NUMEROLOGI HTTP://WWW.BIBELFELLESSKAPET.NET/ BIBELEN, MENNESKET OG TALLMYSTIKKEN



Like dokumenter
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Hvorfor valgte Gud tunger?

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

DET PERSONLIGE KALLET

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar Kapellan Elisabeth Lund

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Vi er alle prester... Thomas Rake Søndag 20. mars 2011

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING!

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

MENNESKER UTEN SJEL.

Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år.

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

VÅR TIDS FORKYNNELSE KORSTOG OG FREDSKONFERANSER.

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

1. januar Anne Franks visdom

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse?

Preken, orgelinnvielse. Matteus

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Ordenes makt. Første kapittel

Kap. 14 Vår Yppersteprest

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

ÅPENBARING VED INSPIRASJON

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Første Peters brev. Kommentar.

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»


BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

BARNESKOLE klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III.

Maria budskapsdag 2016

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

1.5 Luthers lille katekisme.

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

1153 forbløffende fakta

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

ADDISJON FRA A TIL Å

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

ER JESUS GUD? Spørsmålet inneholder bare tre ord, likevel har hundrevis av mennesker skrevet tusenvis av sider for å forsøke å svare på spørsmålet.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Oversikt over oppgaver - Bie

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

1. mai Vår ende av båten

Transkript:

HTTP://WWW.BIBELFELLESSKAPET.NET/ NUMEROLOGI BIBELEN, MENNESKET OG TALLMYSTIKKEN Mennesket har alltid vært fascinert av tall, og det har da også vært nødvendig å kunne en viss grad av elementær matematikk for å for eksempel kunne bygge et hus eller forme komplekse strukturer av ymse slag. Et godt eksempel på dette er det tallet som vi kjenner som π (se illustrasjonen). Vi kan spore historien til eller snarere jakten på verdien av π tilbake til cirka 2000 FK. På dette punkt i historien beregnet babylonerne π til verdien 3, 125. På samme tidspunkt beregnet egypterne, knapt et par tusen kilometer unna verdien av π til 3,160. Omkring 900 år senere beregnet kineserne π til verdien 3, og omkring 100 år senere kan man lese følgende i Bibelen: «Havet laget han av støpt bronse. Det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Høyden på det var fem alen, og en snor på tretti alen målte omkretsen på det.»

Av Bibelens kritikere har det vært hevdet at Bibelen dermed antyder det samme som kineserne, nemlig at π = 3. 700 år senere brukte den greske filosofen Archimedes et 96-kantet polygon for å etablere at π tilsvare 3, 1408 Omkring ett århundre senere beregnet Claudius Ptolemaios 3, 1416. Så langt har man kommet fram til tre korrekte desimaler. Herfra må vi hoppe hele seks hundre år framover før vi finner den neste korrekte desimalen. Den ble beregnet av Tsu Ch ung- Chih som beregnet at π tilsvarte 355/113 eller for å si det med desimaler 3, 14159. Han klarte altså ikke bare én korrekt desimal til, men hele tre. Neste gang noe betydningsfullt skjer på π-fronten er i 1593, da Adriaen Ramanus beregner 15 desimaler korrekt. Pågrunn av plassmangelen må vi herfra gjengi en liste. Årstall Navn Desimalplasser 1596 Ludolf van Ceulen 32 1699 Abraham Sharp 72 1706 John Machin 100 1718 Th. F. delagny 127 1794 Georg Vega 140 1844 Stassnitsky/Dase 200 1855 Richter 500 1874 William Shanks 707 1947 D.F. Ferguson 808 1949 ENIAC 2037 1955 NORC 3089 1959 IBM 704 16 167 1966? 200 000 1973? 1 million 1983 Kanada/Tamura 16 millioner 1988 Kanada 201 326 000 1989 Kanada 536 millioner 1989 Chudnovsky 1 milliard 1995 Kanada 6 milliarder 1996 Chudnovsky 8 milliarder 1997? 51,5 milliarder Uendeligheten ligger faretruende nær. Bibelen slår fast at Gud er evig og uendelig. Kan det bety at Gud kan ha noe med π å gjøre? Rent akademisk holder naturligvis ikke argumentene, fordi det akademias oppgave er å stille spørsmål. Man kan naturlig nok spørre seg selv hvilken praktisk betydning dette har. Svaret må bli ingen. Når man i skolene skal regne med π, trykker man oftest på

