Omlegging av 300 kv Fana Litlesotra og 132 kv Breivik Litlesotra

Bakgrunn for vedtak Omlegging av 300 kv Fana Litlesotra og 132 kv Breivik Litlesotra Fjell og Bergen kommuner i Hordaland fylke

Tiltakshaver BKK Nett AS Referanse 201505469-33 Dato 27.05.2016 Notatnummer KN-notat 10/2016 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Øistein Løvstad Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir BKK Nett tillatelse til å legge om eksisterende kraftledninger mellom Fana og Litlesotra transformatorstasjoner for å frigjøre eksisterende kraftledningstrase til ny riksvei 555 mellom Sotra og Bergen. Ny riksvei 555 er vedtatt og vurdert som samfunnsmessig rasjonell. Omleggingen av ledningene skal betales av Statens vegvesen. Konsesjonen innebærer å legge dobbeltkurs kraftledningen 300 kv Fana Litlesotra og 132 kv Breivik Litlesotra mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner som jord- og sjøkabel på en strekning på 4,1 km. Kablene vil legges i tunneler, i bru, på sjøbunnen og i grøft. Når kabelanlegget er ferdig, skal dagens luftledning rives. NVE gir også ekspropriasjonstillatelse til å erverve nødvendige rettigheter for å gjennomføre tiltakene. NVE mener at det ferdige kabelanlegget ikke vil ha vesentlige virkninger for omgivelsene, men at anleggsarbeidet vil medføre ulemper i form av støy, rystelser og økt trafikk. BKK Nett vil måtte utarbeide en MTA-plan som blant annet skal beskrive gjennomførelsen av anleggsarbeidet og endelig tunneltrase ved Storavatnet.

Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold... 2 1 Søknaden... 3 1.1 Søknad etter energiloven... 3 1.2 Søknad etter oreigningslova... 3 1.3 Beskrivelse av omsøkt tiltak... 4 1.3.1 Omsøkt trasé... 4 1.3.2 Breivik transformatorstasjon... 4 1.3.3 Litlesotra transformatorstasjon... 4 1.3.4 Riggområder og massedeponi... 5 1.3.5 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer.... 5 2 NVEs behandling av søknadene... 5 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknaden om ekspropriasjon... 5 2.1.1 Høring av tilleggssøknad... 6 2.2 Innkomne merknader... 6 3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven... 6 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold... 6 3.2 Driftsfase... 9 3.2.1 Kabeltrasé... 9 3.2.2 Muffeanlegg... 10 3.2.3 Grunnvann... 12 3.2.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner... 12 3.2.5 Vurdering av naturmangfold... 12 3.2.6 Elektromagnetisk felt... 13 3.3 Anleggsfase... 14 3.3.1 Riggområder og mellomlagringsplasser... 14 3.3.2 Støy og rystelser... 17 3.3.3 Energi- og drikkevannsbrønner... 18 3.3.4 Forurensning... 18 4 NVEs konklusjon og vedtak... 18 4.1 NVEs vedtak... 19 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse... 20 5.1 Hjemmel... 20 5.2 Omfang av ekspropriasjon... 20 5.3 Interesseavveining... 21 5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé... 21 5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade... 21 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon... 21 5.5 Forhåndstiltredelse... 22 6 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 23 7 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 25

Side 3 1 Søknaden 1.1 Søknad etter energiloven BKK Nett AS søkte i medhold av energiloven 3-1 den 21. september 2015 om konsesjon for å rive dagens 3,5 km lange dobbeltkurs kraftledning 300 kv Fana Litlesotra og 132 kv Breivik Litlesotra, og etablere den på nytt som kabelanlegg. Traseen for det nye kabelanlegget vil være ca. 4,1 km lang, og kablene planlegges lagt i tunneler, bru, sjø og grøft. BKK Nett søker i tillegg om å etablere muffeanlegg i tilknytning til Breivik- og Litlesotra transformatorstasjoner og om å installere en 200 MVAr reaktor i Litlesotra transformatorstasjon. Det søkes også om retten til å etablere riggområder, mellomlager og nødvendige atkomstvei til anleggene. I tilleggssøknad av 7. desember 2015 søkte BKK Nett om tillatelse til å bygge en kort adkomstvei til det omsøkte muffeanlegget ved Breivik transformatorstasjon. Kart 1: Trasékart. Smal sort strek markerer eksisterende luftledningstrasé Begrunnelsen for søknaden er at veitrasé for det nye fastlandssambandet Rv. 555 mellom Sotra og Bergen delvis er planlagt å skulle gå i samme trasé som dagens dobbeltkurs kraftledning. Omlegging av kraftledningen er en forutsetning for å gjennomføre veiprosjektet. Statens vegvesen er ansvarlig for utbyggingen av veiprosjektet og skal bekoste omleggingen av kraftledningen. 1.2 Søknad etter oreigningslova BKK Nett søker om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 nr. 19 for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive den nye kraftledningen. BKK Nett søker samtidig om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.

Side 4 1.3 Beskrivelse av omsøkt tiltak 1.3.1 Omsøkt trasé Fra Breivik transformatorstasjon til Sotrabrua ved Drotningsvik legges kablene i tunnel. Tunnelen vil være ca. 1250 meter lang og ha et tverrsnitt på ca. 26 m 2. I tunnelen skal det være plass til kjørebane for etablering, drift og vedlikehold av kablene. Tunnelen vil være avstengt og kun tilgjengelig for BKKs personell etter at anlegget er satt i drift. Avstanden fra tunnelen til terrengoverflaten (overdekning) er mellom ca. 15 til 40 meter. Fra laveste punkt i tunnelen må det bores et drenshull mot Søre Drotningsvik for å lede bort vann som eventuelt lekker inn. Tunnelen vil drives fra Breivik. Det vil si at alle masser tas ut her, og det er planlagt å etablere et tunnelpåhugg tett ved og sør for dagens transformatorstasjon. I Drotningsvik vil det kun være en enkelt dør ut fra tunnelen mot gang og sykkelveien, som skal fungere som nødutgang. Kablene fra tunnelen føres i borehull og opp under betongdekket på sidespennet av Sotrabrua. BKK Nett skriver at kablene vil bli beskyttet med vegger av støpt betong eller Lecamur i overgangen mellom borehull og bru. Forlegning i bruas sidespenn skjer ved hjelp av kabelbruer. Kablene vil beskyttes ved at de kapsles inn med metallplater. I hovedspennet vil kablene legges på undergurt i fagverk under brudekket. Også her vil kablene beskyttes av metallplater. Forlegning av kablene i Sotrabrua forutsetter koordinering mellom Statens vegvesen og BKK Nett om driften av brua. På vestsiden av Sotrabrua legges kablene i tunnel igjen fra Knarrvika til Arefjordpollen. Tunnelen planlegges drevet fra Knarrvika, og tunnelpåhugget vil etableres like ved den gamle brannstasjonen. Tunnelen vil være ca. 1100-1170 meter lang og ha en overdekning på mellom ca. 10 til 75 meter. På grunn av usikkerhet rundt fjelldybde under Storavatnet, har BKK Nett søkt om to alternative traseer for tunnelen på denne strekningen. Ved Arefjordpollen sprenges tunnelen ut i dagen og det etableres en nødutgang for personer. Kablene føres ut av tunnelen og legges i grøft frem til pollen hvor de fortsetter på sjøbunnen. Etter kryssingen av Arefjordpollen planlegges kablene først lagt i mikrotunell gjennom en kolle vest for pollen, og så i grøft inn til Litlesotra transformatorstasjon. BKK Nett søker om å rive dobbeltkurs luftledningen 300 kv Fana-Litlesotra og 132 kv Breivik- Litlesotra mellom mast nr. 41 ved Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon etter at kabelanlegget er satt i drift. 1.3.2 Breivik transformatorstasjon 132 kv kablene vil føres fra Breivik transformatorstasjon og direkte inn i tunnelen. Rett ovenfor transformatorstasjonen har BKK Nett søkt om å etablere et muffeanlegg for å føre 300 kv-ledningen fra mast nr. 41 det og inn i tunnelen. Denne masten bygges om til kabelendemast. Anlegget vil, inkludert gjerde, få en utstrekning på opptil ca. 40x40 meter. 1.3.3 Litlesotra transformatorstasjon Ved Litlesotra transformatorstasjon etableres det et muffeanlegg og eksisterende 300 kv 112 MVAr reaktor skiftes ut med en 300 kv 200 MVAr reaktor. Tiltakene ved Litlesotra transformatorstasjon vil i sin helhet gjøres inne på eksisterende stasjonsområde.

