2. Laboratoriehåndbok

2. Laboratoriehåndbok 2.1 Generelle laboratorierutiner 2.1.1 Orden Alle er ansvarlige for å rydde etter seg på eget arbeidsområde og på fellesarealene. Stativer/esker som brukes til oppbevaring av prøver/rør etc. bør merkes med navn. Avtrekksskap, sikkerhetsskap og vasker skal ikke brukes som lagringsplass for utstyr. Avfall skal kastes i henhold til pkt. 2.5 Avfallshåndtering. Fulle risikobokser skal lukkes, merkes med gul eller blå lapp og bringes til avfallsrommet. Sett deretter fram en ny risikoboks. Rekvisitter skal ikke lagres på toppen av kjøle-/fryseskap pga fare for reduksjon av luftsirkulasjon og dermed nedkortet levetid. I enkelte av arealene er det ordninger med ordensmann. Det vil stå oppslag på det aktuelle laboratoriet over hvilke oppgaver som skal gjøres og av hvem. Selv om det er ordensmannsordning er det den enkeltes ansvar å rydde etter seg selv. Forlat arbeidsbenk og utstyr slik du selv ønsker å finne det. 21

2.1.2 Vask og sterilisering av utstyr Ved laboratoriesenteret er det ansatt eget personale ved St. Olavs Hospital som kan ta hånd om vask og sterilisering av utstyr. Disse er tilknyttet Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Seksjon for substrat og spesialvask i 3.etg vest. Det finnes i tillegg vaskerom i NTNU sine arealer som blir betjent av dette personalet. Ved instituttet kan vi benytte denne tjenesten. Hver enhet må avtale med seksjonen hvilke behov man har slik at det blir en del av deres prosedyrer. Vanlig prosedyre er at utstyr som skal vaskes settes i plastbalje på avtalt sted og hentes av vaskepersonalet. Utstyr som er brukt til kjemikalier skylles i vann før de settes til vask. Det er viktig at utstyr merkes. Bruk merkepenn på glass og vannfast tusj eller merkelapper på stativ og annet plastutstyr. Personalet bringer utstyret tilbake til avtalt sted når det er rent. NB! Ustyr som har blitt brukt til eller inneholder levende mikrober og annet biologisk materiale skal autoklaveres før vask. Det skal da settes i egne metallbøtter som kan fås ved Seksjon for substrat og spesialvask. Skadelige kjemikalier må ikke være til stede. Utstyr som skal steriliseres ved autoklavering settes på avtalt sted. Det kan f. eks være pipettespisser, plastrør, pinsetter eller diverse glassutstyr. Utstyret kan pakkes inn på forhånd i aluminiumsfolie, grønt papir eller i spesialposer for autoklavering. Merk utstyret med autoklavetape. Ved behov kan det lånes autoklav hos IKM 4.etg øst i Laboratoriesenteret. Ved Kvinne-barn-senteret tar hver enkelt ansvar for vask og sterilisering. 2.1.3 Hygiene/ håndhygiene Det er viktig med god håndhygiene både for å beskytte andre og seg selv mot mikroorganismer, kjemikalier, løsemidler, allergener, cytostatika, toksiner osv. Hold hender borte fra munn, nese og øyne under alt arbeid med biologisk materiale og/eller kjemikalier. Med god håndhygiene forstås håndvask og/eller hånddesinfeksjon. Håndvask med såpe og vann fjerner eventuell forurensning Hånddesinfeksjon uskadeliggjør eventuelle mikrober Ved håndvaskene skal det være dispensere med såpe og hånddesinfeksjon. Utfør alltid håndvask før du forlater laboratoriet! Det er aldri tillatt å oppbevare eller innta mat eller drikke i laboratoriearealet! Brudd på denne bestemmelsen kan medføre at man mister tilgangen til laboratoriet. 22

2.2 Verneutstyr 2.2.1 Arbeidstøy Arbeidstøy skal alltid benyttes ved arbeid i laboratoriet. Med arbeidstøy menes frakk eller kittel + bukse. Rent arbeidstøy finnes i tøyskap i kjelleren i laboratoriesenteret og i kjelleren i kvinne/barn - senteret. Tøyskapene åpnes med id-/adgangskortet. Personaltøyet har innsydd en elektronisk brikke for registrering av uttak, innlevering og vasking. Kast det brukte tøyet i returautomat, slik at innlevering kan registreres. Dersom du mangler tilgang til tøyskap kontakt instituttledelsen. Skift arbeidstøy jevnlig gjerne daglig og minimum to ganger pr. uke. Ved tilsøling/kontaminering skal arbeidstøyet skiftes så fort som mulig. Ekstra tøy (frakker/forklær) kan brukes over arbeidstøy når det er ønskelig med ekstra beskyttelse. Tilsølt/kontaminert arbeidstøy er ikke tillatt i rene arealer som kontorer, pauserom, møterom, auditorier, kantine eller lignende. Arbeidstøyet skal dekke private klær. Private klær skal ikke oppbevares på laboratoriet men i garderoben eller på kontoret. 23

