Solum transformatorstasjon med 132 kv kraftledninger til Meen og Dolven transformatorstasjoner

Bakgrunn for utredningsprogram Solum transformatorstasjon med 132 kv kraftledninger til Meen og Dolven transformatorstasjoner Larvik, Skien og Porsgrunn kommuner i Vestfold og Telemark fylker

Tiltakshaver Skagerak Nett AS Referanse 201403931-27 Dato 08.12.2014 Notatnummer KN-notat 33/2014 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Lisa Vedeld Hammer Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1 Innhold 1 Meldingen... 1 2 Behandling... 2 2.1 Høring... 2 2.2 Møter... 3 3 Innkomne merknader... 3 3.1 Lokale myndigheter... 3 3.2 Regionale myndigheter... 5 3.3 Sentrale myndigheter... 7 3.4 Uttalelser fra grunneiere, rettighetshavere, berørte naboer og lokale lag... 7 4 NVEs supplering og presisering av krav til utredningsprogram... 12 4.1 Innledning... 12 4.2 Prosess og metode... 13 4.3 Beskrivelse av anleggene... 14 4.4 Alternativer som skal vurderes i utredningsarbeidet... 16 4.5 Tiltakets virkninger for miljø og samfunn... 17 5 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet... 20 6 Forelegging av utredningsprogram... 21 7 Oppsummering... 21 1 Meldingen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottok den 11.7.2014 en melding fra Skagerak Nett AS om bygging av ny Solum transformatorstasjon og nye 132 kv kraftledninger fra Solum til Meen og Dolven transformatorstasjoner, i Larvik, Skien og Porsgrunn kommuner i Vestfold og Telemark fylker. Bakgrunnen for meldingen er at den nye transformatorstasjonen og 132 kv ledningene er nødvendig for å forsyne det nye dobbeltsporet på jernbanen mellom Larvik og Porsgrunn. Tiltaket vil også sikre forsyningssikkerheten i Larvik. De omsøkte 132 kv ledningene er ca. 28 kilometer lange, der ca. 13 kilometer planlegges parallelt med eksisterende ledninger. I dette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høringen av meldingen. På grunnlag av forslaget til utredningsprogram, innkomne merknader, møter og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Dette gjøres i eget brev. Utredningsprogrammet bør lese i sammenheng med dette notatet.

Side 2 Figur 1: kart over de meldte traseene 2 Behandling NVE behandler meldingen etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 26.6.2009. 2.1 Høring Meldingen ble sendt på høring 12.8.2014 med frist for å komme med uttalelser innen 10.10.2014. Høring av meldingen, utlegging til offentlig ettersyn og innbydelse til offentlig møte ble kunngjort i Norsk lysningsblad, Østlandsposten, Telemarksavisa, Varden og Porsgrunns blad. Meldingen ble lagt ut til offentlig ettersyn i de berørte kommunene. Følgende instanser fikk meldingen på høring: Larvik kommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Fortidsminneforeningen i Telemark, Fortidsminneforeningen i Vestfold, Friluftslivets fellesorgansisasjon, Jernbaneverket, Matilsynet, Miljødirektoratet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og ungdom, Norges bondelag, Norges jeger- og fiskerforbund, Norges miløvernforbund, Norges naturvernforbund, Norsk ornitologisk forening, Statens vegvesen region sør, Statnett SF, Statens strålevern, Telnor servicesenter for utbygging og Norkring. Skagerak Nett sendte orientering til alle grunneierne om høringen.

Side 3 I tillegg fikk følgende meldingen til orientering: DSB region sør, DSB region øst, Norsk institutt for by og regionforskning og Olje- og energidepartementet. 2.2 Møter I forbindelse med høringen av meldingen arrangerte NVE møte Larvik kommune og Fylkesmannen i Vestfold den 9. september 2014. Fylkeskommunen i Vestfold var også invitert til dette møte. Det ble også arrangert møte med Skien og Porsgrunn kommuner den 9. september 2014 hos Skien kommune. Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av meldingen samme dag i Nestun samfunnshus i Larvik kommune. NVE var på befaring av utvalgte områder langs traseene 9-10. september 2014. 3 Innkomne merknader Det har kommet inn 13 høringsuttalelser til meldingen. Alle de innkomne høringsuttalelsene er sammenfattet i nedenfor. 3.1 Lokale myndigheter Larvik kommune uttaler seg til meldingen i brev av 17.10.2014. Kommunen har behandlet saken i formannskapet. Fremlagte trasé i meldingen følger hovedsakelig en trasé som ble avsatt til fremtidig kraftledningstrasé i kommuneplanen en gang på 1990-tallet. Etter dette har det skjedd flere endringer i området med regulering av ny E18 og jernbane og regulering av steinindustrien. Dette har gjort at bevaring av gjenværende rekreasjon-, natur- og viltområder har fått mye høyere prioritet i området. Det meldte traséalternativet er et stort og varig inngrep. Larvik kommune ønsker at det konsekvensutredes alternative traseer, minimum 2-3 alternativer, i henhold til krav om dette i forskrift om konsekvensutredninger og plan- og bygningsloven. Ut fra gjeldende reguleringsplan for steinindustrien mener Larvik kommune at de fastboende i Tvedalen har stor belastning med to store masseuttaksområder på begge sider. Larvik kommune ønsker ikke at den foreslåtte traseen velges, selv om den ligger inne i kommuneplanens arealdel. I tillegg er kommunen skeptiske til nye inngrep i et mye brukt rekreasjonsområde spesielt ved Vestmovannet som er å regne som et viktig, regionalt friluftslivsområde. Larvik kommune foreslår at en trasé som følger kommunegrensen (merket med nr. 1 i kartvedlaget) utredes. Bakgrunnen for dette forslag er at denne traseen reduserer inngrep i stor rekreasjons-, natur- og viltområder og ligger lengre bort fra fastboende og i et område som er mindre brukt til rekreasjon. Inngrepet vil bli liggende langs et steinindustriområde hvor det allerede er gjort store inngrep. Der traseen går fra Mørje vil den kunne legges i terrenget og langs en opprustet skogsbilvei som er planlagt og regulert adkomst til steinindustrien fra nord. Dette alternativet vil bli ca. 1 km lenger. Kommunen ber også om at det utredes et alternativ som unngår rekreasjonsområdet og Elva naturreservat (alternativ 2). Larvik kommune mener dette er dårligere enn foreslåtte alternativ 1, men at dette alternativet kan vurderes dersom ledningen skal gå gjennom Tvedalen. Ledningen bør ifølge kommunen kables på strekningen fra Torpevannet camping til sydenden av Vestmovannet.

Side 4 Figur 2: Forslag fra Larvik kommune Larvik kommune mener det i konsekvensutredningen bør fremkomme hvilke konsekvenser og ulemper anleggsperioden vil få for de ulike områdene som berøres og hvordan anleggsperioden skal gjennomføres på best mulig måte for færrest mulig virkninger. Anbefalinger om hvordan arbeidene kan planlegges og innrettes på en mest mulig skånsom måte, bør fremkomme. Larvik kommune ønsker at det settes spesielt fokus på konsekvensene av at Solum transformatorstasjon etableres midt i et regionalt viktig viltkrysningspunkt som er etablert i forbindelse med utbygging av ny E18 og jernbane. Videre er det ønske om et spesielt fokus på grøntkorridoren i Tvedalen som også er et viktig område for viltet. Larvik kommune legger til grunn at konsekvensene for dette både i anleggs- og driftsperioden utredes nøye. Området Omsland-Langvannstua-Engene er et regionalt viktig rekreasjonsområde for Vestfold og Grenland. Det samme er området rundt Vestmovannet. Engene-Dolven er et lokalt viktig rekreasjonsområde. Larvik kommune legger til grunn at konsekvensene for dette utredes for både anleggs- og driftsperioden. I Åres i Tvedalen er det etablert et skyteanlegg som benyttes av flere. Larvik kommune ønsker at dette hensyntas slik at det ikke blir konflikt mellom utvikling av dette området og den nye kraftledningen.

