Folketall og demografi

Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi 1

Kilde: Rambøll 2

Forord Formålet med dette heftet er å gi informasjon om og øke innsikten i utvalgte temaer knyttet til demografisk utvikling i Akershus. Vi presenter fakta om historisk befolkningsutvikling, flytting, innvandring, husholdninger og boligbygging. I tillegg presenterer vi resultater av befolkningsframskrivninger fra SSB. Fakta presenteres i form av tekst, tabeller og figurer. Noen sentrale hovedtrekk om Akershus: Akershus har 11 prosent av Norges befolkning, og er en region i vekst. Akershus er på norgestoppen i innenlands tilflytting. De fleste som flyttet til Akershus i 2011 flyttet fra Oslo. Justert for folkemengden var det Ås, Ullensaker, Vestby og Frogn som hadde høyest nettoinnflytting i 2011. Av delregioner samlet, har befolkningen på Øvre Romerike økt mest i perioden fra 2007 til 2012, og årsaken har vært høy innenlands nettoinnflytting. Innvandringen fra utlandet har betydd mest for befolkningsveksten i Asker og Bærum og på Nedre Romerike. Lørenskog, Skedsmo og Rælingen har høyest andel innvandrere av befolkningen ca. 18-21 prosent. Justert for folkemengden var det lavest innvandring til Frogn, Oppegård og Nesodden. Innvandrere fra Polen er nå den største innvandringsgruppen, og de aller fleste er i aldersgruppen 20-44 år. Arbeidsinnvandring er den hyppigste oppgitte årsak til innvandring, vanligere enn familieforening. Akershus har færre flyktninger enn Oslo og gjennomsnittet for landet. Det er blitt bygget flest boliger per 1000 innbyggere på Øvre Romerike i perioden 2000 til 2011. Det er blitt flere aleneboende siden 2005, men mor/far eller par med barn er fortsatt den største husholdningstypen Ifølge SSBs befolkningsframskrivning kan befolkningen i Akershus øke med 37,3 prosent frem mot år 2040, og det meste av denne veksten skyldes innvandring. Det vil trolig bo flere mennesker på Nedre Romerike enn i Asker og Bærum før år 2020. Innholdet i dette heftet utdyper Akershusstatistikk 2011, som vil bli ajourført våren 2013. I arbeidet med heftet har vi aktivt brukt Akershus fylkeskommune sitt statistikkverktøy på nett, http://statistikk.akershus-fk.no/. Besøk også vår temaside http://www.akershus.no/tema/statistikk Dette hefte inngår i kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med planstrategier og planer både i kommunene og i fylkeskommunen. Heftet er utarbeidet av analysestaben i Akershus fylkeskommune. Vi håper at heftet vil være til nytte og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Oslo, 24. oktober 2012 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 3

Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Historisk befolkningsutvikling side 5 Kapittel 2. Flytting side 13 Kapittel 3. Regional fordeling av innvandrere side 19 Kapittel 4. Husholdninger og boliger side 31 Kapittel 5. Fremskrevet folketall side 39 Vedlegg: Utenlandske nasjonaliteter per kommune de ti største, og totalt 4

Kapittel 1. Historisk befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Akershus hittil Per 1. januar 2012 hadde Akershus 556 254 innbyggere, se tabell 1. Akershus har nå 11 prosent av Norges befolkning. Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy, og befolkningen i både Oslo og Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet. I løpet av de siste 20 årene har befolkningen i Akershus økt med ca. 135 000 personer. Den årlige befolkningsveksten i Akershus har i løpet av de siste fem årene i Akershus vært 1,68 1,94 prosent. Fra 2011 til 2012 økte befolkningen i Akershus med 10 601 personer. Tabell 1 viser at befolkningstallet økte relativt sett mest i Ås (3,3 prosent), Ullensaker (3,2 prosent) og Vestby (3,0 prosent). Lavest vekst var i Lørenskog (1,2 prosent). I absolutte tall økte befolkningstallet Tabell fra 2011 1 til 2012 mest i Bærum og Asker. Tabell 1: Befolkningsutvikling i Akershus, kommuner i Akershus og Oslo 1992 2012 Vekst i prosent 1992 2002 2007 2011 2012 2011-2012 Akershus 421440 477325 509177 545653 556254 1,9 Bærum 91692 101497 106932 112789 114489 1,5 Asker 42395 49990 52210 55284 56447 2,1 Vestby 11273 12515 13414 14708 15143 3,0 Ski 22530 25763 27247 28587 28970 1,3 Ås 11909 14037 14873 16733 17284 3,3 Frogn 10465 12962 13890 14814 15154 2,3 Nesodden 13300 15777 16791 17515 17809 1,7 Oppegård 21001 23152 23993 25072 25520 1,8 Enebakk 8035 8965 9660 10262 10487 2,2 Aurskog-Høland 12497 12997 13587 14632 14905 1,9 Sørum 11307 12386 13807 15686 16091 2,6 Fet 8550 9327 9799 10431 10626 1,9 Rælingen 13856 14631 15062 15920 16170 1,6 Lørenskog 26974 29834 31365 33308 33709 1,2 Skedsmo 34484 40034 44577 48752 49698 1,9 Nittedal 16220 19185 19968 21165 21454 1,4 Gjerdrum 3753 4778 5353 5990 6152 2,7 Ullensaker 18179 21942 25966 30081 31044 3,2 Nes 15712 17458 18219 19049 19462 2,2 Eidsvoll 16681 18035 19334 21128 21621 2,3 Nannestad 8062 9436 10536 11128 11362 2,1 Hurdal 2565 2624 2594 2619 2657 1,5 Oslo 467441 512589 548617 599230 613285 2,3 Hvis vi ser på den relative befolkningsutviklingen i løpet av de siste fem årene 2007-2012, så har innbyggertallet økt mest (mellom 15,3-19,6 prosent) i Ullensaker, Sørum og Ås, se figur 1. Befolkningsveksten har vært på mellom 11,0-15,3 prosent i Vestby, Skedsmo, Gjerdrum, Eidsvoll og Oslo. 5

Figur 1: Prosentvis befolkningsvekst fra 2007 til 2012 i kommuner i Akershus Hurdal Eidsvoll Nannestad Ullensaker Nes Nittedal Gjerdrum Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Lørenskog Rælingen Fet Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Enebakk Frogn Ås Ski og AFK Vestby Akershus Befolkningsvekst 2007-2012 2.4-6.7 % 6.8-11.0 % 11.1-15.3 % 15.4-19.6 % Fire delregioner har litt ulik vekst Figur 2 gir en oversikt over antall innbyggere i ulike delregioner i Akershus fra 1986 til 2012. Det har vært en kontinuerlig befolkningsvekst i alle delregioner. Befolkningen på Øvre Romerike har vokst mest i perioden fra 2005 til 2012, med nesten 17 prosent. I 2012 bodde det totalt over 92 000 personer på Øvre Romerike, ca. 130 000 i Follo, over 162 000 på Nedre Romerike og nesten 171 000 i Asker og Bærum. Figur 2: Befolkningsutvikling i delregioner i Akershus 1986 2012. Antall personer 6