2.2.2 Hansker og hanskebruk Hansker brukes oftest for å beskytte deg selv mot eventuelle smittestoffer og kjemikalier. Tenk over hvilken hansketype som er nødvendig å bruke i de ulike arbeidsoperasjoner. Det er viktig å ha et bevisst forhold til bruk av hansker. Hanskebruk medfører nedsatt følsomhet, slik at du ikke alltid er klar over om du har smittestoffer/kjemikalier på hanskene. Ta derfor av hansker etter endt arbeidsoperasjon, slik at du ikke overfører søl og dermed utsetter deg selv og andre for unødig risiko. Tilsølte hansker skal skiftes straks. Unødig bruk av hansker kan også føre til hudproblemer og eksem. Personer med ømfintlig hud bør bruke fuktighetskrem hyppig og evt. vurdere bruk av bomullsvanter inne i hanskene. Ingen hansker gir 100 % beskyttelse, så vask hendene etter hanskebruk. Hansker kan brukes for å beskytte materialet du jobber med, f. eks på RNA-lab hvor hansker brukes for å unngå forurensning med RNaser fra hender. Enkelte områder skal være hanskefrie. Dette gjelder f.eks. dørhåndtak, PC tastatur og telefon. Vi har tilgang til tre ulike hansketyper: latex-, nitril- og vinylhansker. Latex- og nitrilhansker har generelt bedre barriereegenskaper enn vinylhansker. Vinylhansker gir ofte tilstrekkelig beskyttelse. Ved kjemikaliehåndtering - sjekk Sikkerhetsdatablad (HMS-datablad) om hanskebruk er nødvendig og eventuelt hvilken hansketype som anbefales. Latxhansker er forbundet med risiko for allergiutvikling. Velg derfor alternative hansketyper, eventuelt bruk to sett hansker med latex ytterst. Se også spesielt om hansker, kap 12 i Laboratorie- og verkstedshåndbok versjon 3 01.08.2010 http://www.ntnu.no/adm/hms/hms/handbok/labhandbok Ta alltid av hansker før du forlater laboratoriet. 24

2.2.3 Annet verneutstyr Spesialhansker Bruk tykke hansker ved håndtering av tørris, flytende nitrogen og frysevarer med lav temperatur for å unngå frostskader. Bruk syrehansker ved håndtering av konsentrerte syrer og baser. Øyevern Vernebriller eller visir skal brukes ved fare for sprut. Åndedrettsvern Bruk egnet åndedrettsvern ved arbeid som kan medføre risiko for inhalasjonssmitte, f. eks ved opptørking av biologisk søl. Åndedrettsvern skal brukes ved uhell/risiko med kjemikalier. De som er tilgjengelig i laboratoriene skal ha filter som dekker både støv/partikler og damp/gass fra kjemikalier. Hørselsvern Egnet hørselsvern skal brukes ved arbeid i nærheten av støyende utstyr. 25

2.3 Biologisk materiale, biologiske faktorer og genmodifiserte mikroorganismer (GMM) 2.3.1 Definisjon Med biologisk materiale menes blod, celler, vev fra mennesker og dyr, samt levende dyr, planter, sopp, bakterier, virus og parasitter. Biologiske faktorer er mikroorganismer, cellekulturer, humane endoparasitter og komponenter fra mikroorganismer som kan forårsake helseskade hos mennesker. Biologisk materiale kan inneholde biologiske faktorer som kan gi helseskade. Mikroorganismer er bakterier, virus, sopp eller mikroskopiske parasitter. Biologiske faktorer kan være helseskadelige selv om de ikke forårsaker smittsomme sykdommer. Et eksempel er toksiner som produseres av enkelte bakterie- og sopparter. Cellelinjer som ikke er screenet for virus kan være en potensiell smittekilde. Cellene i seg selv medfører ikke helserisiko. Arbeid med levende dyr kan føre til utvikling av allergi. Biologiske faktorer er lovmessig klassifisert i fire risikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer: Gruppe 1 forårsaker sannsynligvis ikke sykdom hos mennesker. Gruppe 2 kan forårsake sykdom hos mennesker og være til fare, men det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak. Gruppe 3 kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. Det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling. Gruppe 4 forårsaker alvorlig sykdom hos mennesker. Det kan være stor risiko for spredning til samfunnet, og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling. Genmodifiserte mikroorganismer (GMM) er mikroorganismer hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Dette omfatter også cellelinjer i kultur som har gjennomgått virus- eller plasmidtransfeksjon. For å jobbe med GMM må det søkes om godkjenning av laboratorier hos Sosial- og helsedirektoratet, det må også søkes om godkjenning av bruk for hvert enkelt GMM. Den enkelte som skal arbeide med GMM er ansvarlig for å undersøke om det allerede finnes godkjenning for den aktuelle GMM, hvis ikke skal det sendes inn søknad. Ta evt. kontakt med instituttledelsen for nærmere informasjon. Ledelsen kan også informere om hvilke cellekulturlaboratorier som er godkjent for arbeid med GMM. 26

Før man anskaffer en ny cellelinje, skal man innhente datablad og sette seg inn i hvilke håndteringskrav som gjelder. Ut fra dette bestemmer man hvilke kulturprosedyrer og sikkerhetsrutiner som skal følges og hvilket cellekulturlaboratorium som kan benyttes. For eksempel er EBV-transfekterte celler i tidlig passasje potensielt smittefarlige og krever strengere prosedyrer enn ved senere passasje. 2.3.2 Håndtering Arbeid med biologisk materiale skal utføres forsvarlig for å unngå utvikling av sykdom eller skade, og for å hindre spredning til omgivelsene. Alle som skal arbeide med cellekultur, skal ha gjennomgått opplæring på forhånd. Opplæringen skal dokumenteres av den som har gitt den. Prosjektleder er ansvarlig for at tilstrekkelig opplæring er gitt og dokumentert, og at oppfølging er gjort for å sikre at korrekte prosedyrer følges også etter opplæringsperioden ( egenkontroll ). Alt biologisk materiale skal i prinsippet betraktes som potensielt smittefarlig. Biologiske faktorer kan komme inn i kroppen gjennom små sår og rifter i huden og gjennom hel slimhinne i øyne, nese og munn. Man kan utsettes for slik fare ved direkte kontakt, sprut eller via aerosoler som kan dannes ved sentrifugering, pipettering, vortexblanding etc. Arbeid som kan medføre aerosoldannelse bør foregå i sikkerhetsskap. Hvis det ikke er mulig bruk munnbind og vernebriller eller visir. Hansker skal brukes ved alt arbeid som innebærer smitterisiko ved direkte hudkontakt. Det er viktig at alle som jobber i laboratoriet samarbeider om å gjøre helsefaren så liten som mulig. Alle må følge elementære hygieniske prinsipper og rette seg etter de retningslinjene som er gitt. 2.3.3 Søl og desinfeksjon For å unngå at personalet og omgivelsene blir utsatt for smitteførende materiale må man ta spesielle forholdsregler. Desinfeksjon er en prosess som kan drepe de fleste mikroorganismer. Søl på gulv, benk og/eller gjenstand skal fjernes. Det skal rengjøres med vann/såpe og eventuelt desinfiseres etterpå. For at desinfeksjon skal virke må alt synlig smittemateriale fjernes først. Den som søler er ansvarlig for å ta hånd om sølet på forsvarlig måte slik at nestemann ikke blir utsatt for unødig risiko. Ved søl av biologisk materiale på hel hud vask godt med såpe og rennende vann, eventuelt desinfiser med sprit. 27

Ved søl av biologisk materiale på sår hud/rifter eller slimhinne følges instruks for blodsmitte, se pkt..2.3.4 Blodsmitteuhell Det finnes ulike metoder for desinfeksjon dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempler på noen desinfeksjonsmetoder som vi har tilgjengengelig (se neste side): Alkohol (sprit) Til desinfeksjon brukes etanol (70 %) eller isopropanol. Begge er hurtigvirkende og har effekt overfor de fleste bakterier og enkelte virus. Egner seg godt ved f.eks flatedesinfeksjon av arbeidsbenk der desinfeksjonen bør skje raskt. Virkon Fåes kjøpt i tablettform som skal løses i vann. Effektiv til desinfeksjon av alle bakterier (unntatt mycobakterier), virus, sopp og soppsporer. Brukt fortynnet bruksløsning er ikke å beregne som farlig avfall. Konsentrat/tabletter betegnes som farlig avfall og avhendes deretter. Kloramin Effektiv til desinfeksjon av bakterier og virus. Ubetydelig effekt på sopp og soppsporer. Brukt løsning skal behandles som farlig avfall. Varmedesinfeksjon Autoklavering foretrekkes framfor kjemisk desinfeksjon dersom utstyret tåler varmen. Seksjon for substrat og spesialvask ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi 3. etg vest i laboratoriesenteret har autoklaver som er beregnet både til desinfeksjon av urent utstyr og sterilisering av rent utstyr. Se pkt. 2.1.2 Vask og sterilisering av utstyr. UV-lys UV-lys skal drepe de fleste typer mikroorganismer inklusive soppsporer, men det kan ha en begrenset virkning. Det er avhengig av kvaliteten på lysrøret og at lyset treffer direkte på det som skal bestråles. UV-lys reagerer med luft og danner ozon som bryter ned plast slik at det dannes små mengder helseskadelige gasser. Begrens derfor varigheten av bruken av UV-lys til et minimum, f. eks 30 minutter. 28

2.3.4 Blodsmitteuhell Ved stikk eller kutt Ved spontan blødning fra såret: Klem forsiktig ovenfor såret slik at det blør ytterligere. Skyll og vask såret forsiktig med såpe og vann. Desinfiser med desinfeksjonssprit 70 % eller klorhexidinsprit 5 mg/ml. Uten spontan blødning fra såret: Ikke klem. Skyll og vask såret forsiktig med såpe og vann. Desinfiser med desinfeksjonssprit 70 % eller klorhexidinsprit 5 mg/ml Ved sprut på øyeslimhinne eller munnslimhinne Skyll med vann i 10 minutter. Ved søl på skadd / sår hud Skyll med vann i 10 minutter. Desinfiser med desinfeksjonssprit 70 % eller klorhexidinsprit 5 mg/ml. Etter at strakstiltak er gjennomført, skal du kontakte verneombud og få en medisinsk kyndig person til å foreta en vurdering av om uhellet kan medføre smitte med hepatitt B/C eller HIV. Dette er lettest når smittekilden er kjent, da kan blodprøve av smittekilden undersøkes. Dersom smittefare anses å foreligge, skal det vurderes om du trenger hepatitt B- immunglobulin og/eller vaksine mot hepatitt B og om det bør tas blodprøve av deg. Kontorsjef og verneombud skal sørge for at uhellet rapporteres til HMS seksjonen. Eget skjema skal fylles ut: Melding om ulykke eller uønsket hendelse/tilstand (se pkt. 1.6). 29

2.4 Kjemikalier 2.4.1 Generelt om kjemikalier, din helse og vårt felles miljø Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger. Kjemikalier kan forårsake skader på din helse og/eller i miljøet. I hvilken grad et gitt stoff forårsaker negative effekter vil avhenge av de konsentrasjoner stoffet forekommer i. Risikoen påvirkes også av hvilken grad mennesker og miljø blir eksponert. Du har ansvar for å tenke over ditt arbeid med kjemikalier på laboratoriet. Ta gode forhåndsregler, slik at du unngår å utsette deg selv og andre for unødig mulig helsefare. Tenk ikke bare på en eventuell umiddelbar skadeeffekt et kjemikalie kan gi, men også på eventuelle langtidsvirkninger. Derfor: Alt arbeid med helseskadelige kjemikalier skal foregå i avtrekk eller avsug. Sørg for å benytte nødvendig verneutstyr. Ved laging av nye løsninger skal emballasjen merkes med innhold, holdbarhet (hvis kjent), faresymbol (pålagt ved farlige kjemikalier), dato og signatur. 2.4.2 Sikkerhetsdatablad (tidligere HMS-datablad) Alle som skal arbeide på lab forplikter seg til å gjøre seg kjent med Sikkerhetsdatablad for de kjemikaliene de skal bruke - før de tar stoffet i bruk. Sjekk at du har nødvendig verneutstyr tilgjengelig og at du har muligheten til å ta hånd om evt. søl. Sikkerhetsdatablader inneholder informasjon om følgende punkter: Identifikasjon av kjemikaliet og leverandør Opplysning om kjemisk sammensetning Viktige faremomenter. Førstehjelpstiltak Tiltak ved brannslukking Tiltak ved utilsiktet utslipp Håndtering og oppbevaring Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr Fysiske og kjemiske egenskaper Stabilitet og reaktivitet Opplysninger om helsefare Opplysninger om miljøfare Fjerning av kjemikalieavfall Opplysninger om transport Opplysninger om lover og forskrifter Andre opplysninger av avgjørende betydning for brukernes sikkerhet og helse 30

Det skal finnes papirutgave av Sikkerhetsdatablad på norsk for alle merkepliktige kjemikalier der hvor det håndteres kjemikalier. Perm for disse skal oppbevares lett tilgjengelig for alle brukere. Engelske datablad anskaffes ved behov. Kjemikalieansvarlige ved enheten skal sørge for at sist oppdaterte Sikkerhetsdatablad er tilgjengelig i permen. Gi beskjed dersom du kjøper inn et nytt kjemikalie, slik at det kan registreres og Sikkerhetsdatablad kan gjøres tilgjengelig. 2.4.3 Stoffkartotek i ECO Online NTNU benytter et eget elektronisk kjemikalieregister i ECO Online, som internt kalles Stoffkartotek. Alle merkepliktige kjemikalier skal registreres her. Kjemikalieansvarlige på hver enhet er ansvarlig for dette. Stoffkartoteket skal være oppdatert og tilgjengelig for alle brukere. Stoffkartoteket: Er en database, der du har tilgang til Sikkerhetsdatablad tilknyttet hvert kjemikalie på en bestemt lokasjon eller ved et generelt Sikkerhetsdatablad søk for et bestemt kjemikalie Gir mulighet for å se risikovurdering av hvert enkelt kjemikalie på din lokasjon, der det er tatt hensyn til bruksmåte, årlig forbruk og lagerhold Gir mulighet til å skrive ut etiketter/faresymbol for merking av emballasje Gir mulighet for å skrive ut transportuhellskort og verneblad Gir mulighet til å generere HMS rapporter mm Link til NTNUs stoffkartotek ECO Online finner du på Innsida: NTNU stoffkartotek og HMS ved DMF Stoffkartotek Pålogging stoffkartotek skjer via intranett NTNU her. Du har videre 2 alternativer (uten skrivetilgang). Ønsker du å finne kjemikalier på en bestemt lokasjon; Klikk på Pålogging Ecoonline Stoffkartotek og velg ønsket lokasjon i hierarkiet (DMF - aktuelt senter LBK - faggruppe) Ønsker du å gjøre et generelt Sikkerhetsdatablad søk uten tilknytning til lokasjon; Klikk på Sikkerhetsdatablad (HMS-datablad) i Ecoonline. Du kommer inn på inngangsside i ECO Online og kan søke Sikkerhetsdatablad uten brukernavn og passord via Søk - Sikkerhetsdatablad -funksjon i menyen eller ved å skrive aktuelt kjemikalie i Sikkerhetsdatablad Søk Ta kontakt med Stoffkartotekansvarlig ved behov for skrivertilgang i ECO Online. Du vil ikke finne Sikkerhetsdatablad på alle kjemikalier i registeret. Det er heller ikke utført risikovurdering for alle kjemikaliene. Spør din enhets kjemikalieansvarlige hvis det er noe du lurer på. 31