Side 5 Etableringen vil styrke forsyningssikkerheten, noe kommunen mener er svært positivt. Ved etablering eller ombygging av elektriske anleggs skal netteier alltid beskrive magnetfelt og helse som et av utredningstemaene. Larvik kommune legger til grunn at dette følges opp i konsekvensutredningene og viser til veilederen «Netteiers oppgaver» utgitt av Statens strålevern og NVE i 2007. Porsgrunn kommune uttaler seg til meldingen den 16.10.2014. Formannskapet har fattet følgende vedtak: «Porsgrunn kommune tar meldingen til etterretning under forutsetning av at følgende tilføyes i utredningsprogrammet: Skogsfuglens leikområder, rovfugllokaliteter og eventuelt andre rødlistede fuglearter bør lokaliseres ved synfaring av godt kvalifiserte lokale ornitologer. Anleggsperioden må tilpasse skogsfuglens leikperiode på våren, rovfuglenes hekkeperiode og den anadrome fiskens gyteperiode». Skien kommune uttaler seg til meldingen i brev av 17.10.2014. Hovedutvalget for teknisk sektor har behandlet saken i møte 14.10.2014. «Skien kommune mener meldingen gir en tilfredsstillende beskrivelse på hva som skal konsekvensutredes i forbindelse med ny nettilknytning mellom Meen koblingsstasjon og Solum transformatorstasjon. Hovedutvalget for teknisk sektor ber om at det vurderes om eksisterende og ny ledning kan legges i bakken. Spesielt av hensyn til kulturlandskapet og fuglelivet som har nasjonal verdi». 3.2 Regionale myndigheter Fylkesmannen i Vestfold uttaler seg til meldingen i brev av 10.10.2014. Fylkesmannen innleder uttalelsen med å påpeke at KU-forskriften og naturmangfoldloven stiller relativt strenge krav til kunnskapsgrunnlaget. Der hvor eksisterende kunnskap ikke finnes skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Fylkesmannen trekker også frem naturmangfoldlovens 10 og 12 som har viktige føringer for dette prosjektet. Fylkesmannen viser til KU-forskriften 6 om å utrede relevante og realistiske alternativer og mener det bør utredes alternative traseer på strekningen mellom Solum og Dolven. Beskrivelse og utredning av avbøtende tiltak og deres modifiserende effekt er en generelt viktig hensikt med konsekvensutredningen ifølge Fylkesmannen. Fylkesmannen peker på at naturverdier mellom Omslandsmyr og Solum er «dårlig undersøkt», mens området mellom E18 og fv. 302 er «mindre godt» undersøkt. Fylkesmannen mener det er nødvendig med særskilt registrering av naturverdier i feltsesong for å avklare hvilken påvirkning mastepunkter og ledningstraseen kan ha. Fylkesmannen viser også til at en stor del av ledningen mellom Omslandsmyr og Solum ligger innenfor nedbørsfeltet til Siljan-/Farrisvassdraget som er et vernet vassdrag. Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for planlegging og forvaltning i nedbørsfeltet. Fylkesmannen mener tiltakets eventuelle konsekvenser for vernehensynene må beskrives i konsekvensutredningen. Ifølge Fylkesmannen er kulturlandskapet omkring Omsland-Bærug gitt høyeste landskapsverdi i Fylkesmannens regionale analyse i 2011. Fylkesmannen ber om at dette området vurderes spesielt. Transformatorstasjonen på Solum ligger nær en regionalt viktig trekkrute for hjortevilt. Fylkesmannen ber om at plassering av transformatorstasjon og adkomstvei optimaliseres for å dempe negativ påvirkning.

Side 6 Fylkesmannen peker på at det er viktig med et godt samarbeid mellom Jernbaneverket og Skagerak Nett om plassering av de ulike anleggene i området. Anlegget bør også terrengtilpasses med tanke på visuelle virkninger og aktuelle løsninger bør visualiseres og beskrives i konsekvensutredningen. Fylkesmannen mener at løsninger og konsekvenser ved eventuell kryssing av Elva naturreservat må utredes spesielt. Det må søkes om dispensasjon fra vernebestemmelsene dersom et slikt alternativ fremmes. Risiko og avbøtende tiltak for å unngå at fugl kolliderer med ledningsstrekket må utredes og Fylkesmannen nevner bl.a. kryssing av Vestmunnvannet. Videre mener Fylkesmannen at ledningstraseen må optimaliseres for å dempe tap av landskapskvaliteter på strekninger som Omsland, Vestmunnvannet og Tvedalenområdet. Det bør også lages visualiseringer fra disse områdene. Konsekvensene for friluftsliv og naturopplevelse må beskrives og Fylkesmannen mener Vestmunnvannet er mest verdifullt i denne sammenheng. Ledningens virkninger for bomiljø må reduseres og dokumenteres i plan- og utredningsprosessen. Fylkesmannen trekker også frem at det er viktig å beskrive de ulempene anleggsfasen medfører og mulig avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Dersom anlegget gir behov for ytterligere veiutbygging anbefaler Fylkesmannen å samordne dette med skogbrukssektoren, ettersom slik veibygging krever særskilt vurdering etter forskrift om landbruksveier. Fylkesmannen påpeker at tiltaket anses å ha stor positiv betydning for samfunnet og Fylkesmannen håper tiltakshaver lykkes med en god tilpasning til natur, landskap og menneskers interesse. Fylkesmannen i Telemark uttaler seg i brev av 30.9.2014 til meldingen. Fylkesmannen mener det hadde vært en fordel om de tre vurderte konseptene i meldingen hadde vært kartfestet og at man hadde en gjennomgang av måloppnåelse i forhold til forsyningssikkerhet og hvordan andre interesser påvirkes, slik som naturmangfold, landskap, friluftsliv osv. I tillegg burde en oversikt over hvordan de ulike interessene er veid mot hverandre som grunnlag for konklusjon omkring valg av løsning vært inkludert. Fylkesmannen peker på at tiltaket vil berører Gjerpendalen som er et viktig jordbruksområde og utpekt som et viktig nasjonalt kulturlandskapsområde. Gjerpendalen representerer en rekke kvaliteter og det er viktig å se dalen i en helhet av produktivitet, landskap og opplevelse. Anlegget bør ifølge Fylkesmannen søke å finne løsninger som er minst mulig til ulempe for disse verdiene. Fylkesmannen ønsker en konkret vurdering av jordkabel ved kryssing av Gjerpensdalen, både teknisk og hvordan landbruksverdiene ivaretas med en slik løsning. For dyrket mark som blir berørt og skal tilbakeføres, må det vises til en plan for bevaring av matjord i anleggsfasen. Fylkesmannen viser til at det tidligere har hekket kongeørn i nærheten av ledningen mellom Meen transformatorstasjon og fylkesgrensen og at for å unngå forstyrrelser i hekketiden bør det ikke foregå anleggsvirksomhet mellom 15. februar og 1. august i området. Gjerpensdalen er også en viktig korridor for trekkende fugl vår og høst. Etter Fylkesmannens vurdering bør det legges vekt på de unike kvalitetene i Gjerpensdalen ved vurdering av konsekvensene. Fylkesmannen mener den samlede belastningen av de mange kraftledningene i Gjerpensdalen nå kan bli så store at det kan gi uakseptable virkninger for allmenne verdier knyttet til landskap og naturmangfold. Det må derfor gjøres en reell vurdering av mulig avbøtende tiltak. Det bør spesielt vurderes om det bør stilles krav om å legge både eksisterende og ny ledning som jordkabel ved kryssing av Gjerpensdalen. En eventuell kostnadsøkning ved en slik løsning bør vurderes opp mot fordelene knyttet til de spesielle landskaps- og naturkvalitetene i området.

