INFORMASJON HRS MAGASINET INFORMASJON FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS



Like dokumenter
Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Sorteringsguide. Slik kildesorterer du i Drammensregionen

hrs 0 2 ma 0 7 informasjong Fra h a ÅLOga sinet LanD ressursselskap iks

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED

plastavfall papiravfall restavfall

Kildesorteringskalender

magasinet Farlig avfall Vi forteller deg hvordan du blir kvitt det farlige avfallet

Hentekalender I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring This information is available in other languages at

En informasjonsbrosjyre om kildesortering. Informasjonen gjelder kun privathusholdninger

Nå får alle egen beholder til glass- og metallemballasje. Informasjon

En informasjonsbrosjyre om kildesortering

Renovasjonsetaten Utvidet kildesortering

magasinet Ny direktør hrs får ny direktør fra 1. januar

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke!

SOMMER magasinet ET INFOMAGASIN FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS. avfallsbehandlingen er i stadig endring

hrs 0 1 ma 08 informasjong Fra h a ÅLOga sinet LanD ressursselskap iks

Askjellrud Huseierforening har nå fått montert nedgravde avfallsløsninger fordelt på tre miljøtorg.

Dette trenger du å vite om bossnettet

NYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010

INFORMASJON HRS MAGASINET HRS MAGASINET INFORMASJON FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

NYTT HRS-MAGASIN NY AVFALLSHÅNDTERING DEN VIDERE UTVIKLING

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

magasinet hva er en miljøgift og hvor kommer den fra? historien om hrs fra kommunalt mottaksanlegg til kommersielt konsern

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

magasinet vår 2012 ET INFOMAGASIN FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS vi har gjort det lettere for deg. fronter landsdekkende sorteringskampanje

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Sorteringsguide. Slik kildesorterer du i Drammensregionen

2016 JANUAR- SEPTEMBER

RENOVASJONSKALENDER 2016

Resultater og fremtidsutsikter

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

RENOVASJON AVFALLSHÅNDTERING I SARPSBORG. Kildesortering. Hvor leverer du hva?

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

FRAKSJONER / SORTERING

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

magasinet vinter 2012 ET INFOMAGASIN FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS hrs elektroretur, årets gasellebedrift i troms

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

ROAF- posten. Fra 2014 skal vi i Gjerdrum sortere alt matavfall i grønn pose! spesial Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2013 / 14

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

NOTAT oppsamlingsutstyr

VELKOMMEN TIL SVARHEFTET

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Står kildesortering for fall i Salten?

klipp ut

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering

Veileder for avfall i Sameiet Hovinbekken I Les dette heftet, for det er ditt ansvar at vi kildesorterer riktig og holder Sameiet ryddig.

Velkommen som ny kunde hos Reno-Vest

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge Optisk Sortering fremtiden?

Regler for levering på gjenvinningsstasjonene

Kildesortering i Vadsø kommune

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Bleier er restavfall!

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON

RENOVASJON 2015 kalender og sorteringsguide

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES?

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

MILJØ- OG AVFALLSLØSNING GALLERI OSLO

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Verdal kommune Sakspapir

Innhold. 26 hageavfall. sorteringsguide. 16 papir, papp og kartong

Eirik Oland Grønt Punkt Norge Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Energi og klimaplan i Sørum

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48

Gausdal Lillehammer Øyer

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog

En skattekiste med søppel

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

SESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Nå er det din tur! This information is available in other languages at

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

Transkript:

INFORMASJON HRS MAGASINET INFORMASJON FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS 02 08

2 3 Avdeling Narvik: Djupvik Miljøpark Djupvikveien 21 Postboks 119 8502 Narvik Telefon: 76 92 20 00 Telefaks: 76 92 20 09 E-post: post@hrs.no Internett: www.hrs.no Avdeling Harstad: Stangnes Miljøpark Skavdalsveien 6 Postboks 3177 9498 Harstad Telefon: 77 03 13 00 Telefaks: 77 03 13 10 Retura HRS AS Djupvikveien 21 Postboks 119 8502 Narvik Telefon: 76 92 20 70 Telefaks: 76 92 20 79 E-post: post@returahrs.no Retura HRS AS avdeling Harstad Skavdalsveien 6 Postboks 3177 9498 Harstad Telefon: 77 03 13 15 Telefaks: 77 03 13 10 HRS Maskin AS Skavdalsveien 6 Postboks 3094 9498 Harstad Telefon: 77 03 13 90 Telefaks: 77 03 13 91 E-post: firmapost@hrsmaskin.no Internett: www.hrsmaskin.no Åpningstider: Djupvik, Narvik Man 07.30-18.00 Tirs - fre 07.30-15.30 Stangnes, Harstad Man 07.30-18.00 Tirs - fre 07.30-15.30 Ansvarlig redaktør: Jan P. Pettersen Produksjon: www.chiligroup.no Forsidefoto: Nina Helland Opplag: 29.000 Trykket på resirkulert papir MER KILDESORTERING! Avfallsbehandling og kildesortering er ikke nytt her på berget. Allerede for 726 år siden - i 1282 - nedla kong Eirik Magnusson forbud mot å kaste bark i elva, og avfall fra Bryggen i Bergen. Siden har avfallsbehandlingen endret seg, de siste tiårene ganske så radikalt. Vi trenger ikke skru tiden så veldig mange årene tilbake før netthinnen fylles opp med skrekkbilder. Bilder av fyllinger med bilbatterier, matvarer, trevirke, tekstiler, skrapjern, glass. Alt sammen i en stinkende miljøfiendtlig miks. I dag er dette en utenkelig behandlingsform. Ja, bare se deg drøyt to år tilbake. Til den tiden vi hadde svartsekken. Få, om enn noen, vil ha den tilbake igjen. 1. juli til neste år passeres nok en milepæl innen avfallshåndtering i Norge. Da trer deponiforbudet i kraft. Det er et forbud vi av flere årsaker hilser velkommen. Først og fremst av miljømessige årsaker. For forbudet innebærer at biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn ved deponering. Det medfører reduserte CO2-utslipp ved at mere avfall vil resirkuleres for å gjenoppstå i ny prakt, og fornybare ressurser vil bli utnyttet maksimalt. Deponiforbudet innebærer at store mengder avfall må behandles på andre måter om et år. Her er vi godt forberedt. Avtalen med Kiruna Varmeverk gjør at vi pr i dag legger lite avfall på deponi. Fra 1. juli neste år vil Varmeverket i tillegg også ta i mot det brennbare avfallet som skal bort fra deponiet. Vi er dermed bedre stilt enn svært mange andre avfallsselskap. Men det ligger utfordringer i forhold til hvordan vi skal forbehandle avfallet for å klare å tilfredsstille deponikravene. Til å ta hånd om de nye avfallsmengdene er en rekke nye gjenvinnings- og forbrenningsanlegg planlagt og vil bli satt i drift de nærmeste årene. For at disse skal fungere effektivt, vil det stilles strengere krav til avfallssortering, både fra husholdninger og bedrifter. Det vil således i fremtiden i enda større grad lønne seg for bedriftseiere og institusjoner å sortere det som kastes. Selv om nytten av å kildesortere ikke fremkommer like godt på bunnlinjen som den burde ha gjort, har alle et klart ansvar for å håndtere avfall på en miljømessig forsvarlig måte. Til syvende og sist slår alle slike tiltak positivt ut på klimabidraget. Jan P. Pettersen Direktør HRS MILJØVENNLIGE POSER... All ære til butikk-kjedene som tilbyr alternativer til de vanlige plastposene. De nye miljøposene brytes både raskere ned i naturen og avgir mindre CO2 ved forbrenning enn de gamle plastposene. De nye posene skal imidlertid ikke brukes til å ha matavfallet i. Til det inneholder de ennå for mye plast og nedbrytningsprosessen går for langsomt. Til matavfallet skal fremdeles kun bioposer brukes. Nye bioposer får du ved å knyte fast en pose på dunken ute. Dette er et signal til renovatørene om at du begynner å gå fri. De legger da igjen en ny rull til deg. Bor du i blokk, borettslag eller lignende finnes det individuelle løsninger. Hør med leder/ vaktmester om hvilken ordning som gjelder. AMMUNISJON NEI TAKK! Det er kun godkjente bioposer som skal brukes til å ha matavfall i. I løpet av kort tid er det ved to anledninger oppdaget ammunisjon i avfallet ved HRS sin miljøpark på Djupvik. Dette er en type avfall som ikke skal leveres til oss. For å bli tatt hånd om på forskriftsmessig måte skal all ammunisjon leveres til nærmeste politimyndighet. ASKE OG SOT - HUSK Å PAKKE DET INN Aske og sot skal som kjent kastes i dunken eller dypoppsamlerne for brennbart avfall. Bare husk å emballere det godt gjerne i en plastpose før du kaster det. Aske og sot kastet rett i dunken uten emballasje gir store støvplager, både for renovatørene og nabolaget, når dunken tømmes.

