DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER

DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER RAPPORT 20.01.2016

Sweco Norge Side 2 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 1 2. Endrede krav... 2 2.1. Generelt... 2 2.1.1. Omklassifisering...2 2.1.2. Nye flomberegninger...2 2.1.3. Senking av magasin...3 2.1.4. Jordskjelv...3 2.1.5. Instrumentering...4 2.1.6. Hydrauliske beregninger...4 2.2. Fyllingsdammer... 4 2.2.1. Utglidning...4 2.2.2. Nedstrøms skråning...5 2.2.3. Damkrone...5 2.2.4. Fribord...5 2.3. Betongdammer... 5 2.3.1. Stabilitet...5 2.3.2. Platedammer i høye klasser...6 3. Innrapporterte data... 7 4. Analyse... 10 4.1. Totale kostnader... 10 4.2. Viktigste utløsende årsaker... 10 4.3. Omklassifisering... 11 4.4. Fordeling på ulike faser... 12 4.5. Kostnader ved ulike damklasser... 12 4.6. Forskriftskrav ved eksisterende dammer... 12 5. Eksempler... 13 6. Eksempler på alternative tiltak... 14 6.1. Lette plate- og hvelvdammer... 14 6.2. Lave betong- og murdammer... 14 6.2.1. Oppspente stag...14 6.2.2. Skjærdybler...15 6.3. Fribord fyllingsdam... 15 7. Konklusjoner... 16 8. Referanser... 16 9. Vedlegg... 17 Sweco Norge Side 3 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx

Sweco Norge Side 4 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx

1. Bakgrunn I samarbeidsprosjektet «Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv» er det i løpet av våren 2014 innhentet data fra 31 dameiere vedrørende deres oppgraderingsbehov. Det er også samlet inn eksempler med korte beskrivelser av dammer som skal eller har blitt rehabilitert. Det er et ønske om å identifisere problemstillinger som er gjennomgående for flere dameiere, hvor det kan være fordelaktig å gå sammen om å finne alternative løsninger. Sweco Norge har blitt engasjert av Energi Norge til å analysere de innsamlede dataene og utarbeide en rapport for å besvare følgende hovedspørsmål: I hvor stor grad påvirker omklassifisering av eksisterende dammer planlagte rehabiliteringer? Hvilke oppgaver ansees å være påvirket av nye krav som kom med damsikkerhetsforskriften i 2010? Hvilke alternative løsninger kan være fordelaktig både sikkerhetsmessig og kostnadsmessig? Rapporten er delt i to hoveddeler, der den første går gjennom bakgrunnsdata, de nye kravene og det oppsamlede materialet, fulgt av en analyse av dette i den andre delen. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 1

Del 1 2. Endrede krav Kapittelet lister krav i damsikkerhetsforskriften og tilknyttede veiledere og notater som kan utløse krav om tiltak på eksisterende dammer. Det er lagt vekt på krav innført eller endret i 2010 som medfører tiltak på et vesentlig antall eksisterende dammer. De konkrete endringene i forskriftene er beskrevet i vedlegg Notat 2, og er analysert i mer detalj i OEDs «NVEs virksomhet for tilsyn med dammer». 2.1. Generelt 2.1.1. Omklassifisering Damsikkerhetsforskriften fra 2010 erstattet sikkerhetsforskriftens 1-4 og klassifiseringsforskriften, med endrede regler for klassifisering av vassdragsanlegg, der det blant annet ble opprettet en ny konsekvensklasse 4, for de mest utsatte dammene. Resultatet har blitt at en del damanlegg etter 2010 plasseres i en annen konsekvensklasse enn tidligere, med strengere krav. Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse er beskrevet i vedlegg Notat 1. Jf. DSF 4-2 Klassifiseringskriterier: Forslag til konsekvensklasse skal fremmes med utgangspunkt i tabellen nedenfor. Dersom minst ett av kriteriene knyttet til en bestemt konsekvensklasse er oppfylt, skal ikke konsekvensklassen settes lavere enn den aktuelle klassen som er angitt i tabellen. Der flere kriterier er oppfylt og summen av konsekvenser blir ekstra store, kan NVE ut fra en samlet vurdering fastsette en høyere konsekvensklasse enn det som fremgår direkte av tabellen. Konsekvensklasse Boenheter Infrastruktur, samfunnsfunksjoner 4 > 150 3 21-150 Skade på sterkt trafikkert veg eller jernbane, eller annen infrastruktur, med spesielt stor betydning for liv og helse 2 1-20 Skader på middels trafikkert veg eller jernbane eller annen infrastruktur med stor betydning for liv og helse 1 Midlertidig oppholdssted tilsvarende < 1 permanent boenhet Tabell 4-2.1 Klassifiseringskriterier Skader på mindre trafikkert veg eller annen infrastruktur med betydning for liv og helse Miljø og eiendom Stor skade på spesielt viktige miljøverdier eller spesielt stor skade på fremmed eiendom Stor skade på viktige miljøverdier eller stor skade på fremmed eiendom Skade på miljøverdier eller fremmed eiendom Per 18. september 2015 er 143 dammer blitt plassert i konsekvensklasse 4, hvorav 106 er tidligere klasse 3-dammer. 2.1.2. Nye flomberegninger Videre har flomberegningene fått en rekke endrede krav, der NVE generelt krever mer dokumentasjon av tekniske / hydrauliske forhold, mer kontroll mot andre flomberegninger og observerte data, samt følsomhetsanalyser (inklusive klimaendringer). P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 2

Enkeltendringene som har størst betydning for dammer er: Følsomhetsanalyse Følsomhetsanalyser (tillegg på dimensjonerende tilløpsflom med 10, 20 og 40 %) skal gjøres for alle flomberegninger med usikkert datagrunnlag. Dette henger sammen med NVEs vurdering av størrelsen på en (eventuell) sikkerhetsmargin ved dimensjonering og kontroll av dam og flomløp som de pålegger dameier. Klimapåslag NVE anbefaler at klimapåslag benyttes, men teksten tolkes ofte som et krav. Jf. Retningslinje for flomberegninger, kap. 8.4 Klimaendringer: For å vurdere mulige effekter av klimaendring er tre inndelinger benyttet: 0 % endring, 20 % økning og 40 % økning. Andre endringer i beregningsmetodikken har også konsekvenser for resultatene, i form av endringer i hydrogram eller økt kulminasjonsflom som videre øker krav på flomavledning og dammer. 2.1.3. Senking av magasin Jf. DSF 5-9 Senking av magasin: Alle dammer som ikke kan tørrlegges på annen måte skal ha et manøvrerbart bunntappeløp. Dammer i konsekvensklasse 3 og 4 skal ha tappeorgan som sikrer kontrollert senking av magasinet i en fare- eller ulykkessituasjon. Kravet til senking ved midlere tilsig er: Konsekvensklasse Gjennomsnittlig senking fra HRV til senkingsnivået Senkingsnivå under HRV 4 Ca. 1 meter per døgn Ca. 6 meter 3 Ca. 0,5-1 meter per døgn Ca. 5 meter Tabell 5-9 Krav til senking 2.1.4. Jordskjelv Jf. Tillegg til retningslinjer for laster og dimensjonering (2003). Dato: 27.06.2014: Dammer i konsekvensklasse 3 og 4 antas i seismisk klasse IV, og skal kontrolleres for jordskjelv med 475 års returperiode og seismisk faktor γ f = 2,0. [ ] Stabilitetskontroll av betongdammer (glidning/velting) og kontroll av glidesirkler i fyllingsdammer skal tilfredsstille damsikkerhetsforskriftens krav til sikkerhet i ulykkesgrensetilstand, jf. hhv. 5-11 og 5-10. Jordskjelvlastene regnes i kombinasjon med HRV, egenvekt og medsvingende vannvolum. Dette innebærer følgende krav til betongdammer ved kontroll av jordskjelv: Damtype Krav til veltesikkerhet Krav til glidestabilitet Gravitasjonsdam Resultanten av alle krefter ikke Sikkerhetsfaktor 1,1 nærmere nedstrøms kant enn 1/6 av bredden Platedam Sikkerhetsfaktor 1,3 Sikkerhetsfaktor 1,1 Fyllingsdammer skal ha en sikkerhetsfaktor mot utglidning på minimum 1,1 ved kontroll av jordskjelv. Stabilitetskontroll i bruddgrensetilstand utgår. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 3

