MESTRING AV RUSPROBLEMER

ÅRSRAPPORT 2007 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE 1 MESTRING AV RUSPROBLEMER 2863 behandlinger 101% belegg 2853 pasienthenvisninger 9672 konsultasjoner 23 kurs 1354 kursdeltakere 172 undervisningsoppdrag 267 veiledningsoppdrag 30 kommuneprosjekter 15 FoU prosjekter 120 millioner kroner Driftsvolum 228 Medarbeidere Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE www.bergensklinikkene.no

2 STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE 2007 STYRET Leder Ragnar Tvinnereim Styremedlem Lene Bakke Styremedlem Kjell Haug Nestleder Olav Jacob Dreyer Styremedlem Asbjørn Birkeland Styremedlem Finn Konow Jellestad Styremedlem Gunn Ingeborg Andersen Styremedlem Therese Dahl Styremedlem Anne Berit Løw Sandtorv Stiftelsesstyret Administrerende direktør Erling Pedersen Spesialrådgiver Aino I Lundberg, Seniorrådgiver Svein Pedersen Administrasjonsavdelingen Økonomisjef Sylvia J. Tøssebro Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Forskningssjef Arvid Skutle Avdeling for klinisk virksomhet Klinikksjef Kari Lossius Kompetansesenteravdelingen Prosjektsjef Vibeke Johannessen Undervisningssjef Arne Klyve Hjellestadklinikken Klinikksjef Eva Karin Løvaas Skutevikenklinikken Klinikksjef Einar Arne Bjordal Poliklinikken Klinikksjef Wenche M Haga Avdeling for inntak og koordinering Klinikksjef Ola Jøsendal Fagrupper og ansatte (pr 31.12.2007) Leger 8 Psykologer 35 Sykepleiere 45 Vernepleiere 19 Sosionomer 15 Barnevernspedagoger 3 Fysioterapeut 1 Bioingeniør 1 Helsesportspedagog 1 Hjelpepleiere/miljøarbeidere 39 Annen akademisk utdanning 14 Merkantile 12 Støttefunksjoner 19 Andre 16 Totalt 228 STIFTELSENS FORMÅL Gi tilbud om behandling til rusmiddelavhengige og deres pårørende Sørge for faglig utvikling av alle personalgrupper Utvikle en nasjonal og internasjonal kompetanseorganisasjon for forebygging og behandling av rusmiddelskader Legge forholdene til rette for faglig og organisatorisk utviklingsarbeid og forskning innen rusbehandling i et nært samarbeid med Universitetet i Bergen. VIRKSOMHETSIDÈ Mestring av rusproblemer Helse - Livsstil - Avhengighet VERDIGRUNNLAG Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet

3 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE 2007 - de store utfordringenes år Året 2007 har for Stiftelsen Bergensklinikkene vært preget av omfattende utfordringer knyttet til den store og kraftige økningen i etterspørsel som har vært etter de fleste av tjenestene stiftelsen leverer. Det har derfor gjennom året vært nødvendig å gjennomgå og tildels endre og legge om tilgang til og organisering av enkelttjenester. Over 100 % kapasitetsutnyttelse i behandlingstiltakene understreker omfanget av etterspørselen og viser hvordan organisasjonen makter å møte denne. Den store økningen i bruk av tvangstiltak og avrusning av rusmiddelavhengige som setter eget liv og helse i fare, har vært et av de enkelttiltakene som i 2007 har satt et tydelig preg på deler av organisasjonen, både personalmessig, økonomisk og faglig. Konsekvensene av avtale om organisering med bakgrunn i den enkelte sak har rammet Stiftelsen Bergensklinikkene hardt i 2007. Stiftelsen Bergensklinikkene har, som de andre helsevirksomhetene, blitt påført uventede og ekstremt høye pensjonskostnader for 2007 sammenlignet med foregående år. Uklarhetene om oppdragsgiver er forpliktet til å dekke disse tilleggskostnadene for levering av avtalte tjenester, har kommet som en ekstra utfordring. Stiftelsen Bergensklinikkene har i 2007 kunnet ta i bruk en ekstra og nyinnredet 3. etasje i Nye Sandviksvei 84. Dermed har det vært mulig å tilby flere fellestjenester for både pasienter og ansatte i Skutevikenklinikken, Avdeling for Inntak og koordinering samt Avdeling for legemiddelassistert rehabilitering. Samtidig har Nye Sandviksvei 84 fått en nyinnredet og tiltalende kantine som er felles for alle medarbeiderne i dette bygget. I 2007 var det en glede å kunne ønske velkommen landets første tannklinikk for rusmiddelavhengige etablert i en rusbehandlingsklinikk; Skuteviken tannklinikk. Tjenesten har vist seg å være et kjærkommet tilbud til de mange tusen rusmiddelavhengige som er i kontakt med stiftelsens utrednings- og behandlingstjenester. I juni måned ble Stiftelsen Bergensklinikkene stevnet av Blå Kors for å få endret den leieavtalen som lå til grunn for etableringen og utviklingen av Stiftelsen Bergensklinikkenes tilbud til rusmiddelavhengige i Nye Sandviksvei 84. Stiftelsen Bergensklinikkene har ambisjoner om å være i forkant med utvikling av tjenester, verktøy og metodikk for å yte stadig bedre bidrag i mestring av rusproblemer i ulike sammenhenger. Stiftelsen Bergensklinikkene sitt Føre Var - har gjennom 2007 og etter fem år befestet sin rolle som et sikkert varslingssystem for nye rustrender. At Føre Var nå tas i bruk og etterspørres både nasjonalt og internasjonalt viser at dette har vært en riktig satsing. Kombinert med at stadig flere kommuner i 2007 etterspør stiftelsens opplegg for gjennomføring av Ungdomsundersøkelser gir kompetanse- og forskningsmiljøet i stiftelsen et stadig sikrere bilde av utvikling og behov for tjenester i samspill med våre samarbeidspartnere. 2007 ble også det året da stiftelsen vant både sitt første internasjonale anbud, utlyst av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), og avholdt sin første store konferanse i Oslo med internasjonale eksperter på AD/HD. Samtidig etablerte stiftelsen kontor i Oslo for i større grad å kunne være tilgjengelig med kompetanse og informasjon i det nasjonalt sett mest utfordrende rusfelt-området som Oslo er. Når Stiftelsen Bergensklinikkene sitt regnskap for 2007 viser negative tall er dette på tross av en god budsjettdisiplin i alle deler av virksomheten. De røde tallene i regnskapet er knyttet til rammebetingelser, som stiftelsen lik mange andre virksomheter i samme situasjon ikke rår over. Det er derfor viktig ved årets slutt å peke på at de mange utfordringene som Stiftelsen Bergensklinikkene har stått overfor i 2007 har blitt møtt med gode løsninger gjennom ivaretakelse av pasienter og samarbeidspartnere. Dette skyldes ikke minst at stiftelsen både har medarbeidergrupper i alle deler av virksomheten og en tradisjon på å være endringsorientert, nytenkende og ikke minst samarbeidende om å møte utfordringer i en travel arbeidshverdag. Det er grunn til å berømme alle ansatte for innsatsen og de resultater som er skapt i 2007. Ragnar Tvinnereim Styreleder Erling Pedersen Adm. direktør

