Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007

Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL FOR ELG... 3 AVSKYTNINGSPROFIL... 4 Hjort... 4 Elg... 4 Rådyr... 4 RAPPORTERING... 5 ANDRE TILTAK... 5 Rev... 5 Sett hjort... 5 VEKTREGISTRERING... 5 SAMARBEID MELLOM JAKTFELTENE... 5 KONTROLL AV FELTE DYR... 5 FEILSKUTTE DYR.... 6 RESTKVOTE FOR HJORT... 6 ØKONOMI... 6 ÅRLIG EVALUERING... 6 VEDLEGG 1 BESTANDSDATA... 7 BESTANDSDATA FOR ØVRE SUNNDAL... 7 VEDLEGG 2 EIENDOMSOVERSIKT OG KONTAKTINFORMASJON... 9 VEDLEGG 3 KART... 10

FORVALTNINGSPLAN Hvilke eiendommer avtalen omfatter: Følgende eiendommer i Sunndal kommune (kommune nr. 1563) omfattes av forvaltningsplanen: 1/1, 2/1, 3/1, 4/5, 5/1, 6/1, 7/1, 7/5, 7/7, 8/1, 8/2, 8/8, 8/9, 8/10, 9/1, 9/2, 9/3, 9/5, 9/6, 11/6, 12/1, 12/2, 12/3, 12/4, 13/1, 13/2, 13/3, 13/5, 13/6,13/7, 13/8, 13/11 14/1, 15/1, 15/2, 15/3, 15/4, 16/1, 18/1, 42/4. Ellers vises til vedlagte kart med inntegnede grenser Grunnlaget for etablering av forvaltningsplanen for området er tellende areal siste jakt år. Tellende areal for forvaltningsplanområdet er 79000 daa (arealer må sjekkes!!!), jfr. innmeldingen til hjorteviltlaget.. Planperiode Planperioden settes til 3 år og gjelder jaktårene 2006 til 2008. Hovedmål Å oppnå en bærekraftig forvaltning av hjort, elg og rådyr i Øvre Sunndalen. Mål for hjort Å stoppe økningen av stammen og stabilisere bestanden Å effektivisere forvaltningen i området ved å utvikle samarbeid mellom jaktfeltene Andelen større hanndyr i området skal minst opprettholdes på dagens nivå Det er innen området klare tegn på at hjortebestanden har økt de senere årene. Derfor er det på kort sikt et mål å stoppe denne veksten og stabilisere bestanden. I planperioden tar en sikte på å tildele 1 fellingsløyve per 1700 daa tellende areal årlig. Fellingsprosenten i området bør være på minst 75 %, (gjennomsnittet av jaktårene 2001-2005). Mer effektiv forvaltning har blant annet betydning for å redusere skader på innmark. Mål for elg Å øke bestanden av elg Bestanden av elg er liten og bør økes i planperioden. Derfor tildeles det kun 9 dyr i hele perioden i et forsøk på å øke bestanden i området.

Avskytningsprofil Hjort 1 dyr pr 1700 daa gir en årlig kvote på 46 (jfr arealet som må sjekkes!!!) dyr for valdet. Kvoten blir fordelt som 1/6 frie bukker og 1/6 småbukker (inntil 6 tagger eller inntil 75 kg) 1/3 koller (ca. 33 % ) 1/3 kalver (ca. 34 % ) 41 dyr tildeles jaktfeltene som ordinær kvote, mens styret disponerer en restkvote på 5 dyr som kan tildeles jaktfelt som har felt sin kvote og som har mye dyr i sitt område. Maksimalt 2 tilleggsdyr kan tildeles et jaktfelt pr år. Dersom ønsket avskytning ikke oppnås enkelte år, vil styret gå inn for å forlenge den ordinære jakttida med 14 dager fra den 25. november til den 8. desember. Styret anmoder om at en skyter småe koller. Kalv under 20 kg belastes ikke kvoten. Ungdyr under 40 kg regnes som kalv. Elg 3 dyr årlig. Kvoten blir fordelt som: 1 okse / piggokse / kalv 1 ku / kvige / kalv 1 kalv Det er 2 gjenværende år av driftsplanen: Generelt: Ett jaktfelt kan ikke skyte mer enn en elg årlig År 1 av 2: Alle jaktfelt kan skyte elg, hvis kvote på tre dyr ikke er oppfylt År 2 av 2: Alle jaktfelt kan skyte elg, hvis kvote på tre dyr ikke er oppfylt unntatt jaktfelt på under 10000daa som har skutt elg år 1 av 2. Flere mindre felt kan gå sammen for å bli over 10000daa for de 2 gjenværende år, da blir disse felt til sammen å betrakte som ett jaktfelt for elg på over 10000daa Styret anmoder om at en ikke skyter ku som har kalv, og at en skyter kvige i stedet for ku. Rådyr 30 dyr årlig. Kvoten blir fordelt som:

