Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

Søknad om utslippstillatelse på Draugen Søknaden omfatter: Boring av produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H A/S NORSKE SHELL Februar 2015

6407/9-G-5 H Side 2 av 49 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Prosjektbeskrivelse... 7 2.1 Feltbeskrivelse... 7 2.2 Status, planlagte aktiviteter og søknadens omfang... 8 2.3 Borerigg... 8 2.4 Boreplan... 9 2.5 Biologiske ressurser... 11 2.5.1 Grunnlinjeundersøkelse... 11 2.5.2 Sårbare arter... 11 2.5.3 Miljørisiko... 12 3 Utslipp til sjø... 13 3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 13 3.1.1 Borekjemikalier... 13 3.1.2 Sementering... 14 3.1.3 Hjelpekjemikalier... 14 3.1.4 Beredskapskjemikalier... 15 3.2 Borekaks... 15 3.3 Miljøvurderinger... 16 3.3.1 Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp... 16 3.4 Oljeholdig vann... 18 4 Utslipp til luft... 18 4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering på rigg... 18 5 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 18 6 Avfall... 19 7 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning... 19 7.1 Aktiviteter som krever miljørisikovurderig... 19 7.2 Akseptkriterier... 20 7.3 Inngangsdata... 20 7.3.1 Lokasjon og tidsperiode... 20 7.3.2 Utslippsegenskaper... 21 7.3.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser... 22

6407/9-G-5 H Side 3 av 49 7.3.4 Naturressurser i analyseområdet... 23 7.3.5 Drift og spredning av olje... 25 7.4 Miljørisikoanalyse(metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak)... 28 7.4.1 Resultater... 29 7.5 Beredskapsanalyse(metoder og verktøy, resultater, beregning av effektivitet av utstyr)... 33 7.5.1 OSCAto... 34 7.5.2 Værforhold... 34 7.5.3 Anslag for beredskapsbehov... 34 7.5.4 Kapasitet og responstid for alle barrierer... 36 7.5.5 Mekanisk oppsamling versus kjemisk dispergering... 37 7.6 Forslag til beredskap mot akutt forurensning... 37 8 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på bruksområde og installasjon... 40 9 Beredskapskjemikalier... 48 10 Referanser... 49

6407/9-G-5 H Side 4 av 49 Figurer Figur 2-1 Oversiktskart over Draugenfeltet... 7 Figur 2-2 Brønndesign for produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H... 10 Figur 7-1 Treffsannsynligheten for olje i 10 10 km celler etter en utblåsning på overflaten etter intervensjon på Draugenfeltet i hver årstid. Det påvirkede området er basert på alle utslippsstørrelser og varighet og deres sannsynlighetsgrad. Merk at det påvirkede området ikke viser utbredelsen av et enkelt oljesøl, men området som påvirkes i mer enn 5 % av oljedriftsimuleringene for hver sesong.... 27 Figur 7-2 Treffsannsynligheten for olje i 10 10 km celler etter en undersjøisk utblåsning etter intervensjon på Draugenfeltet i hver årstid. Det påvirkede området er basert på alle utslippsstørrelser og varighet og deres sannsynlighetsgrad. Merk at det påvirkede området ikke viser utbredelsen av et enkelt oljesøl, men området som påvirkes i mer enn 5 % av oljedriftsimuleringene for hver sesong.... 28 Figur 7-3 Årlig risiko i 2014 for Draugenfeltet presentert som en del av de feltspesifikke akseptkriteriene for de ulike skadekategoriene. Figuren viser risikobidraget fra de ulike aktivitetene på feltet i henhold til de valgte utslippsscenariene.... 30 Figur 7-4 De ti 10x10 km cellene langs kysten med høyest miljørisiko i hver sesong i tilfelle en utblåsning som følge av intervensjonsoperasjon på Draugenfeltet.... 33 Tabeller Tabell 3-1 Borevæskesystem... 13 Tabell 3-2 Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier kategorisert med fargekategori Y3 eller høyere... 14 Tabell 3-3 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer >3000kg/år... 15 Tabell 4-1 Utslippsfaktorer... 18 Tabell 4-2 Estimerte utslipp til luft fra kraftgenerering på rigg... 18 Tabell 7-1 Shells feltspesifikke akseptkriterier for forurensing... 20 Tabell 7-2 Innsamlet data for beredskapsanalysen for Draugen... 21 Tabell 7-3 Forvitringsdata for Draugenoljen... 22 Tabell 7-4 Utvalgte utblåsningsscenarier for intervensjon... 23 Tabell 7-5 Fordeling av varighet... 23 Tabell 7-6 Valgte sjøfugl-vøk i miljørisikovurderingen for Draugenfeltet (Seapop, 2012 og Artsdatabanken, 2012)... 23 Tabell 7-7 Utvalgte sjøpattedyr-vøk brukt i miljørisikoanalysen for Draugenfeltet (Artsdatabanken, 2012).... 25 Tabell 7-8 Årlig risiko for 2014 og 2015 for Draugenfeltet presentert som en del av de feltspesifikke akseptkriteriene for de ulike skadekategoriene. Tabellen viser... 30 Tabell 7-9 Oppsummering av sesongmessige miljøforhold ved Draugen... 34 Tabell 7-10 Utvikling av beredskapsbehov for Draugen. Beredskapsbehovet tilfredsstiller kravene til tilstrekkelig kapasitet i hver barrier. Barriere 1 og 2 angis som B1 og B2 i tabellen. 35 Tabell 7-11 Følgende beredskapsmålinger er modellert for Draugen.... 35 Tabell 7-12 Beregnet (OSCAR) oppsamling av olje som prosent av totalt utslipp... 36

6407/9-G-5 H Side 5 av 49 Tabell 7-13 Anvisning for bruk av mekanisk oppsamlingsutstyr for oppsamling av olje fra Draugen.... 37 Tabell 7-14 Dispergeringsvindu/mulighet for kjemisk dispergerbarhet for Draugenolje ved typiske miljøforhold.... 37 Tabell 7-15 Tilgjengelige ressurser for A/S Norske Shell gjennom eksisterende avtaler... 37 Tabell 7-16 Oversikt over de forskjellige sporings- og overvåkingssystemene Draugen har tilgjengelig... 38 Tabell 7-17 Oversikt over relevante bekjempelsesmetoder... 39 Tabell 8-1 Totalt kjemikalieforbruk... 40 Tabell 8-2 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske fordelt på fargekategori... 41 Tabell 8-3 Forbruk og utslipp av oljebasert borevæske fordelt på fargekategori... 42 Tabell 8-4 Forbruk og utslipp av oljebasert borevæske fordelt på fargekategori - reserve... 43 Tabell 8-5 Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier fordelt på fargekategori... 44 Tabell 8-6 Forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier fordelt på fargekategori... 45 Tabell 8-7 Forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier - reserve... 45 Tabell 8-8 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på fargekategori... 46 Tabell 8-9 Kjemikalier i lukket system... 47 Tabell 9-1 Oversikt over beredskapskjemikalier... 48

6407/9-G-5 H Side 6 av 49 1 Innledning I henhold til lov mot forurensning og avfall 11 og HMS forskriftene søker AS Norske Shell om tillatelse til virksomhet for boring av produksjonsbrønn G5 6407/9-G-5 H prospektet i produksjonslisens PL 093. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og utboret bergmasse, utslipp til luft og avfallshåndtering i forbindelse med boreoperasjonen. Boreoperasjonen vil bli utført med bruk av både sjøvann, vannbasert borevæske samt oljebasert borevæske. Brukt oljebasert boreslam vil transporteres til land for håndtering der. Brønnen skal bores av boreriggen Transocean Barents. Borestart er planlagt til 1 juni 2015 og boreoperasjonen er forventet å ha en varighet på 45 dager. Rettighetshaver i PL 093 er: Rettighetshaver Eierandel % AS Norske Shell 44,56 Petoro AS 47,88 VNG Norge AS 7,56 AS Norske Shell er operatør for lisensen og ansvarlig for gjennomføring av aktivitetene som er omsøkt. AS Norske Shell er operatør med hovedansvar for boreaktiviteten og har ansvar for å føre tilsyn med boreaktiviteten. Transocean Drilling er eier og drifter riggen (riggoperatør) og utfører selve boringen på oppdrag fra operatøren. Transocean Barents er en såkalt 6.generasjons borerigg og er spesielt utrustet for operasjoner i miljøsensitive arktiske farvann. Riggen er designet etter strenge miljøkrav med fokus på lav risiko for akutt utslipp og redusere operasjonelle utslipp mest mulig. Riggen er nærmere beskrevet under kap. 2.3 Borerigg. Vanndypet på borelokasjonen er ca. 329 m MD. Brønnen er planlagt avviksboret med horisontal komplettering og planlagt dybde er ca. 2906 m MD (målt fra boredekk) Miljørisikoanalysen ble utført i 2009 og oppdatert i 2012. Den miljømessige risikoen for alle skadekategorier er godt under Shells akseptkriterier for felt, og under ALARP-grensen. Det kan dermed sluttes at den miljømessige risikoen i forbindelse med aktiviteten på Draugen er akseptabel i forhold til Shells akseptkriterier for feltspesifikk risiko.

6407/9-G-5 H Side 7 av 49 2 Prosjektbeskrivelse 2.1 Feltbeskrivelse Draugenfeltet ligger ca. 150 km nordvest fra Kristiansund. Korteste avstand til land er 65 km, Sula i Sør-Trøndelag. Feltkoordinatene er 64 21 5,758 N, 07 47 0,222 Ø og havdybden er 240-300 m. Feltet ble oppdaget i 1984 i forbindelse med letebrønn 6407/9-1 som viste seg å inneholde olje i Øvre Jura sandlag, under 1596m TVDSS. Brønntester viste at feltet var drivverdig, og 5 nye letebrønner ble boret i tidsrommet fra november 1984 til februar 1986 som et ledd i å kartlegge for planlegging av feltutbygging. En oversikt over brønner og undervannssystemer på Draugen er vist i kartet under. Rød ring er plassert omtrentlig der G5 Brønnen skal bores. Figur 2-1 Oversiktskart over Draugenfeltet

6407/9-G-5 H Side 8 av 49 2.2 Status, planlagte aktiviteter og søknadens omfang Borestart er planlagt 1 juni 2015, og boringen er estimert til å ta totalt 45 døgn. 1. Riggomfang Transocean Barents vil bli mobilisert og følgende arbeid vil bli utført: Flytte riggen Vedlikehold og oppgradering av BOP Bore 36" hull i åpent sjøvann Installere conductor sammen med ramme som blir brukt til orientering av BOP Bore 17 ½" hull i åpent sjøvann Installere 13 3/8" foringsrør Installere BOP Bore 12 ¼" hull med oljebasert boreslam Installere 9 5/8" foringsrør Bore 8 ½" seksjon med oljebasert boreslam 500 m horisontalt i reservoaret Renske opp brønnen Installere sand skjermer Installere 5 ½" øvre komplettering Midlertidig plugging av brønn (i 2-3 år i påvente av ventiltre og produksjonsstart) Trekk BOP, flytt rigg av lokasjon 2.3 Borerigg Brønnen skal bores med boreriggen Transocean Barents som er eid og operert av Transocean. Transocean Barents er utformet i henhold til strenge miljøkrav, blant annet med fokus på doble fysiske barrierer for væskesystemer med risiko for akutte utslipp til sjø. Områder hvor olje- og kjemikalie søl kan oppstå er koblet til lukket drenasjesystem. Tanken for drenasjevann har stor kapasitet og kan lagre inntil 370 m 3 vann. Riggen er utstyrt med eget renseanlegg for drenasjevann. Drenasjevann vil enten bli renset og sluppet til sjø, eller sendt til land for videre håndtering. En effektiv separering og behandling av drenasjevann på riggen reduserer mengden som må sendes til land og bidrar til avfallsminimering og gjenvinning. Alt boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og gjenbrukt. Eventuelle volumer i overskudd vil bli brukt, enten i andre seksjoner eller ved boring av neste brønn. Riggen er utstyrt med moderne separasjonskontrollutstyr som effektivt vil rense ut borekaks fra boreslam. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæsker og forbruket av BOPkontrollvæsker er redusert ved bruk av dette systemet. Et visst utslipp må uansett påregnes i forbindelse med BOP-testing og det er tatt høyde for dette i søknaden. De dieseldrevne generatorene (8 * 5300 kw, 720 rpm Rolls Royce generatorer) genererer varme som slippes ut sammen med eksos i kjølesystemet. Denne varmen utnyttes fra kjølevannssystemet. Overskuddsvarmen benyttes i forbindelse med drift av HVAC-systemet og drikkevannsproduksjon. Det er montert varmevekslere for hver generator, for uttak av varme fra kjølevann. Generatorene er NO X sertifisert ihht IMO standard og bidrar med et lavere NO X utslipp.

6407/9-G-5 H Side 9 av 49 Transocean Barents har et biologisk renseanlegg for behandling av sanitærvann før utslipp til sjø. 2.4 Boreplan Brønn 6407/9-G-5 H vil bli avviksboret ned til en dybde av 2906 m MD målt fra boredekk. 36 og 17½ seksjonene vil bli boret med sjøvann og vannbasert borevæske og all kaks vil bli sluppet ut til sjø. Under boring av topphull seksjonene vil både kaks og borevæske bli sluppet til sjø, men etter at stigerøret (riser) er satt vil borevæske gjenvinnes. Oljebasert borevæske er planlagt for 12¼ seksjonen fordi det av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker (ustabil leire i overliggende formasjoner) ikke er mulig å bore denne seksjonen med vannbasert borevæske. Det har vært prøvd på tidligere brønner på Draugen og har da resultert i opptil 4 side steg på grunn av den ustabile formasjonen i kombinasjon med vannbasert borevæske har gitt store problemer i brønnen. For 8 ½ seksjonen, som bores i reservoaret, må det også brukes oljebasert borevæske. Denne seksjonen bores gjennom sandstein, men brønnbanen skal ligge så tett opp mot overliggende formasjoner at det er sannsynlig at det vil bores ut av reservoaret. Når det bores ut av reservoaret er problemet akkurat det samme som for 12 ¼ seksjonen, selv om brønnbanen kun går gjennom overliggende formasjon i et kort intervall. Ved bruk av oljebasert borevæske vil all oljebasert borevæske og kaks med vedheng av olje transporteres til land og behandles forskriftsmessig. Det er ikke planlagt noen geologiske side steg eller brønntesting

6407/9-G-5 H Side 10 av 49 Depth Depth Dow nhole Description mmd mtvd Schematic BOP 329,0 329 18.75" w ellhead (Datum) 330,0 330 30" Well head Housing Datum / Production tubing hanger 329,0 329 Seabed 21" x 20" x 13.375" cross-over 350,0 350 Bottom 35" conductor 369,0 369 362,0 362 Bottom 30" conductor HD/HT-90/QS 411,0 411 Bottom 30" conductor SL-60/QS 422,0 422 20" conductor shoe 427,0 427 17 1/2" TD 1053,0 1040 13.375" casing shoe 1058,0 1045 17.5" TD 1180,0 1156 1203,0 1176 1218,0 1189 1230,0 1200 1242,0 1210 1300,0 1258 Bottom of 9 5/8" 47# L80 casing 1751,0 1548 1763,0 1554 1755,0 1550 1802,0 1572 2138,0 1654 2202,0 1660 9.625" 53.5# Casing Shoe 2207,0 1660 12.25" TD 2906,0 1659 8-1/2" TD Figur 2-2 Brønndesign for produksjonsbrønn 6407/9-G-5 H

6407/9-G-5 H Side 11 av 49 2.5 Biologiske ressurser Miljøkartlegging/overvåking er basert på krav i Aktivitetsforskriftens 52-56, som er pålagt alle Operatører og gjennomføres gjennom NOROG. Parametere som analyseres er: Vannsøyleovervåkning Miljøovervåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt- og hardbunnsfauna) Grunnlagsundersøkelse 2.5.1 Grunnlinjeundersøkelse Under er en beskrivelse av de biologiske forholdene på og rundt Draugenfeltet. Den siste sedimentovervåkningen på Draugen ble utført sommeren 2012. Sedimentet er klassifisert som silt og fin sand med forholdsvis stor variasjon i innhold av pelitt (34,7 55,6 %) og TOM (1,9-3,9 %). Samtlige stasjoner på Draugen har sedimenter med forhøyede verdier av barium, mens innholdet av de øvrige metallene på Draugen tilsvarer det naturlige bakgrunnsnivået i regionen og ligger omtrent på nivå med tidligere undersøkelser. Nivået av de utvalgte naturlig forekommende radioaktive isotopene i sediment fra Draugen tilsvarer et naturlig bakgrunnsnivå for disse isotopene. Korrespondanseanalysen viser at faunafordelingen på stasjonene er signifikant korrelert med stasjonsdyp. Undersøkelsen viser at kun sedimentene ved den ene målestasjonen er kontaminert med THC (29,7 ± 38,4 mg/kg). I den foregående undersøkelsen (2009) var sedimentet ved seks stasjoner kontaminert med THC. Det konkluderes med at faunaen på stasjon DR-24B viser tegn til påvirkning og plasseres derfor i faunagruppe B (lett forstyrret), mens de andre stasjonene har fauna som er uforstyrret. Faunaen på DR-24B ble også vurdert som forstyrret i 2003, men som uforstyrret i 2006. 2.5.2 Sårbare arter Rødlistet dypvannskorallrev forekommer i Haltenbanken-området, hvor Draugenfeltet ligger. I løpet 2012/2013 gjennomførte Shell en studie av havbunnen rundt G5 brønnen på Draugenfeltet. Undersøkelsen ble gjennomført med ny teknologi som muliggjør kartlegging av mulige korallstrukturer i området. Undersøkelsen indikerte en korallstruktur 140 meter vest for G5 lokasjonen i områdene rundt Draugen. På bakgrunn av denne informasjonen, valgte Shell å gjennomføre en ROV undersøkelse i september 2013. Konklusjonen var at ingen rødlistede svamparter eller svamphabitattyper ble registrert i det tolkede videomaterialet fra G5 lokasjonen.

6407/9-G-5 H Side 12 av 49 2.5.3 Miljørisiko Det er gjennomført en helårlig miljørisikoanalyse for Draugenfeltet (ytterligere drøftet i kapittel 7). Dersom et større utilsiktet oljeutslipp skulle finne sted, vil sjøfugl på åpent hav være den kategorien som blir mest påvirket, med 2,6 % av akseptkriteriene for moderat skade. Artene med størst sannsynlighet for tap er alkekonge (vår, sommer) og alke (høst og vinter). Kysthabitat har den høyeste risikoen for mindre skade med 1,3 % av akseptkriteriene. Den miljømessige risikoen for alle skadekategorier er godt under Shells akseptkriterier for felt, og under ALARP-grensen. Det kan dermed sluttes at den miljømessige risikoen i forbindelse med aktiviteten på Draugen er akseptabel i forhold til Shells akseptkriterier for feltspesifikk risiko.

6407/9-G-5 H Side 13 av 49 3 Utslipp til sjø Utslipp til sjø i forbindelse med boring av G-5 brønnen på Draugen feltet består av: Bore- og brønnkjemikalier o Borevæskekjemikalier o Sementeringskjemikalier o Gjengefett o Vaske-/rensemidler o BOP kontrollvæske o Beredskapskjemikalie Utslipp av oljeholdig vann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utboret kaks 3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier AS Norske Shell tilstreber å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier, samt å minimere bruk og utslipp. Det er etablert et tett samarbeid med leverandøren for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering. En oversikt over omsøkte kjemikalier er gitt i kapittel 8. Beredskapskjemikalier som vil være om bord på riggen under boreoperasjonen, og kriterier for bruk av disse kjemikaliene, er beskrevet i kapittel 9. 3.1.1 Borekjemikalier Halliburton er leverandør av borekjemikalier. Seksjonene 36 og 17 ½ og planlegges boret med vannbasert borevæske, utboret masse med vedheng av vannbasert borevæske vil bli sluppet ut fra rigg. Seksjon 12 ¼ og 8 ½ skal bores med oljebasert borevæske. Borekaks med vedheng av borevæske renses og samlet opp på riggen og sendes til godkjent avfallsmottak på land. Renset brukt borevæske vil bli gjenbrukt. Tabell 3-1 Borevæskesystem Seksjon Borevæske Borevæskesystem 36 Vannbasert Bentonite Sweeps 17 ½ Vannbasert Bentonite Sweeps 12 ¼ Oljebasert Innovert NS 8 ½ Oljebasert Innovert NS Det er nødvendig å benytte oljebasert borevæske i denne brønnen på grunn av tekniske og sikkerhetsmessige årsaker, se kap 2.4. Det er planlagt brukt to røde kjemikalier i operasjonen. For å sikre en vellykket sementeringsjobb på 9 5/8 utforingen er det planlagt å bruke borevæskesystemet Innovert NS. Innovert NS er å foretrekke når en har små marginer for å få en vellykket sementeringsjobb. BDF-513 er en av komponentene i Innovert NS. Etter at brønnen er ferdigboret skal den forlates i to år før den settes i produksjon. Brønnen forlates med LSOBM (Low sollids oil based mud). GELTONE II som er en del av LSOBM væsken er testet grundig med tanke på at væsken skal holde seg stabil over så lang tid.

6407/9-G-5 H Side 14 av 49 Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de borekjemikaliene som er kategorisert med fargekategori Y3 eller høyere. Tabell 3-2 Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier kategorisert med fargekategori Y3 eller høyere Handelsnavn Funksjon Miljøegenskap BDF-513 Fortykningsmiddel Produktet består av en komponent med lav bionedbrytbarhet, og er klassifisert rødt (<20% etter 28 dg.). Skal ikke slippes ut og er ikke prioritert for utfasing. GELTONE II Fortykningsmiddel Dette er produktet er en organoleire hvor leire og organiske molekyl er bundet sammen irreversibelt. Skal ikke slippes ut og er ikke prioritert for utfasing. 3.1.2 Sementering Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. Shell har valgt sementkjemikaliene ut fra en vurdering av miljøegenskaper og sikkerhetsforhold. Under sementeringen av topphullet, blir sement tatt i retur til havbunnen. Dette medfører utslipp til sjø av sement og tilsettingsstoffer. Sementering av de andre hullseksjonene gir minimale utslipp til sjø. Sement som blir værende igjen i brønnen regnes som differansen mellom forbruk og utslipp. Alle sementeringskjemikaliene er fargeklassifisert som gule eller grønne. 3.1.3 Hjelpekjemikalier Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP- kontrollvæsker, samt hydraulikkvæsker i lukkede systemer. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er basert på estimeringer ut i fra faktiske operasjoner og riggens tekniske utstyr. 3.1.3.1 Riggvaskemiddel Riggvaskekjemikalie som blir brukt om bord på Transocean Barents er Cleanrig HP. Dette er klassifisert som et gult kjemikalie med 12,755 % gule komponenter. 3.1.3.2 Gjengefett Gjengefett skal brukes ved sammenkobling av borestreng og foringsrør, samt produksjonsrør i reservoarseksjonen. Overskytende gjengefett vil bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks under boring med vannbasert borevæske. Utslippet er ut fra bransjestandard beregnet til 10 % av forbruket. 3.1.3.3 BOP væske BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæske for å redusere utslipp til sjø. I forbindelse med BOP testing vil imidlertid volumer av BOP-kontrollvæske bli sluppet til sjø ut fra sikkerhetsventil og

6407/9-G-5 H Side 15 av 49 tømming av slanger. I søknaden legges det derfor til grunn at BOP-kontrollvæske vil slippes ut, og at etterfylling vil være nødvendig, og det er søkt om bruk og utslipp av BOP-kontrollvæske. Det skal brukes to typer BOP væske, Pelagic 50 BOP Fliud Concentrate og Pelagic Stack Glycol v2. Disse kjemikaliene er kategorisert henholdsvis i fargekategori gul (67,39 %) og grønn. 3.1.3.4 Hydraulikkvæsker i lukkede system Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede system som omfattes av aktivitetsforskriften 62 om krav om HOCNF. Det er identifisert 3 ulike hydraulikkvæsker som omfattes av kravet, ut i fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år, inkludert first fill. Tabellen nedenfor oppsummerer disse kjemikaliene. Disse kjemikaliene er også tatt med i tabell 8-6 Tabell 3-3 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer >3000kg/år Handelsnavn Funksjon Forbruk [kg]/år Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkvæske 23871 HYDRAWAY HVXA 46 HP Hydraulikkvæske 4312 HYDRAWAY HVXA 32 Hydraulikkvæske 4780 3.1.3.5 Kjemikalier for behandling av drenasjevann Vann som er forurenset med olje og andre kjemikalier (slop) skal behandles på riggen i størst mulig grad. Behandlingsenheten er basert på tredelt separering; grov utskilling, flokkulering og filtrering. Det er konservativt anslått at alle kjemikaliene som brukes går til utslipp. Kjemikaliene som brukes til behandling av drenasjevann er alle klassifisert i fargekategori gul. 3.1.4 Beredskapskjemikalier I kapittel 9 er beredskapskjemikaliene listet opp. 3.2 Borekaks Hullseksjonene 36 og 17 ½ vil bli boret med vannbasert borevæske og all kaks vil bli sluppet ut til sjø. Etter at stigerør er satt vil borevæske returneres til rigg, renses og gjenvinnes over shakere. Dette gjelder så langt dette praktisk lar seg gjøre for vannbasert borevæske. Det er planlagt brukt oljebasert borevæske for 12 ¼ og 8 ½ seksjonen. Borekaks og slam vil bli pumpet opp til riggen og separert over ristebord (shakere). Boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og brukt igjen dersom egnet, enten i andre seksjoner, eller ved boring av en senere brønn. Borekaks med vedheng av boreslam vil bli sendt til land for behandling i godkjent avfallsmottak. For brønnen er det beregnet at det totalt kan bli boret ut ca. 314,26 m 3 borekaks. Tabellen nedenfor viser beregnet mengde kaks generert fra de ulike hullseksjonene.

6407/9-G-5 H Side 16 av 49 Hullseksjon Volum borekaks [m 3 ] Masse borekaks [tonn] 36" 81,96 213,10 171/2" 116,3 302,38 121/4" 96,1 249,86 8 1/2" 19,9 51,74 Totalt for brønnen 314,26 817,08 Estimatet er basert på en utvaskingsfaktor på 1,2 for topphullsseksjonen og 1,1 for de dypere seksjonene. 3.3 Miljøvurderinger Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og utført i henhold til aktivitetsforskriftens 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert både fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i gul eller grønn kategori. De gule kjemikaliene er vurdert mht nedbrytningsprodukter. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM sin veiledning. Det er planlagt bruk men ikke utslipp av 1 gult stoff i kategori Y2. 3.3.1 Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp 3.3.1.1 Vurdering av utslipp til luft Hovedkilden til utslipp til luft i borefasen vil være fra dieselforbruk på Transocean Barents, som vist i tabell 4-2. Boring på Draugen vil foregå ved bruk av flyteriggen Transocean Barents. Dette vil holde sin posisjon ved å benytte DP-system (Dynamic Positioning). Fordelen med DP er utmerket manøvrering og enkel posisjonering. En trenger heller ikke ankerhåndteringsfartøy når en ligger på DP. En annen fordel er at en ikke har anker og ankerkjettinger som kan forstyrre / ødelegge noe på havbunnen. Helse, miljø og sikkerhet var viktige kriterier ved valg av leverandør. Et borerigg som ligger på DP vil ha et høyere diesel forbruk enn en oppankret rigg. Ut fra en totalvurdering ble Transocean Barents valgt; dette var i tråd med HMS-vurderingene. 3.3.1.2 Vurdering av utslipp til sjø PLONOR kjemikalier (grønne) PLONOR kjemikalier (Pose Little Or No Risk to the environment) er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske naturlige forekommende stoffer med minimal eller ingen kjent miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene selv om utslipp av slike kjemikalier, som f.eks barytt og sement, kan gi et lokalt tidsbegrenset slør av finpartikulært materiale. Denne effekten er helt lokal, og vil derfor være begrenset til et mindre geografisk område og tidsbegrenset til perioden med utslipp.

6407/9-G-5 H Side 17 av 49 e kjemikalier Det søkes også om utslipp av kjemikalier i gul fargekategori (miljøakseptable). Dette er produkter som er lite giftige og fortynnet ut slik at miljøeffekten av slike utslipp regnes som ubetydelige. Vannbaserte borevæske De 2 øverste seksjonene vil bores med utslipp til sjø og det er derfor lagt vekt på at kun grønne og gule kjemikalier brukes under boringen. Under boringen kan marine organismer i nærområdet bli eksponert for finpartikulært materiale(slam), men erfaringsmessig er miljøeffekten av dette begrenset både i utstrekning og omfang. Oljebasert borevæske De to nederste seksjonen vil bli boret med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske vil under normal drift ikke slippes ut. Væskesystemene som er valgt inneholder hovedsakelig kjemikalier i fargekategori gul og grønn, men har 2 kjemikalier i fargekategori rød. Brukt væske blir returnert til land for resirkulering eller destruksjon. Uhellsutslipp av de omsøkte kjemikaliene vil kunne kontaminere havbunnen eller flyte på overflaten. Sementeringskjemikalier Under sementering av toppseksjonene, pumpes sement i ringrommet der rester av sement slippes til sjø. Utslipp av overskuddssement vil sedimentere i borelokalitetens helt umiddelbare nærområde. Med unntak av disse lokale effektene forventes det ingen signifikante effekter av utslipp av overskudds sement. Sementeringskjemikaliene som er valgt er i fargekategori gul og grønn. Gjengefett For gjengefett som kan gå til utslipp til sjø er det valgt kjemikalier i fargekategori gul. BOP og vaskekjemikalier For BOP og vaskekjemikalier er det valgt kjemikalier i fargekategori gul og grønn. Pelagic 50 BOP Fluid er moderat giftig for noen organismer, men etter bruk vil produktet tynnes ut og vil entre det marine miljøet ved svært lave konsentrasjoner. Risiko vedrørende akutt giftighet og akkumulering vurderes som lav på grunn av høy fortynning og lett bionedbrytbarhet. Andre påvirkninger Andre utslipp til sjø, som dreneringsvann, sanitærvann og matavfall vil gi effekter. Økningen av næringsstoffer vil raskt fortynnes og omsettes i havets naturlige produksjonsprosesser. Spredning og sedimentering av borekaks og baritt Faren for at havbunnssedimentet blir påvirket, er relatert til størrelsen og grovheten til borekaksen. De forandringene sedimentering av borekaks medfører, kan bety at organismer blir direkte påvirket, eller at andre organismer overtar. Det er viktig å påpeke at påvirkning vil være langsiktig, men at dette vil gjelde svært lokale og små områder der hvor borekaksen sedimenterer.

6407/9-G-5 H Side 18 av 49 3.4 Oljeholdig vann Drenasjevann fra hele riggen vil bli samlet opp og renset eller pumpet rett til tanker og transportert til land for behandling. Vann som slippes ut vil inneholde under 30 mg olje per liter. Vannet vil bli målt og overvåket i hht godkjent måleprogram og fastsatte prosedyrer. Renseenheten for olje-vannseparasjon (HalliburthonUnit) består av ulike moduler for rensing av vann. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimeentering og eventuelt filtrering. Oljeinnhold måles for hver batch før utslipp. Målemetode som benyttes er en kalibrert Infractal og prøver analyseres fortløpende på riggen. Representative prøver blir sendt til godkjente analyselaboratorier på land for uavhengig verifisering av resultater. Det utarbeides daglige rapporter som oppsummerer mengde vann behandlet, resultater fra analyser og forbruk av kjemikalier og filtermateriale. 4 Utslipp til luft 4.1 Utslipp til luft fra kraftgenerering på rigg Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer om bord på riggen. Forbruket av diesel er estimert til ca. 70 tonn per døgn. Varigheten for boring av brønnen er estimert til 45 dager. Tetthet på diesel er satt til 0,855 tonn/m 3 som er i henold til CO 2 - kvoterapporteringen. Tabell 4-1 Utslippsfaktorer tonn CO 2 /TJ GJ/tonn tonn NO X /tonn tonn nmvoc/tonn % svovel tonn SO X /tonn CO 2 73,5 43,1 NO X 0,0456 nmvoc 0,005 SO X 0,05 0,0009989 Tabellen under viser estimerte utslipp fra kraftgenerering på riggen. Tabell 4-2 Estimerte utslipp til luft fra kraftgenerering på rigg Diesel [tonn] Varighet [døgn] CO2 utslipp [tonn] NOX utslipp [tonn] nmvoc utslipp [tonn] SOX utslipp [tonn] 1 døgn 70 1 221,75 3,19 0,35 0,07 Hovedsteg 3150 45 9979 144 16 3 Det er ikke planlagt brønntesting av brønnen. 5 Kontroll, måling og rapportering av utslipp AS Norske Shell har etablert krav og retningslinjer til kontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med rapportering på norsk sokkel, slik at myndighetskrav og interne krav blir imøtekommet. Kravene gjelder for alle leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen på Draugen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier rapporteres av

6407/9-G-5 H Side 19 av 49 Transocean Barents. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementeringskjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Data rapporteres og lagres i Norske Shell sitt miljøregnskap Nems Accounter. Alle former for utslipp vil bli nøye overvåket og rapporteres til myndigheter i henhold til gjeldende krav og regelverk. 6 Avfall Norsk Olje og Gass (NOROG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse med avfallshåndteringen og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet, og rigger som opererer for Norske Shell er underlagt samme sorteringsystem. Avfallet vil bli sendt til land til myndighetsgodkjent selskap. Prinsipper om reduksjon av avfallsmengder ved kilden og gjenbruk av materialer vil bli innført. Alt avfall som leveres til avfallsmottaker blir rapportert hver måned, med fokus på forskjellige forberdringsfaktorer som blant annen sortering og gjennvinningsprosent. 7 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning 7.1 Aktiviteter som krever miljørisikovurderig I forbindelse med det planlagte økte aktvitetsnivået på Draugenfeltet, ble den eksisterende miljørisikoanalysen (DNV, 2009) oppdatert i 2012. Miljørisikoanalyse (ERA) er påkrevd av norsk lovgivning for aktiviteter i forbindelse med leting og/eller produksjon av olje og gass som finner sted på norsk kontinentalsokkel. Analysen som er utført for Draugenfeltet er en skadebasert miljørisikoanalyse som fokuserer på hvilken innvirkning og risiko utblåsninger og lekkasjer med oljesøl kan ha på ulike ressurser i området. Ressursene som brukes i en miljørisikoanalyse refereres ofte til som verdsatte økosystemkomponenter (VØK). For å kunne defineres som VØK, må en rekke kriterier oppfylles. Sjøfugl, sjøpattedyr, fiskearter og kystområder er vanlige VØK-kategorier som brukes på norsk sokkel. Miljørisikoanalysen er utført i henhold til OLFs retningslinjer for risikoanalyser på norsk sokkel (OLF 2007). Følgende scenarier har blitt kartlagt i dette prosjektet: Utblåsninger med oljesøl (under boring, produksjon og intervensjon) Lekkasje i stigerør/rørledning Andre scenarier med utilsiktet lekkasje (som prosesseringsenheter og ventiltre) Lekkasje fra lagringsenhet Lekkasje fra kondensatrørledning

6407/9-G-5 H Side 20 av 49 Modelleringsarbeidet har blitt utført for aktiviteter som skal finne sted i 2014 og 2015. 2014 er et år med toppunkt for aktivitetsnivå (boring og produksjon), mens 2015 brukes som et typisk produksjonsår. Dette oppsettet bidrar til å vise endringene i miljørisiko basert på endringer i aktivitetsnivå samt type aktivitet. 7.2 Akseptkriterier Shell har definert akseptkriterier for miljørisiko som en integrert del av sitt styringssystem. For Draugenfeltet benytter Shell seg av feltspesifikke akseptkriterier i miljørisikoanalysen (tabell 7-1). Akseptkriteriene setter øvre grenseverdier for hva Shell har definert som akseptabel risiko for egne aktiviteter på feltet (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Disse er formulert som et mål på skade på naturressurser (VØK), uttrykt som varighet (tilbakeføring) og ulik alvorlighetsgrad. Miljørisikoanalyser fanger opp forskjeller i miljømessig sårbarhet i et område ettersom de tar høyde for tilstedeværelse og sårbarheten av miljøressurser i det vurderte området, og ettersom de beregner tilbakeføringen av de påvirkede ressursene. Dette resulterer i at det beregnes en høyere miljørisiko for områder hvor andelen av sårbare forekomster eller leveområder er større. Risikoakseptkriteriene uttrykker Shells holdninger for bevaring av naturen, og fremholder at så langt det er mulig skal naturen ikke påvirkes av selskapets aktiviteter. Kriteriene spesifiserer en maksimal hyppighet av hendelser som kan skade miljøet. Tabell 7-1 Shells feltspesifikke akseptkriterier for forurensing Miljøskade Skadens varighet (tilbakeføringsperiode) Uakseptabel sannsynlighet (per år) ALARPsannsynlighet (per år) Ubetydelig sannsynlighet (per år) Mindre 1 måned -1 år 2,0 x 10-2 2 x 10-2 2 x 10-3 2 x 10-3 Moderat 1-3 år 5,0 x 10-3 5 x 10-3 5 x 10-4 5 x 10-4 Høy 3-10 år 2,0 x 10-3 2 x 10-3 2 x 10-4 2 x 10-4 Alvorlig > 10 år 5,0 x 10-4 5 x 10-4 5 x 10-5 5 x 10-5 7.3 Inngangsdata 7.3.1 Lokasjon og tidsperiode Draugenfeltet ligger i lisens PL093 (Blokk 6407/9) i Haltenbanken olje- og gassregion i Norskehavet, ca. 65 km fra nærmeste punkt på norskekysten, Sula, og rundt 150 km nord for Kristiansund. Feltet ble oppdaget i 1984 og kom i produksjon i 1993. Draugenfeltet består for tiden av 11 produserende brønner; seks som er definert som plattformbrønner og de fem gjenværende som undervannsbrønner. Beredskapsanalysen inkluderer helårlig drift av feltet.

6407/9-G-5 H Side 21 av 49 Tabell 7-2 Innsamlet data for beredskapsanalysen for Draugen Sted for utblåsnings-/lekkasjescenarier (geografiske koordinater) 64 21 5,758 N, 07 47 0,222 Ø Vanndybde Korteste avstand til kystlinje Oljetype/kondensat Oljetetthet (fersk olje) Aktiviteter Scenarier Vurderte VØK-kategorier Vurderingsperiode for ERA 268 m 65 km, Sula i Sør-Trøndelag Draugen råolje/ Kristin kondensat (analog) 823 kg/m 3 (Draugen)/794 kg/m 3 (Kristin) Utbygging og produksjon av olje og gass/kondensat Utblåsning (overflate/undersjøisk), andre utilsiktede utslipp (undersjøiske produksjonssystemer og stigerør, oljelagring og oljeeksport) Sjøfugl åpent hav, sjøfugl kyst, sjøpattedyr, fiskearter og strandsone Årlig, fordelt på fire sesonger 7.3.2 Utslippsegenskaper Draugenoljen er brukt som referanseolje i oljedriftmodellen. Bakgrunnsinformasjon er samlet inn fra en forvitringsstudie utført i 2008 (SINTEF, 2008). Råolje fra Draugen karakteriseres som lett nedbrytbar parafinråolje med medium voksinnhold (2,4 %) og et relativt lavt asfalten innhold (0,13 %). Draugenoljen er relativt lett og hellepunktet er lavt. Rundt 45 % av oljen vil fordampe etter én dag i sjøen med en vindhastighet på 10 m/s. Høy fordamping vil raskt føre til større konsentrasjoner av voks og asfalten i en oljesølsituasjon. Med tid vil dette danne stabile emulsjoner som kan holde seg lenge i sjøen. Maksimalt vanninnhold på 75-80 % oppnås etter én til tre dager med typiske vindhastigheter på 5-10 m/s. Dette har stor betydning for den totale mengden emulsjon som potensielt kan nå kystlinjen. Viktige parametere for Draugenoljen er gitt i tabell 7-3.

6407/9-G-5 H Side 22 av 49 Tabell 7-3 Parameter Forvitringsdata for Draugenoljen Draugenolje Oljetetthet 823 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold 80 % (sommer 15 C) 75 % (vinter 5 C) Voksinnhold 2,4 vekt % Asfalteninnhold (hard) 0,13 vekt % Viskositet, fersk olje (5 C/ 13 C) 11 cp (10s -1 ) /6 cp (10s -1 ) 7.3.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser For å kunne avgjøre hvilke scenarier som skal være en del av ERA-modelleringen, vurderes en kartlegging av mulige scenarier med utblåsninger med oljesøl og andre utslippshendelser for de ulike aktivitetene, sannsynligheten for utblåsninger eller lekkasjer i forbindelse med ulike aktiviteter og mulig mengde og varighet beskrives i detalj. 2014 ble valgt ut for detaljert gjennomgang i ERA ettersom A/S Norske Shell planlegger høy boreaktivitet (tre brønner) dette året. 2015 har også blitt valgt ut på grunn av det høyere antallet produserende brønner. Scenarier som velges for ERA er de som sannsynligvis vil bidra mest til miljørisikonivået. Derfor er det benyttet en kombinasjon av scenarier der mest mulig olje slippes ut til sjøen og scenarier med lavere oljeutslipp, men hyppigere forekomst. Det er identifisert 202 utilsiktede utslippsscenarier (kombinasjon av lekkasje-/utblåsningsmengde og varighet) for Draugenfeltet. Av disse har ti scenarier blitt valgt for videre vurdering i ERA. Alle utblåsningsscenarier er tatt med, grunnet høyt potensielt oljeutslipp til sjøen. Under er en beskrivelse av scenariene som utgjør grunnlaget for miljørisikovurderingen på Draugen. Utblåsningsmengde og sannsynlighet Utslippsmengden og sannsynligheten for mulige utblåsningsscenarier ved intervensjon på Draugenfeltet for 2014 og 2015 er angitt i tabell 7-4.

6407/9-G-5 H Side 23 av 49 Tabell 7-4 Utvalgte utblåsningsscenarier for intervensjon Sannsynlighet for Scenariofrekvens Utblåsningssted Mengde (t/d) mengde (2014 og 2015) (2014 og 2015) 256 0,40 3,36 x 10-5 Intervensjon 425 0,40 3,36 x 10-5 Overflate 833 0,20 1,68 x 10-5 Intervensjon - Undersjøisk 297 0,12 1,98 x 10-5 812 0,35 5,93 x 10-5 1267 0,53 8,89 x 10-5 SUM 2,00 2,52 x 10-4 GOR 60 Varighet av utblåsning Varighetsmatrisen for utblåsningsscenarier, tabell 7-5, er basert på statistikk fra Scandpowerrapporten (2011). Den lengste varigheten er definert av Norske Shell som tiden det tar å mobilisere, bore og aktivere en avlastningsbrønn. Dette er satt til 50 dager på Draugen. Tabell 7-5 Varighet (dager) Fordeling av varighet Overflateutblåsning Undersjøisk utblåsning 2 55 % 44 % 5 18 % 17 % 15 16 % 19 % 30 4 % 8 % 50 7 % 13 % Vektet varighet 9,2 13,3 7.3.4 Naturressurser i analyseområdet Verdsatte økosystemkomponenter (VØK) velges som dimensjonerende ressurser i vurderingen på grunn av høy sårbarhet for oljeforurensning og/eller høy forekomst i analyseområdet. VØK er arter som det er sannsynlig at vil bli påvirket i vurderingen. Sjøfugl Sjøfugl deles i to VØK-kategorier: åpent hav og kyst. Tabell 7-6 Valgte sjøfugl-vøk i miljørisikovurderingen for Draugenfeltet (Seapop, 2012 og Artsdatabanken, 2012) Navn (Engelsk) Navn (Norsk) Latinsk navn Rødliste Region Razor-billed auk Alke Alca torda VU Little Auk Alkekonge Alle alle - Common l Fiskemåke Larus canus NT Herring l Gråmåke Larus argentatus LC Arctic Petrel Havhest Fulmarus glacialis NT Sjøfugl åpent hav Northern Gannet Havsule Morus bassanus LC Kittiwake Krykkje Rissa tridactyla EN

6407/9-G-5 H Side 24 av 49 Common Guillemot Lomvi Uria aalge CR Puffin Lunde Fratercula arctica VU Brünnich's Guillemot Polarlomvi Uria lomvia LC Glaucous l Polarmåke Larus hyperboreus LC Great Black-backed l Svartbak Larus marinus LC Razor-billed auk Alke Alca torda VU Little Auk Alkekonge Alle alle - Common l Fiskemåke Larus canus NT Herring l Gråmåke Larus argentatus LC Red-necked Grebe Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Long-tailed duck Havelle Clangula hyemalis LC Arctic petrel/fulmar Havhest Fulmarus glacialis NT Northern Gannet Havsule Morus bassanus LC Great Northern diver Islom Gavia immer - Kittiwake Krykkje Rissa tridactyla EN Goosander Laksand Mergus merganser LC Common Guillemot Lomvi Uria aalge CR Brünnich's Guillemot Polarlomvi Uria lomvia LC Glaucous l Polarmåke Larus hyperboreus - Puffin Lunde Fratercula arctica VU Sjøfugl kyst King Eider Praktærfulg Somateria spectabilis - Red-breasted Merganser Siland Mergus serrator LC Velvet Scoter Sjøørre Salmo trutta LC Red-throated Loon Smålom Gavia stellata - Steller s Eider Stellerand Polysticta stelleri VU Great Cormorant Storskarv Phalacrocorax carbo LC Black Scoter Svartand Melanitta nigra NT Black Guillemot Teist Cepphus grylle VU Shag Common eider Toppskarv Ærfugl Phalacrocorax aristotelis Somateria molissima NT Nesten truet; EN- Truet; CR Kritisk truet; VU Sårbar; LC Mindre bekymring LC LC

6407/9-G-5 H Side 25 av 49 Sjøpattedyr De sjøpattedyrartene som er listet opp i tabellen er identifisert som mulig påvirkede arter dersom det skjer et oljeutslipp i Haltenbanken området. Havert og steinkobbe er mest sårbare under fødsels- og hårfellingssesongen når de samler seg i kolonier i kystområdene. Tabell 7-7 Utvalgte sjøpattedyr-vøk brukt i miljørisikoanalysen for Draugenfeltet (Artsdatabanken, 2012). Navn (Engelsk) Navn (Norsk) Latinsk navn Rødliste Region Grey seal Havert Halichoerus grypus LC Common otter Oter Lutra lutra NT Norskehavet Harbour seal Steinkobbe Phoca vitulina LC NT Nesten truet; EN- Truet; CR Kritisk truet; VU Sårbar; LC Mindre bekymring Leveområder langs kysten Det er mulig at oljesøl fra Draugenfeltet kan nå den norske kyststripen. Med utgangspunkt i dette er leveområder langs kysten tatt med i den skadebaserte miljørisikoanalysen. Fisk Konsekvensen av olje på organismer i vannsøylen (fisk og plankton) avhenger av oljetypen, graden av naturlig dispergering og kinetikken i utslippet av oljekomponenter i vannsøylen, og varigheten av utslippet. Ettersom plankton (plante- og zooplankton) generelt sett er mindre følsomme overfor oljeforurensning i vannet, er hovedfokuset i miljørisikoanalysen på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare overfor oljeforurensning i havet, mens ungfisk (større enn rundt 2 cm) og voksen fisk trolig ikke påvirkes så mye. Dette støttes av feltobservasjoner som har vist svært lave dødstall for voksen fisk etter faktiske oljeutslipp. Fiskearter som gyter i et begrenset område og i løpet av en kort tidsperiode er mest utsatt for å bli påvirket av et akutt oljeutslipp. Av de viktigste kommersielle fiskeartene i Norskehavet er det bare torsk og sild som gyter i et begrenset geografisk område. Disse to artene er derfor vurdert i denne studien. 7.3.5 Drift og spredning av olje Oljedriftmodellering utføres statistisk for både scenarier med utblåsning på overflate og undersjøisk utblåsning, samt for undersjøiske lekkasjer. Resultatene fra oljedriftmodelleringer presenteres enten sesongmessig eller årlig. Resultatene fra modelleringen brukes som grunnlag i miljørisikoanalysen. Resultatene fra modelleringen beregnes i tre fysiske dimensjoner og tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper, vanndybder, sediment type, leveområder og kystlinjetyper. OSCAR-modellen bruker både to- og tredimensjonale strømningsdata fra hydrodynamiske modeller. Både de individuelle simuleringene (spesifikke vind- og bølgeperioder) og tilfeldige simuleringer med ulike starttidspunkter kan modelleres. De tilfeldige modellsimuleringene, for et definert antall

6407/9-G-5 H Side 26 av 49 simuleringer, vil utføres fortløpende i én omgang. Antallet simuleringer for de ulike scenariene avhenger av utslippenes varighet. Målet er å ha et tilstrekkelig antall simuleringer slik at perioden som modelleres (måned, årstid eller helårlig) dekkes av variasjoner i vind og strøm. For å beregne de statistiske resultatene akkumuleres oljedriften for hver simulering i hver påvirkede nettcelle. Disse resultatene brukes så f. eks. til å begrense sannsynligheten for hver celle i rutenettet. For å dekke den totale variasjonen i vind- og strømningsdata er det nødvendig med flere simuleringer for et oljeutslipp med kort varighet sammenlignet med utblåsninger med lengre varighet. Antall simuleringer er fra 40 per år for utblåsninger med varighet på to dager, til 12 for utblåsninger med varighet på 50 dager. I samtlige simuleringer er følgetiden per partikkel 15 dager. Det totale antall simuleringer for de ulike kombinasjonene av størrelse og varighet varierer fra 40 ganget med 27 (antall år med vinddata, 1980-2007) (1080) til 324 (12 x 27). For å illustrere hvordan et oljeutslipp utvikler seg over tid, kan man kjøre individuelle simuleringer som bruker en bestemt statistisk vind- og strømperiode. Slike simuleringer er ofte forbundet med den korteste tiden før oljeutslippet når land, den største mengden olje som treffer land, eller den største mengden olje i et sårbart/følsomt område. Resultatene fra slike individuelle simuleringer kan brukes til å se øyeblikksbilder av overflateolje, olje på land og hydrokarbonkonsentrasjoner i vannet for ulike tidspunkter/intervaller. For utblåsninger/lekkasjer på havbunnen beregner den integrerte OSCAR-modulen PLUME3D tykkelsen på oljefilmen på vannoverflaten. For utslipp på overflaten er den første tykkelsen på oljefilmen satt til 2 mm. Tidsenheten for simuleringen er en time. Treffsannsynlighet Resultatene viser få sesongbetonte forskjeller, både for utblåsninger på overflaten og undersjøiske utblåsninger, med et noe større påvirket område om våren og et noe mindre område om vinteren. Hoveddriftsretningen er nordøst, langs norskekysten. Det er få forskjeller i påvirkede området mellom utslipp på overflaten og undersjøiske utslipp, som vist i henholdsvis figur 7-1 og figur 7-2. Generelt sett er det påvirkede området etter en undersjøisk utblåsning noe mindre enn området som resultat av en hendelse på overflaten. Dette er typisk for en slik utslippslokasjon.

6407/9-G-5 H Side 27 av 49 Figur 7-1 Treffsannsynligheten for olje i 10 10 km celler etter en utblåsning på overflaten etter intervensjon på Draugenfeltet i hver årstid. Det påvirkede området er basert på alle utslippsstørrelser og varighet og deres sannsynlighetsgrad. Merk at det påvirkede området ikke viser utbredelsen av et enkelt oljesøl, men området som påvirkes i mer enn 5 % av oljedriftsimuleringene for hver sesong.

6407/9-G-5 H Side 28 av 49 Figur 7-2 Treffsannsynligheten for olje i 10 10 km celler etter en undersjøisk utblåsning etter intervensjon på Draugenfeltet i hver årstid. Det påvirkede området er basert på alle utslippsstørrelser og varighet og deres sannsynlighetsgrad. Merk at det påvirkede området ikke viser utbredelsen av et enkelt oljesøl, men området som påvirkes i mer enn 5 % av oljedriftsimuleringene for hver sesong. Vannsøylekonsentrasjoner For en utblåsning ved intervensjon vil ikke den gjennomsnittlige THC-konsentrasjonen i vannsøylen overstige 100 ppb. Det legges derfor ikke frem noen resultater. Driftsperiode, emulsjonsvolumer og berørte landingsruter Tabell B-3 (Vedlegg B) oppsummerer den generelle statistikken for alle modellerte scenarier, med effekten av beredskapsresponsen for dimensjonerende scenarier. Tabell B-4 (Vedlegg B) oppsummerer 95 persentilverdier for volumer som treffer sårbare områder, og inkluderer også effekten av beredskapsresponsen. 7.4 Miljørisikoanalyse(metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak) Analysen som er utført for Draugenfeltet er en skadebasert miljørisikoanalyse som fokuserer på den potensielle innvirkningen og risikoen som utblåsninger med oljeutslipp og lekkasjer med oljeutslipp kan ha på ulike ressurser i området. Ressursene som er brukt i en miljørisikoanalyse omtales ofte

6407/9-G-5 H Side 29 av 49 som verdsatte økosystemkomponenter (VØK). Sjøfugl, sjøpattedyr, fiskearter og leveområder langs kysten er vanlige VØK-kategorier brukt på norsk sokkel. De ulike aktivitetenes bidrag til miljørisikoen blir til slutt beregnet som en prosentandel av A/S Norske Shells årlige feltspesifikke akseptkriterier og koples til selskapets Så lavt som praktisk muligkriterier (As Low As Reasonable Practical (ALARP)). ERA er gjennomført i tråd med OLFs retningslinjer for risikoanalyse på norsk sokkel. For mer informasjon henviser vi til retningslinjene. For leveområder langs kysten er hver 10 x 10 km celle i rutenettet analysert innenfor det påvirkede området, som også er beskrevet i retningslinjene. 7.4.1 Resultater Den nåværende analysen søker å dekke hendelser som er av en slik størrelse at de kan ha negative konsekvenser for naturressurser i området. Beregningene er basert på månedlige fordelinger av artsantallet, og resultatene er presentert per sesong med gjennomsnitt per måned i hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november og vinter: desember-februar). Resultatene presenteres for de artene med høyest sesongbetont variasjon i miljøskade, uavhengig av kategori. Tapsandelen er også brukt for å beregne miljørisiko for sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og leveområder langs kysten. Miljøskade er definert i forhold til en mulig tilbakeføringstid der 1 måned 1 år er definert som mindre miljøskade, 1-3 år er definert som moderat skade, 3-10 år er definert som omfattende miljøskade og > 10 år er definert som alvorlig miljøskade. Modelleringsarbeidet har blitt gjennomført for aktivitet som finner sted i 2014 og 2015. 2014 representerer et år med topp aktivitetsnivå (boring og produksjon), mens 2015 er brukt som et typisk produksjonsår. Dette bidrar til å vise endringer i miljørisiko basert på endringer i aktivitetsnivå samt aktivitetstyper. Figuren under oppsummerer det samlede risikonivået på Draugenfeltet for 2014 (boretopp). Figuren viser de individuelle bidragene fra de ulike aktivitetene på feltet i henhold til identifiserte utilsiktede utslippsscenarier som en del av de feltspesifikke akseptkriteriene.