Side 5 1.3.4 Riggområder og massedeponi Området ved Breivik transformatorstasjon, på vestsiden av Alvøveien, vil ifølge BKK Nett bli benyttet til plassering av nødvendig utstyr som ventilasjonscontainer, tunnelborerigg og kjøretøy. På motsatt side av veien har BKK Nett søkt om å benytte et område som mellomlager for tunnelstein. Området som skal benyttes må ryddes for skog og masseutskiftes før det kan benyttes som mellomlager. Etter anleggsarbeidets slutt vil området bli satt i stand igjen. BKK Nett ønsker å bruke dalsøkket nedenfor enden av tunnelen i Drotningsvik som riggplass i forbindelse med sluttarbeider på tunnelen. Området er tidligere benyttet som riggområde og allerede klargjort som det. I Knarrvika ønsker BKK Nett å benytte området ved tunnelpåhugget til plassering av nødvendig utstyr. Et område lenger øst søkes benyttet som mellomlager for tunnelstein. Området er i dag delvis planert, men det vil være behov for å rydde noe skog. BKK Nett opplyser at området vil bli ryddet og satt i stand igjen etter at anleggsarbeidene er ferdig. Tiltaket vil gi et stort overskudd av steinmasser fra tunnelene. Oppdaterte beregninger viser at det vil bli et uttak på ca. 120 000 m 3 ferdig anbragte steinmasser. I følge BKK Nett vil disse inngå som en del av Statens vegvesens helhetlige massehåndtering i forbindelse med utbygging av Sotrasambandet. 1.3.5 Vurderte, men ikke omsøkte alternativer. BKK Nett skriver at de har sett på flere alternative løsninger til omsøkt trasé. De opplyser om at de i en tidlig fase så på mulige luftledningstraseer på sørsiden av dagens ledning. Disse alternativene ville vært betydelig rimeligere enn omsøkt alternativ, men medført innløsning av flere hus og hytter og kryssing av et landskapsvernområde. Traséalternativene ville også gitt store utfordringer med nærføring til øvrig bebyggelse. På bakgrunn av helhetlige vurderinger besluttet BKK Nett, i samråd med Statens vegvesen, å ikke utrede luftledningsalternativene nærmere. NVE legger Statens vegvesens samfunnsøkonomiske vurdering til grunn for hvorfor ingen av luftledningsalternativene har blitt utredet nærmere. BKK Nett har også sett på flere alternativer med kabel. Disse har blitt vurdert som driftsmessig dårligere eller har vært dyrere enn det omsøkte alternativet. BKK Nett sier videre at de vurderer det omsøkte alternativet som det rimeligste alternativet som kan la seg gjennomføre innen planlagt oppstart av veiprosjektet. NVE mener BKK Nett i tilstrekkelig grad har gjort rede for alternative traseer og hvorfor de ikke ønsker å omsøke disse. 2 NVEs behandling av søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldsloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknaden om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for omlegging av dobbeltkursledningen 300 KV Fana-Litlesotra og 132 kv Breivik-Litlesotra av 21. september 2015 ble sendt på høring 2. oktober 2015. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 23. november. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Bergens Tidene og Vestnytt, og en gang i Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.

Side 6 NVE arrangerte informasjonsmøte med Fjell kommune 26. oktober og Bergen kommune 27. oktober. Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden den 26. oktober. Samme dag gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseen, samt stasjonsområdene hvor muffeanleggene er planlagt. Med på befaringen var representanter for BKK Nett og Statens vegvesen. 2.1.1 Høring av tilleggssøknad I søknad av september 2015 ble det ikke presisert at BKK Nett også søkte om ekspropriasjon for sjøkabelen i Arefjordpollen. BKK Nett søkte derfor i tillegg om dette den 7. desember 2015. Samtidig søkte BKK Nett om tillatelse til å bygge en kort atkomstvei til det planlagte muffeanlegget ved Breivik transformatorstasjon. NVE sendte tilleggssøknaden på en begrenset høring den 10. desember 2015 med frist for å komme med uttalelse innen 26. januar 2016. 2.2 Innkomne merknader NVE mottok totalt 16 høringsuttalelser til søknad av 21. september 2015. NVE mottok ingen uttalelser til tilleggssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Generelt er de som har uttalt seg til saken positive og støtter BKK Netts omsøkte tiltak. Samtidig medfører drivingen av tunnelene anleggsarbeid over lengre tid, noe som har vært en gjennomgående problemstilling i høringsuttalelsene. Områdene rundt riggplassene og deponiene i Breivik og Knarrvika er mye brukt av gående, og trafikksikkerhet er et tema som flere av høringsuttalelsene har tatt opp. På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden og egne vurderinger, ba NVE i brev av 8. desember 2015 BKK Nett om tilleggsopplysninger til søknaden. BKK Nett kommenterte på høringsuttalelsene og svarte på NVEs krav om tilleggsopplysninger i brev av 8. januar 2016. 3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre gjøres en vurdering av kabelanlegget i driftsfasen. Dette inkluderer visuelle og arealmessige konsekvenser av kabelanlegget, påvirkning på grunnvannsstanden, kulturminner, naturmangfold og elektromagnetisk felt. Deretter gjøres en vurdering av anleggsperioden. Her beskrives mellomlagre og deponier, støy og rystelser, energi- og drikkevannsbrønner og forurensning. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs konklusjon og vedtak. Søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse er vurdert i kapittel 5. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Hele trasélengden på 4,1 km er planlagt med PEX enlederkabel med kabeltverrsnitt mellom 1600 og 2000 mm 2 for både 300 kv og 132 kv. Endelig spesifikasjon av kabeltverrsnitt vil skje i forbindelse med detaljprosjektereringen. For 300 kv vil det bli to kabelsett og for 132 kv er det planlagt ett. Kablene er isolert for en spenning på 420 kv og 145 kv, men vil driftes på 300 kv og 132 kv.

Side 7 Dagens 300 kv overføringskapasitet er på 2500 A og omsøkt løsning vil bli 2400 A. Ved en fremtidig drift på 420 kv vil overføringskapasiteten være høyere. Ledningen utgjør i dag ikke en flaskehals, og ut fra den prognoserte forbruksøkningen er det heller ikke ventet at den vil bli det i fremtiden. For 132 kv ledningen vil overføringskapasiteten øke fra dagens ca. 1000 A til 2400 A. I Litlesotra transformatorstasjon har BKK Nett søkt om å skifte ut nåværende reaktor. Kabelanlegget vil produsere betydelig mer reaktiv effekt enn dagens luftledning, og det er derfor nødvendig å bytte ut nåværende reaktor med en 300 kv (200 MVAr) reaktor. Statnett vil på sikt overta som eier av 300 kv kabelanlegget. De sier i sin høringsuttalelse at de anser BKK Netts løsning med en 300 kv reaktor som den mest rasjonelle, da det forventningsvis vil ta lang tid før drift på 420 kv blir aktuelt. Etter NVEs vurdering vil kabelanlegget komme til å ha mindre sannsynlighet for feil enn dagens luftledning. Ved en eventuell feil vil det derimot kunne ta lenger tid å utbedre dette. Samlet vurderer NVE de tekniske løsningene som akseptable med tanke på forsyningssikkerhet og overføringsevne, og vurderer at omsøkt løsning ikke vil bli dårligere enn dagens. Omlegging av kraftledningen skyldes det nye Sotrasambandet, og utgifter i forbindelse med omleggingen vil inngå som en del av kostnadene ved veiprosjektet. NVE har ikke vurdert nytten av ny Rv. 555, men legger til grunn Statens vegvesen sin samfunnsøkonomiske vurdering. Statens vegvesen har vurdert at ny Rv. 555 er samfunnsøkonomisk rasjonell også når kostnaden ved flytting av eksisterende 300 kv og 132 kv luftledning er tatt med. Totalkostnaden for å rive dagens kraftledning og reetablere den som kabelanlegg er estimert til å være ca. 256 millioner kroner, +/- 25 prosent. Ved søknader om eksternt finansiert kabling av eksisterende luftledning skal det dokumenteres betalingsvilje fra nyttehaver tilsvarende samtlige merkostnader forbundet med tiltaket. Det er inngått avtale mellom BKK Nett og Statens vegvesen om dekking av BKK Netts løpende kostnader ved planlegging og omlegging av ledningsanleggene. For kostnadsestimatet har BKK Nett lagt til grunn bruk av 1600 mm 2 Al enlederkabler både for 420 kv og 145 kv. NVE mener at det reetablerte kabelanlegget ikke vil medføre endringer i nettap eller endrede drifts- og vedlikeholdskostnader. Det er heller ikke forventet at tiltaket vil føre til endringer i de årlige avbruddskostnadene. BKK Nett skriver i søknaden at Statens vegvesen i henhold til egen avtale må bære risikoen for eventuelle KILE-kostnader avgrenset til tidsrommet for omkobling av ledningene. Omkoblingen av ledningen vil kunne føre til en utkobling på inntil 14 dager. BKK Nett sendte den 16. november 2015 en analyse til NVE over hvor mye effekt som kan leveres til gassindustrien, offshorevirksomheten og alminnelig forbruk på Kollsnes ved utkoblingen, og hvor mye som kan overføres i eventuelle feilsituasjoner andre steder i nettet når disse overføringene er utkoblet. Dersom det er normalsituasjon kan de levere 330 MW under utkobling. Det betyr at anleggene på Kollsnes i utgangspunktet kan forsynes fullt ut dersom det ikke oppstår andre feil og forbruket ikke øker mye. Dersom denne har en vesentlig økning, er det mulig at noe forbruk må kobles ut. Under utkoblingen vil det være en større sårbarhet i nettet, men BKK Nett sin analyse viser at det er veldig lav sannsynlighet for at det skal skje kritiske feil under utkoblingen som fører til delvis utfall av forsyningen til Kollsnes. NVE etterspurte informasjon knyttet til omkoblingen og BKK Nett svarte på dette i brev av 8. januar 2016. Her påpeker BKK Nett at omkoblingstiden er nødvendig og at tiden er knyttet opp til testing av anlegget før det settes i full drift. BKK Nett gir også et anslag for mulig KILE-kostnad med utgangspunkt i ulike scenarioer. Disse er oppsummert i tabell 1.

