HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

Like dokumenter
Psoriasis- og eksemforbundet

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Naturfag for ungdomstrinnet

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.


KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Med Barnespor i Hjertet

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Vil du være med i en undersøkelse?

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Kriseplan Varselsignaler

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)


LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

Psoriasis- og eksemforbundet (PEF)

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Ordenes makt. Første kapittel

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Ungdommers opplevelser

Lev et bedre liv med diagnosen din

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

som har søsken med ADHD


Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Kapittel 11 Setninger

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

NFE medlemsundersøkelsen, :04

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Sluttrapport Informartritt

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Hva er egentlig (god) helse?

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Til deg som har opplevd krig

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Telle i kor steg på 120 frå 120

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

MIN FETTER OLA OG MEG

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Transkript:

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være med på alt. Jeg blir ganske «useless» i perioder. Jeg skulle ønske at om jeg sa jeg hadde HS, så skjønte andre hva det betydde». Ruby, 30 år. Studerer til vernepleier. Blogger om HS på rubysinblogg.com Fikk HS da hun var 12 år gammel. Det gikk ni år fra den første byllen til hun fikk diagnose. EN SKJULT OG TABUBELAGT SYKDOM «Vi menn tenker kanskje ikke over at HS kan være noe kronisk, selv når vi får byller som kommer tilbake i varierende grad. Vi tror I Norge har mange mennesker jenter som regel at det går over av seg selv. Flertallet som har diagnose og gutter, kvinner og menn en kronisk HS er kvinner, noe som gjør det ekstra viktig at vi menn også hudsykdom som de enten ikke vet hva er, eller forsvinner, om å søke hjelp. Be om å få henvisning til hudlege!». som de ikke tør snakke om. De er usikre på hva de feiler, de føler skam og er frustrerte. blir hørt. Jeg vil råde alle som legger merke til byller som ikke Geir. 35 år. Studerer til bachelor i digitale medier. Fikk HS da han var 15 år gammel. Gikk 3 år fra første symptom til han fikk diagnose. Denne sykdommen medfører store smerter og sosiale utfordringer. Mange føler seg oversett og ignorert siden få snakker om den, og knapt noen vet hva den innebærer, hvordan den arter seg eller hvordan de kan få stilt riktig diagnose. De skal vite at de ikke er alene. Vi vet at ca. 1 prosent av den norske befolkningen har hidradenitis suppurativa (HS). Det tilsvarer ca. 50 000 mennesker. De fleste vet ikke selv hva de feiler. Derfor tier de i hjel smerten uten å få hjelp, behandling og diagnose. «Jeg vet det er store mørketall på hvor mange som lider av HS. Jeg ønsker at alle som sliter med sykdommen skal få vite at det er hjelp og støtte å få. Jeg følte meg alltid så alene, helt til jeg etter en operasjon i 2000 lå på samme rom som en annen jente som hadde HS. Det eneste jeg husker fra det møtet var at jeg tenkte «Takk og lov jeg er ikke alene»». Har du byller og/eller smerter i armhulene, i skrittet, på rumpa, låret eller ryggen, eller andre steder på kroppen? Kommer Lise, 42 år. Førskolelærer. byllene tilbake med jevne mellomrom? Får du arr etter byllene? Har hatt HS siden hun var 14 år gammel. Da kan det tenkes at du er blant dem som har HS. Fikk diagnose tidlig.

HS HS er en tabubelagt sykdom som de færreste har hørt om. Det skyldes måten sykdommen arter seg på med væskende og illeluktende byller på de mest følsomme stedene på kroppen. Det finnes ingen kur, men man kan holde sykdommen i sjakk og få lindrende behandling hvis den blir diagnostisert. Det skjer dessverre ikke med alle. HUDSYKDOMMEN MAN IKKE SNAKKER OM «I voksen alder kan jeg forklare hvorfor jeg har disse byllene, men som usikker tenåring klarte jeg ikke å gjøre det. Smertene, byllene og plagene ved HS kan føre til at man blir utsatt for mobbing. Jeg ønsker derfor å vise at man ikke er alene. Jeg vil skape et fellesskap som bygger på vennskap, kunnskap og forskning. Slik kan vi gjøre hverdagen bedre for alle med HS.» Geir, 35 år. Ruby oppdaget de første HS-byllene da hun var 12 år gammel. På det meste har hun hatt flere titalls aktive byller samtidig. Da hun ble mor som tjueåring, eksploderte sykdommen. Jeg fikk byller på rumpa, i lysken og under armene, men måtte vente 3-4 måneder før jeg fikk time hos hudlege. Da hadde det begynt å utvikle seg klynger under armene. Jeg ble satt på antibiotikakur. Den holdt sykdommen i sjakk en periode, men da behandlingen var over kom byllene bare enda kraftigere tilbake. Ruby, 30 år. FAKTA OM HS HS opptrer som regel i områder der hud gnisser mot hud. Ingen kjenner årsaken til HS, og det finnes ingen kurativ behandling. Det finnes derimot flere behandlingsalternativer som lindrer og begrenser sykdommen. HS smitter ikke. Erfaring viser at det i gjennomsnitt går syv-åtte år fra den første byllen dukker opp til sykdommen blir diagnostisert. HS går ofte i arv. 44 % har familiemedlemmer med HS.. HS er en hudsykdom og det er en fastlege eller en hudlege som planlegger og avgjør hvilket behandlingsløp pasienten skal følge. Smerte er det symptomet HS-pasienter relaterer sterkest til sykdommen. HS er en sykdom som kan ha alvorlig innvirkning på pasientens daglige liv. Under et utbrudd fører smerter, væskende byller og vond lukt til at det blir en stor utfordring å leve normalt. Det er viktig å diagnostisere HS så tidlig som mulig, slik at man raskt kan starte adekvat og effektiv behandling. SYMPTOMER PÅ HS HS skyldes inflammasjon (betennelse) i den felles utførselsgangen for små hår i huden, talgkjertelinnhold og svette fra apokrine svettekjertler. Sykdommen ses ofte i armhulene, lysken, i skrittet, under brystene og på pungen. Under et utbrudd blir huden rød og hoven rundt byllene. Byllene gjør ofte svært vondt, og det kan sive ut illeluktende væske. Byllene kan etterlate seg arr. Byllene er ofte tilbakevendende og kan variere i størrelse og alvorlighetsgrad. HS kan opptre sammen med andre sykdommer som leddgikt, psoriasis, eller tarmsykdommen Crohns sykdom. PASIENTLØPET Per i dag er reisen fra symptomene oppstår og frem til det foreligger diagnose og aksept, ofte lang og vanskelig. Det tar gjennomsnittlig syv-åtte år med alt det innebærer av negative konsekvenser for pasientens sosiale liv, utdannelse og karrieremuligheter før diagnose blir stilt. Det er et pasientløp som bør forkortes og forbedres. «Hos meg hjalp operasjoner frem til for to år siden. Da ville ikke kroppen mer, og jeg fikk en stor infeksjon etter en operasjon. Etter det har kirurgi vært uaktuelt. Jeg søker nå nye behandlingsalternativer og metoder som kan gjøre at jeg blir bedre. Det er veldig viktig at helsepersonell får god opplæring. Jeg har hatt så mye vondt av å lese om alle som har slitt i så mange år, uten noe form for hjelp som følge av manglende kunnskap om HS. Jeg håper forskningen fremover fokuserer på å finne årsaken til HS, og at hver pasient skal få hjelp til å finne sin måte å leve med HS på - enten det er gjennom medisinering, operasjoner, livsstilsendring gjennom kosthold og stresshåndtering, eller hva den enkelte føler er rett for seg.» Lise, 42 år.

3 SPØRSMÅL Du bør stille deg selv, hvis du tror du kan ha HS. 1% Lær så mye du kan og snakk med andre som lever med sykdommen 1 Historikk Har du hatt gjentatte smertefulle eller pussfylte byller mer Du kan gjøre noe selv ved HS. I tillegg til å gå til din fastlege - enn to ganger i løpet av de siste seks månedene? HS er en hudsykdom og det er en 1 % av befolkningen i Norge har HS. som kanskje henviser deg videre til en hudlege, kan du melde 2 Lokalisering Har du byller i armhulen, lysken, skrittet, på lår og/eller rygg, fastlege eller hudlege som planlegger og avgjør hvilket behandlingsløp pasienten skal følge. 8 av 10 personer med HS er kvinner. deg inn i pasientorganisasjonen Psoriasis- og eksemforbundet (PEF). PEF arbeider for å bedre behandlingstilbudet og rettigheter for personer med HS, og i organisasjonen får du rundt pungen eller under brystene? tilgang til andres erfaringer, gode råd og forslag til hvordan 3 Arvelig sykdom Har noen i familien din lignende tilbakevendende byller? Hvis du svarer JA på noen av disse spørsmålene, bør du du kan leve best mulig med sykdommen. Det gir energi og mot å snakke med likesinnede. Psoriasis- og eksemforbundet Psoriasis- og eksemforbundet ble stiftet i 1962 og har i dag kontakte din lege. ca. 5000 medlemmer. PEF er en landsomfattende interesse- organisasjon for personer med HS, psoriasis, atopisk eksem, kronisk urtikaria, andre hudsykdommer og psoriasisartritt. 4 SPØRSMÅL Du bør stille legen, hvis du tror du kan ha HS. HS kan opptre sammen med andre sykdommer som leddgikt, psoriasis, eller tarmsykdommen Crohns sykdom. HS påvirker den psykiske helsen. 36 % lider av depresjon. Bli medlem og få økt kunnskap om din sykdom, herunder behandling, mestring og kontakt med likesinnede. Mer informasjon om PEF finner du på www.hudportalen.no. Pasientforeningens råd til deg som har symptomer på HS eller har fått HS-diagnose: Ta initiativ og be om hjelp og henvisning til en hudavdeling ved et sykehus eller til en privatpraktiserende hudlege dersom du er i tvil om egen diagnose. 1 Har du hørt om HS? Jeg mistenker at mine byller kan være den kroniske Vær åpen og ærlig også i jobbsammenheng. Da blir du ikke misforstått på grunn av dårlig humør eller mange sykedager. Det er en naturlig forklaring til at du har det sånn! hudsykdommen HS (ta eventuelt med deg denne brosjyren Aksepter sykdommen og få mest mulig ut av livet! og vis legen). Fokuser på det du kan gjøre ikke lag begrensinger for deg selv. 2 Kan du henvise meg til hudlege? Det er viktig at jeg raskt finner ut om det er HS jeg har, slik at 44% Engasjer deg i støttegrupper sammen med andre med HS det hjelper å være flere i samme båt. I Norge har vi flinke spesialister på HS, så det er håp. jeg kan få riktig behandling. Det krever imidlertid at du får henvisning til hudlege 3 Hvilket behandlingsopplegg får jeg hvis jeg har HS? Sykdommen er kronisk, og det er vesentlig å få kunnskap om og får stilt riktig diagnose. Les mer på hva som skal skje, hvem som kommer til å bli involvert og HS opptrer som regel i områder der HS er ofte arvelig. og følg oss på Facebook! hvilke konsekvenser behandlingen kan få. hud gnisser mot hud. Sykdommen 44 % har familiemedlemmer med HS. 4 Er det andre sykdommer som kan være forbundet med HS som jeg bør være oppmerksom på? ses ofte i armhulene, lysken, i skrittet, på lår og rygg eller under brystene. Informasjon og støtte til deg som lever med hudsykdommen hidradenitis suppurativa (HS).

Hjelp oss med å bryte ned tabuet Ta en Shh-selfie og del bildet på Facebook eller Instagram #DonateAShh Delta i vår Shh-kampanje I juni 2016 lanserer HS-utvalget i Psoriasis- og eksemforbundet en kampanje som har som mål å øke kjennskapen til HS blant vanlige folk og blant helsepersonell. Vi ønsker å bryte ned tabuet rundt sykdommen og øke forståelsen for de ca. 50 000 som lever med HS i Norge. Hjelp oss å bryte ned et tabu! Sykdommen vår heter HS, men ingen snakker om den. Vi tier den i hjel, og derfor opplever vi at bokstavene bytter plass og blir til sh som i shh Mer informasjon om kampanjen finner du på. Bli medlem i Facebook-gruppen «Hidradenitis Suppurativa Norge» eller følg oss på kampanjesiden «Doner et shh Hidradenitis Suppurativa Norge». Ideen til brosjyren er utviklet av Mikkel-Emil Erbs-Madsen og Patientforeningen HS i Danmark. Innholdet er godkjent av hudspesialist og seksjonsoverlege K. S. Tveit ved Haukeland Universitetssykehus Informasjonsbrosjyren er utviklet med støtte fra Abbvie Norge.