RAMMER OG FORUTSETNINGER

Norske lokalradioer ved overgang til digital kringkastning En utredning for Digitalradio Norge AS og Norsk Lokalradioforbund 15.09.2010 LAC 2.0 AS Tullins gate 2 N-0166 Oslo Postboks 158 Bogstadveien N-0323 Oslo Web: www.lac.as

Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 OPPDRAGET... 5 2.1 OPPDRAGETS FORMULERINGER... 5 2.2 GJENNOMFØRING... 6 3 RAMMER OG FORUTSETNINGER... 6 3.1 IKKE SPØRSMÅL OM Å INVESTERE I DISTRIBUSJON AV RADIO ELLER IKKE... 6 3.2 FM-NETTET ER FULLT... 7 3.3 FORTSATT DRIFT OG INVESTERINGER I FM VIL PÅVIRKE DAB-UTBYGGINGEN... 7 4 TEKNIKK... 7 4.1 ET AGNOSTISK OG FLEKSIBELT NETT... 7 4.2 BÅNDBREDDE... 8 4.3 DAB-MOTTAKERE... 9 4.4 RADIOSTASJONEN VELGER DAB ELLER DAB+... 9 4.5 BILRADIOER... 10 5 DAGENS DAB-NETT... 11 5.1 UTBYGGING... 11 5.1.1 Riks 1-nettet... 11 5.1.2 Region-nettet... 11 5.1.3 Radio Nova... 12 5.2 PÅTENKTE DAB NETT FOR LOKALRADIO... 12 6 DAGENS FM-NETT FOR LOKALRADIO... 12 6.1 FM-KONSESJONER... 12 6.2 FM-KONSESJONER FORDELT PÅ 37-OMRÅDENE... 13 6.3 KANALUTNYTTELSE MED DAGENS FM-KONSESJONÆRER... 14 6.4 NÆRMERE OM STRUKTUREN I LOKALRADIO I LYS AV POTENSIELLE DAB-LØSNINGER... 15 6.5 DEKNING... 16 6.6 SENDERE OG KOSTNADER... 17 7 KANALBEHOVET I DAB-NETTET... 17 7.1 PRIS OG KAPASITET... 18 7.2 FORDELINGSPRINSIPPER... 19 8 MULIGE LØSNINGER FOR Å FÅ LOKALRADIO PÅ DAB... 20 8.1 3 NETT HELE LANDET (1+8+37)... 20 8.1.1 Kapasitetsbruk... 20 8.1.2 Et landsdekkende nett eksklusivt for lokalradio vil ha stor overskuddskapasitet... 21 8.1.3 Salg av overskuddskapasitet... 21 8.2 2 NETT HELE LANDET... 21 8.2.1 Network Gain... 22 8.2.2 Service Following... 22 8.2.3 Plassering av sterke sendere på fjelltopper... 22 8.2.4 Kompleksitet... 22 8.3 ALTERNATIVE STRUKTURER FOR 2 NETT... 22 8.3.1 1+37 - nettet... 22 8.3.2 8+37 - nettet... 23 15.09.10 Side 2 av 33

8.4 2,5 NETT - DELVIS UTBYGGING AV ET TREDJE DAB-NETT I FASE 1 (1+8+F1)... 23 8.5 OPPSUMMERING AV ALTERNATIVENE... 26 9 UTBYGGING AV DE FORSKJELLIGE NETT... 26 9.1 GENERELT OM UTBYGGINGEN... 27 9.2 UTBYGGING AV 3-NETTET (1+8+37)... 27 9.3 UTBYGGING AV 2,5-NETTET (1+8+F1)... 27 9.4 FORDELING AV KOSTNADER... 27 9.5 ÅRLIGE LEIEKOSTNADER... 28 9.5.1 Årlig leiekostnad 37-nettet... 28 9.5.2 Årlig leiekostnad F1-nettet... 28 10 FORDELING AV KOSTNADER... 29 10.1 KOST-METODEN... 29 10.2 NETT-METODEN... 29 10.3 UNIVERS-METODEN... 30 10.4 EKSEMPLER PÅ FORDELING... 30 10.4.1 Allmennradio Hamar... 30 10.4.2 Allmennradio Grenland... 31 10.4.3 Nisjeradio Øst-Finnmark... 31 10.4.4 24/7-radio Oslo... 31 10.4.5 Nisjeradio Oslo... 32 11 OPPSUMMERING... 32 12 KILDER... 33 13 VEDLEGG... 33 Tabeller TABELL 1 REGIONER I REGION-NETTET 11 TABELL 2. DAGENS FM-KONSESJONER FORDELT PÅ 37-OMRÅDER 13 TABELL 3. KAPASITETSUTNYTTELSE I 37-OMRÅDER MED DAGENS KONSESJONÆRER 14 TABELL 4. HVEM KOMMER MED I UTVALG AV KONSESJONSOMRÅDER 15 TABELL 5. HVEM KOMMER IKKE MED I UTVALGET 16 TABELL 6. DEKNINGS% I DAGENS FM-NETT 16 TABELL 7. EKSEMPEL PÅ KONFIGURASJON DAB+ 18 TABELL 8. KAPASITET OG UTNYTTELSE ETTER DAGENS AKTØRER 19 TABELL 9. MULIG UTVALG AV KONSESJONSOMRÅDER I FASE 1 AV DIGITALISERING 24 TABELL 10. OPPSUMMERING PRO & KONTRA NETT-KONFIGURASJONER 26 TABELL 11. ÅRLIGE ESTIMERTE DRIFTSKOSTNADER I FORSKJELLIGE NETT-KONFIGURASJONER 29 TABELL 12. HAMAR, ÅRLIGE DISTRIBUSJONSKOSTNADER NOK 1.000 30 TABELL 13. GRENLAND, ÅRLIGE DISTRIBUSJONSKOSTNADER NOK 1.000 31 TABELL 14. ØST-FINNMARK, ÅRLIGE DISTRIBUSJONSKOSTNADER NOK 1.000 31 TABELL 15. OSLO-24/7, ÅRLIGE DISTRIBUSJONSKOSTNADER NOK 1.000 31 TABELL 16. OSLO-NISJE, ÅRLIGE DISTRIBUSJONSKOSTNADER NOK 1.000 32 TABELL 17. ÅRLIGE DISTRIBUSJONSKOSTNADER NOK MILL 32 15.09.10 Side 3 av 33

1 SAMMENDRAG Rapporten drøfter en rekke spørsmål i forbindelse med mulighetene for at lokalradio i Norge skal kunne gå over til digital distribusjon. Det sentrale sprøsmålet er om dette vil føre til høyere kostnader for lokalradioen. Vi peker på at DAB+ byr på en rekke kostnadsmessige fordeler, først og fremst fordi DAB+ bare krever halvparten av båndbredden til DAB. DAB-nettet er agnostisk i forhold til valg av format på sendingen, DAB eller DAB+. Vi mener det ikke er noen grunn til sentrale føringer på hvilket format en radiostasjon skal velge å kode sendingen i. Dette avgjør radiostasjonen selv. I dag selges det nesten bare mottakere som kan dekode både DAB og DAB+. På det tidspunktet det skjer en overgang til DAB fra FM vil andelen av mottakere som bare kan dekode DAB være forsvinnende liten, og det vil neppe være grunn for lokalradioen å distribuere til disse mottakerne. Et annet sentralt område er behovet for kapasitet i sendenettet. Lokalradioene som sender i dag vil i et DAB+ nett ha behov for, i snitt, i overkant av 5 kanaler. NRK og de riksdekkende kommersielle kanalene vil ha et behov for 21 kanaler. Med en full utbygging av et tredje lokal-nett (1+8+37 konfigurasjonen) på DAB vil kapasiteten bli på 48 kanaler. Et slikt nett vil ha større kapasitet enn dagens aktører fyller på FM, og spørsmålet er om det rakst vil komme nye kanaler til å fylle denne kapasiteten. Hvis ikke vil overkapasiteten øke kostnadene for radiostasjonene, og kanskje utløse en debatt om støtteordninger, i hverfall i en overgangsperiode. Vi har derfor også vurdert andre konfigurasjoner av nettene. Et forslag er i første fase å bare bygge ut to nett. I dette forslaget ligger det å beholde dagens region-nett, og bygge dagens riks-nett om til et 37 områders lokal-nett. (8+37 konfigurasjonen). Et tredje nett vil så bygges ut som et riks-nett når det er etterspørsel etter det Et annet forslag er at det tredje nettet kun bygges ut i de mest tett befolkede områdene, hvor det også er størst etterspørsel etter kapasitet. (1+8+F1 konfigurasjonen). Lokalradioene utenfor disse områdene må da fortsatt sende på FM. Et annet hovedspørsmål er hvordan kostnadene ved distribusjonen skal fordeles. Rapporten drøfter tre metoder for fordeling av kostnadene: Kost-metoden. Kostnadene for 37-nettet eller F1-nettet fordeles på hvert enkelt område etter faktisk kostnad. Radiostasjonene i et enkelt område må dele disse kostnadene etter bruk av båndbredde og sendetid. Nett-metoden. De samlede kostnadene for 37-nettet fordeles ut på de enkelte områder vektet etter befolkning. Radiostasjonene i et enkelt område må dele disse kostnadene etter bruk av båndbredde og sendetid. Univers-metoden. De samlede kostnadene for alle nett fordeles på hver radiostasjon etter befolkningstallet i radioens distribusjonsområde, etter bruk av båndbredde og sendetid. 15.09.10 Side 4 av 33

