D11 SIKRING AV BETONGEN 65 Plastiserende (P-stoffer) og superplastiserende stoffer (SP-stoffer) De plastiserende stoffene får gjerne betegnelsen lignosulfonat-, naftalein- eller melaminbaserte. P-stoffene kalles også vannreduserende stoffer. De virker både dispergerende og smørende. Den dispergerende effekten gir en bedre fordeling og dermed bedre utnyttelse av sement og eventuell silikatilsetning. Smøreffekten reduserer betongens vannbehov, og dette kan man utnytte på flere måter: a) Redusert sementinnhold ved uendret konsistens og v/c-tall. Dermed reduseres betongens materialkostnad. b) Redusert v/c-tall ved uendret konsistens og sementinnhold. Dermed økes betongens fasthet og tetthet. c) Bløtere konsistens ved uendret sement- og vanninnhold. Dermed bedres betongens utstøpingsegenskaper. De lignosulfonatbaserte P-stoffene har en størkningsretarderende bivirkning, særlig ved høyere doseringer og/eller ved forsinket tilsetning. Er betongen tilsatt silika, avtar denne effekten fordi en del av P-stoffet, som ellers ville blitt absorbert av sementkornene, isteden absorberes av silikastøvet. Brukt i normale doseringer, som vanligvis er langt høyere enn for lignosulfonatbaserte P-stoffer, gir de naftalein- og melaminbaserte SP-stoffene minimal størkningsretardering. Dette gjelder særlig de melaminbaserte. Naftalein- og melaminbaserte SP-stoffer gjør det mulig å framstille en svært bløt, nærmest flytende betong, som ikke separerer. Luftinnførende stoffer (L-stoffer) De luftinnførende stoffene er vanligvis enten basert på treharpikser eller på syntetiske tensider. L-stoffene nedsetter vannets overflatespenning slik at skumdanningsegenskapene øker. Dermed fører man mer luft inn når man blander, vesentlig i form av små, jevnt fordelte bobler. L-stoffer benyttes primært for å øke betongens frostbestandighet. Man bruker også L-stoffer for å bedre betongens utstøpingsegenskaper, stabilitet og tetthet. Utstøpingsegenskapene bedres ved at de mange små, elastiske luftboblene virker som fine tilslagskorn med liten friksjon (kulelagre). Luftboblene øker også massens indre kohesjon slik at vannseparasjon og tilslagssegresjon reduseres. Betongens tetthet øker dels ved at utstøpingsegenskapene forbedres, dels ved at luftboblene bryter kapillarene, slik at betongens kapillære sugeevne reduseres. Maksimalt luftinnhold i luftinnført betong må alltid vurderes i sammenheng med krav til betongens fasthet. Man kan regne at fastheten reduseres med omtrent 5 % for hver prosent økning i luftinnholdet. For å kompensere for dette fasthetstapet må betongens v/cforhold reduseres. En lite påaktet bivirkning er den positive effekt L-stoffene har på plastisk svinn. L-stoffene reduserer vannets overflatespenninger. Virkningen blir at de reduserer det undertrykket som oppstår i kapillarporene når den nystøpte betongoverflaten tørker ut. NS-EN 26-1 \6\ krever bruk av luftinnførende tilsetningstoff i all betong som vil bli utsatt for frysing/tining i våt eller sterkt fuktig tilstand (Bestandighetsklasse MF). 11.1.3 Herdetiltak Betong som er riktig proporsjonert, blandet, utstøpt og komprimert må også gis en etterbehandling som sikrer tilstrekkelig fuktighet og temperatur slik at den ønskede kvalitet også oppnås gjennom herdefasen.