15 voksne dyr, ca. halvparten bukk og ca. halvparten geit 15 kje 15 dyr holdes tilbake av styret og kan tildeles etter vurdering av bestanden. Rapportering For å sikre ønsket avskytingsprofil og fellingsprosent, skal alle jaktlederne rapportere alle skutte dyr til valdansvarlig (styret) innen 24 timer med opplysninger om: kjønn omtrentlig alder (kalv / ungdyr / voksen) omtrentlig vekt fellingssted Styret skal ha et fast mobilnummer for rapportering. SMS skal fortrinnsvis benyttes. Type dyr skal bekreftes med bilde m.m. som sendes til oppgitt telefonnr. Se avsnitt under kontroll. En bekreftelse på endelig fellingsresultat sendes inn til styret senest 5 dager etter at jakttida er slutt (innen 20. november). Dette er viktig i forhold til en eventuell forlengelse av jakta. Andre tiltak Rev Styret oppfordrer til jegerne om å skyte rev, da denne kan ta nyfødte kalver av både rådyr og hjort. Det innføres skuddpremie på rev. Styret bestemmer størrelsen på skuddpremien som blir utbetalt når alle 4 føtter til det skutte dyret blir levert inn. Sett hjort Skjema for sett hjort føres av hvert jaktlag og leveres til styret sammen med fellingsrapport senest 5 dager etter jaktslutt (innen 20. november). Kun dyr sett innenfor det aktuelle jaktfeltet skal noteres. Ved fellesjakt er det viktig at observerte dyr noteres på riktig skjema. Vektregistrering For å kunne vurdere kondisjonen i stammen skal vekt på felte dyr rapporteres på skjema for felt hjort. Det skal framgå om dyret er veid eller om vekta er anslått (for eksempel ved å multiplisere lårvekta med 6). Samarbeid mellom jaktfeltene Styret oppfordrer til at det samarbeides mellom tilgrensende jaktfelt for å oppnå målene i forvaltningsplanen. Det kan for eksempel gjelde gjensidig melding om observerte dyr i grenseområdene mellom jaktfeltene, felles jakt i grenseområder og full felles jakt. Kontroll av felte dyr Felte dyr skal meldes og dokumenteres fortløpende (med tekst og bilde) til oppgitt telefonnummer. Styret kan kontrollere felte dyr. Det er frivillig kjeveinnlevering, men styret ber om at det leveres inn kjever når jakta er slutt.

Feilskutte dyr. Dyr felt i strid med fellingstillatelsen skal snarest meldes styret. Ved grov feilskyting skal dyret inndras til fordel for lagskassa. Som grov feilskyting regnes: hjort over 60 kg i stedet for hjortekalv bukk over 6 tagger i stedet for kolle elg over 130 kg i stedet for elgkalv okse med over 4 tagger i stedet for ku Feilskutte dyr (ikke grov feilskyting) kan overføres til andre jaktfelt som har tilsvarende dyr igjen på sin kvote, eller dyret kan trekkes fra neste års kvote. Hvis dyret må trekkes fra neste års kvote, skal fellingstillatelsen for det dyret som ikke ble skutt, overføres til den restkvoten som styret disponerer. Restkvote for hjort På et jaktfelt kan en bare få tildelt 2 tilleggsdyr hvert år. Tildeling av type dyr fra restkvoten avgjøres ved loddtrekning. Økonomi Hvert jaktfelt betaler kr. 100,- pr tildelt dyr til dekning av lagets løpende utgifter. Årlig evaluering Forvaltningsplanen og detaljer i denne evalueres hvert år på årsmøtet. Generelt skal endringer gjøres ved utarbeidelse av ny forvaltningsplan når gjeldende plan utløper. Nødvendige årlige endringer tas opp med kommunen.

