2013-2020. Hovedplan skogsveier

2013-2020 Hovedplan skogsveier Levanger kommune Levanger kommune Innherred samkommune

Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn...2 2.0 Innledning...3 2.1 Føringer for arbeidet...3 2.2 Definisjoner og bruk av hovedplanen...3 2.3 Planstatus...4 2.4 Prosess i kommunen til ferdig produkt...4 3.0 Mål og strategier...5 3.1 Hovedmål for hovedplan veg Levanger...5 3.2 Delmål...5 3.3 Strategi for å nå målsetninger...5 4.0 Anvendte metoder...6 4.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger...6 4.2 Inndeling i geografiske områder og dekningsområder...7 4.3 Innhenting av skogbruksfaglig ressursdata...7 4.4 Innhenting av miljødata...7 4.5 Økonomiske parametere...7 4.5.1 Byggekostnader...8 5.0 Sentrale trekk ved skogbruket i Levanger kommune...8 5.1 Nøkkeltall for skogarealer...8 5.2 Beskrivelse av terrengforhold og naturgrunnlaget...11 5.3 Eierforhold, eiendomsstruktur og ressursoversikt...14 5.4 Statistikk. Hogst, vegbygging (bil og traktorveier), skogkultur (planting, ungskogpleie) og bruk av skogfond, siste 10 år i Levanger....16 5.5 Eksisterende skogsveier....20 5.6 Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier...20 5.7 Flaskehalser på det offentlige veinettet...21 5.8 Miljøverdier i skogen...21 5.9 Skogsveier, friluftsliv og helse...22 5.10 Kulturminner...23 6.0 Handlingsprogram...24 6.1 Tiltaksplan og kart for planlagte veger...24 6.2 Oversikt over miljøverdier i dekningsområdene...27 6.3 Oppsummering...30 7.0 Vedlegg, kart og kildeinformasjon...31 7.1 Vedlegg til «Hovedplan skogsbilveier 2013-2020 Levanger kommune»...31 7.2 Tiltaksplan for planlagte veger...31 7.2 Oversikt over miljøverdier i dekningsområdene...31 1

1.0 Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden 2010 2020. For å oppnå dette lister Kystskogmeldingen opp prioriterte mål for skognæringen og for fylkeskommunale styresmakter. Utarbeiding av et skogsbilveiprogram i alle kystfylkene er prioritert, jfr. følgende oppsummering fra meldingen; De viktigste fellestiltakene er skogsbilveier og skog og klimaet. Hva gjelder skogsbilveier må skognæringa sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging. Helt konkret er det satt opp et mål om å løfte skogsbilveitettheten langs kysten til innlandsnivå i Norge, se fig.1. I fylkene langs kysten er terrenget ofte bratt hvorav ca. 30 % av skogarealet kan regnes som taubaneterreng. Dette tilsier faktisk et langt tettere bilveinett enn i innlandet for å kunne drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk. Skogbruksproduktene er priset i et internasjonalt marked og rasjonell veitilkomst til skogarealene er grunnleggende for kostnadssiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre veitilkomst for å oppnå målsettingen når det gjelder potensiell verdiskaping. Fig. 1. Skogsbilvegtettheten (m/ hektar) i kystskogfylkene sammenlignet med innlandet i Norge og tilsvarende bratt terreng i alpeområdene i Europa. 2

2.0 Innledning 2.1 Føringer for arbeidet Kystskogmeldingen (2008) er som omtalt hovedårsaken til at det blir utarbeidet hovedplaner i alle skogkommuner i kystskogbruket. Andre viktige overordnede føringer er forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål (1997) med rundskriv (14.10.97). Av denne forskriften går det frem at skogsveger som planlegges bygget, først skal godkjennes av kommunen. Det skal da legges vekt på å sikre landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det samtidig tas hensyn til viktige miljøverdier. I samarbeid med kommuner i kystskogbruket, Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Statens kartverk og Norsk institutt for skog og landskap er det utarbeidet to veiledere for utføring av arbeidet. Veileder I tar for seg ajourhold av det eksisterende vegnett. Veileder II beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres. 2.2 Definisjon og bruk av hovedplanen Hovedplanen skal synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonell og fremtidsrettet infrastruktur tilpasset dagens driftsutstyr for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen. I tillegg til å skissere hovedlinjene i vegbyggingen, vil strategien i planen stå sentralt. Hovedplanen viser hvor stor del av det produktive skogarealet eksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har veiutløsning og hvilke områder man har med spesielle miljøverdier. Hovedplanen skal være et viktig hjelpemiddel i saksbehandling knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker, jfr. rundskrivet som følger vegforskriften. Her står det sitat; Der det ikke er planer fra før, skal kommunen gjøre en tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene. Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier og til skogsdrift i vanskelig terreng skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene, bl.a. avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng. 3