66 D11 SIKRING AV BETONGEN Etterbehandlingen har til hensikt å sikre at betongen: får tilstrekkelig fuktighet til at sementreaksjonen ikke stopper opp ikke svekkes eller sprekker opp i overflaten på grunn av uttørking i tidlig alder ikke får for høy temperatur ikke får skade på grunn av temperaturspenninger oppstått på grunn av sementreaksjonens varmeutvikling ikke utsettes for frysning før den har oppnådd tilstrekkelig fasthet og ikke får varig skade får den ønskede fasthetsutviklingen, for eksempel ut fra produksjonsmessige og fremdriftsmessige forhold, og aksellerere betongens herding vinterstid for å kunne avforme ved ønsket tidspunkt. Generelt er regelen at herdetiltak skal iverksettes så tidlig som mulig. Det er avgjørende å begrense den sterke uttørkingen som ellers vil finne sted i løpet av det første døgnet. Herdetiltak skal settes inn så tidlig at man unngår riss på grunn av plastisk svinn. Betong med lavt v/c-tall kan begynne å få plastiske svinnriss allerede noen få minutter etter utstøping, som kan føre til gjennomgående grove riss eller sprekker i den størknede betongen. For sen igangsetting av etterbehandling gir alltid uheldige virkninger for bestandigheten i form av økende permeabilitet i overflatesjiktet. \15\, \16\. Overflatetiltak De vanlige teknikkene for å sikre at en nystøpt betongflate ikke får for stor uttørking er: vanning tildekking med plastfolie påføring av membranherdner Vanning sikrer at betongen får rikelig fukttilgang slik at man oppnår tilnærmet ideelle forhold for hydratiseringen. Man bør ha kontinuerlig fukttilførsel under vanningen. Ved jevn fukttilgang vil man unngå uttørkning og vekselvis svinn og svelling. Vanning av fersk betong er vanskelig og krever forlenget tørketid i de situasjonene hvor overflaten skal utstyres med tett belegg. Man skal også være oppmerksom på uheldige faktorer som avkjøling av overflater, økning av temperaturforskjeller og utvasking av overflaten. Figur D 11.4. Uttørking av betong. Diffusjonstette plastfolier av polyetylen eller liknende gir god beskyttelse mot uttørking når folien er tett og sikret mot å bli revet av. Plastfolien kan først legges ut når overflaten har fått tilstrekkelig styrke slik at folien ikke setter spor, dersom man ikke benytter «telt». Når plastfolien blir fjernet, er det fare for uttørkningssjokk. Dette kan kompenseres ved å påføre membranherdner. En god membranherdner danner en sammenhengende film når den er jevnt påført. Membranherdneren gir delvis vannmetning nær overflaten. Videre gir den en beskyttelse mot uttørkning i løpet av det første døgnet som kan sammenliknes med tildekking med plastfolie. Membranherdner må påføres umiddelbart (i løpet av noen få minut- Figur D 11.5. Kapillaritetstall etter uttørking ved forskjellige herdebetingelser.
D11 SIKRING AV BETONGEN 67 ter) etter at overflaten er ferdig formet. En forsinket påføring, for eksempel etter en tidsforskjøvet ferdigglatting, gir redusert effekt. Det har liten effekt å sprøyte membranherdner på en ubeskyttet overflate som er mer enn ett døgn gammel, se figur D 11.4, fordi den avgjørende første uttørkingen i så fall allerede har funnet sted. En ulempe er at rester av membranherdner kan gi dårlig vedheft for golvbelegg, maling, påstøp, fugeutstøpning etc. Virkning av ulike overflatetiltak Laboratorieforsøk med prøver under ulike herdebetingelser viser at langtidsfastheten øker og kapillær sugeevne for overflaten reduseres når overflaten