2.4.4 Substitusjon Enheter som bruker kjemikalier og/eller gasser med farlige egenskaper har en plikt til å vurdere risikoen og fjerne eller bytte ut farlige kjemikalier og prosesser med mindre farlige. For kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer er kravene om substitusjon spesielt strenge. 2.4.5 Romkort Ved NTNU er vi pålagt å ha romkort utenfor hvert rom (laboratorier, verksteder, avfallslager, lagerrom osv) der det brukes eller oppbevares kjemikalier, brannfarlige gasser eller væsker eller det er andre forhold som kan medføre fare for helse eller miljø. Romkortet skal inneholde den informasjon brannvesenet/redningspersonell skal behøve ved en eventuell nødssituasjon. På romkortet skal det også stå hvem som er romansvarlig og en stedfortreder for romansvarlig. For skjema med veiledning, se lenke via Innsida: HMS for DMF - HMS System i NTNU Stikkord Romkort. Romkort skal kontrolleres en gang i året og oppdateres ved endringer. 32

2.5 Avfallshåndtering 2.5.1 Sortering av avfall Avfall som kan gjenbrukes: Papir: Samles i egne papirposer (finnes på lager for kontorrekvisita) eller papirsekker (renholdere har lager) Plast: Ren plast samles i egne hvite plastsekker (renholdere har lager) NB! Hansker er ikke å betrakte som resirkulerbar plast! Papp Smitteavfall og risikoavfall 1) Smitteavfall skal legges i gul risikoboks av hard plast og merkes med blå lapp som smitteavfall. Alt biologisk materiale, herunder blod og blodprodukter, vevsprøver, forsøksdyr, cellekulturer, bakteriekulturer på skål eller i engangsrør Alle kjemikalier som ikke skal samles opp og leveres som spesialavfall eller som ikke kan tømmes i vask. Se datablad for nærmere informasjon Engangsutstyr, glass, papir og benkepapir tilsølt med biologisk materiale eller kjemikalier Tilsølte hansker 2) Risikoavfall skal legges i gul risikoboks av hard plast og merkes med gul lapp som risikoavfall. Stikkende/skjærende avfall som knust glass, objektglass, kanyler og knivblad/skalpellblad Cytostatika/antibiotikavfall Legemiddelrester. Unntak: A-preparater skal sendes til sykehusapoteket Alle kjemikalier som ikke skal samles opp og leveres som spesialavfall eller som ikke kan tømmes i vask. Se datablad for nærmere informasjon Engangsutstyr brukt til kjemikalier, benkepapir og annet som er tilsølt med kjemikalier NB! Husk å sette kryss i en av rutene og merk med dato og avdeling, ellers kan avfallet bli stående i avfallsrommet. 3) Restavfall/vanlig avfall legges i avfallskurver med hvite plastposer eller i stativ med sorte plastsekker: Hansker som ikke er tilsølt 33

Benkepapir som ikke er tilsølt med biologisk materiale eller kjemikalier Tørkepapir, diverse emballasje som ikke kan gjenbrukes (isopor) Matavfall, blomster 34

Avfall som kan tømmes i vasken Medium og reagenser som ikke inneholder biologisk materiale eller giftige kjemikalier. Sjekk i datablad om nøytralisering eller fortynning er nødvendig. Bakteriekulturer som på forhånd har vært autoklavert. Spesialavfall/farlig avfall Radioaktivt avfall (strålevernskoordinator ved LBK er Kåre Tvedt). Formalin og xylen kan helles i egne avløp på rom 231.04.036 i 4.etg øst på laboratoriesenteret. Kjemikalier som ikke kan tømmes i vask eller kastes som risikoavfall skal samles i egne beholdere. Se datablad for hvert kjemikalie. Deklarasjon for farlig avfall må fylles ut og legges ved. Skjema fås ved henvendelse kundesenteret. Beholderne skal bringes til rom for spesialavfall. Se pkt.2.5.2 Se dokument om håndtering av farlig kjemikalieavfall ved følgende link: G:\felles\FRA LEDELSEN\HMS i LBK\FarligAvfall_samletV2010[1].pdf Det er kun restavfall som hentes av renholdspersonalet. ALT annet avfall er det den enkelte brukers ansvar å bringe til avfallsrommene. 2.5.2 Avfallsrom/ spesialavfallsrom Det finnes egne avfallsrom med sjakt i hver etasje. I sjakta kan det kastes papir, plast, papir for makulering (sensitive papirer) og restavfall. Følg instruksjonen som står på sjakta for avhending. Risikobokser som er merket og signert, samt papp kan settes på golvet. Brukte batterier, rent glass og metall, lyspærer og lysrør legges i bokser eller hyller som er merket for dette. I rommene henger det en plakat som viser St. Olavs Hospitals rutiner for sortering, pakking, merking og transport av avfall. Rom for spesialavfall finnes i kjelleren i laboratoriesenteret. Avfallsrom for farlige kjemikalieavfall, rom 231.U1.019, ligger utenfor rom 231.U1.K05, Lager brannfarlige væsker, ved heis i sør-enden av østfløya. Farlig kjemikalieavfall skal deklareres og merkes ifølge prosedyren Håndtering av farlig kjemikalieavfall som finnes på G: og på avfallsrom for farlig kjemikalieavfall. Mellomlagring av radioaktivt avfall kan gjøres på rom 231.U1.011, Avfallsrom, Radioaktive isotoper. Instruks ligger på G: og er hengt opp inne på rommet. Se dokument om håndtering av farlig kjemikalieavfall ved følgende link: G:\felles\FRA LEDELSEN\HMS i LBK\FarligAvfall_samletV2010[1].pdf 35

2.6. Utstyr 2.6.1 Opplæring Opplæring i bruk av utstyr skal gis av erfarne brukere. Det kan være kolleger, din veileder eller teknisk personale, eventuelt utstyrsansvarlige. Studenter skal ikke lære opp studenter. Opplæring skal skje når du bruker et utstyr for første gang. I tillegg til opplæring gitt av en erfaren bruker bør originalmanual fra leverandør og evt. spesiallaget brukermanual leses. Hvis uforutsette ting skjer med utstyr må du alltid gi beskjed slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Erfarne brukere er de beste til å løse problemer som oppstår. Ved bruk av loggbøker må du huske å føre inn din bruk av utstyret. Opplæring gjelder også ved bruk av laboratorier med spesielle funksjoner der særskilte regler gjelder, f. eks: Cellelab RNA-lab PCR-lab Post-PCR-lab/områder Veierom Ethidiumbromidfargerom Radioaktive isotoper/hot-lab mm Det skal være utarbeidet lokale rutiner/instrukser og det er viktig at disse følges. Unngå feilaktig bruk, det kan få konsekvenser for utstyret og for egne og andres resultater. Er man usikker spør kollega, veileder eller ansvarlig teknisk personale. Det er hver enkelt ansatt og student sitt ansvar å sørge for å få opplæring på aktuelt utstyr og på laboratorier med spesielle funksjoner. I en del tilfelle skal opplæringen kunne dokumenteres. 36

2.6.2 Bruk Alt utstyr bør ha en lokal utstyrsansvarlig. Den utstyrsansvarlige skal: Sette seg inn i virkemåten til apparatene. Kunne veilede i aktuelle bruksmåter. Vite om spesielle egenskaper, faremomenter, etc. Ha oversikt over instrumentets garanti/serviceavtale og være kontakt mot leverandør og teknisk avdeling. Være kontaktperson for brukerne. Holde apparatene i god stand. Utarbeide vedlikeholdsprosedyrer for de enkelte instrumenter og følge opp at de utføres. Gi beskjed til ansvarlig for utstyrsdatabasen om nytt utstyr. Ved behov: lage en kortfattet bruksveiledning med egne erfaringer, hint, kopier av sentrale sider fra manualen med mer. Originalmanualen skal ligge ved instrumentet eventuelt oppbevares på felles plass for manualer. Sørge for autorisasjon for de instrumenter der det kreves. Utstyrsansvarlig kan inndra autorisasjonen hvis grunnlaget for den ikke er tilstede eller utstyr ikke behandles etter retningslinjene. Oppstår det funksjonsfeil skal du ta stilling til hva som må gjøres. Ser du klart årsaken til feilen, og kan rette den uten negative konsekvenser for noe eller noen, rett den selv. Er du i tvil: ta kontakt med leverandør eller St. Olavs driftsservice. Som bruker skal du: Føle deg velkommen til å bruke alt vi har av utstyr, men sørge for at du får opplæring først. Føre loggbøker eller lister der det finnes, og følge eventuelle vedlikeholdsprosedyrer. Suppler selv når noe mangler, eller si ifra. Bidra til å holde apparatene i god stand. Fyll på med stoffer som forbrukes (vann, olje, etc.) og fjern avfallsstoffer (rester, avleiringer osv.). Være våken overfor funksjonsfeil. Legg merke til lukter og lyder. Meld fra til instrument ansvarlig hvis det oppstår uregelmessigheter. Vite at den utstyrsansvarlige har rett til å nekte deg i å bruke apparatur dersom du ikke er kvalifisert. Ikke bruk apparater og utstyr som krever autorisasjon uten at du har fått det av de utstyrsansvarlige. Utstyrsansvarlig/brukere kan ved behov for hjelp ved feil på/ reparasjoner av utstyr kontakte følgende: kundesenter@driftservice.no Kundesenteret (67500) Teknikere fra driftservice kan finne ut hva som er feil og vurdere hva som må repareres, i samråd med leverandør. Det må gis et kostnadsoverslag over en eventuell reparasjon og denne må bestilles via Basware. NB! Dekning for utgifter må være avklart med ansvarlig på det området. 37

