Like dokumenter
Driftsforstyrrelser og feil i kv-nettet

Innholdsfortegnelse Forord...3

Norges vassdrags- og energidirektorat

Driftsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1-22 kv-nettet

Norges vassdragsog energidirektorat

Driftsforstyrrelser og feil i det norske distribusjonsnettet 1-22 kv

Driftsforstyrrelser, feil og planlagte utkoplinger i 1-22 kv-nettet

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Neste generasjon FASIT Registreringsprinsipper FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

Eksempler på registrering av driftsforstyrrelser. Olve Mogstad FASIT for produksjonsanlegg,

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Avbruddsstatistikk 2013

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008

Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

Neste generasjon FASIT Viktigste endringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift?

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Norges vassdragsog energidirektorat

Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11

Krav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

8. Tidsbruk på ulike steder

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

Erfaringer første året med registeringer av lavspenningsavbrudd Lofotkraft AS

Relevern ganske enkelt! RefleX2

Planlagte utkoplinger. 0,1 Driftsforstyrrelser

FASIT dagene Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no.

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Halvårsrapport fra Landssentralen

Driften av kraftsystemet Karstein Brekke (red.)

Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

Vern mot dårlig kvalitet

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet

Feilene i 66 kv nett under Minne og Frogner den Kjetil Ryen Nettutbygging, Stasjoner, Transformatorer, BST

8. Tidsbruk på ulike steder

Driften av kraftsystemet 2013

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

Løsningsforslag øving 6 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer

Saksbehandler/Adm. enhet: '... S!d.tr!>.. " ". Ansvarlig/Adm. enhet: Anne Sofie Ravndal Risnes /Systemfunksjonalitet. s 1gn. avvifa 9.

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS

Brukerveiledning for FASIT-rapportering i Fosweb

GJELDER. GÅR TIL EBL Kompetanse AS ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO. 12X AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU

Undervisningsressurser på Filosofi og Exphil

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Disposisjon. Hva er en plusskunde? Beregning av ILE, KILE og avbrutt effekt Mulig konsekvens og løsninger. Norges vassdrags- og energidirektorat

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK

Anleggskonsesjon. BKK Nett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:

Prinsens vei, Sandnes

Relevante forskriftskrav for 2008 og 2009

Denne prosedyren gjelder for alle elektriske anlegg hvor Statnett har driftslederansvar eller er driftsansvarlig.

NOTAT Rafossen Kraftverk

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i kv-anlegg

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015

Transkript:

1

2

3

4

5

Det var 989 registrerte driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene i 2013 som er en økning på 60 % i forhold til 2012. Samlet medførte dette ikke levert energi (ILE) på 12600 MWh. 2013 var sterkt preget av ekstremværene Hilde og Ivar i november og desember, som medførte mange driftsforstyrrelser i forhold til et "normalår". Den store ILE mengden på 420 kv nivå skyldes utelukkende én enkelt driftsforstyrrelse der 420 kv ledning Viklandet Fræna lå ute med varig feil i over 3 døgn i mars. Figur viser at 2013 hadde det høyeste antall driftsforstyrrelser i siste 10 årsperiode. 1 22 kv viser også en klar økning i antallet driftsforstyrrelser. Den viktigste forklaring på denne økningen er ekstremværene Hilde og Ivar som rammet Midt Norge og Helgeland i november og desember, og disse to månedene stod for over halvparten av ILE pga. driftsforstyrrelser for hele året i 1 22 kv nettet Sammenlignet med de øvrige nordiske land er feilfrekvensen i Norge omtrent gjennomsnittlig eller lavere for siste 10 årsperiode, med noen unntak. For 420 kv kraftledninger observeres betydelig høyere feilfrekvens enn de andre nordiske landene. Dette kan sees i sammenheng med topografiske utfordringer ved trasévalg og hardere værpåvirkning, typisk som en følge av nærhet til kysten, som gjør ledninger mer utsatt for vind, ising og salting. 6

I tillegg til de nevnte ekstremværene var det også en økning i antall rapporterte driftsforstyrrelser pga. feil i produksjonsanlegg, som i hovedsak skyldes økt bevissthet og oppfølging av rapporteringsplikten for denne type anlegg. Utviklingen i antall driftsforstyrrelser på henholdsvis nett og produksjonsanlegg de siste 5 år er vist i figur. Vi ser den nevnte økningen i antall rapporterte driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg, samt at årene med ekstremvær (Dagmar, 2011 og Hilde/Ivar, 2013) skiller seg ut når det gjelder nettanlegg. 7

Fordelt på årsak viser at omgivelser er dominerer som årsak for nettanlegg, mens teknisk utstyr har størst andel for produksjonsanlegg i 2013. Prod.anlegg : tilknyttet nettnivå. De vanligste utløsende årsaker befinner seg i hovedgruppene Omgivelser og Teknisk utstyr, som til sammen er registrert på ca. 2/3 av driftsforstyrrelsene. Når det gjelder konsekvenser for sluttbrukere, er Omgivelser den klart største årsaksgruppen med over 80 % av ILE i 2013. Det aller meste av dette skyldes én enkelt feil på 420 kv ledning Viklandet Fræna i mars. 8

Figur 'Fordeling av DF over året (for nettanlegg og prod.anlegg). ' Fordelingen av antall driftsforstyrrelser over året viser med all tydelighet at november og desember var måneder med mye dårlig vær. Sammenlign også med det lave antall driftsforstyrrelser i januar og februar, som til gjengjeld var unormalt "rolig" i 2013. Ca. 2/3 av driftsforstyrrelsene i disse to månedene skyldtes omgivelser, for det meste vind og vegetasjon. I juli var nesten halvparten av driftsforstyrrelsene forårsaket av tordenvær. 9

Fordelingen av DF'er over uka må ses på som 'trend' omgivelsene som årsak er ikke relatert til spesifikke 'dager' i uka. Derimot vet vi en del om driften der lørdag og søndag i al hovedsak er å anse som hviledager. Antall driftsforstyrrelser økte i 2013 jevnt utover uka, med en topp på torsdag. I 5 årssnittet er fordelingen over hverdagene noe jevnere. Andelen driftsforstyrrelser på lørdag er en del høyere i 2013 enn i gjennomsnittet for 2009 2013. Dette kan skyldes at ekstremværet Hilde var særdeles virksomt lørdag 16. november. 10

Figur 4: Fordeling av DF over året (for nettanlegg og prod.anlegg). Som vanlig skjer flest driftsforstyrrelser i de timene aktiviteten i samfunnet er høyest. Dette ser vi tydelig i figuren der det er en klar økning fram mot kl 9. Deretter svinger antallet en del time for time fram mot kvelden før det synker igjen fram mot midnatt. Hovedbildet er helt i tråd med gjennomsnittet for siste 5 årsperiode. 11

Kommentar: For time 9 ser vi en stor andel driftsforstyrrelser med utløsende årsak teknisk utstyr, mennesker andre, innleid og personale og en mindre andel Omgivelser. Omgivelser står derimot for en stor andel av driftsforstyrrelsene etter time 16. 12

Figur 3: Utløsende årsak til driftsforstyrrelser (for både nett og produksjonsanlegg) som årsgjennomsnitt i perioden 2009 2013 fordelt over døgnets timer. Tordenvær går under den utløsende årsak omgivelser. Legg merke til økning i DF som følge av omgivelser etter kl 14, og mennesker under dagens arbeidstimer. 13

2. mars kl 1435 og 1445, 420 kv LEDNING VIKLANDET FRÆNA: Enfase kortslutning L3 jord (i en løs loop) under sterk vind og snø/islast medførte begrenset leveringskapasitet til Shell Nyhamna i ca. 3 døgn. ILE: Ca 8 500 MWh. 12. mars Kl. 2138, LOFOTEN OG VESTERÅLEN: Fasebrudd på 132 kv Kanstadbotn Kvitfossen medførte følgefeil og utkoblinger pga. overspenninger. Lofoten og Harstad mørklagt i flere timer. ILE: ca. 850 MWh. Spolejordede nett (132 kv og lavere spenningsnivåer): Det er registrert flere komponenthavarier i forbindelse med stående jordfeil i spolejordede nett i 2013. Fremtiden for spolejordet nett i enkelte områder er under vurdering, og for Sørnettets del anbefales en overgang til lavohmig jording. 14

