Forekomst av egg og larver av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren 1964.



Like dokumenter
FOREKOMST AV EGG OG YNGEL AV FISK I VEST- OG NORDNORSKE KYST- OG BANKFARVANN VAREN 1965

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

FOREKOMST AV FISKELARVER I NORD-NORSKE, KYST- OG BANKFARVANN VAREN 1969

Forekomst av egg og yngel av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren 1963

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

REGISTRERING AV EGG OG LARVER AV FISK I NORD-NORSICE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1970

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS EGG- OG WIVEPROGM (HELP)

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

[Records of fish larvae in northern Norwegian coastal waters in spring Av PER T. HOGNESTAD Marinbiologisk Stasjon, Tromso RESULTATER SILD UER

Vestfjorden, Lofotens ytterside - Vesterålen nord. Hav foyskn ing s tn s:t i'tu ttet : Kjel l Bakkeplass,

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

TOKTRAPPORT. F/F Håkon Mosby tokt nr:

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

TOKTRAPPORT (For internt bruk)

SKREIINNSIGET I LOFOTEN

FORSØIC MED SSRØMFLASKER I NORD-NORGE

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

INTERN T~TRAPPORT. F/F "Eldjarn" FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST:

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

BRISLINGUNDERSØKELSER I VESTNORSKE FJORDER MØSLEN 1969

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai ANKOMST: Bergen, 12 mai

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

TOKTRAPPORT SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2002

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn

Havforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august F/F Eldjarn. Bodø, 14 mars Svolvær, 15 mars Bodø, 22 mars 1990

Slope-Intercept Formula

How to keep the Barents Sea clean?

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

og rognkjeks., FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Side 1. JINTJEIR.N TOOCTRAJP>JP>ORT G om.dannlevjig. Trålstasjoner og kursnett på tokt 9-20 juni 1992 IT 50/92

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". FARTØY: AVGANG: Bergen 6. og 7. januar 1907.

J.He Nilsen og J RØttingen

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

INTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

I mangel av fersk sei, som er et meget godt agn, brukte en hoder av

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

Seismiske undersøkelser

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

Rapport over småsildundersøkelser med F /F «Asterias» høsten

autumn JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse

TOKTRAPPORT - Loddelarvetokt

Melding om fisket uke 2/2013

LODDE- OG POLARTORSKUNDERSØKELSER 1 BARENTSHAVET 1 SEPTEMBER-OKTOBER 1973

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

REKEUNDERS~KELSER VED JAN MAYEN I OKTOBER 1979 [shrimp (Pandalus borealis) investigations off Jan Mayen in October SVERRE TORHEIM

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

Hovedtittel Eventuell undertittel

ALDERS-LENGDEFORHOLD FOR KYSTTORSK I FANGSTER FRA MØREKYSTEN [Age-length relationship in coastal cod (Gadus Morhua L.) from catches at the MØre coastl

Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse til å undersøke sør for N i russisk økonomisk sone (RØS)

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004

HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Ruud" FARTØY: TromsØ, 24 juni 1982 kl. 10~0 AVGANG: Tromsø, 30 juli 1982 kl.

Melding om fisket uke 6/2011

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days dager/4 days NY/NEW dager/5 days NY/NEW 1090

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR ISSN d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

a drive loddeundersøkelser i ~ ~ F~~~~~~~ ~

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

IT 8/93. Havforskningsinstituttet Bergen INTERN TOKTRAPPORT. FARTØY: F/F "G.O.Sars". AVGANG: Bergen, 29 juli ANKOMST: Tromsø, 16 august 1992.