2.1.5. Instrumentering Jf. DSF 7-2 Overvåking: Vassdragsanlegg skal overvåkes slik at forhold som kan føre til reduksjon av anleggets sikkerhet kan avdekkes så tidlig som mulig. Overvåkingen skal tilpasses det aktuelle vassdragsanlegget, konsekvensklasse, materialsvekkelse, innsamling av data for vurdering og ellers andre sikkerhetsmessige forhold. [ ] Det stilles følgende krav til instrumentering og måling av dammer: Dammer i konsekvensklasse 1 skal ha vannstandsskala for overvåking av vannstand. Dammer i konsekvensklasse 2, 3 og 4 skal ha instrumentering for måling av følgende måleparametere: Damtype Klasse Vannstand Lekkasje Deformasjoner Poretrykk Fyllingsdam fundamentert på god berggrunn 2, 3, 4 x x x Fyllingsdam fundamentert på løsmasser eller berg med utpregede 2, 3,4 x x x x svakhetssoner Betong- og murdam fundamentert på god 3, 4 x x x berggrunn Betong- og murdam fundamentert på god 2 x x berggrunn Betong og murdam fundamentert på berg med utpregede 3, 4 x x x x svakhetssoner Betong og murdam fundamentert på berg med utpregede svakhetssoner 2 x x x Tabell 7-2.2 Samlet oversikt over krav til instrumentering og måling av dammer. 2.1.6. Hydrauliske beregninger I tillegget av februar 2014 er det kommet inn en anbefaling om følsomhetsanalyser i hydrauliske beregninger på samme linje som for flomberegninger. 2.2. Fyllingsdammer 2.2.1. Utglidning Jf. DSF 5-10 Fyllingsdammer: Det stilles følgende krav til sikkerhetsfaktorer mot utglidning: P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 4

Tabell 5-10.1 Sikkerhetsfaktor mot utglidning. Tilfelle Damside Magasinnivå Bruddgrensetilstand Bygging og Oppstrøms Tomt 1,3 første fylling Nedstrøms Ugunstigste vst 1,5 Stasjonær Nedstrøms DFV 1,5 tilstand MFV Oppstrøms Ugunstigste vst 1,5 Hurtig tapping Oppstrøms Ugunstigste vst 1,3 Ulykkesgrensetilstand 1,1 2.2.2. Nedstrøms skråning Jf. DSF 5-10 f) Nedstrøms skråning: Nedstrøms skråning skal ha skråningsvern som sikrer at dammen tåler stor vanngjennomstrømning og/eller overtopping som følge av ulykkeslaster eller skade på dam. Andre skjerpede krav etter 2010: Økt krav til drenasjekapasitet 2.2.3. Damkrone Jf. DSF 5-10 g) Damkrone: For dammer i konsekvensklasse 4 skal bredden av topp dam være minst 6,5 meter og damkronen skal sikres med stabilt ordnet stor stein som utføres mest mulig kompakt til 6 meter under HRV. 2.2.4. Fribord Jf. DSF 5-10 i) Fribord: For alle fyllingsdammer i konsekvensklasse 4 skal topp av dam ligge minimum 6 meter over HRV. 2.3. Betongdammer 2.3.1. Stabilitet Jf. DSF 5-11 Betongdammer: Det skal påvises kapasitet av velte- og glidestabilitet i bruddgrensetilstand og ulykkesgrensetilstand. Det stilles følgende krav til velte- og glidestabilitet i brudd- og ulykkesgrensetilstand: P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 5

Ulykkesgrensetilstand Sikkerhetsfaktor 1,1 Damtype Veltestabilitet Glidestabilitet Bruddgrensetilstand Ulykkesgrensetilstand Bruddgrensetilstand Gravitasjonsdam Sikkerhetsfaktor 1,5 Platedam Resultanten av alle krefter innenfor kjernetverrsnittet (dvs. midtre tredjedel av snittflaten) Forholdet mellom stabiliserende og veltende moment minst 1,4 Resultanten av alle krefter ikke nærmere nedstrøms kant enn 1/6 av bredden Forholdet mellom stabiliserende og veltende moment minst 1,3. Tabell 5-11.1 Krav til velte- og glidestabilitet Sikkerhetsfaktor 1,4 Sikkerhetsfaktor 1,1 Merk at kravene til sikkerhetsfaktor inntil 2010 sto i retningslinjene for betongdammer, mens etter de 2010 er gjort absolutte og hentet inn i forskriften. Jf. Notat «Glidekontroll for betongdammer», 20.11.2012: Gravitasjonsdam Platedam Velting Gliding Velting Gliding Andre skjerpede krav fra 2010: Bruddgrense Ulykkesgrense DFV u/bolter a > B/3 a > B/6 a > B/12 S > 1,5 S > 1,1 S > 1,1 S > 1,4 S > 1,3 S > 1,1 S > 1,4 S > 1,1 S > 1,1 For skrå fjellbolter tillates kun vertikal påhengt vekt medregnet Strengere krav til å ta med virkelig damfothelning Strengere krav til beregning av betongplaters skjærkapasitet i NS-EN 1992 enn i NS 3473A Krav til ekstra stabilitetskontroll ved DFV uten medregnede bergbolter og stag Krav til stabilitetskontroll av hvelvets hvelvpilarer 2.3.2. Platedammer i høye klasser Jf. DSF 5-11 Betongdammer: Nye platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 tillates ikke bygd. For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav, jf. 5-1 tredje ledd. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 6

3. Innrapporterte data De følgende figurene er basert på de innsamlede dataene fra dameiere, der de har angitt dammer med forestående rehabiliteringer, tid for rehabiliteringen, kostnader og årsaken til rehabiliteringen. De presenterte kostnadene er totale anleggskostnader basert på tilgjengelige data. For prosjekter som ikke er gjennomført er kostnadene basert på dameiers overslag. Tallene i dette kapittelet tar ikke hensyn til hvilke av tiltakene som er påvirket av DSF 2010. Kostnader som ikke er påvirket av DSF 2010 er normale vedlikeholdsutgifter knyttet til tiltak som ville blitt utført uansett. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Murdam/annet Fyllingsdam Betongdam 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Rehabilitering ferdig 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 1200 1000 800 600 400 200 0 Kostnad [MNOK] Figur 1 Kostnader ved rehabilitering av analyserte dammer. Alle kostnader er satt til rehabiliteringens siste år. Murdam/annet Fyllingsdam Betongdam 10000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Rehabilitering ferdig 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Kostnad [MNOK] Figur 2 Kostnader ved rehabilitering av analyserte dammer, akkumulert. Alle kostnader er satt til rehabiliteringens siste år. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 7