Side 8 Tabell 1: Oversikt over scenarioer for KILE-kostnad i forbindelse med omkoblingen. NVE legger til grunn forventet KILE-kostnad i omkoblingsperioden uten feil i nettet, da sannsynligheten for samtidig feil i nettet under omkoblingen er liten. Uavhengig av om Troll A 3 og 4 samt Martin Linge er inkludert i KILE-ordningen eller ikke, bør kostnader knyttet til avbrudd på disse anleggene være med i den samfunnsøkonomiske vurderingen av tiltaket. NVE legger til grunn at avbruddskostandene knyttet til dette kan være opp til 33 millioner kroner. Dette er også avhengig om Martin Linge er i drift under omkoblingstidspunktet. NVE legger derfor til grunn avbruddskostnader på 0 til 33 millioner. BKK Nett oppgir en restlevetid for luftledningene og reaktoren på 15 år. De oppgir en reinvesteringskostnad på 25 millioner for luftledningen og 15 millioner på reaktoren. Nåverdien av dette blir 22 millioner kroner. Tabell 2 viser en sammenstilling av de prissatte kostnadene. Tabell 2: Sammenstilling av prissatte samfunnsøkonomiske virkninger. Avbruddskostnadene i forbindelse med omkoblingen vil være usikre. NVE vurderer imidlertid avbruddskostnaden til å være lav sammenlignet med usikkerhet i øvrige kostnader i prosjektet. NVE forutsetter at BKK Nett så langt det er mulig optimaliserer tidspunktet for omkoblingen ut ifra når effektuttaket er lavest. NVE vurderer omsøkte kabler som en god teknisk løsning som vil ivareta forsyningssikkerhet til anleggene på Kollsnes og til øvrig forbruk, på en akseptabel måte.

Side 9 3.2 Driftsfase 3.2.1 Kabeltrasé Ved Breivik transformatorstasjon etableres det muffeanlegg for å føre luftledningen ned i bakken og inn i tunnelen. Ved endene av tunnelene må det etableres påhugg. I Breivik etableres det en vei inn til påhugget og tunnelinnslagene vil ha kjøreport både i Breivik og Knarrvika. Tunnelpåhugget i Breivik ligger i tilknytning til transformatorstasjonen, og vil etter NVEs mening i liten grad påvirke landskapet eller bruk av området. Det går i dag en 22 kv ledning inn til stasjonen. Mast nærmest stasjonen vil måtte rives og 22 kv-ledningen legges i kabel inn til stasjonen for å ha tilstrekkelig plass i forbindelse med anleggsarbeidet. Fra Breivik går tunnelen under industriområdet ved Janaflaten og deretter under bebyggelsen fram til sidespennet på Sotrabrua i Drotningsvik. Her etableres det en nødutgang for personer på tunnelen og kablene føres ut og legges opp under betongdekket på Sotrabrua. NVE mener utgangen til tunellen i Drotningsvik vil ha små konsekvenser. BKK Nett skriver i søknaden at de vil sette terrenget i stand igjen ved blant annet å bygge opp en natursteinsmur rundt døren inn til tunnelen. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om dette. I bruas hovedspenn legges kablene på nederste del av stålfagverket. På strekningen hvor kablene legges i Sotrabrua må de kapsles inn med beskyttende metallplater. I bruas hovedspenn mener NVE at dette vil bli godt synlig, mens i sidespennene hvor kablene ligger opp under betongdekket vil dette i liten grad være synlig. I Knarrvika føres kablene på nytt fra brua og inn i tunnel. Tunnelpåhugget i Knarrvika er planlagt i en fjellformasjon mellom den gamle brannstasjonen og dagens Rv. 555. Selv om det allerede er flere inngrep i området, mener NVE det er viktig at BKK Nett så langt det lar seg gjøre bevarer fjellformasjonene rundt påhugget slik at terrenget kan settes i stand igjen med mest mulig naturlige terrengformasjoner. Fra Knarrvika går kabeltunnelen under bebyggelsen fram til Storavatnet, krysser under eller går på siden av dette, og fortsetter fram til Arefjordpollen. På grunn av usikkerhet rundt bergdybder under Storavatnet har BKK Nett søkt om to alternative traseer for tunnelen på denne strekningen. En endelig avklaring med tanke på berggrunnen vil først bli klart i detaljprosjekteringen. BKK Netts hovedalternativ krysser under vannet. Et sørligere alternativ vil være ca. 70 meter lenger og gå rundt vannet. NVE forutsetter at BKK Nett gjør grundige undersøkelser og forsikrer seg om at Storavatnet ikke vil bli påvirket av kabeltunnelen. Tunneltraseen vil ved begge alternativer gå på et dyp større enn 40 meter. NVE vurderer at begge traséalternativene vil ha liten innvirkning på allmenheten i anleggsfasen og ingen konsekvenser i driftsfasen. Det er kun snakk om en kort delstrekning og vil ikke ha noen følger for øvrig trasé. Endelig valg av trasé for kabeltunnelen ved Storavatnet er derfor ikke en avveining av tiltakets påvirkning av allmenheten, men et byggeteknisk spørsmål som må avklares, og som det er avgjørende å finne best mulig løsning på. NVE gir normalt konsesjon kun til en trasé. På strekningen forbi Storavatnet er det derimot avgjørende at det foreligger informasjon om bergforholdene før endelig valg av tunnelfremføring kan tas. Da valg av trasé på denne delstrekningen ikke antas å ha vesentlig virkning for allmenne interesser, mener NVE at det kan åpnes for at endelig avklaring av trasé ved Storavatnet kan gjøres i en MTA-plan.

Side 10 Ved Arefjordpollen kommer tunnelen ut i dagen og det etableres en nødutgang for personer. Kablene legges i grøft fra tunnelen og ned til pollen hvor de fortsetter på sjøbunnen. Terrenget rundt tunnelåpningen i Arefjordpollen er naturpreget med mye fjell i dagen og et skrint markdekke. Det er ikke andre inngrep i området fra før, og NVE mener at nye inngrep her vil kunne være et forstyrrende element i landskapet. BKK Nett beskriver i søknaden at adkomst til tunnelåpningen i anleggsperioden vil være via båt eller lekter, og det vil ikke være behov for å etablere adkomstvei, noe NVE mener er positivt. Etter NVEs vurdering vil vegetasjonen rundt tunnelåpningen og over kabelgrøften kunne reetableres og på sikt være med på å skjerme for tunnelåpningen slik at landskapet i liten grad vil bli påvirket. BKK Nett har i søknaden beskrevet at de vil sette terrenget i stand igjen ved oppmuring med naturstein og reetablering av vegetasjonen. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette krav om at BKK Nett skal gjennomføre de omtalte avbøtende tiltakene. På vestsiden av Arefjordpollen vil kablene føres inn i mikrotunneler 2-3 meter under havflaten og videre gjennom en kolle på land. Etter kollen legges kablene i en ca. 230 meter lang grøft inn til Litlesotra transformatorstasjon. Over kabelgrøften vil det klausuleres et ca. 20 meter bredt belte. Over klausuleringsbeltet vil det likevel være mulig å anlegge veier, hager og annet friareal uten bebyggelse. Kabelgrøften vil etter anleggsarbeidet kunne revegeteres, og NVE mener at inngrepet på sikt ikke vil ha noen konsekvenser for landskapet og gi få begrensninger i dagens arealbruk. Over tunnelene vil det ikke være en byggeforbudssone. Det vil likevel komme til å være en hensynssone. Det vil være tillatt å bygge over tunnelene, men BKK Nett må varsles i forkant for å vurdere om tiltaket kan ha innvirkning på kabeltunnelene. 3.2.2 Muffeanlegg I tilknytning til Brevik og Litlesotra transformatorstasjoner har BKK Nett søkt om å etablere muffeanlegg. Muffeanlegget i Breivik er planlagt i eksisterende kraftledningstrasé, på ei flate i skråningen mellom samlemast og transformatorstasjonen og skal føre linene på 300 kv ledningen ned i tunnelen. Muffeanlegget vil være ca. 9x9 meter og medregnet gjerde vil anlegget ha en utstrekning på ca. 40x40 meter. BKK Nett opplyser om at de i størst mulig grad ønsker å plassere muffeanlegget under dagens 300 kv ledning, noe som gjør at behovet for nytt klausulert areal vil være lite. Skogen rundt anlegget vil stort sett kunne bli stående, og NVE mener dette vil skape god skjerming som reduserer anleggets visuelle fremtoning. Dagens ledninger som går vestover, saneres når kabelanlegget er satt i drift, noe som etter NVEs vurdering samlet sett vil gi en klar visuell forbedring i området. I forlengelsen av veien på oversiden av muffeanlegget har BKK Nett søkt om å bygge en adkomstvei til anlegget, jf kart 5. NVE mener at en ca. 50 meter lang adkomstvei til muffeanlegget fra eksisterende vei ved industriområdet oppe på Janaflaten i liten grad vil påvirke alternativ arealbruk.