Denne metoden innebærer at en lytter koster det samme pr. time for alle typer radiokanaler, uansett hvor han/hun befinner seg i landet. Rapporten beregner distribusjonskostnadene for de forskjellige typer radioer i de enkelte områder og i forhold til de forskjellige konfigurasjoner av nettet. Rapporten viser at det er flere mulige løsninger for digital distribusjon av lokalradio. Det handler om å finne den rette balansen mellom konfigurasjonen av nett i kombinasjon med egnede modeller for kostnadsfordeling. 2 OPPDRAGET 2.1 Oppdragets formuleringer Oppdragsgiverne ønsker analyser og beregninger av forskjellige alternativer for distribusjon av digitalradio til lokalradioer. Dette vil omfatte: På basis av 1) lokalradioenes eksisterende dekningsområder, 2) naturlige økonomiske regionale inndelinger, 3) eventuelle naturlige pendlerområder, definere den minimum dekningen de ulike 37-områdene bør ha i fase 1. Dette innebærer potensielt en delvis redefinisjon av 37-områdene. Hypotesen er at dette vil innebære en mer spottvis dekning sammenlignet med dagens riksnett. Hvilken befolkningsdekning gir en slik utbygning i hvert av områdene og samlet sett på landsbasis? Definere en mulig utvidelse i fase 2 med tanke på optimalisering for riksdekkende bruk av nettet, dvs en tilnærming til hvordan dagens riksnett er bygd ut (optimalisert for befolkningsdekning og sammenhengende veidekning). Beregne kostnadene ved utbygning og drift av 37-områdersnettet, inkl mating, ned på vært enkelt område i fase 1 og fase 2. Vurdere konsekvenser for dekning og pris ved bruk av ulike sendeplasseringer/innlosjeringsalternativer. Vurderinger av stordriftsfordeler ved, 1) samlet utbygging og drift av hele nettet kontra om dette foregår individuelt for hvert område, 2) utbygging koordinert med etableringen av riks 2- nettet og 3) drift koordinert med riks 1 og riks 2-nettene. Vurdere hvor mye kapasitet som trengs for lokalradioene i de ulike områdene basert på dagens sendetimer. Utrede frekvensløsninger i pressområdene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og evt andre) hvor det trolig vil være behov for mer enn en multiplex for lokalradio. 15.09.10 Side 5 av 33

Lage en oppsummerende oversikt hvor hver enkelt av dagens fm-konsesjonærer kan se endringene for sin egen del ved overgangen fra analog til digital kringkastning. Dette inkluderer endret geografisk dekning, endret befolkningsdekning, samt kostnadene knyttet til den digitale distribusjonen for sitt område og for sine sendetimer. Dersom det er tid/kapasitet til det, vurdere modeller for overgangsordninger, støtteordninger i perioden med dobbeldistribusjon. 2.2 Gjennomføring LAC 2.0 har gjennomført et omfatende beregningsarbeid på grunnlag av de tilgjengelige kilder, både offentlige og ikke offentlige kilder. Det er grunn til å understreke at beregningene er beheftet med en rekke usikkerhetsfaktorer. Det er ikke fra noen hold foretatt noen planlegging av en videre utbygging av DAB-nettet. Plassering av sendere i nettet, nye sendelokasjoner og type sendere er derfor bassert på skjønnsmessige vurderinger. På noen områder er den informasjonen vi besitter ikke detaljert nok. F.eks når det gjelder fordelingen av antennekostnader til de enkelte lokasjoner kjenner vi de totale antennekostnadene, og kostnaden for de forskjellige antenne-typer, men vi har ingen informasjon om hvilke antenne-typer som befinner seg på den ekelte sendelokasjon. Vi har derfor brukt kostnaden for selve senderutstyret som nøkkel for fordeling av antenne-kostnad. Vi mener allikevel at i det alt vesentlige vil feilmarginene i de forskjellige alternativene vi har beregnet slå ut i samme retning. Materialet gir således et grunnlag for å sammenligne de forskjellige alternativene. Alt i alt mener vi at det er riktig å hevde at det er behov for ytterligere utredninger og beregninger for å fremskaffe et solid beslutningsgrunnlag. 3 RAMMER OG FORUTSETNINGER 3.1 Ikke spørsmål om å investere i distribusjon av radio eller ikke Norge står overfor store investeringer i radiodistribusjonen. Dagens FM-nett nærmer seg slutten av levetiden. En fortsatt drift av et landsdekkende FM-nett vil kreve omfattende investeringer og vedlikehold i det eksisterende nettet. I en rapport fra Teleplan Consulting AS til Kulturdepartementet beregnes det at det må fortas investeringer hvor NRKs andel vil beløpe seg til NOK 168 millioner fram til 2020. For denne investeringen vil NRK kunne tilby 95-99% av lytterne 3 radiokanaler. 15.09.10 Side 6 av 33

3.2 FM-nettet er fullt I de tettest befolkede områder av landet, er det også flest radiostasjoner. I flere av disse områdene er det ikke plass til en utvidelse av kanaltilbudet. Derfor har vi også dagens konsesjonsregime for FM. Et DAB-nett, digital distribusjon er mer effektivt enn et analogt FM-nett. Et FM-nett kan sende en radiokanal. Et DAB-nett kan sende 8-16 kanaler avhengig av hvilken koding man velger, og hvilke krav man stiller til lydkvalitet. Skal radiomediet utvikles videre med fler kanaler og bedre tilbud må en digitalisering komme i gang. 3.3 Fortsatt drift og investeringer i FM vil påvirke DAB-utbyggingen For oss er det liten tvil om at en fortsatt drift og investering i FM-nettet vil gå ut over tempo og omfang av digitaliseringen. En beslutning om å drifte FM-nettet til 2020 vil således være et alvorlig tilbakeslag for de som ønsker å utvikle radio til et moderne flerkanals medium. Overgangen til digital distribusjon vil måtte komme, og en fortsatt investering i FM-nettet vil, i lys av den korte avskrivningstiden, være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. 4 TEKNIKK 4.1 Et agnostisk og fleksibelt nett I den siste tiden har det vært først en omfattende debatt for og imot DAB. I denne sammenhengen har det ofte blitt hevdet at DAB er en tilbakelagt teknologi. I steden blir det pekt på den nyere standarden DAB+. Det er i denne sammenhengen viktig å peke på at forskjellen på DAB og DAB+ er kodings- og kompresjons-teknologien. DAB bruker MPEG-1 Audio Layer II formatet (Forkortet MP2), mens DAB+ bruker formatet HE-AAC Audio Layer (Forkortet AAC). De viktigste elementene i sendenettet (multiplex, sender, filtere, combiner og antenner) forholder seg ikke til DAB eller DAB+, men behandler dette på samme måte, som data. Sendenettet i DAB kan formidle sendinger i forskjellige kodeformater og forskjellige bitrater samtidig og på samme sendenett. Dette betyr at en radiostasjon kan distribuere en sending kodet i MP2 (DAB) med 192 kbit/s, mens en annen distribuerer en sending kodet i AAC (DAB+) med 64 kbit/s til samme tid og over samme multiplex. Det avgjørende er altså hvilket format sendingen blir kodet i. Denne operasjonen skjer typisk i radiostasjonen, før datastrømmen sendes til multiplexen. Avgjørelsen på om man skal sende i DAB 15.09.10 Side 7 av 33

eller DAB+ kan således tas lokalt av den enkelte radiostasjon, og krever i prinsippet ingen sentrale eller overordnede beslutninger. Figur 1. DAB-nettet er fleksibelt 4.2 Båndbredde En av konsekvensene ved at valg av kodings-format er behovet for båndbredde. En DAB sender kan sende 1152 kbit/s (kilobit pr. sekund). De forskjellige formatene krever forskjellig båndbredde for å oppnå en gitt kvalitet. Typisk vil et program kodet i MP2 (DAB) kreve 128-192 kbits/s for god stereolyd. Et program kodet i AAC vil tilsvarende kreve 64-112 kbits. Båndbredde vil måtte oversettes i økonomiske termer. En sending på 192 kbit/s vil kreve 1/6 av båndbredden til senderen, mens en sending på 96 kbit/s vil kreve 1/12 av båndbredden til senderen. Distribusjonskostnaden vil altså i det første tilfellet være dobbelt så kostbar som i det andre tilfellet. Ettersom DAB+ krever lavere båndbredde enn DAB vil dette være et vektig argument for at DAB+ vil være et foretrukket format for lokalradioen med begrensede ressurser, og som vi har sett er det ingen tekniske problemer med dette. Men det er viktig å påpeke at denne effekten med besparelse med DAB+, bare får betydning når det er tilstrekkelig med aktører til å dele kapasiteten med. 15.09.10 Side 8 av 33