4 5 GODT SAMARBEID SKAL GI GOD REKRUTTERING For andre gang i løpet av kort tid ble det arrangert Grønn Dag på Høgskolen i Narvik. Over 400 elever fra ungdomstrinnet var samlet da næringslivet, høgskolen, grunnskolene og Landsdelsutvalget inviterte elevene til å bli bedre kjent med klimautfordringer og lokal fornybar energi. Miljø- og energispørsmål er et tema som lett engasjerer ungdom. For å gjøre Grønn Dag ekstra engasjerende måtte elevene gjennom ei energiløype med flere stasjoner. De bygget vindmøller, testet solcelledrevne biler, lærte om vannkraft, prøvesatt elbil og hybridbil, og fikk se en filmsnutt om kildesortering og hva sorteringen betyr for reduksjon av CO2-gasser. Og det gjaldt å følge godt med, for på hver stasjon skulle en oppgave besvares. Oppgavene inngikk i en kryssord hvor riktige svar ble med i trekningen om to stk ipod og to stk Nintendo Wii. Fremtidig arbeidskraft Hensikten med Grønn Dag er å bevisstgjøre unge på miljø- og klimaforståelse og bidra til at de velger realfaglige studier, og som en følge av det satser på fornybar energi som karrierevei. Hålogalandregionen favner et vidt spekter av energiformer; vannkraft, vindkraft, solceller og avfallsressurser. Det er spennende og gode jobbmuligheter her, samtidig som en da bidrar til å løse klimautfordringene verden står overfor. Grønn Dag er kommet for å bli Den første Grønne Dagen i Narvik ble arrangert i mai i år. Også den gangen ble arrangementet en stor suksess. Planen er at Grønn Dag skal bli en årlig høstforeteelse på Høgskolen i Narvik. HAR KILDE- SORTERING NOE MED GLOBAL OPPVARMING Å GJØRE? Hva er fordelen med å kildesortere? Spørsmålet stilte vi publikum under arrangementet Grønn Dag. Vi fikk mange gode svar. Ingen nevnte imidlertid reduserte CO2-utslipp og dempet global oppvarming som en direkte følge av kildesorteringen. Ingen er vel lengre i tvil om at den globale oppvarmingen av jordkloden er en alvorlig miljøtrussel. Spørsmålet er bare: Hva kan vi gjøre for å dempe oppvarmingen. Svaret er at du allerede gjør noe. Hver eneste dag. Det handler om hvordan du behandler avfallet ditt. Kildesortering gir som navnet sier et bedre sortert avfall. Jo bedre sortert det er, desto mer kan vi sende til gjenvinning enten i form av energi eller til nye produkter: Gammelt glass blir til nytt glass, gammelt papir blir til nytt papir etc. Ved å produsere nye produkter av gamle produkter unngår en å ta ut mer jomfruelig materiale eksempelvis tømmer for å produsere nytt. Dermed reduseres også forbruket av energi. Og ved redusert energiforbruk, reduseres utslippene av CO2. Det er den virkelig store globale miljøgevinsten ved kildesortering. Hver og en av oss gir dermed daglig et positivt bidrag til å bremse oppvarmingen av kloden. Et par eksempler: For hvert kg papir som gjenvinnes reduseres CO2-utslippene med 1,5 kg (i Norge forbruker vi 180 kg papir pr person i året )! Å produsere en brusboks av gamle brusbokser krever bare 5 prosent av energien som må til for å produsere en boks fra bunnen av. En svale gjør imidlertid ingen sommer. I så måte er riktig avfallsbehandling og kildesortering bare ett av mange virkemiddel for et bedre miljø! REDUSERTE CO2-UTSLIPP: Å gjenvinne en slik boks krever bare 5 % av energien som må til for å produsere en boks fra bunnen av. Dermed reduseres også CO2-utslippene betraktelig. SPENNENDE: Elevene som besøker Grønn Dag får bryne seg på mye ny teknologi.