2.6.3 Vedlikehold Hver fagenhet har forskjellig type utstyr. Derfor er det viktig at enhetene selv sørger for å lage rutiner iflg. bruksanvisningene for det utstyret som trenger vedlikehold. Vedlikehold er en viktig del av utstyrets drift for å opprettholde sikkerhet for brukerne, sikre maksimal levetid på utstyret og for å oppnå optimale forskningsresultater. Noen eksempler på utstyr og dets vedlikehold: Pipetter: Innvendig rengjøring, kalibrering evt. justering helst 2 ganger hvert år. Kontroll av deler, spesielt tip cone for mulig bytte. Det finnes en pipettekalibreringsvekt på rom 231.03.040 i laboratoriesenteret. Sentrifuger: Renhold, smøring, kontroll og evt. skifte av rotor Kjøleskap og frysere: Jevnlig avriming, renhold og rengjøring av filtre ph-meter: Kalibrering, rensing, påfylling av KCl Vekter: Rengjøring og intern kalibrering Sikkerhetsskap/ avtrekksskap: Renhold evt. desinfeksjon Mikroskop: Rengjøring av linser/objektiv Mikrotomer/frysemikrotomer Jevnlig renhold, evt. avriming og rengjøring av filtre PCR- maskiner: Rengjøring av blokk og støvsuging av luftinntak Platevaskere: Jevnlig rengjøring og dekontaminering CO2-inkubatorer: Skifte av hepafilter 2.6.4 Utstyrsdatabasen DMF har et elektronisk register for registrering av større laboratorieutstyr, som kalles Utstyrsdatabasen. Utstyrsdatabasen inneholder oversikt over utstyr, leverandører og utstyrets bruksområder, samt hvor utstyret er plassert og utstyrsansvarlig. Utstyr som er registrert i Utstyrsdatabasen er merket med en etikett med registreringsnummer, institutt og rom - nummer. Ansvar for at utstyr er registrert og for vedlikehold av innholdet i databasen har instituttet ved utstyrsdatabaseansvarlig. Link til Utstyrsdatabasen finnes via Innsida. 38

2.6.5 Felles serviceavtaler Det eksisterer noen felles serviceavtaler på Instituttnivå i DMF. Dette omfatter blant annet: Sikkerhetsskap Avtrekkskap Ultrafrysere Vekter Justervesenet Disse forvaltes og administreres på Fakultetet. 2.7. EM-lab / nitrogen Det finnes rutiner for henting og bruk av nitrogen. Ved behov ta direkte kontakt med EM-lab. 2.8. Gravide i laboratoriet Informasjon og linker til lover, forskrifter og retningslinjer finnes her: Innsida - Administrative hjelpemidler HMS - Helse, miljø og sikkerhet ved NTNU Helse - Gravide arbeidstakere. Kjemikalier Enkelte kjemikalier kan være arvestoffskadelige eller gi fosterskader. Gravide må selv sørge for å undersøke om stoffer vedkommende har tenkt å jobbe med har slike egenskaper. Informasjon skal foreligge i risikovurdering av aktiviteter og i kjemikaliedatablad(msds). I slike tilfeller bør man unngå å komme i kontakt med kjemikaliene og heller be en kollega foreta aktuelle arbeidsoppgaver. Eventuelt kan bruk av ekstra verneutstyr vurderes. Biologisk materiale Gravide skal ikke jobbe med bakterier og virus som gir infeksjoner som kan påvirke fosteret. Ioniserende stråling Gravid arbeidstaker skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Amming Kjemikalier som tas opp i morens blod kan gå over i morsmelk. 2.9. Risikovurdering Når nye metoder innføres, skal det gjennomføres risikovurdering med de vanlige skjemaene, som innsendes til Instituttleder for godkjenning. Ved endring i etablerte metoder skal risikovurdering gjentas hvis endringene medfører forandring i krav til vernetiltak, opplæringsbehov eller risiko. De vanlige skjemaene benyttes og sendes inn til Instituttleder for godkjenning. 39

3.1 Sjekkliste for ansatte ved Institutt for laboratoriemedisin, barne og kvinnesykdommer Navn på ansatt:... Alle ansatte skal fylle ut denne sjekklisten. Skriv - ikke aktuelt hvis noen av punktene er uaktuelle for deg. Kopi av sjekklisten skal leveres til kontorsjef. Introduksjon Ansvarlig: Kontorsjef Oppgave Tildeling av tilbudsbrev med signert arbeidsavtale Innhente skattekort og lønnskontonummer Informere om taushetsplikt evt. undertegnelse av skjema Informere om arbeidstid, lønn, pensjon og forsikring Informere/tildele id-/adgangskort Stillingsbeskrivelse der dette foreligger Tildele kontor-/arbeidsplass i samråd med romansvarlig Informere/tildele PC/brukernavn og passord Skrive melding på Innsida ved nytilsettelse Informere om garderobe/ arbeidstøyskap/skittentøy Utdeling av Håndbok for Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Informere om tilbud om helseundersøkelse/vaksinevurdering for de som skal arbeide med forsøksdyr og/eller humant materiale Utført Sign. ansvarlig.... Sign. ansatt:. Presentasjon /omvisning Ansvarlig: Veileder, kollega, kontorsjef eller instituttleder avh. av stillingstype..... Oppgave Presentasjon for instituttleder/ administrasjon Presentasjon for aktuelle kollegaer Presentasjon for verneombud Omvisning i aktuelle laboratoriearealer med funksjon Omvisning i senteret på felles områder som kantine, servicetorg/ resepsjon Omvisning pauserom, kopirom, toaletter etc. Utført Sign. ansvarlig :.. Sign. ansatt:. 40

Generelle punkter Ansvarlig: Teknisk personale /evt. veileder. Oppgave Vise brannvernutstyr og bruk av disse samt nødutganger Vise felles oppmøtingsplass ved en evt. brann Vise hvor man finner førstehjelpsutstyr (medisinskap, øyeskylling, nøddusj osv.) Vise hvor man finner verneutstyr (arbeidstøy, hansker, vernebriller, visir osv.) Vise hvor man finner avfallsrom og informasjon om gjeldende avfallsrutiner Vise hvor man finner felles varelager og lagerrom for farlige kjemikalier Vise bruk av stoffkartoteket i ECO Online og Sikkerhetsdatabladperm Vise bruk av utstyrsdatabase Gi informasjon ang innkjøpsrutiner Vise hvor annen aktuell informasjon står (manualer, info for gravide, med mer) Utført Sign. ansvarlig:... Sign. ansatt:. På egen hånd Oppgave Lest og forstått håndbok for lab for NTNU Lest og forstått Håndbok for Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Lest og forstått HMS hefte for DMF Merk posthylle med navn Legg inn dine opplysninger i telefonkatalogen ved NTNU (via Innsida) Utført Sign. ansatt:. 41

3.2 Sjekkliste for studenter ved Institutt for laboratoriemedisin, barne og kvinnesykdommer Navn på student:.. Alle studenter skal fylle ut denne sjekklisten. Skriv - ikke aktuelt hvis noen av punktene er uaktuelle for deg. Kopi av sjekklisten skal leveres til kontorsjef. Studieseksjonen ved DMF har ansvar for informasjon og tilrettelegging for følgende: Personlig id-/adgangskort med tilgang til aktuelle undervisningsareal, garderobe og arbeidstøyskap mm Brukernavn og passord til PC Kontor-/arbeidsplass (evt. ved Instituttet) med tilgang til PC Posthylle Forsikringsordning Taushetsplikt mm Omvisning/presentasjon Ansvarlig: Veileder (evt. delegert til teknisk personale).. Oppgave Melding på Innsida ang ny student i miljøet Presentasjon for instituttleder/ administrasjon Presentasjon for aktuelle kollegaer Omvisning i aktuelle laboratoriearealer med funksjon Omvisning i senteret på felles områder som kantine, servicetorg/resepsjon Omvisning pauserom, toaletter etc. Vise garderobe, arbeidstøyskap og skittentøyskap Har studenten tilgang til PC på arbeidsplass Vurdere evt. ekstra programvare PC (for eksempel SPSS) Informere om gjeldende HMS dokumenter Utdeling av Håndbok for Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Evt. utdeling av HMS-hefte for DMF Utført Sign. ansvarlig :..... Sign. student:. 42

Generelle punkter Ansvarlig: Teknisk personale /evt veileder. Oppgave Vise brannvernutstyr og bruk av disse samt nødutganger Vise felles oppmøteplass ved brannalarm Vise hvor man finner førstehjelpsutstyr (medisinskap, øyeskylling, nøddusj osv.) Vise hvor man finner verneutstyr (arbeidstøy, hansker, vernebriller, visir osv.) Vise hvor man finner avfallsrom og gjeldende avfallsrutiner Vise hvor man finner varelager og evt. lagerrom for farlige kjemikalier Vise bruk av stoffkartoteket i ECO Online og Sikkerhetsdatabladperm Vise bruk av utstyrsdatabase Gi informasjon ang innkjøpsrutiner Vise hvor annen aktuell informasjon står (manualer, info for gravide, med mer) Utført Sign. ansvarlig:... Sign. student. På egen hånd Oppgave Lest og forstått håndbok for lab osv for NTNU Lest og forstått Håndbok for Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Lest og forstått HMS -hefte for DMF Utført Sign. student: 43

3.3 Utsjekkingsliste for ansatte/studenter Kopi av sjekklisten skal leveres til kontorsjef. Oppgave Rydde og rengjøre labbenk, skuffer og skap du har disponert eller sørge for at det blir gjort Rydde og kaste reagenser og lignende det ikke er behov for fra kjøleskap/frysere Orientere andre i miljøet ang. reagenser/materiale og resultater/notater som kan brukes videre Rydde og rengjøre kontorplass og garderobeskap eller sørge for at det blir gjort Legge igjen adresse/e-postadresse og telefonnummer til kontaktperson ved enheten og til kontorsjef. Slette opplysninger i telefonkatalogen. Levere inn id-/adgangskort til kontorsjef/studieseksjon Utført Sign. ansatt/student:.. 44