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Flått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JULI 2003

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

UF600 UF600. Luftport for bruk med utblåsingåpning under gulvet i store industriporter/dører. For dører opptil (H x B): 6 x 12 m

Effekter av kongekrabben fiskesamfunn/bentiske egg. Nina Mikkelsen

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

IT 17/93. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskning sin sti tuttet Toktrapport. G.M.Dannevig. Fartøy:

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Kartleggingsskjema / Survey

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

APPENDIKS l NOTAT. fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke. dato : 15. juni 1994

Transkript:

Forekomst av egg og larver av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren 1964. In?zleclni?zg Våren 1964 ble egg og larver av fisli samlet inn på to tokter langs kysten og på bankene inellom Stad og I-leltltingen, med M/S «Sydvest» I. - 29. april, leder G. Sangolt og FIF «Helland Hansen» 13. april - 5. inai, leder. Dragesund (fig. I og 2). På begge toktene ble Clarke-Buinpus planktonsamlere slept i de øverste 50 in, og ined 40 cm Judayl-iåv (duk nr. ) ble det tatt vertikaltrekk fra bunnen til overflaten på en del stasjoner, szrlig i Lofot-oinrådet. På enkelte stasjoner ble det dessuten tatt trekk ined 3 fots trål for å sainmen- likne sildelarvenes lengdefordeling fanget med denne trål og Clarlte-Buinpus planktonsainlere. Fire forsøk ble gjort på å følge driften av sildelarver, to av forsøkene strakk seg over ett døgn, de to andre i henholdsvis 12 og timer. Det innsainlete materiale er også supplert ined planktoilinateriale fra den faste oseanografiske stasjon ved Skrova. Resz~Zikzter av zazclers01:else~~e 7orsk og hyse. Ved Skrova fant en torslte-egg fra begynnelsen av februar, inest mellom 6. og 31. inars (tabell I). Stgrste meilgdei~ var 7 egg11112 sjøoverflate funnet den 20. mars. Maksimumstallet var inindre enn i 1963 (DRAGESUND og WIBRG 1963), men omtrent det samine soin i 1962 (WIBRG 1962). Fix. 2. Stasjoiisnett for F/F =Helland EIanseilzs lokt Fig. 1. Stasjonsilett for Ri/S asydvestns tokt l.-29. april. 13. april -- 5. mai.

Tabell 1. Antall igg og larver av torsk pr. mz sjooverflate tatt i vertikaltrekk med JudayhBv /40 ved Skrova, 1964. DYP 50-0 m 300-0 m Dato / =ver ~ g g Larver 112... 1412... 2212... 2912... 613... 1313... 2013... 3113... 414... 1114... 1714... 2 1.5... o 119 605 175 199 127 o 1 32 40 23 1 406 7 191 103 119 135 Torske-larveile opptråclte fra 4. april og Iiolclt seg på larvel-/m%j~overflate til i slutteil av april. Torske-eggene viste seg noe tidligere i prøvene fra Skrova enn i 1963, noe soin ga seg utslag i en relativ tidlig kleliking. Under toktet med «Helland Hansen)) ble det tatt tre snitt med stasjoner over Vestfjorden med Judayhåv. Mengden av torske-egg varierte mellom 32- o 0 1313/m2 sjøoverflate. I ytterste snittet fant en 205 egglin" i det midterste 569/m2 og i det innerste snittet 23/in2 sjøoverflate. På andre steder langs kysten og på bankene ble det funnet en del egg med diameter 1,3-1,7 mm, sannsynligvis mest torslie-egg, men også noen hyse-egg (fig. 3). Bortsett fra Vestfjorden ble de fleste eggene funnet utfor Møre, på Haltenbanken og på yttersiden av Lofoten og utfor Vesterålen. I saniine områdene opptrådte det også larver hovedsaklig av torsk, inen også noen få hyselarver. Sei og myepål. Egg nied diailieter 1,0-1,2 mm ble funnet ved Skrova mellom 20. februar og 23. mars i et antall av -12/in%sjøoverflate. Under toktene ined «Helland Hansen» og «Sydvest» var egg av sei og øyepål hovedsakelig konsentrert utfor Møre, på Sklinnabanken, Trxnabanlien og i Vestfjorden (fig. 4). Larver av sei ble funnet vesentlig i de samme områder. yepål-larver forekom på en stasjon i Lofoten. Sild. Det ble funnet larver på hele strekningen fra Stad til Hekkingen, men forholdsvis mest i de Fig. 3. Antall egg av torsk og Iiyse pr. 1112 sjøoverflate tatt i slepetrekk iiied ~l~rk~-~iiiiipiis planktoiisai~ilere 14. al~ril - 5. iiini. trekk tnetl Clarke-Biiiitpiis platiktoitsanilere 14. april - 5. illai.