Kostnadsfordeling 2% 3% 95% Revurderinger Tekniske planer Anleggskostnader Figur 3 Fordeling av kostnader knyttet til rehabiliteringer. 80 70 Mur/annet Fyllingsdam Betongdam 65 71 Kostnad [MNOK] 60 50 40 30 20 10 0 0 32 28 18 15 15 17 14 11 11 8 3 5 0 1 2 3 4 Damklasse Figur 4 Gjennomsnittlige kostnader for hver konsekvensklasse og damtype. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 8

Ny klasse 0 1 2 3 4 Sum 0 20 12 4 1 37 Gammel klasse 1 149 131 41 21 342 2 8 43 48 15 114 3 1 4 32 106 143 4 0 0 0 2 2 Sum 158 67 175 95 143 638 Figur 5: Omklassifiseringer siden 2010. Tabellen viser hvor mange dammer som har blitt omklassifisert fra én konsekvensklasse til en annen. Dataene er hentet fra NVEs database SIV. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 9

Del 2 4. Analyse 4.1. Totale kostnader Figur 1 i kapittel 3 viser de innrapporterte kostnadene ved rehabiliteringer. Innrapporterte tall gjelder både rehabiliteringer som er forestående, under utførelse og ferdig utført. Tallene viser at beløpene som brukes på rehabilitering har økt de seneste årene, med en utflating på om lag 900 millioner kroner årlig. 4.2. Viktigste utløsende årsaker Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv 5 5 4 7 10 13 27 35 38 39 39 49 0 10 20 30 40 50 60 Antall Figur 6 Frekvens av utløsende årsaker. Figuren viser antall damanlegg der hver enkelt årsak er oppgitt som en av de utløsende faktorene. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg. Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv 13 17 20 21 28 27 26 29 27 34 35 53 0 10 20 30 40 50 60 Kostnad [MNOK] Figur 7 Gjennomsnittlig kostnad sortert på utløsende årsaker. Utglidning i damskråning er den årsaken som gir de største kostnadene ved rehabilitering. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 10

Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv 345 265 264 204 134 67 580 514 924 1065 1365 1289 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 Kostnad [MNOK] Figur 8 Kostnader sortert på utløsende årsaker. Kostnadene i figuren er totale anleggskostnader for damanlegg der den enkelte årsak er nevnt som en av de utløsende for rehabiliteringen. Tallene for flomberegninger og instrumentering er noe villedende da de oftest ikke er eneste årsak til tiltakene. De samfunnsmessig mest kostbare tiltakene totalt sett er knyttet til fyllingsdammer: manglende plastring i nedstrøms skråning, manglende fribord og for liten kronebredde. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg. 4.3. Omklassifisering Antall 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Ny klasse 20 12 4 1 149 131 41 21 8 43 48 15 32 106 1 4 0 0 0 2 Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Gammel klasse Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Figur 9 Omklassifiseringer siden 2010. Figuren viser samme data som Figur 5. Merk at henholdsvis 21 og 15 dammer fra klasse 1 og 2 har blitt omklassifisert til klasse 4. Det er et tankekors at så mange som 143 anlegg har havnet i konsekvensklasse 4. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 11

Antall 350 300 250 200 150 100 50 0 305 226 68 0 1 12 0 25 1-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 Endring i damklasse Figur 10 Endring i damklasse. Figuren viser antall omklassifiseringer opp eller ned flere klasser. De fleste omklassifiseringer gir en justering opp eller ned én klasse. Antallet dammer som har gått opp mer enn ett trinn er sju ganger høyere enn antallet som har gått ned mer enn ett trinn. 4.4. Fordeling på ulike faser Figur 3 i kapittel 3 viser fordeling av kostnader ved tiltak på ulike stadier i gjennomføringen. Figuren viser at kostnadene til revurdering og teknisk plan til sammen utgjør om lag 5 % av de totale kostnadene ved tiltaket. Dette betyr at dameierne legger relativt lite penger i tidligfase der man har størst mulighet til å komme opp med alternative løsninger. I andre byggeprosjekt legger man ofte mer penger i utredningsfasen, noe som kan være besparende på sikt når billigere alternativer velges. Det er nærliggende å tro at i mange tilfeller ville dameier kunne spare store anleggskostnader ved å legge mer penger i de tidlige fasene, slik at billigere alternativer til standardtiltakene kunne bli vurdert. 4.5. Kostnader ved ulike damklasser Figur 4 i kapittel 3 viser gjennomsnittlige kostnader for tiltak sortert på damklasse og damtype. Figuren viser at kostnadene ved tiltak på fyllingsdammer og betongdammer er sterkt avhengig av damklassen, med betydelige kostnader på klasse 4-anlegg. For murdammer ser det ut til at kostnader ved anlegg i klasse 2-4 er omtrent like store. 4.6. Forskriftskrav ved eksisterende dammer Følgende tekst er hentet fra NVE-Ts «Prosjekt damsikkerhet» fra 1992: Fordelen med å få bestemmelser fastlagt i forskrifter er at en på dette vis klarere påpeker hvilket nivå damsikkerhetsarbeidene hos dameierne og NVE-T skal ha. Bestemmelser om et slikt nivå blir fastlagt gjennom to typer bestemmelser: Bestemmelser om at dameier (eller NVE-T) skal gjennomføre bestemte typer av oppgaver (f.eks. sikkerhetsvurderinger, inspeksjoner, materialundersøkelser o.l.). Bestemmelser om sikkerhetsnivåer som dammene skal holde (f.eks. PMF, filterkrav, fribord). For eksisterende dammer bør forskriftskrav i første rekke være av den første type. I dagens håndhevelse av regelverket er det lagt opp til at eksisterende dammer skal tilfredsstille de samme strukturelle kravene som nye dammer. Tendensen til at krav til sikkerhetsfaktorer flyttes fra veiledere til forskriftene viser at NVEs råd i Prosjekt damsikkerhet ikke har blitt tatt til følge. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 12

