RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller at Magnus startet byggingen av Olavskirken på det stedet hvor Olav den helliges lik ble gjemt, i et skur, natten etter at han døde. Lenge har vi trodd at vi visste hvor denne kirka lå og at kirkeruinen i kjelleren til SpareBank 1 Midt-Norge var rester etter Gregoriuskirken. Nyere forskning viser noe helt annet. Bygningsmessige forhold tilsier at det var her, i hvelvkjelleren til banken, St. Olavs lik lå den første natta. At det er her du kan se ruinene av Olavskirken. Det er en glede for oss å kunne fortelle deg historien om hva som skjedde etter Olav den helliges død.

HVOR BLE EGENTLIG OLAV DEN HELLIGE LAGT TIL HVILE?

TIL JORDENS OVERFLATE Det hele startet i 1970 da de arkeologiske utgravingene i Søndre gate avdekket opptil fire meter tykke kulturlag under dagens overflate. Disse jordlagene inneholdt spor etter menneskelig aktivitet fra området først ble tatt i bruk på 900-tallet og fram til i dag. Det mest oppsiktsvekkende funnet var ruinen av ei steinkirke fra middelalderen. Denne kirka ble bygd ca. 1160, og var i bruk inntil den brant ned en gang mellom 1430 og 1531. Under kirkeruinen ble det funnet rester av en trebygning fra første halvdel av 1000-tallet. Sannsynligvis sto det ei trekirke med tilhørende kirkegård her før steinkirka ble bygd. Mot slutten av 1500-tallet ble det anlagt ei bred branngate, kjent som Øvre Allmenning, over den forlatte kirketomta. Det ble funnet rester etter hus som har stått på hver side av denne allmenningen. Først etter Hornemannsbrannen i 1681 ble selve kirketomta igjen bebygd, da etter Cicignons byplan. På 1700-tallet ble det reist et flott trepalé på denne tomta. I 1972 ble paleet revet for å gi plass til nye lokaler for Trondhjems Sparebank. Utgravingstomta i Søndre gate 4, fotografert i 1972. Foto: Riksantikvaren

OLAVS- ELLER GREGORIUSKIRKE? La oss gå tilbake til 1000-tallet og se litt nærmere på hva som skjedde på den tiden, da det sto en trekirke på denne tomta. Det er ikke slått fast hvilken kirke dette er, men mye tyder på at krypten i kjelleren til SpareBank 1 Midt-Norge er en helgengrav og et hellig sted. I teorien kan det være både Magnus den Godes Olavskirke og Harald Hardrådes Gregoriuskirke. Men hør hva arkeolog Sissel Ramstad har funnet ut: Skriftlige kilder forteller at Magnus startet byggingen av Olavskirken på det stedet hvor Olav den helliges lik ble gjemt i et skur natten etter at han døde. Harald fullførte Olavskirka etter Magnus død i 1047, og begynte på en steinhall like ved. Steinhallen ble senere fullført og viet som Gregoriuskirke. Harald døde i 1066. Derfor må begge disse kirkene ha blitt ferdigstilt mellom 1047 og 1066. Gregoriuskirka ble ifølge sagaen bygd i stein Olavskirka antakelig i tre, siden dette var det vanligste byggematerialet for kirker på 1000-tallet. Kirka i Søndre gate har en beliggenhet som gjør det naturlig å forbinde den med både Olavskirka og Gregoriuskirka. De historiske kildene gir ikke nøyaktige nok stedsangivelser til at vi kan avgjøre plasseringen av de ulike kirkene med sikkerhet. Det er flere kirkeruiner i området, som ligger veldig nær hverandre, men de arkeologiske forholdene gir noen nye holdepunkter. St. Olavsstatue i tre fra Fresvik kirke i Sogn. Ca. 1250. Universitetets kulturhistoriske museer Foto: Ove Holst

KIRKEHISTORIEN MÅ SKRIVES OM Steinkirka har en forgjenger i tre fra 1000-tallet. Ut fra sagatekstene kan den utelukkes som Gregoriuskirken. Denne skal nemlig allerede fra starten av ha vært bygd i stein. At trekirka midt på 1100-tallet ble erstattet med ei steinkirke, sammenfaller dessuten med en oppblomstring av helgenkulten omkring Olav den hellige. I en periode hadde denne kulten stilnet noe av, men rundt opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i 1152/53 fikk den et oppsving. Vi kan tenke oss at den gamle Olavskirka da ble for lita, og at det ble behov for ei mer staselig kirke. Framfor alt er det kirkas sjeldne arkitektur som tyder på at den har vært viet til en særdeles viktig helgen. Kirka har en forseggjort krypt med trapper som gjør det mulig for store skarer pilegrimer å passere. Krypten er et rom som forbindes med helgendyrkelse og spesielle religiøse seremonier. Det er derfor nærliggende å tenke at dette har sammenheng med kulten omkring St. Olav som var Norges viktigste helgen. En foreløpig konklusjon er derfor at denne kirkeruinen er identisk med Magnus den Godes Olavskirke. Det ble funnet rester etter flere trebygninger, samt mindre konstruksjoner som gjerder og brønner, fra 900-tallet og fram til 1700-tallet. Foto: Riksantikvaren

KIRKERUINEN FORTELLER Det du kan se i bankens kjeller i dag er kirkens krypt. Det er det som først og fremst knytter kirka til St.Olav. Med krypt mener man et underjordisk rom under koret, et spesielt andaktsrom hvor man oppbevarte relikvier. Et slik rom er svært uvanlig i nordiske middelalderkirker. Legg merke til at krypten består av et halvsirkelformet rom og at deler av selve hvelvingen står igjen. Under utgravingen ble det funnet rester av både et steingulv og et tregulv i krypten. Ved restaureringen av ruinen valgte man å legge inn et nytt tregulv. Steinkirka ble bygd i romansk stil. Den hadde rektangulært skip og et halvsirkelformet kor (apsis) med en noe uvanlig utforming. Det var lagt til rette for at religiøse prosesjoner kunne passere gjennom krypten. Dette tok slutt ved reformasjonen, men den dag i dag har St. Olav fortsatt en plass i vår bevissthet og i vårt samfunn. Bli med ned i bankkjelleren og se kirkeruinen. Arkeologene fant rester av middelaldergjenstander, skjeletter og ruinene av ei kirke tre-fire meter under fortausnivå.

BENNETT Foto: Spot SE TRONDHEIMS KANSKJE BEST BEVARTE HEMMELIGHET Vil du vite mer om de arkeologiske utgravingene i Trondheim, kan du besøke Vitenskapsmuseets middelalderutstilling i Suhmhuset på Kalvskinnet.