Side 7 Fylkesmannen mener utredningene bør gjøres etter DN- håndbok 13-1999 (2007) om naturtypekartlegging. Undersøkelsene bør gjøres i plantenes vekstsesong og utføres av personell med biologisk kompetanse og dokumentert erfaring med bruk av metoden. Følgende delområder bør undersøkes spesielt; Nygårdsåsen i Skien, Bakkeskauen ved Jarseng i Skien og Solli i Porsgrunn. Telemark fylkeskommune uttaler seg til meldingen i brev av 3.10.2014. Fylkeskommunen mener utredningsprogrammet forslår en god tilnærming til utredning av kulturminner og kulturmiljø, men viser til at under kapittel 3.1 kan også Kulturminneloven nevnes (eventuelle dispensasjoner fra kulturminneloven dersom ledningen berører fredete kulturminner). Den eksisterende ledningen har tidligere vært undersøkt for kulturminner, i 2007 og 2008. Det ble den gangen ikke påvist automatisk fredete kulturminner i traseen, jfr. Rapport «kraftlinje Meen Bergløkka» av 9.5.2008. Ved enhver utvidelse eller endring av mastepunkter av eksisterende trasé og i den sanerte parallellføringen vil det være nødvendig med en ny vurdering av potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner, samt tiltakets konsekvens for allerede kjente kulturminner med nærhet til traseen. Deler av traseen går gjennom et område definert som nasjonalt viktig kulturlandskap i Skien kommune. Fylkeskommunen mener det er viktig at tiltakene tar tilstrekkelig hensyn til kulturlandskapet og fylkeskommunen oppfordrer til at disse hensynene også tas i de områder der kulturlandskapet ikke har nasjonal interesse, men likevel kan ha stor lokal verdi. Traseen går nær og igjennom flere gårdstun og det ligger flere Sefrak-registrerte bygg i disse områdene. Fylkeskommunen mener det er positivt at disse nevnes, og at det er et tema som blir tatt med i konsekvensutredningen under kulturminner. Selv om traseen skal følge eksisterende kraftledning mener fylkeskommunen det allikevel må påregnes at det vil medføre økte negative konsekvenser lokalt. Fylkeskommunen forventer ikke at tiltaket vil berører høstbare hjorteviltarter spesielt negativt, men at ledningen vil gi negative virkninger for skogsfugl. Traseen vil også ifølge fylkeskommunen være forstyrrende for landskapsbildet, og det må påregnes negative virkninger for friluftslivsopplevelsen. Traseen vil ifølge naturbasen ikke berøre statlig sikrede friluftsområder. 3.3 Sentrale myndigheter Mattilsynet uttaler seg i brev av 13.10.2014. Traseen og transformatorstasjonen berører hensynssone for drikkevann, dette gjelder Hallevannet nedbørsfelt. Larvik kommune har vedtatt bestemmelser for disse hensynssonene og disse bør ifølge Mattilsynet etterleves. Mattilsynet mener det må utredes om tiltaket kan medføre konsekvenser for drikkevannskilder både under etablering og drift. Dersom drikkevannskilder berøres må eventuelle avbøtende tiltak beskrives. 3.4 Uttalelser fra grunneiere, rettighetshavere, berørte naboer og lokale lag Karl Arnt og Marit Bårnes med familie uttaler seg til meldingen i brev av 10.10.2014. De er grunneiere i Tvedalen, gnr./bnr. 4080/9 og driver gården Tvedalen Søndre med melk-, kjøtt- og kornproduksjon. I tillegg drifter familien også nabogårdene som berøres av kraftledningen. Ut fra kartene i Larvik kommunes arealplan og kartene som ligger i meldingen er traseen lagt veldig nær bolighusene, ca. 50 meter. I tillegg vil traseen legge beslag på dyrket mark som er en begrenset ressurs i nærområdet. Bårnes er bekymret for mulige helseeffekter av kraftledningen og usikkerheten

Side 8 om barnas helse vil være en kontinuerlig belastning som føles meningsløs når det er områder som ikke tas i bruk pga. økonomiske interesser i steinindustrien. Beslaglegging av dyrket mark og kraftledning over jordene vil føre til betydelige driftsulemper i forbindelse med arbeid på jordene og vedlikehold av bekkeleie og grøfter. Bårnes viser til at det ved arbeid under kraftledning må være kontakt med eller følgemann fra netteier. Vedlikehold av bekken kan være akutt ved store nedbørsmengder. Traseen er planlagt i det siste området i Tvedalen med få spor av steinindustrien og en kraftledning her vil være visuelt forurensende. Bårnes mener ledningen vil forringe livskvaliteten for generasjoner fremover og gjøre det enklere for liknende inngrep senere. Tvedalen er en grøntkorridor med mye dyreliv som binder skogsområdene i Brunlanes sammen med skogområdene i Telemark. Området burde ikke bli brukt som en enkel utvei for å slippe konflikter med den etablerte industrien som brer om seg og ødelegger større områder av naturen. Bårnes mener traseen bør flyttes slik at den går på toppene «korteste vei» fra Dolven til Solum. Om dette ikke er forenelig med industrien i området bør den legges på vent og steinindustrien bør oppfordres til å tilrettelegge for en mulig trasé slik at det kan gjennomføres på et senere tidspunkt. Bårnes forutsetter at Skagerak Nett får krav om å utrede andre traseer mellom Dolven og Solum som ikke berører bebyggelse, dyrket mark og grøntkorridoren. Bårnes mener at det på folkemøtet fremkom at Solum kan klare seg med ensidig forsyning fra 132 kv ledning fra Meen transformatorstasjon. Da blir Solum-Dovlen en sikkerhetsledning som er kjekk å ha. Ved etablering av Solum transformatorstasjon finner Bårnes det naturlig at store deler av steinindustrien som i dag får strøm fra Dolven får mating fra Solum. Denne løsningen vil føre til mindre belastning på Dolven. Ved å knytte den eksisterende 22 kv ledningen fra Dolven med Solum transformatorstasjon kan Dolven få tosidig mating (22 kv fra Solum og 132 kv fra Stavern). Ved en konsekvensutredning skal det legges til grunn eksisterende behov og konkrete behov i fremtiden. I denne saken innrømmer Skagerak Nett at de forsøker å se inn i fremtiden og dekke de behovene som kan komme. En kraftledning mellom Solum og Dolven er ikke nødvendig for å drifte Solum transformatorstasjon, dermed burde den også settes på vent frem til behovet blir reelt. Bårnes håper NVE har forståelse for problemstillingene og gir Skagerak Nett krav om å utrede andre traseer og vurderer om det er nødvendig med en ledning mellom Solum og Dolven. Håkon Hamre uttaler seg til meldingen i brev av 7.10.2014. Av uttalelsen fremgår det at planer for nytt dobbeltspor på jernbanen ble godkjent av Larvik kommune i 2010 og at finansiering fra staten ble gitt i 2011. Byggestart var september 2012 med idriftsettelse i medio 2018 med det resultat at tilknytningen må være klart for uttesting i siste kvartal 2017. Først nå kommer Skagerak Nett på banen med transformatorstasjon på Solum og nye 132 kv kraftledninger. Hamre er svært kritisk til at dette ikke har blitt behandlet samtidig. En tidligere involvering ville gjort det enklere å akseptere løsningene som foreligger, for da ville man hatt en reell påvirkningskraft. Hamre mener det enten er ressursknapphet hos Skagerak Nett eller en bevisst strategi fra prosjektgruppen sin side. Prosjektet er nå på kritisk grense for oppstart og uttesting av Vestfoldbanen i 2017-2018. Gode og konstruktive løsninger er minimert vekk da det er leveringstiden som er viktig og ikke hensynet til grunneiere, innbyggere og turgåere som er de viktige driverne for et vellykket prosjekt. Hamre syns det ikke er akseptabelt at det er bygget ny 4-felts vei, nytt dobbeltspor på jernbanen og en ny 132 kv kraftledning uten at de ulike etatene har gjort tiltak for å minimere virkningene for miljøet eller kostnadsrammen. Hamre mener det burde vært koordinert planlegging av Jernbaneverket og

Side 9 Skagerak Nett. Skagerak Nett burde ifølge Hamre gjort en bedre innsats i å forklare behovet og prosessen for de berørte, og det bør være rom for å stille kritiske spørsmål. Hamre mener det bør utredes om det virkelig er behov for ledning mellom Solum og Dolven, da han anser dette som unødig samfunnsøkonomisk ressursbruk. Herunder bør de kostnader og inntekter den medfører fremkomme. Hamre er ikke uenig i ønsket om en tosidig mating av Dolven transformatorstasjon, men kan ikke se hensikten med å hevde at dette er viktig nå. Tidligere er det sagt at situasjonen er bra nok ved at det underliggende nettet sikrer stabil strømforsyning for områdene. Det underliggende nettet er også forsterket inn til Tvedalen og Porsgrunn. Hamre mener også at Skagerak på folkemøtet innrømmet at en løsning med underliggende 22 kv nett ikke var vurdert med tanke på feilsituasjon og lastkjøring. Skagerak Nett ønsker en mulighet for lastflyt til Vestfold, men Hamre stusser over hvorfor Skagerak Nett ønsker å gå til Dolven. Hamre mener det ville vært mer logisk å gått til et sted i Vestfold hvor behovet faktisk er, som til Bergeløkka. Videre virker det ulogisk å få til dette uten en oppgradering av ledningen mellom Dolven og Brunla. Hamre mener det er uhensiktsmessig å bygge en ledning som kun vil være en reserveledning som det vil påløpe vedlikeholdskostnader for. Hamre kan ikke se at det vil bli en fremtidig lastøkning i området ettersom det meste av kraftkrevende industri er lagt ned. Den industrien som finnes ligger ved Foksrød, Ringdal og lenger nord i fylket og det er langt fra Dolven og Meen. Hamre mener at Skagerak Nett bør ta hensyn til at det kun er større bedrifter og industri i fremtiden som trenger nye kraftledninger, vanlige husholdninger vil være nøytrale enheter og plusskunder. Larvik skytterlag har i epost av 9.9.2014 videresendt en uttalelse skrevet til Skagerak Nett 3.3.2014. Av uttalelsen fremgår det at skytterlaget mener en eksisterende 11 kv ledning over skytefeltene på Åres bør kables. Skytterlaget mener dette har vært en forutsetning helt siden etableringen av skytebanene og i henhold til reguleringsplanen for skytesenteret. Når det nå planlegges en 132 kv over skytebanene bør også denne kables forbi skytebanen. Larvik skytterlag fikk under møte med Skagerak Nett inntrykk av at planen først var at ledningen skulle kables, men at det nå er lagt bort av økonomiske grunner. Skytebanens største bruker er Politihøgskolen, og både skytterlaget og Politihøgskolen stiller seg uforstående til at det skal bygges en ny 132 kv kraftledning som er i uakseptabel konflikt med reguleringsplanen for mange forskjellige skytebaner. Bygging av installasjoner som vil medføre begrensinger for bygging av de skytebaner som er planlagt og prosjektert aksepteres ikke. Skytterlaget er bekymret for at det skal skje uhell som medfører henting med helikopter, ettersom kraftledninger og helikoptertrafikk bør unngås. Rikosjetter kan ramme kraftledningene, noe som ikke er ønskelig. Larvik skytterlag og Politihøgskolen har helt siden etablering på Åres forventet at kraftledningen skulle fjernes. Larvik skytterlag og Politihøgskolen ber om at det ikke kommer en ny kraftledning i området ved Åres skytesenter, men at man går for en løsning der ev. begge kraftledningene graves ned i bakken. I e-post av 28.9.2014 ber Larvik skytterlag om at det tas hensyn til at den eksisterende veien skal flyttes 30-40 meter sydover for å gi tilstrekkelig plass for reguleringsplanens godkjente skytebaner. Kart er vedlagt uttalelsen. Ellen Johanne Vestmoen og Hans Olav Thorsen uttaler seg i brev av 8.10.2014. Vestmoen er grunneier på gnr./bnr. 4077-4-8 og 4076-4-9. Det er viktig at traseen tar hensyn til eneboligen og det rike rekreasjonsområdet som blir berørt. Trasé 1.2 stiller Vestmoen seg negativ til fordi traseen da

Side 10 passerer bolighuset på to sider. Vestmovannets status som turmål vil ikke bli bevart med denne traseen, med så mye synlighet. I tillegg vises det til at traseen berører et område som Fylkesmannen i Vestfold har foreslått fredet. Området er også vurdert som svært viktig med nasjonal verdi i Miljødirektoratet sin database. Vestmoen mener trasé 1.0 er et bedre alternativ enn 1.2, men at det heller ikke her er tatt nok hensyn til Elva naturreservat og Vestmovannet som et rekreasjonsområde. Vestmoen mener at dersom alternativ 1.0 velges bør traseen gå høyt i terrenget slik at ryddegaten blir mindre synlig i landskapet rundt Vestmovannet. Det foreslås også en endring av trasé 1.0 (rød merket) som gjør traseen mindre synlig fra Vestmovannet. I tillegg foreslår Vestmoen en ny trasé (merket oransje). Denne traseen skal gå lavt i terrenget slik at den blir mindre synlig fra Vestmovannet og traseen tar hensyn til rekreasjonsområdet ved Vestmovann. Traseen vil også kunne gå parallelt med en eventuell vei til steinindustrien. Denne veien har industrien søkt om å få utbedret for bruk av transport av stein ut av steinbruddet. Dette oransje alternativet mener Vestmoen gir mest mulig urørt natur i et ellers belastet område med steinindustri, nye E18, transformatorstasjon, jernbane og kraftledningstrasé. Figur 3: Forslag fra Ellen Johanne Vestmoen og Hans Olav Thorsen, vist med rødt og oransje. Øystein Vestmoen og Sigbjørn Vestmoen uttaler seg til meldingen den 9.10.2014. De mener det burde vært konkretisert hvilke ulemper alternativ 1 og 2 har i forhold til alternativ 3, under meldingens vurdering av konseptvalgutredning og prosess. Videre mener Vestmoen at det bør utredes om det er mulig å forsyne Solum med strøm fra for eksempel Larvik eller Porsgrunn. Tilsvarende gjelder alternativ forsyning til Dolven.

Side 11 I området rundt Solum er det en fortetting av infrastruktur med ny E18, ny jernbanetrasé, gammel E18, godkjent vei til steinindustrien og nå ny kraftledning. I tillegg er det planer for containerhavn på Auenlandet noen kilometer lenger vest. Vestmoen lurer på hvordan konsekvensene av fortetting av infrastruktur vurderes. Vestmoen forslår å legge kraftledningstraseen nærmere den prosjekterte veien vist på vedlagte figur. Traséalternativ 1.0 og 1.2 vil ifølge Vestmoen ikke skåne Vestmovannet, Elva naturreservat, feltet med lauvtrebiotop og ikke bevare allmenhetens naturopplevelse. Dersom det forslåtte alternativet ikke er mulig vil ledningen komme lenger vekk fra synsfeltet ved Hallevannet ved å forskyve ledningen noe mot vest, se rød linje i figur 3. Vestmoen mener at ledningen vil påvirke landskapets horisont, noe som er framhevet som viktig i rapporten fra Larvik kommune 2007 om «Miljømål for vannforekomster». Dersom man følger den foreslåtte traseen vil man skåne Vestmovannets vestre del og forhindre forringelse av naturopplevelsen ved at kraftledningen ikke blir synlig. Vestmoen viser til fredningsbestemmelsene for Elva naturreservat der «alle inngrep som endrer eller innvirker på de naturgitte forhold er forbudt. Herunder luftledninger». Figur 4: Forslag fra Øyvind og Sigbjørn Vestmoen

Side 12 Den blå traseen (vist i den første figuren) for ny ledning er ifølge Vestmoen den traseen som best ivaretar Elva naturreservat, lavutrebiotopen og friluftslivsinteressene. Dersom kraftledningen legges der rød linje (vist i den andre figuren) er vil den bli mindre synlig fra Vestmovannet. 4 NVEs supplering og presisering av krav til utredningsprogram Et utredningsprogram skal inneholde punktene som er listet opp i vedlegg III b i forskrift om konsekvensutredning av 26. juni 2009, men skal avgrenses til forhold som er vesentlige for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal fokusere på det som er beslutningsrelevant. I stedet for bokstav b i vedlegg III, som omtaler konsekvenser for miljø og samfunn, spesifiserer NVE her nærmere hva som skal utredes. NVE avgjør hvilke ulike temaer som er beslutningsrelevante for det aktuelle planlagte anlegget. NVE har gjennom høringen av meldingen mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet, herunder forslag til alternative traseer/traséjusteringer. Vi har vurdert alle innspillene nedenfor. Skagerak Netts forslag til utredningsprogram for Solum transformatorstasjon med 132 kv kraftledninger, erfaringer fra tilsvarende prosjekter og innkomne merknader danner grunnlaget for diskusjonen om hva som vurderes som beslutningsrelevante temaer, og hva som faller inn under utredningsplikten om konsekvensutredninger og utredningskrav i medhold av energiloven. I den videre diskusjonen om hva utredningsprogrammet skal inneholde, tar vi utgangspunkt i utredningsprogrammet foreslått av Skagerak Nett i meldingen. Dette kapittelet i notatet inneholder presisering og utdyping av temaer og traséjusteringer/alternativer som NVE mener Skagerak Nett skal utrede i konsekvensutredningen. Kapittel 5 inneholder temaer og traséjusteringer som NVE mener ikke skal utredes, da de ikke anses som beslutningsrelevante. NVEs «veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg» beskriver hvordan en konsesjonssøknad skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta flere av utredningstemaene som er listet opp i forskrift om konsekvensutredninger, blant annet for temaene begrunnelse, beskrivelse av anleggene og beredskapshensyn. Vurdering av anleggenes virkninger for miljø og andre samfunnshensyn vil fremgå av konsekvensutredningen. Under fremgår det hvilke tema, eventuelt spesifisering innenfor et foreslått tema, som skal inkluderes i utredningsprogrammet utover det Skagerak Nett AS har beskrevet i det foreslåtte utredningsprogrammet i meldingen datert 11.7.2014. 4.1 Innledning I innledningen til utredningsprogrammet spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for konsekvensutredningen. Formuleringene er generelle og gjelder for alle utredningstemaene nevnt i kapittel 2, 3 og 4 i utredningsprogrammet. NVE mener det er naturlig at nødvendig hjelpeanlegg belyses i konsekvensutredningen og vil kreve at virkningene av bianlegg som er nødvendige for å kunne bygge tiltakene, skal vurderes for alle utredningstema beskrevet i utredningsprogrammet. Eksempler på slike bianlegg kan være riggplasser, veger for adkomst til anleggene, men også eventuell nødvendig utvidelse av eksisterende veger skal inkluderes i dette punktet.

