Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 09.02.2012 Vår referanse 12/384-2 / FF - 460 Til: Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar 2012 1. Situasjonen på arbeidsmarkedet Tall for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge hentes fra to kilder, NAVs tall for registrerte arbeidsledige, og SSBs tall basert på en spørreundersøkelse - Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). 1.1 Forskjellen mellom tall fra NAV og AKU. Stort sett vil AKU ledigheten vært høyere enn den registrerte ledigheten hos NAV. AKU-tallene fanger i større grad opp førstegangssøkere på arbeidsmarkedet, og andre som ikke har krav på ledighetstrygd. Personer på arbeidsmarkedstiltak blir konsekvent ikke klassifisert som registrert ledige hos NAV, mens en god del av dem blir klassifisert som ledige i AKU. Permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) regnes ikke som arbeidsledige i AKU, men som sysselsatte (midlertidig fraværende). Videre dekker AKU bare de som i følge folkeregisteret er bosatt i Norge. 1.2 Tall fra NAV ved utgangen av januar 2012 Nedgang i antall ledige registret hos NAV Ved utgangen av januar var det registrert 71 500 helt ledige hos NAV. Dette utgjør 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Sammenlignet med januar i fjor er det 9 800 (-12 %) færre registrerte helt ledige. Færre ledige med lang arbeidssøkervarighet Det er nå færre helt ledig innenfor alle varighetsgrupper. Størst har nedgangen vært blant de som har vært arbeidssøkere mellom 26 og 103 uker. I januar var det også en liten nedgang i antallet helt ledige som har vært arbeidssøkere mer enn 2 år. Dette er første gang siden oktober 2010 at denne gruppen er mindre enn ett år tidligere. Redusert ledighet i de fleste fylker Det siste året har ledigheten falt i alle fylker bortsett fra Telemark, hvor antallet helt ledige har økt med 1 prosent siden januar i fjor. Størst har nedgangen vært i Rogaland (-24 %), Sogn og Fjordane (-23 %) og Sør-Trøndelag (-19 %). Ledigheten er nå lavest i Sogn og Fjordane (1,8 %) og Rogaland (2,0 %). Telemark (3,8 %), Østfold (3,5 %) og Aust-Agder (3,5 %) er fylkene med høyest arbeidsledighetsrate. Færre ledige arbeidsinnvandrere Antallet arbeidsledige polakker er klart høyest (4 300), etterfulgt av litauere (1 400). Dette henger sammen med at dette er to store innvandringsgrupper. Det siste året har ledigheten gått mest ned for tyskere (-27 %), finner og polakker (-23 %). Ledigheten har økt for personer fra de tre baltiske landene, samt for personer fra Island. Dette er blant landene med høyest nettoinnvandring til Norge. Arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Januar 2011 = 100 2 Ved utgangen av januar 2012 var det 213 950 personer med nedsatt arbeidsevne. Av disse deltok 57 880 personer på et arbeidsrettet tiltak. Fra januar 2011 til januar 2012 gikk antall personer med nedsatt arbeidsevne ned med om lag 2 800 personer. Ordinære tiltaksdeltakere og mottakere av arbeidsavklaringspenger Ved utangen av januar var det 17 811 personer på ordinære tiltak, dette er en økning på 3700 personer fra januar 2011. 171 382 personer mottok arbeidsavklaringspenger i januar. Fra januar 2011 til januar 2012 gikk antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger ned med om lag 3 600 personer. Ledighetsutvikling innenfor deler av Fellesforbundet NAV rapporterer ledighetsutviklingen for enkelte yrkesgrupper. Tabellen og figuren nedenfor viser utviklingen i arbeidsledigheten for noen sentrale grupper innen for Fellesforbundets område. Helt arbeidsledige innenfor enkelte yrker 1. Årsgjennomsnitt (NAV). Endring 2010-21011. 2010 2011 Endring Bygningsarbeid 9194 7674-17 % Rørleggere 678 555-18 % Snekkere og tømrere 2681 2172-19 % Andre bygningsarbeidere 3055 2607-15 % Andre anleggsarbeidere 1589 1353-15 % Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold o.l 1191 987-17 % Industriarbeid 7931 6515-18 % Mekanikere 1344 1140-15 % Prosess- og maskinoperatører 2888 2491-14 % Andre håndverkere 554 499-10 % Hjelpearbeid innen industrien 1125 923-18 % Støpere, sveisere, platearbeidere ol 2020 1461-28 % Reiseliv 3672 3597-2 % Reisekonsulenter og reiselivsmedarbeidere 211 190-10 % Kokker 984 974-1 % Hovmestere, servitører og hjelpepersonell 2477 2433-2 % 110 100 90 80 70 60 50 40 Endring i helt ledige 2011 Helt ledige i alt Bygningsarbeid Industriarbeid Reiseliv 1 Samlegruppene er satt sammen av oss, og inneholder noen færre yrkesgrupper enn i NAVs tilsvarende samlegrupper.