knappen som på kalkulatoren er merket π, og får opp 3,14159263. Vi andre greier oss godt med 3,14. Men også noe så enkelt har entydige teologiske aspekter. La oss derfor holde oss til det en stund. Det blir hevdet at Bibelen definerer π som 3.0 i og med det ovennevnte verset, og grekerne, representert ved Archimedes, får som regel æren av å ha beregnet π med to desimaler i det tredje århundre før Kristus (FK). Men stemmer egentlig dette med virkeligheten? Det hebraiske språket er et meget logisk oppbygd språk. Det kan tenkes at dette har noe med det faktum at hver eneste bokstav har sitt tall, der man begynner med første bokstav og tallverdi 1. Deretter følger tallverdiene 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 200, 300 og 400. Produksjonen av «Det støpte Havet» som stod utenfor Templet, er nevnt to steder i Bibelen. Det første stedet er som nevnt ovenfor 1Kong 7:23 og lyder: "Havet laget han av støpt bronse. Det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Høyden på det var fem alen, og en snor på tretti alen målte omkretsen på det." Det andre verset står i 2Krøn 4:2, og lyder: "Så laget han havet av støpt bronse, det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. Det var fem alen høyt, og en snor på tretti alen målte omkretsen på det." Det er her hemmeligheten ligger i det hebraiske ordet for SNOR, altså den snoren som ble brukt til å måle omkretsen av karet. Snor på hebraisk heterkavah og skrives qof-vavheh. Men det er bare i 1Kong det skrives slik. I 2Krøn 2:4 er bokstaven heh utelatt og man sitter igjen med ordet Kava. Tar man så tallverdien av Kavah (111) og dividerer den med tallverdien av ordet Kava (106) får man tallet 1,0471698113. Men det er da overhodet ikke i nærheten av π? Neida, men dersom du ganger det med 30 (fordi snoren var tretti alen lang) og deler den på 10 (fordi diameteren på karet var 10 alen lang) får vi: 3,1415 Det vil si, π med 4 korrekte desimaler cirka 700 år før grekerne klarte å beregne to korrekt. Men for å ta beregningen på en mer bibelsk måte, kan vi si det slik: 111 dividert på 106 ganger 3 til ære for den treene Gud... og svaret blir det samme..

Men for den kranglevorne kan vi ta med en tredje og mer matematisk måte og beregne oss fram til π på. Det støpte havet hadde nemlig en kant som var «en håndsbredd» tykk. Dersom vi antar at diameteren på ti alen er ytre diameter og at den tretti alen lange snoren gikk fulgte den indre kanten, ville en snor rundt den ytre kanten være litt lengre. Dermed har man forklart den problemstillingen. Vi skal for de virkelig matematikkinteressertes skyld nevne ytterligere to regnestykker... Hvor stor brøkdel av en alen var en håndsbredd? (en håndsbredd: cirka 17 cm; en alen: ca 50 cm) Og... Tenk deg at Jordkloden var helt rund og at et tau lå rundt den. Tenk deg så at du hadde et tau som lå en halv meter lenger ut i luften i forhold til det første. Hvor langt ville det andre tauet ha vært i forhold? Du har helt rett når du svarer at det andre tauet ville ha vært 3,14 meter lengre enn det første... Bibelens Syvtallsmønster Verden ble skapt på 7 dager. Av hver art rene dyr og fugler ble det tatt inn 7 i arken. Det ble gitt Noa 7 dagers varsel. I Mosebøkenes offerlover og høytider forkommer 7 lamper, 7 usyrede brød som skulle nytes i 7 dager. 7 årlige høytider, 7 uker, 7 år, 7 ganger 7 år og 7 dagers atskillelse på grunn av urenhet. Blodet ble stenket 7 ganger, og det var 7 altre og 7 lam. Dette fortsetter helt fram til Johannes Åpenbaring med de 7 sendebrevene til de 7 menighetene, de 7 ånder, de 7 gullysestaker, de 7 stjerner, de 7 øyne, de 7 basuner, de 7 tordener, de 7000 personer som ble slått i hjel, dragen med de 7 hoder og de 7 kroner, de 7 plager, de 7 skaler, de 7 fjell og de 7 konger... Bibelen har noe med tallet 7 å gjøre. Forskere verden over regner det for å være FULLKOMMENHET. Men Guds fullkomne bok er mer enn forbundet med dette tallet enn de fleste regner med. I 1911 utkom en bok på Island, et lite uanselig skrift av misjonær Arthur Gook: Kan man stole på sin bibel? Det ble utgitt på forfatterens eget forlag og er et forsvar for Guds ords troverdighet midt i en bibelkritisk tid. Det siste kapittel heter Bibelens matematikk. Her omtales den tidligere religiøse fritenker, russeren dr. Ivan Panin, Grafton, Amerika.

