Den 17. juni 1948 ble De norske sykehuskjøkkensjefers

NFEDs historie 1948 1988: De norske sykehuskjøkkensjefers forening (1948 1976) Av Unn Karin Olsen Den 17. juni 1948 ble De norske sykehuskjøkkensjefers forening stiftet under et kurs for sykehuskjøkkensjefer på Rikshospitalet. Da NFED feiret 40 år beskrev en av veteranene, mangeårig styremedlem Liv Reinertsen begivenheten på denne måten: «I 1948 opplevde jeg det storstilte møtet på Rikshospitalet hvor vår forening ble stiftet. Da etter et enormt forarbeide. Arrangementet var storslagent med de beste foredragsholdere og med en rekke øvrighetspersoner til stede. Forelesningene var på et meget høyt nivå og vertsskapet på Rikshospitalet med kostøkonom Ingebjørg Ulseth og kjøkkensjef Hjørdis Homme som sto for utmerket og festlig bespisning.» «Vår forening ble stiftet med pomp og prakt og inkluderte også besøk til andre sykehus. Blant annet Sanitetsforeningens sykehus, hvor Gjertrud Rüsing var kjøkkensjef. Samholdet kursdeltagerne imellom var enestående. Det var som et stort savn var dekket.» Det første styret: Formann Kirsten Wæhre, Psykiatrisk klinikk, Vinderen Viseformann Gjertrud Rüsing, Revmatismesykehuset, Oslo Styremedlemmer: Aaslaug Hansen, Martina Hansens hospital, Sandvika; Ragnhild Hellebust, Namdal sykehus, Namsos; Ingeborg Ulseth, Rikshospitalet Varamedlemmer: Henny Flydal, Gaustad sykehus og Astrid Kleven, Søsterhjemmet, Ullevål. 63 av de 77 deltagerne på Sosialdepartementets to-ukerlange kurs ble medlemmer ved stiftelsen. Ved landsmøtet 2 år senere var medlemstallet 81. Formålsparagraf: Foreningens navn: De norske sykehuskjøkkensjefers forening. Dens formål er å skaffe standen en ensartet og tilfredsstillende så vel praktisk som teoretisk utdanning, samt å virke for å høyne standen sosialt og økonomisk, ved å drive opplysningsvirksomhet. Aktiviteter Av de sakene foreningen var opptatt av de første årene kan nevnes: Utdanning, kursvirksomhet, utstyr og planlegging av kjøkken, utarbeidelse av bruksanvisninger for storkjøkkenmaskiner og lønnsspørsmål. Etter krigen var det mange husstellærere som sluttet i stillingene på sykehuskjøkken på grunn av dårlig lønn. Årslønn og begynnerlønn for kjøkkensjef i 1950 var 5.600 kroner. Ansettelsesforhold og boforhold var også dårlige, og noe foreningen hadde til behandling. Mange sykehuskjøkkensjefer og husbestyrere på anstalter følte seg ensomme med sitt ansvar, og savnet kontakt med andre som hadde lignende oppgaver. Fra de første årene fortelles det om et uvanlig sterkt engasjement fra styret på de kjøkkenansattes vegne. Om foreningens formann gjennom 20 år, Kirsten Wæhre, sies det at hun trengte lite søvn og var aldri syk, hun la seg og sto opp i samme døgnet, het det. Hun hadde god og hyppig kontakt med nabolandene Sverige og Danmark, og betalte selv kurser i Økonomaforeningen for å lære mer om sitt fag. Det var stor interesse for utveksling av arbeidskraft og kunnskap de nordiske landene imellom. Studiereiser ble også benyttet - uten noen form for støtte - for å se nytt utstyr og nye systemer. «Vi ville være forberedt når våre egne politikere og sykehuseiere ville vedta endringer på dette her i landet«, forteller Liv Reinertsen. «Det hendte vi var før ute enn dem og fikk avverget det ene mer håpløse systemet enn det andre.«styrets medlemmer påtok seg også konsulenttjenester i forbindelse med oppbygging av nye sykehuskjøkken. Tjenesten var gratis, men det hendte de fikk dekket en togbillett. Skolering av medlemmene var høyt prioritert, og De norske sykehuskjøkkensjefers forening var aktive pådrivere for å få etablert en skole. (Les mer om dette side 19-21). Kursvirksomhet ble en del av foreningens aktiviteter tidlig, selv om medlemmene sjelden fikk dekket utgiftene til skolering. De første 25 årene ble det i alt avholdt 36 kurs med fra 2 til 8 ukers varighet.

Fra et utdanningskurs på Rikshospitalet i 1954. Her er flere kjente deltakere: I første rekke, nr 2 f.v. Ingeborg Ulset, kostøkonom Rikshospitalet; i midten Kirsten Wæhre, formann i NSKF, nr 4 f.v. Olga Ambjørnrud, kursleder, nr 5 f.v. Gjertrud Rüsing, formann i kursutvalget. Andre rekke nr 1 f.v. Leiv Slyngstad, første mann i foreningen og på kurs. Bakerste rekke nr 1 f.v. Hjørdis Homme, kjøkkensjef på Rikshospitalet og medlem i kursutvalget. Landsmøte Seminar og årsmøte, som ofte omtales som foreningens landsmøte, har fått sin form etter modell av det første kurset ved stiftelsesmøtet. Siden har det vært gjennomført seminar i forbindelse med årsmøtet med to års mellomrom. De første årene var medlemmene nødt til å ta av ferien sin for å komme på landsmøte, derfor var arrangementet lagt til juni. Landsmøtene hadde tidligere en stil som i dag kan synes noe fremmed. Hør bare på denne beskrivelsen fra 1972, gjengitt i Kjøkkenskriveren nr 3 samme år: Etter sangen «Å leva, det er å elska», åpnet pastor Alfhild Brevik med et tankevekkende innlegg landsmøtet på Linne hotell. «Er hjertevarmen glemt på våre sosiale institusjoner?» Personlig kontakt er veldig vanskelig å få. Trist for mange gamle. «Når ingen spør etter Olsen dør Olsen». Man skal ha ro og tid til andre. Pastor Brevik avsluttet med å lese om Den barmhjertige samaritan, og vi sang «No livnar det i lundar». Medlemsutviklingen 1948 63 1985 384 1950 81 1990 582 1962 55 1998 1280 1966 70 Kun seks ledere Utrolig nok har foreningen hatt bare 6 «formenn«gjennom 50 år. Kirsten Wæhre var formann sammenhengende i hele 20 år, Berit Fægri fra 1968 til 74, Kjell E. Gundersen fra 1974 til 1980 og igjen fra 1984 til 86. Sverre Eide var formann fra 1980 til 84. Torstein Solset hadde sin funksjonstid som formann fra 1986 til 1996. Dagens leder Per Olav Thorkildsen kom inn som første frikjøpte leder i 30 % stilling i 1996. Viktige begivenheter og vedtak: 1948: Konstituerende generalforsamling 17. juni. 1949: Utvalg oppnevnt av Sosialdepartementet leverte forslag til skoleplan for utdannelse av sykehuskjøkkensjefer. 1950: Første landsmøte, i Trondheim. 1952: Deltagelse på International Congress of Dietitics i Amsterdam. 1956: Første opptak av elever ved Statens skole for storhusholdninger, senere Statens skole for Kostholdsøkonomer. 1961: Medlemsskap i KFL Kommunale Funksjonærers Landsforbund senere KFO. 1962: 1. nummer av Kjøkkenskriveren. 1962: Kostholdsundersøkelse ved landets helseinstitusjoner i regi av Den Norske 9

10 Sykehusforening, Landsforeningen for Kosthold og Helse og De norske sykehuskjøkkensjefers forening. 1967: Oppnevnelse av utvalg som skulle vurdere helseinstitusjoners krav til industrielt ferdiglaget mat (hygieniske og ernæringsmessige krav). 1972: Forslag om tilknytning til Norsk kommuneforbund. 1976: Uravstemning om fortsatt tilknytning til KFL. (nå KFO) eller forhandlingsmessig tilknytning til Norsk Kommuneforbund. Overveldende tilslutning om KFL 1976: Navneendring: De norske sykehuskjøkkensjefers forening ble Norsk forening for ernæring og dietetikk. NFED fra 1976 1988 1976: Opprettelse av faglig råd. 1984: Retningslinjer og vedtekter for lokalavdelingene. 1985: Leie av eget kontor hos KFO i Lakkegata 3. 1986: Landsmøtet påla landsstyret å gjennomføre en uravstemning om foreningen i fremtiden skulle kunne ta opp med lemmer tilsluttet en annen lønnstaker organisasjon enn KFO (som reserverte medlemmer). I samme undersøkelse spurte landsstyret medlemmene om hvem de mente skulle kunne bli tatt opp som medlemmer i NFED. Av svarene kan vi lese at 66 % av de 269 som svarte mente at det var greit med reserverte medlemmer. Når det gjelder hvilke grupper ansatte på kjøkkenet som burde kunne bli medlemmer, var svarene ganske sammensatte. Et stort flertall (235) ville slippe inn kokker med fagbrev. Derimot var det litt flere som syntes kokker uten fagbrev burde holdes utenfor enn de som syntes de burde få være med. Lærlingene var litt mer velkomne enn de uten fagutdanning. Etter en høring i lokalavdelingene foreslo styret endringer i 2 i vedtektene til landsmøtet i 1988. Kjøkkenassistenter ble ikke foreslått opptatt i foreningen. 1988: Anne Marie Pedersen ansatt som NFEDs første organisasjonssekretær i halv stilling. Lokalavdelingene Første gang vi finner at lokalavdelingene er blitt en egen sak er i 1973. Det var spørsmål om å opprette fylkesvise lokalavdelinger med formann og sekretær valgt for ett år. NFED avd. Telemark feirer i 1998 sitt 25årsjubileum, mens Trøndelag lokalavdeling ble stiftet i 1975. De fleste fylkene fikk sine lokalavdelinger på syttitallet. I dag har NFED 18 lokalavdelinger som dekker hele landet. Oslo og Akershus er én avdeling, på samme måte som Aust og Vest Agder er gått sammen i én. I Nordland har vi derimot to: Nordland Nord og Nordland Sør. Ellers samsvarer avdelingsgrensene med fylkesgrensene. Lokalavdelingene velger eget styre og leder. Vedtakter for lokalavdelingene ble vedtatt i 1984. Retningslinjene for kosthold i helseinstitusjoner Foreningen var aktivt med i utarbeidelsen av retningslinjene, såvel som i å spre informasjon om dem. Forslaget var ute til høring i lokalavdelingene, og siden ble kommentarene sammenfattet. Et todagers seminar i samarbeid med Statens ernæringsråd ble avviklet i september 1985. NFEDs daværende formann, Kjell E. Gundersen, var pådriver i dette arbeidet. NFED er representert i: Styret i Norsk Næringsmiddelforum Opplæringsrådet for kokk-, servitør og resepsjonsfag (via KFO) Instituttstyret ved Institutt for Husøkonomi og Kostøkonomi, Høgskolen i Akershus (observatør) NFED har medlemsskap i: KFO Kommenalansattes Fellesorganisasjon EFAD (European Federation of the Associations of Dietitians) ICDA (International Committee of Dietetic Associations) Norsk Næringsmiddelforum Norsk Forum for Kosthold i Helseinstitusjoner Landsforeningen for kosthold og helse Den Norske Matfestivalen (aksjer) NFEDs hederstegn er tildelt: Kirsten Wæhre Gjertrud Rüsing Leif Slyngstad (1. mannlige medlem) Hjørdis Homme Berit Ødegård Myklestad Berit Fægri Liv R. Reinertsen Aaslaug Hansen Helga Nygård Gudrun Eiken Astrid Kleven Ella Borgen Kjell E. Gundersen Bjarne Pedersen Kjersti Marcussen Hildegunn Nygaard Paul Haave Ann Lise Finden Torstein Solset Eli Nytun

NFEDs historie 1988 1998: Fra 40-års jubiléet til idag NFED feirer i år 50 år som yrkesorganisasjon. I den anledning er jeg bedt om å skrive litt fra de siste 10 årene. Bakgrunnen er at det ved 40-års jubileet ble utgitt et jubileumsskrift hvor historien frem til 1988 er fyldig beskrevet. Da jeg selv kom inn i landsstyret i 1986, hadde NFED akkurat fått sitt første ordentlige kontor i KFOs lokaler i Lakkegaten 3 i Oslo. Landsstyrerepresentant Anne Lise Finden brukte disse årene mye av sin fritid på å få orden på medlemsregister, arkivering, brevskriving og annet kontorarbeid. Hennes innsats gikk langt ut over det som har vært vanlig for landsstyremedlemmer. Etterhvert fikk NFED behov for å få ansatt en fast organisasjonssekretær. 1. januar 1988 ble Anne Marie Pedersen tilsatt i halv stilling. Ved at vi hadde fått kontor i Lakkegaten 3 og en egen organisasjonssekretær, utviklet vi på denne tiden et nært forhold til KFO. I 1986 var Torstein Solset blitt valgt inn i landsstyret, og han ble samme høst konstituert som leder. Da han kom inn i styret, var han allerede med i yrkesorganisasjonsutvalget i KFO. Dette styrket nok ytterligere de gode relasjoner mellom vår forening og personer som satt sentralt i KFO. KFO startet i disse årene også en fadderordning som vi hadde nytte av. Torstein Solset satt som leder i NFED frem til 1996 og har utvilsomt betydd mye for vår organisasjon. Torstein hadde et stort engasjement og var alltid grundig forberedt til styremøter og i andre sammenhenger. Han hadde også et stort pågangsmot og var ikke redd for nysatsinger. I 1987 startet Utvalget for fagspørsmål («faglig råd») arbeidet med å samle inn oppskrifter og å utprøve disse. Faglig råd besto den gang av Keth Oddane, Hendrik Grendel, Bjørn Magne Berge, Steinar Osvold og Per Gustav Hattrem. Hendrik Grendel bør fremheves for sitt arbeide med å bearbeide oppskriftene. NFED inngikk en avtale med det svenske forlaget «Mat for Mange», som gikk ut på at vi fikk bruke de svenske oppskriftene som vi ønsket og de betalte alle trykkekostnadene i forbindelse med oppskriftkassetten. NFED skulle refundere et beløp for hver solgte kassett. Avtalen innebar også en forpliktelse til å inngå et samarbeid med AIVO AB om Kostplan. 2. mars 1990 ble oppskriftskassetten presentert på en pressekonferanse. Det ble trykket et opplag på 1000 kassetter. På landsmøtet i Kristiansand i 1988 ble det vedtatt at landsstyret innen landsmøte i 1990 skulle utarbeide forslag til prinsipprogam for perioden 1990 1992. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg bestående av Jorun Gustavsen, Bjørn Hagen og Eli Nytun. Disse gjorde et grundig arbeid som ble grunnlaget for at det senere på hvert eneste landsmøte legges frem forslag til prinsipprogram for landsmøteperioden. Landsstyret skal hvert år lage sitt handlingsprogram som skal sendes ut til alle medlemmene. NFED inngikk som nevnt foran, i 1988 et samarbeid med svenske AIVO AB om rettigheter til salg av et dataprogram for storkjøkken «Kostplan». Kostplan inneholder alle oppskriftene og næringsberegningene fra oppskriftkassetten og alt ble oversatt og tilrettelagt for norske storkjøkken. I august 1989 arrangerte NFED den første brukerkonferansen for brukere av Kostplan. Anne Lise Finden ble ansatt som konsulent for Kostplan kombinert med stilling som redaktør for Kjøkkenskriveren. Anne Lise Finden gjorde en betydelig innsats for utviklingen av Kostplan, og det ble etterhvert et stort behov for opplæring. Anne Lise har siden reist over hele landet og demonstrert Kostplan for kjøkkensjefer på sykehus, skoler, i fylker og kommuner. På denne måten var hun også med på å gjøre NFED bedre kjent og var i en årrekke foreningens forlengede arm ute hos medlemmene. Det nordiske samarbeidet ble i flere år ivaretatt av Hildegunn Nygård og Cato Helgesen på vegne av NFED. Etter ønske fra landsstyret i NFED ble det i 1990 tatt et initiativ overfor de andre nordiske landene, slik at hvert land skulle være representert med organisasjonens leder og en oppnevnt utenlandskontakt. Fra 1992 ble dette gjennomført. Behovet for en gjennomgående representasjon også i andre Av Anne Gryttenholm Waaler Anne Marie Pedersen 11

Kristina W. Monsbakken 12 internasjonale fora tvang seg frem. Kristina W. Monsbakken har representert NFED de siste 8 årene i alle internasjonale fora som EFAD (European Federation of the Associations of Dietitians) og ICDA (International Committee of Dietetic Associations). Torstein Solset tok i 1994 også et initiativ til å få vårt femte nordiske land, Island, med i det nordiske samarbeidet. Dette ble gjennomført i 1995. Gjennom alle de årene det nordiske samarbeidet har eksistert, har det vært en inspirasjon for eget lands utvikling og også for en fellesnordisk opptreden i EFAD og ICDA. Fra medlemmer og lokalavdelinger var det i en rekke år etterlyst kursvirksomhet. I 1991 fikk vi et kursutvalg i NFED. Utvalget skulle sammen med sekretariatet bistå lokalavdelingene i planlegging av kurs, og de skulle også planlegge og gjennomføre kurs i regi av NFED sentralt. Fra 1992 har det årlig vært avholdt ca 12 kurs rundt om i landet i tillegg til de som lokalavdelingene har stått for. Det ble mange populære kurs både for kjøkkensjefer, kokker og kjøkkenassistenter. De mest populære kursene har vært IK-Mat. NFED var tidlig ute med kurs om dette og det har vært stor oppslutning også av ikke-medlemmer. NFED har deltatt på en rekke messer i denne 10-års perioden. Det har vært morsomt å være med på NFEDs stand å fortelle om NFEDs faglige tilbud til interesserte besøkende fra ulike steder og med ulik bakgrunn. I januar 1993 lanserte NFED en menylærebok med Hendrik Grendel som redaktør. Menylæreboken ble en suksess og er blitt godkjent som lærebok. Den er solgt som klassesett til Høgskolen i Akershus for husstellærer- og kostøkonomutdanningen og er også i bruk i mange videregående skoler. De ulike styrene i NFED har gjennom hele 10-årsperioden arbeidet for å styrke forholdet til lokalavdelingene. Annet hvert år har det vært holdt et arbeidsmøte over to dager hvor alle lokalavdelingsledere og andre tillitsvalgte har vært samlet sammen med landsstyret. Gjennom gruppearbeid og diskusjoner har vi alle blitt delaktige i utformingen av det som har skjedd, og det har også styrket samarbeidet innad i NFED. For eksempel ble det på arbeidsmøtet i 1987 foretatt slike åpne drøftelser om avtalen med forlaget Mat for mange og om samarbeidet med AIVO AB. I 1994/95 ble det innført en fadderordning der landsstyrets medlemmer er faddere for hver sine lokalavdelinger. Den enkelte lokalavdeling skal ha besøk av sin fadder minst en gang i året og ellers ha telefonisk kontakt mellom hvert landsstyremøte. Flere lokalavdelinger er store fylker med store geografiske avstander som gjør det vanskelig å drive. I Norges lengste fylke, Nordland, ble lokalavdelingen delt i 1991. Vi fikk Nordland-Nord og Nordland-Sør. NFED laget i 1991 en informasjonsperm til alle lokalavdelingene som skal være til hjelp for driften. Denne ble revidert og fornyet til arbeidsmøtet for lokalavdelingslederne i 1997. Fra 1. januar 1990 fikk vi en ny ordning for betaling av kontingenten. Omleggingen gikk ut på at kontingenten skulle trekkes direkte ved lønnsutbetaling. Magnhild Lieberg, Bærum sykehus, var den første kjøkkenassistenten som ble medlem i NFED. På landsmøtet på Storefjell i 1992 ble 3 om medlemsskap forandret idet også kjøkkenassistenter kan være medlemmer av NFED. Dette medførte en medlemsøkning. Den sterke økningen av antallet medlemmer skyldes nok også at vi fikk et fast sekretariat. Medlemsutviklingen har vært slik: 1 juni 1988 523 medlemmer 1 juni 1992 725 medlemmer 1 jan. 1998 1202 medlemmer I senere år har medlemsøkningen vært størst blant kokker og lærlinger. Lønnet leder På landsmøtet på Bolkesjø i 1996 ble det vedtatt en ordning med en viss avlønning av landstyrets leder. Spørsmålet om avlønning av leder hadde vært drøftet på landsmøter og arbeidsmøter siden 1990. I budsjettet for 1997 ble det satt av midler til frikjøp av lederen i en 30 % stilling og i budsjettet for 1998 ble det satt av midler til en 40 % stilling. På landsmøtet i 1996 ble det også vedtatt at det skulle være en delegatsordning på landsmøtene. Det skal totalt være 78 delegater med stemmerett. Dette er de 18 lederne av lokalavdelingene, de 8 medlemmene av landsstyret og dessuten 52 representanter fra de ulike lokalavdelingene i forhold til medlemstallet. Alle NFEDs medlemmer har likevel adgang til å delta med tale- og forslagsrett. I 1996 ble det vedtatt å forlenge landsmøteperioden fra 2 til 3 år med virkning fra landsmøtet i 1998. På dette landsmøtet ble det også vedtatt å etablere et kontrollutvalg som skulle ha til oppgave

å påse at vedtak som er gjort på landsmøtet ble fulgt opp. Jeg har lyst til å nevne Thore Holthe, ved denne anledningen som gjennom hele 10-årsperioden har vært regnskapsfører for NFED. Han har vært en meget solid regnskapsfører og rådgiver for yrkesorganisasjonen NFED. Når man ser tilbake på de siste 10 årene, må man kunne si at arbeidet i NFED særlig i de første årene var sterkt preget av engasjementet omkring oppskriftssamlingen og Kostplan. Det var imidlertid en del kritikk knyttet til økonomien omkring Kostplan og spørsmål om det prinsipielt var riktig av NFED å selge datavare til egne medlemmer. Dette toppet seg foran landsmøtet i 1994, da valgkomiteen ønsket å bytte ut hele landsstyret. Samtlige medlemmer av landsstyret ønsket imidlertid å bli sittende. Det hele endte med at leder, nestleder og ett styremedlem ble gjenvalgt, mens det kom inn to nye styremedlemmer. I forlengelsen av diskusjonene innad i NFED om Kostplan, besluttet AIVO AB å si opp avtalen med NFED fra 1. oktober 1996. AIVO Norge AS ble etablert som eget selskap og har nå kontor på Vindern i Oslo. Oppskrifts kassetten er imidlertid fortsatt NFEDs eiendom. På landsmøtet i 1996 gikk Torstein Solset av som leder, og Per Olav Thorkildsen overtok. Per Olav har lang fartstid i NFED og har sittet 6 år som landsstyrerepresentant i KFO. Landsstyret har i inneværende periode arbeidet aktivt i prosessen i forhold til KFO for å få til et løft i lønnsoppgjøret for NFEDs medlemmer. I senere år har spørsmålet om privatisering i offentlig sektor opptatt våre medlemmer i stor grad. Dette har sammenheng med vår tids stadige krav til rasjonalisering og kvalitetssikring på alle samfunnsområder. På mange måter har nok dette presset bevisstgjort oss som yrkesgruppe samtidig som det utvilsomt har betydd en del for tempoet i innføringen av ny teknologi. Disse endringene må selvfølgelig føre til at vår status som yrkesgruppe blir hevet også lønnsmessig. NFEDs hederstegn har i tiden etter 1986 blitt tildelt følgende personer: i 1988 til Hildegunn Nygård, i 1990 til Paul Haave og Anne Lise Finden, i 1996 til Torstein Solset og Eli Nytun. Landsmøtemiddag på Holmenkollen Hotell i Oslo 1954 13