3 Både innenfor bygningsyrkene og industriyrkene falt ledigheten klart gjennom 2011, og kraftigere enn ledigheten i befolkningen. Utviklingen for yrker innenfor reiseliv var noe svakere enn for gjennomsnittet av alle ledige. 1.3 Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), 4. kvartal 2011 46 000 flere sysselsatte i løpet av ett år I løpet av 2011 økte antall sysselsatte i Norge med 46 000. 71,3 prosent av befolkningen var i arbeidsstyrken (sysselsatte + arbeidsledige), dette er omtrent den samme andelen som året før. Blant dem som var utenfor arbeidsstyrken, var det en klar vekst i alderspensjonister, noe som skyldes at antallet personer i de eldste aldersgruppene er i vekst. Det var også flere under utdanning i aldersgruppen 20-24 år. De arbeidsledige utgjorde i 4. kvartal 2011 3,4 prosent av arbeidsstyrken (AKU-ledighet), opp knappe 0,2 prosentpoeng fra 3. kvartal. Flere sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhet I løpet av 2011 økte antallet sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhet med 15 000 personer. Antallet sysselsatte innenfor helse- og sosialtjenester økte med 18 000 personer, mens innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet sank antallet sysselsatte med 7 000 personer i løpet av 2011. Antall sysselsatte i industrien økte med om lag 8000 til 237 000 sysselsatte i fjorårets siste kvartal. Hver tredje arbeidsledige er langtidsledig Det ble 5 000 færre arbeidsledige i løpet av 2011. Nedgangen blant de arbeidsledige skjedde blant dem som hadde vært arbeidsledige i tre måneder eller kortere. Av de 80 000 arbeidsledige i 4. kvartal 2011, var 25 000 langtidsledige. Langtidsledige er personer som har vært arbeidsledige i mer enn 26 uker. Den gjennomsnittlige tiden som en person går arbeidsledig, økte fra 23 uker i 4. kvartal 2010 til knappe 26 uker i 4. kvartal 2011. Dette var som følge av at tallet på arbeidsledige ble redusert, mens tallet på langtidsledige holdt seg på samme nivå. Heltid deltid Arbeidskraftsundersøkelsen viser en økning i antall kvinner som var sysselsatt på deltid, mens det var en økning i antall menn som var heltidssysselsatt. Forskjellen i utviklingen for kvinner og menn kan forklares ut fra at veksten i sysselsettingen særlig kom innenfor bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- sosialnæringer. Menn på heltid dominerer den første av disse næringene, mens kvinner på deltid dominerer den sistnevnte næringen. I 4. kvartal 2011 var 86 prosent av de sysselsatte mennene heltidssysselsatt, mens den tilsvarende andelen blant kvinner var 59 prosent. Flere midlertidig ansatte i undervisning Antallet midlertidig ansatte var omtrent uendret i løpet av 2011, med 183 000 personer i slike stillinger i 4. kvartal 2011. Det er registrert en viss økning i midlertidige stillinger innenfor undervisningssektoren, og en mindre nedgang, eller stabilitet, i andre næringer. Færre undersysselsatte kvinner Undersysselsatte er deltidsansatte som har forsøkt å få lengre avtalt arbeidstid. I 4. kvartal 2011 var det 62 000 undersysselsatte, hvorav 47 000 var kvinner. Fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 ble det 4 000 færre undersysselsatte kvinner. De undersysselsatte utgjorde i alt 9 prosent av de deltidssysselsatte i fjorårets siste kvartal, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Den totale tiden de 62 000 undersysselsatte ønsket å arbeide ekstra i 4. kvartal 2011, tilsvarte 23 000 heltidsjobber. Legger man til arbeidstimene de arbeidsledige ønsket å arbeide, svarte det til 91 000 heltidsjobber. Sammenlignet med 4. kvartal i 2010 var dette en nedgang på 7 000 heltidsjobber.
4 2. Politiske saker av større betydning for Fellesforbundet Nye direktiv om offentlige innkjøp EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til fornyede direktiver for offentlige innkjøp. Direktivene ligger til grunn for det norske innkjøpsregelverket. Dette er ett av 12 prioriterte områder i Europakommisjonens handlingsplan for å styrke veksten i det indre markedet. De nye direktivene skal gi forenkling og modernisering, og innebærer blant annet forslag som elektroniske anskaffelser, at tildeling av oppdrag kan baseres på livssykluskostnader, og oppfordring til å inndele kontrakten i mindre deler, for å lette adgangen for små og mellomstore bedrifter til å levere tilbud. For kontrakter over 500 000 (ca. NOK 4 mill) må oppdragsgiver begrunne hvorfor slik oppdeling evt. ikke er mulig. Departementet har bedt om innspill til utarbeidelse av Norges og EFTAs posisjon i den videre prosessen. Forbundet oversender et brev der vi legger vekt på styrket krav om ansettelsesvilkår i tråd med ILO-konvensjoner, og ikke minst skepsis til kravet om oppdeling av anbud (pga lønns-og arbeidsvilkår, ansvarsforhold, kompetanseutvikling og innovasjon). Brevet tar også opp behovet for klarere regler for avgrensning av konsekvenser for bedrifter som har vært innblandet i korrupsjon. Utredning om fripoliser og kapitalkrav Utredningen inneholder forslag til endringer i foretakspensjonslovens regler om fripoliser som kan bidra til å redusere omfanget av antall tradisjonelle fripoliser som utstedes. Banklovkommisjonen redegjør i utredningen også for de utfordringer livsforsikringsselskapene står overfor ved forvaltningen av fripoliser. I tillegg til de konkrete forslag som fremmes, gir utredningen et analysegrunnlag for det videre arbeid med nye pensjonsprodukter. Framtidens rørledninger for gass. Gassco har framlagt en studie av fremtidens gassinfrastrukturløsninger på norsk sokkel for OED. Formålet med studien er å forstå hvordan behovet for gassinfrastruktur kan bli i fremtiden, og hvilke føringer dette gir for beslutninger som skal tas for ny og eksisterende gassinfrastruktur. Rapporten viser at en rørledning fra Barentshavet ned til eksisterende infrastruktur i Norskehavet kan åpne for stor aktivitet i Barentshavet, men må blant annet vurderes opp mot utvidelse av LNGanlegget på Melkøya. Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011. TFO-konsesjonsrundene finner sted i modne områder på norsk sokkel. Modne områder er de mest utforskede områdene på sokkelen og har kjent geologi. Utfordringen i modne områder er særlig knyttet til at den forventede funnstørrelsen går ned. Små funn kan ofte ikke rettferdiggjøre en selvstendig utbygging, men kan ha meget god lønnsomhet når de kan utnytte prosesseringsutstyr og transportsystemer som allerede er bygget ut. Det er derfor viktig å påvise og utnytte nye ressurser før eksisterende infrastruktur i tilknytning til andre felt stenges ned. Regjeringen har vedtatt å tilby 60 utvinningstillatelser i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder 2011 (TFO 2011). Denne TFO-runden er den største konsesjonsrunden på norsk sokkel noensinne, målt i antall selskaper som får tildelinger og antall utvinningstillatelser som blir tildelt. De 60 utvinningstillatelsene fordeler seg på Nordsjøen (34), Norskehavet (22) og Barentshavet (4). Totalt 43 selskaper søkte på utvinningstillatelser i TFO 2011. NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak Utvalget som har vurdert de skjermede virksomheters plass i arbeidsmarkedspolitikken overleverte 9.februar sine anbefalinger (NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak). Utvalgets oppgave har vært å analysere skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken og komme med forslag til hvordan de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne bør innrettes i framtiden. Fellesforbundet organiserer arbeidstakere i arbeidssamvirkebedrifter og arbeidsmarkedsbedrifter (VTA-overenskomsten og ABM-overenskomsten). En av forbundets prioriterte oppgaver for 2012 er behandling av denne innstillingen.
5 Tvisteløsningsnemdas praksis Fafo har undersøkt Tvisteløsningsnemdas praksis i saker om fortrinnsrett for deltidsansatte. I rapporten har Fafo behandlet to problemstillinger knyttet til Tvisteløsningsnemndas praksis i saker om fortrinnsretten: Antall fortrinnsrettssaker som nemnda har behandlet og hva som kjennetegner disse, og hva som kjennetegner nemndas praksis i saker om fortrinnsrett for deltidsansatte. Funnene viser blant annet at arbeidsgiver får medhold i to av tre saker om fortrinnsrett for deltidsansatte. Om lag to av tre saker avgjøres enstemmig. Det er oftest dissens i saker om vesentlig ulempe. Overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania Regjeringen har foreslått å oppheve overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania. Det innebærer at arbeidstakere fra de to landene vil få samme tilgang til det norske arbeidsmarkedet som borgere fra andre EØS-land allerede har. Norsk Industris Konjunkturrapport 2012 Norsk Industri la fram sin konjunkturrapport 9. februar. I følge rapporten vil todelingen og til dels tredelingen av norsk industri utvikle seg ytterligere i løpet av 2012. Særlig i arbeidsmarkedet gir dette seg store utslag. Totalt venter industrien i 2012 sju prosent vekst i omsetningen, herunder fire prosent på eksportmarkedet. Sysselsettingen ventes å øke. Det er særlig ingeniører og sivilingeniører som skal ansettes. Industrien utenom oljeklyngen forventer én til to prosent omsetningsvekst, herunder uendret omsetning på eksportmarkedet. Disse bedriftene antas å sysselsette færre om et år. Her er det stort sprik, fra bedrifter som vokser jevnt og trutt til bedrifter som sliter med å overleve på kort sikt. Derfor snakker Norsk Industri nå om en tredeling av norsk industri. Regjeringen har lagt fram sin plan for saker til Stortinget for vårsesjonen 2012 følgende saker vil ha spesiell oppmerksomhet fra Fellesforbundet: Utdanning for velferd Samspill i praksis St.meld. fra Kunnskapsdepartementet ventes fremlagt for Stortinget i februar. Ny langtidsplan for forsvarssektoren Prop. S fra Forsvarsdepartementet legges fram for Stortinget i mars Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011 St.meld fra Finansdepartementet ventes framlagt i april Opprettelse av en statlig institusjon for eksportfinansiering Prop. S fra Nærings- og handelsdepartementet ventes fremlagt for Stortinget i mai Innovasjon Norge og SIVA St.meld fra Nærings- og handelsdepartementet ventes fremlagt for Stortinget i april Klimameldingen St.meld fra Miljøverndepartementet ventes fremlagt for Stortinget i juni. Endringer i arbeidsmiljøloven Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven m.m.(tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter samt innføring av hjemler for å ilegge overtredelsesgebyr) Prop. L fra Arbeidsdepartementet ventes fremlagt i september.
Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering. 6