4 Styrets årsberetning 2007 Om stiftelsen og styret Stiftelsen Bergensklinikkene ble etablert 4. januar 1991 som en selvstendig, selveiende stiftelse etter Lov om stiftelser. Nåværende styre trådte i kraft fra 1. januar 2007 etter endring av vedtektene i august 2006. Styresammensetningen fremgår av vedtektenes punkt 3.1: Stiftelsen Bergensklinikkene ledes av et styre bestående av i alt 7 medlemmer som oppnevnes for fire hele kalenderår av gangen. Styremedlemmene oppnevnes slik, med virkning fra og med 01.01.2007: Universitetet i Bergen, Medisinsk fakultet oppnevner 1 medlem Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet oppnevner 1 medlem. Høgskolen i Bergen oppnevner 2 medlemmer. Bergen Næringsråd oppnevner 1 medlem. Ansatte i Stiftelsen Bergensklinikkene velger 2 medlemmer blant ansatte i Stiftelsen Bergensklinikkene. I tillegg kan styret oppnevne 2 medlemmer som har utmerket seg med samfunnsengasjement og/eller spesiell innsats/kunnskap om rusfeltet. Oppnevnelsen krever at 6 av 7 av styrets medlemmer er enige. De respektive organisasjoner oppnevner personlige varamedlemmer til styret. Varamedlemmene møter kun etter særskilt innkalling. Stiftelsesstyret velger sin leder for to år av gangen. Ved stemmelikhet har leder dobbelstemme. Direktøren i Stiftelsen Bergensklinikkene er styrets sekretær. Direktør har møte og talerett, men ikke stemmerett i styret. Virksomhetsidè og arbeidsområder Stiftelsen Bergensklinikkene driver forebygging, behandling, undervisning og forskning knyttet til mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet. Stiftelsen Bergensklinikkene bygger på et helhetlig menneskesyn som erkjenner at mennesket har så vel fysiske som psykiske, religiøse, sosiale og kulturelle behov. Stiftelsen Bergensklinikkene ble i 1994 etablert som nasjonalt og regionalt kompetansesenter innen rusfeltet og i et statlig Norgesnett av kompetansesentre forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene har siden 1997 driftet det nasjonale pasientkartleggingssystemet etter oppdrag fra Sirus, (Statens institutt for rusmiddelforskning). Volum på tjenestene Stiftelsen Bergensklinikkene har i sitt 16. år 2007 hatt en fortsatt økende etterspørsel etter de tjenestene stiftelsen leverer innen Behandling, Kompetanseutvikling, Forskning og Dokumentasjon. Kapasitetsutnyttelsen i døgnklinikkene var i 2007 på over 100 %, dette gir 21.971 behandlingsdøgn. Det ble gjennomført 9.672 polikliniske konsultasjoner. Avdeling for inntak og koordinering (AIK) hadde 2.853 henvisninger om tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. På de fleste områder er etterspørselen etter tjenestene langt større enn kapasiteten til enhver tid noe som er påpekt overfor de enkelte oppdragsgivere. Innen Undervisning gjennomførte Stiftelsen Bergensklinikkene i 2007 en kurskatalog med 23 kurs, seminarer og konferanser med over 1354 deltakere. I tillegg ble det gjennomført 439 undervisnings/ veiledningsoppdrag, 30 kommuneprosjekter og 15 forsknings- og utviklingsprosjekt. Innen Forskning er det en tilsvarende utvikling med økt antall henvendelser og flere samarbeidspartnere både i universitet og organisasjoner som resulterer i nye prosjekter og oppdrag. I 2007 har Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen hatt 15 løpende prosjekter. Opprettelse av kontor i Oslo Stiftelsen Bergensklinikkene etablerte i 2007 eget kontor i Oslo. Kontoret har en stilling som spesialrådgiver med oppgaver knyttet til kontakt til løpende prosjekter, tiltaksutvikling, kurs og kompetanseutvikling med særlig vekt på Stiftelsen Bergensklinikkene sine spesialområder. Kontorets medarbeider er også knyttet til pågående prosjekter i Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen og i Kompetansesenteravdelingen. Internett side Stiftelsen Bergensklinikkene sin internett side www.bergensklinikkene.no er utviklet til å bli en oppdatert kilde for hva som skjer i og rundt Stiftelsen Bergensklinikkene og arbeidsområdene helse, livsstil, rus og avhengighet både internt for de ansatte og i økende grad eksternt for våre samarbeidsparter, pasienter og pårørende. Det sendes regelmessig ut nyhetsbrev fra web-siden til over 300 mottakere i hele feltet. Stiftelsen Bergensklinikkene har avtale med Helse Vest RHF om levering av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Avtalen løper frem til 31.12.2010.

5 Eiendommer/bygninger Stiftelsen Bergensklinikkene driver sin virksomhet i tre ulike bygg. I Nye Sandviksv. 84 (Skutevikenklinikken, Avdeling for inntak og koordinering og Avdeling for legemiddelassistert rehabilitering) har Stiftelsen Bergensklinikkene leiekontrakt med Blå Kors. I 2007 ble Stiftelsen Bergensklinikkene stevnet for retten av Blå Kors Eiendom AS på grunn av ønske om revidering av leiekontrakten. Stiftelsen Bergensklinikkene har i 2007 investert 3.5 millioner i Nye Sandviksv. 84 til innredning av 3. etasje til eget bruk etter at leietaker Posten flyttet ut av lokalene høsten 2005. I 2007 ble Skuteviken Tannklinikk etablert i Nye Sandviksv. 84 som landets første tannbehandlingstilbud for pasienter innen rusfeltet. Tannklinikken drives av Fylkestannlegen i Hordaland. I Vestre Torggate 11 (Administrasjonen, Kompetansesenteravdelingen, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen og Poliklinikken) leier stiftelsen lokaler av Grevstad Eiendommer AS. Stiftelsen Bergensklinikkene har eiendomsretten til Hjellestadklinikken, Flyen 30. 4 eneboliger og hybelhus. Det er gjort vedtak om å selge eneboligene for å finansiere nødvendig oppgradering av Hjellestadklinikken. Forsikringer Stiftelsen Bergensklinikkene har forsikringsavtaler med Vesta Forsikring AS. Dette gjelder næringslivsforsikring, bygg-, skade-/innbrudd, inventar, utstyr, gruppeliv- og yrkesskadeforsikring. Stiftelsen Bergensklinikkene har videre avtale med forsikringsmeklerfirmaet Willis AS for fortløpende vurdering av forsikringsbehov og pris. Pensjonsforsikringer for ansatte er tegnet hovedsakelig i Vital Forsikring ASA. Sykepleiere i Stiftelsen Bergensklinikkene er pensjonsforsikret i KLP Forsikring i henhold til Hovedavtalen. Stiftelsen Bergensklinikkene er i en prosess hvor fremtidig samarbeidspartner for pensjonsforsikringer vurderes. Disse har vært satt ut på anbud i 2007. Medarbeidere Stiftelsen Bergensklinikkene hadde i 2007 154 årsverk fordelt på 228 personer, 75 % kvinner og 25 % menn. Stiftelsesstyret består av 5 menn og 4 kvinner. Stiftelsen Bergensklinikkene søker aktivt å arbeide for en mer likeverdig fordeling mellom kjønnene i alle stillingskategorier. Lønnsmessig likeverdighet tilstrebes. Stiftelsen Bergensklinikkene har utformet verdi-, lederog medarbeidermål for sin personalpolitikk. Stiftelsen Bergensklinikkene sitt verdigrunnlag bygger på at alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser. For å nå de mål som er satt, arbeider Stiftelsen Bergensklinikkene aktivt for å tiltrekke seg og beholde best kvalifiserte medarbeidere på alle aktuelle fag- og ansvarsområder. Dette omfatter både menneskelige og faglige kvalifikasjoner. Stiftelsen Bergensklinikkene har også i 2007 tilstrebet å prioritere kompetansehevende tiltak for medarbeidere som et viktig element i kvalitetssikring av virksomhetens tjenester. Fokus i 2007 har vært knyttet til kvalitetsheving på utstyr og programvare på datasiden for å gi medarbeidere et best mulig utgangspunkt for utvikling og kvalitetssikring, Det føres løpende registrering av situasjoner/hendelser som kommer inn under betegnelsen skademeldinger. I 2007 var det registrert 7 slike hendelser, de fleste av disse er knyttet til vold/trusler fra pasienter til ansatte. Stiftelsen Bergensklinikkene hadde en total sykefraværsprosent i 2007 på 7.0. Stiftelsen Bergensklinikkene har inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene og NAV om inkluderende arbeidsliv. Kvalitetsutvalg og Brukerutvalg Lov om spesialisthelsetjenester pålegger alle helseinstitusjoner å ha et kvalitetsutvalg. Primæroppgaven til utvalget er å stimulere til forebyggende og kvalitetsfremmende arbeid i Stiftelsen Bergensklinikkene. Kvalitetsutvalget i Stiftelsen Bergensklinikkene har hatt tre møter i 2007. Fokusområder: opplæring for nyansatte og vikarer, opplæring innen Rusdata og klientkartleggingssystemet og elektronisk løsning for prosedyre- og avviksbehandling. Utvalget har fått seg forelagt protokoller for avvik som har funnet sted i virksomheten samt opplegg for internrevisjon som en del av administrerende direktør sin internkontroll. Administrasjonen kunngjorde høsten 2007 at det måtte ses nærmere på utvalgets funksjon og plass i organisasjonen. Det er besluttet å evaluere Kvalitetsutvalgets funksjon i løpet av våren 2008. Stiftelsen Bergensklinikkene etablerte i 2006 Brukerutvalg. Brukerutvalget er sammensatt av medlemmer fra seks ulike bruker- og pårørende organisasjoner/tiltak, tre frittstående medlemmer, samt tre ansatte i Stiftelsen Bergensklinikkene. Brukerutvalget har hatt 4 møter i 2007. Oppgavene for Brukerutvalget har vært å være orientert om ulike sider ved driften av Stiftelsen, være hørings- og rådgivende instans for administrerende direktør i saker som gjelder pasientrettet virksomhet, gi innspill til kvalitetsarbeidet og informere om utvalgets arbeid til pasienter, pårørende, samt deres organisasjoner. I 2007 har Brukerutvalget bl.a. behandlet saker som gjelder pasientrettet virksomhet, gitt innspill til kvalitetsarbeidet og Stiftelsen Bergensklinikkene sin Strategiplan 2008 2012. Tilsyn Datatilsynet gjennomførte i november kontroll med Stiftelsen Bergensklinikkene. Formålet med kontrollen var å vurdere virksomhetens behandling av personopplysninger i forhold til de krav som Personopplysningsloven med forskrifter oppstiller. Herunder særlig hvilken informasjon som samles inn vedrørende rusmiddelavhengige, i hvilke situasjoner innsamlingen skjer og hvem som får tilgang til denne informasjonen. Også andre forhold knyttet til stiftelsen sin behandling av personopplysninger ble berørt under kontrollen. Rapport fra Datatilsynet vil foreligge i 2008.