4.3 DAB-mottakere Det antas at det er solgt ca. 290.000 DAB-mottakere i Norge, over en periode på 10 år. De fleste av disse mottakerne kan ikke ta i mot DAB+. De har ikke en data-chip som kan dekode AAC formatet. Fra 2010 har EU innført en anbefaling om at alle DAB-mottakere skal være utstyrt med en data-chip som er i stand til å de-kode både DAB, DAB+ og DMB. Ut fra opplysninger vi har innhentet fra de dominerende elektronikkjedene i Norge, samt toneangivende produsenter av mottakere, har alle mottakere som selges på det norske markedet i dag en chip som gjør det mulig å motta både DAB og DAB+. Det er vanskelig å si noe om hvor mange av DAB-only mottakerne som er solgt, som er i aktiv bruk i dag. En vedtatt overgang til DAB, med en klar slukkedato for FM-nettet vil føre til en kraftig økning i salget av nye DAB-mottakere. Det er derfor grunn til å tro at de aller fleste DAB-mottakere i aktiv bruk på dette tidspunktet vil være i stand til å dekode AAC (DAB+). Det må også nevnes at de som allerede har en DAB-mottaker er mennesker som er interessert i teknologi og som gjerne vil ha det mest moderne utstyret, såkalte early movers. Vi tror at disse vil være blant de første som skaffer seg en DAB+ mottaker når det blir tilgjengelig innhold i dette formatet. Som et siste moment skal nevnes at DAB-nettet ikke er utbygd i hele landet. Store deler av Sør- Veslandet og Nord-Norge er i dag uten DAB dekning. I disse områdene er det i dag neppe en eneste DAB mottaker. I fremtiden vil med andre ord alle mottakere i disse områdene kunne motta DAB+ 4.4 Radiostasjonen velger DAB eller DAB+ Etter vår mening vil fordelingen mellom mottakere som kan motta DAB+ og DAB, være et moment som den enkelte radiostasjon må vurdere når man bestemmer seg for hvilket format kodingen skal skje i. Hver enkelt radiostasjon må vurdere om man skal ta de kostnadene det medfører å kode sendingen i MP2. MP2 krever større båndbredde og distribusjonen vil derfor være mer kostbar. Som vi senere skal se, vil en typisk distribusjonskostnad for en landsdekkende radiokanal i DAB+ 64 kbit/s være ca. NOK 3,4 mill, mens en DAB kanal i 128 kbit/s vil koste ca. NOK 6,1 mill. Vi antar at det i dag finnes 250.000 mottakere som bare kan motta DAB, og 50.000 som kan motta både DAB ogdab+, Fremover i tid vil det bare selges mottakere som kan motta begge formater. Da kan vi sette opp følgende graf som viser kostnaden ved å nå en mottaker i henholdsvis DAB eller DAB/DAB+. 15.09.10 Side 9 av 33

Figur 2. Skisse over distribusjonskostnader pr. mottaker Vi ser altså at prisen for å nå en mottaker i DAB vil være lavere fram til det er solgt ca. 550.000 apparater. Når det er solgt to millioner mottakere så vil kostnaden for å nå et apparat med DAB sending være over 50% høyere enn å nå en mottaker med DAB+ sending. 4.5 Bilradioer Det må nevnes at der hvor utviklingen av DAB+ mottakere ser ut til å gå senest er i bilradioene. DAB+ skyter imidlertid nå fart over hele Europa, og med en gang mottakertallet når kritisk masse vil nok bilprodusentene følge etter. Fram til den tid kan man eventuelt intsallere konvertere til noen hundelapper som gjør det mulig å motta DAB/DAB+ på FM-radioer i biler. 15.09.10 Side 10 av 33

5 DAGENS DAB-NETT I Geneve 2006 ble det holdt en stor internasjonal konferanse med deltakere fra 106 nasjoner. Hensikten med konferansen var å foreta en fordeling av resurrser i frekvensområdet som dekkes av DAB. Resultatet av denne konferansen var at Norge ble tildelt 4 DAB nett: Riks 1 nettet En frekvens over hele landet. Riks 2 nettet En frekvens over hele landet. Region nettet Opprinnelig 7 regioner, men for å løse frekvensproblemer i forhold til Russland er Finnmark omgjort til et ekstra frekvensområde. Lokal nettet 37 områder. 5.1 Utbygging Av disse nettene er det kun startet utbygging av to nett. Disse nettene er foreløpig utbygd med 89 sendelokasjoner (anlegg med sendere og antenner). I det store og hele har begge nett sendere på de samme lokasjoner, og kan dermed utnytte samme infrastruktur (strømtilførsel, hus, matelinjer og antenner). 5.1.1 Riks 1-nettet Sender på frekvens 12D og dekker ca 80% av befolkningen. Startet med 6 kanaler kodet i MP2 med 192 kbit/s, altså plass til 6 kanaler. Båndbredden pr. kanal er i senere tid endret, slik at det i dag er 9 kanaler med båndbredde varierende fra 64 kbit/s i mono, via 128 kbit/s til 160 kbit/s i stereo. 5.1.2 Region-nettet Er delt i 7 regioner Tabell 1 Regioner i region-nettet Region Østfold, Akerhus, Oslo Buskerud, Vestfold, Telemark Øst-Agder, Vest-Agder, Rogaland Hordaland, Sogn og fjordane Hedemark, Oppland Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag NordNorge Frekvens 12C 11C 13F 12B 13E 12C 13E, 6D, 12B 15.09.10 Side 11 av 33

Dekker også ca. 80% av befolkningen. Også på regionnettet sender man i dag 9 kanaler, men det er forskjellige programmer i de forskjellige regionene. I dag er det NRK som disponerer nettet i sin helhet, og det er på dette nettet NRK P1s distrikssendinger blir formidlet. I regionene som dekker Oslofjorden og Sørlandskysten sender NRK kanalen Båtvær, som har en båndbredde så lav som 56 kbit/s. 5.1.3 Radio Nova Oslo-studentenes radiostasjon er i ferd med å gjennomføre et interessant eksperiment, med en prøvekonsesjon for DAB sendinger i Oslo. Utstyret er en blanding av kjøpt utstyr og software, ombygd eldre utstyr og egenutviklet software. Bl.a. er multiplexen egenprogramert og kjører på en standard Linux PC. Vi anslår kostnadene for å komme igang til å være under kr. 100.000 og 500 timer egeninnsats. Radio Nova har tilgang til mye kompetanse og denne løsningen vil selvsagt ikke være tilgjengelig for mange radioer. Men det vil stadig komme billigere utstyr på markedet, bl.a. kan nå multiplex software lastes ned på nettet, noe som ikke var tilfelle når Radio Nova startet prossjektet. Et interessant moment ved Radio Novas konfigurasjon er at sendingen først blir kodet i MP2 i studio i Chateau Neuf, så sendt til Brannfjell hvor lydprosessoren til FM-sendingen står. Deretter sendes den tilbake til Chateau Neuf i MP3 format (da er den klar for Internett-radio). Deretter omkodes den til AAC og sendes fra taket på Chateau Neuf i DAB+. Vi tar med dette eksempelet fordi det viser fleksibiliteten i hvordan man kan behandle de forskjellige kode-formatene. 5.2 Påtenkte DAB nett for lokalradio Som nevnt er Norge tildelt muligheten for et lokal-nett delt i 37 områder. Kart over områdene med planlagt frekvenser er inntatt i vedlegg. 6 DAGENS FM-NETT FOR LOKALRADIO 6.1 FM-konsesjoner Det er i dag 141 konsesjonsområder (inkludert Svalbard) for sending av lokalradio. Det er 249 konsesjoner fordelt på disse områdene. Noen av områdene har for tiden ingen konsesjonærer, mens de store byene har mange konsesjonærer, mens relativt mange konsesjonsområder har 1-2 konsesjonærer Konsesjonene er i dag delt i tre klasser. 24/7 radioer har disponibel sendetid hele døgnet. Allmennradioer har disponibel sendetid fra 6-18, mens nisje-radioer har sendetid etter avtaler mellom radioene, enten på samme frekvens(er) som allmenn-radioene, eller på egne sendenett med kun nisjeradioer. 15.09.10 Side 12 av 33

6.2 FM-konsesjoner fordelt på 37-områdene Tabellen nedenfor viser hvordan de forskjellige konsesjonærene fordeler seg på 37-områdene i det tenkte DAB lokalnettet. Det er også gjort et anslag på hvor mange kanaler lokalradioene vil trenge i disse områdene, ut fra den forutseting at en 24/7-radio og en allmenn-radio vil ha behov for hver sin kanal, mens to nisje-radioer vil kunne dele kanal med en allmenn-radio. Der det er behov for ytterligere kanaler til nisje-radioene er det antatt at 4-5 nisjeradioer vil kunne dele en kanal. Tabell 2. Dagens FM-konsesjoner fordelt på 37-områder Antall konsesjoner Antall Område Navn Befolkning 24/7 Allmenn Nisje Kanaler 101 Østfold 271662 1 5 5 6 102 Oslo Asker Bærum 752696 3 2 19 9 103 Akershus 370663-5 9 5 104 Solør Hedemarken 160246 1 3 5 4 105 Østerdalen 30463-2 - 2 106 Valdres Gudbrandsdalen 88407-4 1 4 107 Handeland Toten 96809 1 2 1 3 108 Kongsberg Drammen Eiker 181757 2 1 3 4 109 Ringerike Hallingdal Numedal 75916-2 2 2 110 Vestfold 231286-4 3 4 111 Grenland Drangedal 124116-2 1 2 112 Vest-Telemark 44115 1 3 1 4 113 Aust Agder 108499 1 3 6 4 114 Vest Agder 170377 1 5 5 6 115 Jæren Dalane 82722-2 1 2 116 Ryfylke 252378 1 4 8 5 117 Haugaland 101728 1 1 3 3 118 Sunnhordaland 52308-1 2 1 119 Nordhordaland 379225 2 5 16 9 120 Hardanger 36761-1 - 1 121 Sogn 36716-1 - 1 15.09.10 Side 13 av 33

122 Fjordane 70364-3 1 3 123 Sunnmøre 133322 1 2 6 4 124 Romsdal 57592 1 1 2 2 125 Nordmøre 60348 1 - - 1 126 Sør-Trøndelag 253690 3 5 2 8 127 Fosen 36857-2 - 2 128 Inn-Trøndelag 93354 1 - - 1 129 Namdalen 38201-1 1 1 130 Helgeland 77135 1 4 2 5 131 Salten 75878-6 2 6 132 Ofoten 29660-2 - 2 133 Lofoten og Vesterålen 53598-7 1 7 134 Harstad 70617-2 2 2 135 Nord Troms 85877-5 2 5 136 Vest Finnmark 35903-2 1 2 137 Øst Finnmark 36953-5 7 5 4 858 199 23 105 120 (Oversikt over antall konsesjonærer fordelt på konsesjonsområde er inntatt i vedlegg) 6.3 Kanalutnyttelse med dagens FM-konsesjonærer Ut fra tabellen over ser man fort at dagens lokalradio vil ha meget varierende utnyttelse av kapasiteten i et DAB-nett basert på 37-områdene. I tabellen under er kanalutnyttelsen kategorisert. Tabellen viser f.eks. at det kun er 4 av de påtenkte 37-områdene som med dagens konsesjonærer og dagens sendetid som vil utnytte mer enn 6 kanaler. Tabell 3. Kapasitetsutnyttelse i 37-områder med dagens konsesjonærer Kanalutnyttelse Antall kanaler Antall 37-områder 1-2 15 3-4 10 5-6 8 Over 6 4 15.09.10 Side 14 av 33

Det har vært hevdet at et DAB-nett med større kapasitet enn dagens FM-nett for lokalradio vil føre til at en del radioer med Allmenn-konsesjon vil ønske å utvide sendetiden til 24/7. Dette vil øke etterspørselen etter kapasitet. På den annen side er det kanskje grunn til å tro at en del nisje-radioer i samme 37-område, men i forskjellige FM konsesjonsområder, vil kunne slå seg sammen fordi de har et felles budskap. Dette vil i så tilfelle føre til redusert etterspørsel etter kapasitet. Vi tror derfor at den oversikten som er gitt over, i store trekk beskriver det kapasitetsbehovet som dagens lokal-radioer på kort og mellomlang sikt vil ha i et framtidig DAB-nett. Spørsmålet blir hvor mange nye aktører som vil melde sin interesse for å sende lokalt eller regionalt i Norge. 6.4 Nærmere om strukturen i lokalradio i lys av potensielle DAB-løsninger For å belyse spørsmålet om en utbygging av DAB tilpasset kapasitetsbehov og økonomisk bæreevne ser vi litt nærmere på strukturen i lokalradio. Tabellen nedenfor viser hvor mange av dagens FM-konsesjonsområder og konsesjonærer som kommer med hvis man setter en nedre grense på befolkningen som skal være med i en DAButbygging. Hvis man setter en nedre grense på utbygging på 20.000 innbyggere i konsesjonsområdet vil man få med seg 60 av 140 konsesjonsområder (43%), 4,13 millioner innbyggere av 4,86 (85%) og 164 konsesjonærer av 249 (66%). Tabellen viser også disse tallene for nedre grenser på 30.000, 40.000 og 50.000 innbyggere samt et forslag til et mer tilpasset utvalg i Fase 1. Tabell 4. Hvem kommer med i utvalg av konsesjonsområder Seleksjon av konsesjonsområder Ut fra befolkning Antall konsesjons Områder Befolkning i valgte områder % Antall 24/7 Antall Allmenn Antall Nisje Dekning FM i dag Hele landet 140 4858199 100% 23 105 121 3820249 Over 20.000 60 4133423 85% 21 49 94 3351443 Over 30.000 40 3616839 74% 19 37 84 2986374 Over 40.000 35 3442622 71% 17 32 80 2865386 Over 50.000 25 2991006 62% 16 22 70 2493285 Forslag Fase 1*) 28 2992930 62% 16 27 73 2506086 *) Se forklaring i tabell 9. Mens tabellen over viste konsesjonsområder og konsesjonærer som kommer med ved å sette en nedre grense på størrelsen av konsesjonsområde, viser neste tabell hvor mange som ikke kommer med: 15.09.10 Side 15 av 33

Tabell 5. Hvem kommer ikke med i utvalget Seleksjon av konsesjonsområder Ut fra befolkning Antall konsesjons Områder Befolkning i valgte områder % Antall 24/7 Antall Allmenn Antall Nisje Dekning FM i dag Hele landet 140 4858199 0% 23 105 121 3820249 Over 20.000 80 724776 15% 2 56 27 468806 Over 30.000 100 1241360 26% 4 68 27 833875 Over 40.000 105 1435577 29% 6 73 41 954863 Over 50.000 115 1867193 38% 7 83 51 1326964 Forslag Fase 1 112 1865269 38% 7 78 48 1314163 6.5 Dekning Av tabellene over, framgår det at lokalradioen i dag dekker 3,8 millioner av en befolkning på 4,9 millioner (Snaue 80% befolkningsdekning). Denne dekningen er imidlertid svært varierende i de forskjellige konsesjonsområdene. Tabell 6. Deknings% i dagens FM-nett Dekning Befolkning Antall Konsesjonsområder Befolkning Under 50% 13 250 000 50-70% 47 1 118 000 70-80% 31 719 000 80-90% 32 1 512 000 Over 90% 17 1 264 000 Disse tallene tar utgangspunkt i dekningsberegningen Post og Teletilsynet har gjort for LAC 2.0. Dekningen er beregnet innen konsesjonsområdet, slik at overlapp utenfor konsesjonsområdet ikke er med. LAC 2.0 har justert opp befolkningen fra 2005-tall med de nyeste tall fra SSB. Dette er gjort med samme prosentvise justering for alle områder, og tar således ikke hensyntil at befolkningsutviklingen er forskjellig i forskjellige områder. Vi mener allikevel tallene er presise nok for vårt formål. 15.09.10 Side 16 av 33

6.6 Sendere og kostnader Dagens lokalradio sender på over 650 sendere og omformere på lokal FM-nettet, fordelt på ca 160 anlegg. Det er klart at dette innebærer kostnader i form av lydprossesorer, matelinjer, strømforsyning, vedlikehold og utskiftninger. En god del av utstyret er kjøpt brukt, slik at den investeringsrelaterte delen av den årlige kostnaden er lav. Det er derfor vanskelig å estimere distribusjonkostnadene til lokalradioen i dag. Skulle man driste seg til et anslag vil vi tro at den årlige distribusjonskostnaden ligger i størrelsesorden 10 millioner. Det understrekes at dette er et svært usikkert anslag. 7 KANALBEHOVET I DAB-NETTET I dagens DAB-nett, to blokker med MP2 koding, ble det opprinnelig satt av plass for 12 kanaler, ut fra forutsetningen om at hver kanal skulle benytte 192 kbit/s. I dag kodes kanalene som nevnt i varierende bitrater for å få plass til flere kanaler. De kommersielle operatørene (MTG, SBS og NRJ) sender i dag 5 kanaler i riks 1-nettet, mens NRK bruker 4 kanaler. I region-nettet sender NRK stort sett 9 kanaler, slik at det samlet i de to nettene er 18 kanaler. Fra gjennomgangen over ser vi at lokalradioene har et svært variabelt behov. I mange av 37-områdene er det behov for 1-2 kanaler. Etter vår vurdering er det kun i Oslo, Bergen og Trondheim at lokalradioene vil ha behov for flere enn 6 kanaler. Men det er et poeng at det er en uttalt målsetning at digitaliseringen skal føre til et utvidet kanaltilbud til Norges befolkning. En viss overkapasitet i forhold til dagens behov må derfor bygges inn i løsningene. Vi er videre overbevist om at lokalradioen vil ønske å kode sendingene i AAC, altså sende i DAB+. Når overgangen til DAB har kommet så langt at lokalradioene er i ferd med å konvertere fra FM, tror vi også at slukkedatoen for FM er fastsatt. Alle disse faktorene vil ha ført til at de av dagens mottakere som kun kan dekode MP2 vil utgjøre en forsvinnende liten andel av mottakerne. Vi tror at det på dette tidspunktet ikke vil være økonomisk forsvarlig å opprettholde MP2 koding for de fleste radiostasjoner. Under viser vi imidlertid et eksempel på en DAB+ konfigurasjon som gjør det mulig å fremdeles kode noen stasjoner i MP2. 15.09.10 Side 17 av 33

Tabell 7. Eksempel på konfigurasjon DAB+ Eksempel på konfigurasjon DAB+ Bitrate Antall Kapasitet 64 kbit/s 12 768 80 kbit/s 2 160 96 kbit/s 1 96 128 kbit/s 1 128 Totalt 16 1152 I denne konfigurasjonene vil det fremdeles være mulig å kjøre en stereo DAB kanal med akseptabel kvalitet, og mange DAB+ kanaler i samme kvalitet. De laveste bitratene kan også benyttes til mono DAB kanaler hvis det skulle være behov eller ønske om det. 7.1 Pris og kapasitet Utbyggingen av et DAB nett, og lokalradioens mulighet for å konvertere fra FM til DAB vil være en balanse mellom etterspørselen og pris. Prisen er selvsagt avhengig av investeringer og driftskostnader, men den er ikke minst avhengig av risiko. Risiko i den forstand at alle radiostasjoner samlet uansett må betale for hele kapasiteten. Utnyttes bare halvparten av kapasiteten må hver enkelt radiostasjon betale dobbelt så mye, for sin kanal, som hvis hele kapasiteten utnyttes. Hvor mange nett man skal bygge ut vil altså være avhengig av etterspørselen. Samtidig må man foreta en utbygging som sikrer at det er rimelig plass til ekspansjon. Denne ekspansjonen trenger ikke nødvendigvis bli ivaretatt med utbygging av hele nett, over hele landet, men kan gjøres i form av forsterkninger av nettet i de områdene hvor det er stor etterspørsel etter kapasitet. En forsterkning i Oslo, Bergen og Trondheim kan f.eks. gjøre behovet for landsdekkende nett mindre En systematisert oversikt under den forutsetning at Oslo,Bergen og Trondheim dekkes av en ekstra multiplex og et ekstra sendenett gir da følgende sammenstilling mellom kapasitet og utnyttelse. 15.09.10 Side 18 av 33

Tabell 8. Kapasitet og utnyttelse etter dagens aktører Antall Nett Kapasiet og utnyttelse Oslo, Bergen Trondheim Resten av Landet Tre nett 64 48 To nett 48 32 Utnyttelse med dagens aktører: NRK 14-16 14-16 MTG/SBS/NRJ 5 5 Lokalradio (max) 10-12 4-6 SUM utnyttelse 29-33 23-27 Ut fra disse overlegningene vil vi se nærmere på forskjellige alternativer. En løsning med 3 nett, to varianter med 2 nett, og en med 2 nett supplert med utbygging av et tredje nett i de mest befolkningsog radiokanal-tette strøk (2,5 nett). Alle løsninger kan om ønskelig skjøtes på med ekstra kapasitet i Oslo, Bergen og Trondheim (eller andre områder ved behov). 7.2 Fordelingsprinsipper Som vi vil se på senere er ikke bare risiko (kapasitetsutnyttelse) som er avgørende for den prisen den enkelte radio må betale. Vel så viktig er hvordan denne fordeles på de forskjellige aktørene. Hvis man definerer f.eks. et tredje nett bygd på 37-områdene som et eget nett, som skal dekke sine egne kostnader, overfører man det meste av risikoen til radioene i lokalnettet. Betrakter man imidlertid alle tre nett som en enhet og fordeler risikoen på alle aktørene i nettet samlet, får man en helt annen pris for aktørene i lokalnettet. Noen vil hevde at dette i praksis er en subsidiering av de mindre radiokanalene. Mot dette kan det hevdes tvert i mot, det er en subsidiering fra de små radioene til de store operatørene for at det skal bli mulig å slukke FM-nettet slik at de store radiokanalene kan få lavere distribusjonskostnader. De lokale radioene får fordeler i bytte, i form av større dekningsområder, bedre lyd, bedre oppetid osv. Men av virkelig stor betydning vil det være at lokalradioene vil få tilgang til flere kanaler med større dekningsområder. Sakens kjerne må igjen bli å finne en balanse mellom fordeler og ulemper som i størst mulig grad gagner alle aktørene i markedet, og samtidig ikke får konsekvenser som noen av aktørene ikke kan leve med. 15.09.10 Side 19 av 33

8 MULIGE LØSNINGER FOR Å FÅ LOKALRADIO PÅ DAB Med en utbygging av digital distribusjon av radio vil ikke lenger kanalknappheten være problemet for radioene. Derimot blir det viktig å finne en optimal utbygging av kapasitet i lys av forventet etterspørsel. I dette kapitellet ser vi på forskjellig mulige løsninger. 8.1 3 nett Hele landet (1+8+37) I dette alternativet tenker man seg en utbygging av et tredje nett over hele landet. Det tredje nettet vil være segmentert etter 37-områdene. Nettet vil bestå av 37 multiplexere som mater sendestasjonene i sine repektive områder, selv om de fysisk kan tenkes lokalisert i sentra (eksempelvis Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø). Man kan også tenke seg at de fjerndriftes fra et operativt senter. I et slikt nett kan man også sende riksdekkende eller regionalt gjennom å distribuere datastrømmen fra radiostasjonen til alle 37 multiplexere, eller til et utvalg av dem. I de økonomiske beregningene vi har foretatt, forutsetter vi at dette tredje nettet tar sitt utgangspunkt i de samme 89 sendelokasjoner som de to allerede eksisterende DAB-nett. De vil da få tilnærmet samme dekningsgrad, men også de samme hullene som det eksisterende nettet. For å dekke lokalradioens behov vil altså nettet måtte bygges ut for å dekke de områdene som ikke har DAB-dekning i dag. Vi foutsetter at denne utbygningen skjer paralelt med utbygging av de to andre nettene (riks og region) slik at alle tre nettene sammen utnytter den infrastrukturen som er mulig å dele, samt at man oppnår den økonomiske fordelen som ligger i en samlet utbygging. Det er ingen instanser som har foretatt noen nærmere radioplanlegging for en utvidelse av DABnettet. Vurderingen av hva en slik utbygging vil bety i omfang må dermed bli ganske skjønnsmessig. I tidligere utredninger om utbygging av DAB er det forutsatt at en utbygging for å øke dekningsgraden fra 80% til 90% på landsbasis vil kreve ca. 30 nye sendelokasjoner, slik at det tilsammen sendes fra ca. 120 lokasjoner. Vi har i våre beregninger utgått fra et noe høyere tall. Vi går ut fra at man for å oppnå en lokalradiodekning tilsvarende det man har i dag i det enkelte lokalradio-området, må bygge 53 nye sendelokasjoner. Hvis man i en utbygging kun gikk etter befolkningsdekning på landsbasis ville man naturlig gå etter å dekke områdene med størst befolkning. Vi må i tillegg dekke de områdene hvor det er lokalradioer, men som ville falt utenfor i en slik 90% utbygging. Ut fra disse overlegninger tror vi at et slikt 37-nett vil kunne komme opp mot 93-94% dekning på landsbasis. 8.1.1 Kapasitetsbruk For å beregne kapasitetsbruk i nettet for lokalradio har vi forutsatt at en lokalradio med 24/7 konsesjon kjøper 24 timer sendetid. I prinsippet en kanal i sin lokale multiplex, altså 1/16 av kapasiteten i multiplexen. Hvis denne multiplexen dekker 10% av befolkningen utgjør kapasitetesforbruket til 1/160 av hele nettets kapasitet. 15.09.10 Side 20 av 33

For en Allmennradio har vi forutsatt kjøp av 12 timer, for en Nisje-radio 8 timer. En nisjeradio ville under samme forutsetninger (10% befolkningsdekning) som over, bruke 1/48 del av kapasiteten i den lokale multiplexen og 1/480 del av kapasiteten i hele nettet. Etter denne beregningsmetoden vil de eksisterende lokalradioene i dag beslaglegge 5,16 kanaler i et nett. Med 16 kanaler i nettet vil altså lokalradio bruke ca. 32% av dette nettets kapasitet. Kapasitetesbruken ville selvsagt variere sterkt fra 37-område til 37-område. 8.1.2 Et landsdekkende nett eksklusivt for lokalradio vil ha stor overskuddskapasitet Gjennomgangen over viser at tre landsdekkende nett vil ha stor overkapasitet selv uten ekstra kapasitet i Oslo, Bergen og Trondheim. Det kan reises spørsmål om det vil være mulig for lokalradioene å bære en slik kostnad alene, dersom man ikke kan fylle kapasiteten med andre leietakere. 8.1.3 Salg av overskuddskapasitet En mulig løsning av kostnadsspørsmålet er salg av overskuddskapasiteten i nettet til andre tjenestetilbydere, f.eks. riksdekkende kommersielle radiostasjoner eller mobil TV. Dersom dette er lite realistisk, betyr det at en eventuell utbygger og operatør av nettet vil måtte beregne en så høy margin for usikkerhet at vi ikke tror dette vil bringe kostnadene for lokalradioene noe vesentlig ned. I denne sammenhengen bør det nevnes at hvis man planlegger en utbygging med sikte på at det skal være en overskuddskapasitet i nettet så bør det tas hensyn til at denne bør være rimelig jevnt fordelt over hele landet, slik at det er mulig å tilby riksdekkende tjenester. Det vil være liten hjelp i å ha rikelig overskuddskapasitet i de områdene hvor etterspørselen antakligvis er lavest. Dette betyr mest sansynlig at det allerede fra starten bør planlegges med ekstrakapasitet i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim, muligens også Stavanger). 8.2 2 nett Hele landet En konsekvens av at 3 nett gir stor overkapasitet kan være å bygge ut redusert kapasitet i den første tiden. Med DAB+ vil det være plass til minst 32 kanaler i 2 nett, og det kan synes som dette er tilstrekkelig kapasitet, sammen med en eventuell forsterkning i de tre største byene. Det tredje nettet kan da bygges når det er etterspørsel etter kapasiteten. Vi tenker oss da at et av de to eksisterende DAB-nett, rekonfigureres til et 37-områders nett, med nye frekvenser og multiplexere. Det meste av eksisterende sende-utstyret kan da gjenbrukes, slik at investeringene blir langt lavere. Det burde da være mulig å senke distribusjonskostnadene for alle deltakere, også for de som allerede deltar i DAB-distribusjonen. En konsekvens av dette er at flere av kanalene som i dag sendes på riks 1-nettet eller region-nettet, alt etter hvilket som blir bygget om, må flyttes over på 37-nettet. Mot denne løsningen kan det reises flere innvendinger: 15.09.10 Side 21 av 33

8.2.1 Network Gain En av styrkene til DAB teknologien er at man i et område (f.eks. et land) sender på en frekvens over hele området. Hvis man mottar signalet fra to sendere vil mottakeren summere effekten fra begge sendere. På denne måten kan man få god kvalitet på mottaket, selv om signalet fra hver enkelt sender ikke godt nok. Dette styres av en tidskode i signalet som utligner den tidsforskjellen som oppstår mellom to signaler som kommer forskjellig vei. Er man mer enn 74 km fra senderen er man utenfor tidskodens virkeområde. Hvis nettet blir stykket opp i mindre områder, betyr det at man må benytte flere frekvenser (en for hvert område). Da kan det tenkes at den senderen som gjorde at mottakeren fikk tilstrekkelig kvalitet, nå sender på en annen frekvens. Da mister man effekten av at sendere forsterker hverandre. Alternativet er da at man må innplassere flere sendere med lavere effekt. Det er høyst uklart hvilke utslag dette vil få i det eksisterende nettet, og hvilken effekt det vil få på driftskostnadene. 8.2.2 Service Following Service following er funksjonen som gjør at en mottaker i bil skifter til en ny sender for å følge samme kanal hele veien når kanalen sender på ulike frekvenser i ulike områder. Denne funksjonen er ikke nødvendig når en kanal sender på samme frekvensen i hele dekningsområdet (slik som Riks 1-nettet i dag). I dag mangler de fleste DAB-mottakere i bil denne funksjonen, men det er forventet at denne funksjonen kommer på plass i tiden fremover. Slik sett kan det betraktes som en fordel at det foreløpig finnes få DAB-mottakere i bil i Norge. 8.2.3 Plassering av sterke sendere på fjelltopper I dagens nett er en del svært kraftige sendere plassert på høye fjelltopper. Disse dekker store områder og er viktige for veidekningen og for havdekningen. Det er en bekymring for at man ved en oppdeling i mindre områder, får sendere som rekker så langt at de trenger inn på et område som bruker samme frekvens. Konsekvensen av dette bli at man må inn med sendere med lavere effekt, med de konsekvenser det får for vei- og havdekning. 8.2.4 Kompleksitet Et oppdelt nett med mange multiplexer vil nødvendigvis bli mer komplekst enn et nett med en multiplex. Nettet eller deler av nettet blir mer sårbart i forhold til utstyr som faller ut og linjer som brytes. Det er allikevel grunn til å peke på at hvis man mener lokalradioen skal være på et eget nett, og at deler av finansieringen av nettet skal skje ved salg av overskuddskapasitet til andre tjenester som høyst sannsynlig vil være riksdekkende, så er dette en utfordring som i alle tilfelle må takles. 8.3 Alternative strukturer for 2 nett 8.3.1 1+37 - nettet Et riksnett og et nett delt på 37-områdene. Regionsnettet må da bygges om til 37-områdersnett. En konsekvens av dette er at NRKs distriktssendinger må sendes i 37-nettet. Distrikssendingen trenger da ikke ta opp 3 kanaler i noen distrikter, men kan rutes inn i 37-nettet slik at hver distriktssending går i 15.09.10 Side 22 av 33

de muxene som dekker det aktuelle geografiske området. I dag sendes Buskerudsendingen, Vestfoldsendingen og Telemarkssendingen alle på en regionsmutipleks og opptar tre kanaler. Hvis distrikssendingen ble flyttet til 37-nettet ville Burskerudsendingen oppta en kanal i hver av de to multipleksene som dekker Buskerud, en kanal i Vestfold multipleksen, og en kanal i de to multipleksene som dekker Telemark. På denne måten vil denne konfigurasjonen spare både kapasitet og kostnader, samtidig som man får en riktigere geografisk inndeling av sendingene. På den annen side vil det være NRK P1, med distriktssendingene, som vil ha det høyeste kravet til utbygging og befolkningsdekning. Det er tidligere antydet at en 99% dekning vil kreve minimum 650 sendelokasjoner. Det har også vært forutsatt at toppdekningen fra 90% til 99% må bæres av NRK alene. Hvis denne toppdekningen skal skje ved utbygging av 37-nettet vil det bety at lokalradioen får en meget god befolkningsdekning på NRKs regning. Vi oppfatter ikke at dette er i tråd med intensjonen, og vil derfor ikke bruke denne konfigurasjonen i videre beregninger. 8.3.2 8+37 - nettet Man beholder dagens regionnett, med NRKs distriktssendinger på dette nettet. Riksnettet rekonfigureres til et 37-områders nett. Denne konfigurasjonen er ikke så kostnadseffektivt som 1+37 konfigurasjonen, men gir samtidig NRK anledning til å samle sine viktigste kanaler på et nett. Denne konfigurasjonen betyr at en toppdekning vil komme NRK tilgode og at man kan gjøre en selvstendig vurdering av dette spørsmålet i lys av NRKs generelle samfunnsoppdrag og mer spesifikt ut fra beredskapshensyn. En koneskvens av dette blir at de riksdekkende kommersielle kanaler må sende i 37-nettet, hvis de da ikke vil bidra til kostnadene ved topp-dekningen. 8.4 2,5 nett - Delvis utbygging av et tredje DAB-nett i Fase 1 (1+8+F1) En siste løsning som skal beskrives er å foreta en DAB-utbygging for lokalradio kun i deler av landet, kun i de områdene som har en høyere konsentrasjon befolkningsmessig. Et slikt nett vil måtte basere seg på frekvensplanen for 37-områdene, og ville trolig bestå av lokale multiplexere og enten egne separate sendenett, eller mating inn i sendere på eksisterende sendelokasjoner (i praksis leie hos Norkring). Det er grunn til å tro at et slik utbygging vil konsentrere seg om de tettest befolkede områdene innen hvert enkelt 37-område. Vi har gjort et skjønnsmessig utvalg av 28 av dagen konsesjonsområder for FM, beliggende i 19 av 37-områdene. I disse områdene bor nærmere 62% av befolkningen i Norge. Det er grunn til å anta at disse konsentrerte områdene vil kunne dekkes av ca. 42 sendere. Det er da ikke forutsatt at disse senderne skal dekke mesteparten av 37-områdene hvor de er plassert, men de befolkningssentra som er med i utvalget. Man kan tenke seg et slikt nett bygd, enten av kommersielle aktører, eller etter Nova-modellen. Vi tror at en slik operasjon ganske raskt vil måtte profesjonaliseres. Selv om man her har trukket ut de områdene med høyest befolkningskonsentrasjon, og dermed størst lokalradiotetthet, vil man likevel ha en rekke områder med lav kanalutnyttelse. En naturlig utvikling for en høyere utnyttelse ville da være å betrakte dette nettet som et storbynett i kommersiell forstand og slippe til aktører som MTG (P5), SBS (Radio 1), 21th Century (Metro), Jærradioen, Radio Prime o.a. En slik utvikling vil imidlertid 15.09.10 Side 23 av 33

naturlig føre til høyere SLA-krav (SLA: Service Level Agreement). Kommersielle aktører som er avhengig av å få sendt sin reklame vil stille høyere krav til oppetid, feilrettingstid og redundanse, og dermed økt profesjonalisering. En organisasjon basert på frivillighet og dugnad vil neppe kunne møte disse kravene. Nedenfor er vist et mulig utvalg av områder for en slik utbygging. Tabell 9. Mulig utvalg av konsesjonsområder i fase 1 av digitalisering Antall Radiostasjoner Konse-sjon Områdenavn Befolkning 24/7 Allmenn Nisje FM Dekning % Dekning FM Sendere DAB 37-område 101 Aremark, Halden 30200 1 1 83,9 % 25352 1 101 102 Fredrikstad, Hvaler 77723 1 88,9 % 69081 1 101 103 Sarpsborg, Råde 59041 1 3 95,7 % 56496 1 101 104 Moss, Rygge, Våler 48795 1 87,2 % 42532 1 101 203 Asker, Bærum 165836 1 3 69,3 % 114899 102 301 Oslo 586860 1 1 19 91,1 % 534777 2 102 202 Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum 172 881 1 52,9 % 91 382 2 103 205 Ski, Oppegård 52905 1 84,6 % 44751 1 103 405 Hamar, Ringsaker, Stange 79972 1 1 93,2 % 74571 1 104 503 Gjøvik, Lillehammer, Gausdal 61330 1 1 1 35,4 % 21719 2 106 107 604 Lier, Nedre Eiker, Drammen 108520 1 2 98,7 % 107142 2 108 701 Hof, Sande, Svelvik, Holmestrand, Horten 53 576 1 69,5 % 37 222 1 110 702 Lardal, Larvik 44 821 1 1 79,4 % 35 596 1 110 703 Re, Andebu, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme 89 763 1 90,1 % 80 889 1 110 704 Sandefjord 43 126 1 2 97,8 % 42 159 1 110 805 Siljan, Skien, Bamble, Porsgrunn 102 810 1 89,0 % 91 536 3 111 901 Arendal, Tvedestrand, Åmli, Froland, Vegårdshei 56 343 1 2 71,1 % 40 061 3 113 1002 Kristiansand 81 295 1 1 4 86,4 % 70 211 2 114 1103 Stavanger, Sola 156 678 1 2 6 84,5 % 132 327 1 116 1104 Sandes, Forsand 65 820 1 1 94,6 % 62 291 116 1101 Vindafjord, Tysvær, Haugesund, Karmøy, Bokn, Utsira 101 728 1 1 3 78,0 % 79 383 1 117 15.09.10 Side 24 av 33

