FROSTATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 18.08.2015 i Frostating Iagmannsrett 15-O61394ASK-FROS Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger Faanes Sandhaug AS KB Auto Moe Montasje AS Gunnar Sandhaug Rolf Andersen lng K Thidemann AS Brdr. Eide Steinindustri AS Ankemotpart Verran kommune Advokat Jostein Østeraas Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
KJENNELSE Saken gjelder begjæring om tvangsfiavikelse, i form av fieming av løsøre fra en fast eiendom. Begjæringen er fremsatt i medhold av skjønnsprosessloven 55 jf. oreigningsloven 25 og tvangsfullbyrdelsesloven 13-11 første ledd første punktum. Kommunestyret i Verran vedtok 28. november 2013 å ekspropriere eiendommen gnr. 7 bnr. 61 i Verran. Formålet var å gjennomføre reguleringsplan for Fosdalen kulturbergverk og næringsområde, som var vedtatt 12. november 2008. Eier av eiendommen var Ing. K. Thidemann AS (Thidemann). Vedtaket om ekspropriasjon ble ikke påklagd. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedtok 3. april 2014 å gi kommunen samtykke til å forhåndstiltre eiendommen. Vedtaket ble truffet med hjemmel i oreigningsloven 25. Kommunen fremsatte 28. juni 2014 begjæring om tvangsfravikelse av eiendommen. Ved forretning 26. august samme år satte namsmannen Verran kommune i besittelse av eiendommen. Kommunen ble deretter registrert i grunnboken som hjemmelshaver. Verran kommune fremsatte 24. november 2014 begjæring om tvangsfiillbyrdelse, for å få tjemet diverse løsøre som befant seg på eiendommen. Begrunnelsen var at gjenstandene var til hinder for kommunens faktiske overtakelse og utgjorde en forurensningsfare, samt at de saksøkte ikke hadde ikke etterkommet kommunens krav om fjeming av gjenstandene. Verran kommune nedla slik påstand: l. Verran kommunes tiltredelse av gnr. 7, bnr. 61 i Verran kommune fullføres ved at namsmyndigheten på de saksøktes kostnad selv fjerner løsøret tilhørende de saksøkte. 2. De saksøkte betaler insolidum sakens omkostninger til Verran kommune. De saksøkte, Thidemann m.fl., innga tilsvar til begjæringen 1. desember 2014. De anførte at det var inngått avtaler om bruken av eiendommen mellom Thidemarm og de øvrige saksøkte, og mellom Gunnar Sandhaug og andre saksøkte. Videre ble anført at kommunen hadde vanskeliggjort fjerning av løsøret, og at dette hadde påført de saksøkte kostnader. Tilsvaret inneholdt ingen påstand for så vidt gjelder kravet om tvangsfiillbyrdelse. Det ble imidlertid fremsatt begjæring om midlertidig forføyning, med slik påstand: 1. Verran kommune pålegges å gi Ing. K. Thidemann AS og selskapets leietakere, Gunnar Sandhaug, Moe Montasje AS, Rolf Andersen, Sandhaug AS, Eide Steinindustri AS og KB Auto nøkler og tilgang til eiendommen gnr. 7 bnr. 61 i Verran kommune for rydding og flytting av utstyr i form av innbo og løsøre samt biler og bilmateriell som befinner seg på området. 2. Verran kommune dømmes til å betale sakens omkostninger til saksøkerne. - 2-15-061394ASK-FROS
Thidemann mfl. innga 15. desember 2014 nytt tilsvar til begjæringen om tvangsfullbyrdelse med slik påstand: l. Verran kommune v/ordfører sitt krav om tvangsfullbyrdelse avvises. 2. Verran kommune dekker sakens omkostninger. Inntrøndelag tingrett avsa 19. februar 2015 kjennelse, med slik slutning: l. Verran kommunes tiltredelse av gnr. 7, bnr. 61 i Verran kommune fullføres ved at namsmyndigheten på de saksøktes kostnad selv fjerner løsøret tilhørende de saksøkte. 2. De saksøkte betaler innen 2 -to uker 175 000 - etthundreogsyttifemtusen - kroner til Verran kommune med slik fordeling som angitt ovenfor som forskudd for kostnader til tvangsfullbyrdelsen. 3. De saksøkte betaler innen 2 -to - uker in solidum 23 800 tjuetretusenåttehundre - kroner i sakskostnader til Verran kommune, samt innen samme frist 1 860 - ettusenåttehundreogseksti - kroner til Verran kommune for dekking av rettens gebyr. Thidemann mfl. anket kjennelsen ved ankeerklæring 24. mars 2015. Verran kommune innga tilsvar 9. april samme år. Etter ytterligere et prosesskrifi fra kommunen datert 17. april 2015 forespurte forberedende dommer i brev 24. april s.å. om saken var løst og kunne heves som forlikt. Thidemann m.fl. besvarte rettens brev ved prosesskriv 11. mai 2015 og Verran kommune tilsvarende ved prosesskriv 25. mai samme år. Ing. K. Thidemann AS har anført i hovedtrekk: Ankegrunnen er feil i bedømmelsen av faktum, jf. tvisteloven 29-3 første ledd. De ankende parter fremsatte allerede 25. november 2014 tilbud om å tjeme alt utstyr på eiendommen. Kommunen stilte ved brev 5. desember 2014 vilkår som ville vanskeliggjøre og fordyre ryddeoperasjonen vesentlig. Det fremgikk videre at begjæringen om fravikelse ville bli opprettholdt, selv om partene skulle komme til enighet. 30. januar 2015 ble det inngått avtale om rydding og tjeming av biler og annet utstyr fifa eiendommen. Det fremgår av punkt 8 i avtalen at kommunen ville fastholde begjæringen om tvangsfravikelse, men at den ville bortfalle i den utstrekning eiendeler ble fjemet. Området er senere ryddet, og alt utstyr fjemet. Dette er nedfelt i avtale 18. mars 2015. Verran kommune har likevel ikke trukket begjæringen eller orientert tingretten om avtalen. Dette førte til at tingretten avsa kjennelse på grunnlag av feil faktum. Tingrettens kjennelse må derfor oppheves. Som svar på spørsmålene fi'a forberedende dommer, nevnt foran, er anført: - 3-15-061394ASK-FROS
Opplysningen om at kommunen ikke vil kreve tvangsfullbyrdelsen iverksatt oppfattes slik at det ikke vil bli krevd at namsmyndigheten skal fjeme løsøret som tilhører de ankende parter. Avtalen av 30. januar 2015 er imidlertid gjennomført, og området er ryddet. Tingrettens kjennelse inneholder, foruten fullbyrdelse av rydding, innbetaling av forskudd for kostnader til tvangsfullbyrdelsen, samt sakskostnader og rettsgebyr. Disse spørsmålene vil ikke bli behandlet og avgjort dersom saken heves, og gjenstår til avgjørelse. Ing. K. Thidemarm AS m.fl. har nedlagt slik påstand: 1. Inntrøndelag tingretts sak nr. l4-l 8878lTVA-INTR oppheves. 2. Verran kommune v/ordfører dømmes til å betale sakens kostnader. Verran kommune har anført i hovedtrekk: Tingrettens kjennelse er riktig i resultat og begrunnelse. Det medfører ikke riktighet at tingrettens avgjørelse er basert på feil faktum. Intet av løsøret var hentet 30. januar 2015. Partene inngikk avtale, der det blant annet fremgår at kommunen ikke vil trekke begjæringen tilbake, men at gjennomføring vil bortfalle i den utstrekning eiendeler er fiemet. Da tingrettens kjennelse ble avsagt var lite i av løsøret hentet. Senere er betydelige deler av løsøret hentet ut, og det er gitt nye frister. I prosesskrifl 17. april 2015 har kommunen opplyst: Gjenværende løsere er senere hentet av de ankende parter. På denne bakgrunn vil Verran kommune ikke kreve iverksettelse av tvangsfravikelsen som den påankede kjennelsen gjelder. I prosesskrift 25. mai 2015 er ytterligere anført: Forslag om avtale om fjeming av løsøret fremkom først etter at kommunen hadde fremsatt begjæring om tvangsfravikelse, og var uakseptabelt for kommunen. Avtalen som førte til fjerning av løsøret ble inngått 30. januar 2015, og da var fortsatt intet av løsøret hentet. På grunn av erfaring med de ankende parters evne og vilje til å hente ut løsøret frivillig presiserte kommunen at man ønsket å opprettholde begjæringen om tvangsfravikelse, for å kunne falle tilbake på tvangsgjennomføring dersom avtalen ikke skulle bli gjennomført. Det meste av løsøret befant seg på eiendommen da tingrettens avgjørelse ble avsagt. Den avtalte fristen måtte forlenges flere ganger, og uthentingen av løsøret var først fullført etter - 4-15-061394ASK~FROS
I at kommunen hadde avgitt tilsvar 9. april 2015. Protokollen som er vedlagt advokat Dahls prosesskrift 11. mai 2015 er datert 13. april 2015. Prosesskriv med underretning om at det ikke lenger er aktuelt å gjennomføre tvangsfravikelse er datert 17. april 2015. Verran kommune har nedlagt slik på stand: l. Anken forkastes. 2. De ankende parter betaler in solidum sakens omkostninger til Verran kommune. Lagmannsrettens bemerkninger: Anken refererer seg til det faktiske grunnlaget for tingrettens kjennelse. De ankende parter anfører at dette er uriktig, og viser til at det forut for kjennelsen, 30. januar 2015, var inngått avtale om fjeming av løsøret fra eiendommen, og at de var i gang med ryddingen. Kommunen bestrider at tingrettens kjennelse bygger på feil faktum, og anfører at løsøret ikke var fjemet da tingretten avsa kjennelsen som saken gjelder, 19. februar 2015. Riktigheten av det siste bekreftes, slik lagmannsretten ser det, av at Thidemann mfl. har vist til en senere avtale om rydding, som ble inngått 18. mars 2015. Verran kommune har opplyst at uthentingen av løsøret først ble fullført etter at kommunen hadde avgitt tilsvar til lagmannsretten, 9. april 2015. Etter en samlet vurdering legger lagmannsretten til grunn at dette er riktig. Det fremgår av dette at partene har løst det materielle spørsmålet som forelå for tingretten; Thidemann mfl. ved å hente ut løsøret, og Verran kommune ved å bekrefte at eiendommen er ryddiggjort. Tingrettens kjennelse, som går ut på at namsmyndigheten skal fjeme løsøret på de saksøktes bekostning, og at de saksøkte skal betale 175.000 kroner i forskudd på kostnader ved tvangsfullbyrdelsen, er derfor ikke lenger relevant. De ankende parter har følgelig ingen aktuell rettslig interesse i å få kjennelsen overprøvd med hensyn til realiteten, jftvisteloven 1-3 annet ledd. Som det fi-emgår foran, reiste forberedende dommer ved brev 24. april 2015, spørsmålet om saken kunne forlikes, og mottok svar fra de ankende parters prosessfullmektig 11. mai 2015 og fra kommunens prosessfullmektig 25. mai s.å. Under henvisning til dette og til redegjørelsen foran om utviklingen i saken, er lagmannsretten kommet til at saken må heves ved kjennelse, og med virkning også for saken for tingretten. Det vises til tvisteloven 19-1 annet ledd bokstav b. Begge parter har krevd seg tilkjent sakskostnader. Spørsmålet avgjøres med utgangspunkt i tvisteloven 20-4 bokstav b, jf Schei mfl.: Tvisteloven kommentarutgave side 717 og Skoghøy: Tvisteløsníng side 1275 og side 1286. Det sentrale er at de ankende parter har oppfylt kravet som ligger til grunn for begjæringen om tvangsfullbyrdelse, først etter at - 5-15-061394ASK-FROS
tingretten hadde avsagt kjennelse. Lagmannsretten vurderer det slik at Verran kommune ville ha fått medhold i realiteten, dersom de ankende parter ikke hadde fjemet løsøret før ankesaken ble avgjort. Kommunen bør da ikke stilles svakere med hensyn til spørsmålet om sakskostnader enn dersom saken hadde kommet til realitetsavgjørelse. Tingrettens sakskostnadsavgjørelse blir stående, idet det vises til tingrettens begrunnelse, som tiltres. Verran kommune tilkjennes etter dette sakskostnader for begge instanser. Verran kommune krevde sakskostnader for tingretten med 23800 kroner, som er salær til prosessfullmektigen, og kr. 1860, som gjelder rettsgebyr. Beløpene dekker nødvendige utgifter, og godkjennes, jf tvisteloven 20-5. For lagmannsretten har kommunen krevd tilkjent sakskostnader med 8000 kroner, som er salær til prosessfullmektigen, ex mva., som ikke kreves dekket. Beløpet godkjennes. Sakskostnader tilkjennes etter dette med 25660 kroner for tingretten og 8000 kroner for lagmannsretten, til sammen 33660 kroner. Kjennelsen er enstemmig. - 6-15-061394ASK~FROS
`. SLUTNIN G 1.Saken heves for tingretten og lagmannsretten. 2. Ing. K. Thidemann AS, Gunnar Sandhaug, Moe Montasje AS, Rolf Andersen, Sandhaug AS, Eide Steinindustri AS og KB Auto betaler én for alle og alle for én 33.660 - trettitretusensekshundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker, til Verran kommune, i sakskostnader for tingrett og lagmannsrett. Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger F aanes Rettledning om ankeadgangen vedlegges. - 7-15-O61394ASK-FROS
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmarmsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1.juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. - Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over lg'ennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 1-15-061394ASK-FROS