6 Styrets arbeid Styret har i sitt arbeid i 2007 hatt prioritet på følgende saker: Økonomi oppfølging av regnskap og sikring av betryggende egenkapital Stevning fra Blå Kors Eiendom AS vedrørende revidering av leieavtale for nye Sandviksvei 84 Strategiplan 2008 2012 Stiftelsen Bergensklinikkene Styreseminar om styrets arbeid Regnskap Regnskapsresultatet for 2007 er sammensatt av 3 hovedkomponenter: Merforbruk knyttet til tvangstiltak Kr. 1.908.869.- Økte utgifter pensjonspremie Kr. 2.564.141.- Konsekvenser av aktuarberegning 2007 Kr. 8.037.371.- Regnskapsresultatet for 2007 viser dermed et underskudd på kr. 12.390.566.- som foreslås overføres til udekket tap. I henhold til Regnskapslovens 3-3 er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Omsetningen i stiftelsen økte fra Kr. 107.0 mill. i 2006 til Kr. 126,1 mill. i 2007. Årsresultatet er redusert med Kr. 14.9 mill. i 2007 fra Kr. 2,5 mill. i 2006 til et underskudd på 12.4 mill. Gjennomføring av 30 meget kostnadskrevende tvangsavrusningsopphold er det som har påvirket driftsregnskapsresultatet i størst grad. Stiftelsen Bergensklinikkene har i 2007 benyttet de økonomiske forutsetningene som følger av veiledning til pensjonsforutsetninger utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. Veiledningen innholder store endringer for 2007 som igjen gir store utslag i aktuarberegningen. Stiftelsen Bergensklinikkene har som følge av dette, bedt Helse Vest RHF om ytterligere kompensasjon i tråd med inngått avtale mellom partene. Styret viser til note 11 i årsregnskapet for 2007. Stiftelsen skal fortsatt ha fullt fokus på kostnadsoptimaliserende tiltak. Stiftelsens likviditetsbeholdning pr. 31.12.2007 var Kr. 4.7 mill. som vurderes som tilfredsstillende. Stiftelsens kostnader til forskning og utvikling har vært kostnadsført løpende. Generelt Virksomhetens bransje medfører verken forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Styret gir honnør til alle ansatte i stiftelsen for stort engasjement og flott innsats i 2007. 14. april 2008 Ragnar Tvinnereim Olav J. Dreyer Finn Konow Jellestad styreleder nestleder styremedlem Asbjørn Birkeland Anne Berit Løw Sandtorv Lene Bakke styremedlem styremedlem styremedlem Gunn Andersen Therese Dahl Kjell Haug styremedlem styremedlem styremedlem Erling Pedersen administrerende direktør

7 UTDRAG AV regnskap 2007 RESULTATREGNSKAP Note 2007 2006 Driftsinntekter Driftstilskudd 3 93 281 911 88 256 433 Annen driftsinntekt 27 082 621 18 825 855 Sum driftsinntekter 120 364 532 107 082 288 Driftskostnader Lønnskostnad 4,5 92 137 564 70 843 855 Avskrivning 6 2 773 984 2 118 757 Annen driftskostnad 38 068 226 31 717 133 Sum driftskostnader 132 979 774 104 679 745 Driftsresultat -12 615 242 2 402 543 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 292 389 180 301 Annen rentekostnad 32 713 2 686 Netto finansposter 259 676 177 615 Ordinært resultat før skattekostnad -12 355 566 2 580 158 Skattekostnad Skattekostnad på drift eiendom 8 37 413 45 175 Årets resultat -12 392 979 2 534 983 Overføringer: Overført fra annen egenkapital -12 392 979 2 534 983 Balanse pr. 31. desember Note 2007 2006 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 6 36 728 000 37 714 000 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol 6 6 867 261 3 740 833 Sum varige driftsmidler 43 595 261 41 454 833 Finansielle eiendeler Andre fordringer 7 726 089 661 344 Overfinansiert pensjonsforpliktelse 5 0 2 473 395 Sum finansielle eiendeler 726 089 3 134 739 Sum anleggsmidler 44 321 350 44 589 572 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 1 237 280 1 477 017 Andre fordringer 1 073 941 907 926 Sum fordringer 2 311 221 2 384 943 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2 4 739 486 11 729 192 Sum omløpsmidler 7 050 707 14 114 135 Sum eiendeler 51 372 057 58 703 707

8 Balanse pr. 31. desember Note 2007 2006 Egenkapital Innskutt egenkapital Stiftelseskapital 9 100 000 100 000 Forskningsfond 9 40 543 40 543 Innskutt annen egenkapital 9 38 700 000 38 700 000 Sum innskutt egenkapital 38 840 543 38 840 543 Opptjent egenkapital Udekket tap 9-17 759 785-5 366 806 Sum egenkapital 21 080 758 33 473 737 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 5 5 563 976 0 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 1 910 667 0 Øvrig langsiktig gjeld 760 000 760 000 Sum annen langsiktig gjeld 2 670 667 760 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 3 847 469 4 169 003 Skyldige offentlige avgifter 5 743 488 4 944 950 Betalbar skatt 8 37 413 45 175 Annen kortsiktig gjeld 12 428 286 15 310 842 Sum kortsiktig gjeld 22 056 656 24 469 970 Sum gjeld 30 291 299 25 229 970 Sum egenkapital og gjeld 51 372 057 58 703 707