2.3 Planstatus Hovedplan for skogsveier er en sektorplan (temaplan) og kan inngå som en del av landbruksplanen i kommunen. Hovedplanen vil ikke være juridisk bindende fordi den ikke bestemmer hvilke enkelttiltak som skal/ikke skal utføres på et bestemt areal. Hovedplanen er en oversiktsplan som trekker opp hovedlinjene i skogbrukets behov for infrastruktur. Den enkelte skogeier avgjør eget aktivitetsnivå og spørsmål om bygging av den enkelte skogsvei må vurderes etter landbruksveiforskriften. 2.4 Prosess i kommunen frem til ferdig produkt Den overordnede prosessen Kommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsveiprosjektet i Kystskogbruket har bistått i arbeidet. Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og Statens Kartverk har også vært involvert i prosessen. Prosessen i Levanger kommune I samarbeid med Fylkesmannen v/natalia Baydakova startet planarbeidet i 2008 med en gjennomgang av eksisterende bilveger med registrering av tilstanden på disse vegene. Videre er traktorvegene i kommunen registrert, digitalisert og lagt inn på kart. Arbeidet med forslaget til nye veger ble utført av skogbrukssjefen på møter i samarbeid med følgende: Skogbruksleder i Allskog/bestyrer for Frol bygdeallmenning Ivar Sagmo. Almenningsbestyrer i Skogn og Grønning allmenninger Gunnar Pettersen. Bestyrer for Åsen bygdealmenning Trond Revhaug. I tillegg deltok Alf Roar Eidesmo fra Allskog som konsulent i forhold til å vurdere behovet for nye veger. Statskog ble kontaktet for å få med eventuelle veiforslag på statsallmenningene. Landbruksrådgiver i Innherred samkommune, Ailin Wigelius har i samarbeid med skogbrukssjef Arne Ramdal hatt ansvaret for å skrive tekst og fylle ut tabeller og redigere planen. Aktivitetsrådgiver i skogbruk, Aage A. Berg, v/innherred skognettverk, har i samarbeid med Arne Ramdal hatt arbeidet med å arrangere informasjonsmøtene med de berørte skogeierne om planen, og på møtene gitt faglig informasjon i forhold til bygging og opprusting av skogsveger. For å forankre planen sterkere hos næringa og for å få inn innspill til planen har man på møter i Kontaktutvalget for skogbruk i Levanger og Frosta og på skogdager til skogeierlagene over flere år informert om arbeidet med hovedplanen. I sluttfasen av arbeidet med planen ble alle skogeiere som berøres av forslagene til nye skogsbilveger innkalt til informasjonsmøter om planen (4 møter). På disse møtene har skogeierne fått mulighet for å uttale seg i forhold til de enkelte forslag til nye veger og kommet med innspill til planen. Ingen skogeiere har ytret noe ønske om å fjerne veiforslag fra planen, men har gitt positive tilbakemeldinger på arbeidet som er utført. 4

