Fredrikstad kommune Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020

Fredrikstad kommune Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020

Innhold 1 Loven... 2 2 Folkehelse... 2 3 Politikk politiske perspektiver... 4 3.1 Fredrikstad... 4 3.2 Næringslivet i Fredrikstad... 4 3.3 Lokalpolitikk... 4 3.4 Orden og trafikk... 6 3.5 Drosjenæringen... 6 3.6 Belysning... 6 3.7 Geografiske og andre hensyn... 6 3.7.1 Sentrum... 6 3.7.2 Gamlebyen... 7 3.7.3 Gressvik / Sellebakk... 7 3.7.4 Båter... 7 4 Tiltak... 8 4.1 MAKS Nedre Glomma... 8 5 Bevillingsreglement - Retningslinjene MAKS nedre Glomma... 9 5.1 Krav til bevillingshaver... 9 5.1.1 Salgsbevilling (Alkoholloven kapittel 3)... 9 5.1.2 Skjenkebevilling (Alkoholloven kapittel 4)... 9 5.1.3 Skjenkebevilling for en bestemt anledning (Alkoholloven 1-6 annet ledd)... 9 5.1.4 Uteservering:... 10 5.1.5 Alder og alkoholgrupper... 10 5.2 Søknadsprosess... 10 5.3 Bevillingsperioden... 11 5.4 Det gis ikke skjenkebevilling til følgende:... 11 5.5 Det gis som hovedregel ikke bevilling til følgende... 11 5.6 Det skal utvises ekstra varsomhet ved behandling av søknad om bevilling fra:... 12 5.7 Følgende skal tillegges vekt og vurderes før evt. bevilling gis.... 12 5.8 Styrer og stedfortreder... 12 5.9 18-års steder... 12 5.10 Festivaler / større arrangementer... 12 5.11 Vilkår (Alkoholloven 4-3)... 13 5.11.1 Vakt... 13 5.11.2 Økonomi... 13 5.11.3 Omsetning / bevillingsgebyr... 13 5.11.4 Ansvarlig vertskap / Ansvarlig vertskap e-læring... 14 5.12 Kontroll (Alkoholforskriften - Kapittel 9)... 14 5.12.1 Samordnet kontroll... 14 5.12.2 IK- alkohol (alkoholloven 8)... 14 5.13 Tre partssamtaler... 15 5.14 Sanksjonsreglement (Alkoholforskriften - Kapittel 10)... 15 5.15 Skjenke- /salgstider... 17

1 Loven Alkohollovens formålsparagraf 1.1: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Nyttige linker Lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/nl/lov /1989-06-02-27 Alkoholloven gir kommunen ansvar for å tildele, føre kontroll med og eventuelt inndra salg og skjenkebevillinger. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrift gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Helsedirektoratet.no: https://helsedirektoratet.no/lists/pu blikasjoner/attachments/402/handb ok-i-alkoholloven-mv-rundskriv-is-5-2008.pdf Alkohollovens 1-7d pålegger kommunen å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan som skal rulleres hver kommunestyreperiode. Fredrikstad kommune har hatt alkoholpolitisk plan, samt forskrift om skjenke-, åpnings- og lukketider for serveringssteder, siden 1995. Den siste gjeldende alkoholpolitiske planen for 2012-2016, ble vedtatt av Bystyret 21. juni 2012. Fredrikstadkommune.no https://www.fredrikstad.kommune.n o/no/tjenester/naringsliv/alkoholog-servering/ Alkoholloven inneholder viktige virkemidler for å forebygge og begrense bruk av rusmidler i befolkningen. De mest effektive tiltakene er såkalte regulatoriske virkemidler i loven som påvirker pris og tilgjengelighet av alkohol. Dette omfatter blant annet kontroll med omsetning og skjenking av alkohol, håndhevelse av aldersgrenser og tidsbegrensninger for skjenking av alkohol. Den kommunale rusmiddelpolitikken er viktig for å regulere omsetningen av alkohol og begrense de alkoholrelaterte problemene. Alkoholloven gir kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin egen alkoholpolitikk. Se også nyttige linker. 2 Folkehelse Grunnet økende bruk og misbruk, er alkohol nå rangert som den den tredje største risikofaktoren for sykdom og skade i høyinntektsland. Norge har derfor forpliktet seg til WHO sitt mål om å redusere omfanget av skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2025. Det er klare sammenhenger mellom alkoholkonsum og skader og sykdom i befolkningen. Når det i en befolkning selges og brukes mer alkohol, er det spesielt andelen høykonsumenter som øker (som resultat av at alle «drikkere» drikker mer). Statistisk er det klar sammenheng mellom alkoholbruk/andel høykonsumenter og sykdommer som kreft, leversykdom, diabetes, depresjon og hjerte- og karsykdom. Forekomsten av vold og skader viser også sammenheng med alkoholbruk. Det er blant annet vist at antall voldstilfeller varierer opp eller ned avhengig av skjenketidsslutt i helgene. I 80 % av voldstilfeller i Norden er offer/utøver alkoholpåvirket, og det er vist sammenheng mellom

beruselseshyppighet og vold i nære relasjoner. Utover dette er støy ofte en folkehelseutfordring knyttet til alkoholservering og lange åpningstider. Folkehelseloven (Lov om folkehelse) pålegger kommunen å ha oversikt over faktorer som påvirker folkehelsen, deriblant rusproblemer. I helseoversikten for Fredrikstad har vi statistikk på registrerte rusmisbrukere, men det finnes ikke god statistikk på alkoholbruk/-konsum generelt på kommunenivå. Nasjonalt finnes bedre oversikter, og det er grunn til å tro at bildet er tilsvarende i Fredrikstad; Alkoholbruken i Norge har økt betydelig de siste drøyt 15 årene. Det er anslått at 4 5 % av norske arbeidstakere drikker mer enn 2-3 enheter pr dag. Over halvparten av alle foreldre oppgir i spørreundersøkelser at de drikker alkohol med barn til stede, 15 % oppgir at de drikker så mye at de er synlig beruset. Beregninger tyder på at mellom 5 og 14 % av alle barn vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum, med de mange konsekvenser det har. Fredrikstad kommune har betydelige levekårsutfordringer og disse er geografisk ujevnt fordelt (Levekårskartleggingen 2014). Når det gjelder alkoholbruk og skader, følger antakelig ikke disse de samme geografiske mønstrene. Som problem er alkohol en av de få helsetruslene som er like utbredt hos både de med lavest og høyest utdanning og inntekt, selv om skadetypene og mekanismene kan variere. Levekårskartleggingen kan likevel ha relevans, spesielt i alkoholpolitiske prioriteringer som angår bevillinger. Blant annet kommer det frem gjennom oppfølgende undersøkelser, at etablering av noen typer skjenkesteder oppleves å ytterligere forverre et boområdets utfordringer. En folkehelsevurdering er en vekting av ulike hensyn. I alkoholpolitisk sammenheng veier gevinstene av en restriktiv alkoholpolitikk tungt. I en vurdering av tiltak på lokalt plan, vurderes gevinster og kostnader ved ulike faktorer opp mot hverandre. I vurderingen vil positive effekter av en god utelivsnæring, som arbeidsplasser og sosiale møteplasser, høre med. I alkoholloven søkes slike kryssende hensyn ivaretatt og både folkehelsemessige og næringspolitiske interesser kan vektlegges i tildelingspolitikken. I lovens formålsparagraf presiseres imidlertid at folkehelseperspektivet og øvrige alkoholpolitiske hensyn skal vektlegges tyngre enn næringspolitiske hensyn. Internasjonal faglitteratur støtter denne tilnærmingen, og konkluderer med at det vil være klart større gevinster for samfunnet totalt sett ved å redusere skadelig alkoholbruk, enn det vil være ulemper ved å være restriktiv. Kunnskapen om effektive tiltak for å redusere sykdom og skade knyttet til alkoholbruk, er stor. De to klart mest effektive kommunale tiltakene er: Regulering av/restriksjoner i tilgjengelighet (antall skjenkesteder og åpningstider) Tiltak ala MAKS-samarbeidet med «på-stedet» opplæring i ansvarlig alkoholhåndtering (og oppfølging av dette) og tett samarbeid med synlig politi I tillegg kommer tiltak i helsevesenet knyttet til de med risiko/etablerte problemer Nødvendigheten av å ha en folkehelserettet alkoholpolitikk er nærmere omtalt i kommunens helhetlige rusplan, der de regulatoriske virkemidlene i loven understrekes som forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger av alkoholbruk.

3 Politikk politiske perspektiver Formålet med denne planen er å ivareta befolkningens folkehelse ved å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som bruk av alkohol kan innebære. Beskyttelse av barn og unge er særlig viktig i denne sammenheng. Alle tiltak og føringer i planen skal måles mot dette formålet. Et viktig virkemiddel er kommunens forvaltning av salgs og skjenkebestemmelsene. Planen skal videre gi utelivsnæringen gode og forutsigbare rammebetingelser som trygger og stimulerer til et trygt, kompetent og variert uteliv med høy kvalitet. Planens hovedmål samsvarer med regjeringens nasjonale rusmiddelpolitikk og med alkohollovens formålsparagraf. 3.1 Fredrikstad Fredrikstad anses som en attraktiv og trygg by. Utelivsnæringen har stor betydning for byens omdømme og dermed også for byens attraktivitet. Et særlig satsingsområde er å få unge voksne til å etablere seg i Fredrikstad etter endt utdanning. Samvirke mellom kulturtilbud, næringsliv og uteliv må derfor styrkes. Utelivet må derfor framstå som variert, kompetent og med høy kvalitet. Fravær av vold og uro er en forutsetning for å lykkes. Politiets statistikk på utelivsrelatert vold viser en markant nedgang i antall voldssaker i Fredrikstad. Fra å være en by med relativt mye uro, har Fredrikstad gjennom mange ulike innsatser lyktes med å redusere dette. Det vises bl.a. til det vellykkede arbeidet med MAKS nedre glomma som en suksessfaktor for et trygt uteliv. 3.2 Næringslivet i Fredrikstad Fredrikstad er en turistkommune hvor utelivsnæringen har en viktig og sentral rolle. Planen skal bidra til tydelige og gode rammevilkår og legge til rette for en langsiktig og seriøs næring. Alkoholloven åpner for at næringspolitiske hensyn kan vektlegges når en søknad blir vurdert. Kommunens skjønnsutøvelse vil kunne gå på tvers av folkehelsekunnskap og lokale og nasjonale føringer for alkoholrelatert skadeforebygging. Skjønnsutøvelsen vil også kunne føre til en tilsiktet eller utilsiktet konkurransevridning. Begge disse forholdene tilsier varsomhet og strenge krav til saklighet og krav til å begrunne skjønnsutøvelsen. Det er legitimt for kommunen å legge vekt på andre samfunnsinteresser, og det er legitimt å vektlegge hensyn til miljø- og byutvikling. Det er imidlertid, spesielt når det kommer til skjønn, viktig at kommunen er seg bevisst på hvilket faglig grunnlag prioriteringer gjøres og at skjønn utøves innenfor definerte rammer. I alkoholloven fremgår det at skatte- og avgiftsmyndighetene, samt politiet, har en meldeplikt overfor bevillingsmyndighetene. Dette skal være et godt virkemiddel for å styrke seriøsiteten i næringen, og dermed også stabiliteten i forhold til arbeidsplassene. 3.3 Lokalpolitikk Alkoholpolitiske retningslinjer er ment å være et styringsverktøy for så vel administrasjonen som politikere og et dokument som næringslivet vil ha nytte av og som de må forhold seg til. Alkoholpolitiske retningslinjer bidrar med dette til en forutsigbar og ryddig alkoholpolitikk. Det er Bystyret som er tildelt ansvaret for å innvilge bevilling for salg og skjenking av alkohol. Bystyret kan delegere myndighet til å tildele bevillinger, samt fastsette tid for salg og skjenking til formannskapet. Bevillingene kan innvilges for inntil 4 år av gangen.

