Fauske kommune. mai 08



Like dokumenter
Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10

Finansreglement. Universitetsfondet for Rogaland AS

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret sak Fullmaktens virkeområde Hjemmel og gyldighet...2

ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE

FAUSKE KOMMUNE. om en gang pr. kommunestyeperiode.

FLESBERG KOMMUNE. Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune. Versjon 24. november Vedtatt av Flesberg kommunestyre , sak 60.

Finansreglement. for. Ringerike kommune

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: Vedtatt i kommunestyret sak 32/11

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: Telefaks: E-post:

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Finansreglement. for. Hole kommune. (3. reviderte utgave, gjeldende fra 1. juli 2010 )

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Finansreglement for Sortland kommune

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

11. REGLEMENT FOR SØNDRE LAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING

9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva

Reglement for finansforvaltning

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGENs pengemarkedsfond

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGEN Høyrente Statusrapport januar 2017

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Finansreglement Vedtatt K.sak 59/10 Nes kommune, Akershus

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014

Likviditets- og låneforvaltning

SKAGEN Høyrente Statusrapport januar 2015

9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Bystyret /10

NAMSOS KOMMUNE Et godt sted å leve ØKONOMIREGLEMENT FOR NAMSOS KOMMUNE VEDTATT I NAMSOS KOMMUNESTYRE 30. OKTOBER 2008, SAK 076/08.

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement for Hattfjelldal kommune. Reglement for. Finansforvaltning. Hattfjelldal kommune

Reglement for finansforvaltning

PLASSERINGSSTRATEGI regler for pengeplasseringer -

Reglement og fullmakt for finansforvaltning. Verdal kommune

FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE

Finansreglement for Nittedal kommune

Reglement for finansforvaltning

FINANSREGLEMENT FOR 12/ &00

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Finansreglement Aurskog-Høland kommune

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Bakgrunn:

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

Evje og Hornnes kommune. Reglement for finansforvaltning

KAPITALFORVALTNINGSSTRATEGI

FAUSKE KOMMUNE 10/7605 I. Bakgruen for den nye forskrìften er ì stor grad de erfaringene man gjorde seg ì forbìndelse med den såkalte Terra-saken.

007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

SKAGEN Høyrente. Sammen for bedre renter. Januar Forvaltere. Tomas N. Middelthon. Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel

Reglement for finansforvaltning. Vedtatt K.sak Sirdal kommune

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

Reglement for finansforvaltning Målselv kommune

Transkript:

Fauske kommune mai 08 Reglement Fin a nsfo rvaltn ing Innholdsforlegne~e GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFOR VAL TNINGEN... 2 HJEMMEL......................................................... 2 FULLMAKTER......... 2 FORMAL MED FOR VALTNINGEN... 2 RApPORTERING...... 2 AVKASTNINGSREFERANSER......... 2 VALUTARISIKO..... 2 OPPGJØRSRISIKO.... 2 OPSJONER / TERMINHANDEL.... 2 ETISKE RETNINGSLINJER...... 3 RENTEINVESTERINGER... 3 AKSJEINVESTERINGER.... 4 GJELDSPOR TEFØ LJEN................................. 5 LIKViDITETSPORTEFØLJEN... 6 LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA, UNNTA TT FOR DRIFTSFORMÅL... 7 FORKLARING A V ORD OG UTTRYKK.... 8

