Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning Beregning av antall tilfeller av ulike helseskader som skyldes luftforurensning Nasjonalt folkehelseinstitutt Januar 2005
Innhold 1 Beregningsfunksjon... 3 2 Forutsetninger, usikkerhet og generell bakgrunn for eksponerings responsfunksjoner... 4 2.1 Eksponerings - responsfunksjon for PM 2,5... 4 2.2 Eksponerings responsfunksjoner for PM 10... 5 2.3 Eksponerings respons funksjoner som gjelder spesielt for barn... 6 3 Generell bakgrunn om helseeffekter og luftforurensning... 6 3.1 Partikkelegenskaper og helseeffekter... 6 3.2 Befolkningsstudier og helseeffekter... 7 3.3 Følsomme grupper... 7 3.4 Terskelnivå for effekt... 8 3.5 Nordiske forhold... 8 3.6 Begrunnelse for valg av eksponerings - responsfunksjoner:... 8 3.7 Gjelder disse funksjonene også ved så lave konsentrasjoner som man finner i norske byer og tettsteder?... 9 3.8 Gjelder funksjonene også for den partikkelsammensetningen vi har i Norge?... 9 3.9 Mer om eksponerings - responsfunksjoner... 9 4 Kilder... 10 2
Beregning av antall tilfeller av ulike helseskader som skyldes luftforurensning I de senere årene har nivåene av ulike luftforurensningskomponenter gradvis sunket i Norge. Til tross for dette er lokal luftforurensning et stort problem i flere norske byer, og grenseverdier og nasjonale mål for både svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) overskrides gjentatte ganger. I dette dokumentet om eksponerings - responsfunksjoner fokuseres det på svevestøv. Andre luftforurensningskomponenter kunne også tenkes vurdert på samme måte, men dette vil bli sett på fortløpende. I den forbindelse pågår det i WHO arbeid med et nytt/revidert dokument om luftforurensning og helse. Her vises den funksjonen Folkehelseinstituttet anbefaler Vegdirektoratet å bruke til å beregne endring i antall tilfeller av helseskader for befolkningen i et gitt område, dersom svevestøvkonsentrasjonen forandres som resultat av ulike tiltak. Funksjoner for sammenhenger mellom andre luftforurensningskomponenter og helseeffekter som er relevante for norske forhold, vil bli lagt ut på Folkehelseinstituttets hjemmesider når nye data foreligger. Dette skjer i samarbeid med Vegdirektoratet. 1 Beregningsfunksjon Denne funksjonen er basert på eksponerings- respons funksjonen beskrevet av Künzli (2002): Antall tilfeller som skyldes økt konsentrasjon av svevestøv (PM) = totalt antall tilfeller per år/område (D 0 ) økning i relativ risiko ( RR) µg/m 3 økning i PM ( E x ) /10 µg/m 3 PM. Totalt antall tilfeller per år (D 0 ) av en gitt helseskade (for eksempel total dødelighet eller sykehusinnleggelser p.g.a. hjerte-kar- eller lungesykdommer) er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (SSB)/Statistikkbanken/ under Befolkning (total dødelighet) eller Helse, sosiale forhold og kriminalitet (etter diagnose). Antall tilfeller av ulike helseeffekter er oppgitt for kommuner (bare total dødelighet), fylker, helseregioner og for hele landet (http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/). Les mer i avsnitt 2. Økning i relativ risiko ( RR) angir den andelen ekstra tilfeller av en helseskade som kan tilskrives en økning i svevestøvskonsentrasjon på 10 µg/m 3 (Tabell 1) (Pope et al., 2002; WHO/Europe 2002). Konfidensintervallene angir usikkerheten i beregningen av antall ekstra tilfeller ved endring i luftforurensningen i de studiene det gjelder. Verdiene for relativ risiko (RR), for eksempel for dødelighet eller sykehusopphold p.g.a. hjerte-kareller lungesykdommer, er basert på studier av større befolkningsgrupper. Les mer i avsnitt 2. Økningen i konsentrasjonen av PM ( E x ) måles, eller beregnes, for den aktuelle regionen. Verdien for økningen er differansen mellom årsmiddel før og etter eventuelle tiltak ( E x = E før E etter ). Konsentrasjonen av PM kan være målt for PM 2,5 (partikler 2,5µm) eller PM 10 (partikler 10µm). 3
Denne forenklete funksjonen bygger på mange forutsetninger og inneholder store usikkerheter. Den bør derfor ikke benyttes til å beregne absolutte tall, men kan for eksempel benyttes ved sammenligninger av tiltak. Tabell 1. Beregnet økning i relativ risiko ( RR) ved økning i PM på 10 µg/m 3 Helseskade RR (Konfidensintervall) Aldersgruppe Total dødelighet (eksklusive ulykker) Total dødelighet (eksklusive ulykker) Sykehusopphold, hjerte-karsykdommer Sykehusopphold, luftveissykdommer PM 2,5 : 0,04 (0,08-0,01) PM 10 : 0,026 (0,043-0,009) PM 10 : 0,009 (0,013-0,006) PM 10 : 0,016 (0,020-0,013) Voksne ( 30 år) Voksne ( 30 år) Alle aldre Alle aldre 2 Forutsetninger, usikkerhet og generell bakgrunn for eksponerings responsfunksjoner Ønskes beregninger for økningen i antall tilfeller av ulike helseskader for spesielle områder i Norge, må antall helseskader per år for disse områdene brukes som beregningsgrunnlag. Oversikter finnes i SSB sin statistikkbank (http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/). Disse tallene vil være avhengig av alderssammensetningen i befolkningen og de kan endre seg over tid. For total dødelighet er kommune den minste enhet for område (i statistikkbanken under Befolkning ). For dødsfall eller sykehusinnleggelse oppgitt etter diagnose, er fylke den minste enhet for område (i statistikkbanken under Helse, sosiale forhold og kriminalitet ). Ønskes tall for mindre områder, må verdiene ekstrapoleres fra de oversiktene som er tilgjengelige. Dette vil medføre nye feilkilder, for eksempel på grunn av ulike sosiodemografiske forhold, ulikheter i aldersprofiler m.m.. 2.1 Eksponerings - responsfunksjon for PM 2,5 Dødelighet Antallet voldelige dødsfall må trekkes fra det oppgitte antall totale dødsfall. Dette totale antall dødsfall vil ikke være justert for de dødsfall som generelt skyldes luftforurensningen (forskjellig fra Künzli, 2002). Økningen i dødsfall ved økt eksponering for PM 2,5 er beheftet med stor usikkerhet. Med i beregningen bør man ta konfidensintervallet (0,01 til 0,08), d.v.s. se på øvre og nedre verdi for beregnet relativ risiko (Tabell 1). Estimatet er tatt fra en omfattende amerikansk undersøkelse (Pope et al., 2002). Re-analyser av studiene som denne undersøkelsen er en forlengelse av endret ikke det opprinnelige estimatet i betydelig grad og viser at dataene er av høy kvalitet (Krewski et al., 2003). Andre undersøkelser som viser assosiasjon mellom ulike typer luftforurensning og helseskader har til dels betydelig høyere tall (Dockery et al., 1993; Pope et al., 1995; Finkelstein et al., 2002; Nafstad et al., 2004). 4
Denne økningen i antall dødsfall gjelder i forhold til økt eksponering for PM 2,5. Forholdstallene mellom PM 10 og PM 2,5 i Norge er vanskelige å anslå, men for områder der man har brukt AIRQUIS programmet er det mulig at PM 2,5 -nivået lar seg beregne. Årsmiddel av svevestøvet vil imidlertid bli dominert av nivået av forbrenningspartikler. Funksjonen ovenfor anses for å være relevant for Norge. Sykelighet Det er holdepunkter for at PM 2, 5 også har andre effekter enn dødelighet som følge av lungeog hjerte/kar sykdom eller lungekreft (se mer i Vedlegg om eksponerings respons funksjoner/risikoestimater). Amerikanske data tyder på at PM 2, 5 har en sterkere effekt på sykelighet enn det som er vist for PM 10. Tilsvarende europeiske enkeltundersøkelser støtter dette. Eksisterende studier gir imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å angi eksponerings - responsfunksjoner som beskriver sammenhenger mellom for eksempel hjerte-karsykdom eller sykdommer i luftveiene og eksponering for PM 2, 5. 2.2 Eksponerings responsfunksjoner for PM 10 Helseeffekter etter korttidseksponering for PM 10 er vist i en rekke undersøkelser både i Europa og USA. Det er sannsynlig at langtidseksponering for PM 10 også har en uønsket helseeffekt, her har en imidlertid langt færre undersøkelser å holde seg til. De som finnes, tyder imidlertid på at relativ risiko for helseeffekter er større ved langtidseksponering enn ved korttidseksponering. I Tabell 1 refereres estimater for økning i relativ risiko for helseskader som følge av eksponering for PM 10. Disse verdiene ble brukt ved risikovurderinger for en rekke byer i Italia (WHO/Europe 2002). Vi anser disse verdiene som relevante også for norske forhold. Bakgrunnsmaterialet estimatene baseres på omtales kort for hvert av de tre endepunktene som er tatt med. Dødelighet Den beregnede sammenhengen mellom langtidseksponering for PM 10 og dødelighet er ikke like sterk som sammenhengen mellom korttidseffekter av PM 10 og dødelighet. Det er derfor viktig å understreke at estimatene for relativ risiko ved langtidseksponering for PM 10 er forbundet med enda større usikkerhet enn estimatene for PM 2, 5. Den relative risiko for antall dødsfall som skyldes PM 10 (se Tabell 1), er beregnet ved å kombinere resultater fra to omfattende amerikanske langtidsstudier (Pope et al., 1995, Dockery et al., 1993). En konservativ verdi for relativ risiko ble valgt for å kompensere for usikkerheten ved ekstrapoleringer som er inkludert. To nyere studier, en fra Nederland og en fra Nord-Amerika, viser risikoøkning i samme størrelsesorden, men noe høyere. Det er usikkert om beregninger basert utelukkende på amerikanske data kan overføres til Europa. Risikoestimatet for PM 10 og dødelighet ansees for å være mindre egnet for norske forhold enn det som er beregnet for PM 2,5 (Pope et al., 2002, se foregående avsnitt). Sykelighet Dersom disse funksjonene brukes under norske forhold, er det flere aspekter som tilsier at resultatene må tolkes med stor forsiktighet. De ulike studiene er utført under forhold som kan være mer eller mindre forskjellig fra våre forhold (eksponeringsnivå, egenskaper ved svevestøvet, alderssammensetning, boligforhold og lignende hos de undersøkte befolkningsgrupper etc.). Det kan og være ulik praksis i hvordan man definerer og registrerer sykelighet (innleggelse vs. konsultasjon, om bare akutte tilfeller, eller både akutte og planlagte innleggelser, er medregnet o.s.v.). 5
Hjerte-karsykdommer. Her finnes ikke tilstrekkelig informasjon fra langtidsstudier, risikoestimatet for hjerte-karsykdommer er derfor basert på en kombinasjon av data fra ulike studier i Europa og USA. Disse studiene omfatter sykehusinnleggelse for alle aldersgrupper, men er beregnet for ulike tidsperioder (mellom 1987 og 1995), ulike kategorier hjertekarsykdommer og forskjellige mål for partikkelforurensning (PM 10 og sot (black smoke) som ble omregnet til PM 10 ). Luftveissykdommer. Det foreligger omfattende dokumentasjon som indikerer at økning i konsentrasjonen av PM 10 medfører økt innleggelse på sykehus på grunn av luftveissykdommer. Risikoestimatet for luftveissykdommer i Tabell 1 er fremkommet ved å kombinere estimater fra ulike studier i Europa, USA og Canada. Også her er det variasjon mellom studiene når det gjelder tidsperioder, type luftveissykdom og mål for partikkelforurensning. 2.3 Eksponerings respons funksjoner som gjelder spesielt for barn Det foreligger en rapport fra WHO og nye publikasjoner i fagtidsskrifter som skulle tilsi at man også innførte eksponerings - reponsfunskjoner spesielt for denne gruppen. Samlet sett vurderes det i WHO-rapporten at det er solid bevis for økt barnedødelighet pga partikkeleksponering (WHO 2004a). Etter vår vurdering er det imidlertid for få undersøkelser til å foreta en eksponerings - responsberegning, og det er for store forskjeller i måten de foreliggende undersøkelsene er utført på. De måler henholdsvis akutte og kroniske effekter, og har relatert helseskade til ulike PM-parametre (TSP, PM 10, NO 2 ). En kvantifisering av helserisikoen bør først foretas etter at flere undersøkelser med sammenlignbare metoder er gjort, og aller helst ved en meta-analyse. 3 Generell bakgrunn om helseeffekter og luftforurensning Veitrafikk er den viktigste kilden til svevestøvet. Langtransporterte partikler gir også et betydelig bidrag, og stedvis kan det forekomme svevestøv fra industriutslipp. Om vinteren kan både økt slitasje av veidekke på grunn av piggdekkbruk og vedfyring bidra til betydelig økning i konsentrasjonen av svevestøv. 3.1 Partikkelegenskaper og helseeffekter Bidrag fra forskjellige kilder gjør at sammensetningen av svevestøv varierer fra sted til sted og over tid. Den helseskadelige effekten avhenger av svevestøvkonsentrasjonen i lufta, men også av partiklenes helseskadelige potensiale. Partikkelstørrelsen er av stor betydning for evnen til å gi helseeffekter. Avsetning og fjerning av partikler fra luftveiene varierer med partikkelstørrelsen, og ulike størrelsesfraksjoner kan forårsake forskjellige effekter der de blir avsatt. Det er vist at små partikler (PM 2,5 ) kan ha alvorlige effekter på hjerte- og lungesystemet. Men det er også funnet at grove partikler har effekt på utvikling av lungesykdom. Grove partikler domineres av slitasjepartikler fra veidekke. Slike partikler ser ut til å variere betydelig i evnen til å utløse betennelsesreaksjoner som er en viktig faktor i forbindelse med utvikling av lungesykdommer. Ultrafine partikler vet en mindre om, men også disse minste partiklene er vist å kunne utløse betennelsesreaksjoner i dyr. Man fant at slike små partikler virket skadelige selv uten at man påviste stoffer bundet til partiklene. Det er også rapportert at slike partikler kan komme over i blodbanen og transporteres rundt i kroppen. Man har derfor satt partiklers effekter på hjerte-karsystemet i sammenheng med ultrafine partikler, men dette er foreløpig uavklart. 6
Ulike typer forbrenningspartikler, som ofte inneholder mye metaller og ulike organiske forbindelser, er vist å ha helseskadelige effekter. Når det gjelder vedfyringspartikler, er det foreløpig uavklart hvilken helseskade disse kan forårsake. I tillegg til partikkelkjernen i seg selv, kan også komponenter som er bundet til partiklene være med å utløse effekter. Eksempel på slike er toksiner fra bakterier som først og fremst binder seg til de grove partiklene (PM 2,5-10). Kunnskapen er imidlertid mangelfull, og en kan foreløpig ikke angi bidrag fra bestemte kilder eller enkeltkomponenter som forklaring på de effekter en ser. 3.2 Befolkningsstudier og helseeffekter Dødelighet. Nyere internasjonale studier viser en sammenheng mellom dagens konsentrasjoner av svevestøv og helseskader knyttet til både luftveiene og hjerte-karsystemet. De fleste befolkningsstudier er utført som tidsserie- eller panelstudier. Slike studier har vist at endringer i luftforurensningssituasjonen over tid er assosiert med økt dødelighet ved langt lavere konsentrasjoner av svevestøv enn en tidligere var klar over. Dødsårsak kan tilskrives lunge- og/eller hjerte-karsykdom. En assosiasjon mellom økt dødelighet og eksponering for NO 2, som anses å være en indikator for trafikkrelatert luftforurensning, er også vist. Det er god overensstemmelse mellom europeiske og amerikanske studier av denne typen. Effekter av langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv er mindre undersøkt. Eksisterende data tyder imidlertid på at kronisk eksponering for høye nivåer av svevestøv kan føre til en omtrent 10 gangers økning i dødsrisiko sammenlignet med effekter av kortere episoder med høy eksponering. Økningen i risiko gjelder både lunge- og hjertekarsykdom og sannsynligvis også lungekreft. En slik langtidseffekt vil kunne medføre en reduksjon i forventet levetid for den eksponerte befolkningen. Sykelighet. Det er også vist sammenheng mellom økt eksponering for svevestøv og økt sykelighet, selv om det her er få europeiske undersøkelser. Amerikanske studier viser imidlertid at korttidseksponering for svevestøv gir økt risiko for effekter på luftveiene og på hjerte-karsystemet. Videre påvises forverring av eksisterende luftveissykdom og hjertekarsykdom, økt antall sykehusinnleggelser og økt forbruk av medisiner. Langtidseksponering er, i tillegg til å gi luftveissymptomer, assosiert med forhøyet risiko for hjerte-karsykdom og lungekreft, økt forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), nedsatt lungeutvikling hos barn og redusert lungefunksjon både hos barn og voksne. Redusert lungefunksjon og økt risiko for luftveissymptomer er også assosiert med langtidseksponering for NO 2. 3.3 Følsomme grupper Det er vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for uønskede helseeffekter av luftforurensning, men befolkningsstudier gir indikasjoner på at bestemte grupper av befolkningen er mer utsatte enn andre. Eldre, samt personer med eksisterende lungesykdom som astma og allergi, hjerte-karsykdom og diabetes er vist å reagere kraftigere på en gitt eksponering for svevestøv enn friske. Videre ser det ut til at fostre og små barn er spesielt følsomme, og nyere undersøkelser kan tyde på en assosiasjon mellom langtidseksponering for svevestøv og nedsatt utvikling av lungefunksjon (Gaudermann et al., 2004). Det er også foreslått en sammenheng mellom økning i PM 10 konsentrasjon og økt relativ risiko for dødelighet blant spedbarn med normal fødselsvekt (Kaiser et al., 2004). I tillegg synes risikoen for forverring av astma og allergi pga luftforurensing å være til dels mye høyere for barn enn voksne (WHO Europe 2002). 7
3.4 Terskelnivå for effekt Tidligere befolkningsundersøkelser viste økninger i risiko for sykdom og død ved svært høye nivåer av luftforurensning. Man antok derfor at under et visst nivå ville ikke luftforurensning ha noen negativ betydning for folks helse. Nyere befolkningsstudier tyder imidlertid på at risikoen for helseeffekter øker lineært selv ved meget lave nivåer av luftforurensning generelt og svevestøv spesielt, slik at det ikke kan påvises noen terskel for effekt. WHO har derfor bestemt seg for å angi eksponerings - responsfunksjoner uten terskel istedenfor å foreslå retningslinjer for luftkvalitet for svevestøv. Ut fra den generelle kunnskapen om effekter av toksiske, men ikke-gentoksiske stoffer, synes det imidlertid mest plausibelt at det foreligger en terskel for helseeffekter. I eksperimentelle studier med svevestøv tyder data på en slik dose-terskel for effekt. Dette gjelder selv i følsomme personer, som astmatikere. Forklaringen på forskjellene som observeres i de to studietypene, er antakeligvis at befolkningsstudiene inkluderer langt flere personer med svært stor variasjon av følsomhet (barn, eldre, hjertekarsyke og lungesyke etc.), og at disse gruppene har ulike individuelle terskler for effekt. Ved sammenslåing av alle de individuelle konsentrasjons-effektkurvene vil konsentrasjonseffektkurven for den samlede befolkningen bli tilsynelatende lineær. 3.5 Nordiske forhold Kunnskap om hvorvidt svevestøv dannet under norske og nordiske forhold forårsaker tilsvarende helseeffekter som svevestøv dannet under andre forhold, er begrenset. Det medfører at det er knyttet en viss usikkerhet til om resultater/observasjoner fra andre deler av verden kan overføres direkte til Norden. Vi mangler undersøkelser som kan gi informasjon om eventuelle helseskadelige effekter av svevestøv dannet ved vedfyring. Når det gjelder partikler fra veidekkeslitasje, tyder noen studier på at enkelte typer partikler vil kunne gi like stor effekt på lungeceller som svevestøv bestående hovedsakelig av forbrenningspartikler. Videre studier av svevestøv under nordiske forhold vil derfor være viktige for vurderingen av retningslinjer for svevestøv i Norge og for hvilke tiltak som bør settes inn for å redusere mengden av svevestøv. 3.6 Begrunnelse for valg av eksponerings - responsfunksjoner: Nedenfor beskrives kort eksponerings - responsfunksjoner for svevestøv. I tråd med WHOs arbeid for Clean Air for Europe (CAFE)-programmet er det ikke utarbeidet eksponerings - responsfunksjoner for NO 2. Det skyldes til dels at en i eksperimentelle studier med mennesker i kammer ikke finner en enkel, lineær konsentrasjons-effektkurve. Videre antas de sammenhenger man finner mellom NO 2 og helseeffekter i befolkningsundersøkelser hovedsakelig å kunne skyldes at NO 2 fungerer som indikator for trafikkforurensning, og først og fremst svevestøv. De sammenhenger som presenteres her for svevestøv er funnet for voksne og gjelder ikke nødvendigvis barn (se under følsomme grupper ). Det er angitt funksjoner for korttidseksponering (tidsserie; døgnmidler) og langtidseksponering (kohorter; årsmidler). Det er disse tidsangivelsene det foreligger mest pålitelige data for. Det er nedenfor vist eksempler på funksjoner for dødsfall og innleggelse for luftveissykdommer og hjertekarsykdommer ved kortidseksponering for PM 10 og sot (europeiske data) og PM 2,5 (amerikanske data). Når det gjelder langtidseksponering er funksjonene fra amerikanske data tatt med, fordi disse dataene er mest omfattende. Funksjonene fra en nylig publisert nederlandsk kohortestudie er 8
ikke altfor forskjellige fra de amerikanske resultatene og underbygger dermed disse. I Norge har en ikke tilsvarende undersøkelser vedrørende svevestøv. I et norsk kohortestudie finner man imidlertid en sammenheng mellom dødelighet på grunn av lunge- og hjertekarsykdommer og langvarig eksponering for NO 2. Svevestøv ble ikke målt. NO 2 - forurensningen var i dette studiet antagelig mest en indikator for luftforurensning, og da spesielt svevestøv. Ut fra dette studiet kan man imidlertid ikke trekke ut noe som kan brukes i eksponerings - responsfunksjoner for svevestøv, men undersøkelsen kan tas til inntekt for at luftforurensning kan gi kronisk helseskade også i Norge. 3.7 Gjelder disse funksjonene også ved så lave konsentrasjoner som man finner i norske byer og tettsteder? I Norge er nivåene på årsbasis lavere enn mange andre steder i Europa. Det er derfor riktig å spørre om det kan forventes en effekt på folks helse ved slike nivåer. Både en studie fra USA og fire norske studier viser sammenhenger mellom eksponering for svevestøv (USA) eller annen luftforurensning (NO 2 eller benzen; Norge) ved meget lave nivåer. I USA fant man sammenhenger med forverret helse/dødsfall ved 2 til 3 µg/m 3 og høyere av PM 2,5. Disse resultatene gir grunn til å anta at svevestøv kan føre til helseeffekter hos spesielt utsatte grupper selv ved meget lave nivåer i Norge. 3.8 Gjelder funksjonene også for den partikkelsammensetningen vi har i Norge? Svevestøvet i norske byer og tettsteder er noe annerledes sammensatt enn mange andre steder i Europa. Hos oss forekommer episoder med høye nivåer av svevestøv, der mineralpartikler fra veidekkeslitasje dominerer. Til andre tider dominerer vedfyringspartikler i visse områder. Over lengre tid (årsmiddel) utgjør imidlertid mineralpartikler en liten andel i forhold til eksospartikler. Også vedfyringspartikler har en begrenset sesong. Derimot utgjør partikler transportert fra andre land en betydelig forurensning mange steder på årsbasis. Derfor anses de valgte funksjoner for å være relevante, både nå det gjelder korttids- og langtidseksponering. Det er også funnet effekter av grovfraksjonspartikler ved korttidsendringer av svevestøvnivåer alene og av grovfraksjonspartikler dominert av mineralpartikler i svenske undersøkelser. Derfor regnes de valgte funksjoner foreløpig som relevante. 3.9 Mer om eksponerings - responsfunksjoner. Ved korttidseksponeringer for PM 10 og sot vises en funksjon som tilsier en økning på 0,6% i total dødelighet, ulykker unntatt (Fig 1 og Tabell 1). Dette tallet stemmer nokså bra overens med amerikanske data. Beregnet dødelighet for luftveissykdom og hjerte-karsykdom er noe høyere. De amerikanske dataene for PM 2,5 tyder på en sterkere effekt av PM 2,5 enn PM 10. Tilsvarende data for europeiske forhold er ikke tilgjengelige i tilstrekkelig antall for en metaanalyse, men enkeltundersøkelser viser sammenhenger i samme størrelsesorden. For langtidseksponering har man 3 nord-amerikanske og en nederlandsk studie å holde seg til. Undersøkelsene tyder på en minst 8-10 ganger større relativ risiko (RR på ca 1,04 og større) enn for korttidrisikoene angitt i figur 1. Den relative risikoen varier imidlertid med endepunktene som er studert. I en nederlandsk studie der man fant sammenheng mellom svevestøveksponering og helseeffekter, lå risikoestimatene en del høyere, men i samme størrelsesorden som beskrevet i de amerikanske studiene. Den relative risikoen for dødelighet av lunge- og hjertekarsykdommer utløst av svevestøv i denne nederlandske studien var 9
således på 1,34 (0,68 2,64) i bybakgrunnsområder ved en økning på 10 µg/m 3 sot, mens den var på 1,95 (1,09 3,51) i nærheten av en stor hovedvei. WHO går ut fra de større amerikanske studiene i risikovurderingen og fastsettelse av retningslinjer for svevestøv. Omregnet i tapt levetid regner man med en forkortelse på mellom noen måneder og opp til et år på grunn av kroniske helseeffekter utløst av svevestøv.. Figur 1. Relativ risiko for dødsfall ved en kortidsøkning på 10 µg/m 3 av svevestøv målt som PM 10, Black Smoke (BS) eller PM 2,5. Til venstre: Europeiske studier på PM 10, til høyre amerikanske studier på PM 2,5. (Fra WHO, 2004a) 4 Kilder Dockery, DW, Pope, CA, III, Xu, X, Spengler, JD, Ware, JH, Fay, ME, Ferris, BG, Jr., Speizer, FE. An association between air pollution and mortality in six U.S. cities. N Engl J Med 1993; 329: 1753-1759. Finkelstein MM, Jerrett M, DeLuca P, Finkelstein N, Verma DK, Chapman K, Sears MR. Relation between income, air pollution and mortality: a cohort study. CMAJ. 2003; 169(5): 397-402. Gauderman WJ, Avol E, Gilliland F, Vora H, Thomas D, Berhane K, McConnell R, Kuenzli N, Lurmann F, Rappaport E, Margolis H, Bates D, Peters J. The effect of air pollution on lung development from 10 to 18 years of age. N Engl J Med 2004; 351(11): 1057-1067. 10
Krewski D, Burnett RT, Goldberg MS, Hoover BK, Siemiatycki J, Jerrett M, Abrahamowicz M, White WH. Overview of the reanalysis of the Harvard Six Cities Study and American Cancer Society Study of Particulate Air Pollution and Mortality. J Toxicol Environ Health A 2003; 66(16-19): 1507-51. Künzli, N. The public relevance of air pollution abatement. Eur Respir J 2002; 20: 198 209. Nafstad P, Haheim LL, Wisloff T, Gram F, Oftedal B, Holme I, Hjermann I, Leren P. Urban air pollution and mortality in a cohort of Norwegian men. Environ Health Perspect 2004; 112 (5): 610-615. Pope CA, III, Burnett RT, Thun MJ, Calle EE, Krewski D, Ito K and Thurston GD. Lung cancer, cardiopulmonary mortality, and long-term exposure to fine particulate air pollution. Journal of the American Medical Association 2002; 287: 1132-1141. Pope CA, III, Bates DV, Raizenne ME. Health effects of particulate air pollution: time for reassessment? Environ Health Perspect. 1995;103(5): 472-80. Statistisk Sentralbyrå; http://statbank.ssb.no/statistikkbanken. WHO (2002). Health impact assessment of air pollution in eight major Italian cities; EURO/02/5040650. http://www.euro.who.int/. WHO (2004a). Health aspects of Air pollution. Results from the WHO project Systematic review of health aspects of air pollution in Europe. WHO Europe, June 2004; WHO, E83080. http://www.euro.who.int/ WHO (2004b). Health aspects of air pollution answers to follow up questions from CAFE, January 2004. http://www.euro.who.int/. 11