ rafi] / sette det lengste beinet foran (sette opp farten, skritte ut) ανοίγω το βήµα µου [aniDžǥ tǥ vima mu] # (gå så fort en kan) περπατώ όσο πιο γρήγορα µπορώ [pεrpatǥ ǤsǤ piǥ DžriDžǤra bǥrǥ] / (arbeide så fort en kan, gjøre sitt aller beste) δουλεύω όσο πιο γρήγορα µπορώ [ðulεvǥ ǤsǤ piǥ DžriDžǤra bǥrǥ] / sette ei grense θέτω όριο [ϑεtǥ ǤriǤ] / sette en hund i band (ha en hund i band) αλυσοδένω ένα σκύλο [alisǥðεnǥ εna skilǥ] / sette (=sende opp) en satelitt i bane rundt jorda θέτω δορυϕόρος σε τροχιά [ϑεtǥ ðǥrǥfǥrǥs sε trǥça] / sette en stopper for (forby, forhindre) απαγορεύω [apaDžǥrεvǥ] # (gjøre/få slutt på noe) βάζω τέλος /τέρµα σε κάτι [vazǥ tεlǥs/tεrma sε kati] # θέτω τέλεια και παύλα σε κάτι [ϑεtǥ tεlia kε pavla sε kati] : sette en stopper for noens planer (stikke kjepper i hjulene for noen)
13 εξουδετερώνω τα σχέδια κάποιου [εksuðεtεrǥnǥ ta sçεðia kapiu] / sette en til å gjøre noe (få en til/overtale en til/lokke en til/narre en til å gjøre noe) βάζω κάποιον να κάµει κάτι [vazǥ kapiǥn na kami kati] : hun satte han til å hogge ved τον έβαλε να κόψει τα ξύλα [tǥ εvale na kǥpsi ta ksila] / sette ens tålmodighet på prøve βάζω σε δοκιµασία την υποµονή µου [vazǥ sε ðǥkimasia tin ipǥmǥni mu] : denne forsinkelsen setter min tålmodighet på prøve αυτή η καθυστέρηση βάζει σε δοκιµασία την υποµονή µου [afti i kaϑistεrisi vazi sε ðǥkimasia tin ipǥmǥni mu] / sette et barn til verden ϕέρνω ένα παιδί στον κόσµο [fεrnǥ εna pεði stǥŋ kǥzmǥ] / sette farge på, gi farge til προσδίδω χρώµα σε [prǥzðiðǥ ΧrǤma sε] / sette folk opp mot hverandre βάζω τον κόσµο και µαλώνει [vazǥ tǥŋ kǥzmǥ kε malǥni] / sette fra seg ακουµπώ akumbǥ] # (etterlate, forlate) αϕήνω [afinǥ] # (sette ned, parkere, plassere) απιθώνω [apiϑǥnǥ] # αποθέτω [apǥϑεtǥ] : hvor kan jeg sette fra meg baggasjen? που ν' ακουµπήσω τις αποσκευές µου; [pu nakumbisǥ tis apǥskεvεz mu] : hvor kan jeg sette fra meg kofferten min? που ν' απιθώσω τη βαλίτσα µου; [pu napiϑǥsǥ ti valitsa mu] : hun satte fra seg korga (hun satte ned korga) απίθωσε το καλάθι κάτω [apiϑǥsε tu kalaϑi katǥ] / hun satte fra seg korga si i en krok απόθεσε το καλάθι της σε µια γωνιά [apǥϑεsε tǥ kalaϑi sε mja DžǤnja] : sett (fra deg) esken hvor som helst ασ' το κουτί κάτω οπουδάποτε [as tǥ kuti katǥ ǤpuðipǤtε] / sette fram (kaste fram, legge fram, fremme) προβάλλω [prǥvalǥ] # (uttale, slenge ut) εκστοµίζω [εkstǥmizǥ] # (stille ut, vise fram, legge fram/ut) εκθέτω [εkϑεtǥ] : sette fram et forslag til avstemning θέτω µια πρόταση σε ψιϕοϕορία [ϑεtǥ mja prǥtasi sε psifǥfǥria] : sette fram trusler (komme med trusler) εκστοµίζω απειλές [εkstǥmizǥ apilεs] / sette fri (løslate) ελευθερώνω [εlεfϑεrǥnǥ] # απολύω [apǥliǥ] # αϕήνω [afinǥ] : sette fri slaver ελευθερώνω δούλους [εlεfϑεrǥnǥ ðulus] : de satte fri alle politiske fanger άϕησαν όλους τους πολιτικούς κρατουµένους [afisan Ǥlus tus pǥlitikus kratumεnus] / sette frukt (omdanne frøemne) δένω [ðεnǥ] : epletrærne har ikke satt frukt i år οι µηλιές δεν έδεσαν καλά ϕέτος [i miljεs ðεn εðεsan kala fεtǥs] / sette fyr på noe βάζω ϕωτιά σε κάτι [vazǥ fǥtja sε kati] : han satte fyr på klærne sine og brente seg έβαλε ϕωτιά στα ρούχα του και κάηκε [εvalε fǥtja sta ruχa tu kε kaikε] : sette fyr på en høystakk βάζω ϕωτιά στη θηµωνιά [vazǥ fǥtja stǥ/sti ϑimǥnja] / sette grå hår i hodet på (gjøre noen veldig bekymret) δηµιουργώ µεγάλη ανησυχία σε [ðimiurDžǥ mεDžali anisiçia sε] : oppførselen hennes satte grå hår i hodet på familien hennes το ϕέρσιµό της δηµιούργησε µεγάλη ανησυχία στους δικούς της [tǥ fεrsimǥ tiz ðimjurjisε mεDžali anisiçia stuz ðikus tis] / sette hardt mot hardt αντιτάσσω βία στη βία [anditasǥ via sti via] / sette himmel og jord i bevegelse (ikke la noe være uprøvd) κινώ γη και ουρανό [kinǥ ji kε uranǥ] / (bruke alle midler, sette alle kluter til) βάζω λυτούς και δεµένους [vazǥ litus kε ðεmεnus] / sette i arresten / sette i fengsel θέτω στο κράτηση [ϑεtǥ stǥ kratisi] # θέτω υπό προσωποκράτηση [ϑεtǥ ipǥ prǥsǥpǥkratisi] / sette (penger) i banken καταθέτω (χρήµατα) σε τράπεζα [kataϑεtǥ (Χrimata) sε trapεza] : setter du lønna di i banken? καταθέτεις το µισθό σου στην τράπεζα; [kataϑεtǥ tǥ misϑǥ su stin drapεza] / sette i bevegelse, bevege
14 κινώ [kinǥ] # δραστηριοποιώ [ðrastiriǥpiǥ] # θέτω σε λειτουργία [ϑεtǥ sε liturjia] # θέτω σε κίνηση [ϑεtǥ sε kinisi] / sette i en propp (tette, korke) βουλώνω [vulǥnǥ] : sette i proppen i oppvaskkummen βουλώνω/κλείνω το νεροχύτη [vulǥnǥ/klinǥ tǥ nεrǥçiti] / sette i gang αρχίζω [arçizǥ] : sett i gang! (fremad!) άντε! [andε] / sette i gang med (begynne å) αρχίζω (να) [arçizǥ (na)] # βάλλοµαι (να) [valǥmε (na)] # (initiere, ta initiativet til, sette i gang) εγκαινιάζω [εŋgεnjazǥ] # (foreta, prøve på, gjøre) επιχειρώ [εpiçirǥ] # (utløse, slippe løs, iverksette) εξαπολύω [εksapǥliǥ] # (sette i bevegelse, sette i verk, iverksette) θέτω σε ενέργεια [ϑεtǥ sε εnεrjia] / (ta fatt på, ta seg av, gi seg i kast med) εγκύπτω [εŋgiptǥ] # επιλαµβάνοµαι [εpilamvanǥmε] # καταπιάνοµαι [katapjanǥmε] # καταγίνοµαι µε [katajinǥmε mε] : han satte i gang med å lære engelsk βάλθηκε να µάθει αγγλικά [valϑikε na maϑi aŋglika] : hjemme kan han sette i gang med/sysle med alt mulig καταπιάνεται µε όλα στο σπίτι [katapjanεtε mε Ǥla stǥ spiti] : jeg må sette i gang å pakke koffertene πρέπει ν' αρχίσω να ϕτιάχνω τις βαλίτσες µου [prεpi narçisǥ na ftiaχnǥ tiz valitsεz mu] : sette i gang/starte et angrep εξαπολύω µια επίθεση [εksapǥliǥ mja εpiϑεsi] : sette i gang et prosjekt εγκαινιάζω ένα σχέδιο [εŋgεnjazǥ εna sçεðiǥ] / sette i land passasjerer αποβιβάζω επιβάτες [apǥvivazǥ εpivatεs] / sette i orden (ordne, stille opp) διατάσσω [ðiatasǥ] # αναπτύσσω [anaptisǥ] # βάζω σε διάταξη [vazǥ sε ðjataksi] / sette i sving (stimulere, vekke) διεγείρω* [ðiεjirǥ] # (få fart på, aktivisere) ενεργοποιώ [εnεrDžǥpiǥ] : ei historie som setter fantasien i sving µια ιστορία που διεγείρει τη ϕαντασία [mja istǥria pu ðiεjiri ti fandasia] / sette i verk (sette i gang, iverksette) θέτω σε ενέργεια [ϑεtǥ sε εnεrjia] / sette inn (innsette, impregnere) διαποτίζω [ðiapǥtizǥ] # (begynne) αρχίζω [arçizǥ] # (begynne for alvor) ενσκήπτω [εnskiptǥ] # (skrive ned, registrere) καταχωρίζω [kataχǥrizǥ] # καταχωρώ [kataχǥrǥ] # (blande seg inn, intervenere) παρεµβαίνω [parεmvεnǥ] : før kulden/vinteren setter inn πριν ενσκήψει/µπει το κρύο/ο χειµώνας [prin εnskipsi/bi tǥ kriǥ/ǥ çimǥnas] : hvis det blir nødvendig å sette inn hæren αν χρειαστεί να παρέµβει ο στρατός [aŋ Χriasti na parεmvi Ǥ stratǥs] : regnet satte inn for alvor (det begynte å regne for alvor) άρχισε να βρέχει για καλά [arçisε na vrεçi ja kala] : (om dårlig vær:) sette inn µπαίνω [bεnǥ] / sette inn en annonse i avisa βάζω/καταχωρώ/καταχωρίζω µια αγγελία σε εϕηµερίδα [vazǥ/ kataχǥrǥ /kataχǥrizǥ mja aŋgεlia sε εfimεriða] / sette inn på konto καταθέτω σ' ένα λογαριασµό [kataϑεtǥ sεna lǥDžariazmǥ] / sette karakterer (rette prøver, gjøre rettingsarbeid) βαθµολογώ [vaϑmǥlǥDžǥ] / (om blomst:) sette knopper (skyte knopper) βγάζω µπουµπούκια [vDžazǥ bumbukia] / sette kursen (rett) mot (dreie mot, gå el. seile i en retning) κατευθύνοµαι [katεfϑinǥmε] # (skulle til (et sted)(være på vei til) το θέτω για [tǥ ϑεtǥ ja] : han satte kursen hjemover (han var på vei hjem) το 'βαλε για το σπίτι [tǥ valε ja tǥ spiti] # διευθύνθηκε κατά το σπίτι [ðiεfϑinϑikε kata tǥ spiti] : skipet satte kursen rett øst το πλοίο κατευθύνθηκε ανατολοκά [tǥ pliǥ katεfϑinϑikε anatulika] : sette kursen østover (dreie mot øst) προσανατολίζοµαι [prǥsanatǥlizǥmε] : de satte kursen sørover διευθύνθηκαν προς τα νότια
15 [ðiεfϑinϑikan prǥs ta nǥtia] / sette liten pris på noe δίνω µικρή αξία σε κάτι [ðinǥ mikri aksia sε kati] / sette livet sitt/sitt gode navn og rykte på spill διακυβεύω τη ζωή µου/την υπόληψή µου [ðiakivεvǥ ti zǥï mu/tin ipǥlipsi mu] : (utestte seg for livsfare, risikere livet) εκθέτω τη ζωή µου σε κίνδυνο [εkϑεtǥ ti zǥï mu sε kinðinǥ] # παίζω το κεϕάλι µου [pεzǥ tǥ kεfali mu] / sette mot i noen µϕυσώ θάρρος σε κάποιον [εmfisǥ ϑarǥs sε kapiǥn] # εµψυχώνω κάποιον [εmpsiχǥnǥ kapiǥn] : sette mot i soldatene (oppildne soldatene (til kamp)) εµψυχώνω τους στρατιώτες [εmpsiχǥnǥ tus stratjǥtεs] / sette munnkurv på (kneble) ϕιµώνω [fimǥnǥ] : sette munnkurv på pressen ϕιµώνω τον τύπο [fimǥnǥ tǥn dipǥ] / sette ned (legge ned, redusere, moderere) κατεβάζω [katεvazǥ] # αποκουµπώ [apǥkumbǥ] # (trekke fra, redusere, subtrahere) αϕαιρώ [afεrǥ] # (redusere, skjære ned på, minske) ελαττώνω [εlatǥnǥ] # µειώνω [miǥnǥ] # (redusere, mildne, lette) αλαϕρώνω [alafrǥnǥ] # ελαϕρώνω [εlafrǥnǥ] # µετριάζω [mεtriazǥ] # (om lyd/pris: skru ned, senke) χαµηλώνω [ΧamilǤnǤ] : han satte ned børa på trappa ποκούµπησε το ϕορτίο στα σκαλοπάτια [apǥkumbisε tǥ fǥrtiǥ sta skalǥpatia] / sette ned ei straff (redusere/ mildne ei straff) ελαϕρώνω µια τιµωρία [εlafrǥnǥ mja timǥria] : sette ned straffa til noen µετριάζω την τιµωρία κάποιου [mεtriazǥ tin dimǥria kapiu] / sette ned farten (sakke på/moderere farten) ελαττώνω/επιβραδύνω/κατεβάζω/λιγοστεύω/µετριάζω την ταχύτητα [εlatǥnǥ/εpivraðinǥ/katεvazǥ/liDžǥstεvǥ/mεtriazǥ tin ðaçitita] # κόβω ταχύτητα [kǥvǥ taçitita] # επιβραδύνω [εpivraðinǥ] : skipet satte ned farten το πλοίο ελάττωσε την ταχύτητά του [tǥ pliǥ εlatǥsε tin daçitita tu] / sette ned husleia κατεβάζω το νοίκι [katεvazǥ tǥ niki] / sette ned lønna til noen (redusere lønna til noen) ελαττώνων το µισθό κάποιου [εlatǥnǥ tǥ miϑǥ kapiu] : sette ned prisen med 100 (gi 100 euro i prisavslag) αϕαιρώ 100 από την τιµή [afεrǥ εkatǥ εvrǥ apǥ tin dimi] : sette nede prisene ελαττώνω/κατεβάζω/λιγοστεύω τις τιµές [εlatǥnǥ/katεvazǥ/liDžǥstεvǥ tis timεs] / sette ned produksjonen (i en gå-sakte-aksjon el. lign.) µειώνω την παραγωγή [miǥnǥ tin paraDžǥji] / sette noe i gang/i bevegelse (få noe til å gå, få startet noe) θέτω/βάζω κάτι σε ενρέγεια/κίνηση [ϑεtǥ/vazǥ kati sε εnεrjia] # (sette noe i drift/i funksjon, iverksette noe) βάζω κάτι σε λειτουργία [vazǥ kati sε liturjia] / sette/legge noe tilbake på sin gamle plass παναϕέρ(ν)ω κάτι στην παλιά του θέση [εpanafεr(n)ǥ kati stim palja tu ϑεsi] # µαταβάζω κάτι στη θέση του [matavazǥ kati sti ϑεsi tu] / sette noen godt til rette βολεύω κάποιον [vǥlεvǥ kapiǥn] : hun satte pasienten (godt til rette) i en lenestol βόλεψε τον άρρωστο σε µια πολυθρόνα [vǥlεpsε tǥn arǥstǥ sε mja pǥliϑrǥna] / sette noen høyt (ha høye tanker om noen, ha stor aktelse for noen) εκτιµώ κάποιον πολύ [εktimǥ kapiǥn pǥli] / sette noen i en kinkig/ vanskelig/pinlig situasjon βάζω/ϕέρνω κάποιον σε δύσκολη θέση [vazǥ/fεrnǥ kapiǥn sε ðiskǥli ϑεsi] : du har satt meg i en veldig vanskelig situasjon/lei knipe µ' έϕερες σε πολύ δύσκολη θέση [mεfεrεs sε pǥli ðiskǥli ϑεsi] / sette noen i fengsel θέτω κάποιον υπό κράτηση [ϑεtǥ kapiǥn ipǥ kratisi] / sette noen i gang med αρχίζω κάποιον [arçizǥ kapiǥn] : sette en elev i gang med engelsk(en)/ matematikk(en) αρχίζω ένα µαθητή αγγλικά/µαθηµατικά [arçizǥ εna maϑiti aŋglika/maϑimatika] / sette noen inn i (gjøre det klart for noen, underrette
16 noen om) ϕέρνω σε γνώση κάποιου [fεrnǥ sε DžnǤsi kapiu] # κατατοπίζω [katatǥpizǥ] : sette den nye sekretæren inn i oppgavene hennes ενηµερώνω τη νέα γραµµατέα στα καθήκοντά της [εnimεrǥnǥ ti nεa Džramatεa sta kaϑikǥnda tis] : kan du sette den nye sekretæren inn i hennes plikter? κατατόπισε τη νεα γραµµατέα για τα καθήκοντά της [katatǥpisε ti nεa Džramatεa ja ta kaϑikǥnda tis] : sette noen inn i saken (forklare situasjonen for noen) ενηµερώνω κάποιον [εnimεrǥnǥ kapiǥn] # (informere noen om) ενηµερώνω κάποιον σε [εnimεrǥnǥ kapiǥn sε] : hvis du ikke setter meg inn i saken, kan jeg ikke gi deg noe råd αν δεν µε κατατοπίσεις δεν µπορώ να σου δώσω συµβουλή [an ðεn mε katatǥpisiz ðεn bǥrǥ na su ðǥsǥ simvuli] / sette noen på frifot (sette noen fri, løslate noen) (απο)δίνω την ελευθερία σε κάποιον [apǥðinǥ tin εlεfϑεria sε kapiǥn] / sette noen på plass (vise noen vinterveien, avfeie noen) κόβω το βήχα κάποιου [kǥvǥ tǥ viχa kapiu] # κανονίζω κάποιον [kanǥnizǥ kapiǥn] # (jekke noen ned et hakk, fornærme noen, irettesette) βάζω κάποιον σε θέση του [vazǥ kapiǥn sti ϑεsi tu] : sette noen på plass i en diskusjon καρϕώνω κάποιον στη συζήτηση [karfǥnǥ kapiǥn sti sizitisi] : taleren satte bråkmakerne på plass ο οµιλητής έβαλε στη θέση τους τους θορυβοποιούς [Ǥ Ǥmilitis εvalε sti ϑεsi tus tus ϑǥrivǥpius] / sette noen ordentlig på plass (gi noen ei skrape/overhaling) βάζω κάποιον µπροστά/πόστα [vazǥ kapiǥn brǥsta/ pǥsta] / sette noen svært høyt (ha høye tanker om noen, være full av respekt for noen) έχω κάποιον σε µεγάλη εκτίµηση [εχǥ kapiǥn sε mεDžali εktimisi] / sette noen til (mil.) (detasjere, ta (noen) ut til, utkommandere, avgi (mannskaper) midlertidig) αναθέτω [anaϑεtǥ] : vi var satt til å bevokte ei bru µας ανατέθηκε η αποστολή να ϕυλάξουµε ένα γεϕύρι [mas anatεϑikε i apǥstǥli na filaksumε εna jεfiri] / sette noen til å gjøre noe/et arbeid (gi noen i oppdrag å gjøre noe) αναθέτω κάτι/µια δουλειά σε κάποιον [anaϑεtǥ kati/ mja ðulja sε kapiǥn] # αναθέτω σε κάποιον µια δουλειά [anaϑεtǥ sε kapiǥn mja ðulja] # ορίζω κάποιον να κάµω κάτι [ǤrizǤ kapiǥn na kamǥ kati] : han satte to gutter til å rydde på gardsplassen όρισε δυο παιδιά να καθαρίσουν την αυλή [Ǥrisε ðjǥ pεðja na kaϑarisun tin avli] : sette noen til å gjøre en liten jobb (gi noen en liten oppgave) επιϕορτίζω κάποιον µε µια δουλίτσα [εpifǥrtizǥ kapiǥn mε mja ðulitsa] / sette noen til veggs (sette noen i en vanskelig/pinlig/kinkig situasjon) βάζω/ϕέρνω κάποιον σε δύσκολη θέση [vazǥ/fεrnǥ kapiǥn sε ðiskǥli ϑεsi] / sette noen under tiltale παραπέµπω κάποιον σε δίκη [parapεmbǥ kapiån sε ðiki] / sette noen ut av spill (slå noen ut) θέτω κάποιον εκτός µαχής [ϑεtǥ kapiǥn εktǥz maçis] : sette en fiende ut av spill (tilintetgjøre en fiende) εξουδετερώνω έναν εχθρό [εksuðεtεrǥnǥεnan εχϑrǥ] / sette nye blader (spire) βγάζω νέα ϕύλλα [vDžazǥ nεa fila] / sette nytt mot i soldatene γεµίζω τους στρατιώτες µε νέο θάρρος [jεmizǥ tus stratiǥtεz mε nεǥ ϑarǥs] / sette opp (høyne, dra/dytte/flytte/heise/løfte/rulle/skyve/ta/trekke opp/skru opp) ανεβάζω [anεvazǥ] # (reise, stille opp, plassere) στήνω [stinǥ] # (øke, heve, sette opp) ακριβαίνω [akrivεnǥ] # αυξάνω [afksanǥ] # (om teaterstykke: iscenesette) διδάσκω [ðiðaskǥ] # παρασταίνω [parastεnǥ] # παριστάνω [paristanǥ] # (om buss, tog) δροµολογώ [ðrǥmǥlǥDžǥ] (utarbeide, sette sammen) καταρτίζω [katartizǥ] : hvis dere setter opp brødprisen... αν ακριβήνετε το ψωµί [an akrivinεtε tǥ psǥmi] : sette
