BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2004

2

BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2004 Innhold Side BAKGRUNN...4 SAMMENDRAG...5 BIVIRKNINGSREGISTRERING...6 KLINISK VIRKSOMHET...10 INFORMASJONSVIRKSOMHET RÅDGIVNING...14 FORSKNING...16 FAGUTVIKLING...18 ORGANISERING LOKALER PERSONALET...21 ØKONOMI...24 VIRKSOMHETSPLAN...25 BIVIRKNINGSSKJEMA...27 3

BAKGRUNN Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ble opprettet som en prosjektgruppe i 1992 av Helsedirektoratet og lagt til Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Utgangspunktet var den pågående amalgamdebatten. 1.januar 1999 ble gruppen permanentgjort. Virksomheten er nå organisert i UNIFOB AS (Universitetsforskning i Bergen) under Avdeling for Helse, og finansieres over statsbudsjettet. Fra 1.januar 2005 vil Avdeling for Helse bli slått sammen med UNIFOB-avdelingen HALOS (Helse/Arbeid/Livsstil/Oppvekst/Samfunn). Bivirkningsgruppens hovedoppgaver er: Klinisk utredning av henviste pasienter Informasjon og forskning om bivirkninger Registrering og overvåking av innsendte bivirkningsrapporter til det nasjonale bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialer 4

SAMMENDRAG Virksomheten i Bivirkningsgruppen har foregått på hovedområdene: Bivirkningsregistrering, klinisk utredning, informasjon, forskning og utvikling. Bivirkningsregistrering Data fra bivirkningsregisteret viser ingen store endringer i spekteret av rapporterte reaksjoner i forhold til 2003. Amalgamrelaterte bivirkninger dominerer bildet og tilfeller med reaksjoner knyttet til metaller og plastfyllingsmaterialer forekommer i noe mindre grad. Etter at bivirkningsskjemaet ble justert i 2002 (versjon 5.3), er opplysningene blitt mer eksakte med hensyn på materialbruk, objektive funn og subjektive symptomer. Stort sett alle rapporter (ca 80 %) inneholder nå opplysninger om antatt mistenkt materiale. Det arbeides videre med planene om et internasjonalt samarbeidsprosjekt for overvåkning av odontologiske materialer. Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til det regionale legemiddelinfomasjonssentret (RELIS). Klinisk utredning I løpet av 2004 mottok Bivirkningsgruppen 66 pasienthenvisninger. 70 pasienter ble ferdig utredet i 2004. Den medisinske og odontologiske grunnutredningen av pasienten utføres hovedsakelig lokalt av pasientens faste lege og tannlege. Samarbeidet med andre medisinske fagmiljø, særlig innen dermatologi, er viktig og er blitt videreført. Siden høsten 2001 har de klinikkinnkalte pasientene svart anonymt på et spørreskjema om hvordan de opplever møtet med Bivirkningsgruppen. De aller fleste syns at de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen. Informasjon Bivirkningsgruppens informasjonsblad, "Bivirkningsbladet", sendes rutinesmessig til alle nyhenviste pasienter samt til tannleger, leger og etter anmodning fra spesielt interesserte. Bivirkningsbladet utgis jevnlig og formidler informasjon om bivirkninger av dentale materialer, diagnostiske metoder, behandlingsalternativer, pågående forskning med aktuelle resultater og annet nytt. Bivirkningsgruppen har ellers bidratt med foredrag ved flere kurs for tannhelsepersonell i Norge. Vi får mange henvendelser via telefon, telefaks og E-mail fra både pasienter og helsepersonell angående generelle og konkrete materialspørsmål. Forskningsvirksomhet Det foregår samarbeid med både miljømedisinsk, toksikologisk, psykologisk og medisinsk fagmiljø. Dette har resultert i bidrag/artikler innsendt til internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter. Organisering - personalet Bivirkningsgruppen har i 2004 vært organisert som en seksjon ved Avdeling for Helse i UNIFOB AS. Til gruppen er knyttet et fagråd med representasjon fra fagområdene medisin, odontologi og psykologi. Fagrådet har hatt et møte i 2004. 5