Side 11 Kart 5: Plantegning Breivik. Muffeanlegget ved Litlesotra transformatorstasjon vil i sin helhet ligge inne på det inngjerdede stasjonsområdet. NVE mener et muffeanlegg her vil ha ubetydelige konsekvenser for allmenheten. Figur 1: Muffeanlegg i Breivik. Samlemast vises til høyre.

Side 12 3.2.3 Grunnvann Kabeltunnelene er søkt etablert under grunnvannstanden og BKK Nett skriver i søknaden at det vil bli definert et influensområde hvor tunnelene potensielt kan påvirke grunnvannstanden ved drenering. En eventuell senkning av grunnvannstanden kan føre til at det blir setninger i grunnen, og kan ha innvirkning på energi- og drikkevannsbrønner. BKK Nett skriver at de vil sette strenge krav til innlekkasje i tunnelene og det vil ved behov benyttes injeksjon av sement for tetting av berget slik at kravene overholdes. NVE forutsetter at tunnelene sikres slik at det ikke vil være en omfattende innlekkasje av vann inn i tunnelene. 3.2.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner I området mellom Arefjordpollen og Litlesotra transformatorstasjon er det registrert fem lokaliteter med automatisk fredede kulturminner. Hordaland fylkeskommune skriver i sin uttalelse at de ikke har opplysninger i sine arkiv om automatisk fredede kulturminner som vil komme i direkte konflikt med omsøkt trasé for kabelgrøften. Fylkeskommunen skriver videre at de ikke kan se at rivning av eksisterende dobbeltkurs kraftledning vil komme i konflikt med de fredede kulturminnene. To av lokalitetene ligger derimot i nærheten av kraftledningen og ett av mastepunktene. Fylkeskommunen skriver at frem til det foreligger en eventuell dispensasjon fra Riksantikvaren og lokalitetene blir formelt frigitt, kan det ikke gjøres terrenginngrep, kjøres eller oppbevares utstyr på kulturminnene eller i sikringssonen rund. Ca. 20 meter nord for tunnelpåhugget i Arefjordpollen er det registrert ett automatisk fredet kulturminne. Hordaland fylkeskommune ber om å bli varslet av BKK Nett minst to uker før oppstart av anleggsarbeidet slik at de kan merke dette og de andre kulturminnene ved Arefjordpollen. NVE legger til grunn at ingen automatisk fredete kulturminner vil bli direkte berørt og at nærliggende kulturminner merkes godt i anleggsperioden for å unngå inngrep. Bergen Sjøfartsmuseum har ingen merknader til den delen av traseen som er planlagt å gå i sjøen. Skulle BKK Nett i anleggsfasen støte på ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. Kulturminneloven 8, annet ledd, og kulturminnemyndighetene varsles. NVE forutsetter at BKK Nett oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. 3.2.5 Vurdering av naturmangfold Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies jf. Naturmangfoldloven 7, jf. 8-12. Naturmangfoldloven 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at naturmangfoldet blir skadet. Det omsøkte tiltaket innebærer å rive dagens kraftledning og reetablere denne som kabelanlegg. Kablene vil i stor grad legges i tunneler under bakken eller i eksisterende bru. Mellom Arefjordpollen og Litlesotra transformatorstasjon vil kablene legges i grøft over en strekning på ca. 200 meter.

Side 13 Gjennom søk i Miljødirektoratets database, Naturbase, har NVE ikke funnet at det er registrert noen spesielle naturverdier som sårbare naturtyper eller arter i dette området. Det samme gjelder for områdene ved tunnelpåhuggene og riggplassene. Fiskeridirektoratet oppgir i sin høringsuttalelse at sjøkabelen på bunnen av Arefjordpollen ikke representerer noe vesentlig konfliktpotensial med fiskeriinteresser. Etter NVEs vurdering vil etableringen av kabelanlegget ikke ha noen negativ virkning for naturmangfoldet. Medregnet rivning av dagens luftledning mener NVE at tiltaket med omlegging av kraftledningen isolert sett vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet i området. NVE presiserer at det planlagte veianleggets påvirkning på naturmangfoldet ikke har blitt vurdert av NVE. 3.2.6 Elektromagnetisk felt Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. Forvaltningsstrategien anbefaler at en ved etablering av nye kraftledninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv. ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye boliger, barnehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende krav: Omfanget av eksponering for bygginger som kan få magnetfelt over 0,4 microtesla (μt) i årlig gjennomsnitt skal kartlegges. Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes. Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traséendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling og riving av hus anbefales normalt ikke som forebyggingstiltak. Frykten for helseeffekter er like fullt til stede blant befolkningen. Dette tas på alvor, og det tilstrebes bl.a. derfor å legge kraftledninger i god avstand til boliger i den grad det er mulig, uten at det oppstår andre ulemper av betydning. Det at man har fastlagt en utredningsgrense på 0,4 μt betyr ikke at det ikke kan etableres en kraftledning som medfører at en bygning kan få en magnetfeltbelastning over grenseverdien. Det fokuseres i forskning og forvaltningsstrategi på bygninger der mennesker har opphold over lengre tid, det vil i hovedsak si helårsboliger, skoler og barnehager. Fritidsbebyggelse vil normalt ikke omfattes av de bygninger der det skal vurderes tiltak, fordi en ikke oppholder seg her hele året og vurderingene gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig magnetfeltbelastning over året. For fritidsboliger er det derfor de visuelle virkningene som tillegges størst vekt. Beregninger utført på vegne av BKK Nett viser at ingen boliger vil bli utsatt for et magnetfelt som overstiger 0,4 μt. Det samme gjelder for lekeplassene i Knarrvika og Drotningsvik. En nabo til Sotrabrua sier i sin høringsuttalelse at deres hus ligger ca. 30 meter fra midtlinjen av brua. De er bekymret for den elektromagnetiske strålingen fra kablene som skal legges i brua. De ber om at BKK Nett gjør tiltak for å skjerme for strålingen og vil i etterkant foreta egne målinger av magnetfeltet. NVE vil her ikke pålegge BKK Nett å gjøre tiltak for å redusere magnetfeltet. Utredningsgrensen på 0,4 μt er beregnet til å gå ca. 13 meter fra senter av brua. Ved større avstand enn dette vil magnetfeltet være mindre eller ikke eksisterende. BKK Nett skriver i sitt svar til uttalelsen at de vil foreta en beregning av magnetfeltet i etterkant hvis huseier ønsker dette.

Side 14 Naboer til Breivik transformatorstasjon og det planlagte nye muffeanlegget, uttrykker i sin høringsuttalelse bekymring over at spenningsnivået vil øke fra 300 kv og 132 kv til hhv. 420 kv og 145 kv. De frykter at økt spenningsnivå vil føre til at det elektromagnetiske feltet blir sterkere. I svar på høringsuttalelsen bemerker BKK Nett at kablene er isolert for et høyere spenningsnivå, men fortsatt vil driftes på 132 kv og 300 kv. Det presiseres samtidig at det er strømstyrken i kraftledningen som bestemmer magnetfeltet, og det ikke er ventet at denne vil øke i årene framover. Dersom driftsspenningen økes, vil strømstyrken og magnetfeltet reduseres, gitt tilsvarende overføringsbehov. Etter NVEs syn vil ikke fremtidig spenningsøkning ha vesentlig betydning for magnetfeltbelastningen for nærliggende bebyggelse. 3.3 Anleggsfase 3.3.1 Riggområder og mellomlagringsplasser Kart 2. Oversikt over riggområder og mellomlagre. NVE har mottatt flere uttalelser om riggområdet og mellomlageret for steinmasser ved Breivik transformatorstasjon. Bergen kommune, Alvøen skole ved rektor og FAU og beboere i området har pekt på betydningen av at man tar hensyn til gående under anleggsarbeidet. Veien ved Breivik transformatorstasjon er en mye brukt skolevei, og FAU ved Alvøen skole sier det er få eller ingen andre naturlige ruter for områdets skolebarn. Sør for myra går det en såkalt stokkvei mellom Alvøveien og bebyggelsen på østsiden av veien. Også denne blir oppgitt til å være mye brukt av områdets skolebarn og brukere av Alvøen idrettspark. BKK Nett sier i sitt svar på høringsuttalelsene at de vil tilpasse plasseringen av det midlertidige deponiet for steinmasser fra tunnelene slik at det ikke blir arealinngrep under dagens 132 kv kraftledning eller i Stokkveien. BKK Nett skriver samtidig at det kan bli aktuelt å flytte siste del av Stokkveien i retning Alvøveien noe lenger sørover for å få tilstrekkelig avstand til anleggsveien inn til deponiet. NVE er klar over at det er utfordringer i området rundt Breivik transformatorstasjon med tanke på myke trafikanter, og etterspurte i brev til BKK Nett av 8. desember 2015 hvordan dette er tenkt ivaretatt. BKK Nett har ovenfor NVE beskrevet flere tiltak de sammen med Statens vegvesen planlegger å iverksette i forbindelse med anleggsarbeidet for å ivareta sikkerheten til gående og kjørende i området. Dette inkluderer blant annet informasjonsarbeid, bruk av gjerder, etablering av midlertidige fortau og bruk av vaktmannskap. For BKK Netts redegjørelse se vedlegg B side 29. NVE mener de foreslåtte trafikksikringstiltakene vil være viktige for å ivareta sikkerheten til brukerne av området. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette krav om at