Figur 3 viser prosentvis fordeling av innbyggerne i Akershus på delregionene. 31 prosent av befolkningen i Akershus bor i Asker og Bærum og 29 prosent på Nedre Romerike. Denne fordelingen mellom delregionene har holdt seg stabil i over 20 år. Figur 3: Fordeling av innbyggerne på delregionene i Akershus 2012. Prosent og AFK Hvorfor har antallet innbyggere vokst i Akershus Befolkningsutviklingen i Akershus er en del av den generelle sentraliseringstendensen i Norges bosettingsmønster. Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Stabile eller økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv) Stabil og langvarig positiv innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker) Økt flytting fra utlandet, spesielt etter 2005 I Akershus har alle disse tre forholdene hatt stor betydning over de siste seks årene, noe som har medført en særlig sterk vekst. Oslo har hatt høyere befolkningsvekst enn Akershus, men uten en positiv nettoinnflytting fra innlandet. Figur 4 illustrerer sammensettingen av befolkningsveksten ved hjelp av disse tre vekstkomponenter i 2011 i fire delregioner i Akershus, samt Akershus, Oslo og Norge som helhet. Fødselsoverskuddet betyr differansen mellom de fødte og døde, og bidrar mindre til befolkningsveksten i Akershus enn i Oslo. Innvandring fra utlandet betydde mest for befolkningsveksten i Asker/Bærum og på Nedre Romerike. I Follo betydde nettoflyttingen innenlands og samt fødselsoverskuddet til sammen mest for veksten. Nettoinnflytting fra innlandet var nesten like stor som innvandring fra utlandet. Nettotilflytting fra innlandet bidrar mye til befolkningsveksten på Øvre Romerike. 7

Figur 4: Folketilvekst i 2011 i Norge, Oslo, Akershus og delregioner. Antall personer og AFK Forholdet mellom disse tre vekstkomponenter har endret seg i Akershus i løpet av de siste 12-15 årene. Figur 5 viser at nettoinnvandring fra utlandet har hatt en økende betydning for befolkningstall i Akershus spesielt etter utvidelsen av EU i 2004. I 2011 kom 5519 nettoflyttere fra utlandet. Fødselsoverskuddet har vært positivt og stabilt på mellom ca. 2400 2800 levendefødte barn årlig siden 1999. Nettoflytting fra innlandet har vært relativ stabil over flere år, og har variert mellom ca. 1600-2600 personer årlig. Figur 5: Utviklingen av fødselsoverskudd, nettoinnflytting og nettoinnvandring i Akershus 1999-2011. Antall personer og AFK Figur 6 viser befolkningsendringer i kommunene i Akershus og Oslo de siste fem år (2007-2012). Totaltallene (i prosent) i figuren er de samme som i figur 1, men her er veksten delt på tre vekstkomponenter. Ullensaker har hatt den største veksten, 19,6 prosent, og over halvparten av veksten skyldes nettoinnflytting fra innlandet. De aller fleste kommuner har hatt en vekst fordelt på alle tre komponenter. Unntaket er Rælingen, Hurdal og Oslo. 8

Figur 6: Befolkningsutvikling i kommuner i Akershus 2007-2012. Prosent Ullensaker Sørum Ås Gjerdrum Vestby Eidsvoll Oslo Skedsmo Aurskog-Høland Frogn Enebakk Fet Asker Nannestad Nittedal Lørenskog Rælingen Bærum Nes (Ak.) Ski Oppegård Nesodden Hurdal og AFK -0,5 4,5 9,5 14,5 19,5 Vekst i prosent på grunn av fødselsoverskudd Vekst i prosent på grunn av netto innenlands flytting Vekst i prosent på grunn av netto innvandring Om levealder og alderssammensetting Levealderen i hele landet, og spesielt i Akershus, har i de siste generasjoner økt betydelig. Det forventes at levealderen vil fortsatt øke. Tabell 2 viser at forventet levealder for kvinner i Akershus i 2011 var 83,3 år, og dette er nært landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er 79,4 år, og dette er høyere enn ellers i landet. Kun mennene i Sogn og Fjordane lever lenger. 9

abell 2 Tabell 2: Forventet levealder ved fødselen i 2011 Kvinner Menn Norge 83,4 år 79,0 år Akershus 83,3 år 79,4 år Flere kommuner i Akershus har i en nasjonal og også internasjonal sammenheng en ung og arbeidsfør befolkning, og dette er situasjon som har vært stabil over flere år. Figur 7 viser en oversikt over den relative fordelingen av fire aldersgrupper i kommuner i Akershus. Andelen ungdom under 20 år er ganske jevn, men over fylkesgjennomsnittet f.eks. i Asker, Nesodden, Nittedal og Gjerdrum. Andelen 20-44 åringer er over fylkesgjennomsnittet i kommuner som Ås, Enebakk, Sørum, Rælingen, Skedsmo, Ullensaker og Nannestad. Andel 67-åringer og eldre er over fylkesgjennomsnittet i kommuner som Bærum, Frogn, Oppegård, Aurskog-Høland og Hurdal. Antall personer 67 år og eldre i Akershus var totalt ca. 67 000 i 2012. Dette tilsvarer 12,0 prosent av befolkningen. Andelen eldre i Oslo er nå på 10,1 prosent. I 1986 var andelen over 67 år av be- Figur 7: Fordeling av innbyggerne i fire ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Prosent og AFK 10

folkningen i Akershus på 9,3 prosent. Andel over 80 år og eldre har også økt i flere kommuner og delregioner. Figur 8 viser at andelen 80-89-åringer er størst i Asker og Bærum. Av figuren kan vi også lese at Øvre Romerike har relativt sett fått færre 67-79 åringer siden 1986. Vi ser også at Oslo har opplevd en stor endring fra 1986 ved at andelen 67-79 åringer er halvert. Figur 8: Utvikling av andelen eldre av den totale befolkningen fra 1986 til 2012. Prosent Det er generelt sett noen flere menn enn kvinner i nesten alle aldersgrupper, men figur 9 viser at det er flere kvinner i aldersgruppen over 67 år. Figur 9: Fordeling av menn og kvinner i ulike aldersgrupper i Akershus i 2012. Antall personer 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67 år eller eldre Menn Kvinner 11

Om fødsler og fruktbarhet Kvinner i Akershus får i dag flere barn enn for ti år siden. Dette uttrykkes ved størrelsen på variabelen samlet fruktbarhetstall (SFT). SFT beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i fødedyktige alder (15-49 år). Samlet fruktbarhetstall i Akershus nådde et bunnivå på begynnelsen av 1980 tallet, mens 2000-tallet har vært preget av variasjon og vekst i SFT, se figur 10. SFT for Akershus har i denne perioden gått forbi det nasjonale nivået. SFT for Akershus var 1,91 i 2011, og 1,88 for landet forøvrig. Man er usikker på om nedgangen det siste året er en tilfeldig variasjon. Forøvrig er reproduksjonsnivået på 2,06-2,07. Dette betyr at hver kvinne må føde 2,06-2,07 barn for at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt når vi ser bort fra inn- og utvandring. Figur 10: Utvikling av samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner 1968-2011 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Samlet fruktbarhetstall for kvinner i hele landet Samlet fruktbarhetstall for kvinner i Akershus I flere av akershuskommunene er fødselstallene og fødselsratene høyere enn landsgjennomsnittet. De høyeste fødselsratene har Sørum, Rælingen og Ullensaker. Hurdal og Aurskog-Høland har over flere år hatt en utvikling i fødselstall som i snitt ligger under landsgjennomsnittet. 12

Kapittel 2. Flytting Akershus på norgestoppen i innenlands tilflytting. I 2011 flyttet 31 390 personer til Akershus. 9 130 av disse flyttet fra utlandet, mens de resterende kom fra andre fylker. Samme år flyttet 23 221 personer fra Akershus. 3 611 av disse flyttet til utlandet, mens 19 610 flyttet til andre fylker. Alt i alt økte befolkningen i Akershus med 8 169 personer grunnet flyttinger i 2011, hvorav 5 519 kom fra utlandet og 2650 fra andre fylker. 12 307 personer flyttet innad i Akershus i 2011. Figur 11 viser innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet til alle fylker i Norge i 2011, målt som antall personer. Nettoflytting er innflytting minus utflytting og forteller derfor om «flytteoverskuddet» (eller underskuddet) det aktuelle året. Oslo og Akershus hadde nesten like stor nettoflytting totalt i 2011. Ingen andre fylker i Norge hadde flere innenlandske innflyttere enn Akershus, mens Oslo hadde klart flest innflyttere fra utlandet. Figur 11: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, antall personer. Alle fylker 13

Figur 12 viser innenlands nettoflytting og nettoinnvandring fra utlandet til alle fylker i Norge i 2011, målt per 1000 middelfolkemengde1. Fordelen ved å se på flytting per 1000 middelfolkemengde er at man får et bilde av hvor stor flytteaktiviteten er i forhold til folketallet i de ulike fylkene. Akershus har størst tilflytting fra andre fylker også når man tar hensyn til folketallet, tett fulgt av Østfold. Akershus ligger også høyt på nettoinnvandring, men nettoinnvandringen per 1000 middelfolkemengde er større i Oslo, Finnmark, Møre og Romsdal og Buskerud. Figur 12: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, per 1000 middelfolkemengde. Alle fylker 1 Middelfolkemengde er gjennomsnittet av folketallet ved starten og slutten av kalenderåret. 14

De fleste som flyttet fra Akershus til andre fylker i 2011 flyttet til Oslo (9844), Buskerud (1891), Østfold (1726) og Hedmark (1075). De fleste som flyttet til Akershus fra andre fylker kom fra Oslo (13813), Buskerud (1296) og Østfold (1176) (se figur 13). Figur 13: Flyttemønster mellom Akershus og andre fylker/utlandet i 2011, antall personer. 15

Store forskjeller i nettoflytting mellom kommunene i Akershus Figur 14 viser antall nettoflyttinger på kommunenivå i 2011, målt som antall personer. Størst nettoinnflytting totalt hadde Bærum, Asker, Ullensaker og Skedsmo. Bærum, Asker, Skedsmo og Lørenskog hadde størst nettoinnvandring, mens Asker og Ullensaker hadde størst innenlandsk nettoflytting. Lørenskog, Rælingen og Ski hadde negativ nettoflytting fra andre kommuner i Norge, mens Hurdal, Fet og Frogn hadde lavest nettoinnflytting fra utlandet. Figur 14: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, antall personer. Kommunenivå. Figur 15 viser nettoflyttinger på kommunenivå i 2011, målt per 1000 middelfolkemengde. Å se på nettoflyttinger per 1000 middelfolkemengde er nyttig da den viser hvor stor flytteaktiviteten er i forhold til folketallet i kommunene. Et utslag av dette er at Asker og Bærum ikke lenger utpeker seg som kommuner med høy nettoinnflytting. Justert for folkemengden var det derimot Ås, Ullensaker, Vestby og Frogn som hadde høyest nettoinnflytting i 2011. Ski, Lørenskog, Rælingen og Nittedal hadde lavest innflytting i forhold til folketallet. Høyest innflytting fra andre kommuner hadde Frogn og Vestby, mens Ås, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker hadde høyest innvandring i forhold til folketallet. Lavest innvandring hadde Frogn, Oppegård og Nesodden. 16

Figur 15: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting totalt i 2011, per 1000 middelfolkemengde. Kommunenivå Akershus får mange innflyttere i aldersgruppen 30-39 år En nærmere gjennomgang av flytternes aldersbakgrunn viser ulike preferanser mellom innenlandske flyttere og flyttere fra utlandet. Figur 16 viser f.eks. at mange ungdommer og unge voksne mellom 16-29 år velger å flytte fra Akershus, samtidig som regionen får et stort påfyll av unge voksne mellom 20-29 år fra utlandet. Akershus tiltrekker seg mange personer i 30-39 års alderen både fra andre fylker og fra utlandet. Dette flyttemønsteret har vært stabil over flere år. 17

Figur 16: Innenlands nettoflytting, nettoinnvandring og nettoflytting i 2011, aldersfordelt. Akershus 4000 3000 2000 1000 0-1000 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år eller eldre -2000 Innenlandsk nettoflytting Nettoinnvandring Nettoflytting totalt 18

Kapittel 3. Regional fordeling av innvandrere Begrepsdefinisjoner I vår beskrivelse av innvandrere legger vi til grunn SSBs definisjon av innvandrere: «Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og senere innvandret til Norge, og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre». Om vedkommende har norsk statsborgerskap endrer ikke SSBs definisjon av om en er innvandrer eller ikke. Flyktninger regnes også med blant innvandrere. En flyktning er en person som har fått innvilget asyl, eller som har status som overføringsflyktning. Asylsøkere inngår derfor ikke i statistikken over innvandrere. Dette blir nærmere behandlet i et kapittelavsnitt under. Antallet bosatte innvandrere i kommunene er basert på folkeregisterte opplysninger. Generelt gjelder at arbeidstakere på korttidsopphold under 6 måneder ikke registreres som bosatt i landet, og dermed heller ikke medregnes i statistikken. For nordiske statsborgere som har fri oppholds- og arbeidstillatelse, kan det også være mange som arbeider i Norge men som ikke har meldt flytting. De inngår dermed heller ikke i statistikken over bosatte. Arbeid er nå vanligste oppgitte innvandringsgrunn til Norge De siste årene har arbeidsinnvandringen økt sterkt, mer enn andre årsaker til innvandring. Fra og med 2006 ble arbeid den hyppigste oppgitte årsak til innvandring, vanligere enn familiegjenforening. I 2011 innvandret i alt 54 300 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til landet. Nesten halvparten, i alt 26 700, kom for å arbeide, mens 16 200 personer innvandret på grunn av familie. Flest familieinnvandrere kom fra de samme landene som har flest arbeidsinnvandrere, dvs Polen og Litauen. Det kommer også flere til Norge for å studere. I 2011 hadde 5 800 personer utdanning som innvandringsgrunn. Etter Oslo er det flest innvandrere i Akershus Pr 1.1.2012 bodde det 84 312 innvandrere i Akershus, og 181 344 innvandrere i Oslo. Det vil si at innvandrerandelen er 15 prosent i Akershus, og 30 prosent i Oslo. Oslo er det fylket med størst andel innvandrere i befolkningen, dernest følger Akershus, og så Buskerud. Blant kommunene utenom Oslo, er det per 1.1.2012 høyest andel innvandrere i Drammen (23,6 %), deretter Lørenskog (21,4 %), og Skedsmo (20,6 %). Når vi ser på delregionene i Akershus, finner vi at det pr 1.1.2012 bodde litt flere innvandrere i Asker/Bærum (28 423 personer), enn på Nedre Romerike (27 644 personer), og færrest på Øvre Romerike (11 416). For både Asker/Bærum og Nedre Romerike var andelen innvandrere i befolkningen om lag 17 prosent, mens andelen i Follo og på Øvre Romerike var henholdsvis 13 og 12 prosent. Det er regionale forskjeller i hovedstadsområdet og mellom delregionene i Akershus med hensyn til innvandreres bostedspreferanser. I Oslo er det nesten dobbelt så mange innvandrere fra andre verdensdeler enn Europa, mens det i Akershus fylke er like mange innvandrere fra Europa som fra verden for øvrig. De tre største innvandrergruppene både i Norge og i Akershus (i rangert rekkefølge) er per 1.1.2012 fra: Polen, Sverige og Pakistan. 19

Sterk innvandring fra Polen siste 6 år, men ingen flere dansker i Akershus Etter EUs utvidelse i 2004 og særlig etter 2006, har Norge og Akershus hatt en stor innvandring fra tidligere Øst-Europa - særlig fra Polen. I 2008 og 2009 var det en svakere vekst i innvandringen, etterfulgt av en sterk økning fra 2010 til i dag 1. Norge ble ikke like hardt rammet av finanskrisen i 2008/2009 som resten av Europa. Den sterke innvandringen fra Øst-Europa etter 2008/2009 tyder på at innvandringen til Norge kan være følsom for den relative økonomiske utviklingen i Norge sammenlignet med resten av Europa. Tabell 3 viser de 11 største landgruppene i Akershus per 1.1.2012, og endring fra 2006 samt siste års endring i prosent. Det kan være nyttig å skille mellom innvandring fra EU-land (hvor det ikke stilles krav om oppholdstillatelse men kun registrering), og innvandring fra land utenom EU-området hvor det må søkes om oppholdstillatelse på bestemte vilkår. Tab 3 Tabell 3: De 11 største landgruppene i Akershus, antall personer 2006, 2011 og endring i prosent for 2006-2012, samt siste året Antall personer etter år oppdrag. (OBS! Antall 2006 for Litauen er per 2005!) *OBS! Litauen tall for 2006 er for 2005 Endring i % Endring i % Landbakgrunn 2006 2011 2012 2006-2012 2011-2012 1. Polen 1738 8296 10252 489,9 23,6 2. Sverige 4086 5389 5738 40,4 6,5 3. Pakistan 3874 5268 5424 40,0 3,0 4. Iran 2674 3448 3615 35,2 4,8 5. Danmark 3460 3441 3469 0,3 0,8 6. Vietnam 2749 3349 3437 25,0 2,6 7. Irak 1865 3313 3251 74,3-1,9 8. Tyskland 1739 2924 3020 73,7 3,3 9. Filippinene 1169 2244 2523 115,8 12,4 10. Storbritannia 1812 2008 2123 17,2 5,7 11. Litauen* 211 1839 2867 1258,8 55,9 Innvandrere fra Polen er nå den desidert største innvandrergruppen i fylket, mens innvandring oppdrag fra Litauen øker mest. Alle landgrupper fra Europa har både over tid og siste år hatt en økning, med unntak av innvandring fra Danmark hvor det har vært marginale endringer. Utenom Europa har innvandring fra Filippinene økt mest, mens det er blitt færre irakere i fylket. 1 Se også figur 5 i kapittel 1. 20

Tabell 4 viser at i 2012 er innvandrergruppen fra Polen for første gang blitt den største landgruppen i alle fire delregioner. Tab 4 Tabell 4: Største innvandrergrupper etter landbakgrunn pr region, antall 2011, 2012, og endring siste år i prosent Asker/Bærum Antall Endring i % Follo Antall Endring i % Nr Landbakgrunn 2011 2012 2011-2012 Nr Landbakgrunn 2011 2012 2011-2012 1 Polen 3612 4341 20,18 1 Polen 1346 1669 24,00 2 Sverige 2119 2169 2,36 2 Sverige 1272 1362 7,08 3 Danmark 1282 1285 0,23 3 Danmark 881 895 1,59 4 Iran 1191 1271 6,72 4 Tyskland 772 809 4,79 5 Pakistan 1184 1215 2,62 5 Pakistan 805 755 6,21 6 Filippinene 948 1111 17,19 6 Irak 665 686 3,16 7 Storbritannia 1023 1075 5,08 7 Kosovo 565 582 3,01 8 Irak 917 984 7,31 8 Iran 557 579 3,95 9 Tyskland 992 977 1,51 9 Somalia 489 502 2,66 10 Somalia 874 909 4,00 10 Storbritannia 412 449 8,98 11 USA 582 581 0,17 11 Filippinene 442 444 0,45 Nedre Romerike Antall Endring i % Øvre Romerike Antall Endring i % Nr Landbakgrunn 2011 2012 2011-2012 Nr Landbakgrunn 2011 2012 2011-2012 1 Polen 2193 2746 25,22 1 Polen 1145 1496 30,66 2 Pakistan 2512 2650 5,49 2 Sverige 725 826 13,93 3 Vietnam 2171 2261 4,15 3 Pakistan 767 804 4,82 4 Iran 1449 1475 1,79 4 Litauen 401 722 80,05 5 Sri Lanka 1378 1465 6,31 5 Danmark 464 481 3,66 6 Sverige 1273 1381 8,48 6 Irak 432 471 9,03 7 Litauen 730 1135 55,48 7 Thailand 414 448 8,21 8 Irak 1299 1110 14,55 8 Filippinene 363 409 12,67 9 Tyskland 793 843 6,31 9 Tyskland 367 391 6,54 10 Afghanistan 731 810 10,81 10 Vietnam 326 327 0,31 11 Danmark 814 808 0,74 11 Bosnia Hercegovina 283 293 3,53 oppdrag 2011/2012 og AFK oppdrag Tradisjonelt har det i Akershus alltid vært en stor andel svensker og dansker. Tendensen nå er at nettoinnvandringen av svensker er sterkt økende, mens det ikke har blitt flere dansker totalt. Danskene skiller seg her fra hovedtendensen, som er en nettoøkning for alle de 20 største landgruppene siden 2006. Når vi ser bort i fra innvandrere fra EU-land, kom det i løpet av 2011 flest fra Filippinene til både Norge og Akershus. En stor del av disse fikk oppholdstillatelse som au-pair. De fleste innvandrerne fra Somalia, Russland og Thailand fikk opphold grunnet i familiegjenforening, mens innvandrere fra India, Romania, USA, Ukraina og Vietnam i størst grad kom for å jobbe i landet. De kineserne som kom til Norge, kom for å studere 2. 2 Kilde: UDI, Årsrapport 2011. 21

