Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS



Like dokumenter
Stråling - Nordlys. 10. November 2006

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

Professor Jøran Moen (også II-er på UNIS) Romvær og sikker ferdsel i Nordområdene

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Årsrapport 2009 Romforskning/ROMFORSK ( )

En reise i solsystemet trinn minutter

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

Solsystemet, trinn

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Sola og solstormer. Klasseromressurs for skoleelever

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Romforskning og media

Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Kap. 27 Magnetisme. Kraft på ledningsbit. Kap 27

Romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø. Professor Asgeir Brekke Instituttleder 10.

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kap 27

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kortfatta målsetning:

Romvær og lysende plasmaskyer effekter I jordas ionosfære

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Årsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Romforskning

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012

Hva er nordlys? Prosjektarbeid for barnehage

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet?

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola

Programrapport 2018 Program for romforskning / ROMFORSKNING

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Årsrapport 2010 Romforskning/ROMFORSK ( )

UNIVERSITETET I OSLO

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Nordlys. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Sigmund Drangfelt Sigrid Ina Simonsen Trond Aarsland

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Klima, is og forskerfeil

Historien om universets tilblivelse

Solceller. Josefine Helene Selj

Når stormen er på vei!

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

De mindre kjente stedene i solsystemet

EksameniASTlolo 13 mai2

Romværinfrastruktur i Norge

Nordlysforskningens historie

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

Forskningsdrevet innovasjon - romforskning/jordobservasjon

"Vår strålende verden"

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær.

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Store måleprogrammer i Observatoriets historie

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

ESERO AKTIVITET Grunnskole

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Program for "Solmøte 2015"

Kap. 27 Magnetisk felt og magnetiske krefter. Magnetiske monopoler fins ikke: Kap. 27 Kjapp historie. Kap. 27 Magnetisme. Kortfatta målsetning:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Fysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999

Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart.

NTNU høst 2014 Cathrine Johansen Rønningen Veileder: Bjørn Otto Braaten

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

UNIVERSITETET I OSLO

Verdensrommet. Ola Normann

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

Trygve Helgaker. 31 januar 2018

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

Eksperiment- og oppgavehefte

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

Årsrapport. Svalbard Science Forum

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Hva er alle ting laget av?

Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Gravitasjonsbølger og LIGO-detektorene. Foredrag for TAF. 23. april 2016, Erlend Rønnekleiv

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Program for "Solmøte 2015"

Transkript:

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over Svalbard Infrastruktur, og den nye nordlysstasjonen Kjell Henriksen Observatoriet Forskningsområder i dag innen romfysikk på Svalbard Bilde av nordlys sett fra romferga (NASA).

Litt historie Erkjennelsen at nordlyset hadde noe med sola og gjøre kom i små steg: rundt 1741 oppdaget Olof Hiorter (1696 1750) og Anders Celcius (1701 1744) at nordlyset opptrer når det er forstyrrelser i magnetiske kompass i 1770 sier Johan Carl Wilcke (1732 1796) at nordlysstråler retter seg etter magnetfelt linjer i 1851 viser Sir Edwart Sabine (1788 1883) at solas 11 års solflekk syklus, og jordas geomagnetiske aktivitetssyklus er den samme

Litt historie Men først når Kristian Birkeland (1867-1917) kom på banen ble sammenhengen forstått i klartekst. Birkeland konkluderte sine undersøkelser i 1902/03 med at nordlyset er assosiert med elektriske strømmer som flyter langs jordas magnetfeltlinjer (Birkeland strømmer). Dette ble ikke bevist før nøyaktig 60 år senere ved hjelp av satellitt data. Hans berømte Terrella eksperimenter, viste at dersom elektroner ble skutt mot en magnetisert sfære i vakuum, fikk man en lysende ring rundt polene. Birkeland var den første ordentlige nordlysfysikeren! Birkeland var beviset på at: eksperimenter + teori = innovasjon (60 patenter).

Den norske 200 kr seddelen Forsiden av 200 kr seddelen, med nordlysbue og Terrellaen. Mer om baksiden senere.

Sola vår nærmeste stjerne

Sola vår nærmeste stjerne Fotosfæren er den synlige overflaten til sola, og her finner vi solflekkene En prominence er en sky av gass som står ut fra overflaten

Prominence Bue-formen kommer av sterke magnetfelt som fanger inn den ioniserte gassen.

Solar flare Ett av de sterkeste utbruddene på sola. Denne typen utbrudd kan forårsake store skader på blant annet satellitter i bane rundt jorda.

Solvinden Solvinden En av de viktigste kildene til solvinden er koronahull Energetiske elektroner og protoner strømmer fra sola, og lager en vind av partikler som kommer mot jorda i stor hastighet. Jordas magnetfelt verner oss fra farlig partikkelstråling

Solvinden i dag:

Jordas magnetosfære Legg spesielt merke til IMF og CUSP området

Åpen og lukket magnetosfære

Nordlyset lages av solvindpartikler

Dag og nattnordlys Nordlysovalen står i ro i forhold til sola. Jorda roterer under.

Baksiden av den norske 200 kr seddelen

Nordlys sett fra Nordlysstasjonen i Adventdalen

Nordlys sett fra Nordlysstasjonen i Adventdalen

Romforsknings-infrastruktur på Svalbard God infrastruktur for romforskning på Svalbard Kjell Henriksen Observatory (LYR) EISCAT (LYR) SvalRak drives av Andøya Rakettskytefelt (NYA) Nordlysstasjon, UiO (NYA) Nordlysstasjon, Kina (NYA) Nordlysstasjon, Russland (BAB) Ser nærmere på to av disse: EISCAT og KHO Foto: A. Simmons Foto: M. Blixt

EISCAT Svalbard Radar (ESR) European Incoherent SCATter radar 32 m styrbar, og 42 m fast (langs magnetfeltet) måler på parametere i ionosfæren: elektron-tetthet, elektrontemperatur, ione-temperatur og ione-hastighet høydeprofiler ~90-900 km EISCAT har som mål å kjøre 24/7 under IPY. Foto: D. Lorentzen

Kjell Henriksen Observatory Den gamle Nordlysstasjonen nær 30 år gammel. Utdatert, for lite plass, økende lysforurensning. Prof. Dr. 2 Kjell Henriksen Den gamle Nordlysstasjonen. (Foto: F. Sigernes).

Kjell Henriksen Observatory

Kjell Henriksen Observatory

Kjell Henriksen Observatory

Forskningsfokus Solvind/magnetosfære/ionosfære vekselvirkninger Dagnordlys og plasmafysiske prosesser relatert til dette, e.g.: ion outflow polar cap patches magnetospheric boundary layers For å få dette til sammenstilles data fra bakkebasert radar og optikk, samt rakett og satellitt målinger.

Optikk og rakettmålinger Magnetospheric boundary layers NASA SCIFER (aka Jeltsin-1) data og optikk fra nordlysstasjonen i Adventdalen (Lorentzen et al.)

Optikk, radar, satellitt og rakett Ion outflow atmosfæren puster ut oksygen: NASA, SERSIO (Lorentzen, et al.)

Applikasjoner for denne type grunnforskning GPS

Kommunikasjon Applikasjoner for denne type grunnforskning

Klimastudier Applikasjoner for denne type grunnforskning

Applikasjoner for denne type grunnforskning Romvær varsling av uvær i det nære verdensrommet

Applikasjoner for denne type grunnforskning Nordlysstudier på andre planeter (f.eks. Jupiter og Saturn)