BIVIRKNINGSREGISTRERING Registrering av bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer er en av de sentrale oppgavene i Bivirkningsgruppen. Fra starten i 1993 til utløpet av 2004 er det mottatt 1357 rapporter, hvorav 70 er mottatt i løpet av 2004. Verdien av de data som registreres og siden presenteres, avhenger blant annet av andelen bivirkninger som faktisk innrapporteres og hvor detaljerte opplysninger de innsendte bivirkningsrapportene inneholder. Årlig fordeling av bivirkningsrapporter Årstall Antall rapporter Total 1993 124 124 1994 210 334 1995 160 494 1996 119 613 1997 95 708 1998 69 777 1999 122 899 2000 81 980 2001 94 1074 2002 99 1173 2003 114 1287 2004 70 1357 Etter at bivirkningsskjemaet ble justert i 2002, er opplysningene blitt mer eksakte med hensyn på materialbruk, objektive funn og subjektive symptomer. Eksempelvis inneholder stort sett alle rapporter (ca 80%) nå opplysninger om antatt mistenkt materiale. I den nye versjonen (versjon 5.3) fins avkrysningsruter for rapportørens funn (se side 27). Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til RELIS (regionale legemiddelinfomasjonssentret). Resultat fra bivirkningsrapportene Liksom tidligere år er det de privatpraktiserende tannlegene som rapporterer hyppigst. Dette henger sammen med at pasientgrunnlaget deres overveiende er voksne pasienter med økende behov for tannbehandling og derved økt mulighet for forekomst av bivirkninger. Fortsatt er det en antatt underrapportering, spesielt fra Østlandet. 6

Fordeling av rapportører (%) 1993-2003 2004 Tannleger, offentlig 23,5 17,1 Tannleger, privat 61,4 67,1 Leger 9,4 0 Uspesifisert 5,7 15,7 Fordeling av landsdelen rapportene kommer fra (%) Område 1993-2003 2004 Østlandet 22,1 25,7 Sørlandet 13,6 5,7 Vestlandet 48,8 60,0 Midt-Norge 6,7 4,3 Nord-Norge 8,8 4,3 Kjønnsfordeling av de pasientene som det ble sendt inn rapporter om i 2004, viser at vel/ca 1/4 av rapportene gjelder menn. Kjønns- og aldersfordeling* av pasientene som det er sendt inn rapport om i 2004 Antall 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 Aldersgruppe (* informasjon om alder eller kjønn mangler i tre rapporter) 60-69 70- Kvinner (n=50) Menn (n=19) 7

I rapportene for 2004 var det ofte angitt mistanke om bivirkninger fra flere odontologiske behandlingsformer for samme pasient. Fyllingsterapi forekom hyppigst med 36 %. Fast protetikk utgjorde ca. 11 %. Likeledes utgjorde avtagbar protetikk ca 11 %. Vel en tredjedel av rapportene manglet opplysninger om type av behandling. Den forholdsmessige fordelingen av involverte materialer har vært rimelig stabil gjennom de siste årene, men det er mulig at den økte bruken av plastbaserte fyllingsmaterialer og nyere plastbaserte sementer kan føre til økt frekvens av sensibilisering og allergiske reaksjoner og dermed økt rapportering om bivirkninger fra disse materialene i årene fremover. Type materiale som er involvert i rapporter (% for hvert år) Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Virksomhetsår Amalgam Plastfyllingsmaterialer, sementer Metaller, legeringer Materialer for korttidsbruk (<30 dager) I de fleste rapportene for 2004 var det anført hvilke materialer som var antatt å ha forårsaket reaksjonen(e). Diagrammet overfor viser andelen (i prosent) av rapporter med angitte materialer. En og samme rapport kan omhandle flere materialkategorier. Internasjonalt samarbeid Planene om å iverksette et internasjonalt rapporteringssystem videreføres i det uformelle nettverket mellom europeiske grupper fra Østerrike, Sverige, Storbritannia og Norge. Muligheten for å etablere en europeisk database for dentale restaureringsmaterialer undersøkes ytterligere. Det er også vist interesse fra andre land for å etablere grupper med liknende funksjon som Bivirkningsgruppen i Bergen. 8