Kommunen kan beslutte at bevillinger ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan som eksempel beslutte at deler av utelivsnæringen slipper å søke om fornyelse av bevilling mens andre deler av næringen må søke om fornyelse for neste bevillingsperiode. Eksempler på kriterier som kan utløse krav om ny søknadsbehandling vil normalt være: antall prikker, restanser, manglende innlevering av oppgaver samt gjentatt/ for sen innbetaling av offentlige avgifter og/eller en generell helhetsvurdering av det enkelte serveringssted. Kommunen er pålagt å innhente uttalelser fra Seksjon for omsorg og sosiale tjenester som har et ansvar for å vurdere bevillingspolitikken ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. Videre er kommunen pålagt å innhente uttalelser fra politiet som skal vurdere den politimessige siden ved en søknad. Politiet skal uttale seg om skikkethet til bevillingssøker, samt styrer/stedfortreder av bevillingen. Politiet skal også vurdere de ordens og trafikkmessige forhold som kan knyttes til søknaden. Bevillingsmyndigheten kan kreve politiattest. Politiet og helse og sosialmyndighetene skal uttale seg om bevillingssøknader før de blir avgjort. Kommunen kan pålegge en søker selv å dokumentere de opplysningene som er nødvendige for å ta stilling til vandel, og krav som stilles i loven om skatte og avgiftsmessige forhold. Dette gjelder bevillingshaver, personer som eier en vesentlig del av virksomheten eller selskapet, og / eller driver selskapet, samt styrer av bevillingen. Vandelskravet gjelder ikke for bevilling av A/S Vinmonopolet. Dersom politiet eller skatte og avgiftsmyndigheten avdekker forhold som kan ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten å informere bevillingsmyndigheten om dette. Det skal føres kontroll med at bevillingshavere overholder loven, blant annet at det ikke selges eller skjenkes til mindreårige. Det kan knyttes særlige vilkår til en bevilling og vilkårene skal overholdes. Dersom loven eller vilkårene brytes, kan bevillingen inndras. Det er innført nasjonalt regelverk for sanksjoner og inndragning av bevilling, (kapittel 5.14 Prikktildeling). Kommunen er gitt stor selvstendighet til å fastsette kommunale retningslinjer for innvilgelse av salgs og skjenkebevillinger. Det er opp til kommunens frie skjønn å vurdere om det skal gis salgs eller skjenkebevilling, men avgjørelsen i den enkelte sak må treffes på et saklig grunnlag, og vedtakene må begrunnes. I loven er det tatt inn en rekke eksempler på hensyn kommunen må vektlegge ved skjønnsutøvelsen eksemplene er ikke uttømmende. Det er viktig å merke seg at hensynene kan brukes som begrunnelse for å innvilge en søknad, og til å avslå. Eksempel på hensyn kan være begrensninger i antall skjenkesteder, plassering og størrelse av disse, type virksomhet, krav til vakthold, alderssegment og næringspolitiske hensyn, egnethet mv. Dette innebærer at kommunen står fritt, ut fra saklige hensyn, å fastsette et bestemt antall bevillinger, samt hvem som skal få en bevilling. Bystyret behøver dermed ikke innvilge alle søknader som tilfredsstiller kravene ut fra prinsippet om likebehandling.

