Oppdatering av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Troll vest inkl. Fram til å inkludere nye B&B-aktiviteter Fram

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&B-aktiviteter

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Ramme for aktiviteten... 6 1.2 Beste praksis og tilgjengelige teknologi... 7 1.2.1 Håndtering av borekaks fra boreoperasjonen... 7 1.2.2 Utvinningsstrategi... 7 1.3 Miljørisiko og oljevernberedskap... 8 2 Generell informasjon... 9 2.1 Beliggenhet og lisensforhold... 9 2.2 Rettighetshavere og eierforhold... 10 2.3 Reservoarforhold... 10 2.4 Boring og brønndesign... 10 2.5 Bunnforhold... 12 2.6 Biologiske ressurser... 12 2.6.1 Plankton... 12 2.6.2 Fisk... 12 2.6.3 Sjøfugl... 13 2.6.4 Sjøpattedyr... 13 3 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 14 3.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 14 3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 15 3.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp... 15 3.4 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier... 16 3.4.1 Vannbaserte og oljebaserte borevæsker... 16 3.4.2 Kompletteringsvæsker... 16 3.4.3 Sementeringsvæske... 16 3.4.4 Gamle borevæsker og H2S problematikk... 17 3.4.5 Riggkjemikalier... 17 3.4.6 Subsea-væsker... 17 3.4.7 Vaskemidler... 18 3.4.8 Beredskapskjemikalier... 18 3.4.9 Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner... 18 3.4.9.1 Borekaks... 18 3.4.9.2 Utslipp ved operering av liner og overføring av tørrbulk... 18 3.4.10 Vaskevann... 19 3.4.10.1 Vaskevann fra boreoperasjoner på rigg... 19 4 Utslipp av drenasje- og oljeholdig vann... 20 4.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobil rigg... 20 5 Utslipp til luft... 21 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 5.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering... 21 5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer... 22 5.2.1.1 Diffuse utslipp fra Boring.... 22 5.2.1.2 Andre kilder til diffuse utslipp... 22 5.2.1.3 Rapportering av diffuse utslipp... 22 5.3 Utslipp av NOx... 23 5.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 23 6 Energieffektivitet... 24 6.1 Energieffektivitet... 24 7 Avfallshåndtering... 25 7.1 Næringsavfall og farlig avfall... 25 7.2 Håndtering av borekaks... 25 7.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 25 8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning... 26 8.1 Konklusjon miljø- og beredskapsanalyse... 26 8.2 Oljevernberedskap... 26 9 Referanser... 29 Vedlegg 1 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp... 30 Totale mengder omsøkte stoff fordelt mellom de ulike kategoriene... 30 Vannbasert borevæske... 31 Oljebasert borevæske... 33 Oljebasert kompletteringsvæske... 35 Sementkjemikalier... 37 Riggkjemikalier... 38 Subsea-kjemikalier... 39 Støttekjemikalier... 40 Vedlegg 2 Miljøvurdering av kjemikalier... 42 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 1 Innledning I henhold til lov om vern mot forurensninger og avfall, kapittel 3 11, og opplysningsforskriftens 5 og 6, søker Statoil Petroleum AS om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter for Troll Vest inkl. til å inkludere ytterligere bore og brønnaktiviteter på Øst og Astero. Etter 12 års produksjon fra subsea-feltet til Troll C skal nå oppgraderes og nye reserver utvikles for å opprettholde produksjonen. I plan for utbygging og drift fra 2003 var det identifisert flere strukturer i området med muligheter for tilleggsreserver utover det som var besluttet for utbygging. Noen av disse strukturene ble påvist senere gjennom leteboring. To av disse er H-Nord og C-Øst som ble påvist i 2008 og 2009. Etter flere års arbeid med å modne effektive utbyggingsløsninger, ble H-Nord utbygget i 2012 og satt i produksjon i 2014. Formålet med den kommende borekampanjen er å gjennomføre boring av brønner fra eksisterende bunnrammer for å utnytte reservene og opprettholde oljeproduksjonen på -feltet. Med henvisning til krav gitt i aktivitetsforskriften, KAP XI Utslipp til ytre miljø, beskrives det i denne søknaden planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten med mobil borerigg. Planlagt startdato er 10. mars 2016. Søknaden gjelder boring av tre brønner på eksisterende havbunnsrammer med flyttbare boreinnretning. Brønnene vil etter planen bli boret med Stena Don som er eid av Stena Drilling Beskrivelse av aktivitet som omsøkes De tre brønnene vil bli boret fra eksisterende undervanns brønnrammer på Øst og H- Nord/Astero, ref. Tabell 1-1 og Figur 1-1. Disse brønnene vil produsere opp mot og brønnstrømmene prosesseres på Troll C før eksport via Troll Pipeline II til Mongstad. Tabell 1-1 Oversikt over omsøkte brønner Brønnnavn Brønntype Produksjonslisens 35/11-B-22 Oljeprodusent 090 35/11-B-13 Oljeprodusent 090 35/11-A-34 Oljeprodusent 090B Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Figur 1-1 Borelokasjoner og utbygningsløsning -feltet Statoil søker om tillatelse til følgende aktiviterer: Boring, komplettering, midlertidig P&A, vedlikehold og brønnopprenskning av 3 brønner med semi-rigg Lette brønnintervensjoner med LWI-fartøy Bruk og utslipp av kjemikalier ihht. omsøkte årlige rammer ifm. bore- og brønnoperasjonene på feltet Normal drift og vedlikehold NOx-utslipp og utslipp til