1205 Bergen 256 600 2 2 13 84,1 % 215 876 4 119 1405 Skodje, Giske, Ålesund, Sula, Ørskog, Haram, Sandøy 74 083 1 4 88,2 % 65 317 2 123 1402 Molde, Fræna, Aukra, Midsund, Vestnes 45 785 1 2 84,9 % 38 886 2 124 1401 Kristiansund, Aure, Smøla, Tingvoll, Frei, Averøy, Eide, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa 1503 Trondheim, Leksvik, Melhus, Skaun, Klæbu 57 749 1 55,8 % 32 214 1 125 201 732 3 2 3 97,2 % 196 170 2 126 1711 Bodø 47 282 2 1 88,9 % 42 049 1 131 1805 Tromsø, Karlsøy 69 676 2 1 87,8 % 61 196 2 135 SUM 2 992 930 16 27 73 2 506 086 42 Et slikt nett, med den forutsetning at kommersielle aktører slipper til vil bety en kraftig skjerping av konkurransen for de lokale radioene i de mindre av disse områdene. Det viktigste spørsmålet er allikevel hva som vil skje med de radioene som ikke får anledning til å gå over på DAB. Spesielt vil dette merkes etter en tid, hvor DAB-tilbudet i riksdistribusjonen bygges ut, og hvor til slutt all annen FM-distribusjon slukkes. Det er derfor viktig at det faktisk blir en fase 1 utbygging og at det utbygges videre så fort det er økonomisk forsvarlig. 15.09.10 Side 25 av 33

8.5 Oppsummering av alternativene I tabellen nedenfor har vi prøvd å oppsummere de viktigste pro og kontra for den enkelte løsning. Tabell 10. Oppsummering pro & kontra nett-konfigurasjoner Nett Forklaring Pro Kontra 3 Nett (1+8+37) Dagens påtenkte konfigurasjon. Riksnett, regionnett og lokalnett Stor kapasitet Overkapasitet 2 Nett (1+37) 2 Nett (8+37) 2,5 Nett (1+8+F1) Dagens riksnett beholdes, mens distriksnettet rekonfigureres til lokalnett og forsterkes i de tre store byene Dagens regionnett beholdes mens riksnettet rekonfigureres til lokalnett og forsterkes i de tre store byene Tre nett, men lokalnettet bygges bare ut i de mest befolkningstette områdene Mest kanaleffektivt, NRKs distriktssending bruker bare en kanal NRK kan kjøre sine viktigste kanaler på egen mux Andre tjener ikke på ekstradekning Fleksibelt Billigere enn komplett 37- nett Andre henger på NRKs ekstradekning Ekstrakost i mer oppstykket nett Service Following større problem for rikskanaler Mindre effektiv enn 1+37 Ekstrakost i mer oppstykket nett Service Following større problem for rikskanaler Økt konkurranse for lokalradioer som i dag er alene Lokalradioer som ikke digitaliseres kan dø med FM 9 UTBYGGING AV DE FORSKJELLIGE NETT I dette kapittelet oppsummerer vi de kostnadsmessige aspektene ved de forskjellige nettkonfigurasjonene som er drøftet, 2 nett (8+37), 3 nett (1+8+37) og 2,5 nett (1+8+F1). Vi understreker nok en gang at disse beregningen er beheftet med stor usikkerhet, og mener at endelige beslutninger må foretas på bakgrunn av mer grundige utredninger og beregninger. Vi mener derimot at usikkerheten vil slå i samme retning i de forskjellige alternativer, slik at de gir grunnlag for en sammenligning mellom alternativer, og peker på muligheter for en samlet DAB utbygging og overgang fra FM til DAB. 15.09.10 Side 26 av 33

9.1 Generelt om utbyggingen Beregningene baserer seg i stor grad på det samme materialet som Teleplan benyttet i sine beregninger for KUD i utredningen om kostnader ved alternative slukkdatoer for FM. Materialet fra Norkring var avgitt under foutsetningen om at forretningssensitive data ikke skulle komme frem. Tallene presenteres derfor på overordnet nivå. For de to alternaitivene 2 nett og 3 nett er det tatt utgangspunkt i det eksisterende nettet med 89 sendelokasjoner. Det er i begge konfigurasjoner lagt til 53 nye sendelokasjoner, basert på sendere med effekt 500 eller 1.000W. Kostnadene er beregnet som årlige leiekostnader. Kostnadene er beregnet i en årlig investeringsleie og en årlig driftsleie. Investeringsleien beregnes på bakgrunn av en avskrivningsperiode og en rentesats. Avskrivningsperioden er satt til 20 år. Rentesatsen er satt til 12%. Renten skal dekke finansiering, fortjeneste og risiko. 9.2 Utbygging av 3-nettet (1+8+37) For 3-nettet (1+8+37) er det forutsatt at det innplasseres en ny sender i alle eksisterende 89 lokasjoner, med samme effekt som eksisterende sendere. Det er videre forutsatt at senderne kan benytte samme antenner som eksisterende nett, men at det innplasseres combinere som gjør dette mulig. Kostnadene for eksisterende antenner er så fordelt på alle tre nett. Kostnadene for nye combinere er belastet det nye nettet. Dette fører til at kostnadene for riks 1-nettet og region-nettet i denne konfigurasjonen blir lavere enn i dag. 9.3 Utbygging av 2,5-nettet (1+8+F1) For 2,5-nettet (1+8+F1) er det forutsatt at de 42 senderne som benyttes plasseres på noen av dagens 89 sendelokasjoner. Sendeeffekten er tilnærmet den samme som i de lokasjoner de blir plassert i. Også i denne utbyggingen er det forutsatt at man benytter eksisterende antenner, men at F1-nettet belastes med nye combinere. Også i denne konfigurasjonen blir kostnadene for riks 1-nettet og region-nettet lavere, men i betydlig mindre grad enn i 1+8+37 konfigurasjonen. 9.4 Fordeling av kostnader En del av oppdraget har vært å bryte ned kostnadene ned på de enkelte områdene for de forskjellige konfigurasjone, altså hvor mye koster DAB-sendingen i det spesifike 37-området. En begrensning i materialet vi har brukt er at vi ikke har en kopling mellom den ekelte sender og størrelsen på 15.09.10 Side 27 av 33

antennen på den aktuelle lokasjonen. Antennen utgjør en vesentlig kostnad, og forskjellen mellom investering i en liten og stor antenne er i størrelsesorden 1:20. Vi kjenner eksempler på sendere med lav effekt og stor antenne og sendere med høy effekt, men med liten antenne. Vi har allikevel vært nødt til å forutsette at det er en korrelasjon mellom senders effekt og antennens størrelse. Antennekostnader er derfor fordelt relativt etter kostnadne for senderutstyret. Denne begrensningen har ikke effekt for kostnadene for nettet som helhet, men fører til usikkerhet i beregningen av kostnaden for det enkelte område. 9.5 Årlige leiekostnader Det nåværende riks 1-nett og region-nett med 89 sendelokasjoner koster i dag ca. NOK 56 millioner pr. år. En utvidelse med 53 sendelokasjoner er beregnet til å koste ca. NOK 31 millioner i årlig leie, slik at den samlede årlige leiekost for to nett blir ca. NOK 87 millioner. 9.5.1 Årlig leiekostnad 37-nettet Vi har beregnet den årlige leiekostnaden for selve sendernettet i de eksisterende 89 lokasjoner til NOK 15 millioner. I tilegg kommer fordelingen av antennekostnader på NOK 8 millioner, samlet ca. NOK 23 millioner. For de 53 nye lokasjoner er også den årlige sendeleien beregnet til ca. NOK 15 millioner, med tillegg for antennekostnader på ca. NOK 3 millioner. Den samlede årlige leiekost for 37-nettet med 142 lokasjoner blir da ca. NOK 41 millioner. I konfigurasjonen for 3-nettet (1+8+37) vil den samlede årlige prisen for riks 1- og region-nettet gå ned fra ca. NOK 87 millioner til ca. NOK 76 millioner (antennekostnader overført til 37-nettet). 9.5.2 Årlig leiekostnad F1-nettet Vi har beregnet den samlede årlige leiekostnaden for F1-nettet (42 sendelokasjoner) til ca. NOK 10 millioner, pluss andel av antennekostnader for disse lokasjonene til ca. NOK 3 millioner, samlet årlige leiekostnader ca. NOK 13 millioner. I konfigurasjonen for 2,5 nettet (1+8+F1) vil den samlede årlige prisen for riks 1- og region-nettet med 142 sendelokasjoner gå ned fra NOK 87 millioner til ca. NOK 84 millioner. De årlige kostnadene er fremstilt i tabellen nedenfor 15.09.10 Side 28 av 33