Dr. Ivan Panin var matematiker. Han ga seg en dag til å studere Bibelen av litterær interesse. Da han behersket både gresk og hebraisk, besluttet han seg til å lese den på grunnspråket. Og dermed var faktisk hans store oppdagelse gjort. Bokstavene på hebraisk og gresk har nemlig også tallverdi likesom på latin hvor man f. eks. kan skrive 1959 slik: MCMLIK. I det greske alfabetet er bokstaven alfa 1, beta 2, gamma 3, osv. Da den matematiske vitenskapsmannen langsomt forsøkte å lese seg igjennom grunntekstene i Bibelen, for best mulig å forstå dens innhold, og for som fritenker å danne seg en mening om det kristne budskap, så opererte tallene hele tiden i hans hode. Ved bokstavenes tallverdi trådte ustanselig nye systemer frem for hans indre øye, og han ble mer og mer klar over at denne besynderlige bok som han satt med, hadde matematisk sammenheng. Han kunne enda ikke avgjøre om det var en Gud til eller ei. Og han visste enda ikke om denne Bibel som de kristne trodde på var Guds ord. Man han var klar over at denne bok ikke var forfattet og nedskrevet av alminnelige mennesker. En mektig matematiker sto bak. En svak gudsfrykt kom over han da han litt etter litt begynte å se at det ikke bare var en besynderlig matematisk sammenheng i de hellige skrifter, men at taller 7 hele tiden dominerte. Han leste bibelens første setning: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, og hans matematiske hjerne registrerte at denne setningen på hebraisk består av syv ord. I alt 28 bokstaver (4x7). Plutselig var det som om han ikke så ordenes mening men bare deres tallverdi. Ordene Ordene Gud, himmelen og jorden trådte frem for hans blikk som på et regnebrett. De hadde alle en tallverdi av 14 (2x7). Han prøvde å sette den hebraiske artikkelen til, men tallet kunne ikke slås i stykker. Det forble delelig med 7. Han la det til setningens verb og fikk tallverdien 203 (29x7). Så samlet han i blinde den første og den siste bokstaven i ordet og fikk tallet 133 (19x7). Deretter ga han seg til å telle bokstaver. Bokstavene i det fjerde og femte ord ga 7. Han fortsatte med det til sjette og syvende ord, det ga også 7.Den matematiske fritenker Ivan Panin var nær ved å bli slått på sitt eget felt. Han visste at dette ikke kunne være tilfeldig. I følge matematikkens regler kunne en slik tilfeldighet bare forekomme én av 7 ganger 7 ganger 7 ganger7 ganger 7 ganger 7. Det vil si 823 543 ganger. Panin leste videre. Det samme gjentok seg i vers 2: Og jorden var øde og tom. Og videre i det tredje vers, ja hele kapittelet ut. Han så at Bibelen iberegnet alle dens slektsregistre var sammenvervet i et kjempemessig syvtallsmønster. Var dette menneskeverk? Var det i det hele tatt mulig? Dr. Ivan Panin kalte to venner til seg, som var kyndige i det hebraiske og greske språk. I 13 uker arbeid de møysommelig sammen for ved hjelp av leksikon og utregninger å bygge opp en eneste setning på de to språk etter syvtallsmønsteret. VITENSKAPSMANNENS OFFENTLIGE UTFORDRING Dette førte til den matematiske vitenskapsmannens omvendelse. Han visste nemlig at Bibelen ikke er fremkommet ved lærde menneskers kjennskap til gresk, hebraisk og matematikk. Men at den er skrevet av hellige menn fra forskjellige samfunslag, fra konger til bønder, hyrder og fiskere. Den er ikke blitt til ved et skrivebord ved hjelp av leksikon og utregninger, men er skrevet over 1600 år av ulærde folk av forskjellig nasjonalitet. Disse mennesker kjente ikke hverandre. De levde ofte langt fra hverandre,