Før planen ferdigstilles for politisk behandling i samkommunestyret, vil den bli sendt på høring til Fylkesmannen. Andre høringsinstanser oppfattes som unødvendig da skogeierlagene i kommunen, og alle skogeierne som er berørt av planen er informert ved innkalling og deltagelse på informasjonsmøter, og planen er således forankret hos beslutningstakerne. 3.0 Mål og strategier Levanger kommune skal ha et bærekraftig skogbruk som bidrar til økt verdiskapning i skognæringa og samfunnet for øvrig. Et av virkemidlene for å oppnå dette er utbygging av rasjonelle skogsvegnett og det er med bakgrunn i dette «hovedplan for skogsveger» er utarbeidet. 3.1 Hovedmål for hovedplan veg Levanger Utbygging av et rasjonelt skogsvegnett som bidrar til økt verdiskaping i skognæringen, samtidig som viktige miljøverdier hensynstas. 3.2 Delmål Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt og regionalt og dermed bidra til økt sysselsetting i skognæringa. Utnytte råstoff fra skogen til bioenergi. Bidra til at skogressursene blir best mulig utnyttet til inntekt for skogeierne. Fokus på størst mulig avvirkninga av gammelskog i planperioden for å ta ut potensialet på rundt 40 000 m 3. Bygge 3 km med nye bilveger pr. år, samt bidra til opprusting av eksisterende bilveger og bygging av nye traktorveger. Tilrettelegge for et godt samarbeid mellom skogeierne og friluftsinteressene ved bygging og bruk av skogsveiene. 3.3 Strategi for å nå målsettinger Kommunen har hovedansvar for å følge opp planen og bidra i prosessene ved de enkelte vegprosjektene. Kommunens nettverk vil være av stor betydning for skogeier og vil være med på å sikre at skogeier tar beslutninger på grunnlag av kunnskap og kvalifiserte vurderinger. Utover dette legges det følgende strategi for å nå målsetningene: 5

Mange av veiforslagene er berørt av flere skogeiere. For å sikre rasjonelle driftstekniske løsninger vil et godt samarbeid mellom skogeierne derfor være avgjørende. Skogfaglig og økonomisk informasjon er viktig for å få dette til. Dette må skje ved kontaktmøter mellom de aktuelle skogeiere på de enkelte veganlegg, og at skogfaglig personell bidrar. Sikre at ansatte i kommunen har skogfaglig kompetanse og kapasitet til å kunne bidra med tilrettelegging i veibyggingsprosesser og utføre de lovpålagte oppgavene i forbindelse med bygging og opprusting av skogsveger. Det aktivitetsrådgiverarbeidet som nå drives ute i kommunene i regi av Innherred skognettverk må fortsetter dersom målsetningene skal nås. Oppsøkende aktivitet mot skogeiere som bidrar til å skape interesse for bygging av skogsveger. Virkemidlene vil være avgjørende. Det forutsettes akseptable tilskuddssatser, og bruk av skogfond med skattefordel dersom vegene skal bli bygd. Dette er en rikspolitisk sak. Vi har mange aktive skogeiere i kommunen. Det vil være viktig å få hjelp fra disse i arbeidet med gjennomføring av planen. 4.0 Anvendte metoder 4.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger Ajourføring av eksisterende skogsbilveier er utført i samsvar med avtale mellom Statens Kartverk og alle kommunene i landet. Denne avtalen gjelder registrering av alle kjørbare veger i Norge, - den såkalte Vbase. Tilsvarende ajourføring av traktorveier er registret i FKB veg ved fylkeskartkontorene, dette i henhold til samme avtale. Disse basene danner videre kartgrunnlaget for planleggingen av fremtidige skogsveger i hovedplanen. Levanger kommune har benyttet metodikk beskrevet i «Veileder l og ll- hovedplan skogsveier, Nord-Trøndelag» gjennom planlegging av nye skogsveier og tiltak, noe som i korte trekk betyr: 6

- Hovedansvaret for hovedplanen i tett samarbeid opp mot Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. - Gjennomføring av planleggingsmøter med lokalkjente, tegne inn tiltak i manuskart. - Informere skogeiere om hovedplan og skape eierskap og forankring i dokumentet - Gjennomføre dialogmøter med skogeiere som berøres av planen - Lage tekstdel til hovedplanen - Presentere hovedplan som et samlet ferdig produkt 4.2 Inndeling i geografiske områder og dekningsområder Kommunen er inndelt i 5 geografiske områder; Frol, Skogn, Åsen, Åsenfjord- Ekne og Ytterøy. Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, jernbaner, vassdrag og fjorder, og er samtidig en bygdevis inndeling. For å kunne kvantifisere mengden skog som har veiløsning, er både eksisterende og planlagte veger gitt et såkalt dekningsområde. For eksisterende skogsveger er dekningsområdene fremkommet ved å bruke en fast buffer. Inndelingen i områder og dekningsområder går frem av kart-informasjonen i punkt 7. For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter. Dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Arealet for dekningsområde for planlagte veger er i utgangspunktet tegna inn manuelt av kommunen. Datasettet i hovedplanen består således av område, dekningsområde og planlagte tiltak og forvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 4.3 Innhenting av skogbruksfaglig ressursdata I Levanger kommune er dataene hentet fra skogbruksplaner og skogregisteringer fra 2007-2008. 4.4 Innhenting av miljødata Dette gjelder kjente miljøverdier (dokumenterte) som verna vassdrag, villmarkspregede naturområder (INON) og arealer med annen spesiell miljøstatus som er tilgjengelig i kart fra Direktoratet for naturforvaltning. Det gjelder også Miljøregistreringer i skog (MIS) som kan hentes fra hjemmesida til Skog og Landskap. For øvrig vises det også til www.gint.no og http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp hvor man finner denne type informasjon. 4.5 Økonomiske parametere En økonomisk vurdering av hver enkel veg er utført. Økonomi blir også lagt til grunn ved søknad om godkjenning (jfr. landbruksvegforskrifta) og ved prioritering mellom enkelt anlegg ved søknad om tilskudd til bygging. For beregning av transportgevinst benytter man vegbyggingskalkulator utarbeidet av Midtnorsk skog- og tresenter. 7

4.5.1 Byggekostnad Byggekostnad (kr/m) for aktuell veger er baser på erfaringstall for tilsvarende vegklasser i kommunen/fylket. I Levanger kommune ser man at gjennomsnittlige byggekostnader for alle veger er på rundt 900 kr/m, derfor har man valgt å bruke dette snittet ved beregning av byggekostnadene. 5.0 Sentrale trekk ved skogbruket i Levanger kommune Skoggrensa i kommunen ligger på mellom 450 og 500 m.o.h. Det er for det meste barskogen som danner skoggrense mot fjellet. En stor del av skogarealet ligger i låglandet og i kulturlandskapet, og er viktig høgproduktivt areal. Veldrevet skogbruk gjennom de siste 40 50 år har ført til stor økning i volumtilveksten som ved taksten i 2007 ble beregnet til 60.500 m3. Det er mye yngre skog. 36 % av arealet er i hogstklasse II (plantefelt), 23 % i hogstklasse III (yngre produksjonsskog) og 8,5 % i hogstklasse IV (eldre produksjonsskog). Dette gir høg tilvekst, og tilveksten vil øke jevnt i ca. 25 år framover, inntil den flater ut på nivået for optimal produksjonsevne i ca. år 2035. Aldersfordelingen viser at det fortsatt er mye areal med hogstmoden skog, og således er det mulig og fortsatt kunne ha ei høg avvirking, men vi er nå inne i en periode hvor tilveksten er mye høyere enn det som er mulig å avvirke. Avvirkninga vil kunne øke kraftig når kulturskogen blir hogstmoden. 5.1 Nøkkeltall for skogarealer Nøkkeltallene baserer seg på skogtakseringen for Levanger kommune i 2007/2008. Statsallmenningene kommer utenom. Oversikten viser total 1.587.379 m 3, herav utgjør hogstklasse lv og V 1.062.151 m 3. 8

Tabell 1. Hogstklasser fordelt på areal og i prosent. Hogstklasse I II III IV V Sum Areal i da 1232 90893 58478 21795 81245 253643 Andel i % 0,5 36 23 8,5 32 100 Tabell 2. Skogareal fordelt på bonitet og treslag, inkludert Statsalmenningene. Kilde: Skogbruksplan og AR5 Område nr Totalt areal (daa) Produktivt skogareal (daa) Bonitetsfordeling - prod.areal (daa) Treslag 1) (daa) S H M L Bar Blanding Lauv 1. Frol 99000 52000 0 16400 20900 14700 2. Skogn 258000 93000 0 16900 34900 41200 3. Åsen 118000 48000 0 7700 20200 20100 4. Åsenfj.- Ekne 134000 47000 0 6200 13500 27300 5.Ytterøy 28 000 13000 0 5100 6300 1600 Sum 637000 253000 52300 95800 104900 350064 21654 13305 1) Omfatter produktiv og uproduktiv skog 9

Tabell 3. Kubikkmasser fordelt på bonite, med statsalmenningene. Kilde: Skogbruksplan Bonitetsfordeling i Andel Stående Dekningsgrad Prod. i Hkl m 3 stående kubikkmasse i Hkl skogbruksplanskogareal IV og III, IV og Tilvekst Data 2) (%) (daa) V (%) V (m 3 ) m 3 /år (%) S H M L 257000 41 1572475 60423 100 0 13 61 26 Sum 41 1572475 60423 100 0 13 61 26 2) Skogbruksplandata dekker hele kommunen Tabell 4. Stående kubikkmasse fordelt på treslag. Fremstillingen viser kubikkmasse, arealgruppe åpen og lukket hogst fordelt på treslag. 10

Tabell 5. Kubikkmasse, arealgruppe åpen og lukket hogst fordelt på bonitet og hogstklasse Tabell 6. Tilvekst fordelt på treslag. Kilde: Skogbruksplandata Gran Furu Lauv Hogstklasse Sum M3 M3 M3 Alle 50244 7853 2494 60591 5.2 Beskrivelse av terrengforhold og naturgrunnlaget Geologi Mesteparten av berggrunnen i kommunen består av bergarter dannet i jordens oldtid - i Kambrium og Ordovicium - for 400 til 500 millioner år siden. Under har Fr. Chr Wolff i 1975, sammenstilt bergrunnene i Levanger kommune i et berggrunns kart. Hvert enkelt område henvises ved nummer til dette kartet. Skjøtingdekket (nr 15 på berggrunn kartet) De eldste bergartene finner vi i det såkalte Skjøtingdekket i områdene fra Eidsbotn over til Halsan og Skjøtingen og fram til Sjåstad og Tomtvatnet i Markabygda. Dette er sterkt omdannede mørke bergarter (amfibolitter). I Skjøtingområdet finner vi isprengt lysere bergarter som nærmest er å kalle for grove kvartsitter. De samme bergartene finner vi igjen ved Austad og Elgåsen i Frol og langs bilveien til Vulusjøen fra Åselva og opp Jamtkneppet. Disse bergartene gir et dårlig jordsmonn. Eksempler på slik karrig jord finner en på de magre fururyggene ved Langåsdammen og opp mot Skjøtingen. Levangerdekket (nr 14 på berggrunn kartet) I de midtre delene av Frol finner vi en mørk og løs skiferbergart med store svarte kom eller nåler av mineralet hornblende. Denne skiferbergarten kalles garbenskifer og danner det vi kaller for Levangerdekket. Den ble dannet under fjellkjedefoldningen av avsetningsbergarten leirskifer. Den gir gjerne opphav til et godt og næringsrikt jordsmonn. Ronglan - Ekneområdet (nr 4 i berggrunn kartet) De yngste bergartene finner vi vest og nord for en linje fra Fiborgtangen, Lynvatnet, Hammervatnet og fram til Hopla. Dette er sterkt omdannede grågrønne leirskifre og sandsteiner. I veiskjæringene på tur til Ekne kan en studere disse bergartene. 11

Dette er harde bergarter som gir lite og næringsfattig jordsmonn. Dette kan en også se på de steile fjellsidene og den småvokste furuskogen i høyereliggende trakter i områdene fra Ronglan over Ekne mot Frosta. Åsen, Ronglan, Markabygda og Forraområdet (nr 6 i berggrunn kartet) Mellom de to adskilte bergartsområdene 14-15 og 4, har vi et område med helt andre bergarter som er noe eldre enn sandsteinene på Ekne, og yngre enn bergartene i Skjøting- og Levangerdekket. Dette er løse bergarter som består av fyllitt og glimmerskifre. Ofte er det tynne lag med kalkstein mellom de mørke lagene. En rygg fra Holåsen i Skogn retning Movatnet og over Stokkvola og Skurdalsvola i Åsen, består av grønnstein og grønnskifer. Det er ikke uvanlig å finne terninger av svovelkis i disse bergartene. Vestafor denne ryggen finner vi en konglomeratbergart. I denne bergarten finner en gjerne brunfiolette boller av mineralet jaspis. En vil også kunne finne boller av andre mineraler og bergarter. En kan studere disse bergartene i veiskjæringene langs E-6 fra Holsandlia til Ronglan. Ytterøy Borgsåsen (nr 9 i berggrunn kartet) Praktisk talt alle disse områdene består av bergartene grønnstein og grønnskifer. Dette er omdannede mørke lava bergarter. Isprengt i disse bergartene finner en flere steder kalksteinsrygger. Dette er kalkstein av samme alder og sort som en finner i Tromsdalen i Verdal. Denne kalksteinen er forsteinede rester av et stort korallrev som for 400 milloner år siden ble dannet i et havområde med utstrekning vestover fra indre deler av Sverige, Finland og de Baltiske landene. Andre geologiske forhold I tillegg til de beskrevne hovedområdene finnes det andre interessante geologiske forhold i kommunen. En kan blant annet finne kopper- og svovelkisholdige bergarter flere steder. På Ytterøy ble det i eldre tider drevet ut kopper- og svovelkis. En finner også spor etter kis gruver i Frol og ved Bergvin på Levangernesset. Kvartærgeologi Løsavleiringene er grunnlaget for det jordsmonn som vegetasjon og klima har utviklet. De ble dannet under og like etter siste istid for rundt 10.000 år siden. Like etter at isen trakk seg tilbake, og før landet rakk å heve seg etter nedtrykkingen av isen, trengte havet innover landet vårt. I Levangerområdet ligger den marine grense på 180 m.o.h. Under denne grense har vi store leiravsetninger som i dag gir grunnlaget for de fruktbare skog- og jordbruksområdene våre. Når breen smelta like raskt som den beveget seg nedover fra fjellene og ut mot havet, fikk vi ved enden av breen avsatt store grusrygger. Vi har slike grusrygger ved Høyslo, Hynne og i Strømsåsen mellom Movatnet og Hoklingen. Av spesiell interesse er kanskje den store grussletta fra Buran og utover mot Reistad i Frol. Dette er en stor sandslette avsatt av breelva som en gang munnet ut i enden av breen som lå bakover mot Kaldvassmyrene og Tromsdalen i Verdal. 12

Berggrunns kart over Levanger kommune. Landskapet Nedre deler av kommunen er preget av et åpent og flatt landskap som skråner jevnt utover mot fjorden. I dette området finner vi det meste av dyrkajorda. Landskapet fra Levanger sentrum og opp gjennom Frol til Okkenhaug, Buran, Vulusjøen og Tomtvatnet er også et åpent landskap. Skogåsene som tar til utenfor dyrkamarka setter her allikevel sitt tydelige preg på landskapsbildet. Fra Skogn sentrum og oppover mot Markabygda, snevrer landskapet seg noe inn fra Sunde, opp gjennom Svartåsen, Langåsmyra og fram til Movatnet. Vel framme i Markabygda åpner landskapet seg igjen, og vi får store arealer med dyrkamark fra skogåsene i øst og nedover 13

mot Movatnet. Om vi ser bort fra Våttåberget mellom Skogn og Ekne, er også landskapet her åpent. Særlig er dette tilfelle ved Ronglan og ved Ekne sentrum. Resten av Ronglan - Ekneområdet består stort sett av skogåser som går over i snaufjell på Markhusskallen og Storheia mot Frosta. Inne mellom skogåsene har vi dyrka mark langs Byavatnet og noen mindre gårder ytterst på Ekne. De største sammenhengende skogområdene finner vi i indre deler av kommunen fra Buran i Frol, over Tomtvatnet og ned til Movatnet. Videre sør for Movatnet og Hoklingen fram til Stokkvola og Skurdalsvola, over Vuddudalen og ut til fjorden i Åsen. Et tredje mer eller mindre sammenhengende stort skogparti finner vi på nordsida av Hammervatnet over mot Byavatnet, Sønningen og ned til fjorden på Ekne. Klima Gjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur i veksttida (juni, juli, august og september) er ca. 12 C i områdene ned mot fjorden. Til sammenligning så har Hamar 13 C. Nedbøren i områdene nede ved fjorden er 650 til 800 mm i året. I indre strøk er nedbørsmengden fra 1000 til 1200 mm. 5.3 Eierforhold, eiendomsstruktur og ressursoversikt. Tabell 7. Fremstilling av eierstrukturen i Levanger kommune. Skogtaksering/skogregistrering 2007 og landbruksregisteret. Allmeninger og kommuneskog i Levanger Produktivt skogareal, da Derav areal med Nøkkelbiotoper - MiS Total-areal 1. Frol bygdealmenning 9274 834 23165 2. Skogn og Grønning almenninger 35.648 1654 98.494 3. Åsen bygdealmenning 17.871 894 26.296 Sum bygdealmenninger: 62.793 3.382 147.955 1. Ørndal statsallmenning 1.776 Mangler 5.164 2 Migen statsallmenning 941 oversikt 1.857 3. Lynum statsallmenning 784 MiS-figurer 850 4. Reinsjø statsallmenning på 56.800 Sum statsallmenninger: 3.501 statsallmeningene 64.671 1. Levanger kommuneskoger, Frol 5.223 264 6.635 2. Levanger kommuneskoger, Åsen 3.405 158 4.333 Sum kommuneskog: 8628 422 10968 Sum allmeninger og kommuneskog: 74.922 3.804 223.594 Allmenninger og kom.skog, areal i prosent 28,9 % 56,4 % 34,7 % Gårdsskoger, pluss firmaskoger, 652 eiendommer 185.078 Gårdsskoger, pluss firmaskoger, areal i %: 71,1 43,6 % 14

Levanger kommune består av 3 bygdeallmenninger, 3 statsallmenninger i skogsdrift, 2 kommuneskoger og 652 gårdskoger og 3 firmaskoger som i sum gir 660 eiendommer. Grønning er statsallmenning, men virkesretten forvaltes som bygdeallmenning av Skogn bygdeallmenning. I skogsdrifta er Skogn bygdeallmenning og Grønning statsallmenning en driftsenhet/eiendom, Skogn og Grønning almenninger. Det meste av skogarealet i Reinsjø statsallmenning inngår i Øvre Forra naturreservat, derfor avvirkes det ikke i Reinsjø statsallmenning. Dette arealet er heller ikke tatt med skogareal i ressursoversikten, men totalarealet på allmenningen er med i oversikten. Gjennomsnittlig produktivt skogareal på gårdsskogene og firmaskogene er 284 da. Nedstående tabell (8) viser at det er 555 eiendommer som har et produktivt areal mindre enn 500 da, og det tilsvarer 35 % av det totale produktive arealet i kommunen. 240 skogeiere eier 12.000 da. Det tilsvarer 50 da i gjennomsnittsstørrelse pr. eiendom, og er 4,6 % av arealet. Tabell 8. Eierstruktur i Levanger kommune, gitt etter størrelse på eiendommene. Antall konti Produktivt skogareal i Areal i % av Størrelseskategorier da sum areal 1: 10-99 DA 240 12.000 4,6 2: 100-249 DA 175 32.500 12,5 3: 250-499 DA 140 46.500 17,9 4: 500-999 DA 74 47.500 18,3 5: 1.000-1.999 DA 21 35.388 13,6 6: 2.000-4.999 DA 6 18.096 7,0 7: 5.000-9.999 DA 2 14.497 5,6 8: 10.000-19.999 DA 1 17.871 6,9 9: STØRRE ENN 20.000 DA 1 35.648 13,7 SUM 660 260.000 100 I oversikten er kommuneskogen satt opp som 2 eiendommer, dvs. Levanger kommuneskoger, Frol, og Levanger kommuneskoger Åsen. De har hver sin skogbruksplan. I liste over innestående skogfond i Levanger er det 666 skogeiere. Noen er dobbel (kjøp og sammenslåing av eiendommer som enda ikke er slått sammen i skogfondsregisteret) slik at det riktige tallet er nært 660 skogeiere. 15

5.4 Statistikk. Hogst, vegbygging (bil og traktorveier), skogkultur (planting, ungskogpleie) og bruk av skogfond, siste 10 år i Levanger. M 3 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Levanger Avvirkning- i alt 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall m3 29 73 25 80 24 38 23 93 29 58 35 70 39 40 23 75 27 43 20 58 I % av fylket 6,4 % 6,2 % 6,2 % 5,4 % 6,0 % 7,6 % 7,7 % 5,8 % 6,2 % 4,9 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Diagram 1, avvirkning i alt. I 2012 ble avvirkninga økt til 39.848 m3. A n t a l l 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Levanger Planting, antall 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall planter 353 61156 80153 34146 96187 49145 24200 32139 9399 545125 78 I % av fylket 9,4 % 6,9 % 6,5 % 9,3 % 8,1 % 5,7 % 6,5 % 4,8 % 4,6 % 4,5 % Diagram 2, planting i antall. I 2012 ble det satt ut 158.375 planter. 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 16

