Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Like dokumenter
Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Demografisk analyse. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Demografisk utvikling generelt

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. Demografi videregående i-land ECON 3720/4720. Januar 2014

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Demografisk analyse 4

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Demografisk utvikling generelt

Demografisk analyse 4

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. I-lands demografi ECON Januar 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Demografisk utvikling generelt

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010

Dødelighet og dødelighetstabell

Demografisk analyse 3 Dødelighet

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Dødelighet og dødelighetstabell

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Framskriving av antall innvandrere

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Framskriving av innvandrere

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018

Eldrebølge lge eller tsunami?

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

Dødelighet og dødelighetstabell

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Demografisk utvikling generelt

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2018

Demografisk utvikling generelt

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Demografisk utvikling generelt

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene "FORECAST"

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

1. Innledning Utdanning Inntekt Valgdeltakelse Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk...

Demografisk analyse 2 Dødelighet

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO

Hvor mange blir vi i 2100?

Befolkningsframskrivinger : Hovedresultater

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

På vei mot det likestilte samfunn?

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

Konsekvenser av innvandring

Demografisk utvikling generelt

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

Statistikk Dette er Norge

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Innvandring og innvandrere 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Demografisk utvikling generelt

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Dødelighet og dødelighetstabell

Befolkningsutviklingen 1

Demografi og kommuneøkonomi

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

4. Befolkning og arbeidsinnsats

Offentlige utgifter generelt

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Analyse medlemsmassen NBF

Offentlige utgifter generelt

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Konsekvenser av familiepolitikk

Transkript:

Befolkningsstruktur Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press. befolkningsstruktur (kap. 3) befolkningsvekst (kap. 1 og 2) dødelighet og dødelighetstabell (kap. 6 og 8) periode/kohort analyse & standardisering (kap. 4) fruktbarhet (kap. 7) 2

Oversikt dagens forelesning Folkemengdens tilstand vs bevegelse Analyse av aldersstruktur befolkningspyramide avhengighetskvoter andel i yrkesaktiv alder gjennomsnittsalder Analyse av kjønnssammensetning Kvoter (ratio) vs andeler (proportion) 3

Rowland kap. 3 Ikke Index of dissimilarity (s. 95-97) Median age from grouped data må kunne tolkes, men beregningsmåte mindre viktig, les gjennom 4

Tilstand vs bevegelse Eksempel Norge (tall fra SSB, se http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/00.html) Folketall 1.1.2010 4 858 199 Folketall 1.1.2011 4 920 305 Antall levendefødte i 2010 61 442 Antall dødsfall i 2010 41 499 Innvandring i 2010 73 852 Utvandring i 2010 31 506 5

Folkemengde - tilstand Måles på et bestemt tidspunkt (f. eks. 1. jan 2010) Folketall Struktur/sammensetning: alder kjønn sivilstand etnisk tilhørighet bosted (fylke, kommune osv.) 6

Folkemengdens bevegelse Begivenheter i løpet av en periode (f.eks. år 2010) påvirker størrelse, struktur dødsfall/dødelighet fødsler/fruktbarhet inn & utvandring, innenlands flytting inngåelse av ekteskap, samboerskap og partnerskap oppløsning av samboerskap, ekteskap, partnerskap ( skilsmisser, partneren dør) osv. 7

Endringskomponentene Fruktbarhet Dødelighet Inn/utvandring for befolkningen under ett Flere/andre endringskomponenter for en delbefolkning (eks. gifte) 8

Analyse av befolkningens alderssammensetning Alder i årlig befolkningsstatistikk eller på et folketellingstidspunkt rundes konvensjonelt nedover - måles i hele fylte år, ved siste bursdag - 10 år og 360 dager = 10,99 år = 10-åring 9

Høyeste oppnådde alder Jeanne Louise Calment ble 122 år og 164 dager gammel (21/2 1875-4/8 1997) Riktig alder? kirkebøker, folketellinger og avisutklipp undersøkt fødselsattest høy alder høy status i noen kulturer http://www.guardian.co.uk/world/2010/aug/03/japancentenarians-search/print 10

1. Befolkningspyramide 1- eller 5-årsklasser menn venstre, kvinner høyre unge under, eldre over absolutte tall, eller % av totalbefolkningen nåværende aldersstruktur er et nettoresultat av historisk-demografisk utvikling kan også si noe om framtidig befolkningsutvikling 11

Befolkningspyramide for Norge 1845 (absolutte tall) 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Total befolkning 1 328 471 Menn Kvinner 40000 30000 20000 10000 0 10000 20000 30000 40000 12

Befolkningspyramide for Norge 2000 (absolutte tall) 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Total befolkning 4 503 425 Menn Kvinner 40000 30000 20000 10000 0 10000 20000 30000 40000 fødselskohort 1946 Babyboom 1950- og 60-tallet 13

1. Befolkningspyramide forts. Historie - kjønnskvote ved fødselen (105-106 gutter pr.100 jenter) - overdødelighet blant menn skaper etter hvert kvinneoverskudd, særlig blant de aller eldste - irregulære fødselskull kan følges over tid - dagens unge fødselskull øker pga. innvandring (men de minsker selvfølgelig etter hvert pga. dødelighet!) - i perioden 1815-1920 ble de enkelte fødselskullene primært redusert pga. relativt høy dødelighet og stor utvandring 14

1. Befolkningspyramide forts. Framtid - høy andel av befolkningen er barn i afrikanske land (bred base) - skyldes høy fruktbarhet og fallende sped- og småbarnsdødelighet flere tiår tilbake - gir mange potensielle mødre i framtiden - selv om antall barn per kvinne ville synke til et lavt nivå over natta, vil antall fødsler, og dermed befolkningen, fortsette å vokse kraftig i fremtiden (alt annet likt) - dette kalles demografisk treghet eller demografisk vekstpotensialet (demographic momentum) 15

2. Tre mål for å karakterisere aldersstruktur 1. Avhengighetskvoter for unge (AKU) og eldre (AKE) AKU = P 0-14 / P 15-64 child dependency ratio AKE = P 65+ / P 15-64 aged dependency ratio AK = AKE + AKU total dependency ratio Norge 1.1. 2010 (i norsk statistikk er yrkesaktiv alder 20-66 år) AKU = 1 239 757 / 2 993 299 = 0,414 (41 unge pr 100 20-66 år) AKE = 625 143 / 2 993 299 = 0,209 (21 eldre pr 100 20-66 år) Kan være misvisende, fordi nevneren i AK - ikke sier noe om hvem som er yrkesaktive eller yrkespassive - inkluderer elever, studenter, arbeidsledige, hjemmeværende, uføre, førtidspensjonerte 16

Tre mål forts. 2. Andel i yrkesaktiv alder AYA = P 15-64 / P 0-ω (ω = omega er den høyeste alder) Norge 1.1. 2010 (i norsk statistikk er yrkesaktiv alder 20-66 år) AYA = 2 993 299 / 4 858 199 = 0,616 61,6% av totalbefolkningen er 20-66 år AYA er enklere å beregne og å tolke enn AK, og gir samme informasjon, fordi AYA = 1 / (1 + AK) 17

Hvorfor viktig? Mindre arbeidsstyrke (små fødselskull) skal betale økende pensjonsutgifter (store fødselskull) Store utfordringer for pleie- og omsorgssektoren (personell og fysisk infrastruktur) I Japan og Italia i 2030 vil det være to yrkesaktive per pensjonist, i 2050 tre yrkesaktive per to pensjonister! I 2005 begynte den japanske befolkningen å bli mindre til tross for økning i levealder lave fødselstall (1,3 1,4 barn pr. kvinne siden 2005) Mye mer om dette i ECON 1730 Befolkning og velferd 18

Tre mål forts. 3. Gjennomsnittsalder Hva er gj.sn. alder i en barnehage med 39 barn som har følgende aldersfordeling? 1 år = 5 stk; 2 år = 3 stk; 3 år = 7 stk; 4 år = 9 stk, 5 år = 7 stk; 6 år= 8 stk Svar 4,4 år = (1,5*5 + 2,5*3 + 3,5*7 + 4,5*9 + 5,5*7 + 6,5*8) / 39 NB husk 0,5 år alder oppgis vanligvis i hele fullførte år = alder ved siste bursdag Kan også beregnes som [(1*5 + 2*3 + 3*7 + 4*9 + 5*7 + 6*8) / 39] + 0,5 = 4,4 19

Gjennomsnittsalder Generelt for ettårsgrupper (0,5*P 0 + 1,5*P 1 + 2,5*P 2 + 3,5*P 3..+ (ω + 0,5)*P ω )/P eller 0,5 + (P 1 + 2*P 2 + 3*P 3..+ ω*p ω )/P NB ω er høyeste alder i befolkningen Generelt for femårsgrupper (2,5*P 0-4 + 7,5*P 5-9 + 12,5*P 10-14 +. )/P 20

Gjennomsnittsalder i Norge 1845-2000 42 40 38 36 34 32 30 28 26 Kvinner Menn 1.1.2011: 40,1 år (kvinner) 38,2 år (menn) 24 1845 1855 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 21

Tre mål 3a. Medianalder alderen som deler befolkningspyramiden i to like deler: det er like mange som er eldre enn medianen, sammenlignet med antallet som er yngre enn medianen Norge 1.1.2011: 37,8 år Viser stort sett samme utvikling over tid som gjennomsnittsalder 22

Analyse av kjønnssammensetning Kjønnskvote (ratio) = # menn / # kvinner Norge 1.1. 2000: 2 231 298 / 2 272 127 = 0,982 Det vil si 982 menn per 1000 kvinner Andel (proportion) kvinner = # kvinner / (# menn + # kvinner) Norge 1.1. 2000: 0,505 eller 50,5% kvinner Kvote (ratio) vs andel (proportion) I en andel er nevneren en del av telleren En kvote er en brøk med to ulike tall som deles på hverandre 23

Kilde: Mamelund og Brunborg 1994 24

Hvorfor viktig? Unormalt høy kjønnskvote ved fødselen Nord-Vest India (114 i Haryana, 120 i Punjab, tall fra perioden 1984-98) Kina (115 i noen provinser) selektive aborter pga preferanse for sønner systematisk diskriminering av jentebarn negative sosiale konsekvenser problem for menn i noen regioner å finne ektefelle 25

26