~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 88(1978), s. 61-lIbb GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN SlavanlW Museum. Zoologisk avdeling, N-4000 StavalllW De neste norske artene i måkefamilien, Laridae, må betraktes som typiske trekkfugler. Andre, r.eks. gråmåke, Larus argenlatus, og svartbak, L. marinus. har blitt betraktet som delvise trekkfugler. V cd en systematisk gjennomgåelse a\' det publiserte norske gjenfunnsmaterialet, ble det imidlertid klart for oss at det fantes visse fellestrekk i trekkmønsteret hos de norske representantene for måkefamilien (Orn.st. Vigra upubl.). Det var for å kunne dokumentere dette bedre at vi begynte med l~n systematisk ringmerking av måkefugl i Møre og Romsdal sommeren 1970, og for en rekke arter er dette arbeidet ennå ikke avsluttet. Materiale O,l; metoder Siden 1970 er det i regi av Ornitologisk stasjon Vigra ringmerket over 4000 reirunger av gråmåke i ~'løre og Romsdal. :\'lest intens var merkingen i dl' første åra, mens det senere stort sett har blitt merket om lag 200 reirunger pr. år som kontroll. Denne artikkelen er basert på gjenfunn fra disse merkingene, samt noen få gjenfunn fra merkinger på Runde i 1965. Merkelokalitetene er vist på fig. l. Med gjenfunn i l. kalenderår menes her gjenfunn fram til årsskiliet samille år ungene ble klekt, og med gjenfunn i 2. kalenderår menes gjenfunn i kalenderåret etter klekkingsåret. Hovedvekten blir lagt på gjenfunn i l. kalenderår. Materialet l~r for lite til at det kan analyseres med henblikk på kolonispesifikke spredningsmønster, men siden gjenfunnene fra merkingene på Rønstad utgjør om lag hah'parten av materialet, har jeg valgt å adskille dette fra resten. Gjenfunnsmaterialet tillater heller ikke noen analyse med henblikk på årlige variasjoner i spredningsmønsteret. Alle gjenfunn mindre enn 100 km fra merkestedet blir benevnt lokalfunn. 61
Fig. I Figur I. ~lerkt"lokalil('i("r for gråmåke. Slor sirkel = Rønslad, små sirkler angir dl' andre lokalilrlenr (Bamling localilies fi.r Herring Gull. Grral dreie = Ronslad, small ein les show Il\(" "tlli'r localilil s). Figur 2. Gjenfunn i1v gråmåke i I. kilienderår i Ii.rhold tilmånrd og reining. A: Rønslad, B: Andr~ kolonier. I cm= I!{jenfunn (Recowråt s "f Isl rrar H"rring Gulls in rdalion lo milnih and din Clion. A: Rønslad, B: Ollll"r ("oloni, s. I cm = I f( ("IIwrr). 62
Resultater Fig. 2 viser gjenfunnsretningene i 1. kalenderår. En skal imidlertid være klar over at sjansene for gjenfunn er svært små i sektoren SVtV - NØtN, siden det her for det meste er åpent hav for de fleste koloniers vedkommende Ufr. fig. l). De gjenfunn som finnes fra denne sektoren er gjort nær koloniene. Det går klart fram av fig. 2 at spredningen av gjenfunnene fra kolonien på Rønstad er stor i månedene august og september, og en kan vanskelig skille ut noen foretrukken retning. I oktober derimot ser del ut til at en får en markert forandring, idet måkene nå i stor grad orienterer seg i sørlige retninger. De tre gjenfunnene fra NØ kommer alle fra samme lokalitet. At det har forekommet en forandring i oktober, bekreftes av gjenfunnene november og desember, som alle er fra sørlige retninger. A aug B sept N + okt nov/des Fig. 2 63
For de andre koloniene samlet, har en uforholdsmessig stor del blitt rapportert fra SSV-lig retning Ufr. fig. 2), men dette kan like godt skyldt's tilfeldigheter på grunn av lite materiale, som reelle forskjeller fra Rønstad. At det trolig ikke er reelle forskjeller, underbygges av gjenfunnene i september, som viser at det da ikke finnes noen foretrukket retning. Gjenfunnene fra oktober viser en større spredning enn tilfellet var for Rønstad, selv om retninger med sørlige komponenter også nå er klart dominerende. I november og desember er det derimot ikke noen betydelige avvik fra kolonien på Rønstad. Det noe mer østlige preget i trekkretningene skyldes utelukkende at disse koloniene ligger lenger mot vest cnn Rønstad. I august er de fleste gjenfunn gjort nær koloniene Ufr. tab. l og 2}, men allerede nå begynner enkeltindivider å bevege seg langt bort fra merkestedet - dog uten å forlate landet. Av tabell l og 2 fremgår det videre at til lenger ut på høsten ('n kommer, til flere fjernfunn rar en. Dette skjer samtidig med at den relative andelen av rent lokale gjl'nfunn blir mindre. I oktober begynner en å ra dl' første utenlandsfunnene, dvs. ett fra Skottland og tre fra Danmark. I november og desember er alle gjenfunnene, med unntak av ett fra ørsta, fjernfunn, dvs. fra Sørlandet og Danmark. Også den gjennomsnittlige gjenfunnsavstanden filr lokalfunnene øker til lenger ut på høsten en kommer. Spesielt tydelig er dette fur koloniene utenom Rønstad, jfr. tab. 3. Tabdl I. Autall gjt'nfunn i kjtsl1' kalt'nelt'rår av gråmåke i relasjon lil avstand fra uli'rkl'sledt t. Alle er ringmerkl'i på Rouslml. Haram, Mørl' og Romsdal. (Numht'r or 151 p'ar rl'covl'rics of Herring Gulls in rejation lo dislancl' frolli Ihe banding plaee. All bandt'd al R"nstad. Haram, Co. More og Romsdal). Gjt'nfunusavstand i km (Dislan("1' of n'wn't)' in kms) 1-5 6-10 11-20 21-50 51-Jl)() > 100 I\ug. 5 2 2 O I Sep!. I 2 I 3 I 2 Okl. O :1 I I I 3 Nov. + Des. O O O O O 4 64
Talxll 2. I\OIall gjenfunn i førsle kalenderår av gråmåke i relasjon lil avsland fra merkesledei. Alle er ringnlerket i kolonier i Møre og Romsdal; Rønstad er ikke inkludert i denne tabellen. (Number of 1st year recoveries of Herring Gulls in relation to distance from the banding placc. All banded in colonie5 in Co. Møre ng Romsdal; Rønstad is noi included in this lable.) Gjenfunnsavsland i km (Distanee of reeovery in kms) 1-5 6-10 11-20 21-50 51-H)() > 100 Aug. 4 O 2 I O Sept. I I I 2 I 3 Okt. O I I O 2 5 Nov. + Dt's. O O O O 5 Tabell 3. Gjennomsnittlig gjenfunnsa, sland for lokalfunn, dvs. mindre enn 100 km fra merkt'strdet. (~fean rt'covrry distanee for loeal reeoveries, i.e. less than 100 kms from the banding plaee.) Avstand, km (Dislance, kms) i s.d. rangt' n AVG. Rønstad 11.3 12.2 2-38 10 Andre kolonies" 11.7 10.3 2-29 7 (Olher colonies) SEPT. Rønstad 28.6 25.7 3--80 8 Andre kolonier 23.8 18.8 3-54 6 OKT. Rønstad 23.3 22.1 8-63 6 Andre kolonier 41.5 35.0 8--80 4 jfr. Fig. I (cf. Fig. I) Diskusjon De norske gråmåkene blir betraktet som trekk- og streiffugler (Haftorn 1971). På grunnlag aven grovanalyse av det daværende ringmerkingsmaterialet, antydet Haftorn (op.cit.) at trekket startet opp i august og fortsatte til ul i november. Dette stemmer ikke for gråmåker i l. kalenderår fra populasjoner i Møre og Romsdal. I august og september må denne aldersgruppen betraktes som streiffugler med et tilfeldig spredningsmønster Ufr. fig. 2). Det er nærliggende å tro at det er næringstilgangen som er den avgjørende faktor for hvor gråmåkene befinner seg i denne perioden. Først i oktober får en trekkretninger hvor de sørlige komponenter dominerer (jfr. fig. 2). Upubliserte data indikerer imidlertid at trekket ikke stopper opp i november eller 65
desember, siden gjenfunn fra vestkysten av Vest-Tyskland til Frankrike (ørst begynner å komme i de første månedene av fuglenes 2. kalenderår, dvs. januar - mars/april. Siden gråmåkens trekkmønster vil bli behandlet mer detaljert senere Uohansen in prep.), skal jeg ikke komme nærmere inn på dette forholdet her. Haftorn (op.cil) mener at atskillige av de vestnorske gråmåkene er temmelig stl'dbundne. Ringmerkingsmaterialet (ra Møre og Romsdal viser imidlertid at dette ikke er tilfellet for gråmåker i I. leveår, dvs. inntil 12 måneder etter merkedato som reirunger. For denne aldersgruppen finnes det ikke gjenfunn - bortsett fra det ene (ra ørsta i desember - i Møre og Romsdal i perioden (ra og med november til og med april. I mai fijreligger det tre gjenfunn, men funnomstendighetene indikerer at dette er fugler som har omkommet høsten før. Både dette materialet og upubliserte data ved Ornitologisk stasjon Vigra viser at alle måkeartene i fylket (Møre og Romsdal) må betraktes som typiske trekkfugler i I. kalenderår, selv om senere aldersklasser kan vise mer stasjonære tendenser. Det foreliggende materialet viser at de aller fleste gråmåkene i I. kalenderår forlater Møre og Romsdal i løpet av oktober måned, men delte utelukker selvsagt ikke mulighccen for at enkelte kan o\w\'intre i fylket. Dette kan en imidlertid få et klarere svar på ved en systematisk (~lrgemerking både på overvintrings- og hekkeplassene, etterfulgt av systematiske observasjoner gjennom året på de samme steder. Sjansene for å kunne oppdage eventuelle regionale eller aldersbetingede forskjeller i sprednings- og trekkmønster ville da bli økt betraktelig. Summar)' Th,' papl'r deals wilh Ilu: dispersal from Ihe cnlonies in I sl year Herring Gulls, IArus arxtn/a/uj. in Co. ~Iøfl' og Romsdal. It is bast'd 011 recovcri.. s from all exli'lisiw rillging projecl initiatt'd in 1970 hy Ornilologisk stasjoll Vigra. The resuhs showarandom dispersal in August alld Septemher, with 110 prefrrrl'd directions umil Ol tober. With Olll' l'xceplion. Ilu're art' 110 local n'covt'rit's «100 kms) ill NOV('lllh.. r illld D, celllb.. r, lior injanuary - April the lit'xt Yl'ar. For the local rl'('overi,'s, thl' mean r('co\'('ry distitllci' is gradually increasing from August Ihrough OCloher. It is conc1ud,'d Ihal Ihe lllajorily of Isl year H('rring Gulls an' migralory in Ihis pari nf Ihe ('oulllry. Lillaalur Haflorn, S, 197), Nor.l!,l'sfil,l;ler, U niversitetsfijrlaget, Oslo - Bergen - Tromsø. GG