blir tildekket med plast eller en god membranherdner. Figur D 11.4 viser eksempel på virkningen av forskjellige overflatetiltak i de første tre døgn. Vannoppsug eller kapillær sugeevne blir ofte brukt som et mål for effekten av etterbehandlingen. Ved bruk av membranherdner umiddelbart etter utstøpning er det demonstrert at betongens tetthet øker idet kapillaritetstallet reduseres med ca. 3 %, se figur D 11.5. Undersøkelser viser at kapillærporøsiteten i sonen 2 mm fra overflaten kan reduseres til omtrent 1/6 av porøsiteten for flater uten etterbehandling, når det gjennomføres herdetiltak som vanning og tildekking med plast, se figur D 11.6. Oksygenpermeabiliteten gir et uttrykk for gasstettheten. Den er dermed et mål for i hvilken grad armeringens overdekningssone er utsatt for skadelige luftbårne stoffer som karbondioksyd og klorider i spesielt aggressive miljø. Herdetiltak kan redusere gasspermeabiliteten i overflatesonen med en faktor på for overflater som vannherdes eller behandles med membranherdner, i forhold til ubehandlede flater, se figur D 11.7. En gunstig effekt av redusert fordampning fra betongflaten er en viss akselerert herdning, fordi betongen ikke taper fordampningsvarme. Figur D 11.6. Vannabsorpsjon avhengig av herdetiltak. Mulige kombinasjoner av herdetiltak Gjennom å kombinere herdetiltak kan man oppnå effektiv etterbehandling. Hvilken etterbehandling som er riktig å bruke, avhenger av uttørkningsforhold, betongresept, krav til overflateegenskaper og hensynet til praktisk arbeidsgang. Membranherdner, vanning Membranherdner påføres umiddelbart etter at overflaten er ferdig formet (utstøpt). Etter ett døgn reduseres effekten av membranherdneren, og vanning iverksettes og opprettholdes så lenge som foreskrevet. Denne metoden er spesielt egnet for betong med høyt finstoffinnhold ved tilsetning av silikastøv eller flyveaske. Membranherdner, plast Membranherdner påføres umiddelbart etter at overflaten er ferdig formet (utstøpt). Metoden kan også benyttes ved forskjøvet ferdigglatting. Etter ett døgn dekkes overflaten med plastfolie. Plasten bør få ligge i hele den foreskrevne herdeperioden. Figur D 11.7. Oksygenpermeabiliteten reduseres ved etterbehandling. Plast Tildekking med plast er en god løsning når den ferdig formede flaten umiddelbart kan tildekkes med plast uten at overflaten tar skade, eller man kan benytte «telt». Metoden kan være lite praktisk ved forskjøvet ferdigglatting.
68 D11 SIKRING AV BETONGEN Plast, vann Når det ligger til rette for vanning, kan plasttildekking benyttes, eventuelt tilrigget som telt mens betongen er fersk. Når betongen er blitt tilstrekkelig sterk, kan man starte vanningen. Praktiske anbefalinger om tiltak og tiltakenes varighet er vist i siste avsnitt. Effekt av temperaturforskjeller i betongen På grunn av sementens varmeutvikling vil betongtemperaturen stige under herdingen. Ved avforming og/eller utkjøring av betongelementer i kaldt vær vil betongen i overflaten få en sterk avkjøling, denne avkjølingen vil medføre en sammentrekning i overflaten. Praktiske erfaringer og laboratorieforsøk viser at problemer med oppsprekking på grunn av temperaturforskjeller ikke oppstår før temperaturforskjellen mellom midten og overflaten i en vegg overstiger 2 til 25 C. Sprekker på grunn av temperaturforskjell over tverrsnittet vil lukke seg når temperaturen igjen er lik over hele tverrsnittet. Effekten av disse sprekkene på betongens bestandighet er lite