3.4 Orden og trafikk Politiets anbefalinger om trafikale forhold skal tillegges stor betydning. Spesielt viktig er denne vurderingen for uteserveringer og etablissementer som på grunn av sin egenart vil samle et stort antall mennesker på utsiden ved f.eks. stengetid. Hovedregelen må være at politiets anbefalinger blir fulgt. 3.5 Drosjenæringen Det bør også tas initiativ til å inngå et samarbeid mellom drosjenæringen, utelivsbransjen og politiet med tanke på å etablere et mer hensiktsmessig system for publikum når de skal hjem etter stengetid. Dette vil omfatte spørsmål om blant annet flere drosjeholdeplasser, matservering etter skjenketidens slutt og generelt mål om å hindre store ansamlinger av berusede personer på vei hjem. 3.6 Belysning Belysning av byens uteområder er viktig for å skape trygghet og forebygge vold. God og riktig belysning skaper helhet og miljø i et byrom som påvirker de som oppholder seg der, både sinnsstemning og adferd påvirkes. Rapporter og erfaring fra politiet viser at det er større fare for å oppleve vold og uro i områder som er dårlig belyst. 3.7 Geografiske og andre hensyn Geografiske begrensninger kan være et egnet styringsverktøy for hvilke etableringer Fredrikstad kommune ønsker. For at dette skal kunne gi et reelt grunnlag for alkoholpolitisk styring, må det gis en vurdering av nærmere avgrensede områder, ved siden av en generell vurdering for kommunen forøvrig. 3.7.1 Sentrum

I Fredrikstad sentrum kan det tillates alle typer virksomheter som er beskrevet i denne planen. Kommunen skal vurdere antall bevillinger totalt, skjenkestedenes størrelse, plassering i forhold til hverandre og type steder. Det er et mål for Fredrikstad kommune å kunne vise til et bredt spekter av ulike typer virksomheter i området, og politisk vil det etter en skjønnsmessig vurdering være mulig å nekte bevilling til bestemte typer virksomheter for å nå dette målet. Med utgangspunkt i at sentrum et geografisk lite område, søkes antall diskotek og nattklubber begrenset, og må sees i sammenheng med annen type etablering. Antall rene skjenkesteder som puber/barer skal også holdes på et moderat nivå. 3.7.2 Gamlebyen Gamlebyen har stor betydning både nasjonalt og internasjonalt, og er et sted med en helt spesiell kulturtilknytning. Det er derfor viktig at byen fremstår som levende og kan gi et reelt tilbud til turister. Likevel bør det utvises stor forsiktighet både når det gjelder type og antall bevillinger som gis i dette området. Det er ikke aktuell alkoholpolitikk for Fredrikstad kommune å gi bevilling til diskotek eller nattklubb i Gamlebyen. Ved tildeling av bevilling bør det knyttes vilkår til skjenke- og åpningstid som tar hensyn til at Gamlebyen også må betraktes som et boligområde. 3.7.3 Gressvik / Sellebakk Med Gressvik i denne sammenheng menes området langs Storveien avgrenset av Parkveien og Hans Eriksens vei. Med Sellebakk i denne sammenheng menes området avgrenset av Glomma, Begbyveien, Trykkeriveien, Dr. Nilsensvei og Borgeveien. Dette er naturlige sosiale samlingssteder og bydelsmessige handelssentra. Skillet mellom hva som må regnes som boligområder og hva som kan regnes som bymessig tettsted er flytende og vanskelig å definere på disse stedene. Dette må derfor ha betydning for hva slags etableringer som kan tillates ut fra et alkoholpolitisk synspunkt. 3.7.4 Båter I Fredrikstad er det gitt begrenset tillatelse til skjenking ved landligge ombord i båter som er tildelt skjenkebevilling, i forbindelse med chartertrafikk. Tillatelsen gjelder 1 time i forbindelse med av- og påstigning. Dette kan økes til 2 timer i forbindelse med avstigning. Godkjente charterbåter som er tildelt kaiplass ved Blomstertorvet, kan søke om å få skjenke ved landligge i perioden 1. april til 1. oktober. Som et vilkår settes at båten kun skal markedsføres som charterbåt, og at den skal være sjømannsmessig bemannet med tilstrekkelig personell som er godkjent for å kunne håndtere en krisesituasjon til sjøs. Hovedaktiviteten skal således være chartertrafikk, - også i den perioden. Skjenking på dekk må følge reglene for uteservering. Det er Borg Havn IKS som tildeler kaiplass. Når det gjelder strekningen Kråkerøy bro til og med Dampskipsbryggen, utgjør dette Fredrikstad Gjestehavn og forvaltes etter avtale med Visit Fredrikstad & Hvaler.