Daa 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Levanger Planting, daa 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall daa 2 027 1 190 1 117 954 1 201 948 1 310 994 667 803 I % av fylket 9,2 % 7,9 % 7,0 % 9,1 % 8,1 % 5,3 % 6,2 % 5,1 % 4,5 % 4,1 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Diagram 3, planting i antall dekar. I 2012 ble det plantet 1.090 da. Resultatkontroll og kontroll med foryngelsesplikten viser at det aller meste av avirket areal blir plantet, noe som også er pålagt gjennom skogbruksloven. Daa 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Levanger Ungskogpleie 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall daa 2 427 255 1 948 2 078 3 012 2 441 1 322 2 520 1 885 2 782 I % av fylket 7,6 % 6,2 % 8,8 % 10,3 %14,4 %10,6 % 6,4 % 11,8 %10,1 %14,3 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Diagram 4, ungskogpleie. I 2012 ble utført ungskogpleie på 3.252 da. Det har i mange år vært drevet oppsøkende virksomhet mot skogeierne, spesielt i forhold til skogkultur, gjennom et samarbeid mellom kommunen, skogeierne, skogeierlagene og Allskog. Dette har hatt stor betydning for den høye aktiviteten på ungskogpleie i Levanger. Dersom man tenker at ungskogpleien kommer 10 år etter planting ble til sammenligning plantet 2.027 da i 2002. 17

M 3 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Levanger Tynning 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall m3 0 0 0 0 24 4 012 1 870 2 420 458 0 I % av fylket 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 49,7 %16,4 % 8,1 % 2,3 % 0,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Diagram 5, tynning. De to siste årene har det ikke blitt utført mekanisert tynning. En oppfatter at dette skyldes mangel på enteprenør(er) for å utføre tynninga, og at det er gjort lite med å organisere mekanisert tynning. Kommunen gir ikke tilskudd til manuell tynning. Det vil således ikke foreligge noen statistikk over maunell tynning, men en vet at har vært minimal aktivitet på grunn av dårlig økonomi. Levanger Bilveger-ny/omb. M e t e r 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall meter 6 555 355 3 400 1 100 0 7 385 2 050 430 0 0 I % av fylket 11,4 0,9 % 17,9 7,5 % 0,0 % 44,0 17,0 3,7 % 0,0 % 0,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Diagram 6, bilveger-ny/ombygging. Vegstatistikken blir veldig ujevn, da veganlegget registres når anlegget er godkjent for utbetaling av tilskudd. 2 anlegg med opprusting av skogsbilveg er godkjent ferdig i 2012. 18

4 900 000 Levanger Skogfond, innestående pr 31.12 12,0 % Kr 4 800 000 4 700 000 4 600 000 4 500 000 4 400 000 4 300 000 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 4 200 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Innest. pr 31.12 4 821 4 558 4 471 4 416 4 457 4 691 4 647 4 464 4 802 4 850 I % av fylket 10,7 %10,2 %10,4 %9,8 % 8,8 % 7,9 % 7,3 % 7,3 % 7,5 % 7,2 % 0,0 % Diagram 8, skogfond innestående per 31.12. Innestående skogfond har økt de de siste årene. Deler av dette kan tilskrives pristigning på kostnadene ved investeringer. På grunn av dette må skogeierne sette av mer på skogfond og får samtidig utnytte skattefordelen. 16,0 Levanger Skogfond - avsatt i % 140,0 % 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 200 2 200 3 200 4 200 5 Avsatt i % 9,0 8,6 9,1 9,2 9,9 11,4 8,7 14,0 10,6 13,2 I % av fylket 94,3 86,4 91,2 98,8 97,2 89,8 76,2 131,0 98,0 109,5 200 6 S Diagram 9, skogfond avsatt i %. Diagrammet viser at det er avsatt en større andel skogfond de siste 3 årene. Informasjonen ut til skogeierne om skogfondsordninga har etter hvert gitt virkning, og mange har blitt mer bevist i forhold til bruk av skogfond. 200 7 200 8 200 9 201 0 201 1 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 19