Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Melhus kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.bjornbeth@melhus.kommune.no Innsendt av: Monica Bjørnbeth Innsenders e-post: monica.bjornbeth@melhus.kommune.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Melhus kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Økonomirådgiver Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Melhus kommune mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonale satser bryter med prinsippene bak rammefinansiering og vil redusere muligheten til lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Videreføring av dagens modell gir reell likebehandling mellom kommunale og private barnehager i hver enkelt kommune. Nasjonal sats vil føre til ulike driftsvilkår i private og kommunale barnehager innad i kommunen. Den nasjonale satsen fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittet av driftskostnadene i de kommunale barnehagene i alle landets kommuner. Det er store strukturelle ulikheter mellom kommunene som påvirker kostnadsnivået i den enkelte kommune. En stor effektiv kommune vil kunne drive mer kostnadseffektive enn en liten kommune med spredt bosetting, blant annet på grunn av størrelse på barnehagene. Det bør være mulig for kommuner, etter lokalt vedtak, å velge en nasjonal sats fastsatt av Utdanningsdirektoratet. En bør da følge samme prinsipp for beregning av pensjon som ved lokal beregning. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Melhus kommune støtter forslaget om å trekke pensjon og arbeidsgiveravgift ut av grunnlaget. De private barnehagene blir overfinansiert når kommunal pensjon blir lagt til grunn for tilskuddet. Pensjonsutgiftene vil også kunne variere kraftig fra år til år for den enkelte kommune og vil derfor bidra til at tilskuddet til de private barnehagene går mye opp og ned og blir lite forutsigbart. Hvor stort påslaget skal være må gis en grundigere vurdering. Det foreslåtte sjablongtillegget på 14 % synes å være for høyt. Det bør ses på om en kan skille mellom private barnehager med innskuddsbasert pensjonsordninger og private barnehager med ytelsesbaserte pensjonsordninger. Utvalget som det foreslåtte sjablongtillegget er beregnet ut fra er ikke representativt nok. Veldig mange private barnehager har innskuddsbasert pensjon som ikke er tatt med i utvalget. Er det private barnehager som har pensjonskostnader ut over sjablongtillegget kan det være en ordning hvor disse søker om dekning av faktiske dokumenterte kostnader. I anslaget er det ikke hensyntatt bruk av premiefond med det argument at premiefond vil få mindre betydning fremover. Bruk av premiefond at de siste årene vært lav, men den perioden PwC har innhentet tall fra, er lite representativt i forhold til hvilke pensjonspremier barnehagene kan vente fremover. Forhold knyttet til fremtidig lønnsvekst og regulering av grunnbeløpet i folketrygden kan trekke fremtidige pensjonskostnader nedover. Dette vil redusere fremtidige reguleringspremier og gi lavere pensjonsutgifter i private barnehager enn det som er lagt til grunn for anslaget. Ikke pensjonsgivende lønn må skilles ut fra beregningsgrunnlaget. Dette gjelder begge finansieringsmodellene. Sjablongtillegget bør beregnes årlig. Store forskjeller på pensjon i de private barnehagene taler kanskje for at en kunne vurdert en ordning hvor hver enkelt private barnehages reelle dokumenterte pensjonssats blir
kompensert. Med et tak. Mer administrativt arbeid i forhold til saksbehandling og klagesaker taler imidlertid mot dette. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? En søknadsordning vil føre til økt administrativt arbeid i form av saksbehandling og klagesaker. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Melhus kommune støtter at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats. Kommuneregnskapet inneholder ikke de opplysningene en trenger for å kunne beregne kapitalkostnader på eldre bygg. Kapitaltilskuddet utgjør en liten andel av det totale tilskuddet. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Melhus kommune mener at dette gir forutsigbarhet. En unngår store svingninger mellom enkeltår. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår Melhus kommune mener at byggeår gir best utgangspunkt for verdivurdering. Ikke alle typer investeringer krever ny godkjenning. For at en private barnehages skal få godkjent et senere byggeår som gir høyere kapitalsats, må barnehagen dokumentere at den har vesentlig høyere kapitalkostnader enn det som dekkes av minimumssats. Tilskuddsmodellen bør ta høyde for private barnehager som leier barnehagebygg.
3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Melhus kommune støtter ikke forslaget om at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats da dette vil bryte med prinsippet om rammefinansiering av kommunene. Se spørsmål 1. Det vil være kommuner som ikke har egne familiebarnehager og kommuner som på grunn av administrativt arbeid ønsker å bruke nasjonal sats og dette må da kunne være valgfritt. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Melhus kommune støtter ikke forslaget om at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats da dette vil bryte med prinsippet om rammefinansiering av kommunene. Se spørsmål 1 og 7. Det vil være kommuner som ikke har egne åpne barnehager og kommuner som på grunn av administrativt arbeid ønsker å bruke nasjonal sats og dette må da kunne være valgfritt. 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Melhus kommune støtter forslaget om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig. Dette er basert på at finansieringen er basert på hvor barnet er folkeregistrert. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Melhus kommune støtter forlaget om at minimumssatsen settes til 100%. Dette forutsetter finansiering fullt ut i Statsbudsjettet for 2016. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde?