Konklusjoner - bivirkningsregistrering Bivirkningsgruppen mottok 70 bivirkningsrapporter i 2004 Fortsatt er det en antatt underrapportering Endret utforming av rapporteringsskjemaet har resultert i en grundigere og mer nøyaktig innrapportering av data Eventuelle variasjoner av rapporterte reaksjoner vil vises over tid Andelen metall- og legeringsrelaterte bivirkninger gikk ned til ca 20% i perioden 2003-2004, etter å ha ligget på ca 30% i perioden 1999-2002 Andelen rapporter relatert til kompositter og sementer har holdt seg stabil gjennom de fire siste årene, mens andelen rapporter relatert til amalgam har gått litt ned etter en gradvis stigning siden 2001 Systemets effektivitet og kvalitet beror på at tannleger / leger / tannpleiere bidrar med sine observasjoner Nye materialer som antas å være årsak til reaksjoner, følges spesielt nøye Det er internasjonal interesse for bivirkningsregistreringsarbeid med planer om å samordne bivirkningsdata på internasjonal basis 9

KLINISK VIRKSOMHET Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer har hatt samme mandat og oppgaver i 2004 som i 2003. Det har vært mange og tidkrevende telefonhenvendelser både fra pasienter og helsepersonell angående kliniske problemstillinger som bruk av dentale materialer, diagnostikk i forbindelse med mistenkte reaksjoner på dentale materialer og spørsmål angående trygdesaker. Pasientutredning I 2004 mottok Bivirkningsgruppen 66 pasienthenvisninger, og 70 pasienter var ferdig utredet ved utgangen av 2004. Av disse har 26 pasienter vært kalt inn til klinikk og undersøkt og 44 pasientsaker behandlet ut fra foreliggende opplysninger fra pasientens lege og tannlege 18 henvisninger er henlagt av forskjellige årsaker. Utredningskapasiteten er den samme som forrige år. Alle pasienter får tilbud om time til klinisk undersøkelse innen to måneder etter at alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Før pasienten kan få time, innhentes opplysninger om tidligere tannbehandling og utfylt bivirkningsskjema fra pasientens tannlege, resultat fra relevante laboratorieprøver, supplerende opplysninger fra pasientens lege og eventuelle epikriser fra spesialistundersøkelser. Det kan i enkelte tilfeller ta lang tid og mange purringer før alle opplysninger foreligger. Den totale ventetiden er avhengig av hvor lang tid det tar før alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Henvisning til spesialist Pasienter med mistanke om allergi mot dentale materialer, blir henvist til vurdering hos hudspesialist på hjemstedet. Tilbakemelding til pasientens tannlege og lege er blitt sendt like etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. Resultat av eventuelle supplerende undersøkelser hos spesialist ettersendes sammen med endelig vurdering fra oss. Ventetiden hos hudspesialist kan i mange tilfeller være mer enn et halvt år, og det kan derfor ta lang tid før en endelig vurdering kan sendes henviser. 9 pasienter er i løpet av 2004 henvist til hudlege med tanke på allergi. Indikasjonene for henvisning og eventuell epikutantest med dental serie er generelt i samsvar med forslag til retningslinjer fra 1999 ( Morken et al: Epikutantesting ved mistanke om bivirkninger av dentale materialer. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:1554-6). To pasienter er henvist til spesialist i oral medisin for biopsi av reaksjoner i munnslimhinnen og en for leppebiopsi i forbindelse med utredning med tanke på Sjøgrens syndrom. Oppfølging I løpet av året har Bivirkningsgruppen fortsatt oppfølgingsarbeidet av tidligere utredete pasienter. Det er sendt ut spørreskjema der en bl.a. ønsker å kartlegge hvilken tannbehandling pasienten har hatt etter utredning i Bivirkningsgruppen, om de har fulgt våre råd og deres nåværende helsetilstand. 10

Resultater fra spørreskjema fra pasienter undersøkt i perioden 1993 til 1999 foreligger nå og er publisert. Oppfølging av alle pasienter med spørreskjema vil fortsette fortløpende 1 ½ til 2 år etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. I løpet av 2004 ble det sendt ut 59 spørreskjema. Bivirkningsgruppen mottar også mange telefoniske henvendelser fra pasientene i forbindelse med oppfølgingsundersøkelsen. Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen (26 pasienter) og pasienter som har vært utredet ut fra tilsendt dokumentasjon fra pasientens lege og tannlege (44 pasienter). Primærhenviser 1993-2003 2004 Totalt Tannlege, offentlig 143 7 150 Tannlege, privat 328 46 374 Lege 147 17 164 Totalt 618 70 688 Pasientens bosted 1993-2003 2004 Totalt Østlandet 92 11 103 Sørlandet 13 3 16 Vestlandet 463 48 511 Midt-Norge 17 2 19 Nord-Norge 33 6 39 Totalt 618 70 688 11

Henvisningsgrunn Flere ulike henvisningsgrunner kan forekomme hos en og samme pasient 1993-2003 2004 Totalt Ikke spesifisert materiale 74 7 81 Amalgam 466 46 512 Metaller, fast protetikk 79 8 87 Plast, sementer 36 3 39 Avtakbar protetikk 19 7 26 Endodontisk materiale 7 7 Annet 9 1 10 Noen resultater fra den kliniske utredningen av pasienter som har vært undersøkt i Bivirkningsgruppen i hele prosjektperioden (26 pasienter) Allergitesting 1993-2003 2004 Totalt Positiv dental serie 192 6 196 Negativ dental serie 159 0 159 Testet positivt mot eget materiale Positiv reaksjon på annen relevant serie 4 0 4 52 3 55 Henvist, ikke svar 5 3 7 Anbefalinger gitt av Bivirkningsgruppen Samme pasient kan få flere anbefalinger 1993-2003 2004 Totalt Skifte ut fyllinger pga allergi 43 2 45 Skifte ut fyllinger pga kontaktlesjon 28 3 31 Unngå stoffer i fremtidig behandling pga allergi 75 3 78 Spesielle funn bør utredes videre hos lege 99 4 103 Behandling av tidligere udiagnostisert sykdom 69 3 72 Behandling av odontologisk sykdom* 61 4 65 Annet 58 7 65 Avventer svar fra allergitest 3 3 *for eksempel karies, periodontitt, osteit 12

Evaluering av Bivirkningsgruppens utredningsarbeide I løpet av 2004 fikk alle pasienter som ble innkalt til klinikk, et spørreskjema for en anonym evaluering av hvordan hun/han opplevde møtet og mottakelsen ved Bivirkningsgruppen. Spørreundersøkelsen vil fortsette også i 2005 og vil bli lagt til grunn for en kontinuerlig vurdering av utredningsarbeidet i Bivirkningsgruppen. Svar avgitt i 2004 (24 pasienter) viser at de aller fleste syns at de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen og følte at de ble møtt med respekt. Alle anga at de var enige i at det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger overfor tannfyllingsmaterialer. Flere enn halvparten syns ikke at det tok urimelig lang tid fra henvisningstidspunkt og til de ble innkalt. Svarene ble gitt på en skala fra 1 ("stemmer helt") til 9 ("stemmer overhodet ikke"). Resultater fra evaluering (2004) Jeg ventet at Bivirkningsgruppen skulle finne årsaken til mine problemer Jeg var selv nokså sikker på hva årsaken til problemene mine var Jeg ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen Jeg opplevde de ansatte i Bivirkningsgruppen som flinke fagfolk De ansatte i Bivirkningsgruppen behandlet meg med respekt Under utredningen fikk jeg tilstrekkelig informasjon Utredningen i Bivirkningsgruppen svarte til de forventningene jeg hadde Jeg ble fortalt at Bivirkningsgruppen kun skulle gjøre en utredning og ikke behandling Det tok urimelig lang tid fra jeg var henvist til jeg ble innkalt Det er viktig å ha et offentlig tilbud for utredning av bivirkninger på fyllingsmaterialer 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Medianverdier (skala 1 til 9) Konklusjoner - klinisk virksomhet I 2004 har Bivirkningsgruppen mottatt 66 pasienthenvisninger. 70 pasienter ble ferdig utredet (26 klinikkbehandlet + 44 papirbehandlet). 18 henvisninger ble henlagt av ulike årsaker. De fleste henvendelser er, liksom tidligere år, amalgamrelaterte Utredningsmodellen fungerer bra. Innhenting av opplysninger fra tannlege og lege lokalt krever mye tid. Stort sett alle pasienter er blitt tildelt time i Bivirkningsgruppen innen to måneder etter at alle opplysninger foreligger og de fleste pasientene er godt fornøyd med hvordan de ble mottatt ved Bivirkningsgruppen Bivirkningsgruppen har svart på en rekke skriftlige og muntlige henvendelser Alle pasienter blir fulgt opp via et spørreskjema etter 1½ år. Kontakt med andre fagmiljø er ønskelig og nyttig, og retter seg i første rekke mot disiplinene psykologi og dermatologi 13

INFORMASJONSVIRKSOMHET R Å DGIVNING Informasjons- og rådgivningsarbeidet utføres på ulike nivåer, og i 2004 ble gruppens arbeid presentert i ulike sammenhenger. Generelle henvendelser fra pasienter og helsepersonell En stor del av informasjonsvirksomheten har bestått av muntlig og skriftlig kontakt med pasienter og helsepersonell. Det kan for eksempel være spørsmål om prosedyrer for henvisning av pasient til Bivirkningsgruppen eller helseproblemer relatert til bruk av tannfyllingsmaterialer. I andre tilfeller dreier det seg om tannlegers behov for konkrete råd angående materialvalg ved allergiproblematikk, eller et ønske om en second opinion vedr. pasienter som har fått stilt diagnosen amalgam-/kvikksølvforgiftning, gullforgiftning, ol. hos utøver av alternativ medisin. Pasienten har ofte da fått anbefaling fra denne om å skifte ut disse materialene, noe som tannlegen ofte kan være uenig i. Mange av henvendelsene er svært ressurs- og tidkrevende, og gjenspeiler klart de ulike, og til tider vanskelige utfordringene som tannhelsepersonell står overfor i møte med pasienter som har varierende innslag av subjektive og objektive plager og problemer. Rundt regnet går det med mellom 5 og 10 timer i uken til å svare på telefonforespørsler. Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger Bivirkningsgruppen har utarbeidet råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger ( Den norske tannlegeforenings Tidende 2002, 112(1) 50-51. Hensikten er å fremme gode prosedyrer slik at kvikksølveksponeringen holdes på et lavest mulig nivå av hensyn til både pasienter, tannhelsepersonell og miljøet ellers. Rådene er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider. Bivirkningsbladet Bivirkningsgruppens informasjonsblad - Bivirkningsbladet - gis jevlig ut og inneholder blant annet informasjon til pasienter om bivirkninger, behandlingsalternativer og resultater fra forskning innen området. Bivirkningsbladet sendes til alle nyhenviste pasienter samt til henvisende leger / tannleger og andre interesserte. Betydningen av Bivirkningsbladet ved informasjonsarbeidet som inormasjonskilde blir evaluert i forbindelse med den eksterne evalueringen av Bivirkningsgruppen generellt. Internett Internettadressen vår, www.uib.no/bivirkningsgruppen, gjenspeiler koplingen til Universitetet i Bergen. Internettsidene oppdateres og kompletteres kontinuerlig og inneholder eksempelvis følgende: Generell presentasjon av Bivirkningsgruppen, link for nedlastning av Bivirkningsbladet og Bivirkningsskjemaet. Informasjon om forslag til ny veileder vedrørende utredning av pasienter. Trygdeverkets refusjonsregler. Informasjon om indikasjoner for epikutantesting ved spørsmål om allergi overfor dentale materialer. Siden midten av mars 2001 har sidene hatt over 7000 besøk. 14

Trygdesaker Rikstrygdeverket gir i sitt rundskriv til folketrygdlovens 5-22, retningslinjer om bidrag til dekning av utgifter til tannlegehjelp, jfr. bokstav c) Allergiske, lichenoide eller lignende reaksjoner (punkt 1 Lokale reaksjoner og punkt 2 Fjernreaksjoner ). I retningslinjene er det bl.a. et vilkår at søknad om bidrag må være innsendt, og forhåndstilsagn fra trygdekontoret foreligge, før behandling iverksettes. Denne saksbehandlingsregelen brytes i en del pasientsaker. Det dreier seg da om pasienter, som først foretar en utskifting av eksempelvis sine amalgamfyllinger for egen regning, og som deretter sender søknad om bidrag fordi de er blitt kvitt sine symptomer og subjektive plager. Bivirkningsgruppen blir da av og til bedt om å komme med en uttalelse i slike saker. Sammensetning av odontologiske materialer I enkelte tilfeller har det vært behov for å få vite sammensetningen av metallelementer i proteser eller kroner i pasientens munn. Det er da blitt tatt en slipestøvprøve som er blitt undersøkt ved hjelp av energidispersiv røntgenanalyse. Bivirkningsgruppen formidler utførelsen av denne tjenesten via samarbeid med Fagområdet odontologiske biomaterialer og Elektronmikroskopisk felleslaboratorium ved Universitetet i Bergen. Hittil er det ikke tatt betaling for denne analysen. Undervisning i grunnutdanning for tannleger Bivirkningsproblematikk inngår nå som en del av undervisningen i grunnutdanningen for tannlegestudenter i Norge. Konklusjoner - informasjonsvirksomhet - rådgivning Publikum har stort behov for informasjon om odontologiske biomaterialer, hvordan de brukes og eventuelle bivirkninger som kan forekomme Bivirkningsgruppen har målrettet brukt internett til informasjonsformidling i 2004 I Bivirkningsgruppens informasjonsblad Bivirkningsbladet gis informasjon om bivirkninger, behandlingsalternativ, aktuelle forskningsresultater, etc Bivirkningsgruppens funksjon som faginstans innen området bivirkningsproblematikk, benyttes av tannleger og annet helsepersonell blant annet ved spørsmål om og valg av odontologiske biomaterialer Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider 15

FORSKNING Bivirkningsgruppen har samarbeidet med andre fagmiljøer innen toksikologi, miljømedisin psykologi og odontologiske biomaterialer. Dette har blant annet resultert i følgende vitenskapelige publikasjoner, manuskript og rapporter: Tvinnereim HM, Lundekvam BF, Berge ME, Morken T, Björkman L. Kontaktallergisk reaksjon overfor dentalt gull - kasuspresentasjon. Nor Tannlegeforen Tid 2004;114: 400-1. Vamnes JS, Lygre GB, Grønningsæter AG, Gjerdet NR. Four years of clinical experience with an adverse reaction unit for dental biomaterials. Community Dent Oral Epidemiol 2004;32: 150-7. van Noort R, Gjerdet NR, Schedle A, Björkman L, Berglund A. An overview of the current status of national reporting systems for adverse reactions to dental materials. J Dent 2004;32: 351-8. Lygre GB, Gjerdet NR, Björkman L. Patients' choice of dental treatment following examination at a specialty unit for adverse reactions to dental materials. Acta Odont Scand 2004;62: 258-63 Lygre GB, Gjerdet NR, Björkman L. A follow-up study of patients with subjective symptoms related to dental materials. Akseptert for publisering: Community Dent Oral Epidemiol. (2005) Björkman L, Lundekvam BF, Lægreid T, Bertelsen BI, Morild I, Lilleng P, Palm B, Vahter M, Lind B. Inorganic mercury in brain in a fish eating population. J Dent Res 2005;84 (Spec Iss A): 1192. Björkman L, Dalen K, Helland V. Clinical trial on health effects from removal of amalgam restorations. J Dent Res 2005;84 (Spec Iss A): 2406. Lygre GB, Gjerdet NR, Björkman L. Subjective symptoms related to dental materials. J Dent Res 2005;84 (Spec Iss A): 2403. Pågående prosjekter Effekter av amalgamutskifting hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam: 20 tilfeldig utvalgte pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen i perioden fra 1993 til 1999 får amalgamfyllinger byttet til andre materialer og følges i 5 år etter utskifting med blant annet blodprøver, spørreskjema og psykologisk testing. Målet for prosjektet er å studere forandringer i helsetilstand og livskvalitet over tid hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam etter utskifting av amalgamfyllinger. Dette prosjektet er nå godt i gang, og hittil er 19 pasienter ferdig med utskiftingen. En del bakgrunnsdata fra prosjektet ble presentert på en internasjonal vitenskapelig konferanse i mars 2005. Resultatene viser at behandlingsgruppen var sammenlignbar med referansegruppen med hensyn til alder, amalgammengde og kvikksølv i blod og urin. Ved baseline, hadde begge gruppene samme symptomintensitet hva gjelder 16