9

Jens Ramfjord: Mannen i krise Hva er de gode aspektene ved den tradisjonelle skandinaviske mannsrollen; og på hvilke områder kan denne forbedres og videreutvikles? spør Jens Ramfjord. Han jobber med mannsbehandling i Bergensklinikkene. Den siste tiden har det vært mye fokus på mannsrollen, i form av TV-debatter, kronikker og føljetonger i avisene, diskusjon rundt mannsrolleutvalgets legitimitet, fokus på guttenes og de unge mennenes rolle i skole og arbeid m.m. Maskuliniteten, slik den fremstår i vår del av verden, er i en form for krise, påstås det. (Kronikk i Bergens Tidende). Erik Iversen: Forebyggende arbeid begynner å gi resultater Norske ungdommer drikker fortsatt mye alkohol, men forbruket stagnerer. - Tilgjengeligheten til alkohol og illegale rusmidler har vært stabil de senere årene, så denne nedgangen er vanskelig å tolke, innrømmer Astrid Skretting ved SIRUS Seniorspesialpsykolog Erik Iversen ved Stfitelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen er også tilbakeholden med fasitsvar. - Trenden er klar, og én årsak kan være at forebyggende arbeid som er gjort i kommuner, på skoler og i nærmiljø over mange år, begynner å gi resultater, sier han. (Aftenposten). Kari Lossius: Advarer kvinner mot nye, trendy alkoholvaner En kel te ser kan skje helst for seg at kli nikksjefen ved Stiftelsen Bergenskli nikkene, en av lan dets frem ste in sti tu sjoner for rusbehandling, skal stå med hevet pekefin ger og al kohol er fy og farlig, uan sett. Men argu men tet kjø per ikke Kari Lossius. Da hun lan serte begrepet «lykkepromille for et par år si den, var tan ken bak at voksne må erkjen ne at ungdom også drikker for å få en posi tiv rusopplevel se. (Bergensavisen). Bergens mest nymalte bygg Etter å ha blitt kåret til Bergen styggeste bygg i 2006 seiler Nye Sandviksvei 84 opp til å bli byens mest nymalte bygg. Noe også Bergensavisen har lagt merke til. Før stillasene er kommet ned bruker avisen i ren glede en hel side i søndagsutgaven 16. september, til å fortelle leserne at Stiftelsen Bergensklinkkene pusser opp byggets fasade. Samtidig plasseres bygget på kartet som Norges største hus for tilbud til rusmiddelavhengige. Rapport: Kartlegging av kompetansebehov i spesialisthelsetjenesten Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i 2007 en kartlegging av kompetanse- og utviklingstiltak relatert til rusproblematikk i spesialisthelsetjenesten i Hordaland og Sogn og Fjordane. Undersøkelsen ble gjennomført i regi av Kompetansesenteravdelingen i tråd med Oppdragsbrev fra Sosial- og helsedirektoratet. Arbeidet ble initiert av prosjektsjef Vibeke Johanneessen. Ventelister til Bergensklinikkenes seminar for pårørende Stiftelsen Bergensklinikkene avholdt et to dagers seminar for pårørende på RadissonSASBryggen hotel i Bergen 20. og 21. juni. Seminaret/kursetvar fulltegnet med 30 deltakere og flere pårørende som ikke fikk plass har satt seg på venteliste til neste kurs. Anne Bolstad: Ungdom, alkohol og foreldreregler Omtrent halvparten av ungdommene i alderen 15-16 år har allerede vært beruset en eller flere ganger. Det viser seg at ungdom som oppfatter at deres foreldre gir en form for aksept for deres alkoholbruk (lar dem drikke hjemme, får med alkohol på fest) også er de som drikker mest (oftest beruset) når de er ute, skriver artikkelforfatteren Anne Bolstad, seniorpsykologspesialist ved Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen. (BT. 10.11.07). Arvid Skutle: Èn av ti arbeidere har et bekymringsfullt forhold til alkohol I en undersøkelse gjort av Arbeidsforskningsinstituttet i 2005 oppga fem prosent av norske virksomheter at de har ansatte med rusmiddelproblemer. 92 prosent av disse oppga alkohol som det aktuelle rusmidlet. Arvid Skutle, ekspert på arbeidsliv og rus ved Stiftelsen Bergensklinikkene, understreker at dette er usikre tall og at mørketallene er store. (Stavangeravisen 14.06.2007). Randi Vartdal Knoff: Uroa for jentene på Voss - Ungdom på Voss er ikkje verre enn andre. Men me er uroa over jenter i 10. klasse og jenter på allmennfag sin bruk av alkohol. Me er også uroa over jenter på yrkesfag og gutar generelt i vidaregåande sin bruk av cannabis, seier spesialkonsulent Randi Vartdal Knoff ved Stiftelsen Bergensklinikkene (Avisa Hordaland 10.11.07). Erling Pedersen: Denne gruppen får ikke de rettighetene som andre syke Denne gruppen får ikke de rettighetene som andre syke. De står lenge og venter i køen, og når de kommer frem, så finnes det ikke plass likevel. Det blir som et stigespill. NAV sender dem bakerst i køen igjen, sier direktør Erling Pedersen ved Stiftelsen Bergensklinikkene. (BA) Føre Var: Økende misbruk av legemiddelet Subutex i Bergen Tendensen til økning i misbruk og tilgjengelighet av Subutex som har vært registrert det foregående år/ to siste Føre Var-periodene, fortsetter. Også denne gangen er det et flertall blant de etablerte rusmiddelbrukerne som rapporterer dette. Det er grunn til å anta at misbruket skyldes videresalg av legemiddelet fra personer som får dette legalt foreskrevet her til lands eller gjennom leger i utlandet, særlig Danmark og England. Introduksjonen av det nye legemiddelet Subuxone (erstatter for Subutex) som ikke kan misbrukee til rusing forventes å redusere en del av denne medikament lekkasjen. Ola Jøsendal: Antall alkoholrelaterte skader øker dramatisk Hvis befolkningen dobler antall liter som drikkes per år, vil antallet tunge misbrukere firedobles. Det er den utviklingen vi er inne i nå, sier klinikksjef og lege Ola Jøsendal ved Bergensklinikkene til TV 2.(Nettavisen/TV2 06.05.07).