luft fra mobil rigg og LWI-fartøy ifm. bore- og brønnaktivitetene 1.1 Ramme for aktiviteten Formålet med den kommende borekampanjen er å gjennomføre boring av brønner fra eksisterende bunnrammer for å utnytte reservene og opprettholde oljeproduksjonen på -feltet. En oppsummering av mengde kjemikalier som er planlagt benyttet i borekampanjen fremgår av Tabell 1-2, og viser forventet årlig mengde forbruk og utslipp til sjø kategorisert i henhold til aktivitetsforskriften 63: Grønne kjemikalier: Kjemikalier på PLONOR-listen (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) Gule kjemikalier: Kjemikalier som er miljømessig akseptable Røde kjemikalier: Kjemikalier som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier Svarte kjemikalier: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for Omsøkt årlig forbruk og utslipp av kjemikalier er estimert ut i fra behovet ved boring av 35/11-B-22, 35/11-B-13 og 35/11-A-34. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Tabell 1-2 Årlig forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter bruksområde og miljøkategori. Mengder er gitt i tonn. Bruksområde kjemikalier Forbruk av stoff i kategori (tonn) Utslipp av stoff i kategori (tonn) Bore og brønn- kjemikalier Hjelpekjemikalier Totalt Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn 0,00 77,15 5259,72 21,80 4,07 0,00 15942,05 0,00 0,00 171,23 1,58 0,36 0,00 2272,91 0,00 0,00 0,00 5,49 0,00 0,00 3,51 0,00 0,00 0,00 1,83 0,00 0,00 1,17 0,00 77,15 5259,72 27,29 4,07 0,00 15942,05 0,00 0,00 171,23 3,41 0,36 0,00 2272,91 Begrunnelse for bruk av røde og svarte kjemikalier fremgår i kapittel 3. Miljødata for kjemikaliene er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Vedlegg 1 viser en oversikt over alle kjemikalier som inngår i søknaden, og Vedlegg 2 gir en oversikt over miljøvurderingen av de ulike kjemikaliene. 1.2 Beste praksis og tilgjengelige teknologi 1.2.1 Håndtering av borekaks fra boreoperasjonen For seksjoner med boretekniske utfordringer vil det bli nødvendig å benytte oljebasert borevæske. Dette produserer borekaks med vedheng av oljebasert slam. Dette kan ikke slippes direkte til sjø. Det finnes følgende alternativer for behandling: Injeksjon Transport til land for videre rensing på land og deponering av renset borekaks. Offshore rensing og utslipp av renset borekaks til sjø I mangel på injeksjonsbrønner er injeksjon av borekaks intet alternativ for omsøkte boreoperasjoner på. Det er ikke hensiktsmessig å bore injeksjonsbrønner knyttet til dette formål grunnet det lille antall brønner og den mengden kaks som genereres fra disse brønnskesjonene. Av samme grunn vil det heller ikke være hensiktsmessig å legge til rette for offshore rensing og utslipp av renset borekaks til sjø. Miljø- og kost / nytte- evalueringer favoriserer andre alternativ.transport til land for videre rensing og deponering av renset borekaks, er vurdert som det beste alternativet med hensyn til håndtering av kaks fra planlagte operasjoner med oljebaserte slamsystem på. 1.2.2 Utvinningsstrategi Produsert vann fra Troll C brukes som trykkstørre i -Øst-reservoaret. Dette bidrar til betydelig reduksjon av utslipp til sjø fra Troll-feltet. Øst er også utviklet for å kunne benytte gass fra Troll C til injeksjon for å oke gjenvinningsgraden fra brønnene. Astero-utbyggingen er en togrens multilateral (MLT) brønn med gassløft, som skal produseres med trykkavlastning. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 1.3 Miljørisiko og oljevernberedskap I eksisterende miljørisikoanalyse er det lagt til grunn et lavere aktivitetsnivå enn det som vil være gjeldende ved ny bore- og brønnaktivitet på. Statoil holder nå på med å oppdatere miljørisikoanalysen iht. nytt aktivitetsnivå. Ny miljørisikoanalyse tar også utgangspunkt i en annen referansebrønn enn den som er benyttet i eksisterende analyse. Statoil vil så snart ny, oppdatert miljørisikoanalyse og ved behov, ny beredskapsanalyse, foreligger oversende disse dokumentene til Miljødirektoratet. Dette arbeidet vil være ferdigstilt og dokumentene oversendt Miljødirektoratet før jul 2015. Analyseresultatene fra eksisterende miljørisikoanalyse viser at miljørisikoen for omsøkt aktivitetsnivå og rammer på -feltet er godt innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Selv ved økt aktivitetsnivå og ny referansebrønn til grunn for analysen anslås miljørisikoen fremdeles å være godt innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Beredskapsplanen vil oppdateres ved behov i henhold til resultatene fra oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyser. Konklusjon for eksisterende beredskapsanalyse er et behov på 15 NOFO-systemer (oljevernsystem for bruk i åpen sjø) i barriere 1 og 2, med responstid tre timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 2 Generell informasjon 2.1 Beliggenhet og lisensforhold -feltet, blokk 35/11, består av feltene Øst og West og er lokalisert ca. 20 km nord for Troll-feltet på ca. 350 meters dybde. Feltet ligger ca. 120 km vest fro Florø. Både Øst og Vest består av havbunnsinstallasjoner, to fire-brønners havbunnstemplater, koblet opp via rørledninger til Troll C. Astero er et oljefunn som ligger rett nord for og H Nord feltene, på 360 meters dyp. Produksjonen sendes gjennom en fireslissers brønnramme (A-3) koblet opp mot A2-brønnrammen på Vest-feltet. Oljen prosesseres på Troll C- innretningen. Produksjonslisensen 090 omfatter både Øst og H-Nord,ref. Figur 2-1. Produksjonslisens 090B omfatter Astero. Figur 2-1 Lokalisering av -feltet og PL090 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Rettighetshaverne i produksjonslisensene 090 og 090B framgår av Tabell 2-1, sammen med de respektive eierandelene. Statoil er gitt ansvar som operatør. Tabell 2-1 Rettighetshavere og eierandeler Øst Navn, selskap Selskapets andel [%] Statoil Petroleum AS 45 ExxonMobil Exploration and Production Norway AS 25 Idemitsu Petroleum Norge AS 15 GDF SUEZ E&P Norge AS 15 Astero Navn, selskap Selskapets andel [%] Statoil Petroleum AS 45 Wintershall Norge AS 25 Idemitsu Petroleum Norge AS 15 GDF SUEZ E&P Norge AS 15 2.3 Reservoarforhold Reservoarene i Øst består delvis av sandstein i et undersjøisk viftesystem i Draupne-formasjonen og grunne marine sandsteiner i seinjura Sognefjord-formasjonen, og delvis av sandsteiner i Brentgruppen av midtre jura alder. Reservoarene ligger i flere isolerte, roterte forkastningsblokker og inneholder olje med en overliggende gasskappe. Reservoardybden er 2300-2500 meter. Reservoarene i Øst-forekomsten har generelt god kvalitet. Astero inneholder olje i J52 Intra-Heather sandstein-formasjonen, på et reservoardyp på ca. 3094 m TVD RKB. 2.4 Boring og brønndesign Som nevnt innledningsvis i søknaden er det til sammen 3 brønner som skal bores med semi-rigg. 35/11-B-22 inngår også topphullsboring (36 og 26 ). Ettersom topphull allerede er boret vil ikke disse seksjonene bores på 35/11-B-13. Astero 35/11-A-34 inneholder også topphullsboring. En typisk brønn på er typisk boret i fem seksjoner, ref. Figur 2-2. Seksjonene er planlagt som følger: - 20 er på 880 m MD - 13 3/8 blir på ca 1980 m MD - 9 5/8 blir på ca 2790 m MD Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter - TD blir på ca 5900 m MD (8 ½ hole) De nedre seksjonene 17 ½, 12 ¼, og 8 ½ planlegges boret med oljebasert væskesystem, men det tas høyde for bruk av vannbasert væskesystem i de omsøkte rammer. Disse væskesystemene inneholder hovedsaklig gule og grønne kjemikalier, med unntak av enkelte, få røde kjemikalier. Kjemikaliene som inngår i de ulike systemene er beskrevet mer i detalj i kapittel 3. Etter boring med oljebasert eller vannbasert slam (avhengig på reservoarforholdene), vil reservoarene bli komplettert med sandskjerm. Såpepiller og pakningsvæske skal etterlates i brønnen når denne midlertidig forlates. Borevæskeleverandør er Halliburton, og sementleverandør er Schlumberger. Figur 2-2 Typisk brønndesign for omsøkte brønner Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 2.5 Bunnforhold -området er kjent for boulders, og grunnvann har vært registert i området. Området rundt H-Nordramme er forventet å være dekket med myk leire. 2.6 Biologiske ressurser I Nordsjøen og Skagerrak møtes atlanterhavsvann og ferskvann, hvilket gir grunnlag til variasjon i strøm, temperatur og turbulens, og har stor effekt på økosystemet i Nordsjøen. Dybdeforholdene er viktige for sirkulasjonen her, da topografien i stor grad styrer vannmassenes bevegelse. Havbunnen er dekket av myk leire og silt. En standard grunnlagsundersøkelse av sedimenter på H-Nord ble utført i mai 2013 for å kartlegge miljøforhold, med 13 stasjoner i aksekors over planlagt lokasjon. På Trollfeltet har det over mange år vært en betydelig overvåkningsaktivitet knyttet til utviklingen i miljøtilstanden. Spesielt miljøfølsomme områder for petroleumsvirksomhet (SOM) defineres som geografisk avgrensede områder hvor det normalt oppholder seg en eller flere spesielt betydelige forekomster av natur- eller miljøressurser som er sårbare ovenfor akutt oljeforurensning. Det er ikke identifisert slike områder offshore Vest-Norge, men flere finnes i kystsonen, definert spesielt med tanke på sjøfugl eller marine pattedyr. De områdene som ligger nærmest Trollfeltet er Karmøy (regionalt SOM for sjøfugl) mot sør og Værlandet (regionalt SOM for sjøfugl og marine pattedyr) mot nord.for full oversikt over naturressurser og miljøforhold i det aktuelle området, henvises det til de ulike konsekvensutredningene som er foretatt; Regionale konsekvensutredninger for Nordsjøen (RKU 2007), Feltspesifikk konsekvensutredning Vest (FKU Vest 2001) og Feltspesifikk konsekvensutredning Troll Prosjekter (FKU Troll 2008). 2.6.1 Plankton Faunaen i området domineres av grønnalger, kieselalger og dinoflagelleter samt deteritusspisende organismer nær havbunnen, da området har høye innhold av organisk materiale i sedimentet. Planteplanktonets primærproduksjon foregår i de øverste 30-50 m av vannmassene og er størst under våroppblomstringen i mars/april, med en noe mindre topp under høstoppblomstringen i september/ oktober. Det er hittil ikke registrert forekomster av koraller i de områdene som berøres av Troll Prosjekter, dvs. inkludert H-Nord. Potensialet for konflikter med korallforekomster er generelt vurdert som lav. 2.6.2 Fisk Av fiskearter i Nordsjøen er 11 sentrale for kommersielt fiske (torsk, hyse, hvitting, øyepål, sei, rødspette, tunge, tobis, sild, brisling og makrell). Nordsjøen er gyte- og oppvekstområde for flere av nevnte arter. Med unntak av tobis og høstgytende sild, har de fleste kommersielt viktige fiskeartene gyteperiode mellom januar og juni. Gyteområdene er i kontinuerlig forandring og er dermed vanskelig å stedsplassere nøyaktig (Coell et al., 1998, referert til i Miljørisikoanalyse for Region 2 og 3, 2007-0362). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 2.6.3 Sjøfugl Sjøfugl på åpent hav er gjennom året ulikt fordelt i tid og rom basert på forhold som bl.a. nærhet til hekkeplasser (vår, sommer, tidlig høst) og tilgang på næring. De sjøfuglartene som er sterkest knyttet til åpent hav er arter innen gruppene alkefugl, måkefugl, stormfugler (havhest) og suler. Områdene omkring Troll generelt har lav sårbarhet for sjøfugl på helårsbasis. Dette skyldes bl.a. relativt stor avstand til større hekkekolonier for pelagiske sjøfugl. I tillegg har Trollfeltet relativt liten betydning som gyte- og oppvekstområde for fisk, noe som gir begrenset næringstilgang for sjøfugl. Ved akutt oljeforurensning på Troll/Osebergfeltene vurderes lomvi, lunde og havhest som de artene med størst sårbarhet (i henhold til Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten, SFT 2004). 2.6.4 Sjøpattedyr Når det gjelder marine pattedyr, opptrer få arter av hval regelmessig i Nordsjøen. I hovedsak finner man vågehval, nise og springer, og av disse er det nise og vågehval som oftest opptrer i norske farvann. Niser er en svært tallrik art i Nordsjøområdet og forekommer over hele området, mens vågehvalen er først og fremst utbredt i den nordlige delen av Nordsjøen. Potensialet for offshore-forekomst av sel (havert eller steinkobbe) på Trollfeltet vurderes som marginal, men de er de marine pattedyrene med høyest sårbarhet for oljeforurensning under deres kasteperiode i henholdsvis juni-juli/september-oktober og september-desember), da de er sterkt knyttet til kysten. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 3 Forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for bruk og utslipp av kjemikalier. De omsøkte kjemikaliene er kun i kategorien bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier, henholdsvis kategori A og F. Det vises til Vedlegg 1 for underlag av omsøkte mengder. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Det tas forbehold om endring i kjemikaliebehov, da kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. 3.1 Valg og evaluering av kjemikalier Et av kriteriene for utvelgelse av kontraktører og kjemikalieløsninger er miljø. Statoil har i prosjektet vært opptatt av å finne de beste miljøløsningene og unngå bruk av svarte og røde kjemikalier så langt som det er mulig gitt ut i fra de tekniske og operasjonelle forutsetningene som ligger til grunn på feltet. Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: * Bionedbrytning * Bioakkumulering * Akutt giftighet * Fysiske egenskaper * Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: * Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) * Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) * Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") * Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. 3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønn operasjoner. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av borekontraktør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør. Dette er nærmere beskrevet i kontraktørenes måleprogram. 3.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar produksjons-, bore- og miljømessige forholdene på en best mulig måte. Kjemikaliene er fordelt på bore- og brønnkjemikalier, og hjelpekjemikalier, henholdsvis kategori A og F. Vedlegg 1 gir en detaljert oversikt over hvilke kjemikalier som søkes tillatt brukt og sluppet ut, bruksområder, funksjon, fordeling av kjemikaliene i de ulike miljøkategoriene samt skjebnen til de ulike kjemikaliene omsøkt, som underlag for omsøkte kjemikalierammer. Vedlegg 2 gir en detaljert miljøvurdering av disse. Tabell 3-1 viser den totale stoffmengden det søkes om for hver fargekategori fordelt mellom de ulike bruksområdene. De ulike væskesystmene og gruppene kjemikalier, samt valg av disse er nærmere beskrevet i delkapitlene til dette kapittelet. Tabell 3-1 Omsøkte årlige utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på bruksområde. Mengder er gitt i tonn. Bruksområde kjemikalier Forbruk av stoff i kategori (tonn) Utslipp av stoff i kategori (tonn) Bore og brønn- kjemikalier Hjelpekjemikalier Totalt Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn 0,00 44,10 5239,51 21,80 4,44 0,00 15152,94 0,00 0,00 161,24 1,58 0,36 0,00 1811,72 0,00 0,00 0,00 5,49 0,00 0,00 3,51 0,00 0,00 0,00 1,83 0,00 0,00 1,17 0,00 44,08 5237,61 27,29 4,07 0,00 15156,45 0,00 0,00 161,24 3,41 0,36 0,00 1812,89 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 3.4 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 3.4.1 Vannbaserte og oljebaserte borevæsker Valg av borevæsketype og slamsystem varierer mellom de ulike seksjonene avhengig av behov. De nedre seksjonene, 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ eller 9 ½", planlegges boret med oljebasert væskesystem, men det tas høyde for bruk av vannbasert væskesystem i de omsøkte rammer. Bruk av oljeslam er en nødvendighet, da dette gir bedre formasjonsstabilitet og mindre friksjon. Lete- og produksjonsbrønner i området har vist utfordinger med formasjonsstabilitiet i noen formasjoner, spesielt kull. Utfordring øker med vinkel, og oljebasert slam er en god løsning for å stabiliser disse formasjoner under boring og kjøring av kompletteringsutstyr. Kjemikaliene i de oljebaserte borevæskesystemene er hovedskalig klassifsert som gule og grønne på miljø,med unntak av et par kjemikalier klassifisert som røde, ref. Vedlegg 1 og Vedlegg 2. Det er fokus på gjenbruk i selskapet og utslipp av bore- og kompletteringsvæske skal i størst mulig grad begrenses ved gjenbruk og resirkluering. Borevæske brukt i brønn kan under operasjoner kontamineres med sement eller additiver slik at borevæsken havner utenfor spesifikasjonen og ikke kan rekondisjonere for gjenbruk. Vannbaserte borevæsker brukt i brønn, som ikke kan gjenbrukes og som ikke er oljekontaminert, rutes til sjø. Ved oljevedheng <1 vol % olje på kaks fra operasjoner med vannbasert borevæske slippes returnert kaks med vedheng av vannbasert borevæske til sjø, ihht. aktivitetsforskriften 68 og egen styrende dokumentasjon. 3.4.2 Kompletteringsvæsker Kompletteringsystem velges i forkant av boreoperasjonen ut i fra optimalisering av brønnbane og blant annet sandkontroll-system (sandskjermer). Såpepiller og pakningsvæske som etterlates i brønnen når denne midlertidig forlates i påvente av produksjonoppstart. Nedre del av kompletteringen (sandskjermer) kjøres i siktet borevæske. Brønnen fortrenges deretter til partikkelfri væske (pakningsvæske som er saltlake med nødvendig egenvekt).ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebasert borevæsken og partikkefrie pakningsvæske. Såpe/avfettingspill og oljeforurenset saltlake/pakningsvæske returneres til land for deponering. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende saltlake som har vært i brønnen til sjø. Øvre del av kompletteringen kjøres i pakningsvæske/saltlake. 3.4.3 Sementeringsvæske Vedlegg 1 angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn mijøkategori. Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen. De ulike sikkerhetsmarginene som er lagt inn i forbindelse med de planlagte sementeringsjobbene og utslipp til sjø er beregnet som følger: Ved lederør vil 15 % av teoretisk ringromsvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen For overflate foringsrør beregnes utslipp av 15 % av teoretisk ringromsvolum fra brønn til sjø I forbindelse med P&A plugge-jobber ved bruk av vannbasert slam beregnes utslipp av 50 % av teoretisk ringromsvolum fra brønn til sjø Med hensyn til spacere, beregnes utslipp av 100 % av spacere for linere sementert til TOL (WBM) og for P&A- plugger (WBM), samt spacere (WBM) I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet ned i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Slike utslipp er beregnet som følger: 0,5 m 3 for hver sement-slurry 5-10 m 3 dødvolum for hver sement-slurry med pre-miks 3 m 3 dødvolum for hver spacer Vaskevann fra rengjøring/nedspyling av sementenhet slippes til sjø for å unngå plugging av lukket avløpssystem pga. størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. 3.4.4 Gamle borevæsker og H2S problematikk Det vil være midlertidig plugging av brønner på feltet. Ved gjenbruk av gamle brønner må gamle borevæsker bak foringsrør sirkulere ut. Disse brønnene har vært boret med oljebasert slam og faren for utvikling av H2S er svært liten. Gamle borevæsker og utvikling av H2S over tillatte grenseverdier er av den grunn ikke vurdert å utgjøre noen risiko. 3.4.5 Riggkjemikalier Riggkjemikalier er kjemikalier som benyttes i boreområdet og som er rapporteringspliktig ihht aktivitetsforskriften 62. Disse er inkludert i oversikten over omsøkte kjemikalier i Vedlegg 1. Riggkjemikaliene fordeler seg i de to kategoriene bore- og brønnkjemikalier (kategori A) og hjelpekjemikalier (kategori F). BOP-væsker, subseakjemikalier og brønnkjemikalier faller innunder kategorien bore- og brønnkjemikalier, mens vaskemidler og kjemikalier i lukket system blir tilhørende kategorien hjelpekjemikalier. Bruken av kjemikalier til brannslukning/brannskum på riggen er opplyst i Vedlegg 1 til søknaden, men er ikke tatt med i omsøkte rammer da dette er beredskapskjemikalie og ikke søknadspliktig. 3.4.6 Subsea-væsker Til subsea operasjoner benyttes ulike væsker som tilsettes fra riggen. Disse er listet opp blant riggkjemikaliene og subsea-kjemikalier i Vedlegg 1. Blant annet benyttes forskjellige væsker som Oceanic HW443ND og Castrol Brayco Micronic SV/B i kontrollsystemer til BOP. Dette er hydraulikkvæsker benyttet i lukkede system. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 3.4.7 Vaskemidler Rigg-vaskemidler er vaskemidler som benyttes til vask av boreområdene, sement og mudpumpe-rom og dekksområder hvor utstyr og kjemikalier tilknyttet bore- og brønnoperasjonene benyttes. Avløpsvannet fra rengjøring med rigg-vaskemidler fra disse områdene rutes via lukket avløp til sloptank. 3.4.8 Beredskapskjemikalier Det foreligger liste over beredskapskjemikalier for feltet med produktnavn, mengder og kritererier for bruk ihht aktivitetsforskriften 67. Beredskapskjemikalier er kjemikalier som benyttes av sikkerhetsmessige grunner og retningslinjer for bruk baseres på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V. Per i dag er det kun brannskum på Stena Don som inngår på listen over beredskapskjemikalier. 3.4.9 Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner 3.4.9.1 Borekaks Oljebasert borevæske vil benyttes for de nedre seksjonene (17,5, 12,25 og 8,5 ).Kaks fra boreoperasjoner med oljebaserte borevæsker med mobil borerigg vil transporteres til land for avfallsbehandling. Statoil har også lagt inn en opsjon om å benytte vannbasert borevæske for 17 ½ - og 8 ½ -seksjonene i omsøkte rammer. Borekaks fra boring med vannbasert borevæske vil bli sluppet til sjø, sammen med den brukte borevæsken som vedheng på kaksen. Boring med vannbasert borevæske er per i dag en opsjon, men ikke primær plan. Generelt er utslipp ansett som en god løsning for håndtering av kaks med vannbasert borevæske. Utslipp av borekaks vil inneholde ca 10 % vedheng av vannbasert borevæske etter at borevæsken har blitt separert fra kaksen på shakeren. Det er ikke dokumentert langsiktige og negative miljøeffekter ved slike utslipp, men det kan forvenets en lokal midlertidig effekt. 3.4.9.2 Utslipp ved operering av liner og overføring av tørrbulk Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventliner. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene estimeres til 2 % av totalt sementforbruk, og rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Det er kun mindre mengder støv fra kjemikalier klassifisert som grønne, og utslippene anses derfor som miljømessig akseptable. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 3.4.10 Vaskevann 3.4.10.1 Vaskevann fra boreoperasjoner på rigg På riggen er det mye hydraulisk utstyr med hydraulikkoljer i lukket system. Vask av dekk og nedspylling av utstyr vil rive med små rester hydraulikkolje og borevæsker med vaskevannet til lukket avløp. Etter endt operasjon vil mindre volumer av piller og væsker (LCM, viskøse piller) kunne være igjen på tanker og i pit er, og sementrester på vegger i sement unit. Det er krav om vask av pit er og tanker ved skifte av væskesystem og for å forhindre plugging av rørsystem og utstyr om bord på riggen. Vask genererer en betydelig økning av disse volumene. Dette vaskevannet med rest av mindre mengder kjemikalier i grønn og evt gul miljøklasse samles via avløpssystemet i sloptanker. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 4 Utslipp av drenasje- og oljeholdig vann 4.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobil rigg Dreneringsvann fra rene områder på mobil rigg vil som oftest bli rutet direkte til sjø. På Stena Don rutes vann fra skitne områder (områder med utstyr, kjemikalier og aktivitet) rutes til sloptank og sendes til avfallshåndtering på land da riggen ikke har eget renseanlegg om bord for rensing offshore. Dersom en annen mobil borerigg med sloprenseanlegg installert ombord kommer i operasjon på feltet, vil skittent vann rutet til sloptank renses og slippes til sjø ved oljemengder < 30 mg/l, dvs. under 30 ppm. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 5 Utslipp til luft Under den planlagte bore-og brønnaktiviteten på vil de eneste kildene til utskipp til luft være forbrenning av diesel ved kraftgenerering ved bruk av borerigg og eventuelt LWI-fartøy, samt mindre diffuse utslipp knyttet til boreaktiviteten. Utslipp til luft vil være som omsøkt i søknad og gitt i tillatelse om kvotepliktig utslipp for Troll vest inkl.. 5.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering Estimat på forbruk av diesel til kraftgenerering fra flyterigg er basert på antall riggdøgn på -feltene de neste fem årene. Estimert antall riggdøgn er gitt i Tabell 5-1. Tabell 5-2 angir estimert snittforbruk av diesel pr. riggdøgn og estimert årlig forbruk ut fra forventet aktivitet. Tabell 5-1 Estimert antall riggdøgn for flyttbare rigger de neste 5 år Rigg 2016 2017 2018 2019 2020 Stena Don 306 153 0 0 0 Totalt antall riggdøgn fra flyterigger og LWI fartøy 306 153 0 0 0 Tabell 5-2 Estimert årsforbruk av diesel til kraftgenerering for flyttbare rigger de neste 5 år Forbrenningskilde rigg Snittforbruk pr. riggdøgn (tonn) 2016 2017 2018 2019 2020 Stena Don motor 65,60 20073,6 10 036,8 0 0 0 Stena Don kjel 3,45 1055,7 527,85 0 0 0 Total forbruk av diesel per år 21 129,3 10564,65 0 0 0 En oversikt over hvilke utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft for er vist i Tabell 5-3. Utslippsfaktorene er hentet fra måleprogrammet. Faktorene vil kunne endres. Tabell 5-3 Oversikt over utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft på Johan Sverdrup Kilde CO2 utslippsfaktor NOx utslippsfaktor nmvoc utslippsfaktor CH4 utslippsfaktor SOx utslippsfaktor Kjel Stena Don 3,16785 0,0036 N.A. N.A. 0,000999 Motor Stena Don 3,16785 0,0366 0,005 N.A. 0,000999 De benyttede utslippsfaktorene er angitt i de riggspesifikke måleprogrammene. Estimert totalforbruk av diesel og utslipp til luft for Stena Don på de neste 5 årene er gitt i Tabell 5-4. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Tabell 5-4 Estimert dieselforbruk og utslipp til luft fra Stena Don på for de neste 5 årene Estimert totalforbruk av diesel og utslipp til luft for Stena Don Estimert årlig forbruk av Diesel CO 2 NO x nmvoc SO x Utslipp* Utslipp* Utslipp* Utslipp* (tonn) [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] Estimert totalforbruk av diesel og utslipp til luft for Stena Don på i 5 år 2016 21 129,3 66 934,5 738,49 100,37 20,92 2017 10564,65 33 467,2 369,25 50,184 10,46 2018 0 0 0 0 0 2019 0 0 0 0 0 2020 0 0 0 0 0 10564,65 100401,7 1107,74 150,554 31,38 *Faktorer fra de riggspesifikke måleprogrammene er benyttet for beregning av utslipp til luft:, ref. Tabell 5-3 5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer Diffuse utslipp er direkte utslipp av naturgass fra anleggene på olje- og gassinnretningene. Utslippene kan komme fra alle systemer som håndterer hydrokarboner. Utslippene er hydrokarbongasser som deles opp i CH 4 og nmvoc. 5.2.1.1 Diffuse utslipp fra Boring. Diffuse utslipp fra boring er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp av naturgass, hovedsakelig under komplettering og rekomplettering av brønner når man opererer i oljeførende lag. Faktor for diffuse utslipp er gitt i NOROG retningslinjer 044 Tabell 25, og er basert på utslipp av gasser per brønn. Ihht. veilederen rapporteres diffuse utslipp pr ferdig komplettert brønnbane, dvs. det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. 5.2.1.2 Andre kilder til diffuse utslipp For eventuelle andre diffuse utslipp avventes resultat fra prosjekt «Kaldventilering og diffuse utslipp fra petroleumsvirksomheten offshore, oppdatering av metoder for bestemmelse av utslipp, BAT- og tiltaksvurderinger» i regi av Miljødirektoratet. 5.2.1.3 Rapportering av diffuse utslipp Diffuse utslipp rapporteres i årsrapport etter bransjestandard. Utslipp til luft rapporteres etter faktorer fra Norsk olje og gass, ref. Tabell 5-5. Tabell 5-5 Diffuse utslippskilder og utslippsfaktorer (NOROG) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Diffuse utslippskilde nmvoc [g/sm 3 ] CH 4 [g/sm 3 ] Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,55 0,25 5.3 Utslipp av NOx Kraftbehovet for feltet anses å være stabilt som omsøkt her under boring med semi-rigg. På bakgrunn av dette søkes det om en mengde utslipp av NOx på 1107,74 tonn per år. 5.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO 2 -utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Det er konkludert med at nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten utgjør kun en mindre andel (7-9 %) av det totale utslippet nitrogenforbindelser /1/. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 6 Energieffektivitet 6.1 Energieffektivitet Energiledelse adresseres i Statoils påse-aktivitetet, som til eksempel inspeksjoner og miljøverifisering av de ulike riggene. Som et ledd i denne påse-aktiviteten gjennomgås reders og riggens miljøstyringssystem og miljøarbeid. Resultater fra disse aktivitetene benyttes som grunnlag til våre samsvarsvurderinger og risikoanalyser som igjen danner grunnlaget for våre miljømål og handlingsplaner. Statoil har ikke lyktes med å identifisert energieffektiviserende tiltak som Statoil kan pålegge rederiene å implementere på de mobile enhetene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 7 Avfallshåndtering 7.1 Næringsavfall og farlig avfall NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktørene, farlig borerelatert avfall av Wergeland Halsvik og annet farlig avfall og næringsavfall av Norsk Gjenvinning (Mongstad). Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 7.2 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer vil slippes til sjø. Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir behandlet slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff. 7.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning 8.1 Konklusjon miljø- og beredskapsanalyse Det er utarbeidet en miljørisiko- og beredskapsanalyse (MRABA) for akutte oljeutslipp /2 / som nå er under oppdatering i forhold til økt aktivitetsnivå og ny referansebrønn. Miljørisikoanalysen gjennomføres i henhold til «Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel» /3/. Til miljørisikoanalyse benyttes - olje som referanseolje /4 /. Statoil vil så snart ny, oppdatert miljørisikoanalyse og ved behov, ny beredskapsanalyse, foreligger oversende disse dokumentene til Miljødirektoratet. Dette arbeidet vil være ferdigstilt og dokumentene oversendt Miljødirektoratet før jul 2015. Analyseresultatene fra eksisterende miljørisikoanalyse viser at miljørisikoen for omsøkt aktivitetsnivå og rammer på -feltet er godt innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Selv ved økt aktivitetsnivå og ny referansebrønn til grunn for analysen anslås miljørisikoen fremdeles å være godt innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Beredskapsplanen vil oppdateres ved behov i henhold til resultatene fra oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyser. 8.2 Oljevernberedskap Konsekvensene av et utilsiktet utslipp til sjø avhenger av faktorer som oljetype (olje, gass, kondensat), overflateeller havbunnsutslipp, størrelse på utslippet, vind, strømretning og overlapp med sårbare naturressurser. Et akutt utslipp av gass er i hovedsak en sikkerhetstrussel og ikke en miljøtrussel siden effekter på marint miljø er kortvarige og lokale. Faren for dannelse av et oljeflak er størst ved overflateutblåsninger. Målet for oljevernberedskap er å redusere miljørisiko. For aktiviteten skal det etableres en beredskap mot akutt forurensning som tilfredsstiller de ytelseskrav som er definert av Statoil. Selv om miljørisiko- og beredskapsanalyse er under oppdatering med hensyn til økt aktivitetsnivå og ny referansebrønn og miljørisikoen øker noe i forhold til eksisterende analyser, vil nødvendigvis ikke omfanget av en eventuell utblåsning estimert i ny analyse være så forskjellig fra det som er lagt til grunn for nåværende oljevernberedskap at det vil påvirke omfanget av eksisterende oljevernberedskap. Nedenfor følger en kort oversikt over eksisterende oljevernberedskap, så vil Statoil informere om eventuielle oppdateringer og følger for denne ved oversendelse av nye analyser. Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene mot akutt forurensning som ligger til grunn for eksisterende oljevernberedskap er beskrevet under. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter bekjempe et oljeutslipp 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentil av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95- persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Statoils krav til oljevernberedskap er satt ut fra to delprosesser. For barriere1 og 2, oppsamling nær kilden og på åpent hav, er det beregnet et behov for antall NOFO-systemer basert på vektet rate og oljetype. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid til borelokasjonen. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk. For barriere 3 og 4, oppsamling i kyst- og strandsone, er det satt krav til mobilisering etter behov og i henhold til NOFOs planverk for produserende felt i området. I beredskapsanalysen er oljevernberedskapen beregnet ut i fra en dimensjonerende hendelse (DFU) med en langvarig utblåsning på 19780,3/døgn, vinter, 5 C, 10 m/s vind). Foreløpig konklusjon for beredskapsanalysen er et behov på 15 NOFO-systemer (oljevernsystem for bruk i åpen sjø) i barriere 1 og 2, med responstid tre timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer (Tabell 8-1). Tabell 8-1 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning. Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 15 NOFO systemer. Første NOFO system innen 3 timer, fullt utbygd barriere innen 36 timer. Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone og strandsanering dimensjonerende hendelse Systemer og responstid Kapasitet på 2711 tonn/døgn for barriere 3 og 2019 tonn/døgn for barriere 4. Første system innen 5,3 døgn og fullt utbygd barriere innen 19 døgn. Barriere 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid Krav til en intitiell kapasitet på 25 strandrenselag innen 6,5 døgn og fullt utbygd barriere innen 19 døgn. Miljøundersøkelser - Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen - Luftovervåkning igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer har et beregnet behov for 15 NOFO systemer for å kunne håndtere dimensjonerende scenario (vintersesong), som er innenfor NOFOs kapasitet i barriere 1 og 2. Responstiden for barriere 3 og 4 for er satt til 5,3 døgn, som er korteste drivtid til land (95 persentil av modellresultater). Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht. eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene (IUA- Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning). Behov i barrierer 5 er basert på beregninger aktiviteter gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet for at grovrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. I tiden frem mot borestart er beredskapsplanlegging en kontinuerlig prosess. Beredskapsplanene vil være levende dokumenter, slik at viktig erfaring og kunnskap kan inkluderes for å sikre best mulig beredskap. Eventuelle endringer i planverket som har innvirkning på responstid, vil bli implementert i endelige planer for produksjonsboring og driftsfase. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter 9 Referanser 1. KLIF, 2012: Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak, TA- 2828/2011 2. Statoil 2013: Oppsummering av feltspesifikk miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for feltet. DGB-00575 3. OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon 2007. OLF rapport, 2007. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 47

for Troll vest inkl. til å inkludere nye B&Baktiviteter Vedlegg 1 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp Totale mengder omsøkte stoff fordelt mellom de ulike kategoriene Kategori kjemikalier Forbruk av stoff i kategori (tonn) Utslipp av stoff i kategori (tonn) Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Vannbasert borevæskekjemikalier 0 0 333,31 0 0 0 4197,44 0 0 166,92 0 0,00 0 2239,40 Oljebaserte borevæskekjemikalier 0 33,07 4151,00 0,40 0 0 7017,98 0 0 0 0 0,00 0 0 Vannbasert kompletteringsvæske 0 0 0 0 0 0 0,00 0 0 0 0 0,00 0 0 Oljebaserte kompletteringsvæske 0 44,07 746,76 18,85 0 0 2638,32 0 0 0 0 0,00 0 0 Sementkjemikalier 0 0 20,68 1,13 3,71 0 2051,17 0 0 0 0,27 0,00 0 0,56 Gjengefett og riggkjemikalier 0 0 6,06 6,86 0,0 0 33,68 0 0 4,30 3,09 0,00 0 29,77 Subsea-kjemikalier 0 0,01 1,90 0,06 0,37 0 3,46 0 0 0,01 0,05 0,36 0 3,18 Sum: 0 77,15 5259,72 27,29 4,07 0 15942,05 0 0 171,23 3,41 0,36 0 2272,91 *Ekskludert brannslukningskjemikalier som er beredskapskjemikalier og ikke søknadspliktige Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 47