intraorale, orofasiale og generelle symptomer. Resultatene fra MMPI-2 fra behandlingsgruppen var i samsvar med resultatene rapportert fra en sammenlignbar gruppe pasienter (Dalen et al 2003). Randomiserte kliniske forsøk kan gi viktig informasjon angående forandringer av symptombelastning etter amalgamutskifting hos pasienter med symptomer relatert til amalgam. Blod som biomonitor for metaller i sentralnervesystemet og andre organer. Kvikksølv i blod som indikator for eksponering: Formålet med denne studien er å validere tidligere funn som indikerer at blod kan brukes som indikator for kvikksølvinnholdet både i sentralnervesystemet og andre organer. I denne studien vil vi skille mellom organisk og uorganisk kvikksølv. Dette er ikke blitt gjort tidligere. Resultatene kan ha betydning for bedømmelsen av kvikksølv i blod hos kvikksølveksponerte pasienter. Prosjektet skjer i samarbeid med Avd. for patologi, Haukeland Universitetssykehus og med Karolinska Institutet i Stockholm. De fleste analysene er ferdig utførte og resultatene er for tiden under vurdering. De første resultatene ble presentert ved en konferanse i Baltimore, USA mars 2005. Oppfølgingsstudie av pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer 1993-1999: Målet for denne studien er å undersøke mulige forandringer i symptombildet i relasjon til hvilken odontologisk behandling de ulike pasientene har gjennomgått. Vi kommer til å undersøke om pasienter som har fått fjernet sine amalgamfyllinger har fått en bedre helsetilstand sammenlignet med de pasienter som ikke har tatt bort amalgamfyllingene. Kvikksølveksponering hos pasienter med Alzheimerdemens: Denne pilotstudien utføres på Geriatrisk poliklinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus og målet er å få fram ytterligere data om kvikksølv i blod hos pasienter med Alzheimerdemens, samt å kunne sammenligne med pasienter uten demens. Vi planlegger å utføre spesielle kvikksølvanalyser (spesiering) som gjør det mulig å skille mellom uorganiske og organiske kvikksølvforbindelser i blod. Den norske Mor & Barn undersøkelsen: Bivirkningsgruppen samarbeider med Seksjon for sosialmedisin, UiB og Medisinsk fødselsregister om et prosjekt der en registrerer opplysninger om mors eksponering fra tannfyllingsmaterialer under svangerskapet og mulige virkninger på barns helse og utvikling. Plast i saliva: Formålet med prosjektet er å foreta en kvalitativ og kvantitativ analyse av utlekkstoffer fra plastbaserte polymerbaserte dentale materialer i human saliva over tid etter at innsetting av nye fyllinger er utført. Resultatene vil kunne ha betydning for å vurdere den potensielle klinisk-toksiske og/eller allergene profil fra dentale plastmaterialer, samt være av betydning for supplering av Dental Screening serien. Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Bergen (Senter for klinisk odontologisk forskning, Odontologisk klinikk kariologi, Odontologisk institutt oral farmakologi), NIOM og Bivirkningsgruppen. 17

FAGUTVIKLING I løpet av året har Bivirkningsgruppens personale hatt tverrfaglig samarbeid med ulike miljøer, samt deltatt i ulike kurs, møter og seminarer for å opprettholde og videreutvikle kompetansen innen vårt fagområde. Dermatologisk-odontologisk nettverk For å sikre en best mulig klinisk utredning av pasienter i landets ulike regioner, har Bivirkningsgruppen samarbeidet med regionale team bestående av dermatolog og tannlege med kompetanse innen oral kirurgi og oral medisin. Ved behov kan det regionale teamet vurdere pasienter med hud- og slimhinnereaksjoner overfor dentale materialer. Norsk Dermatologisk Selskap har vedtatt retningslinjer for testmetoder ved mistanke om allergi overfor dentale biomaterialer, og de blir lagt til grunn i det regionale utredningsarbeidet. Kontaktpersoner Region (sykehus) Dermatolog Tannlege Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø Rosemarie Braun Ivar Parmann St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus Sentralsjukehuset i Stavanger Rikshospitalet Universitetsklinikk, Oslo Ullevål Universitetssykehus HF, Oslo Margareta Johnsson Dag Sollesnes Holsen Bjarte Steinkjer Joar Austad Jan-Øyvind Holm Asle Hjelle Arne Geir Grønningsæter Sigrid I. Kvaal Bruken av nettverket varierer, men fungerer fint når behovet melder seg. Kurs- og konferansevirksomhet Bivirkningsgruppen har holdt følgende kurs og presentasjoner: 08.01.04 Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman 09.01.04 Vestlandsmøtet, Bergen: Blir en syk av amalgamfyllinger (og blir en friskere ved å fjerne dem)? Lars Björkman 03.06.04 Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman 09.06.04 Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Voss. Lars Björkman 18.06.04 Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Nordhordland. Lars Björkman 18

28.08.04 Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Nordland. Lars Björkman 06.10.04 Seminar ved Senter for klinisk odontologisk forskning, Det odontologiske fakultet i Bergen, UiB: A Follow-up Study of Patients with Subjective Symptoms Related to Dental Materials. Gunvor Bentung Lygre 08.10.04 Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Bergen, UiB: Bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Registrering og undersøkelse av pasienter (del I). Lars Björkman 29.10.04 Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Bergen, UiB: Bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Registrering og undersøkelse av pasienter (del II). Lars Björkman 30.10.04 Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Sogn og Fjordane. Lars Björkman 05.11.04 Symposium 2004. Plast i kindtænder, København: Befolkningsbasert rapportering av bivirkninger frå dentale plastfyllingsmaterialer. Lars Björkman 09.11.04 Selskabet for protetik, bidfunktionslære og teknologi, København: Bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Rapportering, registrering og undersøkelse av pasienter. Lars Björkman 18.11.04 Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet, Tannhelsepersonell, Akershus. Lars Björkman 16.12.04 Studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman Intervjuer: 11.02.04 Radio NRK P1: Lars Björkman intervjuet i Norgesglasset, av journalist Tron Soot-Ryen Des. -04 Den norske tannlegeforenings Tidende 2004; 114, 16, 886-888: Ingen bivirkning er for liten. Lars Björkman intervjuet av journalist Ellen Beate Dyvi Bivirkningsgruppen har deltatt ved følgende kurs, møter og seminarer: 07.01.04 Konferanse Norges Forskningsråd, Oslo Klinisk og epidemiologisk forskning i Norge: -setter regelverket urimelige begrensninger? Lars Björkman, Gunvor Bentung Lygre 08.01.04 Bergen Tannlegeforening, Ulla Pallesen: Hvite fyllingsmaterialer med lys framtid. Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 09.-10.01.04 Vestlandsmøtet. Lars Björkman, Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 12.01.04 Seminar m/prof. Gerd Kvale, Psyk. Inst., UiB. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte Fos Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 22.01.04 Møte med Stig Karlsson, NIOM. Lars Björkman, Helene Meyer Tvinnereim 18.02.04 Avd. for Helse, UNIFOB AS. Seminar. Lars Björkman, Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 19

21.-24.04.04 1 st International Meeting: Methodological Issues in Oral Health Research. Leuven, Belgia. Lars Björkman, Gunvor Bentung Lygre 07.05.04 Bergen Tannlegeforening. Mediehåndteringsseminar. Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Helene Meyer Tvinnereim, Lars Björkman 18.06.04 Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet. Tannhelsepersonell, Nordhordland. Johanna Svahn 03.-05.09.04 Seminar om alternative behandlingsmetoder, Rosendal. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte Fos Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 16.-17.10.04 Den norske tannlegeforeningens Landsmøte, Lillestrøm. Lars Björkman, Helene Meyer Tvinnereim 05.-06.11.04 Symposium 2004. Plast i kindtænder, København. Lars Björkman, Gunvor Bentung Lygre, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 29.11.04 Fagrådsmøte, Bergen. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte Fos Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim 30.11.04 Møte NIOM Biomaterial network, Oslo. Lars Björkman 20