Generelle rammer og begrensninger for Finansforvaltningen Hjemmel Kapitalen skal forvaltes i henhold til gjeldende lover og forskrfter. Dette reglement er vedtatt av styret den XX.XX og erstatter tidligere vedtatte reglement. Administrasjonen skal ved behov fremme sak om revurdering av reglementet. Fullmakter Administrasjonen og de administrasjonen utpeker gis fullmakt til å forvalte i henhold til dette reglementet. Formål med forvaltningen Forvaltningen skal unngå vesentlig risiko søke å oppnå en god risikojustert langsiktig avkastning sikre at betalingsforpliktelser overholdes Rapportering Det skal rapporteres i henhold til nedenstående oversikt minst en gang hvert tertial. Rapport Fra Til Når Beholdningsovers ikt/markedsverdie r Forvalter/ Administrasjonen Innen 7 Avkastning mot avkastningsreferanser Forretning~fører Uavhengig arbeidsdager Transaksjonsoversikt kontrollnstans etter månedsslutt Det skal ved utløpet av hvert tertial rapporteres status i forhold til vedtatt budsjett. Rapportering utenfor avtalte tidspunkter skjer på forespørsel. Avkastningsreferanser Forvaltningen skal sammenlignes med: A vkastninflsreferanser Pengemarked Obligasjonsmarked Indeks STIX ST4X statssertifikatindeks med varighetjrentebinding lik 0,25 år statsobligasjonsindeks med varighet/rentebinding lik 3 år Aksjer norske OSEBX aksjeindeks for Oslo Børs. Aksjer internasjonale FTWI aksjeindeks for verden. Valutarisiko skal være minimal. Oppgjørsrisiko skal være minimal. Opsjoner / Terminliandel kan benyttes som sikringsinstrumenter. Reglement Finansforvaltning side 2 av IO

Etiske retningslinjer Ved forvalters vurdering av selskap som det investeres i, legges selskapets hovedaktiviteter til grunn. Det skal ikke investeres i selskaper som har en vesentlig andel av virksomheten innen produksjon av våpen, alkohol, tobakk og pomografi eller som strider mot generelle oppfatninger av menneskerettigheter. Renteinvesteringer Renteinvesteringene kan gjøres gjennom verdipapirfond eller som direkte investeringer i enkelt selskaper. Følgende retningslinjer gjelder: 1. Investeringene skal ikke være trading-orientert, altså ha en lav omløpshastighet. 2. Investeringene skal baseres på finansanalyse med vekt på historisk gode nøkkeltall. Kredittrisiko for renteinvesteringene Det kan plasseres i verdipapirfond med bedre eller lik gjennomsnitt kredittrisiko som beskrevet i matrisen under. Kredittrisiko Max/malt Max/malt orosenter av samletforvaltning i risikoklasse / v. direkte investering jjnd hos enkelt selskaper l. Beste kredittrisiko - rating AA til A- 100% 100% 2. Moderat kredittrisiko - ratin~ BBB+ til BBB- 80% 10% 3. Høyere kredittrisiko - ratin~ BB+ til eee 10% 3% 1. Beste kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn A- som i hovedsak omfatter stats- og statsgaranterte lån utstedt av EØS-stater, norske statsforetak, norske fylkeskommuner/kommuner, norske kommuner og større banker. 2. Moderat kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn BBB- som i hovedsak omfatter banker og kredittforetak (finansinstitusjoner) med forvaltningskapital større enn NOK 3 miliarder og minimum egenkapital NOK 250 millioner. Begrensningene beskrevet gjelder ikke for hovedbankforbindelse. 3. Høyere kredittrisko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn eee som i hovedsak omfatter industriselskaper og ansvarlige lån utstedt av finansinsti tusj oner. Reglement Finans forvaltning side 3 av 10

Aksjeinvesteringer Norske aksjeinvesteringene kan gjøres gjennom verdipapirfond eller som direkte investeringer i enkelt selskaper. Internasjonale aksjeinvesteringer bør gjøres gjennom verdipapirfond. For aksjeinvesteringer skal følgende retningslinjer gjelde: 1. Investeringene skal hovedsaklig bestå av likvide aksjer i solide og større selskaper. 2. Investeringene skal ikke være trading-orientert, altså ha en lav omløpshastighet. 3. Investeringene skal baseres på finansanalyse med vekt på historisk gode nøkkeltall. 4. Ved direkte investering skal i hovedsaklig ikke mer enn 10% av porterføljen være plassert i ett enkelt selskap og porteføljen skal diversifiseres på minimum 15 hovedposter. 5. Aksjer og grunnfondsbevis skal hovedsakelig være notert på børs. Reglement Finansforvaltning side 4 av 10

Gjeldsporteføljen Formålet medforvaltningen er å sikre en lavest muligfinansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Rutiner for opptak av lånegjeld Minst tre låneinstitusjoner skal hovedsaklig forespørres ved låneopptak. Reglement Finansforvaltning side 5 av 10

Likviditetspo rte føljen Formålet med forvaltningen er å sikre en best mulig risiko justert avkastning på likviditetsportefølje. Forvaltningen skal sikre likviditet og ha lav risiko. Risikospredning / aktiva-allokering Markeder Midlene skal plasseres i det norske verdipapirmarkedet med følgende vekting: Aktivaklasse Strategisk max min norm Rentemarked 100% 100% 100% Aksjemarked 0% 0% 0% Strategisk max min 1101'/1 Vari~het/l)urasjon 1.0 år 0.0 år 0.25 år Varigheten for den samlede portefølje av obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter skal ligge mellom max og min, og med et referansemål på nonn som i tabellen. Rammen setter ingen begrensninger på enkeltplasseringer utenfor korridoren på O - 1 år. Reglement Finan~lorvaltning side 6 av 10

Langsiktige finansielle aktiva, unntatt for drifsformål Midlene skal investeres i verdipapirmarkedet med formål å ivareta realverdien samt å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning over tid. Risikospredning / Aktiva-allokering Markeder Midlene skal plasseres med hovedvekt i det norske verdipapirmarkedet.vekting mellom rente- og aksjemarkedet som følger: Aktivaklasse Strategisk max min 110rm Rentemarked 90% 50% 65% Aksjemarked 50% 10% 35% Strategisk max min norm V ari~het/l)urasjon 5.0 år O år 3.0 år Varigheten for den samlede portefølje av obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter skal ligge mellom max og min, og med et referansemål på norm som i tabellen. Rammen setter ingen begrensninger på enkeltplasseringer utenfor korridoren på 1-5år. Kapitalgaranterte produkter og alternative investeringer klassifiseres og belaster enten obligasjons- eller aksjemarkedsrammen og kan utgjøre inntil 20% av poiieføljen. Reglement Finansforvaltning side 7 av 10

Forklaring av ord og uttrykk. Kredittrisiko Risiko for tap ved at låntager/motpart ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene porteføljen er eksponert. Risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når markedsrenten forandres. Likviditetsrisiko Risikoen for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet aven rimelig tidsperiode. Valutarisiko Risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet. Oppgjørsrisiko Risikoen for tap under gjennomføring av handeler. "Max- / min-rammer" Begrepet skal forstås slik at disse rammer ikke kan fravikes uten konket vedtak. "Norm" er et mål som forvalter skal tilstrebe å oppnå. Strategisk porteføljeallokering Den langsiktige, optimale fordeling av investeringen på de ulike markeder (pengemarked, obligasjoner, norske og internasjonale aksjer). Allokeringen er et resultat av hvilken risikoprofi som er riktig for hver enkel investor, avhengig av blant annet rammebetingelser, lovverk og investeringshorisont. J o høyere risiko desto større forventet langsiktig avkastning, men også større kortsiktige verdisvingninger. De investorer som har lang investeringshorisont, kan som oftest tolerere større kortsiktige svingninger. Internasjonale studier har vist at ca. 90% av porteføljens avkastning over tid skyldes disse strategiske valg. Forventet avkastning Den avkastning som forventes i de ulike markeder i løpet aven bestemt tidsperiode. Vi benytter en "byggeklossmodell" i våre anslag. Vi tar utgangspunkt i hvilken avkastning vi forventer på risikofrie plasseringer (statssertifikater). Dernest legger vi til en risikopremie for de ulike markeder, avhengig av hvilken risiko de representerer, og hvor i konjunktursykelen økonomien befinner seg. På lang sikt kan det forventes at man får Reglement Finansforvaltning side 8 av I O

"betalt" for den ekstra risiko man tar. På kort sikt kan derimot avkastningen avvike sterkt fra det som forventes langsiktig. Effektiv avkastning (yield) Et avkastningsmål på rentebærende plasseringer. Gir indikasjon om hvilken totalavkastning investoren kan oppnå på rentebærende plasseringer dersom plasseringen holdes til forfall og kupongutbetalinger reinvesteres til same effektive avkastning. Tilsvarer investeringens intemrente. Risikopremie Risikopremie kan beskrves på to måter: 1) Den meravkastning som investoren krever på sin risikofylte investering i forhold til risikofri rente. Denne risikopremien vil alltid være positiv (forventet risikopremie).vi anvender denne risikopremien som input i vår porteføljeforvaltning. 2) Den meravkastning som investoren faktisk har oppnådd i løpet aven gitt investeringsperiode. Denne faktiske risikopremien kan være negativ i perioder. Vi anvender denne risikopremien i porteføljeevaluering for å vurdere i hvilken grad investoren har fått betalt for sine risikofylte plasseringer i forhold ti å plassere i en 3 måneders statsertifikatindeks. Varighet (durasjon) Måler prissensitiviteten til et rentebærende papir ved mindre parallelle endringer i markedets avkastningskure. Durasjon er også den nåverdiveide gjennomsnittlige tid til forfall for alle betalingene (kupong og hovedstol) knyttet til et fastrentepapir. Durasjon kan dermed tolkes som en effektiv rentebindingstid. Rentefølsomhet (Modifisert durasjon) Et mål på hvor rentesensitiv en investering er. Måler endring i verdi på investeringen ved endring på 1 % for relevant markedsrentesats. Kan beregnes ved å ta varighet (durasjon) og dividere med ( 1 +r/l 00 ), hvor r er porteføljens effektive avkastning (yield). Porteføljens sensitivitet til endringer i avkastningen for en statsobligasjonsindeks for eksempel med tre års fast durasjon. Dersom porteføljens renterisiko er for eksempel 0,5, kan man forvente at porteføljens verdi stiger 0,5% når statsobligasjonsindeksen stiger 1 %. Renteinstrumenter Renteinstrumenter defineres som sertifikater og obligasjoner og har følgende egenskaper: 1. Et sertifikat kan defineres som et rentebærende instrument med kortere løpetid enn 12 måneder. Reglement Finansforvaltning side 9 av 10

2. En obligasjon er et rentebærende instruent med løpetid over 12 måneder. Man kan ha ulike struturer innenfor obligasjoner, man har verdipapirer med fastsatt rente i hele løpetiden, mens andre har renteregulering innenfor løpetiden. Man har også enkelte verdipapirer som har en avdragsstrutur på hovedstolen i verdipapirets løpetid, mens de fleste utstedelsene man ser i disse dager er med fast hovedstol hele verdipapirets levetid. Man har også ulik sikkerhet på verdipapirene som f.eks. ansvarlig lånekapital. Markedssektorer: Man har sertifikater / obligasjoner utstedt innenfor offentlig sektor, finans / banksektor, industri sektor og verdipapirer utstedt av den norske stat / statsforetak. ReferanseIndekser BRIX-Indeksen Denne indeksen består av 15 likvide private fastrente- og -ikke avdragslån innenfor sektorene bank, forsikrng, kredittforetak og industri. For å opprettholde durasjonen på 3 år blir indeksutvalget regulert hver måned. Månedens utvalg bestemmes med bakgru i handelsstatistikk i perioden mellom de nest siste børsdagene i de to foregående måneder. ST1X-Indeksen Denne indeksen er en statsobligasjonsindeks med fast løpetid lik 0,25 år. Målsetningen for indeksen er å representere ankerpunkter for portefølj er ved aktuelle punkter i terminstruturen. ST3X-Indeksen Denne indeksen er en statsobligasjonsindeks med fast løpetid lik 1,0 år. Målsetningen for indeksen er å representere ankerpunter for portefølj er ved aktuelle punkter i terminstrukturen. ST4X-Indeksen Denne indeksen er en statsobligasjonsindeks med fast løpetid lik 3,0 år. Målsetningen for indeksen er å representere ankerpunkter for porteføljer ved aktuelle punkter i terminstrukturen. OSEBX-Indeksen Denne indeksen består av aksjer som er notert på Oslo Børs Hovedliste og 5MB listen og gir et represententativt bilde av utviklingen på Oslo Børs. Reglement Finans forvaltning side 10 av 10