1 FORFATTERUTDANNINGEN VED NORSK BARNEBOKINSTITUTT UTDANNING I SKRIVEKUNST OG LITTERATURFORMIDLING STUDIEPLAN, 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert 2. juli 2010, 26. juni 2013 og juni 2014 Barne- og ungdomslitteratur er en viktig del av det skjønn- og faglitterære feltet både kvantitativt og kvalitativt. Litteraturen har gjennomgått en markant utvikling etter at innkjøpsordningen for ny norsk litteratur for barn og unge ble opprettet i 1978. Produksjonsstøtte til bildebøker og tegneserier har bidratt til denne utviklingen, og det samme gjelder den nyere innkjøpsordningen for fagbøker for barn og unge. Ordningene viser at barne- og ungdomslitteratur har kulturpolitisk prioritet, man ønsker å stimulere kvalitet, og man ønsker å motivere barn og unge til lesing. Norsk barne- og ungdomslitteratur utmerker seg ved sin vilje til nyorientering, den vekker debatt og akademisk interesse. Denne situasjonen har ført til etableringen av en forfatterutdanning for barne- og ungdomslitteratur. Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt er en toårig utdanning i å skrive og formidle barne- og ungdomslitteratur. Utdanningen kan gjennomføres som et deltidsstudium, den er samlingsbasert og forutsetter egenaktivitet mellom samlingene. Forfatterutdanningen har et godt samarbeid med Dramatikkens Hus, Kunsthøyskolen i Oslo, den danske Forfatterskolen ved Center for børnelitteratur, Skrivekunstakademiet i Hordaland, de norske skribentorganisasjonene og Norsk Litteraturfestival. Hvorfor velge dette studiet Barne- og ungdomslitteraturen er i stadig vekst, nyskaping og utvikling litterært, i mediale uttrykk og i produksjon. Samtidig er det i dette litterære området at avstanden mellom forfatter og leser er størst. For kommende forfattere og forfattere i startfasen er det ofte avgjørende å ha gode kunnskaper om barnelitteraturens egenart, lesere og det litterære systemet. For barn og ungdom er det viktig å få tilgang til skjønnlitteratur av høy kvalitet. Slik litteratur kan skape gode lesere.
2 Forfatterutdanningen i skrivekunst og litteraturformidling ved NBI er et 60 studiepoengs emne som har som overordnet mål å utvikle ny norsk skjønnlitteratur av høy kvalitet for barn og ungdom, initiere litteratur som har bredde og mangfold og som også kan være nyskapende. Studiet er relevant for studenter som ønsker oppøve egen kunstnerisk skriving, arbeide med ulike fortellerteknikker og sjangre, forstå og opparbeide kunnskap om barnelitteraturhistorie, barnelitteraturens former og kanoniske verk, samt kunne formidle egen og andres litteratur til barn og ungdom. Opptak Det tas opp 12 15 studenter hvert annet år. I tillegg gis det anledning til at opptil fem studenter fra universitet og høyskoler tas opp på én eller begge av modulene Tekst- og teoristudier I og II, som gir henholdsvis 15 og 10 studiepoeng. Opptakskrav Opptak til forfatterutdanningen er basert på allmenn studiekompetanse og skjer etter søknad og intervju. Søknaden skal inkludere ca 15 s. egen skjønnlitterær tekst, som ikke tidligere er utgitt, samt opplysninger om utdanning, skriveerfaring, motivasjon for studiet og muligheter for å arbeide med studiet mellom samlingene. Opptak foretas av en komité bestående av to til tre personer med akademisk og kunstnerisk litterær kompetanse. Søker vurderes på bakgrunn av innsendt tekst. Det legges vekt på evnen til skjønnlitterær framstilling. Interesse for litteraturformidling styrker en søknad med kvalifisert tekst. Søkere som innstilles til opptak innkalles til intervju der motivene for å søke og arbeidet med den egne teksten blir drøftet. Det gis ikke anledning til å anke avgjørelse/avslag om opptak. Opptak av studenter fra universitet og høyskole som vil innarbeide én eller begge av modulene Tekst- og teoristudier I og II i sin Bachelorgrad må søke spesielt om dette og legge ved en begrunnelse samt dokumentasjon fra eget lærested om at modulene vil bli godkjent. Studieavgift: NBIs forfatterutdanning er en betalingsutdanning. Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk
3 Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk Studiemål og læringsutbytte Studiet gir utdanning i barnelitterær skrivekunst gjennom forsøk og refleksjon, og innhenting av kunnskaper knyttet til en skjønnlitterær praksis i og formidlingspraksis av barne- og ungdomslitteratur. Dette inkluderer arbeid med skjønnlitterære skriveprosesser, litteraturanalyse, og kunnskap om barnelitteraturens historie og egenart. Studiet gir også utdanning i å formidle barne- og ungdomslitteratur gjennom arbeid med å presentere egen skriving, litteraturkunnskap og sentrale verk, samt gjennom skolebesøk. Studiet vil styrke muligheten for å kunne arbeide som forfatter, eller få arbeid innen forlag, media, kulturskoler, skole og litteraturformidlingsprosjekt, for eksempel innenfor Den kulturelle skolesekken. Kunnskaper Kandidaten har etter endt utdanning kunnskaper om barnelitterære sjangre og undersjangre kunnskaper om barnelitteraturens historie og hovedlinjene i barnelitteraturens utvikling, samt kjennskap til sentrale verk i norsk, nordisk og internasjonal barnelitteratur kunnskaper om barnelitteraturens estetikk og egenart kunnskaper om narratologiske, dramaturgiske og poetiske virkemidler og fortellerteknikker kunnskaper om barne- og ungdomslitteraturens sentrale motiver og tematikker kunnskaper om formidling av litteratur til barn og unge, kjennskap til barnelitteraturens egenart i henvendelse til lesere kjennskap til forskningsfeltet barne- og ungdomslitteratur, særlig til forskningen i barnelitteraturens medialisering og globalisering, samt aktuell nordisk forskning om litteraturformidling
4 kjennskap til samspillet mellom barnelitteratur og annen samtidslitteratur kjennskap til barnelitteraturens samfunnsmessige og kulturelle betydning, spesielt i bibliotek og skole kjennskap til hvordan tilegne seg ny kunnskap om barnelitteratur, barnelitterær teori og litteraturformidling Ferdigheter Kandidaten har etter endt utdanning ferdigheter i å utarbeide egne kunstneriske barnelitterære tekster i ulike sjangre og stilarter ferdigheter i å gjenkjenne, analysere, drøfte og anvende ulike narratologiske, poetiske og dramaturgiske virkemidler og fortellerteknikker ferdigheter i å ferdigstille egne tekster i drøfting med andre og ved veiledning ferdigheter i å redegjøre for sine kunstneriske valg ferdigheter i å drøfte og formidle egen og andres barne- og ungdomslitteratur til ulike målgrupper ved å anvende ulike analytiske og formidlingsmetodiske grep ferdigheter i å formidle ulike skriveteknikker til barn ferdigheter i å anvende ulike teoretiske perspektiver på forståelsen av og formidlingen av egne og andres barnelitterære tekster i ulike sjangre og stilarter ferdigheter i å orientere seg i det barnelitterære fag- og forskningsfeltet, finne frem til og anvende relevant stoff til egen kunstnerisk virksomhet og litteraturformidling Generell kompetanse Etter endt utdanning skal studenten i tråd med etiske retningslinjer kunne planlegge og utføre egne litterære skriveprosjekter kunne drøfte egne og andres manuskripter med forlagsredaksjoner, konsulenter og andre kunne orientere seg i eldre og nyere barne- og ungdomslitteratur i ulike sjangre være godt orientert i samtidens barne- og ungdomslitteratur i ulike sjangre kunne formidle barne- og ungdomslitteratur kunne lede skriveverksted og tekstdrøfting med barn og unge Studiet lar seg innlemme i Bachelor-graden ved universitet og høyskoler etter nærmere avtale med studiestedet.
5 Utdanningens innhold Studiets oppbygning Forfatterutdanningen er organisert i 6 moduler, fordelt over to år: 1) Kunstnerisk skriving I. Barnelitterære sjangre. 10 studiepoeng 2) Kunstnerisk skriving II. Hovedprosjekt. 15 studiepoeng 3) Tekst- og teoristudier I. Barnelitteraturens egenart og litteraturanalyse. 15 studiepoeng 4) Tekst- og teoristudier II. Samtidslitteratur, poetikk og tverrkunstnerisk estetikk. 10 studiepoeng 5) Litteraturformidling I. Skriveverksted. 5 studiepoeng 6) Litteraturformidling II. Litteraturformidling i skolen. 5 studiepoeng Studiet består av 22 samlinger fordelt over fire semestre. Hver samling går over tre dager. Mellom samlingene arbeider studenten med å tilegne seg pensum, med egen kunstnerisk skriving og med egne litteraturformidlingsprosjekt. Modulene 1, 3 og 5 gjennomføres i løpet av de to første semestrene. Modulene 2, 4 og 6 gjennomføres i løpet av tredje og fjerde semester. Det legges vekt på kontinuitet og progresjon modulene i mellom, til fordel for studentens kunstneriske utviklingsprosess. Det tilstrebes et fruktbart samspill mellom utvikling av egen skriving, kunnskap om barnelitteratur, teoretiske kunnskaper, faglige diskusjoner og egen kompetanse innenfor litteraturformidling. Kunstnerisk skriving er grunnstammen i utdanningens kunstneriske del og gis i tett tilknytning til Tekst- og teoristudiet, som er grunnstammen i utdanningens akademiske del. Litteraturformidling gis i tett tilknytning til de øvrige moduler. Studiet er bygget opp slik at det er mulig å følge Tekst- og teoristudiet separat. Alle andre moduler må tas sammen. Undervisningsformer På samlingene skal studenten delta i følgende undervisningsformer: 1) individuelt kunstnerisk utviklingsarbeid, 2) undervisning i seminar, og 3) praksis i litteraturformidling. 1) Individuelt kunstnerisk utviklingsarbeid
6 I Kunstnerisk skriving I arbeides det med utprøving av kunstneriske skriveprosesser i verksted og som selvstendig arbeid mellom samlingene. Det arbeides med sentrale barnelitterære former som småbarnstekst, barnebok, dyrefortelling, poesi, ungdomsroman og bildeboktekster. Det arbeides særskilt med komposisjon, fortellerstemme og dialog. Det gis individuell veiledning. I Kunstnerisk skriving II arbeides det med utprøving av kunstneriske skriveprosesser over et selvvalgt hovedprosjekt. Studenten arbeider selvstendig med skriving mellom samlingene. Kollektiv gruppeveiledning, verksted og individuell veiledning benyttes som undervisningsformer. Veiledning gis av erfarne forfatterkonsulenter. Verkstedet er forankret i kunstnerisk arbeid og ledes av en forfatter eller dramaturg. Bildebokverksted arrangeres særskilt og i samarbeid med bildebokillustratører. 2) Undervisning i seminar Det blir gitt undervisning i følgende tema: Barnelitteraturens sentrale verk og historie. Litteraturformidling, barnekultur, og barn og lesning. Sentrale sjangre som småbarns- og barnebok, fortelling, novelle, roman, poesi, dramatikk, og bildebok. Fortellerteori, med spesiell vekt på fortellerstemme og perspektiv, komposisjon og dramaturgi, samt spenningsoppbygning. Bildespråk, med spesiell vekt på så vel litterære som visuelle bilder. Sentrale motiver som sted, identitet, reise, møte, makt og kjærlighet. Estetikk og poetikk, med spesiell vekt på tverrkunstnerisk dialog. Undervisningen ledes av forskere eller lektorutdannede litteraturpedagoger, og er forankret i forskning og litteraturformidling. Forfattere bidrar i undervisningen med erfaring fra egen kunstnerisk virksomhet og formidlingen av denne.
7 3) Praksis i skole eller kulturskole I tillegg til det teoretiske arbeidet med litteraturformidling som gis i undervisningen, får studentene ved hver samling besøk av en forfatter som demonstrerer formidling av egne verk. På denne bakgrunn utarbeides det i særskilte verksteder, et skriveverksted og et litteraturformidlings-program som begge skal praktiseres i skole eller kulturskole. Verkstedene ledes av en forfatter med solid erfaring i arbeid overfor skolen, skoleprogrammene følges opp i tett samarbeid mellom NBI og angjeldende skole. Prøving Forfattarutdanningen opererer med to karakterer: Godkjent, Ikke godkjent For å få karakteren Godkjent blir det stilt følgende krav til studenten: 1) Mappeinnlevering: I Kunstnerisk skriving I skal åtte obligatoriske oppgaver leveres og godkjennes, tre i første semester og fem i andre semester. I Kunstnerisk skriving II skal studenten innlevere et selvvalgt hovedprosjekt, det kan bestå av ett stort, eller flere mindre arbeider. I Teori- og tekststudier I skal studenten holde et gruppeopplegg, som innleveres. I Teori- og tekststudier II skal studenten holde et foredrag, som innleveres. I Litteraturformidling I skal studenten utarbeide og gjennomføre et skriveverksted for skoleelever. Skissen til undervisningsopplegget innleveres. Under Litteraturformidling II skal studenten utarbeide og gjennomføre et litteraturformidlingsprogram for skolen eller tilsvarende. Skissen til undervisningsopplegget innleveres. De åtte obligatoriske oppgavene til Kunstnerisk skriving I kommenteres internt og fortløpende. Mappen for Kunstnerisk skriving I, Tekst- og teoristudier I og Litteraturformidling I blir vurdert av en eksamenskomité ved slutten av 2. semester. Mappen for Kunstnerisk skriving II, Tekst- og teoristudier II og Litteraturformidling II blir vurdert av en eksamenskomité ved slutten av 4. semester. 2) Undervisningsdeltakelse: Studenten skal kunne dokumentere deltakelse i minst 75 % av undervisningen under Teori- og tekststudier I og II for å kunne gå opp til eksamen.
8 3) Undervisningsopplegg knyttet til litteraturformidling: I Litteraturformidling I skal studenten i andre semester utarbeide og gjennomføre et skriveverksted for skoleelever. Under Litteraturformidling II skal studenten utarbeide og gjennomføre et litteraturformidlingsprogram for skolen eller tilsvarende. I begge tilfeller skal opplegget forhåndsgodkjennes internt før det prøves ut. Skisser til undervisningsoppleggene skal innleveres (se også mappeinnlevering). 4) Gruppeopplegg og foredrag: I Teori- og tekststudier I skal studenten holde et gruppeopplegg over oppgitt tema for medstudenter, lærerkollegium og eksamenskomité. I Teori- og tekststudier II skal studenten holde et foredrag. Foredraget skal presentere en begrunnelse/poetikk for eget hovedprosjekt i relasjon til pensum. Studenter som kun følger Tekst- og teoristudier skal foredra over et sentralt selvvalgt verk. Gruppeopplegget og foredraget skal innleveres (se også mappeinnlevering).
9 Kvalitetssikring Studentene evaluerer a) Undervisning og veiledning: Muntlig, i forbindelse med samlingene, og spesielt i slutten av 1. semester, samt begynnelsen og slutten av 3. semester b) Praksisopphold: Muntlig, ved slutten av 2., og 4. semester c) Kunstnerisk progresjon: Muntlig, i veiledning og ved avslutning av 2., 3. og 4. semester Lærerne evaluerer a) Studentenes progresjon ved de ordinære innleveringer av oppgaver, gruppeopplegg og foredrag b) Undervisningsopplegget ved månedlige planleggings- og evalueringsmøter
10 Kunstnerisk skriving I. Barnelitterære sjangre Modulen gir 10 studiepoeng. Modulen gis hvert annet år, i utdanningens 1. og 2. semester. Studiet i Kunstnerisk skriving I foregår som oppøving av studentenes evne til å beherske egen skriving innenfor barnelitteraturens sentrale former og sjangre. Studiet foregår i nært samarbeid med studiet i Tekst- og teoristudier I. Studiet innholder følgende komponenter: Undervisning og selvstudium. Skriveverksted Egen skriving foregår i skriveverksted, og gir praktisk oppøving i egen skriving innenfor følgende obligatoriske former: Etterligning av tredjepersonsfortelling etterligning av førstepersonsfortelling dyrefortelling for små barn poesi fortelling eller novelle romanåpning dramatisk tekst bildeboktekst. Selvstudium Studentene arbeider selvstendig med pensum mellom samlingene. Studiemål og læringsutbytte: Etter endt utdanning skal studenten ha generell kompetanse i å planlegge og utføre korte litterære skriveprosjekter. Dette innebærer at kandidaten etter endt utdanning har kunnskaper om barnelitterære sjangre og undersjangre
11 kunnskaper om barnelitteraturens egenart kunnskaper om og ferdigheter i å anvende ulike narratologiske, poetiske og dramaturgiske virkemidler og fortellerteknikker ferdigheter i å redegjøre for sine kunstneriske valg Pensum Pensum består i 300 s litteraturteori og 700 s skjønnlitteratur. Pensum er obligatorisk. Se separat pensumliste. Prøving Eksamen avlegges som mappeinnlevering av 8 obligatoriske arbeider. Disse åtte er Etterligning av tredjepersonsfortelling etterligning av førstepersonsfortelling dyrefortelling for små barn poesi fortelling eller novelle romanåpning dramatisk tekst bildeboktekst Oppgavenes omfang angis av ansvarlig lærer og innleveres til studentens egen mappe til fastsatt tid. Oppgavene kommenteres internt fortløpende. Ved avslutning av 2. semester vil mappen evalueres av en eksamenskomité. Det gis karakteren Godkjent / Ikke godkjent. Alle oppgaver skal være godkjent for at modulen skal være godkjent.
12 Tekst- og teoristudier I. Barnelitteraturens egenart og litteraturanalyse Modulen gir 15 studiepoeng. Modulen gis hvert annet år, i utdanningens 1. og 2. semester. Tekst- og teoristudier I foregår som arbeid med litteraturanalyse og som arbeid med barnelitteraturens historie og former, sjangre og undersjangre. Studiet foregår i nært samarbeid med studiet i Kunstnerisk skriving I. Studiet innholder følgende komponenter: Undervisning og selvstudium. Undervisning Deler av pensum vil bli gjennomgått i undervisningen på samlingene, men studenten skal også arbeide med dette på egenhånd mellom samlingene. Undervisningen er seminarbasert, og inneholder et obligatorisk tekststudium av sentrale verk fra barnelitteraturens historie, en obligatorisk innføring i sentrale barnelitterære undersjangre (som etterligning av tredjepersonsfortelling,etterligning av førstepersonsfortelling, dyrefortelling for små barn, poesi, fortelling eller novelle, roman, dramatisk tekst og bildeboktekst) og litteraturanalyse. Selvstudium Andre deler av pensum er å betrakte som selvstudium. Studiemål og læringsutbytte Etter endt utdanning skal studenten ha generell kompetanse i å orientere seg i eldre og nyere barne- og ungdomslitteratur i ulike sjangre og undersjangre. Dette innebærer at kandidaten etter endt utdanning har kunnskaper om barnelitterære sjangre og undersjangre kunnskaper om barnelitteraturens historie og hovedlinjene i barnelitteraturens utvikling, samt kjennskap til sentrale verk i norsk, nordisk og internasjonal barnelitteratur
13 kunnskaper om narratologiske, dramaturgiske og poetiske virkemidler og fortellerteknikker ferdigheter i å analysere barnelitterære tekster i ulike sjangre, former og stilarter kjennskap til ulike teoretiske perspektiver på forståelsen av barnelitterære tekster i ulike former og stilarter Pensum Pensum består i 500 s litteraturhistorie, 600 s litteraturteori og 1000 s skjønnlitteratur. Pensum er obligatorisk. Se separat pensumliste. Prøving Adgang til eksamen forutsetter minst 75% undervisningsdeltagelse. Ved slutten av 2. semester skal studentene holde 20 minutters gruppeopplegg over oppgitt tema for medstudenter og eksamenskomité. Opplegget innleveres til studentens egen mappe og evalueres av eksamenskomiteen. Det gis karakteren Godkjent / Ikke godkjent.
14 Litteraturformidling I. Skriveverksted for skolen Modulen gir 5 studiepoeng. Modulen gis hvert annet år, i utdanningens 1. og 2. semester. Studiet i Litteraturformidling I foregår som arbeid med litteraturformidling og barns deltakelse i kunstneriske prosesser, og som utarbeidelse av skriveverksted for skoleelever. Studiet innholder følgende komponenter: Undervisning og selvstudium. Undervisning Undervisningen foregår i seminar og i verksted. I seminar legges det spesielt vekt på å drøfte pensum og øke refleksjonen over egen og barns deltakelse i kunstneriske skaperprosesser. Gjestende forfattere vil forelese over egen litteratur og reflektere over formidlingen av denne. I verksted vil det utvikles undervisningsopplegg som prøves ut overfor skoleelever. Selvstudium Andre deler av pensum er å betrakte som selvstudium. Studiemål og læringsutbytte Etter endt utdanning skal studenten ha generell kompetanse i å lede skriveverksted for barn og unge. Dette innebærer også at kandidaten etter endt utdanning har kunnskaper om formidling av litteratur til barn og unge kunnskaper om skriveverkstedmetodikk ferdigheter i verkstedorientert skriving og tekstdrøfting med barn og unge kjennskap til hvordan tilegne seg ny kunnskap om barnelitterær formidling Pensum Pensum består i 300 s litteraturformidlingsteori. Pensum er obligatorisk. Se separat pensumliste.