Unik tannklinikk opna i Skuteviken Ein aldri så liten verdssensasjon fann stad på Bergensklinikkene i Skuteviken fredag ettermiddag. Då opna den første tannklinikken stasjonert inne i ein rusklinikk. - Eit sårt etterlengta tannhelsetilbod for rusavhengige, konstaterte ein fornøgd Trond Andersen i Brukerutvalet for Stiftelsen Bergensklinikkene. Stord kommune får støtte til Ungdomsundersøkelse og Føre Var-rapport Stiftinga Bergensklinikkene seier i brev til Stord kommune at dei vil hjelpa til med å gjennomføra ei ungdomsgransking i kommunen. Stiftinga har og tildelt kommunen 50.000 kroner for å styrka overgang fra barnetrinn og ungdomstrinn. Kommunen får òg 9.000 kroner i samband med utgjeving av 1. Føre Var rapport (Sunnhordland 7. februar 2007). Vil ha støtte til Ungdomsklinikk i Stiftelsen Bergensklinikkene Stortingsrepresentant Dag Ole Teigen (Ap) Hordaland ba sammen med AUF-politiker Pauline Søvik Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad om å sørge for støtte til Stiftelsen Bergensklinikkene sine planer om å bygge en klinikk for unge rusmiddelavhengige. En behandlingsgaranti til unge kan en ikke gi dersom en ikke har flere behandlingsplasser å tilby uttaler Dag Ole Teigen som også er medlem av Stortingets Helse- og omsorgskomite til Bergensavisen 22. april. Les hele artikkelen her. Wenche Haga: Suboxone skal erstatte Subutex og vil hindre misbruk Subutex dyrere enn heroin i Bergen. Rusmisbrukere punger ut for å få rus uten å risikere overdose. Skremmende, mener eksperter.vi kommer til å gå over til et annet legemiddel som heter Suboxone, som har samme virkning, men som ikke kan misbrukes på samme måte. Det er nettopp blitt godkjent som legemiddel, så vi vil gå i gang med å gi ut Subuxone til brukerne, sier Haga. (ibergen 08.02.2007) Aino Lundberg: Vi vil ikke styre alkoholen Hva er mer iøynefallende i gatebildet enn horer og tiggere i helgene? Unge norske kvinner og menn som er fulle og slår hverandre helseløse. Det blåser en restriktiv vind over landet. Et forbud mot å kjøpe seksuelle tjenester vil neppe hjelpe kvinnene i prostitusjon. La oss bare umiddelbart lene oss til hva erfarne folk hos PRO-senteret og i andre hjelpetiltak sier om dette. (Aftenposten 21.04.2007) Les hele Kronikken Av Aino I. Lundberg, spesialrådgiver, Stiftelsen Bergensklinikkene her. Therese Dahl: Brukernes stemmer om livet med ADHD-diagnose ADHD-pasienter med rusproblemer trenger et hjelpeapparat som fokuserer på de behovene som diagnosen uttrykker. Pasientene forteller at dette er en utfordring for hjelpeapparatet skriver avdelingsleder Therese Dahl Hjellestadklinikken, Stiftelsen Bergensklinikkene i en Fagartikkel i Fontene - et tidsskrift for Fellesorganisasjonen (FO). Sonja Mellingen: Foreldre i skolen - trenger vi det? SKOLEN ER en arena for positivt mangfold og vekst, men også for manglende mestringsopplevelser og sosiale ulikheter. Dette gjelder alle aktørene i skolen. Elevene møter til skolen med forventninger og spenning, og erfarer medgang og motgang. Slik er det også for foreldrene. De fleste foreldre møter til skolen første skoledag, som stolte opphav til fremtidens Norge skriver spesialkonsulent Sonja Mellingen Stiftelsen Bergensklinikkene i Kronikk i BT 18.04. Helsedirektør Lars E Hanssen til Årsmøte 2007 i Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektør Lars E Hanssen Statens helsetilsyn er invitert til og deltar på Stiftelsen Bergensklinikkenes Årsmøte 2007 16 april på RadissonSAS Bryggen hotel. Helsedirektøren vil innlede om lærende organisasjoner med bakgrunn i det landsomfattrende tilsynet som Staten helsetilsyn gjennomførte i 2006 ved 22 tverrfaglige spesialiserte behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige. Kjønnheten og udyret Hefte om behandlings-, risiko- og forebyggingsperspektiv Heftet Kjønnheten og udyret er et knippe av erfaringer, tanker og idéer som Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker å dele med alle andre som er opptatt av kjønn og utfordringer i rusfeltet. De enkelte bidragene er skrevet av medarbeidere i Stiftelsen Bergensklinikkene og en medarbeider ved Utekontakten i Bergen. Skrivemåtene i de enkelte bidrag er høyst ulike, og kunnskapskildene er mangslungne. Her presenteres kjønn og rus på både forebyggings-, risiko- og behandlingsnivå. Redaktør: Arne Klyve Unge i Bergen drikker seg mye oftere beruset enn unge i Sao Paulo, Brasil Stiftelsen Bergensklinikkenes regelmessige skole-undersøkelse om unges rusvaner i Bergen er også blitt gjennomført blant skoleelever i samme aldersgruppe i Sao Paulo, Brasil. Unge i Sao Paulo rapporterer om strengere regler for unge i familien men mindre strenge alkoholregler enn det unge i Bergen rapporterer om. Unge i Sao Paulo har ett år tidligere alkoholdebut men rapporterer at de drikker mindre alkohol pr. gang og at de er mye sjeldnere beruset sammenlignet med unge i Bergen. Det var nær 100% oppslutning om de to undersøkelsene. Stiftelsen Bergensklinikkene styrker arbeidet med tvangsavrusninger Stiftelsen Bergensklinikkene avruste i 2006 22 personer som var tvangsinnlagt etter Lov om sosiale tjenester. Stiftelsen Bergensklinikkene er den behandlingsinstitusjonen innen rusfeltet i Helse Vest som har flest personer tvangsinnlagt. For å styrke og utvikle arbeidet med tvangsavrusninger utlyses nå stilling som prosjektleder Skjermet avsnitt, Skutevikenklinikken. Søknadsfrist 31. mars 2007. AD/HD OG RUSMIDDELBRUK - Internasjonal konferanse i Oslo Stiftelsen Bergensklinikkene inviterer til Internasjonal konferanse med fokus på AD/HD og rusmiddelbruk på RadissonSAS Scandinavia hotel i Oslo mandag 26. og tirsdag 27. mars 2007. Internasjonale AD/HD-eksperter fra Nederland, Spania, Storbritannia, USA og Norge foreleser i plenum og i parallelle sesjoner. Konferansen vil bli godkjent for leger og psykologer. Fagansvanlig: klinikksjef Eva K. Løvaas.

12 Behandling av rusmiddelproblematikk og avhengighet i Stiftelsen Bergensklinikkene Rusmiddelproblematikk er ofte et sammensatt problem som kan ha fysiske, biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle årsaker. Skadelig bruk av rusmidler og avhengighet gir negative virkninger som ikke bare er begrenset til individet. Familien og samfunnet rundt blir berørt av den aktuelle situasjonen. Kompleksiteten i avhengighetsproblematikken innebærer at behandlingen må ha oppmerksomhet på flere sider ved pasientenes liv. Det er nødvendig å ha et bredt spekter av tilnærminger og metoder for å kunne møte den enkelte pasient i forhold til de individuelle behov og forutsetninger. Behandlingsoppleggene i klinikkene har derfor fokus på fysisk og psykisk helse knyttet til avhengighetsproblematikk og pasientens relasjonelle og sosiale fungering. Behandling Målsetting for behandling av avhengighet kan være mange. Sentralt i behandlingen er bevisstgjøring av avhengighetsproblemets uheldige innvirkning på en selv og situasjonen for familien og omgivelsene for der i gjennom å styrke egen motivasjon for endring. Behandlingen tar utgangspunkt i pasientens egen opplevelse og, så langt som mulig, pasientens egne ideer om hva som kan være gode løsninger på den skadelige bruken av rusmidler. Behandling består av kartlegging, utarbeiding av behandlingsplan og evt. individuell plan. Bevisstgjøring av problemene, opprettholdelse av motivasjon for endring, støtte, samt kontroll rundt gjennomføring av planlagt utviklingsprosess inngår i behandlingen. Det tilstrebes videre å ha et differensiert behandlingstilbud, herunder individualterapi, gruppeterapi, undervisning i sentrale rusrelaterte emner og fysisk trening. Poliklinikken har også behandlingstilbud for personer med spilleavhengighet. Utredning Ved alle klinikkene tilbys utredningsarbeid - ofte som en forutsetning for den behandling som skal gis. Det gis videre tilbud om spesifikk utredning. Utredningstilbudet er spesielt rettet mot personer med skadelig bruk av rusmidler/rusmiddelavhengighet der det er behov for kartlegging av ulike sider ved personens psykiske helse og kognitive funksjonsnivå. Aktive pasienter God behandling bygger på en aktiv pasient, både i forhold til egne valg, motivasjon, og i forhold til atferd og daglig aktivitet. Brukermedvirkning er både en verdi og en strategi for stiftelsen. Medikamentbruk Ved siden av å arbeide med de psykologiske og atferdsmessige sidene ved en behandlingsprosess, nyttes medikamenter der dette kan gi støtte til behandlingen. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har vært en del av behandlingstilbudet siden april 1998. Pårørende I behandlingssammenheng er det som oftest viktig at pårørende er med i behandlingsopplegget når pasienten selv ønsker det. Pårørende gis også egne tilbud. Mentaliseringsbasert behandling Stiftelsen Bergensklinikkene har hatt til sammen fire seminarer med psykiater og professor Anthony Bateman fra st. Ann s Hospital, London, der det har blitt gitt opplæring i teori og intervensjoner knyttet til mentaliseringsbasert behandling. Anthony Bateman har sammen med Peter Fonagy utviklet manualbasert mentaliseringsterapi. Det første seminaret var i mai 2005, deretter har Bateman vært årlig i Bergen for å presentere mentaliseringsbasert terapi. Det siste seminaret var i mars 2008. På bakgrunn av seminarene med Anthony Bateman er det startet intern veiledningsgruppe i SBK der personalet fokuserer på økt kunnskap og fordypning av mentaliseringsbasert behandling Mentalisering viser til menneskets evne til å reflektere mentalt over seg selv og andre mennesker eller evnen til å reflektere over seg selv og andre i lys av psykologiske forutsetninger som motiv, ønsker, intensjoner. Ved manglende mentalisering kan for eksempel indre spenningsopplevelser ikke representeres i språket, men må uttrykkes gjennom handling eller gjennom kroppen som for eksempel skadelig rus. Som metodisk praksis er tradisjonen foreløpig best utviklet i forholdet til borderline personlighetsforstyrrelse, men kan tillempes og kan benyttes i individualterapi, gruppeterapi, familieterapi og i miljøterapi overfor andre psykiske lidelser. Særlig fokus er misforståelser som skjer i pasientens liv og hvordan andre perspektiver kan bringes inn. Samtidig er det viktig at terapeuten har et kritisk blikk på egen medvirkning i samspillet med pasienten og hvordan misforståelser i terapirommet kan brukes til å utvide pasientens forståelse dersom håndtert riktig av terapeuten. Mange av disse pasientene som nå får mentaliseringsbasert behandling har forlatt tidligere behandling og/eller blitt dårligere av behandling fordi konfliktene har eskalert. Mentaliseringsbasert behandling er særlig fokusert på hvordan unngå disse skadelige effektene for pasientene og tilpasse behandling i riktig dose.