Side 15 BKK Nett skal utarbeide en miljø- transport- og anleggsplan (MTA-plan), som blant annet vil gi en konkret beskrivelse av trafikksikkerhetshensyn og tiltak for å ivareta dette. Denne planen skal være godkjent av NVE før anleggsarbeidet kan begynne. Området på østsiden av Alvøveien som BKK Nett planlegger å benytte som mellomlager, består i dag av myr og spredt skog. Dette området må ryddes og masseutskiftes før det kan benyttes som mellomlager. Fra Alvøveien må det etableres en avkjørsel inn til lageret. Mellomlageret vil være av en størrelse som gjør at det er mulig å lagre opptil 2-3 dagers produksjon, noe som tilsvarer 300-500 m 3 steinmasser. NVE mener mellomlageret vil ha moderate konsekvenser i anleggsfasen. Når anleggsarbeidet er ferdig vil området bli satt i stand igjen ved at det blir ryddet, dekket med jord, planert og eventuelt tilsådd. Grunneier i området rundt Breivik transformatorstasjon sier i sin uttalelse at det vil være best å masseutskifte hele myra som er planlagt å benyttes deler av til mellomlager. Dersom kun delen som skal brukes til mellomlager masseutskiftes, mener han at vannivået kommer til å stige slik at det vil gå over Alvøveien. Han mener også at en masseutskifting av hele myra vil legge til rette for en alternativ bruk av området. BKK Nett skriver at de vil være oppmerksom på allerede etablert dreneringssystem i nordenden av myra. Ved behov vil dette systemet bli supplert. BKK Nett mener samtidig at det vil være tilstrekkelig å kun benytte den omsøkte delen av arealet som mellomlager. NVE påpeker at arealer som kun benyttes under selve anleggsarbeidet, skal i henhold til energiloven så langt det lar seg gjøre settes i stand igjen etter at anleggsarbeidet er ferdig. NVE forutsetter at BKK Nett påser at dreneringen av myra er god nok slik at det ikke oppstår oversvømmelser. Nabo til Breivik transformatorstasjon fremholder i høringsuttalelsen viktigheten av at adkomstveien til eiendommen holdes åpen i forbindelse med anleggsarbeidet. BKK Nett skriver at de ikke vil stenge adkomsten til eiendommene. NVE forventer at BKK Nett tar hensyn til naboer og sørger for at de har fri tilgang til eiendommene sine. Kart 3: Breivik transformatorstasjon. Riggområde til venstre og mellomlager til høyre. Ved tunnelpåhugget i Knarrvika vil det, i likhet med i Breivik, etableres riggområde og mellomlager for masser fra tunnelen. NVE har mottatt uttalelse fra en beboer i Knarrvika som mener anleggsarbeidet i forbindelse med tunneldrivingen vil være en stor ulempe for de som bor i området. Hun sier at fotballbanen og leikeplassen ble benyttet som lager for steinmasser for en del år siden, og mener det er synd at disse nå skal ødelegges igjen. Hun stiller videre spørsmål ved om det ikke finnes

Side 16 noe annet alternativ slik at bygda ikke må belastes med tiltaket. BKK Nett presiserer i sitt svar på høringsuttalelsen at deponiet i sin helhet vil være inne på tomta til Omya Hustadmarmor, og ikke berøre leikeplassen eller fotballbanen. For å transportere masser inn og ut av dette området, må imidlertid området mellom leikeplassen og fotballbanen benyttes som passasje. NVE forutsetter at BKK Nett sørger for at det iverksettes sikring av leikeplassen og trafikksikringstiltak i området under anleggsarbeidet. Fjell kommune er positive til tiltaket og anbefaler at NVE gir BKK Nett konsesjon. Samtidig gjør de BKK Nett oppmerksom på betydningen av å gjøre perioden med lagring av steinmasser i Knarrvika så kort som mulig av hensyn til de som bor i området. BKK Nett anslår at det vil være behov for mellomlagring av steinmasser i ca. ett år. NVE mener at tiltaket vil kunne oppleves som en ulempe for beboerne i området, men at dette er begrenset til anleggsarbeidet og lagring av steinmassene. Etter anleggsarbeidenes slutt, i driftsfasen, vil det etter NVEs vurdering ikke være noen ulemper. Når det gjelder ønsket om alternative riggområder og deponier, skriver BKK Nett at de har forsøkt å benytte et nærliggende deponi for å redusere tidsbruken og transportbehovet. Dette er også i samsvar med Hordaland fylkeskommunes oppfordring om en kortreist klima- og ressursvennlig bruk av massene. Endelig bruk av massene vil inngå i Statens vegvesens helhetlige plan for massehåndtering i forbindelse med planlegging og klargjøring for utbygging av sotrasambandet. NVE mener at så lenge det innføres gode trafikksikringstiltak, har deponiet i Knarrvika en god plassering. Dette er i stor grad ferdig planert, noe som gjør at man reduserer behovet for nye inngrep i terrenget. NVE mener at mellomlagring av massene et annet sted vil øke transportbehovet og gjøre at anleggsarbeidet vil bli mindre effektivt. Kart 4: Knarrvika. Riggområde og tunnelpåhugg til venstre, mellomlager til høyre. I Drotningsvik vil det være behov for å benytte et område i nærheten av Sotrabrua og gangveien som riggplass i forbindelse med innrednings- og sluttarbeider på tunnelen. Dette området ligger delvis skjermet, og NVE mener bruk av dette området som riggplass vil ha liten innvirkning på omgivelsene. Området som er aktuelt som riggplass har tidligere vært brukt som kommunalt deponi, og er merket med miljøstatus «akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk». NVE forutsetter at

Side 17 BKK Nett tar hensyn til dette ved en eventuell bruk av området som riggplass. NVE forutsetter videre at BKK Nett gjennomfører nødvendige trafikksikringstiltak i Drotningsvik i forbindelse med anleggsarbeidet. Disse skal omtales i MTA-planen. 3.3.2 Støy og rystelser Støy BKK Nett skriver at det i forbindelse med anleggsarbeidet må påregnes noe støy fra riggområder, anleggstrafikk og strekninger der arbeidet foregår i dagen. NVE har mottatt uttalelser om dette ved Breivik transformatorstasjon og ved tunnelpåhugget i Knarrvika. Beboer i Knarrvika frykter at tiltaket vil medføre mye støy fra anleggsmaskiner, sprengning og økt trafikk. Nabo til Breivik transformatorstasjon trekker fram at arbeidet vil kunne vare fra morgen til kveld, og ønsker at det settes opp støyskjerming mot eiendommen deres i anleggsperioden. NVE forutsetter at BKK Nett følger Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012) i forbindelse med anleggsarbeidet. Retningslinjen setter klare krav til støynivå og tidspunkt for anleggsarbeidet. Likevel mener NVE at beboere i nabolaget vil kunne komme til å oppleve støy i anleggsperioden knyttet til mellomlagrene, massetransport og viftestøy ved tunnelportalene som tunnelene drives fra. I forbindelse med detaljprosjekteringen vil det bli foretatt støyberegninger. Ved en konsesjon vil NVE stille krav til at MTA-planen skal omtale mulige avbøtende tiltak for bebyggelsen hvor støykravene eventuelt overskrides. Fra det ferdige anlegget vil det ikke være støy. Rystelser og setninger Sprengning i tunnelene vil føre til rystelser. Tunneltraseene vil ha en bergoverdekning varierende fra ca. 10 til 75 meter, men hvor sterkt man opplever rystelser vil også variere med andre forhold, som størrelse på sprengsalver, konstruksjon av bygningen man befinner seg i, geologi og løsmasser med mer. Norsk standard (NS 8141-1:2012+A1:2013) definerer krav til maksimale rystelser bygninger og andre konstruksjoner kan utsettes for under sprengningsarbeider. Kravene angir det som er maksimal tillatt frekvensveid svinghastighet i mm/s. NVE forutsetter at disse kravene blir overholdt i forbindelse med arbeidet og at det ikke oppstår vesentlige ulemper. Hvor strengt rystelseskravet settes vil kunne variere langs traseen, og er avhengig av tilstanden til bygningsmassen og andre installasjoner i området over tunnelene. Før sprengningsarbeidet i tunnelene kan starte, må BKK Nett kartlegge tilstanden til bygningsmassen innenfor influensområdet og tilpasse rystelseskravet ut i fra dette. BKK Nett sier at de vil legge opp til at naboer over tunnelene kan bli varslet på SMS om sprengningsarbeider hvis de ønsker det. Avhengig av grunnforholdene vil det kunne oppstå setninger ved sprengning og senkning av grunnvannstanden. Eventuelle setninger vil ha størst sannsynlighet for å oppstå der bygninger står på store fyllinger etablert på dårlige masser. BKK Nett skriver at i området for omsøkte kabeltunneler er det i hovedsak bart berg med små til moderate mengder organiske løsmasser over. Det antas at bygninger langs traseen i hovedsak er bygget på mindre sprengsteinsfyllinger på berg. Dette reduserer risikoen for setningsskader. NVE har mottatt høringsuttalelse med krav om at boligen skal undersøkes før og etter anleggsarbeidet for å kunne avdekke eventuelle skader som måtte oppstå som følge av dette. BKK Nett har i søknaden beskrevet at de vil gjennomføre en kartlegging av fundamenteringsforhold og tilstand for boliger og andre installasjoner over traseen før byggestart. Dette vil gjøres innenfor et influensområde på 100 meter til hver side av tunnelen. Kopi av denne dokumentasjonen vil bli sendt til den enkelte grunneier.

Side 18 Eventuelle skader som oppstår må rapporteres til BKK Nett. NVE forutsetter at BKK Nett gjennomfører undersøkelser av tilstanden til aktuelle boliger før anleggsarbeidet starter, og hvis det blir rapportert om skader som følge av arbeidet. Eventuelle skader som skyldes anleggsarbeidet skal utbedres eller erstattes. 3.3.3 Energi- og drikkevannsbrønner BKK Nett opplyser ovenfor NVE at de den 7. oktober sendte ut et informasjonsskriv til hjemmelshavere innen en radius av 100 meter til hver side av tunnelen for å kartlegge eventuelle energi- og drikkevannsbrønner. 5 energi- og drikkevannsbrønner ble rapportert. Der hvor en brønn eventuelt kommer i konflikt med tunneltraseen, vil BKK Nett ha et erstatningspliktig ansvar. Hvilke tiltak som iverksettes vil variere for den enkelte brønn. Aktuelle tiltak kan være å borre etter ny brønn et annet sted på eiendommen, annen energikilde eller erstatning. BKK Nett opplyser om at eventuelle tiltak vil skje i dialog med den berørte. NVE legger til grunn at ulemper for grunneiere med energibrønn som blir direkte berørt kan kompenseres. 3.3.4 Forurensning Ved driving av tunnelene kreves det vann i forbindelse med boring. Det vil også kunne lekke vann inn fra sprekker i berget. Vann som benyttes under driving og vann som lekker inn i tunnelene må pumpes ut og renses før det kan slippes ut. Bergen og Fjell kommuner har egne retningslinjer for overvannshåndtering som skal følges i alle bygg- og anleggsprosjekter i kommunen. I tillegg påpeker Fylkesmannen i Hordaland i sin høringsuttalelse at BKK Nett må søke om utslippstillatelse i forbindelse med tunneldrivingen. Fylkesmannen skriver videre at søknaden ikke omtaler forurensning i forbindelse med rivning av eksisterende ledning. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at rivning av eksisterende ledning skal beskrives i MTA-planen. 4 NVEs konklusjon og vedtak NVE har vurdert BKK Netts søknad om å rive eksisterende 3,5 km lange dobbeltkurs kraftledning 300 kv Fana Litlesotra og 132 kv Breivik Litlesotra mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner og reetablere den på nytt som kabelanlegg. Omleggingen av kraftledningene er en forutsetning for å kunne realisere ny Rv. 555 etter vedtatt trasé. Kostnadene ved omleggingen inngår som en del av veiprosjektet. NVE legger Statens vegvesens vurderinger til grunn for at prosjektet, inkludert omlegging av kraftledningen, er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kabelanlegget vil samlet være 4,1 km langt og legges i tunneler, bru, på sjøbunnen og i grøft. NVE mener løsningen med kabelanlegg ikke vil påvirke forsyningssikkerheten eller overføringskapasiteten sammenliknet med i dag, og anser de omsøkte tekniske løsningene som akseptable. NVE mener at det må påregnes støy og økt trafikk i Breivik og Knarrvika i forbindelse med driving av tunnelene. Et høyt fokus på trafikksikkerhet vil være viktig for å ivareta hensynet til de som bor og ferdes i området. Riggplasser og midlertidige deponier skal settes i stand igjen av BKK Nett etter at anleggsarbeidet er ferdig. I forbindelse med sprengning inne i tunnelene vil det kunne oppleves rystelser langs traseen. Rystelseskravet må tilpasses etter bebyggelsen og eventuelle skader som følge av anleggsarbeidet skal utbedres av BKK Nett. Undersøkelser av bebyggelsen vil bli gjennomført i forkant av anleggsarbeidet. NVE forutsetter at BKK Nett overholder gjeldende forskrifter for støy og rystelser. Fra det ferdige anlegget vil det ikke være støy. Etter anleggsarbeidets slutt vil kabelanlegget etter NVEs vurdering ha beskjedne virkninger for omgivelsene. Når kabelanlegget er ferdig og satt i drift, rives dagens luftledning. NVE mener tiltaket

Side 19 samlet vil ha en klart positiv virkning med tanke på visuell påvirkning på omgivelsene. Tiltaket legger til rette for bygging av ny Rv. 555 mellom Bergen og Sotra, samt alternativ arealutnyttelse av området som i dag har vært klausulert av kraftledningen. 4.1 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge om og drive følgende elektriske anlegg i Bergen og Fjell kommuner i Hordaland fylke, ref. NVE 201505469-34 På 300 kv-forbindelsen Fana-Litlsotra: En ca. 4,1 km lang 420 kv kabelforbindelse med overføringsevne minimum 2x3x1 Al 1600 mm 2 (to kabelsett) mellom mast 41 ved Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon. Anlegget vil inntil videre driftes på 300 kv. En ca. 4,1 km lang 132 kv kabelforbindelse med overføringsevne minimum 1x3x1 Al 1600 mm 2 mellom Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon Kabelanleggenes skal etableres i tunnel, i eksisterende Sotrabru, i sjø og i grøft og i det vesentlige følge trasé som vist i kart vedlagt konsesjon. Breivik transformatorstasjon: o o Ett stk. muffeanlegg med grunnflate, inkludert gjerde, på ca. 40x40 meter. En inntil 5 meter bred og ca. 50 meter lang adkomstvei fra eksisterende vei på Janaflaten til muffeanlegget. Litlesotra transformatorstasjon: o Ett stk. muffeanlegg med grunnflate 20x20 meter o En 300 kv reaktor med 200 MVAr Konsesjonen gis med følgende vilkår: Eksisterende ca. 3,5 km lange dobbeltkurs kraftledning 300 kv Fana Litlesotra og 132 kv Breivik Litlesotra mellom mast 41 ved Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon skal rives innen ett år etter at nye forbindelser er satt i drift. Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av de konsesjonsgitte tiltakene. Denne skal godkjennes av NVE før anleggsstart. I MTA skal følgende omtales: o o o o BKK Nett skal i samråd med Statens vegvesen beskrive trafikksikringstiltak i forbindelse med anleggsarbeidet i Breivik, Knarrvika og Drotningsvik. Støy fra mellomlagre og tunnelvifter skal beregnes og vises på kart og støydempende tiltak med sikte på å overholde retningslinjer for støy skal beskrives. Riving av eksisterende 300 kv og 132 kv luftledning mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner skal beskrives i MTA-planen. Utforming av tunnelpåslag og tunnelåpninger og tiltak for istandsetting av tilhørende arealer skal beskrives.

Side 20 o o BKK Nett skal omtale metoden for kartleggingen av tilstanden til bebyggelsen over tunneltraseen før anleggsarbeidet starter. Trasé for fremføring av kabelanlegget ved Storavatnet skal avklares etter ytterligere grunnundersøkelser. Undersøkelsene og konklusjonene skal fremlegges i MTA-planen. 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova 12. 5.1 Hjemmel BKK Nett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. Omtrent 15 grunneiere, inkludert BKK Nett og Statens vegvesen, vil bli berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. BKK Nett søker om ekspropriasjon til eiendomsrett for følgende arealer: Tunnelinnslag Erverv av nødvendig areal for tunnelinnslagene. Muffeanlegg i Breivik Erverv av et inntil 40x40 meter stort areal til muffeanlegget ved Breivik transformatorstasjon, samt areal for en om lag 50 meter lang tilkomstvei til muffeanlegget. BKK Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kabelgrøft Her vil nødvendig areal for fremføring av kabelanlegget bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør en ca. 250 meter lang og ca. 20 meter bred trasé med et samlet areal på ca. 5 daa. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og kabeltraseen, i terrenget mellom offentlig eller

Side 21 privat vei frem til kabelanlegget. Bruksretten gjelder også de midlertidige deponiene i Breivik og Knarrvika. Riggplasser Rett til å etablere riggplasser som vist i søknad. 5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. 5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé BKK Netts omsøkte tiltak er nødvendig for å kunne bygge ny Rv. 555 etter vedtatt veitrasé. Etter NVEs vurdering vil tunnelpåhuggene medføre minimale arealbruksmessige konsekvenser. Der hvor kablene legges i grøft må det klausuleres et ca. 20 meter bredt byggeforbudsbelte. Det vil være anledning å anlegge hager og veier over dette arealet. Muffeanlegget i Breivik vil i stor grad kunne etableres innenfor et areal som i dag er klausulert av eksisterende kraftledning, og etter NVEs vurdering ikke beslaglegge et areal som kan anvendes på annen måte. Når kabelanlegget er ferdig kan eksisterende kraftledning rives og frigi et areal som i dag har vært klausulert. Se kapittel 3 for NVEs vurderinger. 5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i at kraftledningen legges om for å kunne etablere ny Rv. 555 mellom Bergen og Sotra, avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. NVE har i denne saken lagt Statens vegvesens, samt Bergen kommunes og Fjell kommunes vurderinger til grunn for at ny vei er samfunnsnyttig. Enkeltpersoner blir i varierende grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene NVE har gitt konsesjon til. NVE mener likevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE mener videre at ulempene for berørte grunneiere vil være minimale i driftsfasen. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene BKK Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201505469-35. NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at BKK Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.