VEDLEGG 1 BESTANDSDATA Bestandsdata for Øvre Sunndal DATA MANGLER FOR 2006 DA HJORTEVILTLAGET IKKE HAR FÅTT OVERSIKT OVER ALLE SETT HJORT SKJEMA OG FELLING UTENFOR LAGETS OMRÅDE: Det er en klar oppfatning at hjortebestanden er økende. Et betydelig antall hjort blir observert på innmark om våren og utover sommeren i området. Likeledes er det grunn til å anta att en økende del av bestanden overvintrer i området. Det finnes i dag ingen fullgod oversikt eller mål på bestandsstørrelsen i området. I denne sammenheng må Sett hjort skjema videreføres da dette er det eneste datagrunnlaget som eksisterer for området for øyeblikket (tabell 1). I tillegg skal området jobbe for å gjennomføre årlige vårtellinger av hjort på innmark. Tabell 1. Sett hjort i Øvre Sunndal. 2005 2006 2007 2008 Sett bukk 45 (21,5%) Sett kolle 69 (33,0%) Sett kalv 54 (25,8%) Sett ukjent 41 (19,7%) Sett dyr i alt 209 Felt bukk i % av sett bukk 22,2 Felt kolle i % av sett kolle 14,5 Felt kalv i % av sett kalv 18,5 Sett kalv pr kolle 0,78 Sett kolle pr bukk 1,53 For å kunne følge med kondisjonsutviklingen i området skal området årlig registrere omtrentlige slaktevekter og frivillig samle inn kjever. Både vektutvikling av de ulike alders- og kjønnskategoriene og kjeveutviklingen vil bli brukt til å følge eventuelle kondisjonsendringer. Kondisjonen påvirkes av de årlige beiteforholdene samt tettheten av dyr i området. Den samlede statistikken over antall dyr felt de siste 10 årene i de ulike jaktfeltene som inngår i forvaltningsområdet viser att antall dyr felt har variert fra 15 til 33 med en gjennsomsnittlig fellingsprosent på 64% (tabell 2). Fellingsprosenten for de siste 5 årene er på 74%. Fellingsstatistikken viser at det er i hele perioden, også den siste 5 års perioden, blitt tatt ut flere voksne hanndyr enn hodyr. Målsetningen i planperioden er att avskytningen for alle kategorier dyr skal være likt fordelt mellom kjønnene. For ungdyr og kalv har avskytningen de siste 5 årene vært likt mellom kjønnene. Videre er det ønskelig at bestanden har en jevn struktur på omtrent 35% hanndyr (1,5 år og eldre), 35% hodyr (1,5år og eldre) og 30% kalv. Tabell 2. Avskytning av hjort i Øvre Sunndal de siste 10 årene. Hann >2,5år Hann 1,5år Hann kalv Hunn >2,5år Hunn 1,5år Hunn kalv Felling i alt Kvote i alt Fellings % 1996 9 3 3 3 0 1 19 37 51,4 1997 9 3 5 6 1 3 27 38 71,1 1998 7 3 1 2 0 2 15 38 39,5 1999 6 4 2 4 0 3 19 36 52,8 2000 5 3 3 6 1 4 22 38 57,9

2001 10 0 5 7 2 5 29 38 76,3 2002 5 4 3 7 1 3 23 41 56,1 2003 13 2 6 6 0 6 33 37 89,2 2004 8 1 4 4 3 6 26 37 70,3 2005 7 3 6 6 4 4 30 38 78,9 2006 2007 2008 SUM 79 26 38 51 12 37 243 378 64,3 Siste 5åra 43 (30,5%) 10 (7,1%) 24 (17,0%) 30 (21,3%) 10 (7,1%) 24 (17,0%) 141 191 73,8 Rådyrstammen i området har vi lite kunnskap om. Inntrykket har gjennomgående vært en nedgang i bestanden de siste årene. I området jaktes det lite på rådyr og få dyr felles årlig. Elgstammen i området er trolig mindre enn den var for noen år siden. Få dyr er felt de senere årene. Antall elg sett i området må følges videre i Sett elg skjemaet for å registrere en eventuell økning i bestanden som tilsier att fellingskvotene kan økes i neste planperiode. Økt ferdsel i utmark, blant annet økt turistrafikk kan være årsak til at elgen har forflyttet seg til områder med mindre uro.

VEDLEGG 2 EIENDOMSOVERSIKT OG KONTAKTINFORMASJON IKKE KOMPLETT!!! Innehaver Eiendommens navn Gårds / Bruksnr Ottar Grændsen Grændsen Sverre Sæther Trettvoll, Gråura Halvard Hagen Morken Gunnar Forseth Hjelle Marit Hjellmo Hjellmo, Nosa Geir Liabø Småvoll Ingebrikt Vollan Vollan Harald Sæther Liahjell Arnstein Vik Nestu/Borstu Gjøra Ola Gjøra Østu Gjøra Peder Gravem Storøya Terje Nisja Grytlykkja Endre Nisja Nisja Stein Kåre Nisja Sandlykkja Per Lundli Børsteln Kari Marie Jenstad Jenstad Geir Jonny Husby Jensrad Østre Alf Einar Jenstad Jenstad Oppistu Nils Jenstad Jenstad Broem Pål Svisdal Svisdal Nestu Geir Forseth Svisdal Borstu Torleif Svisdal Svisdal Lykkjan Jon Sveen Svisdal Svuu Krestoffer Svisdal Johansa Odd Hafsås Hafsås Bortate Kjell Hafås Hafsås Dordi Leangen Hafsås Grethe Hafsås Hafsås Trøa Anders Stråbø Hafsås Skålvold Anne Grete Røymo Røymo Utistua, Hallen 12/1, 12/4. 13/ Nina Furu Røymo Ivarstua 12/2, 42/6 Sivert Gravem Røymo Kristenstua 12/3, 13/ Areal Tlf / e-post Postadresse

VEDLEGG 3 KART