5. Eksempler Følgende rehabiliteringsprosjekt kan tjene som eksempler på de endrede kravene gjennomgått i kapittel 2. Kostnader er totale anleggskostnader i millioner kroner. Omklassifisering Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad NTE Namsvassdammen 4 1951 2013-2017 180 TEK/TrønderEnergi Guolasjavrre Dam 4 3 1969 2017 20 Nye flomberegninger Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Agder Energi Dam Evenstad 1 193x 2018 150 Eidsiva Dam Løpet 3 1971 2012 80 Statkraft Dam Styggevatn 4 1987 2015 40 Senking av magasin Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Dam Myrtjern 4 1942 2017 30 Jordskjelv Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Vierkvev hoveddam 3 1947 2011 20 Haugaland Kraft Løkjelvsvatn hoveddam 4 1920 2018 12 Utglidning Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Haugaland Kraft Dam Finnknevatn 1 1961 2018-2020 8 Nedstrøms skråning Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad E-CO Nyhellervatn hoveddam 4 1979 2024 200 E-CO Strandevatn 4 2019 90 Otteraaen Dam Botsvatn 4 1976 2019 50 Damkrone Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Sira Kvina Dam Svartevatn 4 1977 2011-2014 150 Sira Kvina Nesjendammene 4 1968 2016 100 Sira Kvina Deg hoveddam 4 1976 2020 100 Sira Kvina Deg sekundærdammer 4 1970 2020 100 Østfold Energi Kvevotni 4 1973 2016-2018 80 Østfold Energi Store Juklavatn 4 1973 2012-2016 40 Fribord Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Statkraft Dravladalsvatn hoved 3 1973 2010-2012 35 Eidsiva Krokflø 2 1984 2016 25 Stabilitet betongdam Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Dammer Hetland 3 1913 2015-2016 30 Eidsiva Nord Mesna 4 1989 2017 20 Lyse Kraft Dam Storåsfoss 2 1913 2012 20 E-CO Kreklevatn 3 1982 2016 15 Platedammer i høye klasser Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Statkraft Pålsbu 3 2014 2024 280 Haugaland kraft Krokavatn hoveddam 4 1961 2014-2015 25 Skagerak Kraft Hovdevatn 3 1971 2025 25 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 13

6. Eksempler på alternative tiltak 6.1. Lette plate- og hvelvdammer Forskriftens 5-11 tredje del sier «For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav.» Eksisterende dammer er anbefalt av NVE å bygges om til massivdammer eller fjernes og erstattes av en annen damtype. Det vil ofte være mulig å bygge om dammen til en annen damtype, og det er mange muligheter. Hvilket alternativ som kommer gunstigst ut i det konkrete tilfellet vil avhenge av en rekke faktorer som for eksempel dammens høyde, størrelse og verdi av magasinet, mulighet for tapping, adkomst og alkalireaksjoner. Dam Tangentjern, Kongsberg kommune, er en platedam i konsekvensklasse 4. Damplatens skjærkapasitet overskrides ved vouteopplegg i lave damseksjoner og enkelte pilarer har ikke tilfredsstillende stabilitet. Ved vurdering av tiltak på dammen ble det vurdert ulike løsninger for dammen. De ulike alternativene som vurdert er listet i tabellen under med kommentarer. Alternativer hoveddam 1. Massivdam 2. Fyllingsdam 3. Lamelldam 4. Påstøp plate og pilarer 5. Påstøp plate og mellom annenhver pilar Beskrivelse Dammen støpes igjen mellom alle pilarer, til bakkant pilarer Damplata brukes som frontal tetning på fyllingsdam Plata forsterkes på nedstrøms side, alle pilarer forsterkes Plata forsterkes på oppstrøms side, alle pilarer forsterkes Plata forsterkes på oppstrøms side, annenhvert platefelt støpes helt igjen mellom pilarer Volum betong Areal forskaling V = ca. A = ca. 4900 m 3 750 m 2 - - Vurdering Store betongmengder sammenlignet med andre alternativ. Dyr løsning. Løsning forkastet Damkrona må heves flere meter. Ugunstig helning på nedstrøms terreng. Løsning forkastet V = ca. A = ca. 2200 m 3 2500 m 2 Løsning 3 og 4 gir omtrent samme betongmengde og V = ca. A = ca. 2100 m 3 3000 m 2 V = ca. A = ca. 2600 m 3 1150 m 2 forskalingsmengde. Løsning 5 har noe større betongmengde, men mindre forskalingsareal. Kostnaden blir derfor nokså lik for de tre alternativene. Alternativ 3 krever ikke arbeider på oppstrøm side av dammen. Alle er gode løsninger. Tematikken er behandlet mer inngående i Energi Norges rapport «Forsterkninger av platedammer. Utfordringer og løsninger», fra 2014, der det er listet 15 ulike alternativer for forsterkning av platedammer i klasse 3 og 4. 6.2. Lave betong- og murdammer 6.2.1. Oppspente stag I henhold til NVEs notat «Glidekontroll for betongdammer uten medvirkende fjellbolter» fra 2012 skal det gjennomføres en tilleggskontroll av glidestabiliteten uten medvirkning fra fjellbolter eller stag. Kontrollen skal utføres for vannstand DFV. Oppspente stag tillates ikke benyttet for å øke stabiliteten av nye betongdammer, men tillates benyttet for eksisterende dammer. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 14

Tidligere ble betongdammer ofte forankret med innstøpte berganker som etter montering ikke kan etterstrammes eller kontrolleres. I dag benyttes fortrinnsvis stag som kan kontrolleres og etterstrammes i ettertid. I motsetning til bergbolter og innstøpte berganker kan man da ha en direkte kontroll over bidraget fra stagene. I henhold til forskriftene stilles det ingen konkrete krav til frekvens på etterkontroll av spenning i stagene. Ved hyppig kontroll av stagspenning, eventuelt kontinuerlig måling med tensometer, kan man dokumentere den faktisk opptredende kraften i stagene. Dette er en kjent og benyttet løsning i andre land. Under denne forutsetningene burde det være mulighet for dispensasjon fra tilleggskravet. Vi kjenner ikke til anlegg der det er gitt slik dispensasjon. 6.2.2. Skjærdybler Lastsituasjonen HRV + islast er ofte utslagsgivende stabilitetsmessig for lave betongdammer. Dammer lavere enn 2 m er fritatt for krav om tilleggskontroll uten medvirkning fra bolter og stag. Likevel er det mange lave dammer og overløpsterskler som ikke er beregningsmessig stabile for HRV+is med medvirkning fra bolter, der alternative tiltak er en massiv påstøp eller tettsittende bergbolter på oppstrøms side. Et alternativt tiltak for mange dammer ville være å sette skjærdybler i dammens trykksone for å stabilisere dammen mot gliding. Dette tillates ikke under NVEs gjeldende regelverk, presisert i notat «Glidekontroll for betongdammer uten medvirkende fjellbolter» av 20.11.2012. For lave massivdammer og overløpsterskler under 2 m, som er vanskelig å få beregningsmessig stabile, burde regelverket ha tillat bruk av skjærdybler i dammens trykksone. Dette gjelder for et stort antall terskler hos de fleste dameiere. Et eksempel er massivdamseksjonene til sperredam Namnlausvatn, som er plassert i konsekvensklasse 2. I revurderingsrapporten fra 2009 er dammen funnet ikke beregningsmessig stabil mot velting og gliding. Dammen ble gjort stabil mot istrykk med nye fjellbolter Ø 32 mm c 0,43 m, boret og gyst 5 m i berg. Den høye tettheten av bolter virker veldig overdimensjonert for en dam med en høyde på maksimalt 1,9 m, og forankringslengden i berg tilsvarende. 6.3. Fribord fyllingsdam 39 av dammene i datagrunnlaget rapporteres å ikke tilfredsstille krav til fribord. NVEs «Fyllingsdammer forvaltningspraksis for lave dammer i konsekvensklassene 3 og 4» av 13.4.2015 åpner for mindre strenge krav til dammer med damhøyde < 12 m, men frem til dette tilleggsskrivet ble publisert ble flere dammer pålagt tiltak for å tilfredsstille kravene som står i veilederen fordi det ikke var kjent i bransjen at NVE hadde denne praksisen. Ved flere dammer er det gitt dispensasjon for kravet til fribord der man har sett fribordet og flomavledningskapasiteten under ett. Ved damanlegg der det er et alternativ å utvide overløpslengden vil man kunne fjerne toppene i flomforløpet og hindre vannstanden fra å stige over topp tetning. For dammer i konsekvensklasse 3 og 4 stilles det krav til kronevern som sikkerhet mot tilsiktede aksjoner. NVE har tillatt løsninger der fribordet / høyden av kronevernet reduseres i forhold til kravet mot at dammens kronebredde utvides. Dette er et aktuelt tiltak på dammer der det uansett må gjøres tiltak med nedstrøms plastring, og der flatt terreng gjør at en heving av topp dam vil medføre betydelig økning av dammens lengde. Ved dammer der en slik løsning har blitt godkjent har dammens bredde blitt økt slik at arealet under trapeset er tilsvarende som ved løsningen i veilederen, jf. figur under. Dette ble eksempelvis gjort på dam Valldalen. P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 15

