Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet.

DEN NORSKE KIRKE Webmaster ( 12.03.2002 ) I denne stilen skriver jeg om den norske kirke. Karakter: 5 Målform: Bokmål DEN NORSKE KIRKE 1 Hva ligger i begrepet statskirke? I begrepet staskirke mener man at før hadde kirken og staten like mye makt. Prestene bestemte mye og en av tingene var at alle skulle være kristne. Nå er det ikke sånn lenger så nå er det en debatt om kirken og staten skal splittes. 2 Hva kan ordet kirke bety? Ordet kirke kan bety mye. Ordet stammer fra det greske ordet Kyriakos. * kirken - er forsamlingen av de hellige der evangeliet forkynnes rent og sakramentene forvaltes sett, altså den lokale kirke (de helliges samfunn). * kirken - er Kristi legeme på jord. Alle som tror på Jesus Kristus, er lemmer på hans legeme og en del av den verdensvide kirke * kirken - er en institusjon som har myndighet til å formulere trossannheter og forvalte sakramentene. Kirken vil ofte være en organisatorisk størrelse med et mer eller mindre utbygd kirkelig hierarki. *kirken - er i dagligtale mest brukt om kirkehuset, gudstjenestelokalet der mennesker samles til forkynnelse, bønn og lovprisning. 3 Hva mener vi med folkekikrke? Folkekirke betyr at det er folket sin kirke. En stor del av befolkningen er medlem der. Før var nesten alle medlem. 4 Hva bruker de fleste kirken til? De fleste bruker kirken til dåp, bryllup, begravelse og gudstjenester. Det viser at man bruker kirken mye i løpet av livet. 5 Hvordan foregår en dåp? Før gudstjenesten begynner, tar foreldre og faddere plass i kirken - bortsett fra den som skal bære barnet. Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet. Dåpsfølget kan føres inn i kirken av klokkeren eller en annen representant for menigheten. Vedkommende kan bære dåpskannen og sette den i døpefonten. Dåpsfølget tar plass etter stedets skikk. Mens barnet bæres inn, blir det fremført egnet instrumental- eller vokalmusikk. DEN NORSKE KIRKE 1

Dåpsluen tas av før barnet bæres fram til døpefonten. LÆREGRUNNLAGET I DEN NORSKE KIRKE: 1: Hva bygger Den norske kirke innholdet sitt på? Den norske kirke bygger innholdet sitt på den evangelisk-lutherske lære. Det var Martin Luther som laget den i begynnelsen av 1500- tallet. Denne læren bygger på tre prinsipper: Troen alene, Nåden alene, Bibelen alene. Martin Luther mente at bibelen var guds ord til menneske, så derfor er bibelen den aller viktigste boka for den norske kirke. Kirken har også fem bekjennelsesskrifter, det er disse som forklarer hva som er viktig i bibelen. Av disse fem er det tre trosbekjennelser: 1Den apostoliske trosbekjennelsen har sinne røtter hos apostlene. 2Den nikenske trosbekjennelsen har navn etter kirkemøtet i Nikea i 325. 3Den athanasianske trosbekjennelse fra 400-500 tallet. De to siste er to skrifter Den augsburgske bekjennelse og Luther lille katekisme. 2: Stemmer det med din oppfattning av de ti bud? Du skal ikke ha andre guder enn meg. Jeg er har ingen oppfatning av det budet utenom at det budet ikke passer inn i dag. Du skal ikke misbruke Guds navn. Det stemmer ikke med min oppfatning, jeg trodde det var sånn at vis man sa det en gang så kom man ikke til himmelen Du skal holde hviledagen hellig. Jeg trodde det bare betydde at man ikke skulle jobbe på søndager så det stemmer heller ikke med min egen forklaring. Du skal hedre far og mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet. Den er som min oppfatning av de ti bud utenom at jeg ikke skjønner hva gud har med det å gjøre. Du skal ikke slå i hjel. Det er ikke som min oppfatning. Jeg trodde ikke gud hadde noe med det å gjøre bare at man ikke skule slå i hjel andre. Du skal ikke bryte ekteskapet. Det stemmer litt med min egen oppfatning. Når man er kirken og gifter seg lover man jo på en måte gud at man ikke skal bryte ekteskapet. Du skal Ikke stjele. Den er som min oppfatning. Du skal ikke lyve. Den er ikke som min oppfatning. Min oppfatning er så enkel som at man ikke skal lyve for hverandre. Du skal ikke begjære din nestes eiendom. Den er som min oppfatning. DEN NORSKE KIRKE 2

Du skal Ikke begjære din nestes ektemake eller hans arbeidsfolk eller noe som hører din neste til. Den er jeg enig i. HVA SKJER I KIRKEN: 1 Hvilken aktiviteter skjer i kirken: I kirken er det mange aktiviteter utenom gudstjenester, dåp og lignende. De har søndagskole, barnekor, speider, barnegrupper, temakveld, kirkekaffe, småbarnstreff, ungdomsmøte, div sportsaktiviteter, ungdomsklubb, krisesykeratri og bibellesning Mer om krisesykeratri: Kirken spesielt presten hjelper til når det har skjedd ulykker. Et eksempel på det er: En venn av familien hadde fått et barn, noen dager etter det skulle foreldrene til mammaen til barnet komme og se på det. Natt til dagen de kom døde mammaen, men foreldrene hadde ikke mobiltelefon eller noe og sant på toget uten og vite noe. Når de kom frem møtte presten dem på stasjonen og sa hva som hadde skjedd. 2 Hvem jobber i kirken? PREST: NOEN AV PRESTENS OPPGAVER: - Forkynne Guds ord på gudstjenester og på møter - Utføre kirkelige handlinger: dåp, nattverd, konfirmasjon, skriftemål, vigsel, begravelse - Sjelesorg - Konfirmantopplæring - Besøkstjeneste - Kontakt med skolen - Føring av kirkebok KATEKET: Kateketen er leder av undervisningsarbeidet i menigheten. Kateketens hovedoppgave er dåps- og konfirmasjonsopplæring og voksenundervisning. ORGANISTEN: Organisten har ansvar for musikk og sang under gudstjenesten. Organisten gar ofte ansvar for kirkens kor. KLOKKER: Klokkeren skal blant annet: - Utføre tjeneste ved gudstjenester og kirkelige handlinger. - Føre kirkebøker. - Delta i konfirmantforberedelsen. DE FRIVILLIGE: De frivillige er de som jobber i kirken uten å få betalt for det. Uten de frivillige ville menighetens arbeid gå i stå DIAKONEN: DEN NORSKE KIRKE 3

Diakonen er leder av menighetens diakonale arbeid. Blant diakonens oppgaver er: - Planlegging og samordning av menighetens diakonale virksomhet. - Dyktiggjøring av frivillige medarbeidere gjennom kurs/ veiledningsvirksomhet. - Kontakt og besøksarbeid. - Sorgarbeid. - Hjelp til mennesker i vanskelige livssituasjoner. - Kirkelig betjening for vanskeligstilte grupper. - Koordinering og samarbeid med det offentlige helse-, sosial-, og kulturvesen og med frivillige humanitære organisasjoner i lokalsamfunnet. KIRKETJENER: Tilknyttet hver kirke skal det være en kirketjener. Kirketjeneren har som oftest en deltidsstilling. Stillingen skal blant annet: - Utføre praktiske gjøremål i forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger. - Føre tilsyn med varme, lys- og sanitæranlegg. - Sørge for atkomst og holde området ryddig. - Foreta mindre vedlikeholds- og reparasjonsarbeider. - Evt. renhold og andre oppgaver (f.eks.kontorarbeid o.a.) MENIGHETSSÆKRETERER: I en del menigheter finnes det menighetssekretærer. Disse stillingene tildeles ofte både sekretariatsarbeid og feltarbeid. Den viktigste oppgaven er: å være sekretær for menighetsrådet. ansvar for å føre menighetens regnskap kontaktledd for menighetens ulike virksomheter informasjonsarbeid oppsøkende virksomhet med sikte på å sette i gang nye til tak lede barne- og ungdomsarbeid drive lederrekrutering og ledertrening deltar ofte i konfirmantarbeidet 3: Kirke møtet er kirkens øverste representative organ. Det er 85 medlemmer der. Noen av oppgavene dems er å: Vedta kirkens gudstjenesteordninger. DEN NORSKE KIRKE 4

Vedta regler for bruk av krikene Utale seg i saker om lovendringer i kirken. Vedta retningsgivende planer og programmer for den kirkelige undervisning og diakoni Velge kirkerådet. 1 Hvorfor er det debatt rund kvinner i kirken? På dette punktet har jeg et interjuv med Synnøve Hinnaland Stendal som jobber i kirken. Hvorfor er det stor debatt rundt kvinner i kirken: Det spørsmålet er det vanskelig og finne svaret på, men jeg vil henvise deg til å se i boken som heter Fra kirkens kvinneside. En utredning om kirken og kvinnen ved en komite nedsatt av Kirkerådet, Andaktsbokselskapet 1979. Men har du mulighet til å fortelle litt om hvorfor det er debatt? Ja et lite svar har jeg: I formell forstand har kvinner full likesstilling i Den norske kirke i dag. Det er nedfelt i ulike typer regelverk. Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste organ, har dessuten vedtatt at det ønsker en jevnere fordeling mellom kvinner og menn i alle prestestillinger, og at kvinner derfor bør oppfordres til å søke sokneprest- og prostestillinger. Det har også gitt uttrykk for at kvinners prestetjeneste er verdifull og viktig for den norske kirke. Kirkemøtets komiteinnstillinger og vedtak er tilgjengelige på nettet. Mer direkte til det du spør om kan jeg antyde at noen av dem som er i mot kvinnelige prester vil hevde at dette er i strid med Bibelen. Denne type argumentasjon har altså å gjøre med synet på hvordan Bibelen skal fortolkes og forstås både i forhold til bibelsk samtid og i forhold til vår samtid. For andre, i Den norske kirke er nok dette ei langt mindre gruppe, vil det være vanskelig å akseptere kvinnelige prester fordi det representerer et brudd med tradisjonen. Takk for svaret. 2 Hvorfor er det debatt om kirkeasyl? Også på dette punktet har jeg et interjuv med en som jobber i kirken denne gangen er det internasjonal konsulent Hans Morten Haugen som svarer på et spørsmål. Hvorfor er det så stor debatt rund kirkeasyl? Svaret er vel blant annet at kirkeasyl blir oppfattet som en form for protest mot myndighetene. Menighetene opplever at de hjelper mennesker som DEN NORSKE KIRKE 5

spør om hjelp, men gjennom framstillinger i media osv blir det lett dreid mot noe politisk. Den norske kirke har delt arbeidet, slik at Mellomkirkelig råd, ofte i kontakt med biskopene, holder en dialog med myndighetene der vi peker på behocet for forbedringer av norsk asylpolitikk. Bispedømmekontorene holder kontakten med de menighetene som har kirkeasylanter. Dette gir en god ansvarsdeling. Den norske kirke har betydelig kompetanse på en rekke andre spørsmål enn kirkeasyl, men det er kirkeasyl myndighetene og media i mange tilfeller spør etter når de utfordrer oss. Takk for svaret. Det er i mange situasjoner der menigheten bør si nei til kirkeasyl, man bør se på fortiden til personen. Vis den da har gjort mye galt før i livet bør man være strenger på om de kan slippes inn. Men vis det er helt krise i landet de kommer fra bør de få komme inn fordet. DEN NORSKE KIRKE 6