Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rissa kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: finn.yngvar.benestad@rissa.kommune.no Innsendt av: Finn Yngvar Benestad Innsenders e-post: finn.yngvar.benestad@rissa.kommune.no Innsendt dato: 20.08.2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Rissa kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Oppvekstsjef Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering I Rissa er det fem private og fem kommunale ordinære barnehager. I tillegg har vi en privat familiebarnehage. Rissa kommune tilhører det mindretallet av kommuner i Sør-Trøndelag som utbetaler en høyere sats til de private barnehagene enn den nasjonale satsen. Siden den nye finansieringsordningen ble innført i 2011, har vi så å si hvert år ligger litt over den nasjonale satsen. For Rissa kommune vil det derfor være noen kroner å spare på å gå over på nasjonal sats med lokal justering. Vi mener imidlertid at det er flere andre argumenter som taler for innføring av en nasjonal sats, uavhengig av om kommunen «tjener» eller «taper» på det: Innføring av en nasjonal sats med lokal justering vil spare både kommunen og de private barnehagene for mye ikke-produktivt og krevende arbeid. Rissa kommune er en relativt liten kommune med få merkantile ressurser som kan arbeide med denne typen saker. Vi bruker med dagens ordning mye tid på arbeidet med finansiering av de private barnehagene. Selv om man har gått bort fra modellen der gjeldende budsjett dannet grunnlaget for beregningen av tilskuddet, vil det alltid med bruk av dagens modell kunne oppstå usikkerhet om hvorvidt kommunens regnskap gir et korrekt bilde av alle utgifter knyttet til barnehagedriften i egne barnehager. Vi har erfart at klagesaker vedr. finansiering av private barnehager er svært arbeidskrevende og tar lang tid hos klagebehandler. Innføring av en nasjonal sats vil skape mindre økonomisk usikkerhet i de private barnehagene. Deres tilskudd vil være uavhengig av hvor effektivt de kommunale barnehagene i samme kommune drives. Det vil åpne for et større mangfold av private barnehager, der ikke bare de store, effektive aktørene (private barnehagekonsern) klarer seg. I Rissa er de private barnehagene små, eid av foreldrelag, barnehagelag eller lokale, private eiere. De er sårbare for økonomiske svingninger. Innføring av en nasjonal sats vil bidra til at det skapes større tillit mellom de private barnehagene og kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Dagens modell bidrar til et altfor stort fokus på økonomi, og det oppstår lett et dårlig klima med mistenkeliggjøring av aktørene på begge sider. Innføring av nasjonal sats vil gi kommunen som barnehageeier større frihet til å foreta kvalitetsmessige endringer i egne barnehager, uten å ta hensyn til at ekstrautgiftene dermed fordobles, fordi de private barnehagene får sitt tilskudd beregnet ut fra gjennomsnittsutgiftene i de kommunale barnehagene. Innføring av nasjonal sats med lokal justering vil kunne føre til at kommunale barnehager får større gjennomslagskraft i kampen om budsjettkronene. Det vil være lettere å få gjennomslag politisk for at de kommunale barnehagene må behandles likeverdig med de private. Da den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren var ute på høring høsten 2010, var forslaget at kapitaltilskuddet til de private barnehagene skulle beregnes ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader ved kommunale barnehagebygg. Den gangen argumenterte Rissa kommune med at dette ville få helt urimelige utslag i vår kommune. Vi hadde fem relativt nye og påkostede kommunale barnehager, mens de private barnehagene enten var i rimelige leide lokaler, eller satt som eiere av eldre, nedbetalte bygg. Utdanningsdirektoratet må ha lyttet til bl. a. våre argumenter, for da ordningen ble vedtatt, ble det valgfritt for kommunene om de ville benytte nasjonal sats eller gjennomsnittskostnader for egne bygg ved beregning av kapitaltilskudd. Vi ser at KS i sitt
høringssvar mener det bør være en mulighet for kommuner, etter lokalt vedtak, å velge en nasjonal sats fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Konklusjon: Rissa kommune foreslår at Utdanningsdirektoratet lar det være valgfritt for kommunene om de vil benytte nasjonal sats med justering eller videreføre dagens modell. Det er viktig at en nasjonal sats med lokal justering følger samme prinsipper for beregning av pensjon som ved lokal beregning. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Det er viktig at finansieringen av pensjon blir mer treffsikker enn i dag. Rissa kommune mener i utgangspunktet at pensjonen bør beregnes og kompenseres i hht den enkelte barnehages virkelige pensjonsutgifter, opp til en øvre grense som tilsvarer pensjonsutgiftene til den enkelte kommune. Dersom kommunen velger å bruke nasjonal sats ved finansiering av de private barnehagene, kan pensjonsutgiftene være en del av den lokale justeringen ved beregning av tilskuddet til den enkelte barnehage. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Se svaret på spørsmål 2. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Rissa kommune har hele tiden benyttet den nasjonale satsen. Men vi har ingen motforestillinger mot at det fortsatt kan være valgfritt for kommunene å bruke nasjonal sats eller beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år?
Rissa kommune er enig i at man kan beregne gjennomsnittlig kapitalkostnad for grupperte treårsklasser, og gi gradert kapitaltilskudd ut fra dette. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår Byggeår kan gi bedre utgangspunkt for verdivurdering, da dette i mange tilfeller er ulikt godkjenningsåret. Tilskuddet bør ta høyde for at private barnehager som leier barnehagebygg, får kapitaltilskudd til dekning av kapitaldelen av husleien, på linje med barnehager som eier barnehagebygget selv. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Rissa kommune mener det bør være valgfritt om man velger nasjonal sats med lokale justeringer eller beregnet gjennomsnitt i kommunale familiebarnehager. Dette samsvarer med vårt syn på finansiering av private ordinære barnehager, se spørsmål 1. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Rissa kommune mener at det er den kommunen som mottar statstilskudd for barnet, som er refusjonspliktig. Vi har imidlertid noen uheldige erfaringer med kommuner som krever refusjon for barn i oppsigelsestiden fra den dagen de har flyttet til Rissa kommune og begynt i barnehage her. Det er fremdeles kommunen der barnet bodde, som mottar rammetilskudd for barnet, og da er det meningsløst å kreve refusjon for deler av gjenstående barnehageår.
3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Rissa kommune støtter forslaget om at minimumssatsen settes til 100 %. Vi forutsetter at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 legger inn midler i kommunens frie inntekter som fullt ut dekker denne økningen fra 98 til 100 % i det lovpålagte tilskuddet til de private barnehagene. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Vet ikke 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Vet ikke 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Rissa kommune mener det er tilstrekkelig at dette står i forvaltningsloven. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Kommuner med stor utstrekning og lav befolkningstetthet kan ha utfordringer dersom denne regelen tas ut. Rissa kommune har i flere år benyttet denne regelen, fordi vi har driftet barnehager som ikke kan være like kostnadseffektive som barnehager i sentrumsområdene. Barnehagene i distriktene har ofte få barn og lenger åpningstid. Dette medfører at kostnaden per barn blir vesentlig høyere enn for sentrumsbarnehagene. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler?
4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Rissa kommune mener at den nye måten å beregne kapitaltilskudd på, er mer treffsikker. Vi støtter derfor forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd. Kommunene kan gi ekstra tilskudd til både drifts- og kapitalkostnader så lenge dette følger av forvaltningsrettslige regler. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Dersom kommunen skal bruke nasjonal sats for driftstilskudd, må det fattes vedtak om dette innen samme dato. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Rissa kommune støtter forslaget om at de private barnehagene skal få klagerett på fastsettelse av tilskuddssats, slik at dette spørsmålet er ryddet av veien før det fattes enkeltvedtak på beregning av tilskudd. 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Rissa kommune er enig i at denne bestemmelsen kan tas ut av forskriften om likeverdig behandling, fordi teksten gir inntrykk av at det er hjemmel for at kommunen kan stille vilkår til hele tilskuddet. Kommunene kan imidlertid bare stille vilkår dersom kommunen gir mer tilskudd enn den er pliktig til etter forskriften, og da kun for det som overstiger plikten. Rissa kommune ber om at man i den pågående revisjonen av barnehageloven utreder bestemmelser som gir kommunene mulighet til å knytte vilkår til utbetaling av tilskudd til private barnehager. Dette vil gjøre det mulig for kommunene å utvikle en helhetlig lokal barnehagepolitikk, uavhengig av eierskap. Private barnehager kan etter dagens lovverk prioritere barn uten lovfestet rett til barnehageplass før barn med lovfestet rett til plass. De private barnehagene i vår kommune er lojale og venter med å ta inn barn uten rett på plass, til alle med slik rett har fått plass. Rissa kommune ønsker likevel bestemmelser som pålegger private barnehager på linje med
de kommunale å prioritere barn med lovfestet rett i barnehageopptaket. Dette er avgjørende for at kommunen som barnehagemyndighet skal kunne oppfylle retten til plass i barnehage, samtidig som kommunen kan styre den samlede kapasiteten og økonomien i barnehagesektoren. 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Rissa kommune synes det er enklest og mest hensiktsmessig at barnetallet beregnes ut fra et vektet gjennomsnitt av to påfølgende årsmeldinger. Vi startet opp med en rekke tellinger de første årene, men har i praksis endt opp med å bruke barnetallene i årsmeldingene. Hvis dette prinsippet innføres for telling av barn i de kommunale barnehagene, må samme tellemåte gjelde for de private barnehagene. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Rissa kommune ønsker ikke at bestemmelsen om at «store aktivitetsendringer» i private barnehager utløser endringer i tilskuddet til de private barnehagene, skal videreføres. Hvis en barnehage har store aktivitetsendringer, som f. eks. åpning av en ny avdeling midt i et barnehageår, vil det vanligvis kreve en ny godkjenning. Da er det naturlig å se på finansieringen på nytt. Begrepet «stor aktivitetsendringer» kan imidlertid forstås på så mange ulike måter, at vi ønsker at denne ordlyden fjernes i forskriften. Vi mener telling av barn både i kommunale og private barnehager kan gjøres ved bruk av to påfølgende årsmeldinger. Se vårt svar i spørsmål 22.
4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Rissa kommune mener det er rett å bruke samme tankegang som i skolen. Et barn begynner på skolen om høsten det året barnet fyller seks år, uavhengig av når på året det er født. Overført til barnehage: Et barn går over fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling om høsten det året det fyller tre år. Det er viktig at denne tolkningen også gjøres gjeldende for areal- og pedagognormen. Det er uheldig med ulik tolkning av når barn er over og under tre år innenfor samme lovverk. Rissa kommune har helt siden 2011 etterlyst en samordning av regelverkene på dette feltet. Dersom det ikke blir en samordning av lovverket, kan private barnehager i årets første sju måneder betrakte barnet som over tre år hva gjelder pedagog- og arealnorm, samtidig som barnehagen mottar tilskudd som om barnet er under tre år. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Rissa kommune støtter at en valgfri nasjonal sats foretas med utgangspunkt i dagens beregning, men med mulighet for å justere for forskjeller knyttet til bemanningstetthet og nivået på pensjonsutgiftene i de kommunale og private barnehagene, samt justering for lokal arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader. Det er ting som tyder på at den nasjonale satsen avviker ganske mye fra gjennomsnittssatsen blant landets kommuner. I de femten kommunene i Sør-Trøndelag som har private barnehager, er det i følge Fylkesmannen kun fire kommuner som har satser over den nasjonale satsen. 2/3 av kommunene ligger under, og til dels langt under nasjonal sats. Når det kan virke som om det er stor motstand mot å bruke den nasjonale satsen for utbetaling av tilskudd til private barnehager, kan det skyldes at satsen er for høy.
5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vet ikke 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Rissa kommune støtter forslaget om at det foretas en lokal justering av den nasjonale satsen basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen. Vi ønsker i tillegg en justering for ulikhet i pensjonsutgifter mellom kommunale og private barnehager, basert på den enkelte barnehages reelle pensjonsutgifter. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Rissa kommune er enige i at bemanningstettheten i kommunen finnes ved at barnegruppen og ansatte i årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra
regnskapsåret vektes med 5/12. Det brukes samme metode for å finne det nasjonale tallet for bemanningstetthet. I framtida bør samme beregningsgrunnlag ligge til grunn i alle offentlige statistikker med nøkkeltall som synliggjør bemanningstetthet i barnehager. 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Rissa kommune støtter forslaget om en overgangsbestemmelse der bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen av nasjonal sats i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar