LØSNINGSFORSLAG KAPITTEL 3 3.2 Inngåelse av ekteskap og partnerskap Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er om Ola og Marte oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Vilkårene for inngåelse av ekteskap fremgår av ekteskapsloven (el.) kapittel 1. Oppgaven reiser to spørsmål. Det første er om Ola og Marte kan gifte seg når Marte kun er 17 år. Det andre spørsmålet er om de kan gifte seg selv om de er tremenninger. 1 Når det gjelder spørsmålet om de kan gifte seg når Marte kun er 17 år, er hovedregelen at partene må være 18 år for å kunne gifte seg, jfr. el. 1(1). Men det gjøres unntak fra hovedregelen dersom foreldrene samtykker og fylkesmannen gir sin tillatelse, jfr. 1 (1). Fylkesmannen gir kun sin tillatelse dersom det foreligger særlige grunner, jfr. 1(3). Martes mor og far nekter å la henne gifte seg. Loven sier imidlertid at fylkesmannen i slike tilfeller kan samtykke hvis foreldrene ikke har rimelig grunn til å nekte samtykke, jfr. 1 (4). Spørsmålet er om fylkesmannen har særlige grunner til å gi Ola og Marte tillatelse til å gifte seg. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at det må foreligge spesielle omstendigheter. Det følger av fylkesmannens praksis at tillatelse gis ved graviditet dersom paret kan klare seg på egen hånd. At Marte og Ole har et barn sammen taler da for at det foreligger særlige grunner. Det at Ola og Marte har barn sammen kan også tale for at foreldrene ikke har rimelig grunn til å nekte dem å gifte seg. Vilkårene er oppfylt. Delkonklusjon: Ola og Marte kan gifte seg selv om Marte kun er 17 år. 2 Når det gjelder spørsmålet om de kan gifte seg når de er tremenninger, er hjemmelen el. 3. Det følger av ordlyden at man ikke kan gifte seg med visse kategorier nære slektninger. Ordlyden omfatter imidlertid ikke tremenninger. Dette innebærer at loven ikke oppstiller forbud mot at tremenninger gifter seg med hverandre. Delkonklusjon: Ola og Marte kan gifte seg selv om de er tremenninger. Ola og Marte oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap.
Øvingsoppgave nr 2: Spørsmålet er om Jon kan gifte seg med Marte når han fremdeles er gift med Maria. Spørsmålet reguleres av el. 4. Det følger av ordlyden i 4 at man ikke kan gifte seg så lenge et tidligere ekteskap består. Jon er fremdeles gift med Maria. Dette gjelder selv om de ikke har sett hverandre på 4 år. For å kunne gifte seg med Marte må han først kreve skilsmisse, jfr. 22. Jon kan ikke gifte seg med Marte så lenge han fremdeles er gift med Maria. Øvingsoppgave nr 3: Spørsmålet er hvilken betydning kjønnssykdommen har når de skal gifte seg. Hjemmelen er el. 5. Det følger av el. 5 at Ola må informere Marte om at han har en kjønnssykdom. Deretter må begge partene få veiledning av en lege om farene ved sykdommen. Ola har en opplysnings- og veiledningsplikt om kjønnssykdommen overfor Marte. 3.3 Rettsvirkninger av ekteskap og partnerskap mens det består Øvingsoppgave nr 1: Krav Ola krever at Marte betaler hans kreditorer. Sakens parter er Ola og Marte Kan Ola kreve at Marte bruker sparepengene sine til å betale hans kreditorer? Spørsmålet reguleres av el. 31 (1). Det følger av ordlyden at en ektefelle kan råde over det man eier ved inngåelse av ekteskapet. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at eieren alene kan bestemme hvordan ens egne eiendelene skal brukes. Marte hadde disse sparepengene da hun giftet seg med Ola, og det er hun som avgjør hva disse sparepengene skal brukes til. Ola kan ikke kreve at Marte bruker sparepengene sine til å betale hans kreditorer.
Øvingsoppgave nr 2: Krav Kreditorene krever å beslaglegge leiligheten og tvangsselge den. Kan Olas kreditorer kreve å få tvangsselge leiligheten? Det rettslige grunnlaget er el. 40, jfr. dekningsloven (deknl.) 2-2. Det følger av el. 40 at en ektefelle bare er ansvarlig for sin egen gjeld. Det følger videre av deknl. 2-2 at kreditorene bare kan ta beslag i det som tilhører skyldneren. Dette innebærer at kreditorene bare kan tvangsselge de eiendelene som eies av den ektefellen som skylder pengene. Kredittkortgjelden er Olas gjeld. Kreditorene kan derfor bare ta beslag i hans eiendeler. en er da hvem som eier leiligheten. Både Marte og Ola bidro til å skaffe leiligheten, Marte med sparepenger/ lån og Ola med lån. De skaffet den i fellesskap. Dette innebærer at leiligheten er i sameie mellom dem. Kreditorene kan da bare ta beslag i Olas sameieandel. Dette innebærer at leiligheten ikke kan tvangsselges. Olas kreditorer kan ikke kreve å få tvangsselge leiligheten. Øvingsoppgave nr 3: Sakens parter er Ola og Marte. Spørsmålet er om Ola kan stifte gjeld på vegne av Marte. Spørsmålet reguleres av el. 40 (1). Det følger av 40 (1) at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. For at begge ektefellene skal anses forpliktet overfor kreditor, må begge ha samtykket. Dette innebærer at Ola ikke kan binde Marte hvis hun ikke ønsker å påta seg lån. Ola kan ikke stifte gjeld med på vegne av Marte. Øvingsoppgave nr 4: Krav Kreditorene krever å ta beslag i Olas del av leiligheten. Olas kreditorer og Ola. Kan kreditorene ta beslag i Olas del av leiligheten? Hjemmelen for løsning av denne problemstillingen er el. 50, jfr. 54, 55. Det følger av disse bestemmelsene at dersom ikke lovens vilkår for opprettelse og tinglysing av ektepakt er oppfylt, har ikke ektepakten såkalt kreditorvern. Da kan kreditorene ta beslag i Olas del av leiligheten.
Det første spørsmålet er om ektepakten er gyldig opprettet. Utgangspunktet er at gaver som ikke bare er vanlige, må skje ved ektepakt for å anses gyldige, jfr. el 50 (1). At Ola gir sin del av leiligheten til Marte kan ikke anses som en vanlig gave. Ektepakten må oppfylle visse formkrav, jfr. 54. I dette tilfellet har Marte og Ola opprettet en skriftlig ektepakt, og de har hatt to vitner. Dette er i samsvar med vilkårene i 54. Delkonklusjon: Ektepakten er gyldig opprettet. Det neste spørsmålet er om reglene for tinglysing av ektepakten er oppfylt. Ektepakten er tinglyst i ektepaktregisteret. I utgangspunktet er dette tilstrekkelig for å oppnå kreditorvern, jfr. 55 (1). Loven oppstiller imidlertid et tilleggsvilkår når gaven er en fast eiendom, jfr. ordlyden dessuten i 55 (2). Når en ektefelle overdrar fast eiendom til den andre, må ektepakten også tinglyses i eiendomsregisteret (grunnboken). Marte og Ola har ikke gjort det. Delkonklusjon: Ektepakten har ikke kreditorvern. Kreditorene kan ta beslag i Olas del av leiligheten. Øvingsoppgave nr 5: en er om Ola kan pantsette leiligheten. Hjemmelen er el. 32. Det følger av ordlyden i 32 (1) bokstav a at en ektefelle ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen kan pantsette ( ) eiendom som brukes som felles bolig. Leiligheten er Ola og Martes hjem, og regnes da som deres felles bolig. For å kunne pantsette hele boligen, trenger Ola Martes skriftlige samtykke, noe han ikke har i dette tilfellet. Ola kan ikke pantsette hele leiligheten. Øvingsoppgave nr 6: a) Ola eide smykkene allerede når ekteskapet ble inngått, jfr. el. 31 (1). Da er Ola eneeier av dem og har råderett over dem. b) Det er Marte som anses som eneeier av rentene opptjent på sparekontoen. Det følger av ordlyden i 31 (1) at en ektefelle anses som eneeier av det hun senere erverver, det vil si det hun erverver under ekteskapet. Det er Marte som da har fri råderett over rentene på sparekontoen. c) Utgangspunktet er at når barnevognen er kjøpt med Martes lønn, så er det hun som eier den og har fri råderett over den, jfr hovedregelen i 31. Men loven oppstiller en råderettsbegrensning i 33 (1). En ektefelle kan ikke fritt råde over gjenstander som er bestemt til bruk for barna uten den andre ektefellens samtykke. Det er da Marte som eier barnevognen, men de har råderett i fellesskap over den.
d) Leiligheten ble kjøpt av Marte og Ola i fellesskap, og er derfor i sameie mellom dem, jfr. 31 (2). Det følger av 32 at når det gjelder felles bolig, må ektefellene råde over den i fellesskap. e) Det følger av ordlyden i 31 (1) at en ektefelle er eneeier av det han senere erverver. Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden anses det å få en gave omfattet av ordlyden. Det er da Marte som er eneeier av bilen, og som har fri råderett over den. f) Utgangspunktet er at Ola var eneeier av datamaskinen. Da han brukte litt av Martes sparepenger for å kjøpe en ny datamaskin, anses den nye datamaskinen å være i sameie mellom dem. Når det gjelder spørsmålet om hvem som har råderett over datamaskinen, følger det av 33 at det gjelder rådighetsbegrensninger når det gjelder vanlig innbo. Spørsmålet er om en datamaskin faller inn under ordlyden vanlig innbo. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering basert på hva som normalt anses som innbo i dagens samfunn. Det er kanskje naturlig å anse datamaskinen som vanlig innbo. 3.4 Oppløsning av ekteskap og partnerskap Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er hva de bør gjøre dersom de ønsker å bli skilt så fort som mulig. Det følger av partnerskapsloven 3 at det er de samme reglene som for ekteskap som kommer til anvendelse. Kari og Eva har bodd adskilt tre år, og da kan de søke om skilsmisse uten separasjon, jfr. el. 22. Da treffer fylkesmannen avgjørelse om skilsmisse. Øvingsoppgave nr 2: Krav Marte krever skilsmisse fra Ola. Marte og Ola. Den rettslige problemstillingen er om vilkårene for skilsmisse foreligger. Hjemmelen er el. 21. Marte har begjært skilsmisse, så vilkåret om at skilsmisse må kreves, er oppfylt. Spørsmålet er om Marte og Ola kan anses å ha levd separert i ett år. Ordlyden separert i el. 21 taler for at ektefellene må leve adskilt. I dette tilfellet tilbrakte Marte og Ola tre uker sammen i ferien. Ordlyden tolkes i praksis slik at kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet ikke avbryter separasjonsperioden. Tre uker må i denne sammenheng anses som en kort periode, og separasjonsperioden er da ikke avbrutt. Vilkårene for skilsmisse foreligger. Marte kan kreve skilsmisse fra Ola.
Øvingsoppgave nr 3: Krav Marte krever dom for skilsmisse fra Ola. Marte og Ola. Den rettslige problemstillingen er om Marte kan kreve dom for skilsmisse fra Ola. Hjemmelen er el. 23 (1) (2). Spørsmålet er om Olas adferd har vært egnet til å fremkalle alvorlig frykt for at han skal drepe eller alvorlig mishandle Marte. Det må foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering av situasjonen og forholdet mellom partene. Utgangspunktet må være at det skal mye til før lovens vilkår anses oppfylt. Situasjonen må tilsi at det er viktig å få skilsmisse straks heller enn å måtte vente. På den ene siden har ikke Ola oppført seg slik før. Kanskje dette var et engangstilfelle fremkalt av denne konkrete situasjonen. Det kan tale mot at lovens vilkår er oppfylt. På den andre siden ble Marte skadet og fryktelig redd. Ola var tydelig opprørt, og han skremte henne. Han truer henne verbalt før han går. Denne trusselen sett i sammenheng med at han var fysisk voldelig, indikerer at han er ustabil og farlig. Dette taler for at lovens vilkår er oppfylt. Ola turet ikke bare Marte, men han truet med å ta med barnet til Portugal. Av hensyn til å beskytte barnet bør Marte få anledning til å kreve skilsmisse straks, slik at situasjonen kan roe seg ned. Dette momentet veier tungt i vurderingen. Etter en avveining er det naturlig å komme til at momentene for at Olas adferd har vært egnet til å fremkalle en alvorlig frykt, veier tyngst. Lovens vilkår er da oppfylt. Marte kan få dom for skilsmisse fra Ola.
3.5 Deling av formuen ved oppløsning av ekteskap og partnerskap (Det fokuseres her på den juridiske fremstillingen av tvistene. På slutten av hvert løsningsforslag settes det opp en liten oversikt over fordelingen av verdiene. Se eksempler på hvordan delingsregnestykket kan settes opp på s. 83 og 84 i læreboken. Dette kan gjøres på flere ulike måter.) Øvingsoppgave nr 1: Sakens parter er Marte og Ola. Den rettslige problemstillingen er hvordan Marte og Ola skal fordele formuen. Utgangspunktet er at felleseiet skal likedeles, jfr. el. 58. Loven oppstiller imidlertid noen unntak fra hovedregelen. De viktigste unntakene er retten til skjevdeling og særeie, jfr. 59 og 42. Marte og Ola har ikke opprettet ektepakt med særeie. De kan da ikke holde noen eiendeler utenfor delingen på slikt grunnlag. Bilen Marte fikk i gave fra foreldrene: Det følger av ordlyden i skjevdelingsregelen 59 (1) gave fra andre enn ektefellen at Marte kan skjevdele verdien av bilen (50 000) hun fikk av foreldrene sine. Martes sparekonto: Verdien av sparepengene på bankkontoen Marte hadde før de giftet seg, kan klart føres tilbake til den, fordi de ble brukt på kjøp av leiligheten. Hun kan derfor skjevdele verdien av sparekontoen (50 000), jfr 59 (1). Leiligheten: Leiligheten er felleseie. Verdien av den (1 500 000) skal derfor likedeles, jfr 58 (1). Boliggjelden: Boliglånet (900 000) anses som gjeld pådratt ved erverv ( ) av eiendeler som er felleseie, jfr. 58 (3) bokstav a. Marte og Ola kan derfor trekke boliglånet fra i felleseieformuen før den deles. Marte og Olas bankkontoer: Marte og Olas bankkontoer (henholdsvis 10 000 og 15 000) er også felleseie og skal likedeles, jfr. 58 (1). Olas datamaskin og innbo: Ola hadde allerede 100 000 i gjeld sa han giftet seg med Marte. Dette innebærer at selv om han hadde datamaskin og innbo verdt 50 000 på det tidspunktet, kan han ikke skjevdele verdien av dem nå. Totalt sett hadde han ikke med seg midler inn i ekteskapet. Verdien av datamaskinen og innboet skal derfor likedeles, jfr. 58 (1). Ola kan ikke kreve noe holdt utenfor delingen på grunnlag av skjevdeling eller særeie. Det følger da av el. 58 (2) at han i sin del fullt ut kan gjøre fradrag for gjelden sin. Ola kan derfor trekke fra kredittkortgjelden (200 000) i sin del av felleseiet.
Når det gjelder hvem som skal få selve eiendelene som naturalutlegg, er hjemmelen el. 66 flg. Hovedregelen er at ektefellene skal få beholde de eiendelene de fullt ut eller for det vesentlige eier, jfr. 66. Marte kan beholde bilen, og Ola kan beholde datamaskinen og innboet. (Det gjelder en særregel for felles bolig i 67.) Oversikt: (At en sum står i parentes innebærer at vedkommende ektefelle kan holde den utenfor delingen.) Marte Ola Bilen (50 000) Sparekontoen (50 000) Leiligheten 750 000 750 000 Boliglån - 450 000-450 000 Datamaskin og innbo 100 000 Kredittkortgjeld - 200 000 Til deling 300 000 200 000 Hver av ektefellene får da (300 000+200 000)/2=250 000 av felleseiet. Marte får til sammen 350 000 ved delingen. Ola får 250 000 ved delingen. Øvingsoppgave nr 2: Sakens parter er Kristin og Jens. Spørsmålet er hvordan delingen av formuen mellom Kristin og Jens skal skje. Hjemmelen er som i forrige oppgave el. 58, 59. Kristin og Jens har ikke opprettet ektepakt med særeie. De kan derfor ikke holde eiendeler utenfor delingen på slikt grunnlag. Leiligheten: Leiligheten (2 500 000) ble ervervet av Jens før ekteskapet. Utgangspunktet er at han da kan skjevdele verdien av leiligheten, inkludert verdistigningen, jfr. 59. Spørsmålet er om dette ville føre til et åpenbart urimelig resultat i forhold til Kristin, jfr. 59 (2). Det må foretas en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Loven legger visse føringer for vurderingen, det skal legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Utgangspunktet er at det skal mye til, jfr. ordyden åpenbart. Slik er også tendensen i rettspraksis. På den ene siden har de et barn sammen som Kristin skal ha daglig omsorg for. Og hun har brukt sin inntekter på blant annet barnet og klær til Jens. Dette taler for at det vil være urimelig om Jens får skjevdele verdien av leiligheten. På den andre siden har Kristin og Jens bare vært gift i 3 år. I tillegg var det stort sett Jens som forsørget Kristin, og tok seg av alle utgifter til boliglån,
boutgifter og utgifter til barnet. Dette taler mot at Jens sin skjevdeling vil være urimelig. Etter en avveining er jeg kommet til at det ikke vil føre til et åpenbart urimelig resultat dersom Jens får skjevdele verdien av leiligheten. Delkonklusjon: Jens kan skjevdele verdien av leiligheten. Boliggjelden: Når det gjelder spørsmålet om fradrag for boliglånet (900 000), er hjemmelen 58 (3) bokstav b. Jens pådro seg boliglånet for å erverve leiligheten han nå kan skjevdele. Han kan ikke kreve fradrag, fordi verdien av leiligheten er stor nok til å dekke boliglånet. Innboet: Jens kan skjevdele verdien av innboet, fordi han kjøpte dette før ekteskapet ble inngått, jfr 59 (1). Bilen: Bilen (300 000) er kjøpt med midler fra salg av den andre bilen og Jens` feriepenger. Verdien av salgssummen fra den gamle bilen (30 000) kan da føres klart tilbake til den gamle bilen, og kan skjevdeles, jfr. 59 (1). Dette innebærer at bilen må anses som felleseie, og verdien av den skal da likedeles, bortsett fra 30 000 som Jens kan skjevdele. Billånet: Det følger av 58 (3) a at gjeld som er pådratt for å erverve eiendeler som er felleseie, kan trekkes fra i felleseiemidlene. Bilen er som nevnt felleseie, og Jens tok opp billån (240 000) for å kjøpe den. Smykkene: Når det gjelder Kristins smykker, kan det stilles spørsmålet om hun kan kreve dem unntatt fra delingen med hjemmel i el. 61 (1) bokstav a. Smykker er eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk. Dette taler for at Kristin kan kreve smykkene unntatt delingen. Jens` bankkonto: Jens` bankkonto (100 000) er opptjent under ekteskapet, og omfattes av hovedregelen om likedeling, jfr 58 (1). Bankkontoen anses altså som felleseie. Barneutstyr: Barneutstyret (20 000) er også felleseie, da det ikke omfattes av noen av unntaksreglene. Verdien skal da likedeles. Kristins studielån: Når det gjelder Kristins studielån (250 000), kan det trekkes fra i hennes del av felleseiemidlene, siden hun ikke holder verdier utenfor delingen etter særeie- eller skjevdelingsmidlene, jfr 58 (2).
Oversikt: (At en sum står i parentes innebærer at vedkommende ektefelle kan holde den utenfor delingen.) Kristin Jens Leiligheten (2 500 000) Boliglån (-900 000) Innboet (100 000) Bilen 270 000 (30 000) Billån - 240 000 Smykkene (100 000) Jens` bankkonto 100 000 Barneutstyr: 10 000 10 000 Kristins studielån -250 000 Til deling 0 140 000 Hver av ektefellene får da (140 000/ 2) 70 000 av felleseiet. Kristin får da 70 000 og smykkene (100 000) ved delingen. Jens får 70 000 av felleseiemidlene og 1 730 000 i andre verdier ved delingen. Angående hvem av ektefellene som har rett til hvilke eiendeler, er som nevnt hovedregelen hjemlet i 66. De kan bli enige om andre løsninger, og det fins også visse unntaksregler i 67, 68. Det må da foretas en skjønnsmessig vurdering av Kristins behov for å kunne overta eller få bruksrett til den felles boligen. At hun skal ha den daglige omsorgen for barnet, vil kunne være et tungtveiende moment i vurderingen. Øvingsoppgave nr 3: Den rettslige problemstillingen er også her hvordan Nils og Petter sine verdier skal fordeles. Hjemmelen er el. 58, jfr. 48 og 59, jfr. partnerskapsloven 3. Nils datautstyr: Nils kan skjevdele verdien, inkludert verdistigningen, da verdien klart kan føres tilbake til midler han hadde før partnerskapet ble inngått, jfr. 59 (1). Petters arv fra bestemoren/ sofaen: Petters arv etter bestemor (200 000) er hans særeie, jfr. el. 48. Bestemoren bestemte dette ved testament. Utgangspunktet er at slike midler kan holdes unntatt fra deling. Bortsett fra sofaen er imidlertid arven brukt. Det følger av 49 at det som trer i stedet for særeie, også blir særeie. Dette innebærer at Petter kan kreve sofaen (30 000) holdt utenfor delingen. Sportsbilen: Petter eide sportsbilen før partnerskapet ble inngått, og kan skjevdele verdien av den (100 000), jfr el. 59 (1). Nils bankkonto: Nils sin bankkonto (200 000) er opptjent under partnerskapet, og dermed felleseie, jfr. 58. Studielånene:
Både Petter og Nils har studielån. Slik gjeld faller inn under ordlyden annen gjeld i 58 (3) c. Slik gjeld kan trekkes fra i fellesformuen med en forholdsmessig del. Formelen man da kan anvende, er netto likedelingsmidler delt på summen av netto likedelingsmidler og netto særeie- og skjevdelingsmidler. Nils kan da kreve fradrag for 85 500 i fellesformuen (200 000/ (200 000+150 000) * 150 000). Petter kan ikke kreve fradrag for studielånet sitt fordi han ikke bidrar med noe til fellesformuen. Oversikt: Nils Petter Datautstyret (150 000) Sofaen (30 000) Sportsbilen (100 000) Nils` bankkonto 200 000 Studielån -85 500 (100 000) Til deling 114 500 0 Hver av partnerne får (114 500/ 2) 57 250 ved delingen, i tillegg til det de holder utenfor av særeie- og skjevdelingsmidler.
3.2 Samboerskap Øvingsoppgave nr 1: 1 2 Maren og Kristian Oppgaven reiser to spørsmål: Om Kristian kan ta pant i leiligheten, og hvordan verdiene skal deles dersom de går fra hverandre. Samboerne har ikke opprettet sameieavtale, og da får bakgrunnsretten anvendelse: Sameieloven. Det første spørsmålet reguleres av sameieloven 9. Det følger av ordlyden at en part kan avhenda sin sameieandel til hvem han vil. I praksis tolkes ordlyden slik at den også omfatter pantsettelse. Dette innebærer at Kristian kan pantsette sin del av leiligheten. Det andre spørsmålet er hvordan verdiene skal deles hvis de går fra hverandre. Spørsmålet må løses på grunnlag av alminnelige synspunkter om oppløsning av et formuesfellesskap mellom to personer. Det er sondringen mellom eneeie og sameie som da er avgjørende for hvordan verdiene deles. Bilen er Marens eneeie fordi hun har arvet den. Smykkene er også eneeie fordi hun har fått dem av foreldrene sine. Innboet (100 000) er i sameie mellom dem, og deles da med en halvpart på hver. Leiligheten (1 500 000) ble kjøpt i fellesskap og er i sameie mellom dem. Spørsmålet er hvor stor del av leiligheten hver av samboerne har. Det følger av sameieloven 2 at hvis det ikke er grunnlag for annet, regnes partene for å ha like store deler. Det følger av praksis at ved vurderingen av sameieandelenes størrelse, legges det avgjørende vekt på hvor mye hver av sameierne har bidratt økonomisk. I denne saken står begge ansvarlige for boliglånet. Dette taler for lik del på hver part. Det er Kristian som har betjent boliglånet, noe som taler for at han skal ha en større del. Marte har imidlertid betalte regninger og stått for husholdningen, og på denne måten bidratt til fellesskapet. I tillegg er det hennes sparepenger som ble brukt til oppussing av badet. Etter en konkret helhetsvurdering er det naturlig å falle tilbake på hovedregelen om lik andel på hver part. Dete innebærer at leilighetens verdi (500 000) deles likt, med 250 000 på hver samboer. (Eventuell pant Kristian har tatt opp dekker han da på sin del.) Oversikt: Maren får bilen, smykkene halvparten av innboet (verdi 50 000) og 250 000 kr. Kristian får halvparten av innboet og 250 000 kr.
Øvingsoppgave nr 2: Krav 1 Kari krever halvpartene av alle verdiene og å beholde huset når hun og Per går fra hverandre. Kari og Per. Hovedproblemstillingen er hvordan Kari og Pers verdier skal deles når de går fra hverandre. Dette reiser to spørsmål: Om Kari kan kreve halvparten av verdiene, og om hun får beholde huset. Kari og Per har ikke opprettet samboeravtale. Spørsmålene må derfor løses på grunnlag av de samme reglene som i forrige oppgave. Det første spørsmålet er om Kari får halvparten av alle verdiene. Dette vil bero på om eiendelene er i eneeie eller sameie. Hver part beholder det som er i eneeie, og verdien av eiendeler i sameie deles etter sameieandelene. Huset er kjøpt av Per, og det er han som betjente lånet. Han er derfor eneeier av huset. Per overtok hytten fra foreldrene, og da anses også denne som hans eneeie. Bilen står på Per, det vil si også hans eneeie. Ved samboerskap har partene i utgangspunktet ikke samme rettigheter som når man er gift. Utgangspunktet er at Kari ikke har noen krav på halvparten av verdiene. Det følger imidlertid av rettspraksis at ved langvarige samboerskap med felles barn skal innsats i hjemmet tas hensyn til ved fastsettelsen av sameieandelen. Det må foretas en skjønnsmessig og konkret rimelighetsvurdering. Ofte faller man i praksis fort tilbake på sameielovens hovedregel om likedeling, jfr. sameieloven 2 (1). Dersom momentene fra rettspraksis anvendes på denne saken, ser man at Kari og Per har vært samboere i 20 år. De har flere felles barn. I tillegg er et av barna psykisk utviklingshemmet, noe som taler for at Kari har bidratt mer enn det som er vanlig. Et siste moment som taler for at Kari bør kunne få sameieandel, er at hun de siste årene har tatt seg mye av Pers mor. Dette siste momentet vil veie særlig tungt i forhold til spørsmålet om Kari bør få en sameieandel av hytten som Per overtok fra foreldrene sine. Disse vurderingene taler for at Kari og Per bør ha lik sameieandel, formuen sett under ett. 1 2 Kari kan kreve halvparten av alle verdiene. Det neste spørsmålet er om Kari får beholde huset. Spørsmålet reguleres at husstandsfellesskapsloven 3, da husstandsfellesskapet i dette tilfellet opphører på annen måte enn ved død. Dersom det foreligger sterke grunner, kan en part overta andel av boligeiendom som har tjent som felles bolig, jfr. 3 (1) nr. 3. Det må foretas en avveining av partenes interesser, og hensynet til barna vil kunne veie tungt. Det skal mye til, sterke grunner er et strengt vilkår. Dersom Kari skal fortsette å ta seg av eldstemann som er psykisk utviklingshemmet, kan det tale for at det foreligger sterke grunner. På den andre siden vil det ikke være nødvendig at verdien overføres til henne. Dette kan virke urettferdig overfor Per.
Det følger imidlertid at 3 (2) at en part kan få bruksrett hvis særlige grunner foreligger. Dette kan virke som et rimeligere alternativ, samtidig som hensynet til barna ivaretas. Åpen. 3.7 Barn og foreldre Øvingsoppgave nr 1: Er løst (se eget dokument på nettsiden) Øvingsoppgave nr 2: Krav Saken gjelder spørsmål om rett til daglig omsorg til tre barn. Sakens parter er barnas foreldre, Eli og Karl. Spørsmålet om hvem av foreldrene som har rett til den daglige omsorgen for barna reguleres av barneloven (bl.) 48. Det avgjørende i følge ordlyden i bl. 48 er hva som vil være best for barnet. Ordlyden best for barnet åpner for en bred drøftelse av ulike momenter. Gjennom blant annet rettspraksis er det slått fast at hva som er barnets beste beror på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering hvor for eksempel hensynet til miljøskifte, foreldrenes evne til å fylle foreldrerollen mv. er relevant. Så lenge foreldrene ikke er enige om delt omsorg, har ikke domstolene adgang til å avsi en dom som innebærer en ordning med delt omsorg, se bl. 36 andre ledd. Det følger som nevnt av rettspraksis at hensynet til miljøskifte er et relevant moment i vurderingen av hva som er best for barnet. At Eli planlegger å flytte fra Lillevik, hvor barna har bodd i hele sine liv, vil innebære et miljøskifte og skifte av venner mv som kan være uheldig. Dette momentet peker i retning av at det vil være til barnas beste at Karl får den daglige omsorg for barna. Det følger også av rettspraksis at barnas omsorgssituasjon er relevant i vurderingen av barnas beste. Både Eli og Karl har ordnet arbeidstid. Det er Eli som har tatt mesteparten av omsorgsansvaret til nå for den to år gamle jenta. Dette kan tale for at det er best at Eli får fortsette med omsorgen overfor jenta. Men de har imidlertid delt på omsorgen tidligere, og det at Karl er så interessert i friluftsliv kan ha en positiv innvirkning i oppdragelsen. I tillegg har Karl mye slekt i Lillevik, det er mulig disse kan hjelpe til. Dette taler til fordel for Karl. Det anses i utgangspunktet ikke til barnets beste å dele søskenflokken. I denne saken er imidlertid de to største barna 18 og 19 år. Det kan påregnes at disse uansett vil kunne flytte hjemmefra snart. Et moment i forhold til guttene er at det er bedre utdanningsmuligheter i Storvik, men dersom de planlegger å flytte ut, vil ikke dette ha mye betydning i spørsmålet om daglig omsorg. Hensynet til ikke å dele søskenflokken kan derfor ikke tillegges stor vekt.
I utgangspunktet må begge foreldrene anses å kunne fylle foreldrerollen på en god og hensiktsmessig måte. Foreldrene har delt på omsorgsoppgavene. Det at de har ulikt syn på barneoppdragelse trekker ikke i noen bestemt retning. Foreldrenes skikkethet som foreldre peker derfor ikke i noen bestemt retning i forhold til hva som vil være til barnas beste. Etter en avveining er jeg kommet til at det er riktig å legge avgjørende vekt på jentas muligheter for oppfølging og omsorg. Hun vil mest sannsynlig ha størst mulighet til mest mulig oppfølging og omsorg hvis Eli får den daglige omsorgen. Dette skyldes først og fremst at det er Eli som har tatt seg av henne til nå. Det vil være til barnas beste at Eli får den daglige omsorg, jf bl. 48. Eli får derfor rett til den daglige omsorg for de tre barna. 3.8 Mindreåriges og umyndiges rettsstilling Øvingsoppgave nr 1: Spørsmålet er om Ella kan si opp stillingen hos Solblomsten og inngå arbeidsavtale med Blåveisen uten foreldrenes samtykke. Hovedregelen er at mindreårige ikke kan inngå bindende avtaler, jfr vergemålsloven (vml.) 2. Det gjøres unntak etter 32 når det gjelder arbeidsforhold. Visse vilkår må imidlertid være oppfylt: Man må ha hatt en jobb som gjorde en selvforsørgende. Ella har hatt en jobb i Solblomsten som foreldrene samtykket i. Det er begge blomsterforretninger, så det er lignende arbeid. Jobben i Solblomsten var imidlertid bare 50 %, og dette var ikke tilstrekkelig til at hun kunne forsørge seg selv. Vilkårene er ikke oppfylt, og Ella trenger samtykke fra foreldrene sine for å si opp hos Solblomsten og inngå arbeidsavtale med Blåveisen. Ella Kan ikke si opp hos Solblomsten og inngå arbeidsavtale med Blåveisen uten foreldrenes samtykke. Øvingsoppgave nr 2: En grunn til at det anses som en selvfølge at tillatelsen kan innskrenkes/ tilbakekalles, kan være at det er foreldrene som bestemmer over den mindreåriges økonomiske og personlige forhold. Det er vergen som er ansvarlig for oppdragelsen.