Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Vidar Valen Sørlandskonsult AS (COWI AS fra mars)
Sørlandskonsult AS Vår bakgrunn Miljøovervåking for alle deponier i Agder + DIM i Rogaland og Bjorstaddalen i Skien. Også brukt som miljøkonsulent i andre sammenhenger for de samme selskapene.
Innhold Avfallsforskriften 01.05.02 Rensing av sigevann Deponiavgift/miljøavgift (Dispensasjoner fra deponiforbudet)
Avfallsforskriften Alle deponier skal ha nye tillatelser og drive etter disse innen 16. juli 2009. Søknad om tillatelse innen 1. mai 2003 Første hinder: Miljørisikovurdering Andre hinder: Mottakskontroll. Hva kan legges på deponiet. Tredje hinder: Sigevannsrensing
Miljørisikovurdering Avfallsforskriften Kap. 9, vedlegg I. 3.4. Dersom en miljørisikovurdering (jf. direktiv 80/68/EØF), tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevannet, eller at deponiet ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann og overflatevann, kan det lempes tilsvarende på kravene i nr. 2 bokstav c, 3.2 og 3.3 ovenfor. Hvor mye lekker ut fra et deponi i norsk grunnfjell?
Miljørisikovurdering Trinn 1 - Kildekarakterisering - beskrive sigevannets og avfallets sammensetning og egenskaper, Trinn 2 - Transportkarakterisering sette opp en vannbalanse i deponiet og beskrive geologi og spredningsveier for sigevannet, Trinn 3 - Resipientkarakterisering - modellere spredningen av sigevann fra deponiet til resipienten og ta prøver i resipienten for å verifisere påvirkning. Sørlandskonsult hadde miljørisikovurdering for Svartasmoget, Borgaredalen, Sele, Svåheia, Skjoldnes, Brennevinsmyra, Torsland, Syrtveitmoen, Støleheia, Knudremyr, Heftingsdalen og Hestemyr.
Miljørisikovurdering Trinn 1: Analyser sammenliknet med terskelverdier. Flere parametere ligger over terskelverdiene og det er derfor nødvendig med trinn 2. Trinn 2: Beregning av lekkasje
Miljørisikovurdering Trinn 2: Usikkerheter i vannbalansen Oppmagasinering av sigevann (+/- 30 %) Innlekkasje av grunnvann til deponi (+/- 10 %) Innrenning av overvann til deponi (+/- 20 %) Beregning av nettonedbør (+/-5-10 %) Usikkerhet i vannmengdemålere (+/-0,5 %)
Miljørisikovurdering
meter 100 Miljørisikovurdering Konstruerte barrierer Totalt nedbørsfelt Sigevannsledninger Overvannsledninger GVP16 GVP10 GVP11 GVP12 GVP4 GVP5 GVP8 GVP15 1 P3 GVP6
moh Miljørisikovurdering 31 GVP5 GVP15 GVP16-2 Fjell GVP8 GVP16-1 Deponi Tetningsdam 29 27 25 23 14.3.04 19.3.04 24.3.04 29.3.04 3.4.04 8.4.04 13.4.04 18.4.04 23.4.04
Miljørisikovurdering Deponi Brønn 2 Areal: 1000m Gradient: 0,0032-6 K-verdi: 10 m/s Q=K A dh/dl 3 Gir ca. 100 m /år
Miljøkontroll Erfart problem Deponi Topp GVS Topp terreng Brønn
Miljøkontroll Erfart problem Deponi Topp GVS Topp terreng Brønn 1 2 3 ICG rapport 1999 (Tor Egil Larsen)
Miljøkontroll Erfart problem ICG rapport 1999 (Tor Egil Larsen)
Mottakskontroll Vedlegg 2, kap. 9 i Avfallsforskriften. Legger ansvaret for å karakterisere avfallet på leverandøren av avfallet Mange små leverandører pulveriserer ansvaret
Mottakskontroll Ulovlig deponering/brenning av avfall Har myndighetene kontroll? Det ulovlige avfallet dekker et areal på ca 100 x 30 m og består av flere tusen kubikkmeter masse som inneholder høye konsentrasjoner av miljøfarlige tungmetaller Foto: K.H. Dagestad
Mottakskontroll Brenning av avfall
Mottakskontroll Avfallsselskaper som leverandør av avfall til deponi - Vanskelig å basiskarakterisere restavfallet. Deponier i Aust-Agder har fått beskjed om at alt restavfall til deponiet må basiskarakteriseres for hver leveranse.
Sigevannsrensing Vurdering av rensing/forslag til hvordan dette skal gjennomføres innen 1.2.2010. Rensing fra 1.2.2011.
Sigevannsrensing Hva skal renses? SFT arbeidet hardt og lenge med å lage grenseverdier for utslipp. Det ble tatt utgangspunkt i PNEC verdier. Det ble brukt 10xPNEC for mange stoffer. Noen spesielt skadelige miljøgifter hadde deteksjonsgrense og PNEC verdi som terskelverdi. INGEN RESIPIENT VURDERING.
Sigevannsrensing Renset avløpsvann på Støleheia i 2004 forhold til terskelverdier (µg/l). Stoff Støleheia 2004 Foreslått terskelverdi Målte verdier i sigevann i Norge Arsen 32 4 2-62 Bly 7,1 4 0,02-221 Kadmium 0,16 0,2 0,02-96 Kobber 35 5 1-3700 Krom 76 35 3,9-310 Kvikksølv 0,042 0,1 0,005-0,36 Nikkel 41 4 12-169 Sink 139 40 5-4000
Sigevannsrensing Renset avløpsvann på Støleheia i 2004 forhold til terskelverdier (µg/l). Stoff Støleheia 2004 Foreslått terskelverdi Målte verdier i sigevann i Norge PAH 0,22 1 0,03-899 B(a)P <0,026 0,1 PCB n.d. 0,02 0,002-0,021 Fenoler 29 80 0,001-900 Klorerte fenoler <0,50 2 0,04-12 Pentaklorfenol <0,50 2 Klorerte bensener <1,1 10 0,1-14 Heksaklorbensen <0,05 0,3
Sigevannsrensing Renset avløpsvann på Støleheia i 2004 forhold til terskelverdier (µg/l). Stoff Støleheia 2004 Foreslått terskelverdi Målte verdier i sigevann i Norge Klorerte løsemidler <4 18 0,1-18 Trikloretan <0,3 18 BTEX <1,5 17 0,21-1400 Bensen <0,2 17 Ftalater <34,5 5 0,1-250 Nonylfenol <0,01 0,4 TBT 0,010 0,001
Sigevannsrensing Hvor strenge er disse terskelverdiene? Sammenlikning med nedbør og drikkevannsforskriften Sink 3000 Nikkel Kvikksølv Krom-tot Kobber Kadmium Bly Arsen Nedbør (µg/l) Drikkevann-forskriften (µg/l) SFT - terskelverdi (µg/l) 0 20 40 60 80 100 120
Sigevannsrensing Følsomme områder med tilhørende nedbørfelt: Svenskegrensa Lindesnes Fosforfjerning + sekundærrensing 90 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF7 Mindre følsomme områder: Kystfarvann på strekningen Lindesnes Grense Jakobs elv Primærrensing 20% reduksjon av Susp. tørrstoff. Normale områder: Ferskvannsresipienter Lindesnes Grense Jakobs elv Fosforfjerning + sekundærrensing 90 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF7
Deponiavgift/miljøavgift Deponeringsavgift basert på de konsekvensene utslipp av metaller har på miljøet. Rensing gir ikke grunnlag for redusert deponiavgift
Deponiavgift/miljøavgift Eksempel på vurdert miljøkostnad SFT 2007 Deponier i Agder Industri kr/g/år Kr pr. år Kr pr. år Arsen (As) 28 252 000 22 400 000 Xstrata Kadmium (Cd) 226,24 81 000 Kobber (Cu) 0,224 20 000 Bly (Pb) 56 493 000 Kvikksølv (Hg) 3852,8 462 000 Nikkel (Ni) 13,44 371 000 14 515 200 Xstrata Sink (Zn) 0,0112 2 400 PAH 3,136 2 000 43 904 000 Elkem Lista
Deponier (kg) Skagerak (kg) Deponiavgift/miljøavgift Arsen 20 18 16 14 12 Skag. As Kg Dep. As Kg 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 10 000 8 8 000 6 6 000 4 4 000 2 2 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0
Deponier (kg) Skagerak (kg) Deponiavgift/miljøavgift Kadmium 3 2,5 Skag. Cd Kg Dep. Cd Kg 3 000 2 500 2 2 000 1,5 1 500 1 1 000 0,5 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0
Deponier (kg) Skagerak (kg) Deponiavgift/miljøavgift Kobber 140 120 Skag. Cu Kg Dep. Cu Kg 140 000 120 000 100 100 000 80 80 000 60 60 000 40 40 000 20 20 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0
Deponier (kg) Skagerak (kg) Deponiavgift/miljøavgift Bly 45 40 Skag. Pb Kg Dep. Pb Kg 45 000 40 000 35 35 000 30 30 000 25 25 000 20 20 000 15 15 000 10 10 000 5 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0
Deponier (kg) Skagerak (kg) Deponiavgift/miljøavgift Kvikksølv 1,6 1,4 Skag. Hg Kg Dep. Hg Kg 1 600 1 400 1,2 1 200 1 1 000 0,8 800 0,6 600 0,4 400 0,2 200 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0
Deponier (kg) Skagerak (kg) Deponiavgift/miljøavgift 80 Nikkel 80 000 70 60 Skag. Ni Kg Dep. Ni Kg 70 000 60 000 50 50 000 40 40 000 30 30 000 20 20 000 10 10 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0
Deponier (kg) Skagerak (kg) Deponiavgift/miljøavgift 600 Sink 600 000 500 Skag. Zn Kg Dep. Zn Kg 500 000 400 400 000 300 300 000 200 200 000 100 100 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0
Deponiavgift/miljøavgift SFT tillatelse - Elkem Lista - til luft 1.1.07 PAH (kg/år) Elkem Lista - Utslipp til luft i 2004 SFT tillatelse - Elkem Lista - Til vann 1.1.07 Elkem Lista - Utslipp til vann i 2004 SFT tillatelse Elkem Carbon - Utslipp til luft 1.1.06 Elkem Carbon - Utslipp til luft 2004 SFT tillatelse Elkem Carbon - Utslipp til vann 1.1.06 Mengder fra aktive deponier i Agder (2004)* 0,65 I løpet av ca. 25 min har Elkem Lista sluppet ut mer PAH enn alle deponier i Agder samlet slipper ut i året. Utslipp og tillatelser er hentet fra SFTs database * Torsland og Syrtveitmoen er ikke med 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 20000 22000
Dispensasjoner Er alle avfallsselskap behandlet likt? Dispensasjonslengde er svært varierende. Dalane Miljøverk ble straffet med avslag fordi fristen det ble søkt om var for langt frem og fordi det fantes alternativer (Forbrenning i Sverige). Kragerø kommune ønsker å sortere seg ned til under 10% organisk. Fylkesmannen er skeptisk.
Konklusjon Savner helhetlige vurderinger og riktig fokus fra myndigheter en klar avfallspolitikk. Konsekvensanalyser med vurdering kost/nytte effekt. Hadde det for miljøets del vært mer fornuftig å bruke midler for å redusere miljøgiftutslipp fra andre kilder enn deponier? Er deponiene de store miljøsynderne som KLIF (Klima og forurensningsdirektoratet) legger opp til???