1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er regulert til boliger. Figur 1-1 Flyfoto med avtrykk av felt B2 (kilde:1881/kart) Figur 1-2 Utsnitt av felt B2 med planlagt utbygging i første fase i farger (Kilde: Ø&B AS, LARK)
Figur 1-3 Snitt 1 fra figur Figur 1-2 (Kilde: Ø&B AS, LARK) Multiconsult AS er engasjert som RIG av Peab AS med Leif Kirkholm som kontakt person. Rådgivende ingeniør i byggeteknikk (RIB) er Ingeniørene Seim og Hultgreen AS. Prosjektet omfatter oppføring av 3(alternativt 2) fire etasjers boligblokker uten kjeller. Byggene er forutsatt fundamentert på betongpeler til fjell. Hele området oppfylles med 1 m fylling på grunn av flomfare. Eksisterende terreng ligger mellom kote 202,5 og 203. Ved mye nedbør må det påregnes en maks vannstand på kote 202,75, ref. [6]. 2. Geoteknisk prosjektering 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0) NS-EN 1997-1:2004 + NA:2008 (Eurokode 7) NS-EN 1998-1:2004 + NA:2008 (Eurokode 8) NS-EN 1998-5:2004 + NA:2008 (Eurokode 8) NS 8141, utgave av juni 2001. Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales følgende veiledninger benyttet: Peleveiledningen 2005, Norsk Geoteknisk forening (NGF) Statens vegvesen (SV), Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010 2.2 Geoteknisk kategori NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. For dette prosjektet ligger den geotekniske utfordringen primært i setninger. Det skal ikke utføres utgravninger og områdestabilitet er ikke noe problem. Videre forutsettes byggene å bli pelefundamentert, og overordnet velges krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2. 2.3 Konsekvens-/pålitlighetsklasse (CC/CR) NS-EN 1990:2002+NA:2008 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B i tabell B1 (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901).
For dette prosjektet settes konsekvensklassen til 2, bolig og kontorbygg. Videre vurderes at geotekniske arbeide plasseres i pålitelighetsklasse 2, dvs. arbeidene knyttes til tabellens klassifisering for kontor- og forretningsbygg etc. 2.4 Kvalitetssystem NS-EN 1990:2002+NA:2008 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS-EN ISO 9000-serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4. Vårt system tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse 2. 2.5 Prosjekterings- og utførelseskontroll NS-EN 1990:2002+NA:2008 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. Dette innebærer i henhold til tabell NA.A1 (902) og NA.A1 (903) at det for prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes kontrollklasse N (normal). For prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og i tillegg kollegakontroll. For utførelse gjelder at det skal utføres basis kontroll og i tillegg intern systematisk kontroll. 3. Topografi og grunnforhold 3.1 Topografi Felt B2 ligger vest for Jessheim i Gystadmarka/Gystadmyra. Området ligger flatt med eksisterende terreng mellom kote 202 og 202,2, ref. [2]. Terrenget stiger svakt mot nord. 3.2 Utførte grunnundersøkelser Grunnundersøkelser har blitt utført av Multiconsult for Peab i forbindelse med utbyggingen for felt B2 sommeren 2007. Disse undersøkelsene er oppsummert i datarapport 116903-1, ref. [3]. Undersøkelsene omfattet: 4 prøvegravinger i kombinasjon med miljøtekniske undersøkelser 12 totalsonderinger for å kartlegge dybden til fjell og enkel lagdeling. 5 CPT sonderinger 1 vingeboring 1 54 mm prøveserie Figur 3-1 viser borplan fra grunnundersøkelsene. 122980/AES 12. januar 2012 Side 4 av 9 w:\o122\122980\122980-03 arbeidsområde\122980-01 rig\122980-02 notat\122980 rig01 prosjekteringsforutsetninger.docx
Figur 3-1 Utsnitt fra borplan med stiplet fotavtrykk av felt B2 og planlagt utbygging i første fase markert med rødt 3.3 Dybder til fjell Det ble boret til antatt fjell i alle punkter, med unntak av borpunkt 20. Der ble boringen avsluttet ved 17,7 m etter at det var boret i antatt skråfjell eller morene fra 17 m. Dybden til antatt fjell varierer mellom 9,8 17,7 m i borpunktene. Største dybden er registrert ved nordøstlig del av feltet. Det ble ikke boret i fjell pga. vanskelig tilgang på vann.
3.4 Løsmasser Fra løsmassekart fra NGU, se figur Figur 3-2, fremkommer det at felt B2 ligger på breelvavsetninger. Figur 3-2 Løsmassekart med felt B2 markert (kilde: NGU) Fra prøvegravingene ble det registrert et tynt lag med vekstjord over siltig sand/finsand og sandig silt. Tilsvarende masser ble også registrert i de øverste 3 m i prøveserien i borpunkt 21. Videre nedover i dybden er det sand og silt med innslag av leire til 8 m dybde. Fra 8m er det silt og sensitiv siltig leire, som stedvis er kvikk. Prøveserien ble avsluttet ved 15 m dybde, tilsvarende dybde til antatt fjell. Ødometerforsøk ble utført ved 3,65 m, 6,6 m og 10,6 m dybde. På grunn av høyt siltinnhold i prøvene var det vanskelig å få bygget de inn og det ga til dels store deformasjoner i begynnelsen av forsøkene. Massene er så permeable at det var vanskelig å få registrert pålitelige verdier for konsolideringskoeffisienten, C v. Den har derfor ikke blitt angitt i datarapporten, ref. [3]. Verdier for C v er hentet fra erfaringstall som vist i Figur 3-3. Setningsparameter fra ødometerforsøkene er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Setningsparameter fra ødometerforsøk Forsøk M m P c OCR C v [MPa] [-] [kpa] [-] [m 2 /år] Sand/silt - 3,65 m 8 50 100 2,15 1000 Silt/leire - 6,6 m 10 55 170 2,21 1000 Siltig leire - 10,6 m 7 35 180 1,55 30
Figur 3-3 Tolkning av konsolideringskoeffisient basert på jordart, ref. [4] Udrenert skjærstyrke har blitt målt gjennom rutineundersøkelser og treaksialforsøk. Skjærstyrke for lagene er vist i Tabell 2 med dimensjonerende skjærstyrkeprofil vist i Figur 1-1. Vanninnholdet i leire og silt lagene varierer i et intervall mellom 20 30 %. Tabell 2 Udrenert skjærstyrke Lag Jordart Udrenert skjærstyrke [kpa] 0 3 m Sandig silt, sand 25 3 6 m Silt, sandig silt, silt/leire 15 20 6 8 m Silt/leire 35 70 8 15 m Kvikkleire, siltigleire, silt 5 13
3-4 Skjærstyrkeprofil med drenert materiale til 4 m og Su-materiale videre. 3.5 Grunnvannstand Under prøvegraving, som ble utført 11. juni 2011, ble det registrert tydelig vannsig ved ca 1 m dybde. Grunnvannstand vil variere med årstid og nedbør. 3.6 Berggrunn Fra berggrunnskart fra NGU fremkommer det at grunnen ved Jessheim består av diorittisk til granittisk gneis/migmatitt. Det er ikke utført kjerneboringer eller boret inn i fjell ved totalsonderinger.
3.7 Forurensningssituasjon Fra miljøtekniske undersøkelser, som ble utført i sammenheng med prøvegravingene den 11. juni 2011, finnes ingen tegn til tilført forurensing eller prøver som overstiger normale/forventede verdier, ref. [5]. 4. Jordskjelv Vurderinger knyttet til jordskjelv er relevant for dette prosjektet, og vil bli behandlet i egne notater. 5. Kartlegging av naboforhold 5.1 Nabobygg/tilstandskontroll Flyfoto fra tomten er vist i Figur 1-1. Det vises her at nærmeste nabo til tomten er et boligområde bestående av 13 hus ca 150 m øst for felt B2. Omtrent 200 m nordvest er det tre boligblokker som er oppført i felt B3. Det forventes ikke at pelearbeid eller oppfylling ved felt B2 vil medføre andre konsekvenser enn støy i arbeidsperioden, men det anbefales at normalt regelverk og standarder med hensyn til støy, rystelser, støv, etc må ivaretas med hensyn på disse boligområdene. 5.2 Kabler og ledninger Kabler og ledninger er ikke kartlagt i denne sammenheng. 6. Referanser [1] Peab Bolig AS Forslag til bebyggelseplan for Felt B2, Gystadmyra, 2050 Jessheim. Datert 21. sep 2007 [2] Multiconsult notat 116903 Fundamentering Byggetrinn, datert 19. sep 2007. Oppdrag: Gystadmyra boligprosjekt. Oppdragsgiver: Peab Bolig AS [3] Multiconsult rapport 116903-1 Grunnundersøkelser, datert 19. sep 2007. Oppdrag: Gystadmyra boligprosjekt. Oppdragsgiver: Peab Bolig AS [4] Noteby AS Tekniske prosedyrer Tolkning av laboratorieundersøkelser Rev. 3, datert 12.2.2007 [5] Miljøteknisk rapport 116903/yj Gystadmyra Prøvetaking av gravemasser Oppdrag: Gystadmyra. Oppdragsgiver: Peab Bolig AS. [6] ØRP Notat Gystadmyra Nøkkeltall planlegging område B1 B4, Datert 27. januar 2007. Ref: 60606B/EP 122980/AES 12. januar 2012 Side 9 av 9 w:\o122\122980\122980-03 arbeidsområde\122980-01 rig\122980-02 notat\122980 rig01 prosjekteringsforutsetninger.docx