17 opp ei (inventar)liste απογράϕω/καταρτίζω έναν κατάλογο [apǥDžrafǥ/katartizǥ εnaŋ katalǥDžǥ] : sette opp ei reiserute καταρτίζω ένα δροµολόγιο [katartizǥ εna ðrǥmǥlǥjǥ] : sette opp ekstratog βάζω έκτακτα τραίνα [vazǥ εktakta trεna] : de setter opp ekstratog i påsken το Πάσχα βάζουν έκτακτατραίνα [tǥ pasχa vazun εktakta trεna] : vi må sette opp/det må settes opp ekstratog på høytidsdager/ helligdager πρέπει να δροµολογήσουµε έκτακτα τραίνα στις γιορτές [prεpi na ðrǥmǥlǥjisumε εktakta trεna stiz jǥrtεs] : sette opp en beleiring στήνω πολιορκία [stinǥ pǥliǥrkia] : sette opp en kontrakt ετοιµάζω συµβόλαιο [εtimazǥ simvǥlεǥ] : sette opp en plakat (på veggen) τοιχοκολλώ µια αγγελία [tiχǥkǥlǥ mja aŋgεlia] : sette opp et teaterstykke ανεβάζω/διδάσκω ένα θεατρικό έργο [anεvazǥ/ðiðaskǥ εna ϑεatrikǥ εrDžǥ] : et godt oppsatt stykke καλοανεβάσεµο έργο [kalǥanεvasεmǥ εrDžǥ] : det (stykket) er ikke satt opp (det er ikke iscenesatt) (το έργο) είναι άπαιχτο [tǥ εrDžǥ inε apεχtǥ] : skolen vår skal sette opp Ødipus i år το σχολείο µας θα παραστήσει τον 'Οιδίποδα' ϕέτος [tǥ sχǥliǥ mas ϑa parastisi tǥn iðipǥða fεtǥs] / sette opp farten (øke farten, gire opp) βιάζοµαι [vjazǥmε] # ανεβάζω/αυξάνω την ταχύτητα [anεvazǥ/afksanǥ tin daçitita] # γρηγορεύω [DžriDžǤrεvǤ] # (arbeide raskere) γρηγορεύω τη δουλειά [DžriDžǤrεvǤ ti ðulja] # (gå fortere) γρηγωρεύω το βήµα [DžriDžǤrεvǤ tǥ vima] # επιταχύνω το βήµα µου [εpitaçinǥ tǥ vima mu] : hvis vi skal nå toget, må vi sette opp farten αν θέλουµε να προλάβουµε το τραίνο πρέπει να βιαστούµε [an ϑεlumε na prǥlavumε tǥ trεnǥ prεpi na viastumε] / sette opp gradvis (øke gradvis, oppjustere, trappe opp) αυξάνω κλιµακωτά [afksanǥ klimakǥta] / sette opp håret σηκώνω/δένω τα µαλλιά µου [sikǥnǥ/ðεnǥ ta malja mu] : sette opp/ha håret i en knute κάνω τα µαλλιά κότσο [kanǥ ta malja kǥtsǥ] / sette opp igjen (reetablere, oppnevne på nytt) ανασυνταίνω [anasindεnǥ] # (reise opp igjen, gjenreise) ανορθώνω [anǥrϑǥnǥ] : sette opp igjen en statue som har falt ned ανορθώνω µια πεσµένη κολώνα [anǥrϑǥnǥ mja pεzmεni kǥlǥna] / sette opp/heve lønningene αυξάνω τους µισθούς [afksanǥ tuz misϑus] / sette noen opp mot noen βάζω κάποιον στα λόγια εναντίον κάποιου [vazǥ kapiǥn sta lǥja εnandiǥn kapiu] : han satte dem opp mot hverandre/fikk dem i tottene på hverandre τους έβαλε στα λόγια [tus εvalε sta lǥja] : hun satte han opp mot barna hans τον έβαλε στα λόγια εναντίον των παιδιών του [tǥn εvalε sta lǥja εnandiǥn dǥn pεðjǥn] / sette opp mot (innvende, protestere på, opponere mot) αντιτάσσω [anditasǥ] : hun satte sin vilje/sitt syn opp mot hans, og (det var hun som) trakk det lengste strået αντέταξε τη θέλησή της /την άποψή τηςστη δική του και νίκησε [andεtaksε ti ϑεlisi tis / tin apǥpsi tis sti ðiki tu kε nikisε] : sette folk opp mot hverandre βάζω ανθρώπους στα αίµατα [vazǥ anϑrǥpus sta εmata] / sette opp prisene/husleia/daglønna ανεβάζωτις τιµές /το ενοίκιο/το µεροκάµατο [anεvazǥ tis timεs/tǥ εnikiǥ/tǥ marǥkamatǥ] / sette opp prisen på en vare ανατιµώ ένα είδος [anatimǥ εna iðǥs] # ανεβάζω/αυξάνω την τιµή ενός είδους [anεvazǥ/afksanǥ tin dimi εnǥs iðus] / sette opp regler (fastsette regler) βάζω/ καθιερώνω κανόνες [vazǥ/ kaϑiεrǥnǥ kanǥnεs] / sette opp/ned varmen (skru opp/ned varmen) ανεβάζω/χαµηλώνω τη θερµοκρασία [anεvazǥ/χamilǥnǥ ti