18. april Kl.1806: ØRSKOG, 300MVA 420/132 kv TRANSFORMATOR 1: Jordfeil i 132 kv nettet førte til overslag i spenningstransformator. Det oppsto et separatområde som brøt sammen pga. utfall av produksjon i området. ILE: ca. 535 MWh. 29 juli Kl. 2040: ADAMSELV 132/66/22 kv TRANSFORMATOR 6: http://www.statnett.no/media/nyheter/nyhetsarkiv 2014/15775 lyn over Norge i natt/ 15

Bildene er hentet fra LIZ fra den mest intense lynperioden i sommer. 16

Nettanlegg omfatter alt unntatt produksjonsanlegg, dvs. følgende typer: HVDC, kabel, kompensering, kraftledning, samleskinne og transformatoranlegg Figuren viser at antall driftsforstyrrelser som følge av tordenvær for 2014 i stor grad følger 2009 tallene. Juli gir det absolutte toppunktet i 2014, med hele 72 driftsforstyrrelser forårsaket av tordenvær. Over en 6 års periode (med unntak av siste del i 2014) har tordenvær alene stått for nesten 25 % av totalt antall driftsforstyrrelser for regional og sentralnettet (727 av totalt 3081 driftsforstyrrelser). Ut fra erfaring fra tidligere år bør det nevnes at rapporteringsfristen ikke alltid overholdes og at databasen ofte får nye rapporter gjennom årsrapporteringen. Det betyr at 2014 tallene kan forventes å være enda høyere enn hva som blir vist til i denne rapporten. 17

Tabell 1 viser at det har vært varierende antall driftsforstyrrelser som følge av tordenvær de siste årene, med topper i 2009, 2011, 2013 og 2014. Det er verdt å merke seg at 2014 har 145 driftsforstyrrelser registrert til og med august måned. Til sammenligning var det på tilsvarende tidspunkt 119 driftsforstyrrelser som følge av tordenvær i 2013, 93 i 2011 og 135 i 2009. Den utløsende feilen til en driftsforstyrrelse kalles primærfeil (første feil). Hvis dette er et lynnedslag som gir énfase kortslutning, og sekundærfeil (følgefeil, feil nr. 2) for eksempel er en effektbryter som uønsket løser trefaset som følge av feil parametervalg i releplan, så vil anleggsdelen som er skyld i avbrudd for sluttbruker ha fullt ILE ansvar. Her vil da bryter som ikke løser korrekt være ansvarlig for avbrudd, og tordenvær vil altså ikke være årsak til avbrudd. Hvis derimot lynnedslaget gir trefaset kortslutning og vernet korrekt løser trefaset og medfører avbrudd for sluttbruker så er tordenvær den utløsende årsaken til avbrudd. 18

I figuren kommer det frem at andel driftsforstyrrelser som følge av tordenvær øker utover dagen, med en topp rundt time 18 (kl. 17:00 17:59) og time 21 for perioden 2009 aug.2014. Det stemmer godt overens med vist figur som ser på utløsende årsak til driftsforstyrrelser fordelt over døgnets timer på et mer overordnet plan. Her vil tordenvær gå under utløsende årsak omgivelser, som tydelig øker i aktivitet etter time 14. Figuren viser at antall driftsforstyrrelser som følge av tordenvær for juli i perioden 2009 2014 i stor grad følger trend for hele året. 19

Som det kommer frem i Figuren resulterer i gjennomsnitt 55 % av alle driftsforstyrrelser i 33 420 kv nettanlegg i avbrudd for sluttbruker. Om man kun ser på driftsforstyrrelser med utløsende årsak tordenvær er dette tallet noe lavere (50 %). I perioden 2009 aug.2014 har 368 driftsforstyrrelser gitt avbrudd for sluttbrukere som følge av tordenvær av totalen på 727 driftsforstyrrelser med samme utløsende årsak. 20

Man ser også i Figuren at driftsforstyrrelser som følge av tordenvær i stor grad følger trend for totalen med tanke på avbrudd for sluttbruker. 21

På FasitWeb legger vi ut våre kvartalsrapporter. Vi prøver oss litt frem med 'fasong' på rapportene og ber om tilbakemeldinger. Det er ikke utenkelig at det vil bli lagt ut 'skreddersydde' statistikker (slik som Lynstatistikken) på samme sted. 22

23

24