Side 22 5.5 Forhåndstiltredelse BKK Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

Side 23 6 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

Side 24 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke <tiltakshaver> søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Side 25 7 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 2. oktober 2015. Fristen for å komme med merknader ble satt til 23. november 2015. Bergen og Fjell kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler to ganger i avisene Bergens Tidene og Vestnytt og en gang i Norsk lysingsblad. Fjell kommune og Statnett SF fikk innvilget utsatt høringsfrist. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Bergen kommune, Bergen og Hordaland Turlag, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Vest, Fiskeridirektoratet Region Vest, Fjell kommune, Fortidsminneforeningen i Hordaland, Forum for natur og friluftsliv Hordaland, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Kystverket Vest, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Hordaland, Norges Jegerog Fiskerforbund Hordaland, Norkring AS v/terje Nordtorp, Sotra og Øygarden jeger- og fiskerforening, Statens Vegvesen - region vest, Statnett SF, Telenor Kabelnett. BKK Nett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Tilleggssøknaden ble sendt på en begrenset høring til berørte grunneiere den 10. desember 2015. Fristen for å komme med uttalelse ble satt til 26. januar. Innkomne merknader NVE mottok totalt 16 høringsuttalelser til søknad av 21. september 2015. NVE mottok ingen uttalelser til tilleggssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. BKK Nett kommenterte uttalelsene i brev 8. januar 2016. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene. Kommunale og regionale myndigheter: Fylkesmannen i Hordaland (03.12.2015) støtter valget om å legge om kraftledningen etter omsøkt trasé. Dette vil etter deres mening være en fordel for nærmiljø og landskap. Fylkesmannen gjør BKK oppmerksom på at de må søke om utslippstillatelse etter forurensningsloven og vurdere relevant regelverk i tilknytning til fjerning av dagens ledning. BKK Netts kommentar: BKK Nett vil søke om utslippstillatelse. BKK Nett har videre merket seg Fylkesmannens orientering om regelverk knyttet til farlig avfall, næringsavfall og forurenset grunn ved riving av dagens kraftledning. BKK Nett vil sørge for at slike plikter og krav etterfølges. Hordaland fylkeskommune (18.11.2015). Følgende ble vedtatt i fylkesutvalget: 1. Hordaland fylkeskommune rår til omlegging av luftleidninga 300 kv Fana - Litlesotra og 132 kv Breivik - Litlesotra til kabel. 2. Terrenget ved tunnelportal ved nybygd gang- og sykkelveg i Drotningsvikveien må setjast i stand ved m.a. bruk av naturstein. 3. Fjellformasjonar i portalområdet i Knarrvika må bevarast i størst grad slik at landskapet kan setjast i stand med mest mogleg naturlege terrengformasjonar bevart etter anleggsperioden.

Side 26 4. Området rundt tunnelportalen ved Arefjordpollen må setjast i stand med muring og reetablering av vegetasjon. 5. NVE må stilla krav om massehandteringsplan der kortreist klima- og ressursvenleg bruk av massane vert prioritert. 6. I Arefjordpollen er det kjent fem automatisk freda kulturminne nær søkt kabeltrasé. Det må takast omsyn til dei automatisk freda kulturminna ved gjennomføring av tiltak, jf. kulturminnelova 3 og 8. Hordaland fylkeskommune ber tiltakshavar gje melding til fylkeskommunen ved kultur- og idrettsavdelinga seinast 2 veker før start av anleggarbeid ved Arefjordpollen slik at kulturminna kan merkast i terrenget. BKK Netts kommentar: Plassering av overskuddsmasser avklares gjennom reguleringsplan etter plan- og bygningsloven for vegprosjektet Sotrasambandet. Massene fra kabeltunnelene er med i masseoversikten og omtalen av overskuddsmasser i planbeskrivelsen. Endelig avklaring av masseplassering skjer ved vedtak reguleringsplanen. BKK Nett vil etterkomme krav fra fylkeskommunen om å varsle om oppstart av anleggsarbeider i nærheten kulturminner senest 2 uker før anleggsstart. Statens vegvesen region vest (05.10.2015) skriver at de har vært med å utarbeide søknaden og har derfor ingen vesentlige merknader til planforslaget. Bergen kommune ved Byrådsavdeling for byutvikling (23.11.2015) gir følgende høringssvar: Omlegginga av denne ledningen er en direkte konsekvens av den valgte traseen for nytt Sotrasamband. Ulike trasevalg er undersøkt før endelig valg av linje for konsesjonssøknaden er gjort. Både synlige og usynlige konsekvenser et tatt hensyn til ved utarbeidelsen av søknaden. Bergen kommune har derfor ingen ting å tillegge som vil være avgjørende for konsesjonssøknaden i denne saken. Bergen kommune ved Byrådsavdeling for barnehage og skole (23.11.2015) sier at Alvøen skole har en relativt omfattende skolekrets som strekker seg fra Godviksvingene i nord til Alvøen går i sør. Anleggsarbeidet ved Brevik transformatorstasjon vil komme i konflikt med skoleveien til mange av elevene. De ber om at det er høyt fokus på trafikksikkerhet under anleggsarbeidet og at nødvendige tiltak iverksettes for å ivareta dette. BKK Netts kommentar: BKK Nett viser til redegjørelse om trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Fjell kommune (27.11.2015) fattet følgende vedtak i kommunestyret: 1. Fjell kommune tilrår at NVE godkjenner omlegging av kraftleidningane på til saman 432 kv mellom Breivik transformatorstasjon i Bergen og Litlesotra transformatorstasjon i Fjell i samsvar med BKK NETT sin søknad. 2. Fjell kommune vil særleg gjere tiltakshavar merksam på behovet for å gjere mellomlagringsperioden for steinmassar i Knarrevik kortast mogleg, og til minst mogleg ulempe for dei som bur i nærområdet og som nyttar dette til ulike føremål. 3. Det må haldast eit informasjonsmøte for innbyggjarane i området før arbeidet vert sett i gong. BKK Netts kommentar: BKK Nett vil sørge for sikring og tilkomst til leikeplass samt øvrige trafikksikringstiltak i området, slik at anleggsperioden blir til mins mulig ulempe for beboere og andre

Side 27 som benytter seg av de aktuelle områdene. BKK Nett vil etterkomme kommunens ønske om å avholde informasjonsmøte. Sentrale myndigheter: Fiskeridirektoratet region vest (30.10.2015) skriver at det ikke er registrert særskilte fiskeriinteresser i indre del av Arefjordpollen. De kan derfor ikke se at det omsøkte tiltaket representerer noe vesentlig konfliktpotensial med fiskeriinteresser. Regionale og sentrale interesseorganisasjoner Avinor (19.10.2015) sier at dagens kraftledning ikke er i konflikt med restriksjonsplanen for Bergen lufthavn Flesland. Avinor er likevel positive til at BKK Nett søker om å rive dagens luftledning og etablere den på nytt som kabelanlegg. De skriver at kraftledninger utgjør en viss risiko for selskaper og privatpersoner som opererer med lavtflygende fly og helikopter og at det derfor alltid være fordelaktig å erstatte luftspenn med kabelanlegg i bakken. Telenor (04.11.2015) sier at omlegging av kraftledningen gjør at det kan være behov for omlegginger eller tiltak i deres nett. Så lenge utbygger er villig til å bekostekoste nødvendige omlegginger og eventuelle tiltak i Telenors nett, har de ingen ytterligere merknader til søknaden. BKK Netts kommentar: BKK Nett vil bekoste eventuelle omlegginger i Telenors nett. Nettselskap Statnett SF (22.12.2015) har i hovedsak vurdert søknaden i forhold til konsekvenser for sentralnettet. Kabelanlegget vil ha 420 kv systemspenning og inntil videre driftes på 300 kv, noe Statnett passer inn i deres strategi for denne typen anlegg. De sier videre at kablene ikke bør ha lavere overføringskapasitet enn dagens luftledning. Reaktoren som skal settes inn i Litlesotra transformatorstasjon, vil ha en systemspenning på 300 kv. Statnett er enige med BKK Nett i at den planlagte løsningen framstår som rasjonell, da det fortrinnsvis vil ta relativt lang tid før det er aktuelt med 420 kv i Kollsnes-ringen. Grunneiere og rettighetshavere, berørte naboer, lokale lag og foreninger Bjørg og Ingmar Hatland (04.11.2015) viser til at kablene skal legges i Sotrabrua og skriver at huset deres ligger 30 meter fra brua. De er bekymret for stråling fra kablene og ber om at BKK sørger for ekstra skjerming av bebyggelsen. De sier videre at de i etterkant foreta en privat måling av strålingen fra kablene. BKK Netts kommentar: I dette tilfelle vil magnetfeltet være lavere enn 0,4 mikrotesla. Det vil ikke være i tråd med gjeldende forvaltningspraksis å pålegge tiltak som skjerming. BKK Nett vil forholde seg til eventuelle krav fra konsesjonsmyndighetene. Dere står fritt til å få utført målinger etter at kablene er lagt. Dersom dere ønsker at BKK Nett skal komme ut og måle magnetfelt vil vi også gjøre det.

Side 28 Helen Nordeide Johansen og Svein Myhre Johansen, Mary Nordeide (17.11.2015) sier at BKK Netts omsøkte tiltak sikkert er fornuftig, men at det må skje på en måte som ikke hindrer deres dagligliv og er til stor belastning. De er avhengig av at tilkomsten til eiendommen holdes åpen hele døgnet og ber om at dette ikke påvirkes. Det opplyses videre om at de er pensjonister, er hjemme mye av dagen, og derfor ønsker at det iverksettes støyskjerming i forbindelse med anleggsarbeidet. De forutsetter at BKK Nett rydder opp og setter området i stand igjen etter at anleggsarbeidet er ferdig slik at det ikke skjer en verdiforringelse av eiendommen deres. Da husene deres ligger i nærheten av riggområdet og tunnelen forventer de at det det vil bli gjennomført undersøkelser av husene for å avdekke eventuelle skader som følge av anleggsarbeidet. I høringsuttalelsen stiller de også spørsmål ved hva en spenningsoppgradering av kraftledningen og etablering av muffeanlegget vil bety for magnetfeltet på eiendommen deres. Videre sier de på at det er viktig å ta høyde for eksisterende dreneringsrør når det skal fylles masser på østsiden av Alvøveien, og at vann- og avløpsrør i området ikke må ødelegges. Ved Breivik transformatorstasjon møtes tre gangveier som er mye brukt av de som bor i området. Det understrekes at det er viktig at disse blir tatt hensyn til og holdes åpne. BKK Netts kommentar: BKK Nett vil ikke stenge adkomst til eiendommene. Det kan derimot bli aktuelt med omlegging av deler av dagens fortau i området. Miljødepartementets retningslinje T- 1442/2012 støy fra bygge og anleggsvirksomhet vil legge føringer for støykrav i forbindelse med anleggsarbeidet. Normalt vil ikke de planlagte arbeidene innebære behov for midlertidig støyskjerming. I forkant av anleggsarbeidet vil alle eiendommer med tilhørende bygningsmasse innenfor en sone på 100 meter til hver side av tunneltraseen bli besiktiget. Det vil bli sent brev med varsel om dette til aktuelle grunneiere. Grunneier vil få en kopi av dokumentasjon fra besiktigelsen. Eventuelle skader som meldes inn registreres fortløpende. Akutte skade vil bli utbedret umiddelbart. Skader som ikke er akutte vil bli undersøkt etter at sprengningsarbeidet er ferdig. Besiktigelse i etterkant utføres hos dem som eventuelt har meldt inn skade. BKK Nett vil sørge for at dagens drenering opprettholdes og at eventuelle skader på vann og avløpsrør utbedres. BKK Nett viser videre til redegjørelse om trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Per Olav Solberg (17.11.2015) opplyser om at det i sørenden av mellomlageret går en stokkvei som brukes mye som skolevei og tilkomstvei til blant annet butikk og bussholdeplasser. Han mener innkjørselen til riggområdet og mellomlageret må gjøres trafikksikkert. Videre sier han om at det er en fordel om hele myra ved mellomlageret masseutskiftes, slik at det kan benyttes til andre formål etter at anleggsarbeidet er ferdig. Hvis bare deler av myra masseutskiftes frykter han at vannivået vil stige lik at det går over Alvøveien. Nord for Breivik transformatorstasjon er det et område som kan bebygges. Solberg ytrer ønske om at transformatorstasjonen ikke skal utvides mot nord, slik at den kommer i konflikt med naturlig veifremføring til dette området. BKK Netts kommentar: BKK Nett har merket seg flere innspill knyttet til stokkveien. BKK Nett vil justere riggområdet slik at det ikke vil bli arealinngrep under dagens 132 kv ledning eller stokkveien. Videre viser BKK Nett til redegjørelse om trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Sameiet Skarshaugen Huseierlag (23.11.2015) består av 26 husstander og ligger som nærmeste nabo til det omsøkte mellomlageret ved Breivik transformatorstasjon. Her bor det mange barn som benytter området som skolevei og vei til og fra Alvøen idrettspark. Sameiet ønsker at gangveier langs bilveien og tømmerstien blir lagt om i forbindelse med anleggsperioden, slik at barna kan ferdes trygt. Etter anleggsperioden er det ønskelig at tømmerstien blir satt i stand igjen. Da gjerne som en gruset vei.

Side 29 BKK Netts kommentar: Det vil ikke være anleggsvirksomhet i umiddelbar nærhet av den aktuelle stien. Det kan imidlertid bli aktuelt å flytte siste del av stien lenger sør (mot Alvøveien) grunnet anleggsvei inn til deponi. Det vil heller ikke være nødvendig å sette den i stand etter endt anleggsperiode. Dersom anleggsaktivitetene mot formodning skulle medføre skader vil disse bli utbedret. FAU Alvøen skole (23.11.2015) er i utgangspunktet positive til at kraftledninger i området blir sanert. Samtidig påpeker de at området ved Breivik transformatorstasjon er en mye brukt skolevei, som det finnes få naturlige alternative ruter til. FAU savner en helhetlig plan for utbyggingen av Sotrasambandet, hvor sikkerheten til skolebarna blir beskrevet. De mener at før noen søknader i forbindelse med Sotrasambandet kan godkjennes, må en slik plan som beskriver de ulike fasene og tiltak for skoleveiene være lagt frem. FAU sier videre at de frykter at en usikker trafikksituasjon vil føre til at flere barn vil bli kjørt til skolen. BKK Netts kommentar: BKK Nett viser til redegjørelse om trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Åse Sleire (23.11.2015) skriver at støy og økt trafikk i forbindelse med anleggsarbeidet vil være en stor ulempe for de som bor i området. Hun sier at i forbindelse med utbedring av Hjelteryggstunellen for noen år siden, ble blei leikeplassen og fotballbanen Knarrevik brukt som deponi og anleggsområde. Sleire mener det er synd hvis disse ødelegges igjen. Hun stiller spørsmål ved om det ikke finnes noen andre alternativer, slik at ikke bygda blir utsatt for anleggsarbeider en gang til. BKK Netts kommentar: BKK Nett har forståelse for at trafikk og støy vil oppleves som en ulempe. Deponiet vil i sin helet etableres innenfor etablerte gjerder på industritomten til Omya Hustadmarmor. Området mellom leikeplassen og fotballbanen vil derimot måtte benyttes som passasje for å frakte massene ut og inn av deponiet. BKK Nett il sørge for at det iverksettes sikring av lekeplassen og trafikksikringstiltak i området. Får å sikre en effektiv anleggsperiode og redusere transportomfanget har BKK Nett søkt om å ha et nærliggende deponi. Det planlagte deponiområdet er også i stor grad planert og man unngår dermed nye inngrep i terrenget. Redegjørelse fra BKK Nett om trafikksikkerhet og trafikkavvikling: Det har kommet flere innspill vedrørende trafikksikkerhet og trafikkavklaring ved Breivik og Knarrevik. BKK Nett er kjent med de utfordringene som er i områdene, spesielt med hensyn på myke trafikanter (skolebarn, turgåere, mv.). Det vil derfor i forbindelse med anleggsarbeidene i både Breivik og Knarrevik iverksettes en rekke tiltak for å ivareta sikkerheten til gående og kjørende i området. For begge områdene vil det bli utarbeidet egne faseplaner/trafikkavviklingsplaner for hvordan publikum (gående, syklende og kjørende) skal bevege seg sikkert forbi/gjennom anleggsområdene. Overnevnte innarbeides i MTA-plan som skal godkjennes av NVE. Det vil orienteres om planene i god tid før oppstart. Tiltak som vil bli iverksatt er listet opp nedenfor: Ved Breivik transformatorstasjon: God informasjon til naboer/skoler ol. i området Inngjerding av anleggsvei inn til midlertidig deponi Inngjerding av hele påhugget Omlegging av fortau i området

Side 30 Flytting av fotgjengerfelt Etablering av et nytt fotgjengerfelt Nedsetting av fartsgrense fra 50 km/t til 30 km/t langs hele anlegget Utstrakt bruk av vaktmannskaper i forbindelse med massetransport inn/ut av tunnel og deponi. Ved Knarrevik: God informasjon til naboer/skoler ol. i området Inngjerding av deponi Inngjerding av hele påhuggsområdet Flytting av inngangsport/port til lekeplass Etablering av midlertidig fortau ved lekeplass Nedsetting av fartsgrense fra 50 km/t til 30 km/t langs hele anlegget Utstrakt bruk av vaktmannskaper i forbindelse med massetransport inn/ut av tunnel og deponi. Vurdere bruk av fartsdempere ved anleggsområdet