ODD MATHIS HÆTTA. Dá lea Sámi Radio. NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980. Sámás: Berit Margrethe Oskal

ODD MATHIS HÆTTA Dá lea Sámi Radio NRK sámegiel sáddagat 1946 1980 NRKs samiske sendinger 1946 1980 Sámás: Berit Margrethe Oskal

Copyright: NRK Sámi Radio NRK Sámi Radio lea ruhtadan girjji almmuheami./ NRK Sámi Radio har finansiert utgivelsen av boka. Hápmen/Layout: Davvi Girji OS ISBN 82-7374-548-1

Ovdasátni Forord Hans Fr. Dahl lea čállán NRK historjjá golmma girjjis «Hallo, hallo» (1975), «Dette er London» (1978) ja «NRK i fred og krig». Dasa lassin leat almmuhuvvon máŋga girjji NRK birra, ja olu dutkamušat. Leat unnán čállosat sámi mediaid birra, ja vel unnit dieđut leat sámegiel sáddagiid birra fágagirjjálašvuođas. Dát girji lea vuosttažettiin čállojuvvon mu váldofágabarggu vuođul 1984:s NRK sámegiel sáddagiid birra 1946 rájes 1984 rádjái. Doppe leat buot notáhtat, sitáhtat ja gáldočujuhusat. 1987:s čálii journalista Bård Gudmund Hansen, NRK Troms: «Radio i krig og strid. Finnmark Kringkaster gjennom historien» (Stensiilagihpa, 150 s.), ja girji «Fra djevelmaster til Hallo fiskeflåten» (Vadsø 1994). Sihke girji ja gihpaihpa lei hui ávkkálaš munnje čálidettiin Sámeradio historjjá. Dán barggus leat maiddái čuovvovaš girjjit leamaš ávkkálaččat: Hans Lindkjølen: «Sameradioens mor, Kathrine Johnsen (218 s. Davvi Girji 1995), «Hedersskrift til Kathrine Johnsen på hennes 70-års dag (Stensiilagihpa, NRK Troms 1987) ja Harald Riesto: «Den lille byen og krigen. Vadsø 1940 1945» (Orkana 2000), kapihtal Finnmark Kringkaster/ «Sender Finnmark». Girjjis sáhttá lohkat álggos omd. 3. dahje 4. oasi, vaikko ii leat lohkan ovttit osiid. Dat buktá mielddis ahte lohkki gávdná oktiigesson osiid maid ovdal lea lohkan, muhto dat lea dahkkojuvvon vasedin. Ollislaš listu gálduid, sitáhtaid ja eará čujuhusaid dáfus gávdno mu váldofágabarggus «NRK s samiske sendinger 1946 84» mii ilmmai 1984:s. NRK Sámi Radio lea ruhtadan dán girjji almmuheami. Norsk Rikskringkasting har fått sin historie gjennom Hans Fr. Dahls trebinds verk «Hallo, hallo»(1975) og «Dette er London» (1978) og «NRK i fred og krig». I tillegg er det gitt ut flere bøker om NRK og en rekke avhandlinger. Det er lite stoff å finne om samiske medier og enda mindre om de samiske sendinger i faglitteraturen. Denne boka bygger i stor utstrekning på min hovedfagsavhandling fra 1984 om NRKs samiske sendinger fra 1946 til 1984. Der finnes alle noter, sitater og kildehenvisning. I 1987 skrev journalist Bård Gudmund Hansen, NRK Troms: «Radio i krig og strid. Finnmark Kringkaster gjennom historien» (Stensilhefte, 150 s.), og boka «Fra djevelmaster til Hallo fiskeflåten» (Vadsø 1994). Både boka og heftet har vært meget verdifullt i mitt arbeid med Sameradioens historie. I dette arbeidet har jeg også hatt god støtte i Hans Lindkjølen: «Sameradioens mor. Kathrine Johnsen (218 s. Davvi Girji 1995), «Hedersskrift til Kathrine Johnsen på hennes 70-års dag (Stensilhefte, NRK Troms 1987) og Harald Riesto: «Den lille byen og krigen. Vadsø 1940-1945» (Orkana 2000), kapitlet Finnmark Kringkaster/ «Sender Finnmark». Boka er lagt opp slik at man f.eks. kan lese del 3 eller 4 uten å ha lest de foregående deler. Konsekvensen av dette et at leseren vil oppdage resummerende gjentakelser, men dette er gjort med hensikt. Fullstending liste over kilder, sitater og den øvrige dokumentasjon finnes i min hovedfagsavhandling «NRK s samiske sendinger 1946 84» fra 1984. NRK Sámi Radio har finansiert utgivelsen av denne bok. Odd Mathis Hætta

Sisdoallu Innhold Álggahus.............................. 10 1. oassi Sáddagat jokset liikka bures johttisápmelačča duoddaris go mearrasápmelačča rittus»............ 14 Sámegiel radiosáddagat álget........ 15 Go radio bođii Finnmárkui........... 17 Sámi radioprográmma-jurdda dahkkojuvvo duohtan............. 19 «Guldaleaddjejoavkkuid organiseren luohttevaš dáččanjattat olbmáid jođiheami vuolde [geat] máhttet válljet buriid Norgga prográmmaid» 25 Jurdda dahkkojuvvo duohtan........ 28 NRK ii leat rievtti mielde goassege mearridan álggahit sámegiel radiosáddagiid.................... 29 Sáddenáigi viiddiduvvo............. 31 «Soai hupmaba čielga sámegiela».... 35 Heittot teknihkalaš kvalitehta ja heittot lohkandilli, muhto gullojedje viidát................... 36 Suopma oažžu sierra sámi radioprográmmaid................ 40 Ovddasvástádus Čáhcesullui......... 40 Riidu ja soabadeapmi................ 42 Kárášjohka: «ulbmil lea oppalaš gielalaš dáruiduhttin»............. 46 NRK lei doaimmahan dáruiduhttinbarggu bures, muhto Frette jorgalahtii dán.............. 49 Báikkálaš prográmmaráđđi vikkai mearridit prográmmadoaimma.... 50 Vuolláičállinkampánja váldojuvvo vuostá ná: «Dáidet leat dušše joavkoberoštumit».......... 51 Forord................................. 10 Del 1 «Kringkastinga når like godt til flyttsamen på vidda som til sjøsamen ved stranda»........................ 14 De samiske radiosendingene tar til... 15 Da radioen kom til Finnmark......... 17 Idéen om samiske radioprogrammer konkretiseres...................... 19 Organisering av «lyttergrupper under ledelse av pålitelige norsksindede menn... [som] kan velge de gode norske programmer».............. 25 Idéen realiseres...................... 28 NRK har egentlig aldri gjort noe vedtak om å gå igang med samiske radiosendinger.................... 29 Sendetiden utvides.................. 31 «De taler perfekt samisk»............ 35 Dårlig teknisk kvalitet og elendige studieforhold, men stor rekkevidde 37 Finland får egne samiske radioprogrammer................. 39 Vadsø overtar ansvaret............... 40 Kamp og konfrontasjon.............. 42 Karasjok: «Fullstendig språklig fornorskning som mål............. 45 Kringkastingen hadde gjort et godt fornorskningsarbeid, men med Frette kom omslaget............... 50 Lokale programråd ville detaljstyre programvirksomheten............. 51 Underskriftkampanje møtes med: «Dei representerar i alle høve gruppeinteresser»................. 52 Frette støtter aksjonen................ 53

Frette doarju akšuvnna............... 53 Prográmmasisdoallu ja guldaleaddjeresponsa............. 58 Ođasgokčan ja journalisttalaš feedback.......................... 58 Prográmmahámit ja sáddenáiggiid rievdadeapmi 1950-jagiin.......... 63 Prográmmamielbargiid fierpmádat... 66 NRK-hoavda «hilgu» Reidar Hirsti... 69 Eambbo fásta prográmmapoasttat.... 71 Luohti čuojai ehteris muhto gielddus bođii dakkaviđe................... 73 Andávttat ja ipmilbálvalusat sámegillii......................... 76 Čeahpes ja áŋgiris andáktakonsuleanta 80 «Andákta juohke nuppi sotnabeaivvi dan sadjái go movt dál lea, okte mánus»...................... 83 «Albmái beassá dušše Ruošša bokte». 83 Rikkis Hánno ja eará sámegiel mánáidprográmmat............... 85 Preassa ja sámegiel sáddagat......... 89 NRK prográmmat sápmelaččaid birra ja Norgga preassa oaivilat sámi prográmmaid birra........... 92 Stuoradiggi ja eará almmolaš orgánat eai beroštan sámi diliin, dušše NRK-ráđđi.................. 93 2. oassi «Lihkku sápmelaččaide jus sin giellá jávká»................. 97 NRK-ráđi čoahkkin 1950: «dát guoská dasa ahte sii eai oaččo makkárge fásta doaimmaid iežaset gillii».......... 98 Kommunisttalaš infiltrašuvdna «sápmelaččat galge leat guovddážis Norgga sovjetrepublihkas»........ 101 1951: «Jus sáddagat viiddiduvvojit beaivválaš sáttan, de dagaha ahte sápmelaččat eai oahpa dárogiela».. 102 Programinnhold og mottakerrespons 58 Nyhetsdekning og journalistisk feedback.......................... 58 Programformer og endring av sendetider i 1950-årene............ 63 Et nettverk av programmedarbeidere 66 Reidar Hirsti «svartelistes» av kringkastingssjefen................ 68 Flere faste programposter............ 70 Joiken klang over eteren men forbudet kom umiddelbart........ 73 Andakter og gudstjenester på samisk 76 En dyktig og engasjert andaktskonsulent......................... 79 Andakt hverannen søndag i stedet for som nå en gang hver måned»... 82 «Albmai bæssa dusse Ruošša båk te» 83 Rikkis Hánno og andre samiske barneprogrammer................. 85 Pressen og de samiske sendingene.... 88 NRKs programmer om samer og norsk presses omtale av samiske programmer...................... 91 Verken stortinget eller offentlige organer var opptatt av samiske forhold, bare Kringkastingsrådet................ 92 Del 2 «En lykke for samene om deres språk døde ut».................... 97 Kringkastingsrådsmøtet 1950: «det det gjelder er at de ikke får noen faste holdepunkter i sitt eget språk»..... 98 Kommunistisk infiltrasjon «samene skulle danne kjernen i en norsk sovjetrepublikk».................. 101 1951: «Hvis sendingene ble utvidet til daglige sendinger, vil det føre til at samene ikke vil lære norsk»........ 102 «Ikke et ord mer samisk i Norsk Rikskringkasting»................. 104

«Ii sátni ge šat eambbo sámegillii NRK:s»................. 104 1953: «Oppalaš sáddenáigi jahkebealis unnit go 5 diimmu».... 108 1954: «NRK oažžu roahkka eambbo doahttališgoahtit sápmelaččaid govttolaš sávaldagaid»............ 109 NRK-hoavda álggaha Sámelávdegotti nammadeami..... 111 1955: «Ráđđi lea máŋgii dovddahan ahte sámegiel sáddagat berrejit nannejuvvot»..................... 115 Vorrena sámi guldaleaddjeiskkadeapmi vuosttaš guldaleaddjeiskkadeapmi obanassiige....................... 117 1955: Ii dušše vuoiggalašvuođa ášši, muhto jierpmálaš kulturpolitihkka......................... 119 1956: «Sátnelonohallan čájehii ahte [ ]. Ledje hui iešguđetlágán oaivilat».. 121 Frette giksin Fostervollii............ 122 «sámi oassi (lea) dárbbaš- meahttun ja sáhttá maiddái vahágahttit»..... 124 Frette 1960: «Sámi prográmmabálvalus berrešii ásahuvvot sierra ossodahkan ja biddjot Kárášjohkii»...................... 126 NRK gieđahallá Sámelávdegotti árvalusa 1960:s: «Boares ášši mii lea digaštallojuvvon ja čielggaduvvon máŋggaládje»..................... 130 Ii leat seamma goas ja movt giella jápmá....................... 133 NRK-hoavda Kárášjogas: «Jurddaš ahte dáppe hállet sámegiela!»........... 135 NRK-ráđi čoahkkin Romssas 1960: «Mun jáhkán ahte mii fertet várrogasat vázzit ovddasguvlui, eat ge ábut mearihuddat».......... 136 NRK-hoavda: «NRK berre nannegoahtit 1953: «En samlet sendetid i løpet av et halvt år på mindre enn 5 timer».... 108 1954: «Kringkastingen kan godt våge seg en del skritt lenger i retning av å imøtekomme samenes rimelige ønsker»........................... 109 Kringkastingssjefen initierer oppnevning av Samekomitéen......... 111 1955: «Rådet har flere ganger gitt uttrykk for at de samiske sendingene bør styrkes»........................... 114 Vorrens samiske lytterundersøkelse den aller første lytterundersøkelse. 116 1955: Ikke bare rettferdssak, men klok kulturpolitikk..................... 119 1956: «Ordskifte synte at [...] Det var svært ulike meiningar»............ 121 Frette en torn i øyet på Fostervoll... 122 «... det samiske innslag [er] unødvendig og kanskje skadelig... 124 Frette 1960: «Den samiske programtjeneste burde skilles ut som egen avdeling og med sete i Karasjok»... 126 NRKs behandling av Samekomitéens innstilling i 1960: «En gammel sak som har vært drøftet og utredet på mange slags vis».................. 129 Det er ikke likegyldig når og hvordan et språk dør ut.................... 132 Kringkastingssjefen i Karasjok: «Tenk at dei snakkar samisk her!».. 134 Kringkastingsrådets møte i Tromsø 1960: «eg trur vi her må marsjere roleg fram utan å overdrive»............ 134 Kringkastingssjefen: «Kringkastinga bør ta sikte på å styrkje (fornorskningen) ved å bruke berre norsk også i sendingar til den samiske folkegruppa»...................... 138

(dáruiduhttima) dan bokte ahte geavahit dárogiela maiddái sáddagiin mat leat sámi álbmoga váste»...... 138 1962: «Sámegiel sáddagat leat stabiliserejuvvon dál»............. 141 Báikkálaš prográmmaráđđi ja sámegiel radioprográmmat........ 142 Sámelávdegotti árvalus ja sámegiel sáddagat.............. 143 Stuoradiggi gieđahallá Sámelávdegotti árvalusa.......................... 144 Stuoradiggegieđahallan dulkojuvvo boastut..................... 147 Ođđa áigi ja ođđa olbmot............ 148 3. oassi Prográm ma læi Kathrine Johnsen båk te............. 150 1960-jagiid álgu...................... 151 «Fokstad lea fanatihkkár» ja Kathrine Johnsen fárrii Romsii.............. 152 «Romsa lea eambbo sápmái go Čáhcesuolu»................... 155 Iđitsáddagat Romssas P2 bokte Norrbottenii...................... 157 Sáddenáigi lassána, muhto fásta bargit eai lassán................... 162 «Erenoamáš prográmmadoaimmaheaddji»................. 165 Prográmmabuvttadeapmi ja ressurssat eai leat oktii heivehuvvon........................... 166 Prográmmahámit ja prográmmasisdoallu.............. 167 Viiddis guovlluide ságat, muhto eai vurken prográmmaid.......... 168 Ođas- ja áigeguovdilis ságaid doaimmahus...................... 170 Dálkedieđáhusat sámegillii.......... 172 Diehtojuohkin ja čuvgehus- 1962: «Dei samiske sendingane har no stabilisert seg».................... 140 De lokale programråd og samiske radioprogrammer................. 141 Samekomitéens innstilling og de samiske sendinger................. 142 Stortingets behandling av Samekomitéens innstilling......... 143 Stortingsbehandlingen feiltolket...... 146 Ny tid og nye folk................... 147 Del 3 Prográm ma læi Kathrine Johnsen båk te............. 150 Inngangen til 1960-årene............. 151 «Fokstad er fanatiker» og Kathrine Johnsen flyttet til Tromsø.......... 152 «Tromsø er mer samisk enn Vadsø»... 155 Morgennyheter fra Tromsø over P2 i Norrbotten........................ 157 Sendetiden øker, men ingen nye faste medarbeidere..................... 162 «Programsekretær i særklasse»....... 165 Ikke samsvar mellom programproduksjon og ressurser........... 166 Programformer og programinnhold.. 167 Stort dekningsområde, men ingen arkivering av programmene....... 168 Nyhets- og aktualitetstjeneste........ 170 Værmelding på samisk............... 172 Informasjons- og opplysningsprogrammer...................... 174 Samiske språkkurs................... 175 Musikk.............................. 176 De samiske andaktene............... 177 Sørsamisk i NRK.................... 179 Lulesamiske sendinger............... 181 Fjernsynsprogrammer på samisk og om samer......................... 184 Lytterundersøkelsen av 1960......... 184

prográmmat...................... 174 Sámegiel kurssat..................... 175 Musihkka........................... 176 Sámegiel andávttat.................. 178 Oarjelsámegiella NRK:s.............. 179 Julevsámegiel sáddagat.............. 182 TV-prográmmat sámegillii ja sápmelaččaid birra................ 184 1960 guldaleaddjeiskkadeapmi....... 185 1977 guldaleaddjeiskkadeapmi....... 186 Sámegiel sáddagiid prográmmaráđđi 1966 rájes................... 188 Davviriikkalaš radioovttasbargu Davvikalohtas..................... 192 Oktasaš sámi radioovttasbargu Davvikalohtas..................... 194 Sámegiel radiosáddagat Ruoŧas...... 195 Sierra sámi doaimmahus YLE:s....... 198 Oktasaš davviriikkalaš buvttadanguovddáš sámi radioprográmmaide dahje našuvnnalaš sámeradio...... 200 «Davvikalohta sámi radiostašuvdna». 200 Jurdda čielggaduvvo................. 203 Ođđa evttohus ásahit oktasaš davviriikkalaš buvttadanguovddáža..... 207 Davvikalohttaovttasbarggu njuolggadusat..................... 213 4. oassi Dá lea Sámi Radio............. 217 Sierra sámi radiodoaimmahus jurdda šaddá duohtan........... 218 Kárášjohka lunddolaš válljen....... 220 Sámi doaimmahus ásahuvvo Kárášjohkii........................ 222 Sámi doaimmahusa rahpan; «mávssolaš dáhpáhus dan guhkes mátkkis oažžut dievaslaš vuoigatvuođa geavahit iežas giela ja iežas kultuvrra»........................ 224 Sáddenáiggit ja bargiidlohku......... 226 Lytterundersøkelsen av 1977......... 186 Programråd for samiske sendinger fra 1966........................... 187 Det nordiske radiosamarbeidet på Nordkalotten...................... 191 Det fellesnordiske radiosamarbeidet på Nordkalotten...................... 193 Samiske radiosendinger i Sverige..... 195 En egen sameredaksjon i YLE........ 198 Fellesnordisk produksjonssenter for de samiske radioprogrammene eller en nasjonal sameradio................ 199 «Nordkalottens samiske radiostasjon» 200 Idéen utredes........................ 202 Et nytt forslag om et fellesnordisk produksjonssenter................. 206 Retningslinjer for Nordkalottsamarbeidet....................... 212 Del 4 Dá lea Sámi Radio............... 217 Egen samisk radioredaksjon fra idé til realitet................... 218 Karasjok det naturlige valg......... 220 Sameredaksjonen etableres i Karasjok 222 Åpning av sameredaksjon; «en liten milepæl i den lange marsjen mot full rett til eget språk og egen kultur».. 223 Sendetider og bemanning............ 226 Gap mellom sendetid og bemanning. 228 Sámi Radio.......................... 228 Utvidelse av sendetiden.............. 229 Ledertilsetting skaper strid........... 230 Programpolitikk..................... 232 Generelt om nyhetsformidling....... 237 Altasaken i nyhetsbildet............. 241 Krefter som bestemmer prioriteringen 246 Informasjonsprogrammer............ 249 Språkrøkt og oversetting............. 251 Opplevelsesprogrammer............. 253

Sáddenáiggi ja bargiidlogu erohus.... 228 Sámi Radio.......................... 229 Sáddenáiggi viiddideapmi........... 230 Hoavddanammadeapmi ráhkada stuimmi........................... 231 Prográmmapolitihkka............... 233 Oppalaččat ođasgaskkusteami birra.............................. 237 Álttá-ášši ođđasiin................... 242 Fámut mat mearridit vuoruheami.... 247 Diehtojuohkinprográmmat........... 249 Gielladikšun ja jorgaleapmi.......... 251 Vásáhusprográmmat................. 253 Prográmmaráhkadeami oppalaš árvvoštallan....................... 257 Oktavuohta guldaleddjiiguin......... 259 Prográmmadieđut................... 261 Sámi doaimmahusa stivrejupmi...... 262 Sámi Radio ja sáddagiid geográfalaš gokčanguovlu......... 263 Bargit 1976 rájes..................... 266 Kántturbargit ja teknihkalaš bálvalus.......................... 268 Prográmmadoaimmahus............. 268 Doaimmahuslanjat................... 270 Sámi Radio-visti ceaggana........... 273 Sámi Radio formála ja duohta stáhtus............................ 276 Sámi Radio NRK:s................... 280 Nammaregisttar..................... 282 Generell vurdering av skapende programvirksomhet............... 256 Kontakt med lytterne................ 258 Programinformasjon................. 261 Styring av sameredaksjonen.......... 262 Sámi Radio og sendingenes geografiske dekningsområde.................. 263 Bemanningsoversikten fra 1976...... 266 Kontorpersonalet og teknisk tjeneste. 269 Programredaksjonen................. 270 Redaksjonslokaler................... 271 Sámi Radio-bygget reiser seg......... 273 Sámi Radio sin formelle og reelle status....................... 276 Sámi Radio i Norsk Rikskringkasting 280 Navneregister....................... 282 9

Álggahus Innledning Sámegiel radiosáddagiid ovdáneapmi lea guhkes historjá vuosttaš sáddaga rájes 1946:s gitta dassážii go Sámi Radio ásahuvvui sierra ossodahkan NRK-vuogádahkii. Ovdal dán prošeavtta, nugo eará nai prošeavttaid dáfus, lea leamaš guhkes áiggi proseassa hutkat ja ráhkkanit. Vuos ságastalle jurdaga birra eahpeformálalaččat ja soaittáhagaid mielde siskkáldasat, ovdal go servodahkii almmuhuvvui. Jurdda sierra sámegiel radiosáddagiid birra bohciidii juo ovdal soađi, muhto dieđusge jurdaga ii sáhttán duohtan dahkat ovdal go šattai fas ráfi. 1980 rádjái hutkagohte ja gáibidišgohte dađistaga eanet sámegiel sáddagiid, buoret lanjaid ja sierra tv-sáddagiid. Juo dalle go Kárášjohka válljejuvvui Sámi Radio guovddážin, šattai dárbbašlaš ásahit ovddasvástideaddji jođiheaddji ja doaimmaheaddji, seammaládje go eará guovllukantuvrrain ge. Doaimmahus dárbbašii prográmmainšenevrraid ja prográmmamielbargiid. Maiddái linját fertejedje buoriduvvot, ja bohte ođđa doaimmahuslaš hástalusat, lanjat divve ja šattai dárbbašlaš ođđa vistti hukset. Ii leat leamaš vejolaš, ii ge sávahahtti doalahit dán NRK-historjjá čavga juste 1946 ja 1980 jagiid siskkobealde. Dan dihte leat vuđolaččat muitalan jurdaga ja ráhkkaneami birra vuosttaš sáddagii skábmamánu 8. beaivvi 1946. Gokko lea lunddolaš, lea maiddái Sámi Radio ovdáneapmi maŋŋel 1980 namuhuvvon. Historjá lea njealji oasis. Álggus leat muhtun váldodieđut, ja dasto muitaluvvo dárkileappot daid birra ja maiddái áiggi girjáivuođas. Oallut ovttaskas dáhpáhusat ja fearánat leat hervejuvvon guoskevaš áiggi sitáhtaiguin. Álgoálggos Framveksten av de samiske radiosendinger er en lang historie fra den første sending i 1946 fram til Sámi Radio ble etablert som en selvstendig enhet i NRK-systemet. Forut for dette prosjektet som for ethvert annet prosjekt har det foregått en prosess med initiativ og planlegging. Idéen ble først drøftet uformelt og tilfeldig i interne kretser, før den ble presentert for det offentlige rom. Tanken om samiske radiosendinger ble faktisk presentert før krigen, men av naturlige årsaker kunne ikke idéen realiseres før etter krigen. Langsomt vokste tanken og kravet fram til rundt 1980 om flere sendinger, bedre lokaler og egne fjernsynssendinger. Allerede da Karasjok ble valgt som sete for sameredaksjonen, meldte det seg et behov for en ansvarlig leder og redaktør på linje med distriktskontorenes ledere. Redaksjonen måtte få programingeniører og programmedarbeidere. Dessuten måtte linjenettet styrkes, nye redaksjonelle utfordringer kom til, leiearealet måtte utvides og planene om nybygg ble aktualisert. Det har ikke vært mulig og heller ikke ønskelig å holde denne framstilling av NRKs samiske sendinger fra 1946 til 1980 strengt innenfor denne tidsrammen. Idéen og planleggingen før den første sending 8. november 1946 har derfor fått en fyldig plass. Der det er naturlig, er Sámi Radio sin utviklingslinje i summarisk form ført noe utover året 1980. Historien er fortalt i fire deler. Innfallsvinkelen er delvis å presentere noen hovedtrekk, for så å komme nært inn på begivenhetene og fange opp noe av tidskoloritten. Mange enkelthendelser og episoder er derfor ofte belagt med sitater fra 10

olle Sámi Radio sáddagat viidábut go goassege maŋŋel, go sáddejuvvojedje oanehisbáruid bokte. Bohte dearvuođat olbmuin New Foundlánddas ja Ruonáeatnamis geat ledje sámegiela gullan radios, ja guldaleaddjin ledje maiddái sámit Alaskas! Historjjá vuosttaš oasis lea sáddagiid plánema ja ovdánahttima birra vuosttaš álggu rájes gitta 1960 jagiide. Dalle, nugo dál nai, ledje ođđasat ja áigeguovdilis ságat deaŧaleamos doaimmat, muhto ledje vuosttažettiin andávttat mat dahke sámegiela dohkálaš radiogiellan. Nubbi oassi lea NRK-ráđi sajádaga birra sámegiel sáddagiid oktavuođas. NRK-ráđi čoahkkádus orru bures ovddastan dan ođasteami mii dalle lei sámepolitihkas. Dađistaga lei dohkkehuvvogoahtán ahte davvin lei álbmot mas lea iežas giella ja kultuvra. Muhto dán dohkkehit dainnalágiin ahte sáddet sámegiela radio bokte, lei measta seamma go almmolaččat dohkkehit sámegiela ovttadássásažžan dárogielain. Go ođđa NRK-hoavda álggii 1948:s, vuosttaldišgođii son hui fargga sámegiel sáddagiid. Soapmásat NRK-ráđi lahtuin dorjo su ollásit, muhto eatnasat dorjo sámegiel sáddagiid. NRKhoavda árvvoštalai geavahit iežas fámu bissehit sáddagiid. Jur iežas vuostehágu dihte sámegiela vuostá evttohii ge NRK-hoavda ahte departementa nammada lávdegotti. Departementa nammadii Sámelávdegotti (Samekomiteen) 1956:s, man evttohus lei juste nuppeládje go NRK-hoavda lei sávvan. Dát sámegiel sáddagiid ovddideami rahčamuš govvida muđui Norgga sámepolitihka gitta Thomas von Westena áiggi rájes. Áŋgiris miššoneara von Westen lei garra sárdnideaddji ja árjjalaš organisatora, gii háliidii sámiid moriidahttit sin iežaset giela bokte, muhto dan vuosttaldii bisma Krogh sakka. Nie leat guottut sámegiela ja kultuvrra ektui rievddadan garra dáruisamtiden. Til å begynne med hadde de samiske radiosendinger større rekkevidde enn noengang seinere fordi sendingene gikk over kortbølgen. Det kom meldinger fra lyttere ved New Foundland og på Grønland om at de hadde hørt samisk i radioen, og lytterrespons fra samer i Alaska! Den første delen av denne framstillingen handler om planlegging og utvikling av sendingene fra den første begynnelsen og ut mot 1960-årene. Da som nå, var det nyheter og aktualiteter som var den viktigste oppgaven, men det var andaktene som langt på vei kom til å legalisere samisk språk i radioen. Del to handler mest om Kringkastingsrådets rolle omkring de samiske sendingene. Kringkastingsrådets sammensetning ser ut til å være representativ for den brytningstid som fant sted i norsk samepolitikk. Den gryende akseptering av at det i nord fantes et folk med eget språk og kultur hadde så smått begynt å vokse fram. Men å anerkjenne dette ved å bruke samisk i radio, var nesten det samme som offentlig å akseptere samisk som likeverdig. Da den nye kringkastingssjefen tiltrådte i 1948, markerte han seg snart som motstander av de samiske sendingene. Han fikk betydelig støtte hos enkelte medlemmer i Kringkastingsrådet. Men de fleste i rådet var for flere samiske sendinger. Kringkastingssjefen var usikker på om han skulle bruke sin makt til å stanse sendingene. Det var forøvrig på grunn av Kringkastingssjefens motvilje mot det samiske at han henvendte seg til departementet om å få støtte for sitt standpunkt gjennom at departementet oppnevnte et utvalg. Departementet oppnevnte Samekomitéen i 1956, noe som førte til det stikk motsatte av det Kringkastingssjefen egentlig ønsket. Ellers gjenspeiler denne kampen om de samiske sendingene norsk samepolitikk like fra

duhttima ja doarjuma gaskka. NRK-ráđđi lea buorre ovdamearka dasa. Goalmmát oassi lea 1960-jagiid rájes vihttanuppelot jagi ovddosguvlui, goas sáddagat ledje ovtta olbmo duohken ja su nággárvuođa duohken. Jus Kathrine Johnsen livččii vuollánan 1960-logu álggus, de livččii dat sáhttán dagahit sámegiel sáddagiid ovdii, go ain lei garra vuosteháhku. Dás lea maiddái sáddagiid sirdima birra Čáhcesullos Romsii 1964:s, teknihkalaš dási buorideami ja ovttasbarggu birra Ruoŧain, oarjelsámegiel sáddagiid birra ja oktasaš davviriikkalaš sámi radio- ja TV-guovddáža ásaheami áigumuša birra. Lunddolaš áigerádji lea dalle go NRK ásahii sierra sámi doaimmahusa Kárášjohkii. Njealját oassi lea ásaheami birra Kárášjohkii, goas namahus šattai Sámeradion. Muhto easka 1980:s dohkkehii NRK doaimmahusa almmolaš sámegiel nama Sámi Radio ja dat šattai ovttadássásažžan Sámeradio namain (Sameradioen). NRK Sámi Radio lanjaid ja teknihkalaš rusttegiid ođasmahttin, linjáid buorideapmi, bargiidlogu ja sáddenáiggi lasiheapmi lei guhkes áiggi doaibma. Lea čuoččuhuvvon ahte «Maŋŋel maŋemus máilmmesoađi lea ođđa oaidnu vuoitán sámiid ja sámiid kultuvrra dáfus». Ii lean gal šat nu garra badjelgeahččanvuohta go lei leamaš ovdal soađi, muhto ovttadássásašvuohta gal ii ollenge lean. Nu maŋŋit go 1973:s celkkii Finnmárkku fylkkadiggi guovtti jiena vuostá ahte «Fylkkadikki oainnu mielde gullet sámi áššit vuosttažettiin oktii ealáhuslaš váttisvuođaiguin». Álttá-ášši oktavuođas ságastalai NRK-ráđđi 1981:s sámeradio sáddagiid birra. Ságastallamis vuhttojedje guottut mat muittuhit čielga sensurerema, seammaládje go 1950-logu ságastallamiin ge. Gokko lea lunddolaš, ja nugo ovdalis juo Thomas von Westens tid. Den entusiastiske misjonæren von Westen var en glødende forkynner og en stor organisator som ville bruke samenes eget språk i kristningsarbeidet, men han møtte sterk motstand fra biskopen Krogh. Slik har holdningene til samisk språk og kultur vekslet, mellom tøvær og hard fornorskning. Kringkastingsrådet er et talende eksempel på dette. Tredje del går fra 1960-tallet og i en femtenårs-periode da sendingene var sterkt avhengig av at én person holdt ut og ikke ga opp. Hadde Kathrine Johnsen gitt opp et av de første årene etter 1960, kunne dette fått alvorlige konsekvenser for radiosendingene, klimaet var fortsatt iskaldt. Men det handler også om flytting av sendingene fra Vadsø til Tromsø i 1964, bedring av den tekniske kvaliteten, etablering av et samarbeid med Sverige, sørsamiske sendinger og forsøk på etablering av et fellesnordisk samisk radio- og fjernsynssenter. Et naturlig periodeskille er da NRK etablerte en egen sameredaksjon i Karasjok. Del fire handler om etablering i Karasjok fra 1976 under betegnelsen Sameradioen. Men det var først i 1980 at NRK godkjente det samiske navnet Sámi Radio og det ble likestilt med Sameradioen som stasjonens offisielle navn. Når NRK Sámi Radio skulle opprustes med bedre lokaler, teknisk utstyr og tidsmessig linjeforbindelse, flere medarbeidere og mer sendetid, var det en lang vei å gå. Det er blitt hevdet at «I årene etter siste verdenskrig har et nytt syn på samene og samisk kultur vunnet fram». Man hadde ikke et like undertrykkende syn på samene og samekulturen som før krigen, men noen likeverdighet var det ikke tale om. Så seint som i 1973 uttalte Finnmark fylkesting mot to stemmer at «Fylkestinget er av den mening at de samiske spørsmål i hovedsak er knyttet til de næringsmessige problemer».

muitaluvvo, de namuhuvvojit soames váldoáššit maiddái 1980-logus, muhto váldooassin lea 1946 1980 áigodat. Girji lea čállojuvvon dainnalágiin ahte sáhttá lohkat ovtta oasi vaikko ii leat ovddit osiid vuos lohkan, omd. sáhttá goalmmát oasi lohkat vaikko ii leat lohkan vuosttaš ja nuppi osiid. Vai osiid sáhttá sierra lohkat dieinnalágiin, de leat muhtun áššit geardduhuvvon moatti oasis, vai šaddá oktilasvuohta ja vai teavstta sáhttá lohkat beroškeahttá eará kapihttaliin. Sihke olbmonamat ja eará namahusat leat girjjis adnon seammaládje go guoskevaš áiggis dahkkui, omd. «sámegiel sáddagat» 1976 rádjái, goas bođii «Sámeradio» (Sameradioen). Easka 1980-logu loahpas dohkkehii NRK-hoavda namahusa «Sámi Radio». Adnojit seamma namat ja namahusat go dan áiggis man birra muitaluvvo. I forbindelse med Altasaken drøftet Kringkastingsrådet i 1981 sameradioens dekning. Debatten avslørte holdninger som minnet om regulær sensurering av samme type som den debatten som raste på 1950-tallet. Der det har vært naturlig, føres som nevnt en del hovedlinjer noen år inn på 1980-tallet. Men hovedvekten er lagt på tidsrommet 1946 80. Inndelingen er lagt opp på den måten at man kan lese én del uten å ha lest de foregående delene, f. eks. kan man lese del 3 uten å ha lest del 1 eller 2. For at man kan lese delene uavhengig av hverandre, har det ført til at det kan forekomme en og annen gjentakelse fra en foregående del slik at man får fram en sammenheng i teksten. Både personnavn og andre betegnelser som blir brukt i den tidsperioden som omtales er beholdt, f.eks. betegnelsen «de samiske sendinger» fram til 1976 da den ble avløst av «Sameradioen». Først på slutten av 1980 ble betegnelsen «Sámi Radio» godkjent av kringkastingssjefen. Navn og betegnelser er brukt slik som brukt på den tid som omtales.

1. oassi «Sáddagat jokset liikka bures johttisápmelačča duoddaris go mearrasápmelačča rittus» Vuosttaš sátta skábmamánu 8. beaivvi 1946 Romssas. Sirdin Čáhcesullui seammás go jeavddalaš sáddagat huksejuvvojit Pioneraáiggi doarjja leat ođđasat ja andávttat Vuosteháhku sámegiel radiosáddagiidda vuorddekeahtes bealis Del 1 «Kringkastingen når like godt til flyttsamen på vidda som til sjøsamen ved stranda» Den første sending på lufta 8. november 1946 fra Tromsø. Flytting til Vadsø samtidig med planmessig oppbygging av regulære sendinger Pionertidens bærebjelke er nyheter og andakter Samiske radiosendinger møter kraftig motbør fra uventet hold 14

Sámegiel radiosáddagat álget Vuosttaš sámi sátta sáddejuvvui Romssas bearjadaga eahkesbeaivvi skábmamánu 8. beaivvi 1946 dii. 16.40 17.00, ja lei Sara Klemetsen Hætta (r. 1925) guhte lágidii sáddaga. Sáddagis lei vuos 3 minuhta láidesteapmi, dasto logi minuhta Finnmárkku-ođđasat mat ledje jorgaluvvon báikkálaš sáddagis, ja de oppalaš ođassátta mii bisttii 5 minuhta. Loahpas ledje dieđut čuovvovaš vahkku riikkaprográmmaid birra mat biste 2 minuhta, muitala Lars Normann Sørensen raporttas skábmamánu 27. beaivvi 1946. Son lei olmmái guhte «háliidii ásahit sámeradio maid sápmelaččat ieža jođihit», muitala bárdni áhčis jurdagiid birra. Dán jurdagis lei stuorát mearkkašupmi sámi giela ja kultuvrra seailluheapmái ja ovddideapmái go guđege eará ovttaskas doaimmas maŋŋel soađi. Lei 21-jahkásaš skuvlavázzi, Sara K. Hætta Guovdageainnus eret, geas lei ovddasvástádus sáddagii. Son lei ovdal ožžon jearaldaga ahte háliidivččii go ráhkadit ja lohkat ođđasiid sámegillii. Dan son gal háliidii. Dasto lei son máŋgii fitnan NRK kantuvrrain Vestregatas ságastallame ja hárjehallame lohkat Normann Sørenseniin. Muhto dán galbma eahkesbeaivvi go son vulggii orrunbáikkistis Romssa buohcciviesu lahka (maŋŋel Guovllubuohcciviessu), de gal dáide čoalit čagalduvvat nu ahte son vajálduhtii čoaskása. Dát lei duohta dáhpáhus. Go son váccii studio guvlui, de son geahččalii jurdagiin čađahit sáddaga, muhto dat lei oalle váttis. Studios lei vuos oanehis jietnageahččaleapmi. Go rukses čuovga, mii muitalii ahte dál lea sátta, čuovgagođii, de son diđii ahte dál gullo maid hupmá. Son lei hui dárkil, ja visot manai nu movt galggai. Doaibma lihkostuvai, ii dušše su ja jođiheaddji dáfus, muhto olles NRK dáfus. Ja dat lei De samiske radiosendingene tar til Den første samiske sendingen gikk på lufta fra Tromsø fredag ettermiddag den 8. november 1946 kl. 16.40 17.00, med Sara Klemetsen Hætta (f. 1925) i studio. Sendingen hadde først en 3 minutters innledning, deretter ti minutter Finnmarksnytt som var oversatt fra lokalsendingen, så en generell nyhetsoversikt på 5 minutter og til slutt en oversikt over riksprogrammet for kommende uke på 2 minutter, forteller Lars Normann Sørensen i en rapport av 27. november 1946. Han var mannen som «ville etablere en sameradio som samene selv skulle overta», sier sønnen om farens idé. Denne ideen kom etter hvert til å få større betydning for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur enn noe annet enkelttiltak i etterkrigstiden. Det var den 21 år gamle skoleeleven, Sara K. Hætta fra Kautokeino som hadde ansvaret for sendingen. Hun var en tid i forveien blitt spurt om hun kunne tenke seg å lage og lese nyheter på samisk. Dette hadde hun takket ja til. Hun hadde deretter flere ganger vært på Norsk Rikskringkastings (NRKs) kontorer i Vestregata for samtaler og leseprøver under Normann Sørensens ledelse. Men denne iskalde ettermiddagen da hun gikk fra hybelen sin oppe ved Tromsø sykehus (det seinere Regionssykehuset) kriblet det nok litt i magen slik at hun glemte den iskalde snoen. Nå var det alvor. Mens hun gikk bortover til studio, prøvde hun i tankene å gjennomgå sendingen, men det var vanskelig. I studio var det først en kort stemme- og lydprøve. Da den røde lampen med SENDING PÅGÅR lyste, visste hun at nå var hun direkte på lufta. Hun var konsentrert og alt fungerte perfekt. Dette var en suksess, ikke bare for hen- 15

Sara K. Hætta lei vuosttaš sámi prográmmamielbargi NRK:s. NRK-studios Romssas 1946:s. *** Sara K. Hætta var den første samiske programmedarbeider i NRK. I studio i Tromsø høsten 1946. EAIGGÁT/FOTO LÅNT AV: SARA K. HÆTTA. hirbmat deaŧalaš dáhpáhus sámi álbmogii. Olu proseassain servodagas eai leat čielga áiggit gos álge. Muhto dán dáhpáhusa beaivvi ja áiggi gal sáhttá muitalit. Dás sáhttit mearkkašit ahte ovdáneapmi dáhpáhuvvá iešnannejeaddji proseassaid čađa («muohtaspábbabeaktu») mii fas doaibmá dego iešdoaibmi nannenproseassan danne go bealle čuohtejagis leat oaidnán ahte Sámeradio lea šaddan sierra ossodahkan NRK:s, ja stuorru ain dál. Sara K. Hætta lei 2 mánu «samaritánakurssas» mii lei jortamovraskuvlla ovdakursa. Ii oktage beassan oahppat sámegiela skuvllas dan áigge, ii son ge, muhto Govdavuohppenjárggas lullelis Guovdageainnu girkobáikki gos son bajásšattai, doppe son oahpai váhnemiin lohkat risttalaš girjjálašvuođa sámegillii. Romssas son oaččui veahki válljet ja vuoruhit ođđasiid. Son geavahii báikkálaš ođđasiid (ee. Finnmárkkuođđasiid). Son jorgalii ođđasiid ja čađahii muhtomin oanehis studiogeahččalemiid ovdal sád- ne og bestyreren, men for hele NRK. Og en milepæl for det samiske folket. Mange prosesser i samfunnet har ingen klar første årsak som kan observeres. Men i dette tilfellet kan fenomenet dato- og tidfestes. Her kan vi konstatere at utviklingen finner sted gjennom selvforsterkende prosesser («snøballeffekter») som igjen virker som en innebygd forsterkerprosess fordi man etter et halvsekel kan konstatere at Sameradioen er vokst til en egen divisjon i NRK, og den er stadig i vekst. Sara K. Hætta gikk på et 2 måneders «samaritankurs» som var et forkurs for opptak til jordmorskolen. Ingen fikk opplæring i samisk på skolen på den tiden, heller ikke hun, men på Bredbuktnes like nord for Kautokeino kirkested der hun vokste opp, lærte hun å lese kristelig litteratur på samisk hos foreldrene sine. I Tromsø fikk hun hjelp til å velge ut og prioritere nyhetsstoff. Hun benyttet lokalt nytt (bl.a. Finnmarksnytt). Hun oversatte nyhetene og hadde 16