15 Prøving Litteraturformidling I prøves gjennom at studenten utarbeider et selvvalgt skriveverksted for elever og lærere, som avholdes ved skolebesøk. Opplegget skal forhåndsgodkjennes av ansvarlig lærer ved NBI før avholdelse. Rapport over opplegget skal innleveres til studentens egen mappe etter avholdelse. Mappen blir vurdert av en eksamenskomité. Det gis karakteren Godkjent / Ikke godkjent.
16 Kunstnerisk skriving II. Hovedprosjekt Modulen gir 15 studiepoeng. Modulen gis hvert annet år, i utdanningens 3. og 4. semester. Studiet i Kunstnerisk skriving II foregår som oppøving av studentenes evne til å beherske et større eget skriveprosjekt. Studiet foregår i nært samarbeid med studiet i Tekst- og teoristudier II. Studiet innholder følgende komponenter: Skriveverksted, individuell og kollektiv veiledning, og selvstudium. Undervisning Drøftelse av pensum samt egen skriving foregår i skriveverksted, som gir praktisk utdypning i former og motiver som er aktuelle for studentens hovedprosjekt. Dette kan være visuelle fortellingsformer som film og bilderoman, utdypning av de litterære hovedformene barnefortelling, ungdomsroman, dramatikk og poesi, eller fordypning i sentrale motiver som sted, reise, identitet, kjærlighet og makt. Individuell og kollektiv veiledning I arbeidet med hovedprosjekt deles studentene i grupper som veiledes av en forfatter. Individuell veiledning gis etter behov. Selvstudium Studentene arbeider selvstendig med pensum og det egne skriveprosjektet mellom samlingene. Studiemål og læringsutbytte Etter endt utdanning skal studenten kunne planlegge og utføre egne litterære skriveprosjekter drøfte egne og andres manuskripter med forlagsredaksjoner, konsulenter og andre Dette innebærer at kandidaten etter endt utdanning har
17 kunnskaper om barnelitterære sjangre og undersjangre kjennskap til sentrale verk i samtidens norske, nordiske og internasjonale barnelitteratur kunnskaper om narratologiske, dramaturgiske og poetiske virkemidler og fortellerteknikker ferdigheter i å utarbeide og ferdigstille egne kunstneriske barne- og ungdomslitterære tekster i ulike sjangre og stilarter i drøfting med andre og ved veiledning ferdigheter i å anvende og drøfte ulike narratologiske, poetiske og dramaturgiske virkemidler og fortellerteknikker, motiver og tematikker ferdigheter i å redegjøre for sine kunstneriske valg Pensum Pensum består i 300 s obligatorisk litteraturteori og 700 s selvvalgt skjønnlitteratur. Studenten vil få bistand til utarbeidelse av pensumliste. Prøving Eksamen avlegges som mappeinnlevering av ett større, eller flere mindre selvvalgte arbeider. Mappen evalueres av en eksamenskomité. Det gis karakteren Godkjent / Ikke godkjent.
18 Tekst- og teoristudier II. Samtidslitteratur, poetikk og tverrkunstnerisk estetikk Modulen gir 10 studiepoeng. Modulen gis hvert annet år, i utdanningens 3. og 4. semester. Tekst- og teoristudier II foregår som arbeid med sentrale litterære verk fra samtidens barnelitteratur, og som et arbeid med litterær poetikk. Det gir et innblikk i samtidskunstens estetikk og tverrkunstneriske dialog. Det legges spesiell vekt på å oppøve studentens refleksjon over egen skrivepraksis. Studiet innholder følgende komponenter: Undervisning og selvstudium. Undervisning Undervisningen er seminarbasert, og basert på det obligatoriske og selvvalgte tekst- og teoripensumet, som blir diskutert i lys av sentrale verk og annen samtidskunst, samt relevante problemstillinger fra arbeidet med eget hovedprosjekt. Selvstudium Andre deler av pensum er å betrakte som selvstudium. Studiemål og læringsutbytte Etter endt utdanning skal studenten generell kompetanse i samtidens barne- og ungdomslitteratur i ulike sjangre Dette innebærer at kandidaten etter endt utdanning har kunnskaper om barnelitterære sjangre og undersjangre kunnskaper og ferdigheter i å gjenkjenne og analysere narratologiske, dramaturgiske og poetiske virkemidler og fortellerteknikker kjennskap til sentrale verk i samtidens norske, nordiske og internasjonale barnelitteratur kunnskaper om barnelitteraturens estetikk og egenart kunnskaper om barne- og ungdomslitteraturens sentrale motiver og tematikker
19 kunnskaper om og ferdigheter i å gjenkjenne og analysere ulike narratologiske, poetiske og dramaturgiske virkemidler og fortellerteknikker anvendt i samtidas barne- og ungdomslitteratur kjennskap til barnelitteraturens forhold til samtida og til samtidslitteratur kjennskap til hvordan tilegne seg ny kunnskap om barnelitteratur og barnelitterær teori kjennskap til det barnelitterære fag- og forskningsfeltet Pensum Pensum består i 500 s obligatorisk litteraturteori og 200 s selvvalgt litteraturteori, samt 500 s obligatorisk skjønnlitteratur og 300 s selvvalgt skjønnlitteratur. Se separat pensumliste. Studenten vil få bistand til utarbeidelse av selvvalgt pensum. Prøving Eksamen forutsetter minst 75 % undervisningsdeltakelse og avholdes som et foredrag der studenten gjør rede for egen poetikk i forbindelse med eget hovedprosjekt, som også skal relateres til relevant samtidsestetikk. Eksterne studenter velger et sentralt barnelitterært verk som omdreiningspunkt. Verket skal drøftes analytisk og estetisk. Foredraget innleveres til studentens egen mappe. Mappen blir vurdert av en eksamenskomité. Det gis karakteren Godkjent / Ikke godkjent.
20 Litteraturformidling II. Litteraturformidling i skolen Modulen gir 5 studiepoeng. Modulen gis hvert annet år, i utdanningens 3. og 4. semester. Studiet i Litteraturformidling II foregår som arbeid med litteraturformidling, barns lesning og litteraturopplevelser, og som utarbeidelse av et litteraturformidlingsprosjekt for skoleelever. Studiet innholder følgende komponenter: Undervisning og selvstudium. Undervisning Undervisningen foregår i seminar og i verksted. I seminar legges det spesielt vekt på å drøfte pensum og øke refleksjonen over barns litteraturopplevelser og lesning. Gjestende forfattere vil forelese over egen litteratur og reflektere over formidlingen av denne. I verksted vil det utvikles litteraturformidlingsprogram for bruk i skolen. Programmene inkluderer framlegging og samtaler omkring egne eller andres tekster. Selvstudium Andre deler av pensum er å betrakte som selvstudium. Studiemål og læringsutbytte Etter endt utdanning skal studenten ha generell kompetanse i å formidle barne- og ungdomslitteratur. Dette innebærer at kandidaten etter endt utdanning har kunnskaper om formidling av litteratur til barn og unge ferdigheter i å formidle egen og andres barne- og ungdomslitteratur til ulike målgrupper ferdigheter i å anvende teoretiske perspektiver på formidlingen av barnelitterære tekster ferdigheter i å orientere seg i det barnelitterære fag- og forskningsfeltet, finne frem til og anvende relevant stoff til litteraturformidling kjennskap til aktuell nordisk forskning om litteraturformidling
21 kjennskap til barnelitteraturens samfunnsmessige og kulturelle betydning, spesielt i bibliotek og skole Pensum Pensum består i 300 s litteraturformidlingsteori. Pensum er obligatorisk. Se separat pensumliste. Prøving Litteraturformidling II prøves ved at studenten utarbeider et litteraturformidlingsprogram og gjennomfører det ved et skolebesøk eller tilsvarende. Opplegget skal forhåndsgodkjennes av ansvarlig lærer ved NBI før avholdelse. Rapport over opplegget skal innleveres til studentens egen mappe etter avholdelse. Mappen blir vurdert av en eksamenskomité. Det gis karakteren Godkjent / Ikke godkjent.