Tab 5 I Akershus er det flest norskfødte innvandrere på Nedre Romerike Tabell 5 gir informasjon om antall og andel innvandrere; utenlandsfødte og norskfødte per kommune og delregion, og befolkningen totalt for 2012. Tabell 5: Utenlandsfødte innvandrere og norskfødte av to utenlandsfødte foreldre, i antall og prosent av befolkningen, samt befolkning totalt. Delregioner og kommuner per 1.1.2012 Utenlandsfødte Norskfødte Begge grupper Bef totalt Antall Antall % av innv Antall % av bef Antall Norge 546 732 108 438 16,6 655 170 13,14 4 985 870 Oslo 139 081 42 262 23,3 181 343 29,57 613 285 Akershus 69 476 14 831 21,3 84 307 15,2 556 254 Vestby 1 629 293 18,0 1 922 12,7 15 143 Ski 3 305 769 23,3 4 074 14,1 28 970 Ås 2 675 410 15,3 3 085 17,8 17 284 Frogn 1 283 177 13,8 1 460 9,6 15 154 Nesodden 1 869 215 11,5 2 084 11,7 17 809 Oppegård 2 541 533 21,0 3 074 12,0 25 520 Enebakk 920 205 22,3 1 125 10,7 10 487 Follo 14 222 2 602 18,3 16 824 12,9 130 367 Bærum 16 414 2870 17,5 19 284 16,8 114 489 Asker 7 794 1345 17,3 9 139 16,2 56 447 Asker/Bærum 24 208 4 215 17,4 28 423 16,6 170 936 Aurskog-Høland 1 107 121 10,9 1 228 8,2 14 905 Sørum 1 787 336 18,8 2 123 13,2 16 091 Fet 1 015 192 18,9 1 207 11,4 10 626 Rælingen 2 235 662 29,6 2 897 17,9 16 170 Lørenskog 5 346 1851 34,6 7 197 21,4 33 709 Skedsmo 7 830 2420 30,9 10 250 20,6 49 698 Nittedal 2 167 575 26,5 2 742 12,8 21 454 Nedre Romerike 21 487 6 157 28,7 27 644 17,0 162 653 Gjerdrum 668 82 12,3 750 12,2 6 152 Ullensaker 4 200 1026 24,4 5 226 16,8 31 044 Nes (Ak.) 1 476 188 12,7 1 664 8,5 19 462 Eidsvoll 1 839 342 18,6 2 181 10,1 21 621 Nannestad 1 207 207 17,1 1 414 12,4 11 362 Hurdal 169 12 7,1 181 6,8 2 657 Øvre Romerike 9 559 1 857 19,4 11 416 12,4 92 298 Tabell 5 viser generelt at det er betydelig flere utenlandsfødte innvandrere enn norskfødte innvandrere. Det er også store forskjeller mellom kommunene i andeler norskfødte innvandrere. Nedre Romerike har samlet 28,7 prosent norskfødte innvandrere, mens andelen i de andre delregionene varierer fra 17,4 til 19,4 prosent. For Norge samlet er andelen norskfødte 16,6 prosent av innvandrere totalt. I Akershus er det kommunene med den høyeste andelen innvandrere totalt i befolkningen (dvs Lørenskog, Skedsmo og Rælingen) som også har den høyeste andelen norskfødte innvandrere. 22

I disse kommunene er nesten 1/3-del av alle innvandrere norskfødte av to utenlandsfødte foreldre, se figur 17 og 18. Figur 17: Antall utenlandsfødte og norskfødte og innvandrere totalt per kommune 1.1.2012 Figur 18: Andel utenlandsfødte og norskfødte og innvandrere totalt i befolkningen per kommune 1.1.2012. Prosent Figur 17 og 18 viser også at Bærum som den mest folkerike kommunen i fylket, både har flest utenlandsfødte og norskfødte innvandrere, men som andel av befolkningen er forskjellene til andre kommuner i fylket mindre. En høy andel norskfødte innvandrere kan oppfattes positivt, som et utrykk for lengre botid og 23

høy integrering i samfunnet. En høy andel innvandrere med lengre botid kan også antas å medføre økt innvandring gjennom familiegjenforening, og framstå som et attraktivt bosted for nye innvandrere med samme landbakgrunn. Denne «brohodeeffekten» er en av SSBs forutsetninger for regional framskrivning av antall innvandrere fram mot 2040, se også kapittel 5. I følge denne forutsetningen vil kommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo, som har den største andelen innvandrere av befolkningen i dag; både få en større andel fra de samme landgrupper som allerede er bosatt i kommunen, og på sikt flere nye innvandrere totalt enn andre kommuner i Akershus 3. Innvandrere har samme bosettingsmønster som befolkningen ellers Figur 19 viser utviklingen i antall innvandrere per delregion over tid i Akershus. Figuren viser at det er nesten like mange innvandrere på Nedre Romerike som i Asker og Bærum,men figur 20 viser at Nedre Romerike nå har passert Asker og Bærum i andel innvandrere i befolkningen. Figur 19: Utvikling i antall innvandrere per delregion 2002 2012 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Asker/Bærum 13876 14883 15849 17708 20970 24433 28423 Nedre Romerike 9158 10905 13183 15236 19165 23061 27644 Follo 7516 8288 9205 10377 12123 14220 16824 Øvre Romerike 2588 3506 4353 5041 6534 8669 11416 Når vi ser på endringer i andel innvandrere over tid per delregion, er det Øvre Romerike som har hatt den sterkeste veksten (men fra et svært lavt nivå i år 2000). Figur 20 viser dette tydelig. På Øvre Romerike har det per 1.1.2012 blitt fire ganger så mange innvandrere som det var per 1.1.2000. Andelen innvandrere i befolkningen er likevel lavest på Øvre Romerike sammenlignet med de andre delregionene. Veksten i andel innvandrere må sees i sammenheng med at befolkningsveksten de siste år har vært sterkest på Øvre Romerike (se mer om dette i kapittel 1 om historisk befolkningsutvikling). 3 Inger Texmoen: Regional framskrivning av antall innvandrere 2011 2040, SSB rapport 2012, og SSBs forutsetninger om inn- og utvandring, publisert 20. juni 2012. 24

Figur 20: Utvikling i andel innvandrere per delregion 2002 2012. Prosent 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Nedre Romerike Asker og Bærum Follo Øvre Romerike 2,0 0,0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Kommuner med sterk befolknings- og innvandringsvekst er i hovedsak enten kommuner med regionsentre eller kommuner som ligger nær Oslo. På Øvre Romerike har Ullensaker kommune hatt den største tilflyttingen av innvandrere i regionen, mens kommunene rundt Lillestrøm; Skedsmo, Lørenskog og Rælingen har fått den største tilflyttingen av innvandrere på Nedre Romerike. Likeledes har Bærum hatt en sterkere tilflytting enn Asker. Tallene viser en tendens til at innvandrere som en «felles gruppe» bosetter seg slik befolkningen ellers gjør - i sentrale strøk og større tettsteder i Akershus. Innvandrere søker sammen i kommuner med flere fra samme land Ovenfor har vi vist at innvandrere som en felles gruppe bosetter seg slik flyttestrømmene mellom regionene ellers er for den øvrige befolkningen (se også kapittel 2 om dette). På landgruppenivå ser vi imidlertid en tendens til at innvandrere bosetter seg i kommuner med en større andel fra samme land. Generelt har det vært en større andel fra nordiske/vestlige land i Asker og Bærum og Follo, mens Nedre Romerike har en større andel fra asiatiske land, enn andre delregioner. I figur 21 viser vi andeler av polakker, svensker, pakistanere m fl, av innvandrere totalt i den enkelt kommune. Det er kun de 6 største innvandrergruppene i Akershus som er tatt med, men i vedlegget er det bakgrunnstall for de 11 største utenlandske landgruppene for hver kommune. 25

Figur 21: De 6 største innvandrergruppene, i andeler av alle innvandrere i den enkelte kommune. Polakker Svensker Ingen data Ingen data 5% - 11% 4% - 6% 12% - 17% 7% - 9% 18% - 23% 10% - 11% 24% - 29% 12% - 13% Pakistanere Iranere Ingen data Ingen data 1% - 4% 1% - 3% 5% - 7% 4% - 5% 8% - 11% 6% - 7% 12% - 14% 8% - 9% Dansker Vietnamesere Ingen data Ingen data 2% - 4% 0% - 3% 5% - 6% 4% - 5% 7% - 8% 6% - 8% oppdrag og AFK 9% - 10% 26 9% - 11%

Kartene er delt inn i farger med fire like prosentintervaller, hvor hvit farge markerer manglende informasjon (dvs 3 eller færre personer). Figuren og vedlegget sier noe om preferanser i bosetting etter landbakgrunn. Det er stor variasjon i bosettingsmønsteret mellom ulike innvandrergrupper. Selv for polske innvandrere som er største landgruppe i alle regioner, og blant de tre største i alle kommuner (med unntak for Hurdal), varierer andelen polakker i den enkelte kommune fra 5 til 29 prosent mellom akershuskommunene. I kommunene Aurskog-Høland og Gjerdrum med en andel på henholdsvis 27 og 29 prosent, er polakkene blitt en betydelig enkeltgruppe i kommunen. For alle de seks største landgruppene viser det seg å være store variasjoner mellom kommunene når det gjelder andelen innvandrere i de ulike landgruppene. I tråd med en tolkning av at lik eller ulik fordeling kan si noe om grad av integrering i det norske samfunnet, ser vi som forventet at svenskene har minst variasjon i bosetting mellom kommunene. Innvandrere fra Sverige varierer mellom en prosentandel på fra 4 til 11 (13 med Hurdal) av alle innvandrergrupper i akershuskommunene. Innvandrere fra Danmark varierer mellom 2 og 8 prosent av alle innvandrere i kommunen (10 med Hurdal), mindre enn for andre landgrupper utenom Skandinavia. Større andel innvandrere i aldersgruppen 20 44 år enn i befolkningen I figur 22 ser vi aldersfordelingen for innvandrere i Akershus og for hele akershus-befolkningen samlet. Figuren viser at det er betydelig flere unge voksne i aldersgruppen 20 44 år blant innvandrere, hele 16 prosentpoeng flere enn i akershusbefolkningen totalt. I de andre aldersgruppene, er det færre innvandrere enn i befolkningen samlet. Det er imidlertid nyanser i aldersfordelingen for innvandrere etter ulike landgrupper. Forklaringen på dette kan være ulik botid i landet. Innvandrere fra land med lengre botid har en aldersfordeling mer tilsvarende befolkningen ellers, med flere norskfødte innvandrere og flere over 67 år. Innvandrere fra asiatiske land som Pakistan og Vietnam har stort sett hatt lengre botid i landet, enn for eksempel polske innvandrere etter 2004, og har dermed fått tid til å etablere seg med familie og barn. Innvandrere fra nordiske land finner i større grad enn innvandrere fra andre landgrupper sin partner/ektefelle i den norske befolkningen, og deres barn omfattes ikke av statistikken. Figur 22: Aldersfordeling for akershusbefolkningen og for innvandrere. Prosent 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 7,66 11,51 4,47 48,68 22,67 5,00 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67 år eller eldre Hele bef Innv bef 27

Skjevheter i kjønnssammensettingen etter landgrupper Totalt for alle innvandrergruppene er det en nå en liten overvekt av menn blant innvandrere i fylket. Per 1.1.2012 var det 51,3 prosent menn, og 48,7 prosent kvinner av de registrerte innvandrerne i Akershus. Når vi ser nærmere på kjønnssammensetningen for de enkelte landgruppene, finner vi store variasjoner i andelen menn og kvinner. Det er en større andel polske og litauiske menn enn polske og litauiske kvinner, og flere filippinske og thailandske kvinner enn filippinske og thailandske menn. Av de polske innvandrerne i Akershus er 65,1 prosent menn, og blant filippinske innvandrere er 79,5 prosent kvinner. Mens det er en relativ jevn kjønnsfordeling for tyske innvandrere, er det flere britiske menn enn kvinner i Akershus. Tabell 6 Tabell 6: De 11 største innvandrergruppene i Akershus etter kjønn. 1.1.2012 Landbakgrunn Menn Kvinner Totalt Andel menn Andel kvinner 1. Polen 6671 3581 10252 65,1 34,9 2. Sverige 2687 3051 5738 46,8 53,2 3. Pakistan 2867 2675 5542 51,7 48,3 4. Iran 1927 1688 3615 53,3 46,7 5. Danmark 1679 1790 3469 48,4 51,6 6. Vietnam 1650 1787 3437 48,0 52,0 7. Irak 1768 1483 3251 54,4 45,6 8. Tyskland 1580 1440 3020 52,3 47,7 9. Litauen 1820 883 2703 67,3 32,7 10. Filippinene 526 2035 2561 20,5 79,5 11. Storbritannia 1272 851 2123 59,9 40,1 oppdrag oppdrag, Akershus fylkeskommune Det er særlig Asker og Bærum som har mange kvinner fra Filippinene, representert som den 6. største landgruppen i kommunen. Men på Øvre Romerike er det også en stor andel kvinner fra Thailand og Filippinene, representert som den 7. og 8 største landgruppen. Asylsøkere inngår ikke i innvandrerbefolkningen Asylsøkere inngår ikke i innvandrerbefolkningen, og regnes ikke med i statistikken over bosatte. En Tab asylsøker 6. De 11 defineres største som innvandrergruppene en person som på i egen Akershus hånd og etter uanmeldt kjønn per ber myndighetene 1.1.2012 om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles «asylsøker» inntil søknaden er avgjort. En flyktning er en person som har fått innvilget asyl, eller har status som overføringsflyktning. En overføringsflyktning er flyktninger som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). (UNH R). (UNH R). Stortinget fastsetter hvert år en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot 4. 4 Kilde: Sentrale begreper, UDI. 28

Når asylsøkeren har fått innvilget asyl, og fått status som flyktning, inngår vedkommende i statistikken over innvandrere. Per 1. juli 2012 bodde det 717 asylsøkere på mottak i Akershus, og 425 i Oslo, se tabell 7. På landsbasis bodde det ca. 15.600 personer på asylmottak i Norge per 1.juli 2012. Tabell 7 Tabell 7: Beboere i mottak, fordelt etter mottak per 1.7.2012 Mottak Fylke og kommune Type mottak Juli Bjørnebekk Akershus, Ås Ordinært 169 Brenneriveien Oslo Ordinært 52 Bærum Akershus, Bærum Ordinært 142 Hanskollen - transitt Akershus, Hurdal Transitt 0 Hvalstad - transitt Akershus, Asker Transitt, for enslige mindreårige 88 Refstad Ankomsttransitt Oslo Transitt, ankomst 259 Skedsmo Akershus, Skedsmo Ordinært 176 Torshov Oslo Trasitt 114 Vestby Akershus, Vestby Ordinært 142 Totalt i Akershus 717 Totalt i Oslo og Akershus 1142 Totalt i Norge 15612 Kilde: UDI Kilde: UDI Færre flyktninger i innvandrerbefolkningen i Akershus enn i Oslo og Norge Tabell 8 viser at det bodde om lag 163 500 personer med bakgrunn som flyktninger i Norge per 1. januar 2012. De utgjorde 3,3 prosent av Norges befolkning, og 30 prosent av alle innvandrere i Norge og er basert 5. De fleste på selvhushold. flyktningene er bosatt i Oslo (43 400 personer) og utgjør ca. 31 prosent av alle innvandrerne i Oslo. I Akershus var det i alt 19 300 personer med flyktningebakgrunn. Det utgjør ca. 23 prosent av alle innvandrerne i Akershus. Akershus har således færre flyktninger enn Oslo og landet samlet. (((Asylmottak er et frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. Mottaket har en nøktern standard, Transittmottak er et midlertidig bosted for asylsøkere til de er intervjuet av UDI og har gjennomgått helsesjekk. Ventemottak er et tilbud til personer som må forlate landet etter avslag på asylsøknad, og som ikke lengre kan oppholde seg på et vanlilg asylmottak. Kilde: Sentrale begreper, UDI De fleste flyktninger er primærflyktninger 6. På landsbasis utgjør de 63 prosent av alle med flykningebakgrunn. Tabell 8 viser også at ca. 2 primærflyktninger (på et senere tidspunkt) utløser ca. én familietilknyttet flyktning. I Norge er de største gruppene med flyktninger fra Irak og Somalia. I 2011 kom det flest flyktninger til landet fra Eritrea (1 500 personer), deretter Somalia (1 200 personer), og 5 Resterende 70 prosent av innvandrerne har opphold etter andre ordninger; som avtale mellom nordiske land om fri oppholds- og arbeidstillatelse, EØS-avtale, avtale om studieopphold, Aupair etc. 6 Primærflyktning er en person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning, eller som har status som overføringsflyktning, etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 29

Afghanistan med 800 flere personer. I 2010 kom det også flest nye flyktninger fra de samme tre landene 7. Tabell 8 Tabell 8: Personer med flyktningbakgrunn, etter flyktningstatus og fylke, 1.1.2012 Hele landet Akershus Oslo I alt 163 480 19 307 43 363 Primær- I alt 119 060 14 101 29 187 flyktninger Asyltilfelle 75 354 8 801 19 661 Overføringsflyktninger4 24 614 2 973 5 048 Annen 5 10 361 903 1 769 Uspesifisert 8 731 1 424 2 709 Familietilknyttet I alt 44 420 5 206 14 176 til primærflyktning2 Gjenforening/medfølging 30 176 3 313 8 940 Ekteskapsetablering 14 192 1 878 5 234 Uspesifisert 52 15 2 1. Oppholds- eller arbeidstillatelse som blir innvilget til nære familiemedlemmer av utenlandske statsborgere med lovlig opphold i Norge. Det gjelder også familiemedlemmer til norsk statsborger. Gjelder i hovedsak ektefelle og barn under 18 år. 1 Oppholds eller arbeidstillatelse som blir innvilget til nære familiemedlemmer av utenlandske s 2. Betegnelsen annen inneholder 2 Betegnelsen krigsflyktninger "annen" inneholder med familier krigsflyktninger hovedsakelig fra med Bosnia-Hercegovina familier hovedsaklig som fra har Bosnia Hercegov fått opphold etter vedtaket kollektiv beskyttelse. Personer med flyktningebakgrunn fra Irak har vært den største gruppen i landet siden 2003, og er det fremdeles med i alt 20 600 personer. I løpet av det siste året har denne gruppen kun økt med 300 personer på landsbasis, og nesten hele denne økningen var blant personer som er familietilknyttet en person med flyktningbakgrunn. Personer med flyktningbakgrunn fra Somalia var nest største gruppe, med i alt 20 100 personer i landet. I Akershus bor det imidlertid per 1.1.2012 flest fra Iran (3615 personer), og deretter Irak (3251 personer), og Somalia (1857 personer). I løpet av det siste året har antall iranere økt med 5 prosent (178 personer) i Akershus. I samsvar med nedgangen i primærflyktninger fra Irak for landet som helhet i løpet av 2011, gikk antall irakere bosatt i Akershus ned med to prosent (62 personer) i samme periode. Fra Somalia har det i løpet av 2011 vært en økning på to prosent (38 personer) i Akershus. Det var 10 200 flere menn enn kvinner med flyktningbakgrunn i Norge per 1. januar 2012. Blant personer med flyktningbakgrunn var det også relativt mange unge voksne sammenlignet med befolkningen som helhet i landet. Ved inngangen til 2012 var 44 prosent av alle med flyktningbakgrunn i alderen 20 til 39 år, mens tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen var 27 prosent 8. 7, temaside om flyktninger. 8, temasider om flyktninger. 30

Kapittel 4. Husholdninger og boliger Husholdningsbegrepet og usikkerhet En husholdning er i denne sammenhengen definert som personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Det er altså snakk om bohusholdning og må ikke forveksles med verken kosthusholdning eller familiehudholdning. Husholdningsbegrepet er også knyttet til registrert bosted, noe som ikke alltid stemmer med faktisk bosted. Studenter som er folkeregistrert på foreldrenes adresse regnes med i foreldrenes husholdning, selv om de faktisk bor et annet sted i forbindelse med studiene1. På samme måte er mange som faktisk bor på institusjon registrert som bosatte i privatbolig. I dette kapittelet omtales kun husholdninger i private boliger. Det er en viss usikkerhet knyttet til husholdningsdata blant annet fordi det er svakheter knyttet til registrering av personer på riktig bolignummer. I områder med mange flerbolighus er det en særlig utfordring at informasjon om bolignummer mangler eller er ufullstendig. Selv om SSB justerer registerdata for å kompensere for dette vil det være økt usikkerhet knyttet til husholdningstallene i områder med høy andel flerbolighus2. Husholdningsstrukturen i Akershus i 2011 Figur 23 viser fordelingen mellom husholdningstyper i Akershus i 2011. Mor/Far eller par med barn er den mest vanlige husholdningstypen, fulgt av aleneboende. Det er lavest andel flerfamiliehusholdninger. Figur 23: Fordelingen mellom husholdningstyper i Akershus 2011 Aleneboende Mor/Far eller par med barn Par uten hjemmeboende barn Flerfamiliehusholdninger Figur 24 viser fordelingen mellom husholdningstyper i alle kommuner i fylket. Mor/Far eller par med barn er den vanligste husholdningstypen i alle kommuner bortsett fra i Hurdal og Skedsmo. I disse to kommunene er det husholdningstypen aleneboende som er mest vanlig. Mor/Far eller par med barn har høyeste andeler i Nittedal, Nesodden, Gjerdrum og Sørum, og lavest andel i Hurdal, Aurskog-Høland, Eidsvoll og Skedsmo. 1 Studenter kan i de fleste tilfeller selv velge om de melder flytting til folkeregisteret eller ikke. hvis de flytter i forbindelse med studiene. 2 http://www.ssb.no/familie/om 31

Høyest andel aleneboende finnes i Skedsmo, Ås og Hurdal, mens lavest andel finnes i Fet og Gjerdrum. Par uten barn er vanligst i Hurdal, Nes, Fet og Aurskog-Høland. Denne husholdningstypen er minst vanlig i Bærum og på Nesodden. Flerfamiliehusholdninger3 er klart mest vanlig i Enebakk og minst vanlig i Oppegård og Bærum. Figur 24: Fordelingen mellom husholdningstyper i 2011. Kommunenivå Nittedal Gjerdrum Nesodden Sørum Asker Oppegård Ski Fet Enebakk Nannestad Vestby Bærum Ullensaker Frogn Rælingen Lørenskog Nes (Ak.) Ås Eidsvoll Skedsmo Aurskog-Høland Hurdal 0 10 20 30 40 50 Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Mor/Far eller par med barn Flerfamiliehusholdninger 3 Flerfamiliehusholdninger omfatter husholdninger med flere enn to generasjoner, samt husholdninger hvor medlemmene ikke er i familie med hverandre (andre typer bofelleskap). Statistikken bygger i hovedsak på folkeregisteret og Matrikkelen. Mer om definisjonen av husholdninger og familier finnes på http://ssb.no/familie/om.html 32

Flere aleneboende siden 2005, men mor/far eller par med barn er fortsatt den største husholdningstypen Figur 25 viser utviklingen i husholdningsandelene i Akershus i perioden 2005 til 2011. Andelen aleneboende i Akershus økt i perioden og økningen gjelder alle delregioner, men har vært minst i Asker og Bærum. Økningen gjelder også alle kommuner og det er kommunene Vestby, Ås, Fet og Nes som utpeker seg med særlig høy vekst i andel aleneboende. Veksten har vært minst i Hurdal, Nannestad, Bærum og Rælingen. Mens andelen aleneboende har gått opp, har andelen mor/far eller par med barn gått ned i alle delregioner. Det har vært størst nedgang i Hurdal, Nes og Vestby. I Nittedal, Nannestad, Sørum og Bærum har nedgangen vært marginal. Andelen par uten hjemmeboende barn har gått ned i alle delregioner, men ikke i alle kommuner. I Hurdal, Vestby, Nes, Gjerdrum og Oppegård har det vært en vekst i andelen par uten hjemmeboende barn. Flere par uten barn kan skyldes at barna har blitt så gamle at de har flyttet ut eller at det blir flere yngre samboende par uten barn i kommunen. Det er rimelig å anta at det er ulike årsaker bak denne økningen i kommuner som er såpass ulike som Hurdal og Vestby. Størst nedgang i andelen par uten hjemmeboende par finnes i kommunene Ullensaker, Skedsmo og Sørum. Andelen flerfamiliehusholdninger er liten i alle delregioner, men har hatt en stor prosentvis vekst fra 2005 til 2011. Mest tydelig er dette i Øvre Romerike hvor det har vært en økning på 21,7 prosent (461 flere flerfamiliehusholdninger). Det er flerfamiliehusholdninger med barn som vokser mest, men det er også en økning i flerfamiliehusholdninger uten mindreårige husholdningsmedlemmer. Figur 25: Fordelingen mellom husholdningstyper i Akershus 2005-2011 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Mor/Far eller par med barn Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Flerfamiliehusholdninger Boliger og befolkningsutvikling Befolkningsvekst og boligbygging fremstilles i enkelte sammenhenger som to sider av samme sak. Det er lett å tenke at befolkningsvekst må følges av boligbygging (eller omvendt), men så enkelt er det ikke. Antall innbyggere i et geografisk område kan både øke og synke uten at man ser tilsvarende variasjon i boligmassen. Noen av årsakene til dette er: 33

Ombygging eller bruksendring av eksisterende boligmasse (seksjonere større boliger, slå sammen boenheter i f.eks tomannsboliger eller gjøre om større boliger til bofellesskap som huser flere mennesker). Barn gir en naturlig vekst i befolkningen uten at dette nødvendigvis følges av endret boligbehov. Når par flytter sammen halveres boligbehovet for disse og det vil bli en bolig tilgjengelig for innflyttere. Eldre mennesker som bor i store boliger flytter ut og blir erstattet av familier med barn. På denne måten kan befolkningen i områder med eldre befolkning og store boliger øke mye uten at det bygges en eneste bolig. Barn vokser opp og flytter ut av området. Dette kan føre til nedgang i folketallet uten tilsvarende nedgang i boligbehovet Eldre boliger blir stående tomme, rives, eller brukes som sesongbolig (eller omreguleres til annet formål). Folk trenger boliger, men sammenhengen mellom befolkningsutvikling og boligbehov er sammensatt. Fordelingen mellom husholdningstyper og alderssammensetningen i befolkningen er sentral i denne sammenhengen. Lokalsamfunn med en stor andel par med barn kan være avhengige av en økning i antall boliger for å opprettholde dagens innbyggertall etter hvert som disse barna flytter ut av foreldrehjemmet (siden foreldrene ofte beholder boligen etter at barna har flyttet ut). I lokalsamfunn hvor en stor andel av befolkningen er eldre mennesker i små husholdninger vil man derimot over tid kunne absorbere ganske stor befolkningsvekst i eksisterende boligmasse. Slike mekanismer gjør at det i områder med demografisk skjevhet kan være særlig vanskelig å finne sammenheng mellom utvikling i boligmassen og befolkningsvekst. Balansen mellom større boliger og mindre leiligheter vil også være av betydning. I Akershus var 3,7 prosent av befolkningen 80 år eller eldre i 2011 og om lag halvparten av disse bodde alene4. Aldersgruppen 67-79 år utgjorde 8,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2011 hvorav 27,5 prosent alene (kilde SSB). Her ligger det et potensiale for å absorbere en del av fremtidig befolkningsvekst innenfor eksisterende boligmasse. Utviklingen i antall boliger og folkemengde i Akershus 2006-2011 Tabell 9 viser utviklingen i antall boliger og folkemengde i Akershus for perioden 2006-2011. På tross av at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom befolkningsutvikling og antall boliger ser man at for Akershus og delregionene i fylket har folkemengden og antall innbyggere hatt en ganske lik vekst i denne perioden. 4 Dette er statistikk som baserer seg på folkeregisteret. Enkelte eldre som bor på institusjon vil ikke være folkeregistrert på institusjonen, men i sin private bolig forut for institusjonsoppholdet (sammen med ektefelle). 34