Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords gir viktige miljømessige føringer. Miljøinnsatsen skal i større grad målrettes med vektlegging av kostnadseffektivitet, og samtidig i minst mulig grad redusere matproduksjonen da økt matproduksjon er et viktig mål. Bærekraftig landbruk framstår som et av hovedmålene. Landbruket produserer også miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold, og bidrar til opptak og lagring av karbon. Samtidig kan landbruket selv påvirke det biologiske mangfoldet i negativ retning og er en kilde til forurensning til luft, jord og vann. Produksjonen må tilpasses de rammene som naturen selv setter, og landbruket må ta sin del av ansvaret for å redusere forurensning og klimagassutslipp, og for å ivareta det biologiske mangfoldet. Landbrukets miljøarbeid er delt i fire nivåer, et nasjonalt miljøprogram, regionalt miljøprogram, kommunal tiltaksstrategi og bondens egne miljøplaner. Det overordnede formålet med miljøprogramsatsingen er å bidra til å styrke miljøarbeidet i jordbruket, og synliggjøre samlet miljøinnsats. Nasjonalt miljøprogram. Skal sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturminner ivaretas og skjøttes, samt bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Det overordnede formålet er økt målretting av miljøarbeidet i jordbruket og bedre synliggjøring av jordbrukets samlede miljøinnsats 1
Regionalt miljøprogram for landbruket i Vestfold (RMP). Vestfold skal ha et aktivt og bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer og som forvalter viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. RMP legger også rammene for de kommunale tiltaksstrategiene som er grunnlaget for tildeling av investeringsstøtte til forurensnings- og kulturlandskapstiltak (SMIL) i kommunen. Re kommunes tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) 2013-2016. Fra statens side er det ønsket politikk å styrke og utvikle kommunens rolle som landbrukspolitisk aktør og forvaltningsmyndighet gjennom desentralisering av myndighet og ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger. Forvaltningsansvaret for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) ligger hos kommunene. Kommunene skal utarbeide flerårige tiltaksstrategier med forslag til ramme for ulike formål og avgi en årlig rapport til Fylkesmannen om bruken av disse midlene. De kommunale tiltaksstrategiene omfatter også nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Fylkesmannen mottar midlene fra Statens landbruksforvaltning og Landbruks- og matdepartementet, og fastsetter retningslinjer for fordeling av midlene til kommunene. Midlene kan benyttes til: Forurensningstiltak Kulturlandskapstiltak Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Tiltaksstrategien skal ligge til grunn for fordelingen av midler. Formålet er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Kommunen samarbeider med landbrukets egne organisasjoner om å informere den enkelte gårdbruker om kommunens tiltaksstrategi, og vedtatt strategi legges ut på kommunens hjemmesider. Kommunen setter av ressurser til veiledning, oppfølging og kontroll av tiltaksstrategien. Miljøplan. Bondens system for planlegging, registrering og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til det enkelte gårdsbruk. Miljøplanverktøyet er delt inn i to trinn, hvor trinn 1 er et enkelt styringsverktøy for utsjekking av miljøtilpasning til gjeldende lover og forskrifter. Trinn 2 går noe lenger og innebærer en intensjon om tilpasning til mer omfattende miljøtiltak. 2
Målsettinger og prioriteringer Re kommune står foran store utfordringer med å oppfylle forpliktelsene i Vannforskriften. Tiltak mot forurensning har vært prioritert, og kartlegging av tilstanden i vassdragene i forbindelse med forvaltningen av Vannforskriften viser at forurensningstiltak fortsatt må prioriteres. Innføring av grøftetilskudd vil kunne utløse behov for utbedringer som avskjæringsgrøfter, utløp og kummer. Hydrotekniske tiltak vil derfor fortsatt bli prioritert i tildelingene. Kulturlandskapet har stor betydning både som utstillingsvindu for landbruket og er viktig for stedskarakter, historisk identitetsfølelse, estetisk opplevelse, trivsel og livskvalitet. Jordbruket må ta hensyn til befolkningens bruk av arealer til rekreasjon og friluftsliv, og samtidig kunne drive rasjonelt. Generasjoner med bosetting og jordbruksdrift har satt fysiske spor i landskapet. Landbruket forvalter et stort antall kulturminner og kulturmiljøer der samspillet mellom enkeltminner/miljøer, driftsformer og landskap er tydelig. Landbrukets egen kulturarv knyttet til bygninger, driftsmetoder, handverk og andre kulturhistoriske verdier inngår i denne helheten. Midlene til kulturlandskap bør fordeles hensiktsmessig mellom tilskudd til tiltak med tanke på selve kulturlandskapet, det biologiske mangfoldet, kulturminner og friluftsliv/tilgjengelighet. Re kommunes prioritering for perioden 2013-2016: 1. Redusere forurensningen fra jordbruket. Målsettingen er at 75 % av tildelte midler benyttes til forurensningstiltak. 2. Fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap. I forhold til andre kommuner i Vestfold har Re kommune benyttet en lavere tilskuddsprosent for de fleste typer tiltak. Dette har etter kommunens mening også hatt den effekt at man får utført flere tiltak pr tilskuddskrone. Det forutsettes at tilskuddsmidler vil være en knapp faktor også i kommende periode, og Re kommune vil derfor videreføre gjeldende praksis. Re kommune har i de senere år innvilget tilskudd til SMIL-tiltak i størrelsesorden en million kroner årlig. Det antas at det årlige behovet framover minimum vil være på det nivået. For å oppnå ønsket prioritering, vil tilskuddssatsene normalt være høyere på forurensingstiltak enn kulturlandskapstiltak. Vilkår, virkeområde og støttenivå Vilkår. Det kan innvilges tilskudd til planlegging og prosjekter som leder fram til konkrete tiltak, eller til gjennomføring av tiltak som beskrevet i denne strategien. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjent kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket. Det 3
gis normalt ikke tilskudd til enkelttiltak med kostnadsoverslag på under Kr 20.000. Enkelttiltak kan maksimalt oppnå et tilskudd på kr 150.000,-. Ved fellestiltak skal det foreligge skriftlig avtale mellom deltakerne om fordeling av kostnader og ansvar i forbindelse med gjennomføring og senere oppfølging. Miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan. Kommunen kan sette vilkår for innvilging av tilskudd til det enkelte tiltak. Frist for gjennomføring er 2 år. Kommunen kan forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. Virkeområde. Tilskudd kan innvilges til: Tiltak som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. a) Foretak eller eiere som driver/og eller eier landbrukseiendom. b) Enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av planleggings- og tilretteleggingsprosjekter eller kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak. c) Det kan ikke innvilges tilskudd til landbrukseiendommer som eies og drives av stat/fylke/kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak med en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer. Det kan innvilges tilskudd til følgende tiltak: Tekniske miljøtiltak. Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg for å hindre erosjon på jordbruksarealer og i vannløp og avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer, herunder terrengutforming med sikte på bedre kontroll med overflatevannet. Stabilisering av jordekanter mot vassdrag, hindre utrasing/erosjon til vassdrag. Bygging av oppsamlingsanlegg for gjødselsvann fra veksthus for rensing og resirkulering, eller for senere spredning på jordbruksarealer. Miljøplantinger og økologiske rensetiltak. Etablering av fangdammer og våtmarker for å øke vannløpets selvrensingsevne. Tømming av fangdammer 4
Kulturlandskapet. Det kan gis tilskudd til rydding, restaurering og begrensede investeringer. Ta vare på og gjenskape gammel kulturmark, kulturminner og biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent eller særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres. Bedre mulighetene for ferdsel til fots og opplevelse av landbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Det er et mål å skape sammenhengende sti- og turveinett knyttet til landbruksveiene, til viktige linjedrag i landskapet og forenkle adkomst til skog, utmark og strandsoner. Som hovedregel stilles det krav om at flere aktører støtter tiltaket økonomisk. Mindre utvendige påkostninger på verneverdige bygninger på gården kan støttes når det foreligger positiv uttalelse fra kulturminnemyndigheten i fylkeskommunen. Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy. Når særlige grunner tilsier det, kan det gis tilskudd til å opparbeide mindre, enkle parkeringsplasser. Støttenivå For enkelttiltak som reduserer forurensningen fra jordbruket, kan det gis inntil 50 % tilskudd. Søknader på fellestiltak og tiltak med stor allmennytte eller spesielt stor effekt, kan tilskuddsprosenten økes til 60 %. For tiltak som fremmer natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, kan det kan gis inntil 35 % tilskudd. For planleggings- og tilretteleggingstiltak kan det gis inntil 50 % tilskudd. Tilskuddet er basert på godkjent kostnadsoverslag. Søknad og saksbehandling Søknad. Re kommune kan fastsette søknadsfrister for tilskudd. Standard søknadsskjema fra Statens landbruksforvaltning skal benyttes. Saksbehandling. Re kommunens tiltaksstrategi for SMIL 2013-2016 angir de overordnede retningslinjene for prioritering av søknader. Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Administrasjonen er delegert myndighet til å avgjøre kurante saker. Alle andre saker forelegges Hovedutvalget for drift, eiendom og næring for avgjørelse. 5
Utbetaling, oppfølging m.v. Utbetaling og rapportering. Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når sluttregnskap for tiltaket er godkjent. Det kan foretas delutbetalinger på grunnlag av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av tiltaket utføres. Det foretas ikke delutbetalinger på tilskudd mindre enn kr 20.000. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil sluttregnskapet er godkjent. Oppfølging og kontroll. Kommunen, fylkesmannen eller riksrevisjonen kan kreve nødvendige opplysninger og kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er skjedd i tråd med forutsetningene. Kommunen skal i nødvendig grad kontrollere at tiltakene er gjennomført i tråd med forutsetningene. Tilbakebetaling. Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilging av tilskuddet Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer fra mottakerens landbruksvirksomhet. Klage. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen Vedtatt av Hovedutvalget for drift, eiendom og næring 18.04.2013, i sak 036/2013. 6