klarlagt, men man må forvente at de vil øke effekten av frostpåkjenning, karbonatisering, kloridinntrengning etc. Ved støping av elementer med store tverrsnittsendringer der avkjølingshastigheten er forskjellig, vil det være fare for slike problemer. Etterbehandlingen har da til hensikt å sikre at avkjølingen vil være noenlunde lik over hele tverrsnittet. Ved støping mot kaldt underlag, som for eksempel utstøping av fuger på byggeplassen, kan det være aktuelt med en forhåndsoppvarming av underlaget. Effekt av frostpåkjenning i tidlig alder Umiddelbart etter utstøpingen vil opptil 8 % av betongens vanninnhold foreligge som fritt vann. Dersom temperaturen faller under frysepunktet vil dette medføre dannelser av store mengder is i betongen. Denne isdannelsen vil påvirke porestrukturen slik at den blir åpnere. Fasthetstap på 3 4 % er registrert på betong som har vært utsatt for frostpåkjenning i tidlig alder. Tapet i bestandighet er trolig enda større. NS 3465, pkt. 9.5 \17\ krever derfor at temperaturen i betongen ikke i noe punkt faller under C før det er oppnådd en fasthet på minst 5 MPa. Dette kravet er lite relevant for innendørs produksjon av betongelementer se neste avsnitt. Kravet er imidlertid absolutt relevant for vinterstøping på byggeplass \18\, \19\ se punkt D 11.2. Fasthetsutvikling, herdeteknologi Det finnes forenklede anvisninger for sikring av fasthetsutvikling og etterbehandlingstiltak både i NS 3465 pkt. 9.5 \17\ og EN 13369 pkt. 4.2.1 \2\. Den sikreste metoden er imidlertid å foreta kontinuerlige målinger av betongens temperatur slik at man kjenner betongens modenhet. Ved å kombinere dette med løpende fasthetsprøving, kan man kalibrere modenhetsmåling mot fasthetsklasser se figur D 11.8. Ved hjelp av herdeutviklingsprogrammer kan man så med modenhetsmålingene som grunnlag variere de viktigste parametrene og simulere aktuell herdeutvikling på forhånd.
D11 SIKRING AV BETONGEN 69 I produksjon av betongelementer vil man normalt påvirke fasthetsutviklingen gjennom følgende hovedparametere: Betongproporsjonering sementtype, silika, tilsetningsstoffer. Oppvarming av tilslag. Oppvarming av vann. Oppvarming av form. Oppvarming av produksjonslokalet. Tildekking/isolasjon av form og element. Tidspunkt for avforming. Tidspunkt for fjerning av tildekking etter avforming. Tidspunkt for utkjøring til utelager. Ved Partek Norspenn AS (nå Spenncon AS) ble det i perioden 1992 til 1996 gjennomført en rekke målinger og beregninger av temperaturer og fastheter \21\. Et lite utdrag av rapporten er vist for noen typiske elementer i figur D 11.8. Følgende parametre var felles for alle eksemplene: betongens utstøpningstemperatur var 25 C (eller varm 35 C) avforming etter 18 timer eller 42 timer utkjøring til kranbane etter 19 timer eller 43 timer vindhastighet i kranbane 1,5 m/sek (flau vind) lufttemperaturer: innetemperatur sommer 18 C innetemperatur vinter 15 C utetemperatur sommer C utetemperatur vinter 5 C eller C I fasthetsklasse C35 ( B3) var det generelt brukt: 365 kg/m 3 Norcem rapid sement ( industrisement) 4 kg/m 3 P-stoff I fasthetsklasse C55 ( B45) var det generelt brukt: 465 kg/m 3 Norcem rapid sement ( industrisement) pluss silika 4 kg/m 3 P-stoff Måleresultatene ble kontrollert mot de krav til herdebetingelser som forelå i NS 342 av 1986 og NS-ENV 26 av 1995: 1. Betongens utstøpingstemperatur: Maksimum 35 C [NS 342 (MA)] 2. Betongtemperatur 3 timer etter støping: Maksimum 3 C [NS-ENV 26] 3. Betongtemperatur 4 timer etter støping: Maksimum 4 C [NS-ENV 26] 4. Maksimum betongtemperaturøkning: 2 C/time [NS-ENV 26] 5. Betongtemperatur under herding: Maksimum 65 C [NS 342 (MA) og NS-ENV 26] 6. Maksimum temperatursenking: C/time [NS-ENV 26] 7. Temperaturforskjell mellom betongens senter og overflate: Maksimum 2 C [NS-ENV 26] 8. Avformingstidspunkt: i % av f ck 28 døgn [Tabell D 11.1 og D 11.2. Anbefalinger i Bind D av 1997] 9. Minimum fasthet tillatt før frysing: 5 MPa [NS 342 og NS-ENV 26]
7 D11 SIKRING AV BETONGEN 5 4 3 2 6 5 4 3 2 i % av f ck 28 dg. 5 4 3 2 6 5 4 3 2 i % av f ck 28 dg. 2 3 4 5 6 2 3 4 5 6 a) Søyle Ø3. C35. Vinter. Utkjøring etter 1 dag. b) Søyle Ø3. C55. Vinter. Utkjøring etter 1 dag. 5 4 3 2 6 5 4 3 2 i % av f ck 28 dg. 5 4 3 2 6 5 4 3 2 i % av f ck 28 dg. 2 3 4 5 6 c) Kompakt vegg/dekke t = 2. C35. Sommer. Utkjøring etter 1 dag. 2 3 4 5 6 d) Kompakt vegg/dekke t = 2. C35. Kald vinter. Utkjøring etter 2 dager. 5 4 3 2 6 5 4 3 2 i % av f ck 28 dg. 5 4 3 2 6 5 4 3 2 i % av f ck 28 dg. 2 3 4 5 6 e) Kompakt vegg/dekke t = 2. C55. Kald vinter. Utkjøring etter 1 dag. 2 3 4 5 6 f) Kompakt vegg/dekke t = 2. C55. Kald vinter. Varm betong. Utkjøring etter 1 dag. Figur D 11.8. Herdeforløp i betongelementer. Eksempler på temperatur- og fasthetsutvikling. \21\ (C35 B3 og C55 B45)
D11 SIKRING AV BETONGEN 71 Av figur D 11.8 kan man lese følgende: Figur a viser at med C35 (B3) oppnår man terningtrykkfasthet på 58 % av f ck 28 dg =,58 35 = 2 MPa ved avforming etter 18 timer. Figur b viser at når man i stedet går over til C55 (B45) oppnår man samme terningtrykkfasthet (2 MPa, som er 36 % av f ck 28 dg.) etter 11 timer, og,58 55 = 32 MPa ved avforming etter 18 timer. Figur e viser at med C55 (B45) oppnår man terningtrykkfasthet,59 55 = 32 MPa ved avforming etter 18 timer. Figur f viser at når man i tillegg bruker varm betong (35 C), oppnår man samme trykkfasthet etter 12 timer, det vil si 6 timer tidligere. Maksimum temperaturdifferanse for de viste elementene ligger langt under grensekravet på 2 C. Figurene a, b, e og f viser at dersom elementene kjøres ut på lager om vinteren etter 19 timer, vil betongtemperaturen synke til C ca. 11 timer senere (etter 3 timer). Figur d viser at dersom elementene istedet holdes innendørs 1 døgn ekstra til 43 timer, vil betongtemperaturen synke til C først etter ca. 52 timer. Generelt viser rapporten \21\ at: Tverrsnittsform, sementtype og lufttemperatur har størst innflytelse på fasthetsutviklingen, slik at hver enkelt produktgruppe krever ulike herdetiltak. Fasthetsutviklingen må vurderes i forhold til utetemperaturen før elementet kjøres ut. Tynne konstruksjonsdeler (< 12 mm) får senere fasthetsutvikling enn tykke, og kan kreve spesielle herdetiltak om vinteren (lengre herdetid, varm betong, isolering av former etc.), eller valg av høyere fasthetsklasse. Temperaturforskjellen mellom betongens senter og overflaten blir lett kritisk med bruk av rapidsement (industrisement) når betongtykkelsen er over ca. 5 mm, og kan kreve spesielle herdetiltak om vinteren. Herdetiltak og varighet med hensyn til eksponeringsklasser, bestandighetsklasser og fasthetsutvikling NS-EN 26-1 pkt. 9.5 \17\ sier at herdetiltakene skal vare i minst 12 timer, og til betongens fasthet i overflatesjiktet (ytterste 4 mm) er minst 5 % av spesifisert trykkfasthet. EN 13369 pkt 4.2.1 \2\ angir 12 MPa, 4 % eller 6 % av trykkfastheten avhengig av eksponeringsklassen. Begge standarder indikerer også at man får mer eksakte svar ved å bruke herdetknologiregistreringer/beregninger. Når herdeteknologi benyttes, kan man knytte varigheten av etterbehandlingen til krav om en oppnådd minste fasthet. Konklusjonen blir at det i dag (26) ikke finnes eksakte regler som kobler sammen eksponeringsklasser, bestandighetsklasser, etterbehandlingstiltak og varighet av disse for moderne betongelementproduksjon. Dagens standardkrav er senket sammenlignet med forrige utgave av bind D (1996). For å lage enkle regler for den prosjekterende, anbefales derfor følgende basiskrav som tilfredsstiller både \17\ og \2\: Herdetiltakenes varighet knyttes til elementenes trykkfasthet med å angi minstekravene i prosent av 28-døgns trykkfasthet: Avforming kan skje ved 5 % trykkfasthet. Tildekking kan fjernes ved 6 % trykkfasthet.
72 D11 SIKRING AV BETONGEN Hvis man knytter minstekravene til den laveste fasthetsklassen som normalt kan benyttes i hver bestandighetsklasse se figur D 11.3 får man følgende styrkekrav: Bestandighetsklasse M9, fasthetsklasse B2: 5 % = MPa og 6 % = 12 MPa Bestandighetsklasse M6, fasthetsklasse B3: 5 % = 15 MPa og 6 % = 18 MPa Bestandighetsklasse M45, fasthetsklasse B35: 5 % = 17,5 MPa og 6 % = 21 MPa Bestandighetsklasse M4, fasthetsklasse B45: 5 % = 22,5 MPa og 6 % = 27 MPa Dette fører til de grunnleggende anbefalingene vist i tabell D 11.1. Tabell D 11.1. Bestandighetsklasser og herdetiltak. Grunnleggende anbefalinger. Herdetiltak Sylinderfasthet i MPa Bestan- Flate Kan Tildekking dighetsklasse støpt mot forskaling Fri flate avformes ved* kan fjernes ved M9 12 M6 Membranherdner** eller tildekking med plastfolie 15 18 M45 Membranherdner** Membranherdner**, *** 17,5 21 M4 eller tildekking etter avforming eller tildekking med plastfolie 22,5 27 * Avformingsfastheten bør ikke være mindre enn 5 % av 28-døgns fastheten. ** Rester etter membranherdner på flater som skal påstøpes (samvirkende påstøp, kraftoverførende fuger etc.) skal fjernes. Imidlertid vil slike flater som regel ha en annen miljøklasse enn elementet for øvrig, slik at membranherdneren kan sløyfes, se kapittel D 14. *** Dersom nødvendig herdetid må forlenges ut over ca. 1 døgn, må membranherdner påføres på nytt dersom det ikke benyttes plastfolie. Krav til betongfasthet ved avforming eller kapping av spenntau kan selvsagt være strengere. Dette bestemmes av de statiske beregningene. Dersom man tar utgangspunkt i måleresultatene fra \21\, som er delvis vist i figur D 11.8, og kobler dette sammen med de grunnleggende anbefalingene i tabell D 11.1, kan man lage ett sett med generelle anvisninger om herdetiltak. Anvisningene er vist i tabell D 11.2, og angir hvilke herdetiltak og varighet av disse som må iverksettes for en del standard produkter for å sikre elementenes fasthetsutvikling og bestandighet for aktuelle miljøkrav. Forspente elementer utføres vanligvis i fasthetsklasse B45, uavhengig av krav til bestandighetsklasse. Det er viktig at hver enkelt leverandør gjør sine egne målinger og beregninger, og koordinerer krav og tiltak med den prosjekterende. De grunnleggende anbefalingene i tabell D 11.1 bør imidlertidig ikke senkes. Dersom man blir stilt spesifikke krav, eller det oppstår uvanlige temperaturforhold, eller man skal lage helt nye produkter, vil som regel et kalibrert herdeprogram kunne beregne fasthetsutviklingen (herdetiltakene) på forhånd. Eksempel på bruk av tabell D 11.2 finnes i punkt 14.3.
D11 SIKRING AV BETONGEN 73 Tabell D 11.2. Betandighetsklasser og herdetiltak. Eksempel på praktiske minimumsanbefalinger. Bestan- Elementtype Betong dighets- Varighet av herdetiltak etter utstøpingstidspunkt* Sement klasse Søyler, B3 M9 A = U = ca. 15 t kompakte bjelker Industri M6 A = ca. 18 t. T = U = ca. 19 t. Om vinteren er (RB, LB, DLB), T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak slakkarmert. B45 M6 A = T = U = ca. 14 t ** Bredde 3 mm Industri M45 A = ca. 14 t. T = U = ca. 18 t I-bjelke, forspent B45 Industri M9 A = U = ca. 14 t ** M6 A = T = U = ca. 14 t ** M45 A = ca. 14 t. T = U = ca. 17 t DT og Platetykkelse M9 A = U = ca. 15 t ** SDT, 5 mm B45 M6 A = T = U = ca. 15 t forspent Platetykkelse Industri 8 mm M45 A = ca. 15 t. T = U = ca. 19 t Hulldekker, forspent B45 Industri M9 A = U = ca. 13 t ** M6 A = T = U = ca. 13 t ** M45 A = ca. 13 t. T = U = ca. 16 t Kompakte plater, vegger M9 A = U = ca. 14 t ** B3 (støpes liggende), Industri M6 A = ca. 17 t. T = U = ca. 19 t. Om vinteren er slakkarmert. T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak Tykkelse 15 2 mm B45 M6 A = T = U = ca. 14 t ** Industri M45 A = ca. 14 t. T = U = ca. 18 t Sandwich Sjikt- M9 A = U = ca. 14 t B3 vegg, tykkelse Industri M6 A = ca. 18 t. T = U = ca. t. Om vinteren er slakk- 8 + 8 mm T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak armert Sjikttykkelse B45 M45 A = ca. 15 t. T = U = ca. 19 t. Om vinteren er 95 + 95 mm Industri T = U = ca. 43 t uten spesielle tiltak * A = avformingstidspunkt (timer) T = tidspunkt for fjerning av tildekking, isolasjon, varmetilsetn. etc. (timer) U = utkjøringstidspunkt (timer) ** Bestemt av kravet om minste avformingsfasthet lik 5 % av 28-døgns fastheten. 11.1.4 Overflatebeskyttelse, belegg Overflatebehandling av ferdige betongkonstruksjoner er spesielt aktuelt i miljø utsatt for klorider eller kjemiske angrep kfr. kapittel D. Kombinert med god armeringsoverdekning kan dette øke levetiden betraktelig. Overflatebehandlingen kan redusere korrosjonsrisikoen på tre måter: Ved å øke motstanden mot kloridinntrengning. Ved å øke motstanden mot inntrengning av karbondioksyd. Ved å endre fuktforholdene i betongen. Klorider kan bare trenge inn gjennom betongen fra overflaten når det er oppløst i vann. Basis for en behandling mot inntrengning av klorider er at den skal motstå inntrengning av vann. Karbondioksyd trenger inn i betongen som gass, og vil derfor diffundere raskere inn i tørr enn i en våt betong, ettersom porene vil være åpnere for gass-diffusjon. Behandlingen skal være avvisende for vann, men åpen for vanndamp. Denne typen behandling gir ofte en kombinert effekt: