KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør
Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø.
Vårt formål l og vår v r visjon Sjøfartsdirektoratets formål er å være pådriver for sikkerhet til sjøs for mennesker, skip og miljø. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den ledende sjøfartsadministrasjonen innen sikkerhet og kvalitet på sitt område. 3
Organisasjon ansvar utfordringer 311 ansatte 19 stasjoner forvalter av omfattende regelverk høyt internasjonalt engasjement har akkurat flyttet har gjennomført en nødvendig omorganisering 4
5 Sjøfartsdirektoratets stasjoner
Nybygg i Haugesund 7.000 m2 200 kontorer 6 etasjer NOK 175 mill. Ferdig: 15.8.06 Overtatt 15.9.06 Innflyttet 30.10.06 6
Ny organisasjon 1. November 2006 Sjøfartsdirektøren ass. sjøfartsdirektør Sjøfartsinspektørene (6) Strategisk sikkerhet Kommunikasjon og samfunnskontakt Administrasjon Regelverk og internasjonalt arbeid Fartøy og sjøfolk Kontroll og inspeksjon 3 Velferdsstasjoner i utlandet 19 Stasjoner i Norge 7
Organisasjonskart 2006 Sjøfartsdirektøren Ass. sjøfartsdirektør Sjøfartsinspektørene (6) Strategisk sikkerhet Kommunikasjon og samfunnskontakt Administrasjon Regelverk og internasjonalt arbeid Fartøy og sjøfolk Kontroll og inspeksjon 3 Velferdsstasjoner i utlandet Stasjoner i Norge (105) 8
Fartøy y og sjøfolk Fartøy og sjøfolk Avdelingsdirektør Teknisk direktør Utdanning, sertifisering og bemanning Arbeidsog levevilkår Lasteskip Passasjerskip Flyttbare innretninger Fiskefartøy Sjøvett og fritidsfartøy 9
Statlige samarbeidsparter Kystdirektoratet Vegdirektoratet Petroleumstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (El-tilsynet) Kystvakten 10
Omfattende kontroll Kontrollpliktige skip ca 3.350 Sjøfolk (last-, pass.-, fiskefartøy) ca 47.000 Hvorav 22.000 utenlandske på norske skip Personlige sertifikatbehandlinger ca 28.000 inklusive påtegninger til utenlandske sjøfolk Uanmeldte tilsyn pr år ca 230 20% tilbakeholdt Havnestatskontroller ca 500 2,3% tilbakeholdt Norske skip i havnestatskontroller ca 850 3,1% tilbakeholdt Vertsstatskontroller ca 25 Passasjerskip i fast rute til/fra Norge 11
Status pr. 31.12.2006 Totalt journalførte dokumenter fra 2001 til 2006 120000 100000 80000 60000 40000 20000 53331 65704 46079 52222 33447 41032 38561 38613 40620 51369 53017 62139 Ut Inn 0 119035 dok 2001 98 301 dok 2002 74 479 dok 2003 77 174 dok 2004 91 989 dok 2005 115 156 dok 2006 12
Omfattende virksomhet Internasjonale forpliktelser/-fora: EU/EØS, IMO, EMSA, ILO, ICSW, Paris MoU, MAIIF. Forvaltningsansvar for en rekke ulike bestemmelser (lover, regler, forskrifter) innen skipsfart. Administrerer ordningen med sjøfartsinspektørene. Omfattende holdnings- og motivasjonsarbeid. (Vis Sjøvett-kampanjen, Sjøsikkerhetskonferansen osv.) 13
Sjøfartsdirektoratets kontrollansvar Norske skip og flyttbare innretninger. Utenlandske skip som anløper norske havner. 14
Formål l med kontroll Forebygge at skip går til sjøs i sjøudyktig stand. Påse at lover, forskrifter og andre bestemmelser overholdes. 15
Hvem utfører kontroll Kontrollen av norske skip kan utføres ved hjelp av: Sjøfartsdirektoratets egne tjenestemenn Andre statlige etater Anerkjente klasseselskaper Godkjente foretak Norske utenrikstjenestemenn Fremmede lands myndigheter Andre oppnevnte private institusjoner og personer 16
Skrog og maskineri Innredning Redning Brann Radio Navigasjon Arbeidsforhold Tiltak for føring av spesielle eller farlige laster Tiltak mot forurensning Bemanning og kvalifikasjoner Hva kontrolleres Stabilitet og lastelinje Sikkerhets- og terrorberedskap (ISPS) Sikkerhetsstyringssystemer (ISM) 17
Hvordan kontrolleres norske skip Tegningskontroll og førstegangsinspeksjon når skipet er nytt eller blir ombygget. Obligatoriske inspeksjoner og revisjoner for opprettholdelse av sertifikaters gyldighet. Uanmeldte inspeksjoner. 18
Reders egenkontroll Sjøfartsdirektoratet legger om sitt kontrollsystem fra detaljkontroll til mer overordnet kontroll. Som et ledd i dette er det innført et system med Reders egenkontroll Reder skal kontrollere skipet selv Sjøfartsdirektoratets inspektører gjør stikkprøvekontroll Systemet benyttes ved obligatoriske inspeksjoner på: lasteskip med bruttotonnasje > 500 passasjerskip i innenriks fart fiskefartøy 19
Sertifisering av norske skip Internasjonale sertifikater utstedt i samsvar med internasjonale konvensjoner SOLAS-konvensjonen 1974 MARPOL-konvensjonen 73/78 Lastelinjekonvensjonen 1966 EU-sertifikater utstedt i samsvar med rettsakter fra EU Nasjonale sertifikater For skip som ikke kommer inn under virkeområdene for verken internasjonale konvensjoner eller EUs rådsdirektiver. 20
Klasseselskapenes kontrollansvar Kontroll av skrog og maskineri på klassifiserte lasteskip, lektere og fiskefartøy. Sertifisering på vegne av Sjøfartsdirektoratet når de er gitt delegert myndighet. 21
Delegering til klasseselskapene Generell delegering NIS-registrerte lasteskip med bruttotonnasje på 500 og derover. NIS-registrerte passasjerskip med 12 passasjerer og derover, unntatt hurtiggående skip (HSC). NOR-registrerte lasteskip med bruttotonnasje på 500 og derover når reder på frivillig basis ønsker å benytte klassen i stedet for Sjøfartsdirektoratet. I tillegg, utstedelse av enkelte sertifikattyper på andre skip. Oppnevning for enkel leilighet 22
Overordnet kontroll av klasseselskapene Systemrevisjoner av klasseselskapenes hovedkontorer og utestasjoner. Uanmeldte inspeksjoner om bord i delegerte skip. Vertikal revisjon (overvåking) av klasseselskapets inspeksjon om bord i delegerte skip. 23
Kontroll av utenlandske skip (Havnestatskontroll) Kontroll med utenlandske skip som anløper europeiske havner. Forpliktelser (25% regelen) Kontroll av utenlandske skip som anløper norske havner. Kystverkets database, Sirenac og EUs Safe Sea Net. 24
EU s r Vertstatskontroll s rådsdirektiv 1999/35/EF av 29. april 1999 Kontroll av skip som går i fast rute mellom to eller flere EU/EØS land. Kontrollen baseres på samarbeid mellom sjøfartsmyndighetene i de land skipet trafikkerer mellom. 25
Kontroll av passasjerskip ved Svalbard Sysselmannen på Svalbard er bemyndiget til å føre kontroll med at norske og utenlandske skip som fører passasjerer i farvannene innenfor sjøterritoriets grense ved Svalbard er sertifisert for føring av passasjerer. 26
Sjøfartsdirektoratet og IMO Norge deltar i møtene til sjøsikkerhetskomiteen (MSC) og miljøvernkomiteen (MEPC). Norge deltar i alle underkomitémøter under MSC. Norske delegasjoner består av direktorat, klasseselskap, fagforbund og næringens representanter. 27
Sjøfartsdirektoratet og EU Norge møter fast i ekspertkomiteene til EU innen sikkerhet (COSS) og anti-terror (MARSEC). Norge deltar i EUs koordineringsmøter for IMO-møtene. Norge har styreplass i EMSA. 28
Fremtidige utfordringer God service overfor brukerne og effektivitet i saksbehandlingen Brukervennlig regelverk. Direktoratets faglige dyktighet (kompetanse) og omstillingsevne (organisasjon/ledelse). Høy sikkerhetsstandard i flåten. Holde følge med, og påvirke internasjonale utviklingstrekk. 29
30 Sjøfartsdirektoratet