Side 13 Larvik kommune mener det i konsekvensutredningen bør fremkomme hvilke konsekvenser og ulemper anleggsperioden vil få for de ulike områdene som berøres og hvordan denne skal gjennomføres på best mulig måte for færrest mulig virkninger. NVE mener tiltaket kan ha virkninger for ulike utredningstema både i anleggs- og driftsfasen, og vil sette krav om at virkningene av tiltakene skal utredes både for anleggs- og driftsfasen, da et slik perspektiv er nødvendig for å belyse alle relevante virkninger av tiltaket. 4.2 Prosess og metode Kapittelet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene. Datagrunnlag og metoder NVE mener Skagerak Nett kort skal redegjøre for metoder og datagrunnlag som er benyttet i utredningene. Herunder skal det også opplyses om eventuelle oppståtte problemer i innsamlingen av data eller ved metoder som er brukt i utredningsarbeidet. Bakgrunnen for dette er å sikre at utredningene som gjennomføres er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare. Vi forutsetter at Skagerak Nett i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen foretar den nødvendige samordningen mellom fagutredninger som utfyller hverandre eller som må ses i sammenheng for å kunne belyse konsekvensene. Begge fylkesmennene er opptatt av at det skal gjennomføres særskilte registreringer av naturverdier i feltsesongen og at registreringene skal gjennomføres av kvalifisert personell med biologisk kompetanse. Fylkesmannen i Vestfold påpeker at KU-forskriften og naturmangfoldloven stiller relativt strenge krav til kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannen trekker også frem naturmangfoldlovens 10 og 12 som har viktige føringer for dette prosjektet. Utredningene skal bygge på eksisterende dokumentasjon, men der dette er mangelfullt skal det gjennomføres feltbefaring. NVE legger til grunn at feltbefaring utføres av kvalifisert personell og i rett sesong, det er derfor stilt krav om at det skal oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeidet og registreringene. Fylkesmannen i Telemark mener utredningene bør gjøres etter DN-håndbok 13 (2007) om naturtypekartlegging. NVE anbefaler at det brukes standardmetodikk som for eksempel Direktoratet for naturforvaltning sine håndbøker og NVEs veileder der dette anses relevant. For naturtyper ber NVE i utredningsprogrammet om at det skal utarbeides en oversikt over verdifulle naturtyper i henhold til DN-håndbok nr. 13 som kan bli berørt av anlegget. Noe kartfestet informasjon om sårbare arter skal unntas offentlighet. NVE forutsetter at dette følges opp og at det utarbeides en offentlig og en ikke offentlig versjon av fagrapporten for naturmangfold. Fylkesmannen vil få tilsendt den ikke offentlige versjonen som underlag for vurdering av søknaden. NVE ber om at Skagerak Nett i nødvendig grad tar kontakt med regionale myndigheter, berørte kommuner og interesseorganisasjoner i utredningsarbeidet. Der det er hensiktsmessig bør Skagerak Nett vurdere å opprette samrådsgrupper. Skagerak Nett oppfordres til å kontakte NVE før søknad med konsekvensutredning ferdigstilles og oversendes til formell behandling. Avbøtende tiltak og transport Avbøtende tiltak kan redusere de negative virkningene av kraftledningene. Larvik kommune mener det bør også komme anbefalinger om hvordan arbeidene kan planlegges og innrettes på en mest mulig skånsom måte. Beskrivelse og utredning av avbøtende tiltak og deres modifiserende effekt er en generelt viktig hensikt med konsekvensutredningen ifølge Fylkesmannen i Vestfold. Forslag til

Side 14 avbøtende tiltak som har kommet inn under høringen av meldingen er å tilpasse anleggsperioden til skogsfuglens leikperiode på våren, rovfuglenes hekkeperiode og den anadrome fiskens gyteperiode, samt tiltak for å redusere kollisjonsfare for fugl. NVE kan ikke se at det er spesielt relevant å vurdere avbøtende tiltak for den anadrome fisken og vil ikke inkludere et krav om dette. NVE velger å ta inn et krav om at det skal vurderes avbøtende tiltak for alle relevante tema. Kravet er gitt i innledningen til utredningsprogrammet, der rammene for utredningene fastsettes. NVE fastsetter et slikt krav fordi det er behov for å se utredningene og vurderinger om avbøtende tiltak i sammenheng da avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for andre. For mer om avbøtende tiltak vises det til kapittel 7.6 i NVEs «veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg». Søknad og søknadsveilederen må ses i sammenheng med utredningsprogrammet, jf. kapittel 4.3 under. Vi har i utredningsprogrammet gitt noen eksempler på avbøtende tiltak. Skagerak Nett må i tillegg vurdere tiltak der det er aktuelt og i samråd med berørte interesser. Blant annet ber vi om vurdering av ulike mastetyper og skånsom skogrydding. Avbøtende tiltak skal være knyttet til det konkrete anlegget som planlegges. Det er ikke nødvendig å prosjektere ledningen i så detalj at alle mastepunkter er endelige. I spesielt sårbare områder kan det allikevel være hensiktsmessig å gjøre. Dette gjelder områder som for eksempel verneområder, der masteplassering kan være viktig for å vurdere virkningene helt konkret. Detaljerte vurderinger av transport og gjennomføring av anleggsarbeidet, mener NVE det er naturlig å gjøre senere i prosessen. Dersom NVE gir konsesjon til kraftledningen, vil vi stille krav om at det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) hvor blant annet anleggsarbeidene detaljbeskrives. En slik plan skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidene starter, og NVEs miljøtilsyn vil følge opp at planen leveres og at avbøtende tiltak og opprydding skjer i henhold til planen. NVE forutsetter likevel at det redegjøres for hovedtrekkene og at det gis en generell vurdering av anleggsarbeidet i konsekvensutredningen. Dette gjelder for eksempel behov for motorisert transport i utmark, bruk av eksisterende veier, bygging av nye veier med mer. Permanent og midlertidig arealbruk skal beskrives i søknaden og vises på kart. NVE forutsetter at arealbruk i forbindelse med anleggene, herunder anleggsarbeider og drift, i all hovedsak skal være avklart gjennom konsesjonsprosessen. Fylkesmannen i Vestfold anbefaler å samordne eventuell ytterligere veiutbygging med skogbrukssektoren, ettersom slik veibygging krever særskilt vurdering etter forskrift om landbruksveier. NVE viser til at eventuelle nye veier også kan behandles av NVE i konsesjonsbehandlingen etter energiloven, disse bør da være inkludert i søknaden. Avdekkes det behov for nye veier i etterkant av konsesjonsvedtaket, vil det kreve særskilt søknad og ny behandling enten etter energilovgivningen eller forskrift om landbruksveier. Når det gjelder avtaler om bruk av veier, vil NVE oppfordre Skagerak Nett til å samarbeide med grunneiere og rettighetshavere for å komme frem til gode løsninger om transportbehovet. NVE vil imidlertid påpeke at eventuelle minnelige avtaler mellom Skagerak Nett og grunneiere og rettighetshavere er privatrettslige og derfor ligger utenfor NVEs myndighetsområde. 4.3 Beskrivelse av anleggene NVEs «veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg» beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. For søknader om konsesjon etter energiloven skal denne veilederen følges. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i vedlegg III a i forskrift om konsekvensutredninger. Veilederen finnes her:

Side 15 http://www.nve.no/no/konsesjoner/nett/kraftledninger-og-transformatorstasjoner/ I konsekvensutredningen skal det kun gis en kort oppsummering av søknaden. I oppsummeringen skal det følgende inngå: Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alternativet NVE har satt krav om en begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter skal inngå. Det skal også gis en beskrivelse av situasjonen fremover dersom de planlagte tiltakene ikke realiseres, også kalt 0-alternativet. Dette gir et viktig sammenligningsgrunnlag for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anleggene. Beskrivelse av alternativer NVE har satt krav om at Skagerak Nett skal gi en kort beskrivelse av tiltakene, inkludert nødvendige bianlegg som veier, riggplasser osv. Både vurderte og omsøkte alternativer skal beskrives og vises på kart. Dette gjelder de alternativene som Skagerak selv velger å omsøke og vurdere. I utredningsprogrammets kapittel 3 setter NVE i tillegg krav om vurdering av andre alternativer fremkommet gjennom høringsprosessen. Plassering av andre anlegg, som transformatorstasjoner, skal også fremgå. Se også kapittel 4.4 i dette notatet. Systemløsning Oppsummeringen i konsekvensutredningen skal inneholde en begrunnelse for valg av systemløsning. Eventuelle andre vurderte løsninger for å forsterke nettet som ivaretar behovet skal beskrives. Herunder må de systemmessige fordeler og ulemper ved valg av ulike løsninger beskrives. Vurdering av systemløsning må ses i sammenheng med beskrivelse av 0-alternativet. Flere av høringsinstansene stiller spørsmålstegn ved behovet for tosidig forsyning på 132 kv til Solum transformatorstasjon. Det er også kommet forslag om å benytte den eksisterende 22 kv ledningen fra Dolven til Solum transformatorstasjon. NVE vil inkludere et punkt i utredningsprogrammet der det bes om at Skagerak Nett skal redegjøre for behovet for tosidig forsyning av Solum transformatorstasjon på 132 kv, herunder skal det også vurderes om man kan ha tosidig forsyning med 22 kv fra Dolven transformatorstasjon. Et ev. behov for en 132 kv ledning mellom Solum og Dolven transformatorstasjoner skal tydelig fremkomme. Håkon Hamre mener det ville vært mer logisk å gå til Bergeløkka transformatorstasjon i stedet for Dolven. NVE vil i utredningsprogrammet be om at Skagerak Nett gjennom beskrivelsen av valg av systemløsning og vurdering av ulike mulige løsninger gjør en vurdering av om det er hensiktsmessig å gå til Bergeløkka transformatorstasjon i stedet for til Dolven transformatorstasjon. Fylkesmannen i Telemark mener det hadde vært en fordel om de tre vurderte konseptene i meldingen hadde vært kartfestet og at man hadde en gjennomgang av måloppnåelse i forhold til forsyningssikkerhet og hvordan andre interesser påvirkes, slik som naturmangfold, landskap, friluftsliv osv. I tillegg burde Skagerak Nett inkludert en oversikt over hvordan de ulike interessene er veid mot hverandre som grunnlag for konklusjon omkring valg av løsning. NVE vil ikke inkludere et krav om dette i utredningsprogrammet fordi NVEs krav til søknaden etter energiloven vil dekke de mulige systemløsningene. NVE mener ikke det er nødvendig at Skagerak Nett skal gjøre større samfunnsmessige vurderinger om mulige virkninger av systemmessige løsninger som de ikke ønsker å omsøke av tekniske og økonomiske grunner. Sikkerhet og beredskap

Side 16 Hovedpunktene i søknaden skal oppsummeres i konsekvensutredningen, jf. punkt 2 «beskrivelse av anleggene» i utredningsprogrammet. Riving og omstrukturering av eksisterende kraftledninger NVE vil be om at Skagerak Nett utreder muligheten for riving og opprydding i eksisterende kraftledningsnett. Vi vil også be om at kostnader ved riving og konsekvenser for forsyningssikkerheten og nettkapasiteten beskrives. 4.4 Alternativer som skal vurderes i utredningsarbeidet Gjennom høring av meldingen har NVE mottatt forslag om flere nye traséalternativer og traséjusteringer. I dette kapittelet vil det fremgå hvilke alternative løsninger som skal utredes videre, i tillegg til de traseene Skagerak Nett selv har fremmet i meldingen. Høringsinstansene trekker i sine uttalelser frem fordeler og ulemper ved de meldte alternativene. På dette stadiet i prosessen, der de ulike traseene enda ikke er konsekvensutredet, er det krevende å vurdere om det er alternativer som ikke skal utredes videre. Etter NVEs vurdering er det ingen meldte alternativer som peker seg ut i en åpenbart negativ retning slik at de ikke bør utredes videre. Skagerak Nett skal derfor utrede alle traseene som er meldt. På bakgrunn av egne vurderinger og innkomne høringsuttalelser vil NVE be Skagerak Nett vurdere flere andre traséalternativer. Disse alternativene skal ikke nødvendigvis utredes fullt ut, med unntak av dersom de blir omsøkt. Nye luftledningstraseer Larvik kommune Flere av høringsinstansene har foreslått en justering av traseen langs Vestmovannet for å gjøre traseen mindre synlig fra vannet. NVE ber om at Skagerak Nett vurderer en traséjustering ved Vestmovannet som foreslått av blant annet Vestmoen. Bårnes foreslår at traseen flyttes slik at den går på høydedragene mellom Dolven og Solum slik at traseen ikke berører bebyggelse, dyrket mark og grønt korridoren i Tvedalen. NVE ber om Skagerak Nett vurderer forslaget til justering av traseen som foreslått av Bårnes. Larvik kommune ønsker at det konsekvensutredes alternative traseer, minimum 2-3 alternativer. Kommunen viser til forskrift om konsekvensutredninger og plan- og bygningsloven. Ut fra gjeldende reguleringsplan for steinindustrien mener Larvik kommune at de fastboende i Tvedalen har stor belastning med to store masseuttaksområder på begge sider. Larvik kommune foreslår at en trasé som i større grad følger fylkesgrensen fra Solum transformatorstasjon via Mørje til Bålsrødvannet utredes. Larvik kommune mener at denne traseen reduserer inngrep i store rekreasjons-, natur- og viltområder. Traseen ligger lengre bort fra fastboende og i et område som er mindre brukt til rekreasjon. Inngrepet vil bli liggende langs et steinindustriområde hvor det allerede er gjort store inngrep. Der traseen går fra Mørje vil den kunne legges i terreng og langs en opprustet skogsbilvei som er planlagt og regulert adkomst til steinindustrien fra nord. Kommunen anslår at alternativet vil bli ca. 1 km lenger. NVE vil be om at Skagerak Nett vurderer et slik alternativ. Larvik kommune foreslår også et annet alternativ fra Solum til Toslegdåsen i sin uttalelse som unngår rekreasjonsområdet og Elva naturreservat. Kommunen mener dette alternativet er dårligere enn alternativ 1, men at det kan vurderes dersom ledningen skal gå gjennom Tvedalen. NVE ber om at Skagerak Nett vurderer alternativet kommunen har foreslått. Jordkabel

Side 17 Flere av høringsinstansene ber om det vurderes om ledningen kan legges som jordkabel på forskjellige strekninger. Larvik kommune ber om at det vurderes dersom ledningen skal gå gjennom Tvedalen at kables fra Torpevannet camping til sydenden av Vestmovannet. Skien kommune ber om at det vurderes om eksisterende og ny ledning kan legges som jordkabel. Fylkesmannen i Telemark ønsker en konkret vurdering av jordkabel ved kryssing av Gjerpensdalen, både teknisk og hvordan landbruksverdiene ivaretas med en slik løsning. Ettersom ledningen i Gjerpensdalen skal gå parallelt med eksisterende kraftledning mener NVE det ikke er hensiktsmessig å gjøre en vurdering av kabel på denne delstrekningen. NVE vil be om at Skagerak Nett gir en generell beskrivelse av jordkabel som alternativ til luftledningen. Utredningen skal omtale miljømessige, økonomiske, tekniske og driftsmessige forhold. Den generelle beskrivelsen skal eksemplifiseres med en kort vurdering av alternativet med å kable gjennom Tvedalen. 4.5 Tiltakets virkninger for miljø og samfunn Landskap og visualisering Fylkesmannen i Telemark peker på at Gjerpendalen representerer en rekke kvaliteter og det er viktig å se dalen i en helhet av produktivitet, landskap og opplevelse. Anlegget bør ifølge Fylkesmannen i Telemark søke å finne løsninger som er minst mulig til ulempe for disse verdiene. Fylkesmannen i Vestfold peker på at det er viktig med et godt samarbeid mellom Jernbaneverket og Skagerak Nett om plassering av de ulike anleggene i området. Fylkesmannen i Vestfold mener anlegget bør terrengtilpasses med tanke på visuelle virkninger og aktuelle løsninger bør visualiseres og beskrives i konsekvensutredningen. Videre mener Fylkesmannen i Vestfold at ledningstraseen må optimaliseres for å dempe tap av landskapskvaliteter på strekninger som Omsland, Vestmunnvannet og Tvedalenområdet og at det bør også lages visualiseringer fra disse områdene. NVE vil i utredningsprogrammet sette krav om at Skagerak Nett beskriver landskapet i de berørte områdene, der en omtaler landskapstyper og hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelse av landskap, natur- og kulturmiljø. Det skal vurderes hvordan anleggene visuelt vil påvirke landskapsverdiene. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep, som for eksempel parallelle kraftledninger. Anleggene omfatter, i tillegg til selve kraftledningen, transformatorstasjoner, veier og eventuelle andre permanente bianlegg som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket (som riggplasser, deponier osv.). NVE stiller også krav om at landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap. Vi mener de kravene vi har stilt til utredningene av landskap dekker innspillene fremmet av høringsinstansene. Bruk av visualiseringer er en viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene. NVE mener at visualiseringer gir god innsikt i hvordan en kraftledning vil påvirke landskapet. Visualisering bidrar også til at berørte interesser lettere kan forstå størrelsesforholdet mellom kraftledningen og omgivelsene, i tillegg til å se hvor traseene planlegges. NVE setter alltid krav om visualiseringer i forbindelse med utredning av store kraftledninger. Solum transformatorstasjon med planlagte kraftledninger, ledningsføringen gjennom Tvedalen, Gjerpensdalen, ved Omsland og ledningsføringen langs Vestmunnvannet skal visualiseres. I tillegg til de nevnte visualiseringene skal Skagerak Nett i samarbeid med berørte kommuner vurdere andre representative fotostandpunkt langs traseene. Aktuelle områder kan være ved bebyggelse, ferdselsårer, særlig viktige friluftsområder og kulturmiljøer som blir berørt av tiltakene. Dersom det søkes alternative traseer skal visualisering være dekkende også for disse. Visualiseringene skal omfatte

Side 18 kraftledningen og alle bianlegg som er synlige fra standpunktene. Eksempler på avbøtende tiltak skal også visualiseres. Visuelle virkninger kan ha betydning for vurderingen av virkninger for andre fagtema, og vurderingene av visuelle virkninger bør derfor sees i sammenheng med vurderingene for «kulturminner og kulturmiljø», «friluftsliv» og «nærings- og samfunnsinteresser». Kulturminner og kulturmiljø Fylkesmannen Vestfold opplyser i sin høringsuttalelse om at kulturlandskapet omkring Omsland- Bærug er gitt høyeste landskapsverdi i Fylkesmannens regionale analyse i 2011. Fylkesmannen i Vestfold ber om at dette området vurderes spesielt. Telemark fylkeskommune mener at selv om den eksisterende ledningen tidligere har vært undersøkt for kulturminner, så vil det nå være behov for en ny vurdering av potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner og tiltakets konsekvens for allerede kjente kulturminner med nærhet til traseen. Fylkeskommunen viser også til at det er flere Sefrak-registrerte bygg i områdene langs traseen og mener dette må være et tema som blir tatt med i konsekvensutredningen. Videre opplyser fylkeskommunen om at traseen går igjennom et område i Skien kommune som er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. I utgangspunktet mener NVE utredningen av kulturminner og kulturmiljø skal bygge på eksisterende kunnskap og dokumentasjon. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av dokumentasjon og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer på barmark. I utredningsprogrammet har NVE også krevd at potensiale for funn av ukjente, automatisk fredete kulturminner skal angis. Når det gjelder kulturminner og kulturmiljø indikerer både temaoverskriften og utredningspunktene at kravene omfatter både de enkelte objektene som Sefrak-registrerte bygg og kulturmiljøer. På samme måte som utredningen av landskap skal utredningen av kulturminner og kulturmiljø ses i sammenheng med vurderingene for «landskap og visualisering» og «friluftsliv». Friluftsliv Flere av høringsinstansene trekker i uttalelsene frem områder de mener er viktige for friluftslivet. NVE har i utredningsprogrammet stilt krav om at det skal redegjøres for viktige friluftslivsområder som berøres av anleggene, og at dagens bruk av områdene skal beskrives. Direkte og indirekte konsekvenser for bruken av områdene skal utredes, og dette skal blant annet gjøres gjennom kontakt med lokale og regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og lokalkjente. Vi har også med et krav om at alternative friluftsområder til de som blir berørt skal beskrives kort. Disse utredningskravene mener vi dekker relevante krav som høringsinstansene har reist. Vi har dessuten under utredningspunktet som omhandler landskap og visualiseringer bedt om at visualiseringer også bør utarbeides med utgangspunkt i viktige friluftsområder og ferdselsårer. Naturmangfold Gjennom høringen av meldingen har NVE mottatt flere innspill om naturmangfold i områder som kan bli berørt av anleggene. I områder der eksisterende dokumentasjon er mangelfull med hensyn til å beskrive virkninger av tiltaket, skal informasjonen suppleres med nye feltregistreringer. Flere av høringsinstansene er opptatt av at Solum transformatorstasjon etableres midt i et regionalt viktig viltkrysningspunkt som er etablert i forbindelse med utbygging av ny E18 og nytt jernbanespor. Flere instanser har også påpekt at Tvedalen med sin grøntkorridor er viktig område for viltet. NVE

Side 19 inkluderer et undertema om andre dyrearter i utredningsprogrammet, hvor Skagerak Nett skal vurdere blant annet konsekvensene for vilt. I fremgangsmåten er det spesifisert at Skagerak Nett blant annet skal kontakte regionale- og lokale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner i dette arbeidet. Miljødirektoratets håndbok om viltkartlegging skal benyttes. NVE er enig med høringsinstansene i at kartlegging av konsekvenser for naturmangfoldet er viktig. Kravene fra høringsinstansene om utredning av naturmangfold vil etter NVEs mening dekkes av utredningsprogrammet. Det er imidlertid viktig å påpeke at utredninger knyttet til et spesielt tiltak som en meldt kraftledning, ikke vil gi en full kartlegging av naturmangfoldet verken i traseene eller i omkringliggende områder. NVE vil stille krav om at viktige områder og lokaliteter for naturmangfoldet skal fremstilles i form av et temakart i tillegg til den verbale beskrivelsen. NVE mener at det skal fokuseres på truede og sårbare arter, samt arter som man vet kan være spesielt påvirket av denne typen anlegg. NVE har i utredningsprogrammet valgt å dele opp temaet naturmangfold i deltemaene «naturtyper og vegetasjon», «fugl», «andre dyrearter» og «samlet belastning». NVE viser til at det for deltemaene «naturtyper og vegetasjon», «fugl» og «andre dyrearter» skal vurderes hvordan anlegget kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. Norsk Rødliste 201. For fugl skal det videre vurderes hvordan tiltaket kan påvirke artenes adferd og bestand gjennom forstyrrelser, kollisjoner, elektrokusjon og redusert/forringet økologisk funksjonsområde. NVE mener en konsekvensutredning basert på de konkrete punktene om naturmangfold i utredningsprogrammet vil danne et godt beslutningsgrunnlag for vurderinger rundt temaet. NVE viser for øvrig til kapittel 4.2. om «prosess og metode» og «avbøtende tiltak og transport», hvor NVE presiserer nytten av å se flere delutredninger i sammenheng for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Når det gjelder utredningen av naturmangfold, bør denne særlig sees i sammenheng med vurderinger av inngrepsfrie områder og verneområder under temaet «arealbruk». Arealbruk NVE vil inkludere et punkt i utredningsprogrammet som sier at Skagerak Nett skal kartlegge eksisterende og planlagt bebyggelse i en avstand fra 50 meter fra senterlinjen. I tillegg skal Skagerak Nett beskrive forholdet til andre offentlige og private planer, herunder blant annet planer for utbygging av nye boliger og hytter. Flere høringsinstanser er opptatt av kraftledningens virkning på verneområder som Elva naturreservat. NVE ber Skagerak Nett beskrive tiltakets eventuelle virkninger for vernede eller planlagt vernende områder naturmangfoldloven og/eller plan- og bygningsloven og eventuelt vassdrag etter verneplan for vassdrag. Av utredningen skal det også fremkomme om det må søkes dispensasjon fra vernebestemmelsene. NVE viser også til vurderinger om detaljprosjektering i kapittel 4.2. om «avbøtende tiltak og transport». Mange av høringsinstansene er kritiske til koordineringen av alle de offentlige tiltakene i området med ny E18, ny jernbane og nå ny kraftledning med transformatorstasjon. Alle utredningene skal gjennomføres med utgangspunkt i de tiltakene som allerede eksisterer i dag, i tillegg skal forholdet til alle eksisterende og planlagte tiltak beskrives. Kravene NVE har stilt omfatter beskrivelse av båndlagt areal, forholdet til alle eksisterende og planlagte tiltak og offentlige og private planer. Transportbehov, kartlegging av eksisterende og planlagt bebyggelse og forholdet til vernede områder og INON skal beskrives. NVE mener at de utredningskravene vi har foreslått under «arealbruk» dekker alle innspill fra høringsinstansene for temaet.

Side 20 Nærings- og samfunnsinteresser Larvik kommune ønsker at det ikke blir konflikt mellom utvikling av skyteanlegget i Åres i Tveidalen området og den nye kraftledningen. Larvik skytterlag og Politihøgskolen er bekymret for virkningene en ny kraftledning vil ha for skytefeltene på Åres. NVE vil inkludere et punkt i utredningsprogrammet om at Skagerak Nett skal utrede virkningene av den nye kraftledningen for skytefeltene på Åres. Flere av høringsinstansene er opptatt av at konsekvenser for landbruket må utredes. Karl Arnt og Marit Bårnes mener forhold knyttet til mulige driftsulemper av dyrket mark må behandles i konsekvensutredningen. Fylkesmannen i Telemark mener det for dyrket mark som blir berørt og skal tilbakeføres må lages en plan for bevaring av matjord i anleggsfasen. NVE kan ikke se at det er mye matjord som vil bli berørt av det planlagte tiltaket. Dersom konsekvensutredningen skulle vise at det er behov, kan NVE sette krav i en eventuell miljø-, transport- og anleggsplan om bevaring av matjord i anleggsfasen. NVE mener de punktene vi har inkludert i utredningsprogrammet ivaretar utredningsbehovene for jordbruk og skogbruk i vid forstand og vil dekke de kravene som er spilt inn. Avbøtende tiltak skal vurderes for alle temaer der det er aktuelt. Elektromagnetiske felt Både Larvik kommune og Bårnes er bekymret for mulige helseeffekter av kraftledningen elektromagnetiske felt og at slike felt langs ledningen må utredes. I tråd med anbefalte utredningsnivå fra Statens strålevern, vil NVE sette krav om at tiltakshaver kartlegger om det finnes bygg som vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 mikrotesla i årsgjennomsnitt. Styrke og utstrekning på magnetfeltet er avhengig av hvor mye strøm som går gjennom ledningen, samt blant annet mastetype, lineoppheng og om ledningen parallellføres med andre kraftledninger. Utredningsnivået for magnetfelt på 0,4 mikrotesla er ikke en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi, men et utredningsnivå. NVE vil sette krav om Skagerak Nett inkluderer magnetfelt fra eksisterende ledninger i beregningene av magnetfelt der den meldte ledningen parallellføres med andre kraftledninger. Det skal fremgå hvilke typer bygg (boliger, fritidsboliger, skoler/barnehager og andre bygg) som utsettes for feltnivåer over utredningsnivået. Omfanget av eksponeringen skal beskrives og tallfestes. Det skal gjøres en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere feltnivå for bygg som vil få magnetfeltverdier over 0,4 mikrotesla. Med bygg menes i denne sammenheng boliger, skoler og barnehager. NVE ber også om at Skagerak Nett oppsummerer eksisterende kunnskap og kraftledninger og helse. Forurensing Mattilsynet mener det må utredes om tiltaket kan medføre konsekvenser for drikkevannskilder både under etablering og drift. Dersom drikkevannskilder berøres mener Mattilsynet eventuelle avbøtende tiltak må beskrives. NVE ber Skagerak Nett utrede eventuelle virkninger for drikkevannskilder langs kraftledningen. 5 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet Noen av høringsinstansene har fremmet krav om utredninger som NVE ikke mener er beslutningsrelevante for å avgjøre konsesjonssaken. Disse kravene vil ikke bli inkludert i utredningsprogrammet. Noen har også fremmet krav som dekkes av informasjonskravene til en søknad etter energiloven og som derfor ikke inkluderes i utredningsprogrammet etter konsekvensutredningsforskriften.

Side 21 Larvik skytterlag ønsker å få kablet en eksisterende kraftledningen gjennom skytefeltet i Åres og mener dette lå inne i reguleringsplanen for området. NVE kan ikke tre inn i en eksisterende konsesjon som tidligere er gitt og pålegge nettselskapet å kable ledningen. Vi kan heller ikke se at en eventuell kabling av den eksisterende ledningen kunne vært ansett som et avbøtende tiltak for å gi en bedre trasé for den nye 132 kv ledningen. NVE vil derfor ikke stille krav om at dette utredes. 6 Forelegging av utredningsprogram Utkast til utredningsprogram og notatet «bakgrunn for utredningsprogram» er i tråd med konsekvensutredningsforskriften 8 forelagt Klima- og miljødepartementet. I brev til NVE av 2.12.2014 fremgår det at Klima- og miljødepartementet ikke har noe merknader til utredningsprogrammet. 7 Oppsummering På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram, innkomne merknader og egne vurderinger har NVE fastsatt et utredningsprogram for den planlagte Solum transformatorstasjon med 132 kv kraftledninger til Meen og Dolven transformatorstasjoner. Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt og omtaler både problemstillinger som skal belyses og fremgangsmetoder som skal benyttes. I utredningsprogrammene er det først et kapittel om prosess og metode, som er relevant for alle temaene. Det stilles også krav til at det skal gjøres en kort oppsummering av søknaden etter energiloven. Videre i utredningsprogrammets kapittel 3 gis det krav til hvilke traseer og alternativer som skal utredes videre, og i kapittel 4 setter NVE rammene for utredning av relevante fagtema. Når det gjelder de ulike fagtemaene som skal utredes, har NVE tatt utgangspunkt i nylig fastsatte utredningsprogram for denne typen tiltak. I tillegg til de traseene Skagerak Nett har foreslått, krever NVE at de vurderer enkelte traséjusteringer og nye traseer i Larvik kommune. NVE understreker at informasjonen i en søknad etter energiloven og en konsekvensutredning etter dette utredningsprogrammet til sammen utgjør beslutningsunderlaget for NVEs konsesjonsavgjørelse sammen med de høringsinnspill vi mottar ved høring av denne dokumentasjonen. NVE mener en konsekvensutredning utarbeidet på bakgrunn av det fastsatte utredningsprogrammet vil gi et godt grunnlag for å beslutte om anlegget bør bygges. Dokumentasjonen vil også gi et godt grunnlag for å vurdere hvilken trasé og utforming av anlegget, som samlet sett gir minst negative virkninger for natur, miljø og samfunn.