13 AVDELING FOR KLINISK VIRKSOMHET Hjellestadklinikken Klinikken har et variert aktivitetstilbud, både når det gjelder type aktivitet, intensitet, miljø etc. De psykiske effektene av fysisk aktivitet vektlegges fremfor de fysiske. Målsettingen er også at pasientene skal få erfaring med ulike former for fysisk aktivitet og få bedre kompetanse til å bruke fysisk aktivitet som metode etter innleggelse. Fysisk aktivitet kan hos rusmiddelavhengige være en meningsfull erstatning for rusmiddelbruk, og bli et viktig element i endringsprosessen i forhold til endring i livsstil. Fysisk aktivitet kan være både et forebyggende tiltak, og en mestringsstrategi når risikosituasjoner oppstår. Pasientene får tilbud om oppfølging og veiledning, og deres erfaringer blir oppsummert ved avslutning av behandlingsoppholdet. De fleste evaluerer metoden positivt. Pasientutvalg Hjellestadklinikken Døgnbehandling Behandlingstilbud med varighet inntil seks måneder 32 behandlingsplasser til kvinner og menn over 18 år Kjønnsspesifikt utrednings- og behandlingstilbud Målgrupper: pasienter som har skadelig rusmiddelbruk/ rusmiddelavhengighet til alkohol, medikamenter og illegale rusmidler 223 behandlingsopphold 10 928 liggedøgn 102 % kapasitetsutnyttelse 22-33 ukers ventetid til behandling 49 dager gj.snittlig behandlingslengde Fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved Hjellestadklinikken Systematisk bruk av aktivitet har dokumenterte helsegevinster. Fysisk aktivitet har effekt på depresjon, angst, indre uro og gir bedret somatisk helse. I tillegg kan fysisk aktivitet gi positive effekter på selvtillit, konsentrasjon, søvn, og abstinenser. Fysisk aktivitet er en sentral behandlingsmetode ved Hjellestadklinikken. Tilbudet er variert og består av opplæring i og bruk av metoden. Pasientene gjennomfører tidlig i behandlingen kartlegging med tanke på ønsker og behov for fysisk aktivitet. Program for fysisk aktivitet og gjennomføringen av denne tilrettelegges individuelt. Det utarbeides ukeplan for de ulike aktivitetene. Pasientene har mulighet til å være aktive tre ganger om dagen sammen med personalet. Aktiviteten er med på å strukturere pasientenes behandlingsperiode. Tilbudet består av jogging/ turgåing, svømming, aktiviteter i gymsal, langtur og tilbud ved treningssenter. Pasientene får også teoretisk undervisning om fysisk aktivitet, kosthold og ernæring. En målsetting er at fysisk aktivitet skal bedre tilgjengeligheten for øvrig behandling, og gi struktur i behandlingsforløpet. Pasientutvalget ble etablert ved Hjellestadklinikken i august 2007. Pasientutvalget består av to pasienter fra hver avdeling av de tre avdelingene. Pasientutvalget velges av og blant de inneliggende pasientene. Pasientutvalget organiserer fadderordning, lager avisen HK nytt, planlegger og tilrettelegger foreslåtte tiltak fra andre pasienter, og er verkstedsansvarlig for pasientenes verksted. Videre deltar pasientutvalget regelmessig på møter med ledelsen og sentrale medarbeidere. Pasientutvalget har deltatt på flere konferanser arrangert av Stiftelsen Bergensklinikkene og ulike brukerorganisasjoner i 2007. Antall 140 120 100 80 60 40 20 Utsending av epikriser fra Hjellestadklinikken 122 Antall sendte epikriser innen 7 dager etter utskriving Antall sendte epikriser etter me r enn 7 dager etter utskriving 0 Ved Hjellestadklinikken ble det i 2007 avsluttet 155 behandlinger. Epikrisen ble sendt fra klinikken innen syv dager etter avsluttet behandling i 122 av tilfellene (79 %). Kvalitetsindikatoren epikrisetid fastsatt av myndighetene har 80 % som mål. 33

14 Skutevikenklinikken Avrusning og abstinensbehandling (døgn) 33 behandlingsplasser til kvinner og menn over 18 år Kjønnsspesifikt tilbud (fra august) Målgrupper: pasienter som har skadelig rusmiddelbruk/rusmiddelavhengighet til alkohol, medikamenter og illegale rusmidler tvangsinnlagte pasienter med vedtak hjemlet i Sosialtjenesteloven 1 279 behandlingsopphold 11 043 liggedøgn 100 % kapasitetsutnyttelse 1-6 ukers ventetid til behandling 9 dager gjennomsnittlig behandlingslengde 30 pasienter på tvangsavrusning Omlegging til kjønnsspesifikk behandling i Skutevikenklinikken Forskning og klinisk erfaring blant annet fra Stiftelsen Bergensklinikkene, viser at kjønnsspesifikk behandling er viktig, og nødvendig, for best mulig å kunne ivareta den enkelte pasient sitt særegne behov innen rushelsetjenesten. Fra august har Skutevikenklinikken lagt om behandlingstilbudet til egne avdelinger for henholdsvis kvinner og menn. Innholdet i behandlingen blir i tillegg lagt opp etter kjønnsspesifikke behov. Evalueringen som er foretatt har vist at både de kvinnelige og mannlige pasientene har vært fornøyd med slik omlegging. Etter omleggingen er der oppstått en annen gruppedynamikk i avdelingene. Kvinnene ser ut til å ha fått økt samhørighet og til det å ville støtte hverandre. De gir også tilbakemelding om dette til personalet, både i grupper og i individualsamtaler. Mennene ser ut til å være mer introverte i behandlingssammenheng, og trekker seg lettere tilbake på eget rom. Kvinnene oppleves relasjonsorienterte og mennene aktivitetsorienterte. Kjønnsdelingen har ført til nye utfordringer både for pasientene og personalet. Pasientgruppen i den enkelte avdeling fikk annerledes sammensetning både i forhold til rusbakgrunn, rusmiddelbruk, rusmidler og adferd. Ventelisten for inntak til kvinneavdelingen er blitt kortere enn til mannsavdelingene.

15 Tvang og lovhjemmel 2007 Tvang og kjønn 2007 4 ( 6-2a) 11 ( 6-2) 15 ( 6-3) Lov om sosiale tjen ester 6-3 Lov om sosiale tjen ester 6-2 Lov om sosiale tjen ester 6-2a 14 16 Kvinner menn 30 tvangsavrusningsopphold i 2007. Halvparten med hjemmel i Sosialtjenestelovens 6-3, frivillig tvang. Fire gravide har vært tilbakeholdt uten eget samtykke ( 6-2a). 11 opphold har vært med hjemmel i 6-2. Det har vært 30 opphold til tvangsavrusning - 16 menn (53 %) og 14 kvinner (47 %). I klinikker og avdelinger i Stiftelsen Bergensklinikkene for øvrig er fordelingen ca 70 % menn og 30 % kvinner i frivillig behandling. Tvangsavrusning 2003-2007 Lov om sosiale tjenester 6-2, 6-2a og 6-3 hjemler tilbakehold uten eget samtykke i institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Loven stiller i 6-2 vilkår for bruk av slikt tilbakehold - tvang. Blant annet er det et vilkår at den rusmiddelavhengige ved sin rusmiddelbruk utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare, at bruken av rusmidler er omfattende og vedvarende og at andre hjelpetiltak har vært utilstrekkelige. I Stiftelsen Bergensklinikkene er det Skutevikenklinikken som tilbyr tvangsavrusning. Tabellen under viser antall pasienter som har vært til tvangsavrusning de siste fem årene, fordelt på kjønn. Det har vært en økning fra syv opphold i 2003 og til 30 i 2007. Fordelingen mellom menn og kvinner avviker i forhold øvrig klinisk virksomhet i stiftelsen. I tvangsavrusningen er kjønnsfordelingen omtrent 50-50, mens i rusbehandling for øvrig er den ca 70 % menn og 30 % kvinner. Neste tabell viser fordelingen av behandlingsoppholdene med henhold til den lovhjemmel som er nyttet ved tvangsavrusning. Bruken av 6-3, tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke ( frivillig tvang ), har økt betydelig. Denne bestemmelsen var av lovgiver ment å skulle være hovedregelen for bruken av tvang overfor rusmiddelavhengige og praksis her synes nå å være i tråd med dette. Bruken av tvangsbestemmelsen i forhold til gravide ( 6-2) synes i liten grad å bli benyttet. Tvang og lovhjemmel 2003 2004 2005 2006 2007 6-3 2 4 5 11 15 6-2 4 6 9 10 11 6-2a 1 2 4 Tvang og kjønn 2003 2004 2005 2006 2007 menn 4 6 7 8 16 kvinner 3 4 7 15 15 totalt 7 10 14 23 30 Den gjennomsnittlige liggetiden har de siste tre årene vist en nedgang fra 17 til 12 dager. Stiftelsen Bergensklinikkene opprettet i 2007 en prosjektleder for å koordinere arbeidet med tvangsavrusningene. Prosjektleder har blant annet sørget for intensivert opplæring av ansatte og bedret kontinuiteten i forhold til driften.

16 Poliklinikken I 2007 har Poliklinikken hatt ulike grupper: Prosessgrupper for voksne menn og kvinner med alkohol- og/eller medikament- avhengighet. Gruppebehandlingen gis som kjønnssegregert behandling. I gruppene arbeides det helhetlig, og rusproblematikken ses i sammenheng med andre plager som nedstemthet, angst/uro, samlivsproblemer m.m. Korttidsgruppe for menn med alkoholproblemer. Dette er en psykoedukativ samtalegruppe som går over fire måneder. Formålet med gruppen er å introdusere tema som stimulerer til bevisstgjøring og refleksjon rundt alkoholvaner og livsstil. Poliklinisk behandlingstilbud for kvinner og menn over 18 år Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) for aldersgruppen 18-30 år Avdeling for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Kjønnsspesifikt behandlingsstilbud Målgrupper: pasienter som har skadelig rusmiddelbruk/ rusmiddelavhengighet til alkohol, medikamenter og illegale rusmidler pasienter med spilleavhengighet voksne barn av rusmiddelavhengige pårørende til rusmiddelavhengige 783 pasienter 554 pasienter i LAR 103 nye pasienter startet i LAR 9 672 polikliniske konsultasjoner Gruppeterapi - Poliklinikken I løpet av 2007 har en i Poliklinikken i større grad enn tidligere tatt i bruk gruppeterapi som behandlingsmetode. Gruppeterapi er en behandlingsform med dokumentert god effekt. I følge framtredende fagpersoner innen dette feltet, er grupper et godt instrument blant annet for formidling av informasjon, håp og læring av sosiale ferdigheter. I gruppebehandling vektlegges det at deltagerne skal få gode erfaringer med åpenhet og trygghet sammen med andre. Fordelen med å gå i gruppeterapi er at pasienten får anledning til å møte andre mennesker som har hatt liknende opplevelser og erfaringer som en selv. Dette gir mulighet for gjenkjenning i andre sine historier, og stimulerer til at man kjenner seg mindre alene. Gruppen gir således mulighet for å oppleve fellesskap og samhold med andre, og derigjennom gis mulighet til å påvirke ens positive og negative tanker og følelser. Gruppedeltagerne har gitt tilbakemelding om at det er verdifullt å kjenne seg igjen i andre sine erfaringer, og at de som følge av dette opplever mindre skyld og skam i hverdagen, samt økt toleranse for andre mennesker. Pårørendegrupper for voksne barn av rusmiddelbrukere, partnere til rusmiddelbrukere og foreldre til rusmiddelavhengige. Gruppene for voksne barn og partnere har et langsiktig tidsperspektiv. I voksne barn gruppen arbeides det fokusert med følgetilstander av rusmiddelavhengighet i oppvekstfamilie. Det jobbes også med mestringsstrategier i forhold til nåværende livssituasjon. I gruppen for partnere fokuserer en på hvordan en kan beskytte seg/ta vare på seg selv i samlivet og hvordan en kan prioritere egne ønsker og behov. Gruppen for foreldre går over fire måneder, her arbeides det etter en psykoedukativ tilnærming. Det er samme deltagere fra oppstart til avslutning av gruppen. Gruppe for spilleavhengige. I forbindelse med forskningsprosjekt for mennesker med spilleavhengighet har gruppe vært brukt som en tilnærming til problematikken. Suboxone I 2007 har det vært stort fokus på LAR med bakgrunn i innføring av Suboxone som preparat. Suboxone har vært brukt i USA siden 2002/03. Suboxone er et kombinasjonspreparat som inneholder buprenorfin og en mindre tilsetning av Naloxone. Naloxone er tilsatt for å hindre at tablettene misbrukes i sprøyteform idet Naloxone ved intravenøs bruk vil motvirke effekten av buprenorfin. Nasjonal anbefaling, først i 2003 og senere i 2005: Suboxone ved ta-hjem doser for stabiliserte pasienter. Videre ble det anbefalt at dersom Suboxone ble registrert i Norge og priset på samme nivå som Subutex, skulle Suboxone være førstevalgs-preparat. Stiftelsen Bergensklinikkene, som har den største andelen Subutex-brukere i Norge, har ikke hatt mulighet til å gjennomføre bruk av Suboxone ved ta-hjem doser grunnet stramt medikamentbudsjett. Da Suboxone i februar 2007 ble registret og priset på tilnærmet samme nivå som Subutex, vurderte Stiftelsen Bergensklinikkene det som faglig hensiktsmessig å starte nye pasienter på Suboxone, samt gradvis skifte medikament for aktive pasienter. Dette for å hjelpe pasienter til å nyttiggjøre seg LAR medikamentet i rehabiliteringsøyemed, og da unngå risiko for misbruk