4 Tiltak 4.1 MAKS Nedre Glomma Kommunene i Nedre Glomma regionen; Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg startet arbeidet med Ansvarlig vertskap i 2008 og deltok i 2009-2010 i Helsedirektoratets Kontrollprosjekt. Etter dette ble samarbeidsforumet MAKS, (Myndighet, Ansvarlighet, Kontroll og Samarbeid) etablert i 2010. Samarbeidsforumet er en møtearena mellom myndighetsorganer, utelivsbransjen og politikk. Kommunene samarbeider om kursopplegget Ansvarlig Vertskap hvor utelivsbransjen lærer å bli tryggere i sin rolle for å forhindre særlig overskjenking og skjenking til mindreårige. Målet er å sikre en ansvarlig alkoholhåndtering gjennom bedre myndighetsutøvelse, ansvarlig skjenkenæring og god kontroll. Forumet jobber med et bredt spekter av virkemidler for å nå målene. Eksempel på tiltak og arbeidsmetoder gjennom MAKS-samarbeidet: Politiet arbeider etter en modell fra Stockholmspolitiet som handler om publikumskontakt og tett samarbeid med utelivsbransjen. Politiet er synlige i bybildet i helgene og går inn på utestedene for å forebygge uro og vold. Ved bekymringsmeldinger fra offentlige myndigheter/ etater inviteres bevillingshaver til 3- partssamtaler for å iverksette forebyggende tiltak. I en 3-parts samtale møter bevillingshaver, kommunal saksbehandler, politiet og eventuelt representant fra annen myndighet/etat. Felles godkjenningsordning og opplæring av ordensvakter - ordensvakttiltaket. Økt fokus på kvaliteten på kontrollarbeidet og gjennomføring av målrettede kontroller. Organisering av større samordnede kontroller hvor flere myndighetsorganer deltar. Politiet i samarbeid med kommunen planlegger dette. Opplæring av ansatte i utelivsnæringen gjennom Ansvarlig Vertskapskurs som både e-læring og stedlige lokalt tilpassede kurs. Dette gjøres i tett samarbeid med Helsedirektoratet og kompetansesenteret KoRus-Øst. Samarbeidet har vist seg svært nyttig for alle parter. De ulike parter lærer hverandre å kjenne og dette gir økt forståelse for hverandres roller.

5 Bevillingsreglement - Retningslinjene MAKS nedre Glomma Alkohollovens formålsparagraf 1.1: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. 5.1 Krav til bevillingshaver Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg og skjenking foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og skjenking, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten. Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder. 5.1.1 Salgsbevilling (Alkoholloven kapittel 3) Sentrale personer i virksomheten må ha vist uklanderlig vandel, og ikke forbrutt seg mot sentral lovgivning, dvs.: o alkohollovgivningen o annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål o skatte-, avgift- og regnskapslovgivningen Bevillingshaver skal utpeke en styrer med stedfortreder som er knyttet til salgsstedet. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgsstedets størrelse. Dette må begrunnes i søknaden. 5.1.2 Skjenkebevilling (Alkoholloven kapittel 4) Serveringssted som serverer alkoholholdig drikk må ha skjenkebevilling og serveringsbevilling. Sentrale personer i virksomheten må ha vist uklanderlig vandel, og ikke forbrutt seg mot sentral lovgivning, dvs.: o alkohollovgivningen o annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål o skatte-, avgift- og regnskapslovgivningen Bevillingshaver skal utpeke en styrer og en stedfortreder som er knyttet til skjenkestedet. Det er viktig at en bestemt utpekt person har ansvaret og kan holdes ansvarlig for skjenkingen av bevillingsmyndigheten ved kontroll. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til skjenkestedets størrelse. Dette må i så fall begrunnes i søknaden. 5.1.3 Skjenkebevilling for en bestemt anledning (Alkoholloven 1-6 annet ledd) Skjenkebevilling for én bestemt anledning deles i: ambulerende bevilling (lukket selskap) Ambulerende skjenkebevilling er ikke knyttet til en bestemt person eller et skjenkested. Gjelder skjenking i lukkede selskaper (bare for inviterte gjester) som holdes i et lokale eller et sted som ikke fra før har bevilling og hvor det tas betaling for drikke.

en enkelt anledning (åpent arrangement) Skjenking for en enkelt anledning gjelder bevilling som er knyttet til person eller skjenkested for arrangementer som er åpne for alle betalende gjester. Bevilling kreves ikke ved private arrangement som for eksempel bryllup, fødselsdagsselskap eller andre jubileer så sant det ikke tas betalt for drikke. Dette gjelder ikke organisasjoner og lignende som leier et offentlig lokale til feiring av for eksempel foreningens jubileum. Disse arrangementene er bevillingspliktige. 5.1.4 Uteservering: Uteservering i tilknytning til et skjenkested får generelt bevilling etter samme krav og for samme periode. Det kan settes individuelle begrensninger i skjenketiden/åpningstiden. Uteserveringen må være klart avgrenset/inngjerdet, og det er ikke tillatt med musikk etter kl. 23. I dette ligger at det generelle støynivået skal oppleves at blir senket etter dette klokkeslettet. Dersom kommunen på grunn av spesielle omstendigheter må ta arealet i bruk på kort varsel, vil leieavtalen bli hevet for det nødvendige tidsrom. Det er et generelt vilkår at uteserveringen ikke skal hindre alminnelig ferdsel. Kommunen kan pålegge støydempende tiltak, enten av bygningsmessig karakter eller teknisk utstyr til musikkanlegg eller lignende. Musikk skal være for gjestene på stedet og ikke til sjenanse for andre eller bære preg av å være et lokkemiddel for å få gjester til stedet. Det vil normalt være tillatt å opprette egen utskjenking på uteserveringsområdet da dette regnes som en del av skjenkebevillingen. 5.1.5 Alder og alkoholgrupper Kommunens krav til aldersgrenser skal vurderes ut ifra type konsept/arrangement/risiko mv. (se også punkt 6.2 Søknadsprosess). Aldersbegrensning vil følge av bevillingsdokumentet. Som hovedregel gjelder: 18 års aldersgrense på steder med bevilling for gruppe 1 (inntil 4,7 volumprosent) og 2 (inntil 22 volumprosent). 20 års aldersgrense på steder med bevilling for gruppe 3 (inntil 60 volumprosent). Det er ikke anledning til å søke om lavere aldersgrense for enkeltarrangement i perioden. Bevilling kan gis til spisesteder uten aldersbegrensning inntil kl. 23.00. o Det gjøres unntak for aldergrensene når mindreårige er gjester sammen med foresatte på spisesteder og f.eks. familie-/kulturarrangement. 5.2 Søknadsprosess Søknad om salgsbevilling skal skje skriftlig på kommunens søknadsskjema. Søknaden skal vedlegges: Målsatte plantegninger med funksjoner firmaattest fra Brønnøysundregisteret dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven, skatteattest på personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, skatteattest på firmaet som søker(bevillingssøker) aksjeeierbok

leiekontrakt for næringslokaler Søknad om skjenkebevilling skal skje skriftlig på kommunens søknadsskjema. Søknaden skal vedlegges: Målsatte plantegninger med funksjoner og antall gjesteplasser Firmaattest fra Brønnøysundregisteret, Dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven, Dokumentasjon for gjennomført kurs i Ansvarlig vertskap, Skatteattest på personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, Skatteattest på firmaet som søker (bevillingssøker) Aksjeeierbok Leiekontrakt for næringslokaler Konseptbeskrivelse o Steder som søker om flere konsept må beskrive disse og når/på hvilket tidspunkt stedet endrer karakter fra et konsept til et annet konsept. Dette vil ha betydning for og sammenheng med vilkår om aldersgrense. Arbeidskontrakt for styrer og stedfortreder(e) Behandlingstiden i kommunen er beregnet til ca. 3 måneder. Det gis skriftlig melding om vedtaket. Kopi av vedtaket sendes politiet og kontrollselskap. Det kan klages på vedtaket innen en frist på tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen sendes til den instansen som har gjort vedtaket. I klagen skal det angis hva som ønskes endret i vedtaket og begrunne dette. Kommunen vil kunne gi veiledning. Klageinstans er Fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. 5.3 Bevillingsperioden Bevillingen gis for maksimalt fire år av gangen. Bystyret kan beslutte at bevillinger videreføres i inntil fire nye år uten krav om søknad om ny bevilling jf. alkoholloven 1-6. 5.4 Det gis ikke skjenkebevilling til arrangement som retter seg mot barn og unge arrangementer som det kan forventes at arrangørene eller en viss andel av gjestene tilhører organisert kriminalitet, for eksempel enkelte MC miljøer (én-prosentklubber). gatekjøkken, kiosker, flyttbare serveringssteder og lignende 5.5 Det gis som hovedregel ikke bevilling til Idrettsarrangement og arrangement som er knyttet til idrettslige aktiviteter Idrettsarenaer Folkehelseperspektivet skal veies tungt ved behandling og vurdering av søknad om skjenkebevilling på idrettsarenaer. Dersom bevilling gis, stilles følgende vilkår: Skjenking må stanse en halv time før arrangementet/kampen starter og kan først gjenopptas når arrangementet/kampen er slutt. Det er ikke anledning å tillate skjenking i pauser.

5.6 Det skal utvises ekstra varsomhet ved behandling av søknad om bevilling fra: steder som ligger i rene boligområder steder som ligger i nærheten av skoler eller idrettsanlegg steder som er plassert i eller tett ved alkoholfrie fritidstilbud 5.7 Følgende skal tillegges vekt og vurderes før evt. bevilling gis Punkter som skal vektlegges (listen er ikke uttømmende): Tidligere brudd på alkoholloven med forskrifter. Endring av driftskonsept uten godkjenning. Klanderverdige skattemessige, ordens- og trafikkmessige forhold. Det er ikke anledning til å ha åpent ut over de tidspunkt kommunen har fastsatt gjennom en forskrift, eller gjennom enkeltvedtak knyttet til den enkelte bevilling. 5.8 Styrer og stedfortreder I henhold til alkoholloven 1-7c, skal det for hver bevilling utpekes en styrer og stedfortreder(e). Disse må være ansatt eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. De må være over 20 år, ha uklanderlig vandel og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven ved bestått kunnskapsprøve. Styrer og stedfortreder har ansvaret og kan holdes ansvarlig for salg og/eller skjenking av bevillingsmyndigheten ved kontroll. Bevillingshaver oppfordres til å søke kommunen om flere stedfortredere for å ivareta en seriøs og trygg drift av virksomheten og sikre en ansvarlig alkoholhåndtering. Det forventes at bevillingshaver prioriterer å ha styrer eller en stedfortreder tilgjengelig for ansatte i virksomheten og som kan holdes ansvarlig ved kontroller. Det skal til en hver tid være synlig hvem som har ansvar når styrer, stedfortreder ikke er til stede. 5.9 18-års steder Det skal settes særskilte vilkår til steder som retter seg mot ungdommer, aldersgruppen fra 18 år. Bl.a. skal: det utarbeides en risikoanalyse, i henhold til alkohollovens forskrift kapittel 8, som skal vedlegges søknaden og godkjennes av politi og kommune det opprettes et forpliktende og tett samarbeid med politi og kommune vurdering av antall vakter gjøres av politiet åpnings- og skjenketider for det enkelte sted følger av bevillingsdokumentet. Politiet vil kunne bidra med innspill og veiledning ved utforming, med tanke på sikkerheten. 5.10 Festivaler / større arrangementer Det gjennomføres mange festivaler og andre større arrangementer i kommunen i løpet av ett år. Søknad om slike arrangementer skal sendes politi og kommune for godkjenning. Fristen for å kunne ferdigbehandle slik søknad er 8 uker før oppstart. Søknad sendt senere enn 8 uker før oppstart av arrangement kan ikke forventes å bli ferdigbehandlet i tide. Politiet skal vurdere krav om godkjente ordensvakter og behov for polititjenestemenn på bakgrunn av konsept/risiko/antall gjester mv. (jfr. politiloven 11).

Det er ikke tillatt med musikk ute etter kl. 23.00. Det skal stilles følgende vilkår til arrangementer som har krav om godkjent ordensvakt: Styrer og stedfortreder med kunnskapsprøven i alkoholloven o Minst én av disse må være tilstede der skjenking foregår så lenge festivalen varer. Tilstrekkelig vakthold, vurderes i samarbeid med politiet. Det må foreligge en risikoanalyse fra arrangør. Et møte i forkant av festivalen/arrangementet med politi, brann og kommune med fokus på ansvarlig alkoholhåndtering. Ansatte og frivillige som skal skjenke alkohol anmodes om å ta e-læringskurset i ansvarlig vertskap. Gruppepris kan avtales. 5.11 Vilkår (Alkoholloven 4-3) Kommunen skal benytte adgangen til å knytte vilkår til en bevilling. Gjennom å vektlegge ulike hensyn og knytte vilkår til bevillingen, får kommunen et godt alkoholpolitisk styringsverktøy som skal benyttes aktivt. Det er imidlertid ikke anledning til å knytte nye vilkår til en bevilling i bevillingsperioden. Forutsetningen for et lovlig vilkår er at det er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn, og må således ha saklig sammenheng med bevillingen, for eksempel fremme lovens formål, lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Et vilkår som er begrunnet med bestemte kommunale retningslinjer eller mål for alkoholpolitikken, et ønske om å begrense antall salgs- eller skjenkesteder av en bestemt type, er i utgangspunktet en saklig og tilstrekkelig begrunnelse. 5.11.1 Vakt Ordensvakter skal være godkjent i henhold til lov om vaktvirksomhet. Politiet og kommunen kan med hjemmel i politiloven og vilkårsadgangen i alkoholloven pålegge en virksomhet å ha ordensvakter. Dersom skjenkestedet selv velger å etablere en vaktordning, er det et generelt vilkår at disse vaktene skal være godkjent i henhold til lov om vaktvirksomhet. Det skal settes vilkår om tilstrekkelig antall ordensvakter for å overholde ro og orden. Antall vakter skal tilpasses utfordringer og antall gjester. Som hovedregel anbefales én vakt per 100 gjester. Det må videre foreligge en risikoanalyse (jfr. internkontroll etter alkoholloven) som bakgrunn for bevillingshavers vurdering av behov for antall ordensvakter. 5.11.2 Økonomi Det skal settes vilkår om at virksomheten skal overholde alle vilkår og krav i a-ordningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven. 5.11.3 Omsetning / bevillingsgebyr Bevillingshaver har plikt til å oppgi sin omsetning til bevillingsmyndigheten. Omsetningsoppgaven skal være undertegnet av revisor eller regnskapsfører og sendes kommunen innen satt frist. Bevillingsgebyret fastsettes i samsvar med departementets forskrifter om beregning og innbetaling. Retningslinjer for innrapportering på omsatt volum gis i forbindelse med bevillingsvedtaket.

5.11.4 Ansvarlig vertskap / Ansvarlig vertskap e-læring Det settes vilkår om at alle som jobber med skjenking i utelivsnæringen har gjennomført og bestått e- læringskurset i ansvarlig vertskap. Målet er å sikre en ansvarlig alkoholhåndtering og forebygge rusrelatert vold ved ikke å skjenke mindreårige og åpenbart påvirkede gjester. Det settes vilkår om at styrer og stedfortreder skal ha deltatt på et stedlig ansvarlig vertskapskurs i løpet av ett år etter at bevillingen er gitt. Kurset arrangeres av kommunen. Virksomhetene plikter å delta på dialogmøter som kommunen innkaller til. 5.12 Kontroll (Alkoholforskriften - Kapittel 9) Det skal utarbeides egen instruks for hvordan kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger utøves i kommunen. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan rapporteringen skal utføres. Kontrollen skal bl.a. utføres med henblikk på de vilkår som er fastsatt i bevillingen. Det betyr i praksis at de som utfører kontrollen må ha anledning til å gjøre seg kjent med under hvilke forutsetninger en bevilling er gitt. Det er fastsatt i loven at en bevilling er gitt til et bestemt lokale og til en bestemt type virksomhet. Kommunen bør reagere strengt dersom en virksomhet foretar endringer i driftskonsept uten tillatelse, og normalt bør bevillingen bortfalle dersom vilkåret om type virksomhet i praksis endres uten at endringen er godkjent av kommunen. Dersom kontrollvirksomheten avdekker at et eller flere skjenkesteder er så uoversiktlig innredet at det er vanskelig å føre kontroll med skjenkingen, skal dette rapporteres slik at dette kan bli tatt med i vurderingen i forbindelse med en eventuell søknad om fornyelse av bevillingen. Slike anmerkninger må bli gjort kjent for bevillingshaver. Rådmannen prioriterer hvordan og hvor ofte kontrollen skal utføres innenfor rammen av alkoholforskriften. Fra 01.01.16 er det innført et nytt krav i alkoholloven om at kontrollører må ha gjennomført og bestått en egen kunnskapsprøve for kontrollører. Det er også et nytt krav i alkoholloven om at kontroller på steder med skjenkebevilling skal utføres med to kontrollører. 5.12.1 Samordnet kontroll Kontrollaktiviteten skal styrkes, og det skal legges til rette for tverretatlige kontroller av utesteder. Kommunen samarbeider med politi, skattemyndigheter, mattilsynet, toll- og avgiftsdirektoratet m.fl. i samordnede kontrollaksjoner. Målet er at det skal gjennomføres 1-3 samordnede kontroller i halvåret. 5.12.2 IK- alkohol (alkoholloven 8) Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte og fornøyde gjester. Helsedirektoratet har utarbeidet en ny guide til god internkontroll (https://helsedirektoratet.no/folkehelse/alkohol/guidetil-god-internkontroll-etter-alkoholloven). IK alkohol er et verktøy for å sikre at salg og skjenking til enhver tid skjer i lovlige former og på en forsvarlig måte.

Kommunen gjennomfører varslede kontroller med virksomhetenes internkontroll etter alkoholloven, IK-alkohol. 5.13 Tre partssamtaler I en tre-partssamtale møter bevillingshaver, kommunal saksbehandler, politiet og eventuelt representant fra annen myndighet/etat. Ved bekymringsmeldinger fra politi og andre etater/myndigheter og ved avdekkede brudd på alkoholloven og regelverk vil kommunen invitere bevillingshaver til en tre-parts samtale. Målet med samtalen er å se på bakgrunn for at brudd skjer/har skjedd og gjennom veiledning bidra til å forebygge nye brudd. 5.14 Sanksjonsreglement (Alkoholforskriften - Kapittel 10) Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt følgende bestemmelser i alkoholforskriften, som gjelder fra 1. januar 2016: 10-1 Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i 10-2 til 10-6 gjelder der kontroll gjennomført i henhold til kapittel 9 i denne forskrift eller rapport fra andre myndigheter, avdekker at innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket. 10-2 Ved overtredelser som nevnt i 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal Bystyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal Bystyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn. Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven 1-10 første ledd. 10-3 Følgende overtredelser gir åtte prikker Salg, utlevering eller skjenking til person under 18 år Brudd på bistandsplikten Brudd på kravet om forsvarlig drift Hindring av kommunal kontroll Følgende overtredelser gir fire prikker: Skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler Brudd på salgs-, utleverings- og skjenketids-bestemmelsene Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år Brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk Følgende overtredelser gir to prikker:

Det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet Mangler ved bevillingshavers internkontroll Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist Manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist Brudd på krav om styrer og stedfortreder Gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet Gjentatt diskriminering Følgende overtredelser gir én prikk: Brudd på kravet om alkoholfrie alternativer Brudd på regler om skjenkemengde Konsum av medbrakt alkoholholdig drikk Gjester medtar alkohol ut av lokalet Brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket Brudd på reklameforbudet 10-4 Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av 10-3. Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en overtredelse enn det som følger av 10-3. Bystyret kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover det som følger av 10-2, i de alvorligste tilfellene for resten av bevillingsperioden. Dersom omstendigheter som nevnt i første og annet ledd vektlegges, skal dette begrunnes særskilt i vedtaket. 10-5 Der det foreligger grunnlag for prikktildeling, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om tildeling av prikker, jf. forvaltningsloven 16. Behandling av prikktildeling / Retningslinjer for sanksjonering Bystyret fatter enkeltvedtak om tildeling av prikker. Bevillingshaver skal i forbindelse med vedtaket orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger. Vedtak etter annet ledd kan påklages etter forvaltningslovens regler. Der klageretten ikke benyttes, kan tildelingen av prikker likevel påklages i forbindelse med klage på senere vedtak om inndragning hvor tildelingen av prikker inngår som grunnlag. 10-6 Dersom tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen, jf. forvaltningsloven 16. Bystyret fatter enkeltvedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker. Kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato. 10-7 En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. Dette gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan

gjenopptas innen rimelig tid. Forskriften gjelder overtredelser begått fra og med 1. januar 2016. 5.15 Skjenke- /salgstider Kommunen kan til en viss grad fastsette annen salgs og skjenketid enn det som fremgår av loven. Kommunen kan både utvide eller innskrenke den generelle salgs og skjenketiden som er angitt i alkohollovens 3 7 og 4 4. Dette kan delegeres til formannskapet. Skjenking av brennevin mellom kl. 03.00 og 13.00 og skjenking av øl og vin mellom kl. 03.00 og 06.00 er likevel forbudt etter 4-4. Salgs-/skjenke-/åpningstidsregler finnes i egen forskrift.