Tabell 11. Årlige estimerte driftskostnader i forskjellige nett-konfigurasjoner Nett Konfigurasjon 89 lokasjoner 53 lokasjoner SUM 2 nett 1+37 56 31 87 3 nett 1+8+37 71 46 117 Herav 37-nettet 23 18 41 2,5 nett 1+8+F1 66 31 97 Herav F1-nettet 13 13 10 FORDELING AV KOSTNADER Som omtalt tidligere er det helt avgjørende for prisene den enkelte radiokanal skal betale, hvilke prinsipper som ligger til grunn for fordelingen av kostnad. Vi vil i det følgende beskrive tre mulige metoder: 10.1 Kost-metoden I kost-metoden blir de beregnede årlige sendekostnaden for et enkelt nett fordelt på områdene etter hvilke kostnader som faktisk faller på området. Det betyr at et område med 10 sendere vil få høyere kostnader enn et område som trenger 3 sendere. Nå betyr ikke nødvendigvis dette at områder med mye fjell automatisk blir dyrere enn på flatlandet. Fordi senderne benytter samme frekvens innen et område er mottakerne i stand til å utnytte reflekser og å legge sammen flere signaler. Innen et område blir kostnadene fordelt på radioene etter sendetid og kapasitet. I våre beregninger har vi gått ut fra at alle radiostasjoner benytter 64 kbit/s (altså DAB+), slik at eventuelle forskjeller pga bruk av forskjellig kapasitet ikke framkommer. Vi forutsetter en lineær sammenheng mellom prisen for de forskjellige trinn i kapasitet. For sendetid har vi brukt tre forskjellige trinn knyttet til sendetiden i dagens FM-konsesjoner. 24/7- radioer er forutsatt å kjøpe 24 timer. Allmenn-radio er forutsatt å kjøpe 12 timer. Nisje-radioer er forutsatt å kjøpe 8 timer. 10.2 Nett-metoden I nett-metoden foutsetter vi at de beregnede årlige kostnadene for hele nettet (37-nettet eller F1- nettet) fordeles på de enkelte områder i nettet etter befolkningsstørrelsen. Hvis 37-nettet koster NOK 41 millioner, vil et område med 10% av befolkningen i nettet få allokert en kostnad på NOK 4,1 millioner. 15.09.10 Side 29 av 33

Innen området fordeles kostnadene på radioene på samme måte som i kost-metoden, etter kapasitetsbruk og bruk av sendetid etter nøkkelen 24-12-8. 10.3 Univers-metoden I univers-metoden forutsetter vi at de beregnede årlige beregnede kostnadene for alle nett fordeles på alle aktørene som sender i det samlede nettet. Nøkkelen for beregning er som for de andre metodene befolkning, kapasitet, sendetid. I praksis betyr det at en lytter koster det samme i hele landet, uansett kanal. I tillegg må total kapasitetsbruk tas med i betraktningen. Kostnaden for nettet må dekkes i sin helhet. Hvis all kapasitet er solgt ut vil prisen være halvparten av hva den må være hvis bare 50% av kapasiteten er solgt. Som nevnt vil lokalradioene i snitt i 37-nettet bruke 5,16 kanaler. Med rikskanaler som bruker 21 (NRK 16, riksdekkende kommersielle 5) kanaler vil det totale forbruket av kapasitet være 26,16 av totalt 48 i hele 1+8+37 nettet. Med en årlig driftskostnad på NOK 117 millioner, vil hver kanal måtte dekke ca. NOK 4,5 millioner årlig. Hvis det bare er to nett må den totale årlige kostnaden på ca. NOK 87 millioner deles på det samme antall kanaler. Den årlige kostnaden pr. kanal bli ca. NOK 3,4 millioner. 10.4 Eksempler på fordeling I det følgende gir vi noen eksempler på hvordan fordelingen av kostnader slår ut for noen typer radioer i noen av områdene etter de forskjellige fordelingsmetodene og nettkonfigurasjonene. Fordelingen i alle aktuelle områder, typer radioer, fordelingsmodeller og nettkonfigurasjoner er medtatt i vedlegg. 10.4.1 Allmennradio Hamar Tabell 12. Hamar, årlige distribusjonskostnader NOK 1.000 37-område: 104 Solør-Hedemarken F1-område: Hamar, Ringsaker, Stange Nett Fordelinger Kost Nett Univers 3 nett 199 164 74 2,5 nett 336 215 34 2 nett 56 15.09.10 Side 30 av 33

Merknad: I 37 området Solør-Hedmark bor det ca 160.000 mennesker, mens det i i F1-området bor ca. Halvparten. Derfor den markante forskjellen mellom 2,5 nett og 2 nett med fordelingsmodell Univers. 10.4.2 Allmennradio Grenland Tabell 13. Grenland, årlige distribusjonskostnader NOK 1.000 37-område: 111 Grenland, Drangeldal F1-område: Siljan, Skien, Bamble, Porsgrunn Nett Fordelinger Kost Nett Univers 3 nett 591 396 57 2,5 nett 940 460 43 2 nett 43 10.4.3 Nisjeradio Øst-Finnmark Tabell 14. Øst-Finnmark, årlige distribusjonskostnader NOK 1.000 37-område: 136 Øst-Finnmark F1-område: Ingen F1-områder i Øst-Finnmark Nett Fordelinger Kost Nett Univers 3 nett 97 22 11 2,5 nett 2 nett 9 10.4.4 24/7-radio Oslo Tabell 15. Oslo-24/7, årlige distribusjonskostnader NOK 1.000 37-område: 102 Oslo, Bærum, Asker F1-område: Oslo, Bærum, Asker Nett Fordelinger Kost Nett Univers 3 nett 62 620 697 2,5 nett 80 361 635 2 nett 527 15.09.10 Side 31 av 33

10.4.5 Nisjeradio Oslo Tabell 16. Oslo-Nisje, årlige distribusjonskostnader NOK 1.000 37-område: 102 Oslo, Bærum, Asker F1-område: Oslo, Bærum, Asker Nett Fordelinger Kost Nett Univers 3 nett 21 207 232 2,5 nett 27 120 212 2 nett 176 11 OPPSUMMERING Etter vår mening viser denne mulighetsstudien at det finnes flere realistiske løsninger for at man kan gjennomføre en digitalisering av lokalradio i Norge. Nøkkelen ligger i den modellen man bruker for risikospredning. Hvis man forutsetter at hver enkelt type radio riks, regional og lokal - skal bære risikoen for sitt område, får man løsninger som enkelte aktører ikke kan leve med. Ser man digitalisering som et løft og en løsning for hele radio-bransjen som i fellesskap bærer risikoen, er det fullt mulig å komme raskt i gang med en overgang til digital distribusjon. Tabell 17. Årlige distribusjonskostnader NOK mill Alle dagens lokalradioer samlet Nett Fordelinger Kost Nett Univers 3 nett 41 41 23 2,5 nett 13 13 12 2 nett 17 I tabellen over har vi vist de årlige distribusjonskostnadene for lokalradioen samlet, med de forskjellige konfigurasjonene av nett og forskjellige fordelingsmodeller. For 2,5 nett løsningen skal man huske at den innebærer en digitalisering av 28 av 140 FM konsesjonsområder. I disse 28 områdene befinner det seg 58 av dagens 160 FM senderanlegg. Man må altså fortsatt drifte over 100 lokale FM anlegg. Legger man på kostnadene for denne distribusjonen, tror vi distribusjonskostnadene for 2,5 nettet blir ganske lik 2 nettet, som innebærer digitalisering av alle lokalradioer. 15.09.10 Side 32 av 33

Det er kanskje grunn til å understreke at en 2 nett løsning (8+37) må bety en digitalisering av alle lokalradioer, mens 2,5 nett løsningen innebærer en mer fleksibel løsning for de radioene som ligger i områder som ikke er omfattet av Fase 1. Samtidig viser de siste rapportene fra internasjonale utstillinger (IBC) at prisene på sendeutstyr er i kraftig fall. Dette kan peke mot at løsninger som Radio Novas forsøk i Oslo kan bli en mulighet for flere radioer. Man skal imidlertid huske at frekvensplanen for lokal-nettet (37-områdene) minimum krever en samlet løsning for hvert enkelt område. En radio i Halden må gå på samme multipleks som en radio i Moss. Vi har derfor liten tro på at Dugnads -modellen har noen fremtid ut over eksperimenter på kort sikt. Det rapportene om prisendringer derimot peker på er at det understreke at det skjer stadige endringer i forutsetningene for digitaliseringen av radio, og at det er behov for flere utredinger basert på oppdatert materiale fra flere kilder. Oslo 15/9-2010 Geir Ulvestad Alf Lande 12 KILDER Norkring Post og Teletilsynet Statistisk sentralbyrå Medietilsynet NRK Teleplan Consulting Norsk Lokalradioforbund 13 VEDLEGG Kart over de 37 områdene i lokal-nettet og forslåtte frekvenser Oversikt over sendere i 89 lokasjoner, samt foreslåtte sendere i F1-nettet Oversikt over foreslåtte 53 senders utvidelse av nettet Fordeling av sendekostnader i 8+37 nettet Fordeling av sendekostnader i 1+8+37 nettet Fordeling av sendekostnader i 1+8+F1 nettet Oversikt over konsesjonsområder med antall radioer av forskjellige typer 15.09.10 Side 33 av 33

DAB: 37 lokalområder