17 og medfølgende helsefarer, og hindre salg/avhending av medikament med fare for nyrekruttering til opiatavhengighet. Lekkasje til illegalt marked har vært et stort problem i Bergen, som vi nå også ser i England. I løpet av året ble i overkant av 50 % av pasientene som stod på medikament som inneholder buprenorfin skiftet over til Suboxone. Et stort antall pasienter som stod på Subutex klaget over bivirkninger etter medikamentskiftet, eller klaget i forkant av skifte av medikament. Etter anbefalinger fra Sosial- og helsedirektoratet, som først kom i midten av januar 2008, har stabile, rusfrie pasienter, og der det ikke er mistanke om salg eller annet misbruk, nå fått velge om de vil fortsette med Subutex eller skifte til Suboxone. I tråd med anbefalingene fra direktoratet får nå alle pasienter som starter i legemiddelassistert rehabilitering i Stiftelsen Bergensklinikkene medikamentet Suboxone. Avdeling for inntak og koordinering (AIK) - Poliklinisk vurderingsenhet som behandler pasienthenvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet Foretar rettighetsvurderinger - beslutter om rett til nødvendig helsehjelp foreligger eller ikke Tildeler behandlingsopphold i Stiftelsen Bergensklinikkene Tildeler behandlingsopphold i Kalfaret behandlingssenter og Floen kollektivet 2 853 henvisninger 80 % av henvisningene som er blitt rettighetsvurdert har gitt rett til helsehjelp Avdeling for inntak og koordinering (AIK) har ansvaret for å ta imot alle henvisninger til Stiftelsen Bergensklinikkene, til Kalfaret behandlingssenter, og Floen kollektivet å håndtere fritt sykehusvalg i Helse Bergen området eventuelt å hente inn utfyllende opplysninger om pasienter som er henvist gjennomføre samtaler med pasienter før en rettighetsvurdering, dersom det er nødvendig gjøre en rettighetsvurdering av pasienter som er henvist, når sakene er tilstrekkelig belyst å ivareta inngående telefoner fra pasienter, pårørende og andre å sørge for optimal bruk av behandlingstilbudene i Stiftelsen Bergensklinikkene, Kalfaret Behandlingssenter, og Floen kollektivet AIK åpnet første februar 2004. Nedgangen i antallet henvisninger de to siste årene skyldes at de såkalte egenhenvisningene for kort avrusning har gått sterkt tilbake. Dette er en ønsket utvikling, fordi man faglig sett ønsker en forberedt og sammenhengende behandlingskjede for pasienter innen rushelsetjenesten. AIK håndterer 80 % av alle henvisninger innen rushelsetjenesten i Helse Bergen HF området. Vurdering av henvisninger i forhold til rett til nødvendig helsehjelp er den mest synlige delen av AIK sin virksomhet. Alle pasienter som blir henvist blir vurdert i forhold til tre nasjonalt oppsatte kriterier: Er helsetilstanden slik at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp? Finnes det behandlingstilbud som på en akseptabel måte kan bedre prognose eller livskvalitet? Er kostnadene ved behandlingen akseptabel, sett i forhold til mulig helsegevinst? Dersom alle kriteriene er oppfylt gis pasienten rett til nødvendig helsehjelp. Det settes en frist for når pasienten senest skal starte sin behandling. Av de 2853 henvisningene som ble registrert i 2007, var det mulig å gjennomføre en rettighetsvurdering av 1471 henvisninger. 80 % av disse fikk rett til nødvendig helsehjelp. Forholdet mellom antall mottatte henvisninger, antall som er mulig å rettighetsvurdere, og andel som har rett til nødvendig helsehjelp har vært tilnærmet konstant siden 2005 Antall henvisninger 2004-2007 2004 2005 2006 2007 antall henvisninger 3161 2986 2907 2853

18 Ventetider til behandling Oversikten viser fortløpende registrering av forventet ventetid til behandling i 2007. Gjennomsnittlig ventetid for kortidsbehandling/utredning på Hjellestadklinikken var 28 uker, for avrusning ved Skutevikenklinikken fire uker og gjennomsnittlig ventetid ved Poliklinikken 21 uker. For Poliklinikken, Avdeling for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) var gjennomsnittlig ventetid 21 uker og for Poliklinikken, Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) var den fire uker. 35 30 25 Uker 20 15 Hjellestadklinikken Skutevikenklinikken poliklinikken put LAR 10 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Måned pasientenes BOSTED 95 % av pasientene kommer fra Helseregion Vest. 82% 82 % av pasientene som var i behandling i 2007 bor i kommunene i Helse Bergen-området. 5 % av pasientene kommer fra kommuner utenfor Helseregion Vest. 7% 3% 3% 5% Helseforetak Pasientenes alderssammensetning prosent 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 30 % 22,3 % 19,5 % 12 % 14 % 2,2 % 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-81 Aldersgrupper

19 Mest brukte rusmiddel blant pasientene For andre år på rad registreres narkotiske stoffer, og ikke alkohol, som hovedrusmiddel i pasientgruppen. Alkohol Narkotika 45 % 55 % Hva skjer etter behandlingsslutt? 56 % av avsluttede behandlinger - melding gis til helse- og/eller sosialtjeneste 45 % av pasientene har fått avtale om oppfølging med kommunal helse-/sosialtjeneste 31 % av pasientene har avtale med spesialisthelsetjeneste 21 % av pasientene har avtale om oppfølging, ettervern/selvhjelpsgruppe 7 % av pasientene har avtale med frivillig organisasjon/gruppe PASIENTENES HELSEFORHOLD 31 % har forsøkt å ta livet av seg 56 % har hatt alvorlige tanker om å ta livet sitt 77 % har hatt alvorlige depresjoner 75 % har hatt alvorlig angst 46 % har hatt vrangforestillinger/hallusinasjoner 57 % har hatt alvorlige spenninger/smerter i kroppen 44 % har hatt skader/sykdommer som påvirker livsførsel Pasienter utenfor arbeidslivet 85 % av pasientene i Stiftelsen Bergensklinikkene i 2007 var uten lønnet arbeid. 77 % av pasientene mottok trygdeytelse eller sosialhjelp Trygdeytelse Sosialhjelp Arbeidsinntekt Annet 26 % 51 % 15 % 8 %

20 K o m p e t a n s e s e n t e r A V D E L I N G E N Stiftelsen Bergensklinikkene har fra 1994 vært etablert som et nasjonalt og regionalt kompetansesenter innen rusfeltet. Kompetansesenteret har gjennom oppdragsbrev fra Sosial- og helsedirektoratet oppgaver knyttet til kompetanseutvikling i kommuner og i spesialisthelsetjeneste. Innsatsområder for rusforebyggende arbeid har vært: program for familie- foreldreintervensjoner skoleprogrammer tidlig intervensjon overfor ulike grupper arbeidsliv og rus samarbeid med frivillig sektor tiltak for utelivsbransjen: Ansvarlig vertskap tiltak for dagligvarehandel: Ansvarlig salg Kompetansesenteret har hatt samarbeid med Fylkesmannen, helseforetak, fylkeskommune, høyskoler, BUF-etat og Universitetet i Bergen. Forebyggende oppgaver Opplæring i å utarbeide kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner ble gjennomført i åtte kommuner. I tråd med erfaringene fra regionprosjektet (nasjonalt forebyggingsprosjekt) ble Voss kommune valgt ut som ny prosjektkommune. Tidsbrytere et foreldreprogram ble gjennomført i åtte kommuner. Kompetansesenteret har hatt flere innsatser overfor ungdomskoler, blant annet er det utarbeidet veileder i rushåndtering for dette skoletrinnet. Det er gjennomført opplæring i programmet To do or not to do i tre kommuner/bydeler i Bergen. Tidlig intervensjon Tidlig intervensjon har vært et satsingsområde i tråd med strategien fra Sosial- og helsedirektoratet. Områdene som Kompetansesenteret har prioteritert: hurtig kartlegging og handling - et kartleggingsverktøy arbeid med skulkproblematikk modellutvikling for hjem-skole samarbeid innsats overfor risikoutsatte ungdomsskoleelever gråsoneproblematikk barnevern/voksentilværelse innsats overfor helsepersonell som arbeider med gravide og småbarnsforeldre Prosjektet Hjem/skole er en spørreundersøkelse som har vært gjennomført ved 40 skoler i regionen. Kompetanseutvikling i abeid med rusmiddelavhengige Tematisk har følgende hovedområder vært prioritert: Kartleggingsverktøy Individuell plan Henvisning Rus og psykisk helse I samarbeid med Fylkesmannen pågår det kompetanseutviklingstiltak og samarbeidsprosjekter i 11 kommuner/bydeler for å styrke innsatsen overfor rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret startet et større prosjekt for å utvikle metodikk i behandling av rusmiddelavhengige med fokus på mentalisering. Fem år med Føre Var Rustrender og rusmiddelsituasjonen i Bergen rapporteres to ganger årlig i Føre Var rapportene. Føre Var har gjennom fem år vist utviklingen, rustrendene i Bergen. Stiftelsen Bergensklinikkene har bistått flere kommuner, blant annet Stord, med å etablere Føre Var rapportering I desember 2007 ble fem års rusmiddeltrender i Bergen oppsummert. Det rapporteres gradvis økning for alkohol, kokain, amfetamin, steroider, cannabis, Subutex og Xanor.