nordligste områder og nær kysten (fig. 5 og 6). 1 begynnelsen av april var det stort sett mindre sildelarver titfor Møre og Trøndelag enn på samme tid i 1963. Middeltallene pr. n? sjooverflate var soin følger: Utfor na 2 (i 1963 : 137), på Frøyabanken 25 (i 1963 : 73), på Haltenbanlten l1 (i 1963 : 46), på Sltlinnabanltei~ og Trznabanlzen ble det iltlte tatt treltk i fmrste halvdel av april, men i et snitt fra Trzna mot NW ble det funiiet 13 (i 1963 : 2). I første halvdel av april ble det høyeste tall (59 larver/m2 sjøoverflate) funnet ved st. 6 (utfor Frøya), mens det i siste halvdel av april ble funnet flest larver i Lofoten ved st. 3 (77 larver/m2 sjøoverflate). I første uke11 av april hadde,5010 av larvene inelloin na og Haltenbanken blomineseltk. I snittet fra Trzna mot NTM hadde 4, /o blominesekli den 10. april. Mellom 14. og 30. april Iladde 2,9 /o blomineseltli på strelzningen Stad-Slilinna og 19,s 10 nord for Sklinna. I den første ulten av mai hadde alle larver resorbert bloinineseltlt syd for Sklinna. Ler-igdefoi-cleliliger av siide-larver i en del 0111- i.åder er vist på fig. 7. I begynnelsen av april varierte lengden mellom og 14 mm. I siste halvdel av april viste lengdefordelingen stor spredniiig sammenliltnet med lengdefordelingen på samme tid i 1963 (DRAGE- SUND og WIBRG 1963). På strekningen na-frøya og på Haltenbanken varierte lengden inellom og 19 mm med typetall 14 mril. (Typetallet er definert som midtpunktet for det Itlasseintervall som har størst antall verdier). I oinrådet Sltliilnabankeil- Trznabanlzen var lengdefordelingen tydelig bimodal med typetallene henholdsvis 10 og inn1 på Slilinnabanlten, og 12 og min på Trznabanlzen. I ytre og midtre Vestfjord var de store larvene meget sparsomt representert i prøvene og typetallet for ytre Vestfjord var 9 min og for midtre S innl. På yttersiden av Lofoten og utfor Vesterålen var de fleste larvene mellom I I og 14 min, inen larver opptil en lengde av 21 inm ble også funnet i provene. På stasjonene 22 og 23 ble det tatt slepetrelik med 3 fots trål i 0-25 111. Gjennoinsnitts- Fig. 5. Antall sildepiigel pr. 111- sj@overflate tatt i slepetrekk iiied Clarke-Briiiipiis piai,ktoiisaiiilere i tie Øverste 50 iii l..- 29. april (M/S.SycIvest~~). Fig. 6. Aiitall sildeyngel pr. 1112 sjøoverflate tatt i slepetrekk iiiecl C1;ii.ke-Biii11~>izs pla~~ktolisanilere i (le Øverste 50 111 1-1. april - 5. inni (1;/F.I-Iellaiid Ilariseri))).

0 NA - FRYA 2. 1964 ST. 1 7 N= 46 74 e 15 -. IY 1964 ST. 7-22 N. 120 4',, HALTENBANKEN 6. Iv ST. - N= 42 :1. IY ST 23-35 N= 5 30 '\ 1 SKLNNABANKEN 1.-l9.IY. ST. 36-54 N= 276 3 2 o SKLINNA-NA 2-5.Y. ST. 1-1 N= 1 TRANABANKEN 19.- 20. IV ST. 55-60 Nz 112 / 30. IV -l.y ST. 149-0 N= 155 20-10- TRENA- NW 10. IU. ST. 1-27 N= 66 20. 1Y. ST. 61-66 N= 24 30. 1Y. ST. 140-14 N= 44 X LARVER U 5-25 M M20VERFL. 30-50M drivstasjon 1, utfor Skliiina. 5 L YTTRE VESTFJRDEN 20-22IV. 57-3 N= 70 50 SL' NED KL 110 SL PP KL q517 5-40- 3-20 - 10-30- MIDTRE VESTFJRDEN 22.-23. 1V.ST.4-94 N= 4 x HEKKINGEN- EIDSFJRD 20. IY. ST. 2-31 N= 4 26.- 2. IY ST. 100-122 N= 243 I 9.? LARVER PR. / YTTERSIDEN LFTEN 2.-29.1V.ST.123-131 N: 193 l,,,.',,, L,, MM 7 9 10 11 12 13 14 15 17 1 19 20 21 22 Fig. 7. Lengdefordelinger av sildelarver tatt iiiecl Clarkc-Buiiipns plaiiktoiisatiilere i forskjellige kystoinråtler 1. april - 5. inai. 7rLl_ MM +9 10 11 12 13 14 15 17 1 19 20 21 Fig. 9. Antall sildelarver pr. ni2 sj@oveiflate tatt i slepetiekk nied Clarke-Buiiipus plaiiktorisaiiilere p5 drivstasjon 1 (over), samt larvelies vertikalfordeling i de @verste 50 i11 (i iiiidteii). Kiirveiie ~iiider viser lengdefordeliiigeii av la,rver fanget lieiilioldsvis oiii tiageii og natten. Klokkesletteiic er iiorsk soiiiiilerticl.

lengden av de 7 larvene som ble fanget var 12,T mm. Gjennomsnittslengen av larvene soin ble fanget med Glasl\-e-Buinpus planktonsamlere på de samme stasjonene var 12,4 mm (tabell 2). Saminenliknende trelik ble også tatt på stasjonene 41, 47, 51 og 53 (tabell 2). Heller ikke på disse stasjonene var gjennoi~~siiittslengdei~e vesentlig forskjellige for larvene fanget med de to redskapene. Det sainme var tilfelle på stasjonene 126, 127, 131, 132 og 135. I trekltene soin ble tatt i første uken av inai deriinot, var gjennoinsnittslengdene av larvene fanget med Isaacs- Kidd trål 3-4 inin større enn de fanget med Clarke- Buinpus planktonsamlere. Fra 1. - 19. april ble det gjort et forsøk på å følge clrifteil av silcle-yngel gjennoin ett. døgn. Utfor Sklinna, pos. 65"26'N, 10 41'E, ble det satt ilt to strømkors i henholdsvis 10 og 20 in. Strøinkorsene ble festet til hver sin bøye, soin var forsynt med en stang med batteri og lampe, slik at en ogsa kunne følge driften om natten. Rundt bøyene ble det gjort slepetrekk ined planktonsamlere hver annen tiine fra kl. 1400 norsk soininertid 1. april til og ined kl. 1400 19. aprii. Det ble dessuten foretatt tre forsøk på å undersøke mere nøyaktig den vertikale fordeling av larvene til forskjellige tider av døgnet. To Clarke-Buinpus plankton-samlere i en avstand av 5 m fra hverandre ble slept i trinn slik at de dekket en vannssyle på 10 m. Larvenes fordeling ble studert i de øverste 50 m. Posisjonen ble hele tiden bestemt med Loran og ved Iijelp av fyr og landemerker. Det viste seg at boyene forst drev nordaust-over og senere nordover ined ca. 1 nautisk inil i tiinen (fig. ). Det var praktisk talt vindstille under forsøket. I begynnelsen drev strømliorset i 10 in litt fortere enn det i 20 m, men ved forsøkets slutt lå strøinliorset i 20 in såvidt foran LARVER bi2 VERFL, 1000 00 I I SL NED SL PP KL 2130 K L 0446 Fig. 10. Antall sildelarver pr. 111' sjøoverflate tatt i slepetrekk iiiccl Clarke-Buiiipus plaiitorisamlere på drivstasjori 2 (over), samt laivc~ies leiigdeforcleling fanget on1 dagen og ilatteti dr inder). Tabell V. Gjennomsnittslengder av larver fanget med 3 fots tr5l og Clarke- Bumpus planktonsainlere, 1964 ~ St. nr. / Dato i kl. Redskap / Dyp N 1 E mm :;z;-;r::l,lls Clarke-Buinpris IsaacsKidd- Clarke-Buinpus Isaacs-IGdd Clrke-Burnpus