og hadde bare ett felles de var Guds menn, drevet av den Hellige Ånd. Dr Ivan Panin offentliggjorde sin oppdagelse i bladet New York Sun, og han fremla sine beviser fra det første kapitlet i Den Nye Testamente. Dette var så meget mer bemerkelsesverdig ettersom det kapitlet begynner med en stamtavle med en lang oppramsing av navn, nemlig Jesu Kristi stamtavle som fra vers 1 til 11 går fra Abraham, det jødiske folks stamfar, til utlendigheten til Kristus. Var det mulig for den Store Matematiker som sto bak denne navnelisten å fastholde syvtallsmønsteret ved oppramsing av familier og fødsler gjennom generasjoner? I bladet New York Sun la dr. Panin sitt materiale frem for leserne: Den første del av stamtavlen, skrev han, inneholder 49 ord (7x7) Disse består av 266 bokstaver (38x7). Det finnes 42 substantiver (6x7). Av disse er 35 egennavn (5x7) og de resterende 7 er alminnelige substantiver. Av de 35 egennavn er 28 mannlige (4x7). De øvrige 7 er kvinnelige." Men dr. Panin lot det ikke være med dette. Han gikk videre enn til kapitlets innledende stamtavle, og tok også beretningen om Jesu fødsel med, som står skrevet i versene 18-25. Disse versene inneholder 161 ord (23x7). Hele ordforrådet teller 77 ord (11x7), som forekommer i 105 former (15x7). I det engelen taler til Josef, benyttes 28 ord (4x7). Av de 105 former anvender engelen 35 (5x7). Summen av ordenes tallverdi er delelig med 7. - Prøv å konstruere en slik beretning på 160 ord på Deres eget språk etter samme matematiske skjema, utfordret Panin. Han visste det var umulig. Og tenk så, skriver han videre at det samme gjør seg gjeldende i de øvrige kapitler helt frem til Matteus siste kapittel, hvor evangelisten slutter med å bruke 7 ord som ikke har vært brukt før. Fenomenet gjentar seg hos Markus, Lukas og Johannes." Dr. Ivan Panin var grepet av Gud. Han så de hellige skrifter gjentrengt av klarhet og en styrende Ånd som hvilte over all inspirasjon. I flygeskrifter og artikler ble han nå en fortaler og forsvarer for Guds ord sannheter. En gang utfordret han offentlig kjente rasjonalister i teologi, tre prester fra forskjellige kirkesamfunn og en redaktør til å tilbakevise hans fakta. Det er visst fra denne feide at hans oppstilling fra Jesu yppersteprestlige bønn i John 17 finnes. Etter hans opptegnelser inneholder dette kapitlet i den greske grunnteksten følgende: 490 ord (70x7), 49 setninger (7x7), 1162 vokaler (166x7), 917 konsonanter (131x7), 98 verb (14x7), 77 navneord (11x7), 77 konjunksjoner (11x7), 49 preposisjoner (7x7), 126 pronomener (18x7), 70 adverb og artikler (10x7), 49 pronomener som refererer til Kristus (7x7), 91 som viser hen til personer i guddommen (13x7), 7 som refererer til Gud Fader, 7 som viser til verden. Ingen av Panins motstandere kunne tilbakevise hans matematiske grundighet. De innrømmet at det var 7 bønner i Fader Vår, at Jesus talte 7 ord på korset, at han gjorde 35 undergjerninger og talte 35 lignelser. De bøyde seg for at Bibelens bøker etter grunnteksten ikke er 66 men 63 (9x7), fordi Samules- konge- og Krønikebøkene ikke regnes for to i den hebraiske bibel.

Og ikke glem, lød Panins siste ord, at 7 personer er oppreist fra de døde, to i GT og fem i NT. Det vil uten tvil være mennesker som leser dette som vil finne det interessant. Men derved et intet vunnet. At noen finner Bibelen interessant hjelper ikke deres sjel til frelse. Men i det øyeblikk et menneske fatter tillit til Gud, så er grunnlaget gitt for varig hjelp. Det er noe i dette univers som er sant. Guds ord er sant. Bibelen er troverdig. Aldri er noen blitt skuffet ved å sette sin lit til dette sterke ord som taler om de evige ting, og som er inspirert av Gud selv. Det er et fullkomment ord som kan frelse fullkomment. Som solstråler er sammensatt av 7 farger, slik bringer dette ord sollys i fortapte og håpløse hjerter og sinn. Og som all musikk er basert på det innbyrdes forhold mellom 7 toner, slik gir dette ord en ny lovsang til alle dem som trodde at sangens tid var opphørt, og at det ikke var noe å synge for mer, og som hadde oppgitt og tapt motet. «Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige.» (Salme 119:130) Ivan Panin Født: Desember12, 1855 i Russland Død: Oktober 30, 1942 (86) i Aldershot, Ontario Statsborgerskap: Russland (1855 73) Tyskland (1874 1877) og Amerika (1878 1942) Opprinnelse: Kaukasus Fagområde: Litteratur Utdannelsessted: Harvard University