6 7 BRETT OG VINN 100.000 KRONER OGSÅ EN DEL AV RENOVASJONSGEBYRET: Bruk, tømming og behandling av returpunktene belastes alle abonnentene over renovasjonsgebyret. Når 70 prosent av alle norske husstander leverer melke- og juicekartongene sine til gjenvinning gjør de en viktig miljøinnsats. Hvis du i tillegg skriver navn og telefonnummer på kartongkubbene, er muligheten stor for en rikelig belønning av innsatsen. Hvert kvartal trekkes det ut 40 premier på 10.000 kroner og en hovedpremie på 100.000 kroner! GRATIS LEVERING??... Det blir ofte hevdet at det er gratis å kaste avfall i returpunktene for papir, drikkekartong, ikke brennbart avfall og glass- og metallemballasje. Det er dog en sannhet med modifikasjoner. For det er like lite gratis som når du kaster avfall i din egen matavfallsdunk hjemme i bakgården. Akkurat på samme måte som du betaler for tømming av matavfallsdunken, betaler du også for bruken av returpunktene. Begge regningene kommer til deg via renovasjonsgebyret. Renovasjonsgebyret er i hovedsak bygget opp av to komponenter; innsamlingskostnader og behandlingskostnader. Innsamlingskostnadene består eksempelvis av utgifter til utstyr og kjøretøy, lønn til renovatørene, fasiliteter som garderobeanlegg etc. Behandlingskostnadene skal blant annet dekke lagring av avfall, videretransport av hentet avfall, avgifter til staten, mottak av farlig avfall etc. Det betyr at alle leddene i avfallshåndteringen har sin stipulerte pris som til sammen utgjør renovasjonsgebyret. Men hva hvis kostnadene blir høyere enn det gebyret er ment å dekke? Hva hvis det brukes kostnadskrevende ressurser på å rydde opp rundt tilsølte returpunkt, eller sortere feilsortert avfall? Jo, de ekstra-utgiftene må på et eller annet vis også dekkes inn. I første omgang går regningen til kommunen. Derfra kan veien være kort til et påslag på renovasjonsgebyret. Til syvende og sist er det altså hver og en av oss som får svi, når noen få av oss unnlater å behandle avfallet riktig. Det som i utgangspunktet tilsynelatende så ut til å være en gratis og lettvint måte å kvitte seg med avfallet på, kan fort vise seg å bli det motsatte. Ikke bare for den som synder, men for hele fellesskapet. Slik gjør du Alle kan delta og vinne i lotteriet privatpersoner eller organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag etc. Seks tomme og skyldte drikkekartonger brettes ned i en åpen drikkekartong. Dette utgjør en kubbe. Korker og lokk kan godt henge utenfor. Deretter skriver du navn og telefonnummer på den du ønsker skal vinne på kubben, og leverer denne i returpunktene for drikkekartong. Lokale trekninger Kubber trekkes på 74 forskjellige sorteringsanlegg, spredd over hele Norge. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber avhengig av innbyggertall, til sammen maks 170 hvert kvartal. Ved HRS sine anlegg i Harstad og Narvik trekkes det to kubber på hvert sted. Alle de lokalt trukne kubbene går så videre til den nasjonale trekningen, hvor premiene trekkes. Hva skjer med kartongene etter at du har kastet dem? 1. Utsortert drikkekartong presses til baller og leveres til papirfabrikker. 2. Kartongene kvernes opp og tilsettes vann. Papirfibrene renses, tromles og presses og blir til nytt papir med minimalt bruk av kjemikalier 3. Papiret brukes bl.a. til trykksaker, konvolutter, skilleark, nye kartonger og teknisk papir. 4. Plast og aluminium skilles lett fra papirfibrene og går til energiutnyttelse. Dette igjen gir damp til papirfabrikkens produksjon. Visste du at.. I Norge forbruker vi over to millioner drikkekartonger daglig. Det gir et årlig forbruk på vel 733 millioner drikkekartonger, noe som tilsvarer ca 19.000 tonn. SLIK: Ryddige returpunkt bidrar til å holde renovasjonsgebyrene nede. BRETT OG VINN: Bretter du drikkekartongene slik, kan 100 000 kroner bli dine!

8 9 MILJØBASERT NÆRINGSUTVIKLING GJESTESKRIBENTEN: HANNE K. WINTHER Seniorrådgiver, Bedriftskompetanse VINN A/S Tidligere kommunal- og regionalminister Åslaug Haga inviterte i 2007 til miljødugnad i kommune-norge. Grønne energikommuner har store ambisjoner om å satse på energisparetiltak, bioenergi, samt å få ned klimagassutslippene. Kommunene som er utvalgt til å delta i prosjektet, skal være fyrtårn som andre kommuner kan hente inspirasjon fra. Dette gir kommunene selv ansvaret for at enkeltpersoner, husholdninger, kommunen selv og næringslivet skal bli mer miljøvennlig. Omstilling i krisetider har alltid vært en spore til utvikling og nytenkning. Klimatrusselen og den globale oppvarmingen er i så måte intet unntak. Aldri har miljøfokuset i samfunnet vært sterkere og aldri har innovasjonen i forhold til å utvikle nye miljøvennlige produkter og teknologier vært større. Når det gjelder næringslivet vil bedriftene møte stadige større krav som nye forskrifter, pålegg, avgifter og ikke minst en forventning fra samfunnet om miljøvennlig drift. Dagens og morgendagens bedrifter må i tillegg til å ha fokus på marked, pris, distribusjon og salg, også ha like stor fokus på miljø. Disse tingene henger nøye sammen og vil gi de bedriftene som er mest framtidsrettet, nytenkende og innovative størst suksess. Regional miljøbedrift I vår region bør bedriftene være like offensiv som i resten av landet. For at dette skal skje, trenger vi noen som setter dagsorden og går foran som lysende eksempler. I denne sammenhengen er det nærliggende å trekke fram virksomheter som Hålogaland Ressursselskap(HRS). Det finnes ikke avfall kun ressurser er et slagord som speiler bedriftens ambisjonsnivå der det bør være. Selskap som driver med avfallshåndtering oppfattes gjerne som viktige miljøbedrifter i lokalsamfunnene og bør derfor se på seg selv som en motor i næringsutviklingen. Avfall er en verdensomspennende industri der mulighetene er uendelige. I vår region er det ikke langt til Sverige der man i langt større grad enn her hjemme har klart å utnytte avfallet i et forretningsmessig perspektiv. HRS ønsker å være et kompetansesenter for avfall det lyder bra. Teknologi, drift, produktutvikling og forskning bør gå hånd i hånd. På lik linje med sol, vann og vind bør også avfallsbransjen representere en viktig energikilde. Ubrukte ressurser Regionen vår eier reserver ved å ta i bruk fjernvarme, gå over til mer miljøvennlige transporter(tog), stille større krav til bedriftene i forhold til kildesortering og sertifisering(miljøfyrtårn). Et eksempel er TINE Meierier Øst i Oslo De genererer årlig 1 145 532 kg avfall, og etter innføring av kildesortering blir kun 242 412 kg levert som restavfall. Kildesorteringsgraden er nå over 80 %, og de har spart 320.000,- kroner årlig etter innføringen. På landsbasis regner TINE med å spare millioner av kroner Til sammenlikning har HRS som avfallsselskap i dag en kildesorteringsgrad på ca. 90 % Fylkestinget i Nordland har faktisk vedtatt en visjon om at Nordland skal bli ett av de fremste miljøfylkene i Europa. Dette innebærer nettverksbygging mellom bedrifter og lokal/ regional miljøkompetanse for å øke kunnskapen hos den enkelte bedrift i regionen. Visjonen er ambisiøs, men ok, hvorfor ikke legge lista høyt, det er når vi har noe å strekke oss etter at vi blir virkelig god.

10 11 FORBUD MOT DEPONERING AV NEDBRYTBART AVFALL EN MILJØGEVINST! Fra 1. juli neste år blir det forbudt å legge nedbrytbart avfall på deponi. Forbudet innebærer at biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn ved deponering. Forbudet vil gi bedre ressursutnyttelse og redusere utslippene av klimagasser og miljøgifter - Biologisk nedbrytbart avfall som kan utnyttes som energi har ikke noe på et deponi å gjøre. Vi er glad for at forbudet nå er fastsatt, sier Line Dalhaug, driftssjef ved HRS. Ved å hindre at avfall blir deponert, er forbudet ment bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og biologisk behandling. Bedre ressursutnyttelse - I dag har vi en avtale om å levere brennbart avfall til Kiruna Varmeverk. En del avfall som eksempelvis en sofa - kan ikke forbrenningsovnene ta i mot. Sofaen er dermed så langt blitt lagt på deponi på Djupvik. Når forbudet trer i kraft til neste år, vil det ikke være anledning til det. En sofa består for det meste av materialer som kan gjenvinnes; tekstiler, treverk, metall etc. I og med forbudet ser vi nå på alternative løsninger, som for eksempel å kverne slikt avfall før vi sender det til gjenvinning, sier Dalhaug. Statens Forurensningstilsyn antar at om lag 75 prosent av avfallet som i dag deponeres vil gå til energigjenvinning og 25 prosent til materialgjenvinning som en følge av forbudet. Reduserte utslipp av klimagasser Med den nye ordningen forventes det at klimagassutslippene fra deponier på sikt vil reduseres til omtrent en tredjedel av dagens nivå. Utslippene av miljøgifter og næringsstoffer vil også reduseres betydelig. Store endringer på kort tid Forbudet innebærer at store mengder avfall må behandles på andre måter om ett år. I noen deler av landet vil ta tid å bygge ut nødvendige behandlingskapasitet. For å sikre gode, fremtidsrettede løsninger, vil Statens Forurensningstilsyn derfor kunne gi midlertidige dispensasjoner i spesielle tilfeller i en overgangsperiode. - Avtalen med Kiruna Varmeverk gjør at vi allerede i dag leverer lite avfall til deponi. Varmeverket vil også ta i mot det brennbare avfallet som heretter skal bort fra deponiet. Vi er dermed bedre stilt enn de fleste andre avfallsselskap, sier Dalhaug. - I dag legger vi ca 10 prosent av alt avfallet på deponi. Ved innføring av deponiforbudet kommer prosentandelen til å reduseres betraktelig. Nøyaktig hvor mye, er det imidlertid for tidlig å anslå. SNART HISTORIE?: Deponiet på Djupvik ved Narvik. Her havner 10 prosent av avfallet HRS mottar. Om et år reduseres prosentandelen ytterligere.

12 13 NY MERKING AV RETURPUNKTENE LETTVINT: - Her kan du blant annet kaste lyspærer og batterier, sier Arnt Zimmermann i Retura. I løpet av kort tid vil du finne slike stativ i svært mange butikker. I løpet av høsten vil alle returpunktene få ny merking. De nye merkene/piktogrammene viser på en klar og entydig måte hva som skal kastes i de ulike konteinerne. RETURA MED NY PRAKTISK LØSNING FOR SMÅELEKTRONIKK OG FARLIG AVFALL Butikker som selger lysstoffrør og batterier har også mottaksplikt på de samme produktene når du skal kvitte deg med dem. Nå har Retura kommet på banen med et nær sagt perfekt innsamlingssystem for denne type produkter. Retura tilbyr butikkene å kjøpe eller leie små mobile mottaksstativ. Her kan du kaste batterier, lyspærer, lysrør og småelektronikk som mobiltelefoner, mp3-spillere, skritt-tellere og lignende. I skrivende stund er stativene utplassert ved 14 butikker på strekningen Ballangen Narvik - Bjerkvik. Og flere kommer, i følge avdelingsleder Arnt Zimmermann i Retura. - Stativene har vært en kjempesuksess og etterspørselen er stor. Stativene selges nå inn i Harstad, og blir etter hvert også å finne i alle landkommunene. Stativene plasseres inne i butikkene, og kundene sorterer selv avfallet i de ulike boksene. Dette medfører minimalt med arbeid for butikkbetjeningen som tidligere måtte håndtere dette avfallet når det ble levert til butikken. - Og når vi tømmer boksene noen steder faktisk to ganger i uken viser det seg at kundene har gjort en god jobb. Avfallet er veldig godt sortert, sier Zimmermann. Som også har følgende oppfordring til kundene: - Ta gjerne av emballasjen på produktene. Pappesken til lyspæren trenger for eksempel ikke sitte på når du kaster den. Noe av årsaken til fornyelsen ligger i returpunktet vi hittil har kalt for Ikke brennbart avfall. Som vi tidligere har skrevet har ikke sorteringen i disse konteinerne vært den aller beste. Det er sikkert flere årsaker til at akkurat dette avfallet ikke er rent nok. Det er et forholdsvis nytt returpunkt (det ble innført samtidig med den store omleggingen av avfallsordningen for to år siden), men hovedårsaken til feilsorteringen tror vi ligger i navnet Ikke brennbart avfall. For alle andre avfalltyper har vi presise betegnelser for hva som skal kastes (papir, drikkekartong, glass- og metallemballasje). Betegnelsen Ikke brennbart avfall beskriver i beste fall at det skal kastes avfall som ikke brenner, og det kan jo være så mangt. Som for eksempel malingsspann og spraybokser, glass- og metallemballasje. Alt sammen avfallstyper som vi finner i hopetall i disse konteinerne. Med andre ord; når folk kaster en hermetikkboks her, kaster de paradoksalt nok riktig i forhold til returpunktets navn. Derfor har vi fått utarbeidet nye piktogram for alle returpunktene, og som viser hva som skal kastes i dem. Slik ser de nye piktogrammene ut. Gammel merking. Fremtidig merking.

14 15 BARNAS SIDE - Hei lille venn. - Hvor gammel er du da? - Åtte år. - Hvor gammel har du tenk å bli da? - Ni. - Pappa, pappa! Jeg falt ned fra den ti meter høye stigen vår! - Slo du deg ikke da? - Nei, for jeg sto på det første trinnet! KRYSSORD 1. Kan brukes når du fisker i havet 2. Hovedstaden i Italia 3. Hører du med 4. Fuglenes munn 5. Afrikansk dyr med horn 6. I sengen 7. Kan du rekke i været 8. Til å skyte med Løsningene sendes til HRS, postboks 119, 8502 Narvik innen 30. november. Tre vinnere får en premie fra HRS i posten. Vinnere i siste nummer av HRS-Magasinet: Det ble trukket ut tre vinnere i hver konkurranse. Kryssord: Ine Gundersen Slottstrand, 8540 Ballangen Kari Bjørkum Dronningensgt 13. 1A, 8514 Narvik Karin Nicolaisen PB 27, 9447 Grovfjord Vet du det: Patrik Mathias Langmo Hamnbakken, 8270 Drag Ole Kristian Tangstad Tafjord Dolvikhaugene 16, 5251 Søreidgrend Magnus Falch Myrveien 7, 8517 Narvik Martin: - Gaute er god til å kaste ball. Mor: - Jasså? Martin: - Ja, han traff lillebroren sin i hodet fra 5 meter. - Mamma, mamma, det er noen som har tatt bilen vår. - Så du hvem det var da? - Nei men jeg nok nummeret. 1 2 3 4 5 6 7 8 Navn:... Adr.:... Postnr.:... Sted:... VET DU DET? 1. I hvilken dunk skal aske og sot kastes? 2. Hvor stor er topp-premien i returkartonglotteriet? 3. Hvor arrangeres Grønn Dag? 4. Til hvem skal ammunisjon leveres? 5. Nevn en avfallstype du kan kaste i de nye stativene som Retura leier ut. (Hvis du leter litt finner du kanskje svarene i dette bladet) Ole er sønnen til en hardtarbeidende bilmekaniker og farens språk dreide seg jo om oljeskift og lignende. Da læreren til Ole spurte han hvor gammel lillebroren hans var, svarte han: - Han er 2005 modell, men det er noe feil med eksossystemet hans, så muttern må skifte pakning på han flere ganger om dagen. SORTERINGSGUIDE FOR HUSHOLDNINGER MATAVFALL Her legges rester av matavfall. Men her kan du også kaste teposer, kaffegrut, kaffefilter, blomster og blomsterjord. Knyt knute på bioposen og legg den direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at tobakk og snus, emballasje på matvarer og aske IKKE skal legges sammen med matavfallet. BRENNBART AVFALL Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støv-sugerposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, bøker med permer, CD-plater og små mengder isopor. Det brennbare avfallet kan du legge i vanlige plastposer som legges direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at glass- og metallemballasje, keramikk, porselen og farlig avfall IKKE skal i det brennbare avfallet. DRIKKEKARTONG Melke-, juice-, fløte-, pudding- og drikkeyoughurtkartonger. Skyll kartongene og la dem renne av. Alle kan vinne! Brett sammen kartongene, stapp dem inni hverandre, slik at man får en kubbe og skriv på navnet og tlf.nr. ditt, eller til en forening, skole, barnehage, idrettslag eller en annen person. Lever disse kartongene i konteiner for drikkekartong. PAPIR Aviser, ukeblad og reklame. Papiret må være rent og tørt. I tillegg kan du levere ren papiremballasje fra husholdingen som kartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende. Dette skal du levere til returpunkt i Narvik, Harstad og Ballangen, og i papirdunken i landkommunene. GLASS-/METALLEMBALLASJE Glassemballasje er flasker og glass. Lever både farget og blankt glass i de utplasserte konteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av lokk og korker. Metallokk og korker leveres også sammen med glasset. Metallemballasje er hermetikkbokser, kaviartuber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, fakkelbokser. Skyll metallemballasjen før levering. Lever metallemballasjen i konteinerne. IKKE BRENNBART AVFALL Tomme lightere, stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, kattesand, skrujern, skruer og spiker. OBS! OBS! I disse konteinerne skal det ikke kastes plast, elektronikk, isopor, hagemøbler, etc. GROVAVFALL Møbler, gulvtepper, rivningsmaterialer, jernskrap, nettinger, fiskegarn, sykler, ski, klær. Dvs. større gjenstander som ikke inngår i den ordinære innsamlingen og som ikke er farlig avfall eller deler av pantesystemer. Lever til våre anlegg i Harstad og Narvik eller til gjenvinningsstasjonene. ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-AVFALL) Avfall som er avhengig av elektriske kretser for å fungere. For eksempel TV, datautstyr, komfyrer, vaskemaskiner (hvitevarer), kjølemøbler, belysning, verktøy, lysstoffrør, lyspærer, mobiltelefoner og leketøy. Lever dette til forhandler av samme varetype. Du trenger ikke kjøpe nytt. Avtal med forhandler hvor du kan plassere avfallet. HRS kan også ta imot slikt avfall. FARLIG AVFALL Spillolje, oljefilter, maling, lim, løsemidler, bilbatterier, småbatterier, oppladbare batterier, mobiltelefonbatterier, termometre, spraybokser m.m. - Farlig avfall skal ikke behandles sammen med annet avfall. Lever farlig avfall i de røde Farlig avfalls - posene/kassene, som du har mottatt, til HRS-anlegg eller gjenvinningsstasjonene. Vær oppmerksom på at PCB er farlig avfall. Kan finnes i bygningsmaterialer fra 1965 1980. For eksempel maling, fugemasse, avretningspuss og isolerglass. - Trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til våre anlegg, gjenvinningsstasjoner og grovavfallsordninger. RISIKOAVFALL Asbestholdig avfall som eksempelvis eternitt-plater/brannisolasjon må pakkes i plast før det leveres til våre mottak på Djupvik og Stangnes. Medisinrester og sprøyter fra husholdninger og privatpersoner. Medisinrester skal du levere tilbake til apotek. Sprøyter skal du behandle slik: - Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for brennbart avfall. - Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!) for eksempel i plastflasker som så legges i dunken for brennbart avfall. - Diabetespenner i plast: legges i dunken for brennbart avfall. - Sprøyter med medisin: leveres tilbake til apotek. For institusjoner, helsetjeneste etc. gjelder egen forskrift og regler for smittefarlig avfall. Sortering av innhalasjonsaerosol - innhallator med medisin leveres tilbake til apotek - innhallator uten medisin og gass legges i dunken for brennbart avfall. METALLER Metaller er gjenstander eller skrap av jern, aluminium, messing, kobber eller annen metallegering, eksempelvis motorer, eksosanlegg, jernstenger, armeringsjern, bolter, sykler m.m. Metaller må ikke leveres sammen med husholdningsavfallet eller sammen med annet avfall. Lever til våre anlegg eller gjenvinningsstasjoner. OBS! Pris kr 300,- pr. tonn eks. mva (kr 375,- inkl. mva) for behandling av innlevert jernskrap. GRATIS Følgende avfallstyper kan husholdinger levere gratis til våre anlegg på Stangnes og Djupvik: - Trykkimpregnert trevirke - EE-avfall - Hageavfall (kun Djupvik) - Farlig avfall - Bølgepapp Har du spørsmål om kildesortering, ring HRS på 800 30 335.

DAGROS GIR DRIV- STOFF TIL MILJØBILER I forrige utgave av Magasinet skrev vi om en thailandsk grisebonde som laget seg sitt eget biogassanlegg for å nyttiggjøre seg grisenes utslipp av metangass. Også her på berget gjøres liknende tiltak. På Jæren har en rekke bønder inngått avtale om å levere husdyrgjødsel til landets største biogassanlegg. Ifølge Nationen skal det gi nok energi til å dekke årsforbruket av strøm til 1 750 husstander - og reduksjonen av farlige klimagasser vil tilsvare utslippene fra nærmere 20.000 privatbiler. Det svenske Jordbruksverket har på sin side regnet ut at kumøkk fra Sveriges kyr skal kunne drive 286.000 miljøbiler. Helt luktfritt, i et helt år. INFORMASJON FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS