Høring om bruk og tildeling av spektrumstillatelser offshore

Arkivreferanse: 1103594-1 Høring om bruk og tildeling av spektrumstillatelser offshore Høringsfrist: 30. september 2011 Offentliggjort: 18. juli 2011 1

Innhold 1 Innledning... 3 2 Presisering og begrepsavklaring... 3 3 Kort beskrivelse av eksisterende tildelinger... 4 4 Områder offshore som er relevante ved tildeling av spektrumstillatelser offshore... 4 4.1 Kort innledning... 4 4.2 Norges territorialfarvann... 4 4.3 Den tilstøtende sonen... 6 4.4 Den eksklusive økonomiske sonen... 6 4.5 Anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen... 8 4.6 Tildeling til norske skip... 11 5 Forholdet mellom spektrumstillatelser med virkeområde offshore og landbaserte spektrumstillatelser.... 11 6 Tildeling av regionale spektrumstillatelser offshore... 13 7 Koordinering... 15 8 Gebyr for spektrumstillatelser offshore... 16 9 Særlige forhold eller vilkår knyttet til spektrumstillatelser offshore... 18 9.1 Kort om tildelingsprosedyre... 18 9.2 Kanalplan... 19 9.3 Omsettelighet... 19 9.4 Varighet... 19 2

1. Innledning Post- og teletilsynet (PT) har i den senere tiden registrert en økt interesse for og etterspørsel etter fleksible spektrumstillatelser med geografisk virkeområde offshore. I høringsdokumentet vil PT peke på en del utfordringer og fremsette forslag til hvordan spektrumstillatelser kan tildeles offshore. Alle interesserte parter inviteres til å komme med sine synspunkter på de utfordringer og forslag som er omtalt i dokumentet. Andre problemstillinger og oppfatninger om temaet enn de som er omhandlet i høringsdokumentet ønskes også velkommen. 2. Presisering og begrepsavklaring Frekvensforvaltningen i Norge i dag er basert på en brukerorientert modell som skal fremme frihet til å bruke frekvensene på en teknologi- og tjenestenøytral måte til det beste for samfunnet. PT tildeler individuelle frekvenstillatelser i form av spektrumstillatelser og sendertillatelser, og generelle tillatelser i form av forskrift. En sendertillatelse er en rett til å ta i bruk en spesifisert del av frekvensspekteret for å sende fra fastsatte geografiske sendepunkter. Spektrumstillatelser gir i større grad enn sendertillatelser forutsigbarhet og fleksibilitet for den som skal bruke frekvensene, idet en spektrumstillatelse gir rett til å bruke en spesifisert del av frekvensspekteret innenfor et bestemt geografisk område, uten at tillatelsen angir hvor radiosendere geografisk skal plasseres. Når det gjelder det bestemte geografiske området har landbaserte spektrumstillatelser enten regionale eller nasjonale virkeområder. Nasjonale landbaserte spektrumstillatelser tildeles som oftest med geografisk virkeområde norsk landterritorium med unntak av Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Når PT vurderer tildeling av spektrumstillatelser offshore gjelder det tildeling hvor geografisk virkeområde for tillatelsen er havområder utenfor Norges fastland. De aktuelle områdene som i utgangspunktet vurderes ved spørsmålet om tildeling offshore er Norges territorialfarvann, den tilstøtende sonen, norsk økonomisk sone samt kontinentalsokkelen. En kommer nærmere tilbake til de ulike havområdene nedenfor. Høringen avgrenser mot soner rundt Svalbard, Jan Mayen og mot soner rundt de tre norske bilandene. I motsetning for hva som gjelder for landbaserte spektrumstillatelser vil det i spektrumstillatelser offshore til en viss grad være spesifisert hvor radiosenderne geografisk skal plasseres. Dette følger som en konsekvens av ekomloven 1 1-3 som angir lovens geografiske virkeområde, idet loven gjelder for norske skip og for anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. I spektrumstillatelser offshore vil det derfor være spesifisert at radiosendere må plasseres på slike skip og/eller slike anlegg og innretninger. For spektrumstillatelser offshore kan det på samme måte være aktuelt med regional inndeling, men også slik at det er mulig for en aktør å få tillatelse som omfatter alt havområde det kan 1 Lov om elektronisk kommunikasjon av 4.7.2003 nr. 83 3

være aktuelt å tildele spektrumstillatelser for. Spørsmålet om inndeling i regioner blir vurdert nærmere nedenfor. 3. Kort beskrivelse av eksisterende tildelinger PT har per i dag utstedt en rekke individuelle sendertillatelser for bruk til radiolinjesystemer og privat mobil radio (PMR) til bruk på norske skip, samt anlegg og innretninger tilknyttet petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen, jf. ekomloven 1-3. Videre kan frekvenser tas i bruk etter generell tillatelse i fribruksforskriften 2 på skip og anlegg og innretninger som angitt i 1-3. Når det gjelder spektrumstillatelser er det utstedt fire spektrumstillatelser med virkeområde innenfor området offshore. Det er gitt to spektrumstillatelser i 900 MHz-båndet hvor geografisk virkeområde, i tillegg til norsk landterritorium, er angitt til norsk sjøterritorium og for anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Frekvensene i disse tillatelsene skal benyttes til formidling av mobile tjenester i henhold til de tekniske krav gitt i tillatelsen. Det er videre gitt én spektrumstillatelse for frekvensbåndet 2300-2320 MHz hvor tillatelsen omfatter bruk av radiofrekvenser på Gjøa-feltet i norsk økonomisk sone. Gjøa-feltet er blokkene 35/9 og 36/7 slik som Oljedirektoratet har definert dem. Til sist har Norsk Oljevernforening For Operatørselskap fått tildelt en spektrumstillatelse for bruk av frekvensen 416,5375 MHz, hvor tillatelsen omfatter havområdene på norsk sokkel. Tillatelsen omfatter ikke havområdene rundt Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. 4. Områder offshore som er relevante ved tildeling av spektrumstillatelser offshore 4.1. Kort innledning PT knytter en del av vurderingene i dette høringsnotatet til ulike havområder og det anses derfor hensiktsmessig innledningsvis å beskrive de ulike områdene eller sonene noe nærmere. Sonene har nærmere angitte grenser og det er ulik grad av jurisdiksjonsmyndighet for kyststaten i de ulike sonene. 3 I tillegg til jurisdiksjon knyttet til havområdene har kyststater også rett til å utøve jurisdiksjon over egne fartøy og innretninger. I samsvar med dette følger det av ekomloven 1-3 at spektrumstillatelser tildeles for norske skip og anlegg og innretninger tilknyttet petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. 4.2. Norges territorialfarvann Havrettskonvensjonen artikkel 2 slår fast at en kyststat har suverenitet over dens landterritorium, indre farvann og sjøterritoriet. De norske indre farvann 4 og Norsk 2 Forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser av 2. juni 2009 nr. 580. 3 Angivelser i FNs Havrettskonvensjon av 10. desember 1982 (havrettskonvensjonen) 3 danner utgangspunkt for inndelingen i soner og gir kyststaten ulike grader av jurisdiksjon i de ulike sonene. Kjennetegnet er i korte trekk at kyststatens jurisdiksjonsmyndighet blir mer innskrenket jo lenger ut i sonene en kommer. 4 De indre farvann er det havområdet som ligger nærmest land og omfatter alt farvann som ligger innenfor grunnlinjene, jf. havrettskonvensjonen artikkel 8 og territorialfarvannsloven 3. 4

sjøterritorium 5 6 utgjør Norges territorialfarvann, og er regulert ved lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone av 27. juni 2003 nr. 57, forkortet territorialfarvannsloven. Det følger ikke eksplisitt av ekomloven 1-3 at loven gjelder norsk territorialfarvann, men det følger av den grunnleggende folkerettslige regelen om statens suverenitet over eget territorium. Etter dette gjelder ekomloven på norsk territorium, herunder territorialfarvannet i sin alminnelighet. Av de ulike havområdene offshore er det kun norsk territorialfarvann som omfattes av norsk territorium og i utgangspunktet er det kun i territorialfarvannet norske myndigheter har full jurisdiksjonsmyndighet. Dette innebærer blant annet at alle, både norske og utenlandske brukere, som vil ta i bruk frekvenser innenfor norsk territorialfarvann, må søke ekommyndigheten om tillatelse. I sjøterritoriet har imidlertid utenlandske skip rett til såkalt uskyldig gjennomfart jf. havrettskonvensjonen artikkel 17 flg. og territorialfarvannsloven 2 annet ledd 7 8. Det følger av artikkel 24 at kyststaten ikke kan hindre uskyldig gjennomfart for fremmede skip gjennom sjøterritoriet med mindre det skjer i samsvar med konvensjonen, eller gi fremmede skip pålegg som i praksis har den virkning at retten til uskyldig gjennomfart nektes eller svekkes. Frekvensbruk til bruk for selve skipsfarten, som navigasjon og nødkommunikasjon, kan ut fra dette ikke nektes, men dette er uansett frekvensbruk som er harmonisert internasjonalt, noe som innebærer at denne frekvensbruken ikke byr på problemer. Noe annet er det dersom utenlandske skip i uskyldig gjennomfart benytter frekvenser som allerede er tildelt norske brukere, der bruken ikke har sammenheng med selve skipsfarten. I et slikt tilfelle vil utgangspunktet være at hovedregelen for norsk territorialfarvann om at fremmede skip må søke ekommyndigheten om tillatelse gjelder. Det er kun i sjøterritoriet utenlandske skip har rett til uskyldig gjennomfart, dette gjelder ikke i de indre farvann. Ofte vil imidlertid utenlandske skip ha adgang til indre farvann etter bilaterale avtaler med kyststaten. Dersom utenlandske skip har rett til å ankomme, er de underlagt kyststatens jurisdiksjon. 9 5 Det norske sjøterritoriet omfatter havområdet utenfor grunnlinjene og ut til 12 nautiske mil målt fra grunnlinjene. Én nautisk mil er 1852 meter. (12 nautiske mil = 22 224 meter.) 6 Grensene for det norske sjøterritoriet angir yttergrensen for Norges territorium, og betegnes også som territorialgrensen. 7 Territorialfarvannsloven 2 annet ledd lyder Fremmede fartøyer har rett til uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet og til stans eller ankring i sjøterritoriet når dette er nødvendig på grunn av force majeure eller havsnød, eller for å yte assistanse til personer, skip eller luftfartøyer som er i fare eller nød. Med uskyldig gjennomfart forstås navigasjon over sjøterritoriet, enten i transitt eller på vei til eller fra norsk indre farvann.. 8 I havrettskonvensjonen artikkel 18 og 19 er begrepet uskyldig gjennomfart angitt nærmere. Det utenlandske skipets gjennomfart skal i utgangspunktet skje uavbrutt og raskt, jf. artikkel 18 nr. 2 første punktum. Dette betyr at skipet som utgangspunkt skal foreta en kontinuerlig passasje gjennom sjøterritoriet. 9 Det er imidlertid et prinsipp om at en kyststat normalt ikke griper inn i interne forhold om bord på utenlandske skip så lenge ikke aktiviteter ombord forstyrrer ro og orden på land, noe som kalles det franske system. Prinsippet er ikke rettslig forpliktende sedvanerett etter havrettskonvensjonen, kun folkerettslige sedvane. Se Innføring i folkerett, Ruud og Ulfstein, 2. utgave 2002 side 129. 5

4.3. Den tilstøtende sonen I henhold til territorialfarvannsloven 4 har Norge opprettet en såkalt tilstøtende sone utenfor norsk sjøterritorium med en ytre grense på 24 nautiske mil beregnet fra grunnlinjene 10. I den tilstøtende sonen har norske myndigheter i utgangspunktet ingen jurisdiksjonsmyndighet. I territorialfarvannsloven 4 annet ledd er det imidlertid bestemt at norske myndigheter har håndhevelsesmyndighet knyttet til og føre kontroll med lovgivning om toll, skatt, innvandring og helse.. Håndhevelsesmyndigheten er positivt avgrenset til å hindre eller straffe overtredelser på de nærmere angitte rettslige områdene innenfor territorialgrensen. 11 Den tilstøtende sonen er således kun en håndhevingssone 12 og følgelig kan ikke norske myndigheter la norsk lov gjelde generelt i sonen. Ekomloven 1-3 sin angivelse av virkeområde omfatter ikke den tilstøtende sonen i sin alminnelighet. Spektrumstillatelser kan imidlertid gis for norske skip og eventuelle anlegg og innretninger med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen i sonen. Når det gjelder utenlandske skip trenger ikke disse tillatelser fra norske ekommyndigheter for å bruke frekvenser i denne sonen. 4.4. Den eksklusive økonomiske sonen Det følger av havrettskonvensjonen artikkel 55 at havområdet som ligger utenfor og støter opp til sjøterritoriet er kyststatens eksklusive økonomiske sone. 13 Norge har opprettet en norsk økonomisk sone rundt det norske fastland ved lov om Norges økonomiske sone av 17. desember 1976 nr. 91, forkortet soneloven. 14 Soneloven 1 fastsetter at den ytre grensen for den norske økonomiske sonen er 200 nautiske mil fra grunnlinjene, men ikke ut over midtlinjen mot andre stater med mindre annet følger av overenskomst med vedkommende stat. I følge havrettskonvensjonen artikkel 56 har kyststaten eksklusive rettigheter over naturressursene i havet, på havbunnen og i undergrunnen i den økonomiske sonen. Dette omfatter blant annet fiske-, olje- og gassressurser. Videre fremgår det at kyststaten også har eksklusive rettigheter med hensyn til annen virksomhet med sikte på økonomisk utnyttelse og utforskning av sonen. Eksempler som eksplisitt er omtalt er energiproduksjon fra vann, strømmer og vind. 10 Havrettskonvensjonen artikkel 33 åpner for at kyststater kan etablere en tilstøtende sone for bestemte formål som kan strekke seg til 24 nautiske mil fra grunnlinjene. 11 Sammenlign forarbeid til den nye straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28 (ikke trådt i kraft), Ot.prp.nr.90 (2003-2004) s. 401. 12 Det følger av havrettskonvensjonen artikkel 33 at kyststaten i den tilstøtende sonen kan utøve den kontroll som er nødvendig for: a) å hindre overtredelser på dens territorium eller sjøterritorium, av dens lover og forskrifter om toll, skatt, innvandring eller helse, b) å straffe overtredelser begått på dens territorium eller sjøterritorium av disse lover og forskrifter.. 13 Av artikkel 57 fremgår det at kyststaten kan opprette en slik økonomisk sone på inntil 200 nautiske mil målt fra grunnlinjene. 14 I medhold av soneloven er det opprettet en fiskevernsone ved Svalbard og en fiskerisone ved Jan Mayen. 6

Elektronisk kommunikasjon er i dag en nødvendig forutsetning for fiske- og petroleumsvirksomhet og for energiproduksjon i norsk økonomisk sone. Norsk økonomisk sone er imidlertid ikke omfattet av virkeområdet for ekomloven etter ekomloven 1-3. Slik PT vurderer det utgjør ikke dette i dag noen begrensning i praksis, idet frekvensbruk vil skje på norske skip og anlegg og innretninger tilknyttet petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, som positivt er omfattet av lovens virkeområde. I den økonomiske sonen har alle stater i henhold til havrettskonvensjonen artikkel 58 rett til skipsfart. Videre er det slått fast i artikkel 78 at kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen ikke berører den rettslige status for de overliggende farvann, samt at utøvelsen av kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen ikke må krenke eller føre til uberettiget innblanding i skipsfarten og andre staters rettigheter og friheter etter denne konvensjon. Utenlandske skip i norsk økonomisk sone er således ikke underlagt norsk jurisdiksjon, men underlagt flaggstatjurisdiksjon. 7

Tilstøtende sone Sjøterritoriet Indre farvann Norges økonomiske sone Territorialfarvann Kart 1: Illustrasjon av sonene. Kilde: Statens Kartverk, http://www.statkart.no/?module=articles;action=article.publicshow;id=12798 4.5. Anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Ekomloven 1-3 fastslår at loven gjelder for anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Denne angivelsen vil som nevnt ovenfor også være aktuell angivelse av virkeområde for spektrumstillatelser offshore. 8

Det nærmere innholdet i angivelsen i 1-3 første ledd må forstås ut fra den tidligere bestemmelse i teleloven 15 1-2 annet ledd andre setning om virkeområde idet 1-3 viderefører denne. 16 I forarbeidene til teleloven, Ot.prp.nr.36 (1994-1995), er det uttalt at bestemmelsen i teleloven 1-2 annet ledd andre setning er i samsvar med reglene for kyststatens jurisdiksjon over kontinentalsokkelen slik denne er kommet til uttrykk i norsk internrett, jf lov om petroleumsvirksomhet 22. mars 1985 nr. 11, jf Ot.prp.nr.72 (1982-1983). Petroleumsloven 2 gir annen norsk rett anvendelse på anlegg og innretninger i petroleumsvirksomhet med unntak av flyttbare innretninger under fremmed flagg som ikke er permanent plassert, jf 2 annet ledd annet punktum.. Når det i forarbeidene til teleloven er uttalt at teleloven skal være i samsvar med reglene i den tidligere petroleumsloven fra 1985 17, og 1-3 viderefører 1-2, tilsier det at ordlyden anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen forstås i samsvar med petroleumsloven 18. Et ensartet meningsinnhold i begrepene gir også større forutsigbarhet og gjør det enklere for både myndighetene og borgere å forholde seg til flere regelverk. Petroleumsloven fra 1996 1-6 gir en nærmere definisjon av begrepene innretning og petroleumsvirksomhet. Kontinentalsokkelen er definert i havrettskonvensjonen artikkel 76 nr 1 som havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over dens sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av dens landterritorium til ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke strekker seg ut til denne avstanden. 19 Havrettskonvensjonen artikkel 77 slår fast at kyststaten utøver suverene rettigheter over kontinentalsokkelen for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster.. Norske internrettslige rettsgrunnlag for utøvelse av suverene rettigheter på kontinentalsokkelen er lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster av 21. juni 1963 nr. 12 (kontinentalsokkelloven) og lov om petroleumsvirksomhet av 29. november 1996 nr. 72. Etter havrettskonvensjonen har alle kyststater automatisk kontinentalsokkel ut til 200 nautiske mil (370 km) fra grunnlinjene. Dermed faller yttergrensen for kontinentalsokkelen mange steder sammen med yttergrensen for økonomisk sone. En rekke stater, herunder Norge, har 15 Lov om telekommunikasjon 23. juni 1995 nr. 39. 16 Teleloven 1-2 annet ledd lød slik: Loven gjelder også for norskregistrert skip og luftfartøy og for anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.. Det fremgår av forarbeidene til ekomloven, Ot.prp.nr.58 (2002-2003) at ekomloven 1-3 viderefører telelovens bestemmelser om virkeområde. 17 Lov om petroleumsvirksomhet av 22. mars 1985 nr. 11. 18 Den nye lov om petroleumsvirksomhet er lov av 29. november 1996 nr. 72 19 Kontinentalmarginen er definert i artikkel 76 nr. 3 til å omfatte den undersjøiske forlengelse av kyststatens landmasse og består av havbunnen og undergrunnen til sokkelen, skråningen og stigningen. Den omfatter ikke dyphavssletta med dets oseaniske rygger eller undergrunn. 9

imidlertid kontinentalsokkel som strekker seg lengre ut i henhold til kriterier fastsatt i konvensjonen. 20 Når det gjelder grensene mellom norsk kontinentalsokkel og andre staters kontinentalsokkel inngikk Norge på 1960-tallet avtaler med henholdsvis Storbritannia (1965), Danmark (1965) og Sverige (1968) om avgrensningen av kontinentalsokkelen sør for den 62. breddegrad. Alle disse avtalene bygger på den såkalte medianlinje (midtlinje), som er en linje der alle punkter ligger like langt fra de ulike lands grunnlinjer for sjøterritoriets beregning. Etter 40 års forhandlinger mellom Norge og Russland ble det den 15. september 2010 inngått en avtale som avklarer grenseforholdet mellom landene i Barentshavet og Polhavet. 21 Kart 2: Avgrensning av norsk kontinentalsokkel Kilde: Statens kartverk http://www.statkart.no/filestore/landdivisjonen_ny/kart_og_produkter/ggrenser/produktspes ifikasjonsjgrenserfornorgemedbiland.pdf 20 FNs Kontinentalsokkelkommisjon ga i mars 2009 anbefaling om at Norges kontinentalsokkel omfatter et areal på 234.500 km2 i tillegg til arealet (1.969.000 km2) som finnes innenfor 200-milsgrensen. 21 Avtalen ble ratifisert 7. juni 2011 og trådte i kraft 7. juli 2011. 10

4.6. Tildeling til norske skip Det følger som nevnt innledningsvis at ekomloven 1-3 omfatter norske skip. I Ot.prp.nr.58 (2002-2003) er det uttalt at sjøloven 1 definerer nærmere hva som menes med norsk i første ledd. Sjøloven 22 1 oppstiller nasjonalitetsvilkår hvor det slås fast at et skip skal anses som norsk når det ikke er innført i annet lands skipsregister og bestemte eierforhold ellers er oppfylt. Dette er i samsvar med flaggstatprinsippet 23 i folkeretten hvor et skips nasjonalitet følger av det landets skipsregister skipet er innført i. 24 Når det gjelder begrepet skip er det ikke angitt nærmere i forarbeidene hva begrepet er ment å omfatte. I alminnelig sjørett er begrepet skip blitt ansett som snevrere enn begrepet fartøy. Dersom en snever forståelse av ekomlovens begrep skip skal legges til grunn vil fartøy, som forsynings- eller hjelpefartøy, falle utenfor ekomlovens virkeområdet, idet de ikke omfattes av anlegg og innretninger, men slik PT vurderer det er ikke holdepunkter for at det i ekomloven er ment en slik snever angivelse av hva som omfattes. Etter dette mener PT at tillatelser kan tildeles både norske skip og fartøy. Når norske skip befinner seg innenfor norsk territorialgrense, følger det av territorialprinsippet at norsk rett, herunder ekomloven, gjelder for skipet når det befinner seg der. Dersom et norsk skip befinner seg innenfor andre staters territorialgrense er utgangspunktet at dette landets lovgivning kommer til anvendelse. På samme måte er utenlandske skip underlagt norsk rett når det befinner seg innenfor norsk territorialgrense, med de unntak som følger av retten til uskyldig gjennomfart. Når et skip ikke oppholder seg innenfor noen lands territorium gjelder det såkalte flaggstatprinsippet, og skipet er underlagt flaggstatens lovgivning, domsmyndighet og tvangsmakt. 25 5. Forholdet mellom spektrumstillatelser med virkeområde offshore og landbaserte spektrumstillatelser. PT har tildelt en rekke landbaserte spektrumstillatelser hvor det i tillatelsene er angitt at geografisk virkeområde eller dekningsområde er norsk landterritorium. 26 I disse tillatelsene er det normalt ikke eksplisitt angitt noen avgrensing mot havområder utenfor fastlandet. 27 En del innehavere av slike landtillatelser har også faktisk dekning ut i sjø- og havområdene som er under vurdering for tildeling offshore. 22 Lov om sjøfarten (sjøloven) av 24. juni 1994 nr. 39. 23 Flaggstatsprinsippet kommer til uttrykk i havrettskonvensjonen artikkel 92, som fastslår at et skip som fører en stats flagg som hovedregel utelukkende skal være underlagt denne statens jurisdiksjon på det åpne hav. Det er også understreket i havrettskonvensjonen artikkel 94 at hver stat skal effektivt utøve sin jurisdiksjon og kontroll over skip som fører dens flagg, i administrative, tekniske og sosiale saker og utøve jurisdiksjon etter sin interne lovgivning over hvert skip som fører dens flagg, og over skipets fører, offiserer og mannskap, i administrative, tekniske og sosiale spørsmål som gjelder skipet.. 24 De norske skipsregistrene er Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). 25 Dette er i samsvar med straffeloven 12 som fastslår at norsk straffelov gjelder for norske fartøy på det frie hav, dvs. utenfor et lands sjøterritorium. Se NOU-1983-57 Straffelovgivningen under omforming Straffelovkommisjonens delutredning I. 26 Som nevnt under punkt 2 omfattes normalt ikke Svalbard, Jan Mayen og norske biland. 27 Det bemerkes at en del sendertillatelser gir eksplisitt rett til å sende ut i havområdene, og således er den frekvensbruken tildelt og beskyttet mot tildeling til andre til bruk offshore. 11

Selv om basestasjonene står plassert på landterritoriet vil mobilterminalene motta og sende til disse så sant de er innenfor dekningsområdet. De elektromagnetiske bølgene har egenskaper som gjør at de kan rekke langt, og hvor langt signalene rekker avhenger av blant annet frekvensbånd og teknologi. Eksempelvis kan GSM-dekningen og ICE-dekningen rekke langt utover 12 nautiske mil. De aktuelle tillatelsene inneholder ingen feltstyrkenivåer for sending utenfor norsk landterritorium. Ved en tildeling av spektrumstillatelser offshore er det nødvendig å ta stilling til om denne faktiske bruken fra land utover sjøområdene skal ha beskyttelse. Når det gjelder de tillatelsene PT har utstedt med virkeområde norsk landterritorium har meningen vært å omfatte de indre farvann. Utover dekningsområde i indre farvann, mener PT at dekningsområdet for de landbaserte spektrumstillatelsenes også bør gjelde sjøterritoriet, slik at landbaserte tillatelser omfatter norsk territorium i form av fastlandet og territorialfarvannet. 28 Grensen for virkeområdet for landbaserte spektrumstillatelser og spektrumstillatelser offshore er slik PT ser det et spørsmål om hvilken løsning som gir effektiv utnyttelse av ressursene. Nettverkene er i dag i langt større grad utbygd på land enn det PT ser for seg at nettverk vil bli utbygd på anlegg og innretninger offshore. Slik PT vurderer det gir det best utnyttelse av frekvensressursene dersom virkningsområde for landbaserte tillatelser omfatter nære sjø- og havområder, i motsetning til at spektrumstillatelser offshore gis rekkevidde langt mot land eller mot sjøterritoriets grense. Etter dette vil landtillatelsene i utgangspunktet ha virkningsområde ut til sjøterritoriets yttergrense, som er 12 nautiske mil, eller ca. 22 km, ut fra grunnlinjene. Det vil også være aktuelt å fastsette grensen for virkningsområde lengre ut fra grunnlinjene i konkrete tilfeller. For spektrumstillatelser offshore foreslår PT at feltstyrken fastsettes i tillatelsene til tilstrekkelig mange km fra grunnlinjene til at de landbaserte tillatelser i samme bånd beskyttes mot interferens. PT kan på nåværende tidspunkt ikke se at det er behov for at spektrumstillatelser offshore har dekningsområde inn mot land i særlig utstrekning. PT understreker imidlertid at vi ikke har fattet noen endelig konklusjon. PT ber om høringsinstansenes innspill til spørsmålet om effektiv utnyttelse, eventuelle behov for dekningsområde mot land for spektrumstillatelser offshore, samt generelt om avgrensningen mellom dekningsområdene. Dersom høringsinstansene mener andre avgrensninger eller løsninger enn de PT peker på er bedre, ber PT også om at det redegjøres for disse. 28 Til sammenligning nevnes at danske IT- og Telestyrelsen har uttalt på sine nettsider at deres landsdækkende tillatelser har territorial utstrekning som omfatter landterritoriet samt de såkalte indre og ydre territorialfarvand, dvs. ut til 12 nautiske mil fra grunnlinjene. 12

6. Tildeling av regionale spektrumstillatelser offshore For å utnytte frekvensressursene best mulig finner PT det hensiktsmessig å dele inn dekningsområdene som er aktuelle for tildeling av spektrumstillatelser offshore i flere regioner. Til sammenligning har PT ved tildelinger for fastlandet delt landterritoriet inn i regioner, og det har vært anledning til å søke om regionale eller landsdekkende spektrumstillatelser. PT mener at det som utgangspunkt kan foretas en tilsvarende inndeling i regioner offshore. Grensen mellom de enkelte regionene kan fastsettes på ulike måter, men PT foreslår en inndeling i regioner som gjenspeiler den koordinering som må foretas mot nabostater. Ut fra slike koordineringshensyn anser PT i utgangspunktet en inndeling i 4 regioner som hensiktsmessig. Disse fire regionene omfatter for det første havområdet utenfor Sør-Norge hvor det kan være behov for frekvenskoordinering med flere land som Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland. For området videre nord, utenfor Vestlandet, vil det bare være behov for koordinering med Storbritannia, og det foreslås derfor at dette området utgjør én egen region. Videre vil det være ett området utenfor Midt-Norge hvor det ikke er tilgrensende naboland og hvor det ikke oppstår koordineringsbehov mot naboland. Endelig vil det for frekvensbruk i havområdet utenfor Nord-Norge kunne bli aktuelt med koordinering med Russland. Innover mot land må dekningsområdet for de enkelte regionene avgrenses mot havområder som inngår i dekningsområdet for landbaserte spektrumstillatelser som foreslått under punkt 5. Til illustrasjon har PT utarbeidet et forenklet kart, se nedenfor, som antyder de fire regionene som foreslås. 13

PT foreslår at grenselinjene mellom regionene følger grensene mellom konsesjonsblokkene for petroleumsaktivitet slik de fremgår av Oljedirektoratets sokkelkart. Grensen mellom konsesjonsblokkene følger bredde- og lengdegrader. Region 1 er tenkt å omfatte området sør for 58 00 00 N samt resten av Skagerrak. Region 2 vil etter forslaget omfatte området mellom 58 00 00 N og 64 00 00 N. Region 3 avgrenses i 14

sør ved 64 00 00 N og ved 16 00 00 Ø. Region 4 er tenkt å omfatte området øst for 16 00 00 Ø. Dersom PT etter høringen er gjennomført finner at dekningsområdet skal deles i de foreslåtte regionene, vil tillatelsene gi rett til bruk av radiofrekvenser på anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen og på norske skip innenfor de koordinatene som foreslått for de enkelte regionene med avgrensning mot land som nevnt ovenfor. PT presiserer at vi også vil kunne tildele spektrumstillatelser som omfatter alle regionene offshore, tilsvarende en landsdekkende tillatelse på fastlandet. PT ber om høringsinstansenes syn på forslaget om inndeling i fire regioner og innspill til forslaget om å la grensene følge de ovennevnte konsesjonsblokkene. 7. Koordinering Frekvensbruk ved grensen mellom naboland må koordineres. Hvor nært grensen man kan gi tillatelse uten koordinering er en teknisk vurdering og avhenger blant annet av frekvensbånd, antennenes retning og effekt. Ved frekvensbruk som krever internasjonal koordinering er det PT som forestår koordineringen. Koordinering mellom rettighetshavere internt har rettighetshaverne selv ansvaret for. For spektrumstillatelser offshore vil det som vist til under punkt 6 være ulike koordineringsbehov for de ulike regionene. For offshoreområdene i sør vil det særlig være en utfordring knyttet til antallet naboland som PT må koordinere med. På grensen mellom to naboland er det ofte en oppgitt feltstyrke som ingen av landene får overstige uten koordinering. Denne oppgitte feltstyrken er gjerne et resultat av ECCbeslutninger eller -anbefalinger. 29 For å oppnå en bedre utnyttelse av frekvensene nært opp til en nabogrense kan administrasjonene i de to nabolandene inngå en bilateral avtale 30. I en slik avtale blir frekvensgrenser som gir hvert land en sammenhengende blokk av frekvensspektrum definert, noe som gir en naturlig deling av det tilgjengelige frekvensspekteret mellom landene. Dette kalles en deling via preferential og non-preferential frekvensbånd mellom to land. Dette vil gi operatører i begge land større spillerom til å bruke frekvensblokkene som er forhåndsdelt uten videre koordinering seg i mellom. Blokkstørrelsene/kanalene kan variere i størrelse etter hva som er hensiktsmessig i det spesifikke frekvensbåndet. Som eksempel vises til 200 khz båndbredde i GSM mot 5 MHz båndbredde i UMTS. Dersom ett land grenser mot flere andre land kan de aktuelle statene inngå multilaterale 31 avtaler som sikrer hvert land tilgang til lik bruk av frekvensene på grensene. Siden 29 Electronic Communications Committee (ECC) er en internasjonal komité under CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations). Se nærmere http://www.cept.org/ecc 30 En bilateral avtale er en betegnelse på en avtale mellom to land. 31 En multilateral avtale er en betegnelse på en avtale mellom tre eller flere land. 15

spektrumstillatelsene gjerne er teknologinøytrale må en også tenke på størrelsene på kanalene slik at ulike typer teknologier kan benyttes. Skulle noen av operatørene i tilgrensende land benytte en feltstyrke som overstiger verdien fastsatt i avtale mellom de aktuelle administrasjonene, må det utføres koordinering mellom operatørene. Operatørene er da ansvarlig for at en eventuell avtale som inngås mellom operatørene er lovlig og ikke medfører en reduksjon av andre tilgrensende lands rettigheter, i henhold til prinsippet om lik rett til frekvensressursene for naboland. Avtaler mellom operatører fra naboland må innrapporteres til hvert lands administrasjon. Eventuelle interferensproblemer bør løses mellom operatørene og enighet nedfelles i gjensidige avtaler. Problemer og løsninger innrapporteres til begge administrasjoner. For å sikre forutsigbarhet bør koordineringsavtalene ha en oppsigelsestid som er lang nok til at aktørene kan omorganisere bruk av frekvensene med hensyn på teknologi og frekvensområde. For å få til en konsistent bruk av frekvensområder i koordineringsavtaler, tenker PT å bruke samme delingen mellom flere naboland der Norge bruker samme preferential frekvensbånd/kanaler i alle koordineringsavtalene mot nabogrensende land. Dette innebærer at Norge benytter samme preferential frekvensbånd i alle avtalene, og forsøker å utarbeide avtalene slik at Sverige, Danmark, England eller Russland bruker de samme nonpreferential frekvensbånd. Dette vil gjelde i de tilfellene der det er snakk om koordinering med naboland i samme frekvensbånd. PT mener det er hensiktsmessig å benytte samme koordineringsrutiner og prosedyre som ved tildeling av landbaserte spektrumstillatelser, men ber om høringsinstansenes innspill om dette. 8. Gebyr for spektrumstillatelser offshore PT skal i henhold til vedtak i Stortinget drive selvfinansiert virksomhet og krever inn gebyr for å finansiere den delen av forvaltningsvirksomheten som skal være selvfinansiert. Gebyrene kreves inn fra de som etter ekomloven og gebyrforskriften 32, har plikt til å betale slikt gebyr. Dette gjelder blant annet innehavere av frekvenstillatelser. Gebyrene utmåles enten som et engangsgebyr eller et årlig gebyr for et kalenderår. To hovedforhold avgjør hvor stort det enkelte gebyret skal være. Det ene er Stortingets budsjettvedtak, som fastsetter den totale summen av gebyr PT skal kreve inn. Det andre er PTs ressursbruk på de enkelte områdene kombinert med antallet brukere innen området som gebyrbelastningen skal fordeles på. 33 Ved gebyrberegningen skal kostnadene fordeles forholdsmessig mellom de som skal betale gebyr. Gebyrene fastsettes enten etter de faste kronebeløpene som er listet opp særskilt i gebyrforskriften eller etter en beregning foretatt på grunnlag av forutsetninger i forskriften. Gebyr kan også fastsettes ved enkeltvedtak. 32 Forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet (FOR 2005-02-21 nr 168) 33 Se høringsbrev fra Samferdselsdepartementet av 10.07.2009 om endringer i gebyrforskriften. 16

Det totale gebyret fordeles på de ulike områdene ut fra antatt ressursbruk for de ulike områdene. Fordelingen innen ett område blir knyttet til objektive kriterier som antall sendere, båndbredde, plassering i frekvensspekteret med mer. I fordelingen innen hvert område er det tatt hensyn til at gebyret skal ha sammenheng med ressursbruken i PT. Av det totale beløpet PT skal kreve inn årlig, skal 41 % kreves inn fra innehavere av frekvenstillatelser, jf. gebyrforskriften 1 annet ledd nr. 2. 34 Forskriften 8 deler frekvensinnehaverne inn i fire kategorier, hvor innehavere av spektrumstillatelser er en av disse. Innehavere av spektrumstillatelser skal betale en viss fast prosentandel av det totale beløpet frekvensinnehavere skal belastes med. 35 Fordelingen mellom spektrumsinnehaverne av denne faste prosentandelen er todelt. En viss prosent 36 fordeles på innehavere av spektrumstillatelser med ein lik del for kvar samanhengande frekvensblokk dei disponerer jf. gebyrforskriften 12 annet ledd. Resten av prosentandelen skal belastes den enkelte innehaver med et beløp som blant annet har sammenheng med hvilken ressurs innehaveren får disponere ved tillatelsen. Den ressursen som vurderes er båndbredden den enkelte innehaver disponerer. 37 For regionale spektrumstillatelser blir den aktuelle vekten multiplisert med brøkdelen av befolkninga i Noreg som er busett i dekningsområdet for løyvet.. Denne gebyrkomponenten knyttet til befolkning bosatt i dekningsområde kan naturlig nok ikke benyttes for gebyrfastsettelse for spektrumstillatelser offshore. Gebyr for spektrumstillatelser offshore må derfor foreløpig fastsettes ved enkeltvedtak etter forskriften 13 annet ledd. 38 PT har vurdert om en bør ha en tilsvarende ressursrelatert gebyrkomponent for spektrumstillatelser offshore i stedet for folketall. Utmålingskriterier tilsvarende som for spektrumstillatelser på land vil gi større forutberegnelighet for innehaverne enn fastsettelse ved enkeltvedtak. PT mener det er riktig at hele offshoreområdet skaleres ned med en viss prosentsats i forhold til en landsdekkende spektrumstillatelse som omfatter alle regioner på land. PT antar at tillatelser offshore vil ha en redusert verdi i forhold til landtillatelser, blant annet på grunn av lavere utbyggingsmuligheter. PT har også sett hen til at det kan bli redusert oppfølgingsarbeid for ekommyndighetene, idet det vil være færre sendere og derav mindre ressursbruk for eksempel i forbindelse med interferens. PT mener videre at det er fornuftig at den prosentandelen offshoreområdet skal dekke fordeles på de fire foreslåtte regionene. I forlengelse av dette vil PT vurdere hvorvidt alle de fire foreslåtte regionene skal gebyrbelastes likt, eller om det skal foretas en ulik belastning basert på at ekommyndighetenes arbeid, herunder koordineringsarbeidet, trolig vil være noe forskjellig for de ulike regionene. 34 Beløpet på 41 % av det totale årsgebyret, skal fordeles mellom frekvensinnehaverne etter at det er trukket fra gebyr etter forskriften 7 og 13, jf. gebyrforskriften 8 annet ledd. 35 Av beløpet etter 8 annet ledd skal 42 % fordeles på innehavere av spektrumstillatelser, jf. gebyrforskriften 8 tredje ledd nr. 4. 36 20 % av beløpet etter 8 tredje ledd nr. 4. 37 Jf. 12 tredje ledd. 38 13 annet ledd lyder slik: Post- og teletilsynet kan ved enkeltvedtak fastsetje gebyr for frekvensløyve som ikkje er omfatta av reglane i fyrste ledd eller reglane i 7-12.. 17

En nærmere angivelse av prosentsatsen for offshoreområdet og eventuell fordelingen mellom de enkelte regionene vil være basert på en nærmere beregning. PT understreker at det er Samferdselsdepartementet som har myndighet til å endre gebyrforskriften. PT kan imidlertid fremme forslag til endring av forskriften til departementet i forbindelse med en revisjon av forskriften. PT ber derfor om høringsinstansenes syn på gebyrfastsettelsen, herunder synspunkter på nedskalering som foreslås, og fordelingen av denne på regionene. Dersom høringsinstansene mener det også er andre problemstillinger knyttet til gebyrbelastning for spektrumstillatelser offshore, bes det om at det også redegjøres for disse. 9. Særlige forhold eller vilkår knyttet til spektrumstillatelser offshore 9.1. Kort om tildelingsprosedyre Samferdselsdepartementet og PT tildeler frekvenser etter søknad fra interessenter. PT har på sin nettside www.frekvensportalen.no gitt en oversikt over ledige frekvensressurser slik at interessenter kan få oversikt over hvilke frekvenser en kan søke om å få tildelt. PT har i tillegg en oversikt over tildelte spektrumstillatelser på samme nettsted. Formålet med oversiktene er å gjøre det lettere for interesserte å starte en søknadsprosess, øke muligheten for utnytting av radiospekteret og gjøre det lettere å forutsi utviklingen av markedet for spektrumstillatelser og i markeder der aktørene gjør bruk av frekvenser. PT foreslår at PT gir informasjon om ledige frekvenser for spektrumstillatelser offshore på samme måte som for øvrige frekvenser. På nærmere vilkår kan alle til enhver tid søke om frekvenser som er ledige eller dersom det ikke er mer enn 3 år til gjeldende tillatelse utløper. Når PT mottar en søknad om en spektrumstillatelse blir dette gjort kjent ved kunngjøring på PTs nettside og som nyhetsvarsel på e-post. Dette gir eventuelle andre interesserte parter mulighet til å konkurrere om spektrumstillatelsen. Dersom PT ikke mottar konkurrerende søknader innen en angitt frist, vil spektrumstillatelse normalt bli tildelt den aktuelle søkeren. Dersom PT mottar konkurrerende søknader innen fristen kan PT beslutte at spektrumstillatelsen skal tildeles ved auksjon. PT anbefaler at tildelingsprosedyren for spektrumstillatelser offshore bør være den samme som for tildeling av landbaserte spektrumstillatelser. 18

9.2. Kanalplan For norsk fastland er det slik at de ulike bånd benyttes enten etter nasjonale kanalplaner, europeiske planer (CEPT/ECC), eller kanalplaner utarbeidet av ITU. 39 Det er PTs oppfatning at sammenfallende kanalplan for offshore og for fastlandet bidrar til effektiv utnyttelse av frekvensspekteret, da det letter koordineringsarbeidet. I forhold til utstyr er det også en fordel at samme kanalplan benyttes. PT mener at en egen kanalplan for offshore vil komplisere frekvensforvaltningen, samtidig som det vil gi en dårligere utnyttelse av frekvensspekteret. PT foreslår etter dette at kanalplanen offshore skal være lik den som gjelder for norsk fastland. 9.3. Omsettelighet Norske myndigheter har lenge tillatt omsetning av frekvenstillatelser, jf. ekomloven 6-5. Det fremgår av alle nye spektrumstillatelser som PT tildeler, at de på nærmere vilkår kan overdras til tredjepart. Sendertillatelser kan også overdras. Dersom en interessent ønsker frekvenser som ikke er ledige, kan vedkommende kontakte innehavere av tildelte spektrumstillatelser for å forsøke å leie, lease eller kjøpe rettigheter til å bruke de frekvenser de er interessert i. PT mener at dette er viktig for en effektiv utnyttelse av frekvensressursene og mener at spektrumstillatelser offshore bør være omsettelig. PT foreslår at også spektrumstillatelser offshore skal være omsettelig. 9.4. Varighet på spektrumstillatelser offshore Generelt har PT gitt landbaserte spektrumstillatelser med varighet i intervallet 8-20 år. Varigheten fastsettes med henblikk på forhold som radioutstyrets forventede økonomiske levetid og antagelser om investeringshorisont og utløpsdatoer for tillatelser i tilgrensende bånd. Lang varighet gir økt mulighet for langsiktig planlegging og mulighet for å tilpasse seg teknologiske og økonomiske endringer. Omsetningsmuligheter er også et moment ved fastsettelsen av varigheten, da dette minsker behovet for at myndighetene griper inn og tildeler frekvenser på nytt. Fastsettelsen kan videre bli styrt av hensynet til at de ulike tillatelsene i deler av eller hele frekvensbånd skal utløpe samtidig. Begrunnelsen for dette er å bidra til å forenkle en eventuell overgang til annen bruk av båndene i fremtiden. PT er av den oppfatning at spektrumstillatelser offshore i utgangspunktet bør gis varighet i øvre del av sjiktet, men samtidig slik at en ser hen til når øvrige tillatelsene i deler av eller hele det aktuelle frekvensbåndet utløper. PT vil ta stilling til varighet av tillatelsene basert på høringsinnspill om dette. 39 International Telecommunication Union 19