LARVER u2 VERFL. 20 260 24 2 20 U 5-25 M 1 30-50 M n l L,,, B,". "T 1.. Fig. 11. Strsmkorseiles bevegelser i henholclsvis 10 og 20 m ved drivstasjon 3, på yttcrsideil av Lofoteil. SL NE KL 21 55 SL'PP KL0446 I det i 10 in. Mengden av yngel pr. in2 sjmoverflate i om l~pet av cl~gnet er vist på fig. 9. Tallet steg fra 10 lo larver/in2 sjmoverflate kl. 1400 til 70 larver/m2 sjm- 20 overflate kl. 2200 ca. 1 time etter solnedgang. An- 30 tall larver holclt seg mellom 70-50/m2 fra solned- 40 gang til soloppgang. Like etter soloppgang sank 50 tallet til 12 larver/m%g kl. 1400 var clet larver/ 60 in2 overflate. 70 - SKALA I l in natten ble de fleste larver funnet i 0-10 m, LARVER PR. mens det oin clageii syntes være en relativ jevn fordeling av larvene i de øverste 50 m. Lengdefordelingen var stort sett den samme for larver fanget oin dagen og natten (fig. 9). "1. 40r - KL 2310-0310 N = 505 Det andre driv-forsøltet ble foretatt den 22. - 23. april sør for Lofotodden, pos. 67"4grN, 1304'E. Et strminltors i 20 in ble fulgt i vel tiiner fra kl. 2315 den 22. april til kl. 0735 neste morgen. Det var lett vestlig bris under forsmltet og det ble konstatert en ubetydelig drift fmrst i sørvestlig og senere i nord- Fig. 12. Aritall sildelarver pr. 1112 sjøoverflate tatt i slepetrekk iiied Clarke-B~iiiip~is plaiitoi~saiiilere på drivstasjoil 3 (ovei.), sailit larvenes vertikalfordeliilg i de overste 70 m (i midtei1). Kurvene rilider viser leilgdefordeliilgeii av larver fanget lieiil~oldsvis 0111 aiistlig retning. På denne drivstasjon hadde 54,5 /o dage11 og il att ei^. av larvene bloinineseltlt og det er sannsynlig at dette området var et viktig gytefelt i Lofoten. Larvene lioldt seg iiiest i de Øverste 25 m, og det syntes ikke å vxre noen forskjell i lengdefordelingen av larver fanget oin dagen og natten (fig. 10). Det bie også foretatt et drivforsøk på yttersiden av Lofoten, 110s. 6"20'N, 13'14'E. Strømlrorsene ble satt ut 2. april kl. 1000 og ble fulgt i ca. 24 timer (fig. 11). Driften gikk i nordaustlig retning med opptil 0,5 nautiske mil i tiinen og ved forsøkets slutt hadde bmyene drevet 7, nautiske inil. Strøinkorset i 10 rn drev litt mere i austlig retning enn det i 20 1x1, rneri ellers fulgte de stort sett hverandre. Mengden av yngel pr. m? sjmoverflate i løpet av dmgnet er vist på fig. 12. I iilotsetnii?g til de foregåeiicle fors~kan en ikke si at antall larver fanget om natten ved dette forsøk var vesentlig forskjellig fra antall larver fanget om dagen, bortsett fra i ett strekk (kl. 0100) hvor antall larver pr. m2 sjmoverflate var noe stmrre enn i de andre trekkene. Det fremgår derimot tydelig at larvene liolclt seg hgyere i sjøen o111 ilatten enn om dagen (fig. 12). Heller ikke på denne stasjonen var lengdefordelingen av larver fanget oin dagen og natten vesentlig forsltjellig. Det siste driviorsmk ble foretatt utfor Trxna den 30. - 31. april, 110s. Ci(i0'N, 12"02'E. Srminltorsene

LARVER M'VERFL. 20 n 5-25M B30 50M -=L"" N I BYE 20MUT 66". 30 IV 1964 3,, -.--,---,--, LG E 12'01 3 5' 7' 9' Fig. IS. Stroinkorsciles bevegelser i lieillioldsvis 10 og 20 in vecl drivslasjoii 4, utfor Trziia. ble satt ut kl. 2200 og fulgt til ileste morgeil lil. 1015. Driften gikk i nordaustlig retning og den totale drift var 5, nautiske iilil. Begge bøyeile fulgte stort sett hverandre under hele forsøket (fig. 13). Det var relativt få larver i provene, men de sarnrne forhold gjorde seg gjeldende på denne stasjoilen som ved de andre drivstasjonene: det ble fanget flest larver om natten, lionsentrasjonen av larver var størst i de øverste 25 in, sairlig om natten, og det var ingen forskjell i lengdefordelingen av larver fanget om dagen og natten (fig. 14). Szrin?na~y During the spring of 1964, two surveys for fish eggs and larvae were made in Norwegian coastal waters (Figures 1 and 2). At the Skrova station cod eggs and larvae were less numerous than in 1963. Already the first ~veek of February cocl eggs appeared in the samples with maximuin figures 20. Mai-ch (Table 1). The liatching started somewhat earlier in 1964 than the year before, and cod larvae wei-e cauglit from 4. April onwards. Eggs of saithe and Norway pout were most ilutnesous off Møre, on Slilinnabanken, Trainabanlzen and in the southwestern part of the Vestfjord (Figure 4). During April herring larvae were found oil the same banks as in 1963. The larvae were more abundant iii the northerninost area thail the year before, whereas ill the southern part the larvae were more nuinerous in 1963. At four different stations along the coast (Figures, 10, 11 aiict 13) atteillpts -cvei-e made to follov tlie drift of patches of herring larvae, two duriilg 24 hours, one during 12 and one during hours. Two drift boys conilected to current crosses in 10 and 20 i11 respectively were i-eleasecl. TVitli plankton sainplers hauls were made alniost every Fig. 14. Aiitall sildelarver pr. in2 sjøoverflate tatt i slepetrekk med Clauke-Bumpils plailktoiisaiiilere på drivstasjon 4 (over), s;iint larveiics vertikalfordeling i dc Øverste 50 i11 (i rilidten). IClirveiie riiidcr viser lerigdeforcleliiigcii av larver fai~gct henliolds- \is orri clageii og iiatleii. hour to coinpare the nuinber of larvae cauglit at night and day, and to study the vertical distribution of the larvae. The number of larvae caught (Figures 9, 10,12 and 14) increased during clusk, reachecl maximum figures at night and decreased again drising early morning, except at one station (drift station 3) wliere no increase of larvae occurred afteisiinset. There Tvas no significaiit clifferences in tlic ineail lengths of larvae caugllt at night and during the day. Most of the larvae were concentratecl in the upper 25 ni at niglit, wliereas cluriiig the dav the larvae were clistribiitecl tiirougho~it the uppei 50 ni. Littemtz~r DRAGESUND,. og WIBRG, K. F. 1963. Forekomst av egg og yngel av fisk i vest- og riordiiorske kyst- og baiild'arvanii våreil 1963. Fisltets Gang 49: 571-576. WIBRG, K. F. 1962. Forekonist av egg og yiigel av fisk i vestiioi-ske kyst- og hankfarvann og ved Skrova i Lofoten våren 1962. Fislzcls Gnng 4: (59-690.