18 ϑεrmǥkrasia] / sette opp ved siden av hverandre (ordne, sammenligne) παραθέτω [paraϑεtǥ] / sette opp veisperringer στήνω οδοϕράγµατα [stinǥ ǤðǤfraDžmata] : vi satte opp veisperringer στήσαµε οδοϕράγµατα [stisamε ǤðǤfraDžmata] / sette over (telefonen) δίνω [ðinǥ] : sett han over til meg/sett meg over til han δώς' τον µου [ðǥs tǥn mu] / sette ord på sine tanker (uttrykke sine tanker) εκϕράζω/ εξωτερικεύω τις σκέψεις µου [εkfrazǥ/εksǥtεrikεvǥ tis skεpsiz mu] / sette penger i banken καταθέτω χρήµατα σε τράπεζα [kataϑεtǥ Χrimata sε trapεza] / sette penger på (satse penger på) παίζω χρήµατα σε [pεzǥ Χrimata sε] : sette hundre euro/kroner på en hest παίζω 100/εκατό κορόνες σ' ένα άλογο [pεzǥ εkatǥ εvrǥ/kǥrǥnεs sεna alǥDžǥ] / sette plaster på et sår βάζω λευκοπλάστη σ' ένα κόψηµο [vazǥ lεfkǥplasti sεna kǥpsimǥ] / sette pris på δίνω αξία σε κάτι [ðinǥ aksia sε kati] # (anerkjenne, gi anerkjennelse for) αναγνωρίζω [anaDžnǥrizǥ] # (finne glede ved, nyte) απολαµβάνω [apǥlamvanǥ] # (verdsette, estimere, se opp til) εκτιµώ [εktimǥ] # (like, hilse velkommen) καλ(ο)ακούω [kal(ǥ)akuǥ] : han satte ikke pris på mine råd δεν τις καλοάκουσε τις συµβουλές µου [ðεn dis kalǥakusε tis simvulεz mu] : jeg setter pris på dine anstrengelser αναγνωρίζω τις προσπάθειές σου [anaDžnǥrizǥ tis prǥspaϑiεs su] : jeg setter pris på dine råd εκτιµώ τις συµβουλές σας [εktimǥ tis simvulεs sas] : jeg setter stor pris på deres/deres vennskap εκτιµώ πάρα πολύ τη ϕιλία σας [εktimǥ para pǥli ti filia sas] : jeg setter stor pris på det du har gjort for meg (jeg verdsetter høyt det du gjorde/har gjort for meg) εκτιµώ πολύ ό,τι κάνατε για µένα [εktimǥ pǥli Ǥti kanatε ja mεna] : sette pris på en god historie απολαµβάνω πολύ µια καλή ιστορία [apǥlamvanǥ pǥli mja kali istǥria] : sette pris på god mat/ godt selskap απολαµβάνω το καλό ϕαΐ/τηνκαλή συντροϕιά [apǥlamvanǥ tǥ kalǥ faï/tiŋ gali sindrǥfja] : sette pris på livet αγαπώ τη ζωούλα µου [aDžapǥ ti zǥula mu] / sette på (montere) βάζω [vazǥ] # (legge på, påføre, smøre på) επιθέτω [εpiϑεtǥ] : sette lås på ei dør βάζω κλειδαριά σε µια πόρτα [vazǥ kliðaria sε mja pǥrta] / sette på plass (dukke, kue, ydmyke) αποπαίρνω [apǥpεrnǥ] : jeg ble alltid satt på plass av mine brødre διαρκώς µ' αποπαίρναν τα αδέλϕιά µου [ðiarkǥz mapǥpεrnan ta aðεlfia mu] / sette på bremsen(e) βάζω ϕρένο [vazǥ frεnǥ] # (tråkke på bremsene) πατώ ϕρένο [patǥ frεnǥ] # ενεργοποιώ τα ϕρένα [εnεrDžǥpiǥ ta frεna] # ϕρενάρω [frεnarǥ] / sette på ende (lage oppstyr, ståhei) ξεσηκώνω [ksεsikǥnǥ] : biskopens besøk satte hele landsbyen på ende η επίσκεψητου επίσκοπου ξεσήκωσε όλο το χωριό [i εpiskεpsi tu εpiskǥpu ksεsikǥsε ǤlǤ tu ΧǤriǤ] / sette på et stempel (stemple) επιθέτω σϕραγίδα [εpiϑεtǥ sfrajiða] / sette på frimerke βάζω γραµµατόσηµα σε [vazǥ DžramatǤsima sε] # (lime på frimerke) επικολλώ γραµµατόσηµα [εpikǥlǥ DžramatǤsima] / sette på plass (med. om knokkel: reponere, få til å gro) βάζω στη θέση του [vazǥ sti ϑεsi tu] : sett et bein på plass (reponere en knokkel) βάζω ένα κόκαλο στη θέση του [vazǥ εna kǥkalǥ sti ϑεsi tu] / sette på plass ei bok (sette ei bok tilbake på plass) επιστρέϕω ένα βιβλίο στη θέση του [εpistrεfǥ εna vivliǥ sti ϑεsi tu] / sette på prøve (overbelaste, utnytte, dra veksler på) κάνω κατάχρηση (+ γενική) [kanǥ kataχrisi] : sette noens tålmodighet på prøve κάνω κατάχρηση της
19 υποµονής κάποιου [kanǥ kataχrisi tis ipǥmǥnis kapiu] / sette (ny) rekord (slå rekorden) καταρρίπτω το ρεκόρ [katariptǥ tǥ rεkǥr] # σπάω ρεκόρ [spaǥ rεkǥr] / sette sammen (mek.) (montere) συναρµολογώ [sinarmǥlǥDžǥ] # µοντάρω [mǥndarǥ] # δένω [ðεnǥ] # (danne, sette opp, komponere, konstituere, opprette) συγκροτώ [siŋgrǥtǥ] # (lime/lodde/sveise sammen (biter/deler)) κολλώ (κοµµάτια) [kǥlǥ (kǥmatja)] : denne bilen ble satt sammen i utlandet αυτό το αυτοκίνητο συναρµολογήθηκε σε ξένη χώρα [aftǥ tǥ aftǥkinitǥ sinarmǥlǥjiϑikε sε ksεni ΧǤra] : jeg hadde min fulle hyre med å få satt sammen igjen maskinen είδα και έπαθα να συναρµολογήσω τη µηχανή πάλι [iða kε εpaϑa na sinarmǥlǥjisǥ ti miχani pali] : jeg kan ta fra hverandre og sette sammen igjen ei klokke på en time µπορώ να λύσω και να δέσω ένα ρολόι σε µια ώρα [bǥrǥ na lisǥ kε na ðεsǥ εna rǥlǥi sε mja Ǥra] : sette sammen/lime sammen bitene av en vase κολλώ τα κοµµάτια ενός βάζου [kǥlǥ ta kǥmatja εnǥz vazu] / sette sammen bitene/delene συναρµολογώ τα κοµµάτια [sinarmǥlǥDžǥ ta kǥmatia] / sette seg (sitte ned) κάθοµαι [kaϑǥmε] # (om jord: fastne, feste seg, sige tettere sammen) βουλιάζω [vuljazǥ] # κάθοµαι [kaϑǥmε] # (binde seg, tykne, størkne) δένω [ðεnǥ] # (slå seg ned, festne seg, lokaliseres) εντοπίζοµαι [εndǥpizǥmε] : fuglen satte seg i et tre το πουλί κάθισε/κάθησε σ' ένα δέντρο [tǥ puli kaϑisε sεna ðεndrǥ] : sporven kom og satte seg på gjerdet σπουργίτης ήρθε και κάθησε στο ϕράχτη [Ǥ spurjitis irϑε kε kaϑisε stǥ fraχti] : stø(y)pen har ikke satt seg ennå (betongen har ikke hardnet ennå) το τσιµέντο δεν έδεσε ακόµα [tǥ tsimεndǥ ðεn εðεsε akǥma] : til slutt satte forkjølelsen seg i brystet mitt τελικά το κρύο εντοπίστηκε στο στήθος µου [tεlika tǥ kriǥ εndǥpistikε stǥ stiϑǥz mu] : veilegemet/ banelegemet har begynt å sette seg/har satt seg το κατάστρωµα του δρόµου έχει αρχίσει να βουλιάζει/κάθισε [tǥ katastrǥma tu ðrǥmu εçi arçisi na vuljazi/kaϑisε] / sette seg fast (kjøre/kile seg fast) κολλώ [kǥlǥ] # κολλάω [kǥlaǥ] # κολλνώ [kǥlnǥ] # µαγκώνω [maŋgǥnǥ] : (om mat:) sette seg fast i halsen κοµπιάζω [kǥmbjazǥ] / sette seg fore (bestemme seg for) αποϕασίζω [apǥfasizǥ] # προτίθεµαι [prǥtiϑεmε] # (bli grepet av tanken på, få det klart for seg at en vil) µου καρϕώνεται η ιδέα να [mu karfǥnεtε i iðεa na] : han satte seg fore å bli skuespiller του καρϕώθηκε η ιδέα να γίνει ηθοποιός [tu karfǥϑikε i iðεa na jini iϑǥpiǥs] : jeg satte meg fore å lære meg engelsk αποϕάσισα να µάθω αγγλικά µόνος µου [apǥfasisa na maϑǥ aŋglika mǥnǥz epletrær προτίθεµαι να ϕυτέψω µηλιές [prǥtiϑεmε na fitεpsǥ miljεs] : sette seg fore mu] : jeg har satt meg fore å plante å gjøre noe (gå i gang med noe (med krum hals)) ξεκινώ (αποϕασισµένος) να κάµω κάτι [ksεkinǥ (apǥfasizmεnǥz) na kamǥ kati] / sette seg godt til rette (slå seg til/ned (for godt)) καλοκάθοµαι [kalǥkaϑǥmε] # καλοστρώνω [kalǥstrǥnǥ] # (slå seg ned, finne en behagelig stilling) βολεύοµαι [vǥlεvǥmε] # καλοβολεύοµαι [kalǥvǥlεvǥmε] : han har satt seg godt til rette ((det ser ut som) han har slått seg til og har ikke tenkt å gå) καλοκάθισε και δε λέει να ϕύγει [kalǥkaϑisε kε ðε lεi na fiji] : han satte seg godt til rette for å lese avisa καλοστρώθηκε για να διαβάσει την εϕηµερίδα του [kalǥstrǥϑikε ja na ðiavasi tin εfimεriða] : han satte seg godt til rette i lenestolen βολεύτηκε στη µεγάλη
20 πολυθρόνα [vǥlεftikε sti mεDžali pǥliϑrǥna] : du har satt deg godt til rette i min lenestol ser jeg! καλοβολεύτηκες, βλέπω, στην πολυθρόνα µου! [kalǥvǥlεftikεz vlεpǥ stim pǥliϑrǥna mu] / sette seg høye mål (sikte høyt, ha store ambisjoner) έχω µεγάλες βλέψεις [εχǥ mεDžalεz vlεpsis] / sette seg imot (være imot, gå imot, ha innsigelser mot) αντιτίθεµαι* [anditiϑεmε] : sette seg imot noe med nebb og klør (ta kraftig avstand fra noe, være veldig imot noe) αντιτάσσοµαι αποϕασισιτκά σε κάτι [anditasǥmε apǥfasistika sε kati] # είµαι αποϕασιστικά εναντίον κάποιου [imε apǥfasistika εnandiǥn kapiu] / sette seg inn i noe (gjøre seg kjent med, venne seg til) # εξοικειώνοµαι µε εksikiǥnǥmε mε] # (bli orientert om, bli fortrolig med noe) ενηµερώνοµαι σε κάτι [εnimεrǥnǥmε sε kati] : sette seg inn i sine nye plikter εξοικειώνοµαι µε τα νέα µου καθήκοντα [εksikiǥnǥmε mε ta nεa mu kaϑikǥnda] : så snart du får satt deg inn i vår politiske situasjon, µόλις ενηµερώθειτε για τα πολιτικά µας πράγµατα [mǥlis εnimεrǥϑitε ja ta pǥlitika mas praDžmata] / sette seg noe i hodet (sette seg fore å, være oppsatt på å, bestemme seg for å) βάλθηκα να [valϑika na] # (få det innfallet å) µου καπνίζει να [mu kapnizi na] / sette seg opp (sette seg oppreist, rette seg opp) αναστηλώνω [anastilǥnǥ] # ανασηκώνοµαι [anasikǥnǥmε] # ανακάθοµαι/ανακαθίζω [anakaϑǥmε/anakaϑizǥ] : han satte seg opp i senga ανασηκώθηκε στο κρεβάτι του [anasikǥϑikε stǥ krεvati tu] : han satte seg opp i senga og strekte på seg ανακάθισε στο κρεβάτι κι ανακλαδίστηκε [anakaϑisε stǥ krεvati ki anaklaðistikε] / sette seg opp mot (trosse, ignorere, overse) αψηϕώ [apsifǥ] (gå imot) πάω κόντρα [paǥ kǥndra] : du tør ikke sette deg opp mot/gå imot han δεν κοτάς να του πας κόντρα [ðεŋ kǥtaz na tu pas kǥndra] : sette seg opp mot samfunnets vedtatte normer αψηϕώ τις κοινωνικές συµβατικότητες [apsifǥ tis kinǥnikεs simvatikǥtitεs] : sette seg opp mot sine overordnede/loven αψηϕώ τους ανωτέρους µου/το νόµο [apsifǥ tus anǥtεruz mu/tǥ nǥmǥ] / sette seg over skrevs på (sitte skrevs over/på) κάθοµαι καβαλικευτά πάνω σε.. [kaϑǥmε kavalikεfta panǥ sε] / sette seg på bakbeina (bli sta, trassig) πεισµατώνω [pizmatǥnǥ] # πεισµώνω [pizmǥnǥ] : han satte seg på bakbeina og ville ikke selge den/det πείσµωσε και δεν ήθελε να το πουλήσει [pizmǥsε kε ðεn iϑεlε na tǥ pǥlisi] / sette seg på en hest/en sykkel ανεβαίνω σε άλογο/ποδήλατο [anεvεnǥ sε alǥDžǥ/pǥðilatǥ] : sette seg på hesten (stige til hest) ανεβαίνω σε άλογο [anεvεnǥ sε alǥDžǥ] # ιππεύω [ipεvǥ] : han satte seg på hesten og red av gårde ίππευσε και έϕυγε [ipεfsε kε εfijε] / sette seg på huk (huke seg ned/nedpå, sitte på huk) ανακλαδίζοµαι [anaklaðizǥmε] # κάθοµαι ανακούρκουδα [kaϑǥmε anakurkuða] # κάθοµαι κάτω οκλαδόν [kaϑǥmε katǥ ǤklaðǤn] / sette seg tilbake (sette seg til rette, strekke beina, sitte henslengt) απλώνω την αρίδα µου [aplǥnǥ tin ariða mu] : og nå kan du sette deg tilbake i lenestolen og slappe av και τώρα ξάπλωσε στην πολυθρόνα και ξεκουράσου [kε tǥra ksaplǥsε stim pǥliϑrǥna kε ksεkurasu] / sette seg ut over (ignorere, ikke bry seg om, overse, være likegyldig overfor, gi blaffen i) αψηϕώ [apsifǥ] : sette seg ut over loven αψητώ νόµο [apsitǥ nǥmǥ] / sette seil ανοίγω πανιά [aniDžǥ panja] # µετεωρίζοµαι [mεtεǥrizǥmε] / sette sin lit til (εν)αποθέτω όλες τις ελπίδες µου σε [(εn)apǥϑεtǥ Ǥlεs tis εlpiðεz mu sε] : hun satte sin lit til sin sønn απόθεσε όλες τις