NVE godtok ikke dispensasjon fra kravet om kronevern av storstein på Dam Botsvatn, Otteraaens Brugseierforening. Dameier hadde et overskudd av tunnelmasser, men bare et lite steinbrudd. Det ble foreslått en utførelse der kronevern med tunnelmasser kompenseres med vesentlig økt fribord og kronebredde. Dimensjoneringsgrunnlaget for plastringen i regelverket er basert på forskning i USA, og uten dokumentasjon på at alternativ utførelse ville gi samme sikkerhet kunne ikke NVE godkjenne løsningen. For dammer der morenekjernen er for lav, er det ulike muligheter for å øke kjernens fribord. Heving med morenemasser krever økning av dammens bredde og utvidelse av damskråningene. Ofte er et billigere tiltak å heve kjernen med betongelementer. For dammer i lavere klasser er heving med spunt et alternativ. For dammer i lavere klasser kan det gis dispensasjon for krav om 2 m ikke-telefarlige masser over morenekjerne ved bruk av isolasjonsmatter over tetningen. Løsningen er blitt benyttet på flere dammer med godt resultat. 7. Konklusjoner De hyppigst forekommende årsaken til rehabiliteringer i det innsamlede datagrunnlaget er manglende plastring i nedstrøms skråning, fulgt av manglende stabilitet ved betongdammer, manglende fribord og for liten kronebredde. Krav til skråningsstabilitet i fyllingsdammer utløser de største enkeltkostnadene ved rehabilitering. Akkumulerte kostnader er størst for årsaker knyttet til fyllingsdammer: Manglende nedstrøms plastring, liten kronebredde og lite fribord. I mange tilfeller vil det være store penger å spare for dameier ved å ikke velge standardløsninger fra NVEs veiledere, men heller gjøre en ekstra vurdering i tidlig fase for å finne ut om det kan være aktuelt med alternative tiltak som vil gjøre dammen like sikker uten å koste like mye. Et av punktene i Prosjekt damsikkerhet sier at nye krav til eksisterende dammer i første rekke bør være krav som sikrer overvåking av dammene, mens de fleste nye eller skjerpede kravene i DSF2010 er av strukturell art. En annen diskusjon er fordelingen i damklasse. Nesten en fjerdedel av alle dammer som er omklassifisert har havnet i klasse 4. Denne klassen teller i dag 143 dammer, som er 4 % av Norges dammer. Et så høyt antall dammer i høyeste konsekvensklasse kan gjøre det vanskelig å prioritere de få dammene som virkelig har store bruddkonsekvenser. 8. Referanser OED: «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg», 18.12.2009 NVE: «Retningslinjer for flomløp», oktober 2005 NVE: «Retningslinjer for betongdammer», oktober 2005 NVE: «Veileder for fyllingsdammer», april 2012 NVE: «Retningslinjer for flomberegninger», oktober 2011 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 16

NVE: «Tillegg til retningslinjer for laster og dimensjonering. Kontroll av jordskjelv på dammer», 27.06.2015 NVE: «Tillegg til retningslinjer for betongdammer. Glidekontroll for betongdammer», 20.11.2012 NVE-T: «Prosjekt damsikkerhet. Hovedrapport», desember 1992 OED: «NVEs virksomhet for tilsyn med dammer. Evaluering av tilsynet. Vurdering og anbefalinger», 21.10.2014 Energi Norge: «Forsterkninger av platedammer. Utfordringer og løsninger», 2014 9. Vedlegg 16390001-101 Notat 1: Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse 16390001-102 Notat 2: Endrede bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 i forhold til forskriftene fra 2000 16390001-103 Liste over innrapporterte rehabiliteringer 16390001-104 Detaljerte figurer over kostnader filtrert på damtype og utløsende krav 16390001-105 Liste over omklassifiseringer P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 17

16390001-101-A01 NOTAT 1 OPPDRAG Fou Oppgraderingsbehov dammer OPPDRAGSNUMMER 16390001 OPPDRAGSLEDER Øyvind Lier OPPRETTET AV Svein Larsen DATO 26.08.2015 TIL KOPI TIL Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse Det er foretatt en kortfattet systematisk opplisting av paragrafer som har ulike krav avhengig av konsekvensklassen. Ulike krav kan også fremkomme i NVEs veiledninger og praksis. Dette er ikke behandlet i notatet. Økonomisk betydning 1. Det kan ha stor betydning om dammen har konsekvensklasse 0 eller 1 (pkt. 1) 2. Mange punkter vil ha liten økonomisk betydning for dameier. 3. Punktene som kan ha stor økonomisk betydning er i første rekke følgende punkter: Pkt. 7. Klasse 3 og 4 Pkt. 9 Klasse 3 og 4 Pkt. 11 Klasse 4 Pkt. 12 Klasse 3 og 4 Pkt. 13 Klasse 3 og 4 Pkt. 14 Klasse 4 Pkt. 26 Klasse 2, 3 og 4 Sabotasjelaster Senkning av magasin Damkrone på fyllingsdammer Forbud mot nye «lette» betongdammer Eksisterende «lette» betongdammer Spesielle krav Minstetykkelser for betongdammer Dambruddsvarsling I hvilken grad de enkelte punkter reelt har økonomisk betydning avhenger av NVEs veiledninger og praksis. I Lang tid har f.eks. pkt. 26 hatt minimal betydning. Pkt. 13 vil få meget stor betydning dersom NVEs ambisjon er å nedlegge de «lette» betongdammene i klasse 3 og 4 over en tidsperiode. Omklassifiseringer fra klasse 2 til klasse 3 eller 4 kan utløse store oppgraderingsbehov for anlegget (ev. nyanlegg). 1 (4) memo02.docx 2012-03-2814 Sweco Norge AS NOHAKJ p:\117\16390001 fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\16390001-101-a01 notat 1.docx

Liste over klassedifferensierte krav i forskriften 1. Kap. 1-4 Virkeområde Kun en liten del av forskriften gjelder for klasse 0. 2. Kap. 2-4 Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) og stedfortreder Vassdragsanlegg i klasse 2, 3 og 4 skal ha en stedfortredende VTA. 3. Kap. 3-3 Kvalifikasjonskrav til VTA Det er ulike krav for klasse 3 og 4, klasse 2 og klasse 1. 4. Kap. 3-5 Kvalifikasjonskrav til fagansvarlige Det er ulike krav til klasse 2, 3 og 4 og klasse 1. 5. Kap. 3-8 Kvalifikasjonskrav til utførende foretak og anleggsleder Det er ulike krav for klasse 3 og 4 og klasse 1 og 2. 6. Kap. 3-9 Kvalifikasjonskrav til kontrollør Det er ulike krav for klasse 3 og 4 og klasse 1 og 2. 7. Kap. 5-3 Laster Anlegg i konsekvensklasse 3 og 4 skal dimensjoneres/kontrolleres for sabotasjelaster. 8. Kap. 5-7 Flomberegninger Det er ulike krav til flomstørrelser avhengig av klasse. I ulykkestilstand kal det benyttes PMF i klasse 3 og 4, mens en kan benytte 1,5 x dimensjonerende flom i klasse 1 og 2. For dimensjonerende flom skal benyttes Q1000 for klasse 2, 3 og 4, mens en kan benytte Q500 for klasse 1. 9. Kap. 4-9 Senkning av magasin Dammer i klasse 3 og 4 skal ha tappeorgan som sikrer senking av magasinet i en fare- eller ulykkessituasjon. Det er gitt ulike krav i klasse 3 og 4. NVE kan stille krav også for klasse 2- dammer. 10. Kap. 5-10 Fyllingsdammer For dammer i klasse 2, 3 og 4 skal ev. kulvert være i sprengt grøft. 11. Kap. 4-10 Fyllingsdammer Krav om kronebredde lik 6,5 m og storsteinsone på krone som skal gå ned til 6 m under HRV. 2 (4) memo02.docx 2012-03-28 16390001-101-A01 NOTAT 1 26.08.2015 NOHAKJ p:\117\16390001 fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\16390001-101-a01 notat 1.docx

Topp dam skal ligge 6 m over HRV. Dette er særskilte krav til klasse 4. 12. Kap.5-11 Betongdammer Nye platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i klasse 3 og 4 tillates ikke bygd. 13. Kap. 5-11 Betongdammer For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i klasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav. 14. Kap.5-11 Betongdammer For gravitasjonsdammer, tunge hvelv- og lamelldammer kan NVE sette krav til minstetykkelser og dimensjoner, for klasse 4-dammer. 15. Kap. 5-15 Rør og tverrslagsporter Det er særskilte krav vedrørende stengeanordninger for rør i klasse 2, 3 og 4. 16. Kap. 6-1 Bygging For anlegg i klasse 3 og 4 skal kontrollen ledes av en som er uavhengig av utførende foretak og den ansvarlige for anlegget (Dameier). For anlegg i klass 1 og 2 må kontrollen være uavhengig av utførende foretak. 17. Kap. 6-1 Bygging Diverse dokumentasjon skal sendes NVE før byggestart for klasse 2, 3 og 4. NVE kan kreve det for klasse 1. 18. Kap. 7-2 Overvåking Anlegg i klasse 2, 3 og 4 har krav om hovedtilsyn hvert 5. år. Anlegg i klasse 1 har krav om hovedtilsyn hvert 7. år. 19. Kap. 7-2 Overvåking For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det krav om diverse instrumentering, mens det for klasse kun er krav om vannstandsstang for måling av vannstand. For betongdammer er det også noe ulike krav i klasse 2 i forhold til klasse 3 og 4. 20. Kap. 7-3 Dambruddsbølgeberegninger For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det krav om å utføre dambruddsbølgeberegninger. 3 (4) memo02.docx 2012-03-28 16390001-101-A01 NOTAT 1 26.08.2015 NOHAKJ p:\117\16390001 fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\16390001-101-a01 notat 1.docx

21. Kap. 7-4 Beredskap Det er krav om beredskapsplan og øvelser for dammer i klasse 2, 3 og 4. 22. Kap. 7-5 Revurdering Det er krav om revurdering hvert 15. år for dammer i klasse 2, 3 og 4, og hvert 20. år for klasse 1. Nye flomberegninger skal også foreligge med samme tidsintervaller. 23. Jap. 7-5 Revurdering Revurdering i klasse 1 trenger ikke kontroll. 24. Kap. 7-7 Adkomsthindring NVE kan kreve tiltak for å hindre adkomst til anlegget i klasse 2, 3 og 4. 25. Kap. 7-8 Informasjonssikkerhet For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det bestemmelser om informasjonssikkerhet. 26. Kap. 7-9 Dambruddsvarsling For anlegg i klasse 2, 3 og 4 kan NVE kreve at det etableres systemer for dambruddsvarsling. 4 (4) memo02.docx 2012-03-28 16390001-101-A01 NOTAT 1 26.08.2015 NOHAKJ p:\117\16390001 fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\16390001-101-a01 notat 1.docx

16390001-102-A01 NOTAT 2 OPPDRAG Fou Oppgraderingsbehov dammer OPPDRAGSNUMMER 16390001 OPPDRAGSLEDER Øyvind Lier OPPRETTET AV Svein Larsen DATO 26.08.2015 TIL KOPI TIL Endrede bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 i forhold til forskriftene fra 2000 Fyllingsdammer 2000: Kap. 4.7 2010: Kap. 5-10 1. Krav om drenasjekapasitet (store lekkasjer og overtopping) 2. Tallfestede sikkerhetsfaktorer mot utglidning 3. Skjerpet krav mot ulykkeslaster 2000: Ulykkeslaster skal ikke føre til brudd. 2010: Ulykkeslaster skal ikke føre til brudd med en viss sikkerhet. 4. Konkretisering av krav for fyllingsdammer med oppstrøms tetning 5. Bestemmelser som dimensjonerende skjærstyrke for fyllingsmaterialer 6. Bestemmelse om gjennomgående kulverter i konekvensklasse 2, 3 og 4 7. Oppstrøms skråning 2000: Steiner skal være stabilt ordnet 2010: Steiner skal være stabilt ordnet i forband. Steinene skal plasseres med fall og lengderetning innover i dammen. 8. Nedstrøms skråning 2000: Stabilt ordnet 2010: Stabilt ordnet i forband 9. Damkrone Krav om minstehøyde over tetning pga. telefare. 1 (3) memo02.docx 2012-03-2814 Sweco Norge AS NOHAKJ p:\117\16390001 fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\16390001-102-a01 notat 2.docx

10. Damkrone Krav om et kronevern av stor stein 11. Damkrone Spesifikt målsatt krav til krone og kronevern for dammer i klasse 4 12. Overhøyde 2000: Dam bygges med overhøyde tilpasset forventede setninger. 2010: Dam bygges med overhøyde tilpasset forventede setninger med et tillegg for å redusere usikkerheter. 13. Fribord 2000: NVE kan kreve at fribordet gis et tillegg pga. usikkerheter. 2010: Fribordet gis et tillegg for å redusere usikkerheter. Betongdammer 1. Pkt. 12 i notat 1 er ny bestemmelse 2. Pkt. 13 i notat 1 er ny bestemmelse 3. Pkt. 14 i notat 1 er ny bestemmelse 4. De konkrete krav til velte- og glidestabilitet (tabell 5-11.1) er nye. 5. Krav om bruk av anerkjente beregningsmetoder for hvelvdammer er ny. 6. Krav om stabilitet uten å medregne bolter og stag er ny. 7. Krav til rissvidder og armeringsspenninger i bruksgrense er ny. 8. Fribord Krav til fribord er blitt mindre. 2000: Dammen skal ha et fribord over DFV tilstrekkelig til å hindre overskylling slik at dammen skades. 2010: Topp av dam/brystning er minimum på nivå med DFV. 9. Betong 2000: NVE kan fastlegge egne miljøklasser. 2010: Bestemmelsen er sløyfet. 10. Armering, bolter og stag For eldre konstruksjoner kan kravene i gjeldende norsk standard fravikes. 2 (3) memo02.docx 2012-03-28 16390001-102-A01 NOTAT 2 26.08.2015 NOHAKJ p:\117\16390001 fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\16390001-102-a01 notat 2.docx

Eksisterende dammer Et hovedspørsmål er i hvilken grad damforskriftene gjelder for eksisterende dammer. I dette spørsmål har forskriftene fått store endringer fra de første i 1981 til forskriftene i 2010. 1981: I pkt. 1.3 heter det: «Forskriftene gjelder foruten for nyanlegg også ved ombygging eller større utbedring av bestående dammer» I pkt. 1.6 heter det: «Bestemmelsene angående utførelse gjøres gjeldende for dammer hvor byggearbeidene er i gang og det ikke kan påvises at de nye bestemmelsene medfører urimelige vanskeligheter eller fordyrelser.» 2000: I pkt. 1-5 heter det: «Forskriften og underliggende forskrifter gjelder planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg» og noe lenger ut i punktet heter det «Forskriften og underliggende forskrifter gjelder også for vassdragsanlegg som er bygget før dens ikrafttreden, men ved vedtak etter forskriften skal NVE så langt det ut fra sikkerhetsmessige hensyn er forsvarlig, ta hensyn til at vedtaket gjelder etablerte anlegg. 2010: I pkt. 1-7 heter det: «Forskriften kommer til anvendelse på vassdragsanlegg i klasse 0 til 4, jf. kap. 4.» I kap. 5-1 heter det: «Vassdragsanlegg skal til enhver tid ha et tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå, slik at det ikke inntrer brudd, svikt eller feilfunksjon.» «For etablerte anlegg der det ikke er mulig å oppfylle de tekniske kravene i dette kapittelet skal det iverksettes kompenserende konstruksjonsmessige tiltak som sikrer at anlegget har tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå.» 3 (3) memo02.docx 2012-03-28 16390001-102-A01 NOTAT 2 26.08.2015 NOHAKJ p:\117\16390001 fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\16390001-102-a01 notat 2.docx

16939001 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer 16390001-103 Liste over innrapporterte rehabiliteringer Dameier Damnavn Klasse Rehab. Dameier Damnavn Klasse Rehab. Rehabiliteringer påvirket av ny damsikkerhetsforskrift AE Vannkraft Dam Beihølen 1 2017 Sira Kvina Kraftselskap Deg sekundærdammer 4 2020 AE Vannkraft Dam Evenstad 1 2018 Sira Kvina Kraftselskap Deg, nytt flomløp - 2016 AE Vannkraft Dam Gåseflå 3 2021 Sira Kvina Kraftselskap Nesjendammene 4 2016 AE Vannkraft Dam Hønetjønn 2 2022 Sira Kvina Kraftselskap Roskreppdammene 4 2025 AE Vannkraft Dam Juvatn 4 2020 Sira Kvina Kraftselskap Svartevatn dam 4 2011-2014 AE Vannkraft Dam Kuli 3 2017 Skagerak Kraft AS Bonsvatn 3 2018 AE Vannkraft Dam Kvernevatn 3 2022 Skagerak Kraft AS Breidvatn betongplatedam 3 2020 AE Vannkraft Dam Langevatn 4 2019 Skagerak Kraft AS Breidvatn fyllingsdam 3 2020 AE Vannkraft Dam Nesper 3 2020 Skagerak Kraft AS Dalsfos 2 2014 AE Vannkraft Dam Nomeland 2 2019 Skagerak Kraft AS Fiskløysen dam 2 0 2014 AE Vannkraft Dam Sandarhylen 2 2022 Skagerak Kraft AS Fiskløysen dam 3 0 2014 AE Vannkraft Dam Skjerkevatn 4 2015 Skagerak Kraft AS Fiskløysen hoveddam 1 2014 AE Vannkraft Dam Tungefoss 2 2023 Skagerak Kraft AS Grønnvollfoss 2 2025 AE Vannkraft Dammar Nåvatn tot. 4 dammer 4 2015 Skagerak Kraft AS Hoppestad 2 2022 AE Vannkraft Eptevatn 4 2015 Skagerak Kraft AS Hovdevatn 3 2025 AE Vannkraft Hanefoss 2 2017 Skagerak Kraft AS Kovvatn 3 2020 BKK Produksjon AS Askjelldalsvatnet 3 2012-2014 Skagerak Kraft AS Kyrkjevatn 1 2022 BKK Produksjon AS Fossdalsvatnet 2 2010-2011 Skagerak Kraft AS Langevann 1 2012 BKK Produksjon AS Fridalsvatnet 2 2018 Skagerak Kraft AS Langevann overløpsdam 1 2012 BKK Produksjon AS Grøndalsvatnet fyllingsdam 3 2014-2016 Skagerak Kraft AS Manndøla 4 2022 BKK Produksjon AS Grønsdalsvatnet betongdam 1 2017 Skagerak Kraft AS Mykle 3 2012 BKK Produksjon AS Gråsidvatnet 1 2015 Skagerak Kraft AS Ramsvatn 1 2011 BKK Produksjon AS Hamlagrøvatnet 1 2018 Skagerak Kraft AS Ramsvatn sperredam 1 2011 BKK Produksjon AS Hjortevatnet 1 2013 Skagerak Kraft AS Sanden 3 2022 BKK Produksjon AS Holmavatnet, Trengereid 1 2012 Skagerak Kraft AS Skjesvatn 1 3 2020 BKK Produksjon AS Holmevatnet, Matre 1 2012 Skagerak Kraft AS Skjesvatn 2 3 2020 BKK Produksjon AS Holskardvatnet, overløpsdam 3 2012 Skagerak Kraft AS Svartangen 1 2011 BKK Produksjon AS Hummelvatnet 2 2015 Skagerak Kraft AS Sønstevatn fyllingsdam 4 2014 BKK Produksjon AS Kvangrø/Hestvatnet 2 2011-2012 Skagerak Kraft AS Tjørngrøan 1 2021 BKK Produksjon AS Kvanndalsvatnet 1 2015 SKS Produksjon AS Arstaddalsdamman 3 2023 BKK Produksjon AS Kvitanosdalen 1 2011 SKS Produksjon AS Langvatn hoveddam 2 2011 BKK Produksjon AS Kvitingsvatnet Dam 1 2 2011 SKS Produksjon AS Namnlausvatn hoveddam 2 2014 BKK Produksjon AS Kvitingsvatnet Dam 2+3 2 2013-2014 SKS Produksjon AS Øvre Nævervatn 2 2014 BKK Produksjon AS Nedre Botnavatnet, Tysse 2 2019-2020 Statkraft Adamselv Måsevannsdam 2 2014-2019 BKK Produksjon AS Piksvatnet 1 2016 Statkraft Aura Reinsvatn dam 4 2018-2022 BKK Produksjon AS Smalevatnet 2 2018 Statkraft Bardufoss dam 2 2016-2019 BKK Produksjon AS Solsævatnet 1 2014 Statkraft Bjølsegrøvatn Dammer 2 2014-2019 BKK Produksjon AS Stordalsvatnet 3 2019-2020 Statkraft Bordalen dam 4 2017-2020 BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet dam A 1 2014 Statkraft Botnedalen dammer 4 2015-2016 BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet dam B 1 2014 Statkraft Båtsvatn 3 2015-2019 BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet, overløpsdam 1 2014 Statkraft Dam Svartavatn (Saudefaldene) 3 2017 BKK Produksjon AS Storefossen 3 2010-2012 Statkraft Eiriksdal Dam Høgsvatn 4 2019 BKK Produksjon AS Storevatnet, Varestraumen (Herland) 1 2012 Statkraft Eiriksdal Dam Kaldosvatn 4 2021 BKK Produksjon AS Stølsvatnet, Modalen 3 2016 Statkraft Follsjø, Gråsjø og Rinna dam - 2018 BKK Produksjon AS Svartevatnet, Samnanger 3 2012 Statkraft Førsvatn dam - 2019-2024 BKK Produksjon AS Øvre Storevatnet 2 2016-2017 Statkraft Gressvatn dam 3 2019-2020 BKK Produksjon AS Årsdalsvatnet 2 2011 Statkraft Høyanger K3 Dam Hardbakke 4 2013-2021 EB Kraftproduksjon AS, Øvre Eiker Energi, Hellefoss Modum Kraftproduksjon 1 2020-2022 Statkraft Høyanger K5 Dam Monsdalsvatn 3 2017-2019 E-CO Dam Leinafoss 1 2018 Statkraft Høyanger K5 Dam Øvre Breidalsvatn 3 2019-2021 E-CO Eikrebekken 2 2018 Statkraft Jukla dammer 2 2016-2021 E-CO Flævatn 4 2017 Statkraft Kobbelv Fossvass- og Slæddodammene 2 2017-2020 E-CO Katla 3 2016 Statkraft Kvanngrø dam - 2016 E-CO Kreklevatn 3 2016 Statkraft Langvatn Reinforsdammen 1 2018-2020 E-CO Langavatn 3 2015 Statkraft Lauvastølsdammen 3 2016-2018 E-CO Låvisberget 2 2023 Statkraft Leirdøla Dam Tunsbergdal 4 2015-2017 E-CO Mjåvatn 3 2021 Statkraft Leirli dam 1 2018 E-CO Nygårdsvat 0 2021 Statkraft Makkoren Dam Nordalsvatn 4 2021 E-CO Nyhellervatn hoveddam 4 2024 Statkraft Mauranger Dam Svartadal 2 2015-2019 E-CO Nyhellervatn sekundærdam 3 2019 Statkraft Mysevatn dam 2 2018-2021 E-CO Olsendvatn 3 2019 Målsetdammen 2 2013-2014 E-CO Reppvatn 3 2019 Statkraft Mår KG - 2017 E-CO Rødungen Nord 3 2023 Statkraft Mårvatn dam 2 2016-2017 E-CO Rødungen Sør betongdam 2 2021 Statkraft Nea Vessingsjødam 3 2016-2018 E-CO Store Vargevatn 3 2017 Statkraft Nedre Leirfoss dam 3 2019 E-CO Strandevatn 4 2019 Statkraft Nedre Røssåga Fallforsdammen 3 2015-2018 E-CO Vestredalstjern 3 2015 Statkraft Nesjødammen 4 2016-2019 E-CO Vetlebotn 3 2020 Statkraft Pålsbu dam 3 2024 E-CO Viddalen 4 2020 Statkraft Pålsbu dam 0 2020 Eidsiva Vannkraft AS Hornsjøen betongdam 2 2017 Statkraft Revurdering Vessingsjø hoveddam - 2012 Eidsiva Vannkraft AS Hornsjøen fyllingsdam 2 2017 Statkraft Rinna dam 1 2018 Eidsiva Vannkraft AS Hundsjøen 2 2017 Statkraft Sima dammer 4 2019-2021 Eidsiva Vannkraft AS Hyllsjøen 2 2018 Statkraft Skjomen Ipto og Kjårdadammer 2 2018 Eidsiva Vannkraft AS Krokflø 2 2016 Statkraft Skjomen Kjårda og Iptodammen - 2017 Eidsiva Vannkraft AS Kroksjøen fyllingsdam 1 2018 Statkraft Skjomen revurd Båtsv. og Iptodammene - 2030 Eidsiva Vannkraft AS Kroksjøen murdam 1 2018 Statkraft Skjomen Revurd Kjårda- og Norddaldam - 2024 Eidsiva Vannkraft AS Løpet 3 2012 Statkraft Songa og Trolldalen 4 2016-2018 Eidsiva Vannkraft AS Melsjøen 1 2019 Styggevatn 4 2014-2015 Eidsiva Vannkraft AS Møkeren 3 2018 Statkraft Svorka 2 2015-2017 Eidsiva Vannkraft AS Nord Mesna 4 2017 Statkraft Trollheim Follsjø dam 4 2022 Eidsiva Vannkraft AS Rausjøen 2 2015 Statkraft Trollheim Gråsjø dam 4 2022 Eidsiva Vannkraft AS Reinsvatn 1 2019 Statkraft Vinje dam 4 2017 Eidisiva Vannkraft AS Ropptjern 2 2015 Statkraft Ø/N Leirfoss dammer 1 2018-2019 Eidsiva Vannkraft AS Strandfossen 1 2020 Statkraft Energi AS Bordalsvatn sperredam 4 2010 Firdakraft AS Bjørndalsvatn 1 2015 Statkraft Energi AS Dam Moge/Mardalsvatn og Store Sandsgrov - 2011 Gudbrandsdal Energi AS Vinkelfallet 4 2015 Statkraft Energi AS Dravladalsvatn hoveddam 3 2010-2012 Gudbrandsdal Energi AS Djupen 2 2018 Statkraft Energi AS Dravladalsvatn overløp 3 2010-2012 Gudbrandsdal Energi AS Goppollen 2 2018 Statkraft Energi AS Holbuvatn 3 2011 Gudbrandsdal Energi AS Vinkelfallet 4 2016 Statkraft Energi AS Mongevassdammen 2 2011 Helgeland Kraft Dam Finnknevatn, Vefsn 1 2018-2020 Statkraft Energi AS Nedre Breidalsvatn 4 2012 Helgeland Kraft Dam Hundålavatn, Vefsn 2 2016 Statkraft Energi AS Refdalsdammen overløpsdam 2 2011 Haugaland Kraft Grindheimsvatn 2 2019 Statkraft Energi AS Refsdalsdammen 2 2011 Haugaland Kraft Haldorskjerro 2 2017 Statkraft Energi AS Siplo 3 2012 Sweco Norge AS P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\07 Beregninger\16390001-103-A01 Liste over innrapporterte rehabiliteringer.xlsx Side 1 av 2