Melhus kommune er enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde, da formålet om likeverdig behandling følger av barnehageloven 14 tredje ledd. Å fjerne unødvendig innhold representerer en ønsket forenkling av forskriften. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Melhus kommune støtter ikke forslaget om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift. Det kan være ekstraordinære utgifter i kommunen som ikke skal være med i beregningsgrunnlaget. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Melhus kommune støtter ikke forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven. Melhus kommune mener dette er unødvendig da dette reguleres i forvaltningsloven. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Melhus kommune støtter ikke forslaget om ikke videreføre 25 prosent-regelen. Mindre kommuner med barnehager ute i distriktene har ofte få barn og lengre åpningstid enn sentrumsnære barnehager. Dette medfører at kostnaden per barn blir vesentlig høyere. Kommunen har plikt til å tilby barnehageplasser etter barnehageloven 12 og vil ikke ha mulighet til å velge bort å drive dyre barnehager, mens dette er et reelt valg for private aktører. Kommuner med slike barnehager bør ha mulighet til å holde de utenfor beregningsgrunnlaget. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Melhus kommune støtter ikke forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler. Disse kostnadene bør holdes utenfor slik det er i dag. Spesielt i store kommuner drives det fortsatt mange barnehager i midlertidige lokaler som
ennå ikke er erstattet med permanente lokaler. Løpende driftsutgifter vil være de samme, men det vil være store engangsutgifter knyttet til avvikling av midlertidige barnehager. (nedrigging, flytting, tilbakeføring av uteområde etc.) 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Melhus kommune støtter forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd. Kommunene kan gi ekstra tilskudd til både driftskostnader og kapitalkostnader så lenge dette følger alminnelige forvaltningsrettslige regler. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Melhus kommune er enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dette skaper forutsigbarhet for alle parter. Dette forutsetter en viderføring av dagens bestemmelser om at tilskudsgrunnlaget skal være kommunens indeksregulerte regnskap to år før tilskuddsåret. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Melhus kommune er enige i at bestemmelsen bør tas ut av forskrift om likeverdig behandling da den ikke fungerer i praksis. Kommunene har i dag svært begrensede muligheter til å stille vilkår til tilskuddet som gis til private barnehager, til tross for at den private sektoren er en del av den offentlige finansierte tjenesteytingen. Kommunene bør når de private barnehagene blir fullfinansiert kunne stille vilkår for den offentlige støtten. Dette må reguleres i barnehageloven. 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt?
Melhus kommune støtter forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt i kommunale og private barnehager. Telling i kommunale barnehager og rapportering i private barnehager har ulike formål. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Melhus kommune støtter forslaget om en videreføring av dagens ordning hvor kommunen utmåler tilskudd til de private barnehagene for ett år i gangen basert på den private barnehagens rapportering pr. 15 desember. Samtidig videreføres adgangen for kommunene å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer. Bestemmelsen om at store aktivitetsendringer i private barnehager utløser endring i tilskudd til de private barnehagene, videreføres også. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Melhus kommune støtter forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret regnes som under tre år i årets første sju måneder g over tre år i årets siste fem måneder. Barnehageloven må også endres slik at samme tolkning blir gjort gjeldende for pedagognorm og arealnorm. Dersom det ikke blir en samordning innenfor barnehageloven, kan private barnehager i årets første syv måneder betrakte barnet som over tre år hva gjelder pedagog- og arealnorm, samtidig som barnehagen mottar tilskudd som om barnet er under tre år. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett?
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Melhus kommune støtter at en valgfri nasjonal sats foretas med utgangspunkt i dagens beregning, men med mulighet for å justere for forskjeller knyttet til lokale forhold. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vet ikke 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? se pkt 23. 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?
Melhus kommune er enig i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse som synliggjør kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven. Kommunen må uansett oppfylle forvaltningslovens bestemmelser. 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Melhus kommune støtter forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager. Samme beregningsgrunnlag bør ligge til grunn uavhengig av kilde for beregning. 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Melhus kommune synes det er veldig beklagelig at høringsperioden i en så viktig og omfattende høringssak er lagt til den perioden ferie avvikles. Melhus kommune har med bakgrunn i dette ikke hatt saken opp til politisk behandling før høringssvar sendes. Høringssvar er derfor et administrativt svar med forbehold om politisk vedtak. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar