Rådmannen - Reglement for. administrativ delegering

Rådmannen - Reglement for administrativ delegering Vedteke: 23.12.2019 Endra: 16.01.20 Verknad: 01.01.2020 Side 1 av 18

Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 3 2. Prinsipp... 3 3. Politisk delegering... 4 3.1 Fordeling av mynde til politisk organ... 4 3.2 Kommunestyret... 4 3.3 Formannskapet... 5 3.4 Planutval/forvaltningsutval sitt mynde og ansvarsområde... 6 3.5 Administrasjonsutval... 7 3.6 Sakkunnig nemnd for eigedomsskatt... 8 3.7 Klagenemnd for eigedomsskatt... 8 3.8 Reglement for ordførar... 8 3.8 Delegasjon av mynde til rådmannen... 9 4 Administrativ delegering... 12 4.1 Rådmannen- vidare delegering... 12 4.2 Delegering innan økonomiområdet... 17 4.3 Delegering innan personalområdet... 18 Side 2 av 18

1. Innleiing og bakgrunn Administrativt vedtak: Rådmann har vedteke å vidaredelegere mynde internt i administrasjonen slik det kjem fram i dette dokumentet «Reglement for intern delegering i Sogndal kommune». Vedtaket har verknad frå 01.01.2020. Heimel: Kommunestyret handsama i møte 21.11.2019, sak 20/19, nytt delegeringsreglement for Sogndal kommune og gjorde slikt vedtak: Kommunestyret vedtek framlegget til «Politisk delegeringsreglement» slik det ligg føre. Reglementet omhandlar kommunestyret sin delegering av mynde til rådmann. Av reglementet går det fram at rådmannen har høve til å delegere mynde vidare i organisasjonen. Verknad: Rådmannen sitt administrative vedtak er gjeldande frå 01.01.2020 Vedtaket kan når som helst bli endra eller trekkast attende Utøving av delegert mynde skal alltid skje innanfor dei rammene som kommunestyret har fastsett i reglement, jf. Politisk reglement for Sogndal kommune, sak 6/19, Delegeringsreglement- politisk delegering til rådmann, sak 20/19 Rådmann har delegert delar av mynde til kommunalsjefane. Kommunalsjefane delegera mynde vidare til tenesteleiarar. 2. Prinsipp Det skal vera tydeleg skilje mellom politikk og administrasjon. Alle prinsipielle saker skal handsamast politisk. Rådmannen har eit sjølvstendig ansvar for å vurdere om saka er prinsipiell. Dersom det er tvil om ei sak er av prinsipiell viktigheit, skal ordførar og rådmann avklare dette. Dersom desse er i tvil, kan spørsmålet avgjerast av ordførar, eller at han legg saka fram for formannskapet som tek avgjerd i spørsmålet. Vedtaket vil vera retningsgivande for tilsvarande saker seinare. I praksis bør saker der det er tvil handsamast politisk. Kjen ein inn på politisk klart skjønsmessige vurderingar, eller prioriteringar, er saka å vurdere som prinsipiell. Einskildsaker, og saker som er kurante og ikkje av prinsipiell viktigheit, vert delegert til rådmannen. Delegert mynde til rådmannen skal forståast som spegelvendingsprinsippet, dvs. at når anna ikkje er uttrykkeleg sagt i lov eller i kommunestyrevedtak, er avgjersla delegert til rådmannen. Side 3 av 18

3. Politisk delegering 3.1 Fordeling av mynde til politisk organ Kommunestyret vedtek politisk organisering. Sogndal kommune har fire politiske organ for handsaming av saker, med delegert mynde til å treffa vedtak eller gje tilråding. Komiteane har berre rett til å gje tilrådingar: Formannskapet Plan- og forvaltningsutval Komitè for samfunnsutvikling Komitè for levekår Ordførar har mynde til å gjera vedtak i hastesaker som er av vital interesse for kommunen eller private, når det gjel kjøp og sal av eigedom. Nedanfor følgjer eit oversyn over kva mynde som ligg til kommunestyret og til dei politiske utvala. Oversynet er generelt og ikkje med referanse til lovverka, slik at behovet for oppdatering av reglementet ved lovendring vert redusert. 3.2 Kommunestyret Kommunestyret har 37 representantar. Kommunestyret er øvste kommunale organ og gjer vedtak på kommunen sine vegne så langt ikkje anna følgjer av lov eller delegasjonsvedtak, jf. kommunelova. Kommunestyret kan forlange alle saker framlagt for orientering eller avgjerd. Kommunestyret kan gjera om vedtak omfatta av andre folkevalde organ eller av administrasjonen, i same grad som desse kan gjere om eigne vedtak. Kommunestyret kan delegere mynde når kommunelova ikkje nyttar uttrykket «kommunestyret selv», eller når særlov gjev mynde direkte til kommunestyret. Kommunestyret sitt mandat og ansvar er m.a. å opprette faste utval og definere arbeidsområde, samt opprette komitear til førebuande handsaming av saker og til å utføre særskilde verv. Kommunestyret vel ordførar og varaordførar. Kommunestyret skal òg vedta: Reglar for handsaming i folkevalde organ Reglar for godtgjersle til folkevalde Reglar for folkevalde sitt innsyn i saksdokument Kommunen sitt budsjett for komande år, økonomiplan for minimum komande fire år Kommunen si årsmelding og rekneskap førre år Reglar for kommunen si finansforvaltning, finansreglement og eventuelt andre økonomiske handlingsreglar Vidare er det og kommunestyret som skal tilsetje rådmann, bestemme revisjonsordning, eventuelt tilsetje revisor ved av revisjon i eigen regi. Det er berre kommunestyret som kan gjere val av sekreteriat til kontrollutval (KU), Side 4 av 18

vidare fastsetje reglar for KU og revisor sin kontroll med forvaltning av kommunen sine interesser i selskap og føretak. Det er kommunestyret som skal ta stilling til innbyggjarinitiativ. DEt er òg berre kommunestyret som kan avgjer om det skal haldast rådgjevande lokale folkerøystingar. Følgjande saker skal i tillegg handsamast av kommunestyret, lista er ikkje uttømmande: Alkoholpolitisk handlingsplan, samt generell tid for sal og skjenking Fastsetje gebyr, jf. alkohollova. Val av kommunalt medlem og varamedlem til kyrkjeleg fellesråd, jf. Lov om den norske kyrkje av 7. juni 1996. Vedtak om utskriving av eigedomsskatt i kommunen, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975. Utover dette skal kommunestyret få til handsaming større saker som bind Sogndal kommune langsiktig ut over vedtekne planar. Følgjande saker etter lov om planlegging og byggjesakshandsaming (PBL) av 27. juni 2008 skal og handsamast av kommunestyret: Kommunal planstrategi, jf. PBL Vedtak om kommunalplan, jf. PBL Vedta framlegg til planprogram for kommuneplan, ut på offentleg ettersyn, jf. PBL Endeleg vedtak om reguleringsplan, jf. PBL, inkludert vedtak om områderegulering, jf. PBL og detaljregulering, jf PBL Alle vedtak om oreigning/ekspropriasjon Fastsetjing av gebyr for handsaming av søknadar med heimel i PBL, jf. PBL Kommunestyret har så sant ikkje mynde er særskilt delegert til andre organ eller til rådmann følgjande mynde: Fastsetje mål og forventningar til tenesteproduksjonen Vedta temaplanar og andre overordna planar Vedta reglement som set rammer for tenesteproduksjonen Vedta kommunale forskrifter Vedta kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar samt retningslinjer for bruk av gebyrinntekter For sakshandsaming i kommunestyret gjel kap. 6 i kommunelova, i tillegg til det som kjem fram i dette reglementet. 3.3 Formannskapet Kommunestyret vel formannskapet blant medlemmane av kommunestyret. Sogndal formannskap skal ha 9 medlemmar. Formannskapet er leia av ordførar. Nestleiar er varaordførar. Formannskapet tek avgjerd i saker som er delegert frå kommunestyret. Side 5 av 18

Formannskapet skal gje tilråding til kommunestyret når det gjeld: Årsbudsjett Økonomiplan Kommuneplan og andre saker der formannskapet har mynde etter politisk delegasjonsreglement, og der sakene skal opp til avgjerd i kommunestyret. Alle saker med økonomiske konsekvensar utover rammene i budsjett og økonomiplan, skal handsamast av formannskapet. Formannskapet gje tilråding før endeleg handsaming i kommunestyret. Formannskapet skal ha særleg fokus på samfunns- og næringsutvikling. Alle saker som kan ha økonomiske følgjer for Sogndal kommune skal handsamast i formannskapet. Det gjeld og saker knytt til særlovene. Kjøp og sal av eigedommar er formannskapet sitt ansvar. Formannskapet vedtek eventuell byggherre/styringsgruppe for investeringsprosjekt. Formannskapet er finansutval. I perioden frå kommunestyret har gitt rammene for økonomiplanarbeidet og fram til formannskapet legg økonomiplanen ut til høyring, har gruppeleiarar frå parti som ikkje er representert i formannskapet møte- og forslagsrett i finansutvalet. Innkalling til- og protokoll frå finansutvalet inngår som ein del av innkalling til- og protokoll til møta i formannskapet. Formannskapet er valstyre, jf. vallova. 3.4 Planutval/forvaltningsutval sitt mynde og ansvarsområde Kommunestyret vel blant medlemmane og varamedlemmane av kommunestyret eit forvaltningsutval på 9 medlemmar med varamedlemmar, jf. kommunelova. Kommunestyret vel leiar og nestleiar. Trer leiar, nestleiar og medlemmar varig ut av vervet, skal det gjerast nytt val. Trer eit medlem mellombels ut av vervet, rykkjer eit varamedlem frå vedkomande parti eller gruppe opp etter vedteken nummerorden. Planutval/forvaltningsutval tek avgjerd i saker etter mynde delegert frå kommunestyret. Utvalet er kommunen sitt faste organ for einskildsaker etter særlover, jf. delegasjonsreglementet. Planutval/forvaltningsutal er fast planutval, jf. plan- og bygningslova, med avgjerslemynde på m.a. desse områda: Vedta mindre endringar på reguleringsplanar/dispensasjonar Vedta utbyggingsplanar Døme på saker: Planprogram Reguleringsplanar Uttale til arealplanar i nabokommunar Oreigning- handsaming før kommunestyret Refusjon Side 6 av 18

Gebyrhandsaming Vegnamn Konsesjon Jordbruk/skog- og landbruk Høyringsarbeid Mulkt Utvalet kan og legge ned (vedta) mellombels bygge- og deleforbod i medhald av plan og gjere vedtak om avslag i saker som gjeld private reguleringsforslag. Planutval/forvaltningsutval føl opp reguleringsplanprosessar som er vedtekne i økonomiplanen. Plantutval/forvaltningsutval kan setja ned arbeidsgrupper for arbeid med reguleringsplanar/utbyggingsplanar. I saker som skal til kommunestyret og som ikkje omfattar økonomiske spørsmål av ein slik grad at formannskapet skal handsama saka, gjev forvaltningsutvalet tilråding direkte til kommunestyret. Kommunestyret er klageorgan. 3.5 Administrasjonsutval Arbeidsgjevarrepresentantane i administrasjonsutvalet er ordførar, varaordførar og ein formannskapsmedlem (leiar av opposisjonen), vald av kommunestyret, med varamedlemmar. Ordførar leiar utvalet. I tillegg kjem to representantar frå dei tilsette utpeika etter høvetalsprinsippet. Valet gjeld for den kommunale valperioden for arbeidsgjevarrepresentantane og for to år for representantar for dei tilsette, jf. kommunelova. Dei tilsette sine representantar har same rettar og plikter som dei folkevalde medlemmar i administrative saker, jf. Hovudavtalen del B. I politiske saker som godkjenning av tariffavtalar, har dei møte- og talerett, men ikkje røysterett. Rådmannen møter i administrasjonsutvalet, jf. kommunelova. Administrasjonsutvalet er direkte underlagt kommunestyret, unnateke i budsjettog økonomiplansaker, der utvalet er underlangt formannskapet. Utvalet er innstillande organ ovanfor kommunestyret i alle saker innanfor sitt ansvarsområde. Administrasjonsutvalet er kommunen sitt hovudutval i personal- og organisasjonssaker. Arbeidsområde er dei oppgåver som har tilknyting til kommunen sin arbeidsgjevarfunksjon, inkludert oppgåver som følgjer av hovudavtalen del B. utvalet har hovudansvar for å ta initiativ innan sitt arbeidsområde, og ei generell fullmakt til å gjera vedtak i alle saker innanfor arbeidsområdet der avgjerdsretten ikkje er lagt til andre folkevalde organ eller til rådmannen. Det er utvalet si oppgåve å gje innspel til rådmannen i alle saker som gjel kommunen sin organisasjonspolitikk. Administrasjonsutvalet har som generell oppgåve å sjå til at Sogndal kommune er administrativt organisert på ein slik måte at kommunen er i stand til å yte god service og gode tenester. Utvalet skal òg avgjere tvistespørsmål om tolking og praktisering av avtalar og regelverk, som vedkjem arbeidstakarane sine Side 7 av 18

tilsettings- og arbeidsvilkår og praktiseringa av hovudavtalen og hovudtariffavtalen. Administrasjonsutvalet har rett til å uttala seg i alle saker som vedkjem dei folkevalde si arbeidsgjevarrolle, her inkludert: Økonomiplan og årsbudsjett, m.o.t. problemstillingar knytt til utvalet sitt arbeidsområde Regelverk innanfor sitt saksområde, der avgjerdsretten ligg til andre folkevalde organ Endring av organisasjons- og bemanningsplanar, der vedtaksretten ikkje ligg til rådmannen Planar og strategiar som gjel kommunen sin organisasjonspolitikk Ved tilsetjing av rådmann Administrasjonsutvalet skal uttale seg i alle saker som kommunestyret, formannskapet, ordføraren eller rådmannen ber om uttale på. Administrasjonsutvalet er kommunen sitt likestillingsutval og skal arbeida for at likestilling og inkludering blir ivareteke og innarbeidd på alle kommunale område. Administrasjonsutvalet skal utarbeide rutine for varsling. I dette ligg òg oppnemning av eksternt varslingssekreteriat. Rådmannen er sekretær (eller den rådmann peikar på) for administrasjonsutvalet og har møteplikt og tale- og forslagsrett på utvalet sine møte. Rådmannen er ansvarleg for at ei sak er tilstrekkeleg utgreidd, og at det ligg føre tilråding i saka og at administrasjonsutvalet sine vedtak blir sett i verk. 3.6 Sakkunnig nemnd for eigedomsskatt Sakkunnige (takstnemnd) for eigedomsskatt er eit særutval med mynde etter eigedomsskattelova kap. 5. Nemnda har ansvar for at eigedomsskattetakstane vert fastsett så rett som mogleg, og at eigedomar vert likebehandla med omsyn til den verdi dei representerer. Vedtek metode og hjelpeparameter Vedtek rammer, retningslinjer og takseringsarbeidet Ansvarleg for vedtekne takstar Fyrsteinstans ved klagehandsaming 3.7 Klagenemnd for eigedomsskatt Klagenemnd for eigedomsskatt er eit særutval med mynde etter eigedomsskattelova kap. 5 og 6. Nemnda har ansvaret for å handsame klager der vedtak i sakkunnig nemnd vert oppretthaldne. Nemnda skal gjere sjølvstendige vurderingar av kvar einskild klage og skal grunngje sitt vedtak. Klagenmenda sine vedtak er endeleg, og kan berre sendast rettsapparatet for vidare handsaming. Klagenemnda kan prøve alle sider av taksta, og kan også setja taksten opp. 3.8 Reglement for ordførar Syner til reglement Politisk organisering i Sogndal kommune vedteke i kommunestyret, sak 6/19. Side 8 av 18

3.8 Delegasjon av mynde til rådmannen Mynde som vert delegert til administrasjonen går alltid til rådmannen. Mynde til rådmannen kan vera delegert direkte frå kommunestyret. Andre folkevalde organ kan innanfor sitt mynde delegere mynde til rådmann, under føresetnad av at kommunestyret i delegasjonen til utvala ikkje har avgrensa høve til å delegere vidare. Det er ein føresetnad at saker delegert til rådmann ikkje er av prinsipiell betydning. Det inneber m.a. at det ligg føre føringar frå lover/sentrale føresegner, frå kommunen sine eigne planvedtak/føresegner/retningslinjer, eller at tilsvarande sak er politisk handsama og at vedtak kan gjennomførast innanfor vedteken økonomiplan. Avgjersler som er fagleg prega og har lita grad av skjønn, vert rekna som ikkje prinsipielle. Rådmannen har høve til å handsame saker som har prinsipielle element i seg ved å leggja dei fram for politisk utval som ei einskild sak eller å trekka ut dei prinsipielle spørsmåla og leggja dei fram for politisk handsaming, før einskildsaka vert avgjort administrativt. Prinsipielle avgjersler er følgjande: Avgjerd som krev ei breiare skjønnsmessig vurdering Avgjerd der det er politiske vurderingar eller prioriteringar Avgjerd der ein innleier ein ny praksis Avgjerd som medfører økonomiske konsekvensar utover planlagt aktivitet Einskildsaker og saker som ikkje er prinsipielle, vert delegert til rådmannen. Mynde i lov, som i dette delegeringsreglementet ikkje er delegert frå kommunestyret til politiske utval, er delegert til rådmann. Endringar i lover og forskrifter vil automatisk koma inn under delegert mynde dersom det ikkje strid mot lova, eller kommunestyret vedtek noko anna. Ved klage over eit administrativt vedtak kan saka gå direkte frå administrasjonen til eksternt klageorgan. Dette føreset at saka ikkje har prinsipielle element eller kan etablere ny praksis. Rådmann tilrår ovanfor formannskapet og forvaltningsutvalet. Rådmannen har m.a. følgjande generelle mynde: Kommunelova og andre: 1. Mynde og oppgåver i samsvar med kommunelova. 2. Ansvar for den kommunale drifta. 3. Mynde til å førebu og gjera vedtak i alle saker av ikkje prinsipiell karakter, med unntak av saker der kommunestyret har lagt myndet til eit politisk organ. 4. Mynde til å: gjere små endringar i reguleringsplanar etter PBL. avslå søknadar om dispensasjon etter PBL, samt samtykke i dispensasjonssaker der det ikkje føreligg merknadar frå berørte partar. Klage på avslag om dispensasjon vert lagt fram for plan- og forvaltningsutvalet for handsaming. Side 9 av 18

gje løyve i alle saker som gjeld sal og skjenking av alkohol, der søknad ligg innanfor reglane nedfelt i kommunen sine alkoholpolitiske retningslinjer. gjere vedtak i saker som gjeld tilhøve mellom kommunen som arbeidsgjevar og den enkelte tilsett. Her under oppretting og nedlegging av stillingar innan budsjettet. disponere budsjettrammer innanfor kvart rammeområde i samsvar med nettorammer som kommunestyret vedtek i årsbudsett og spesifisert med budsjettskjema. inngå innkjøps- og driftsavtalar innanfor normal drift og i samsvar med budsjettrammer. delegere vidare sitt mynde innan administrasjonen, jf. rådmannen sitt delegeringsregelement. Fast eigedom For saker som gjeld fast eigedom har rådmannen mynde til: avhende og erverv av areal (under 500 kvm) innan budsjetterte rammer ivareta kommunen sine grunneigarinteresser i høve nabovarsel etter PBL ivareta kommunen sine interesser i høve teknisk infrastruktur kjøpe bustadar når det er løyvd pengar i gjeldande årsbudsjett Tilsetting- og arbeidsgjevarrelaterte spørsmål: Arbeidsgjevarutvalet følgjer opp rådmann og fastset løn og andre vilkår for rådmann. Utvalet set mål for forbetringspunkt, og gjennomfører medarbeidarsamtale med rådmann. All mynde innan personalforvaltning og lønsfastsetjing er delegert frå kommunestyret til rådmann som etter gjeldande HTA/HA kan delegerast. Her under mynde til å gjennomføre og vedta lokale lønsforhandlingar og godkjenne høyringar til nye tariffavtalar og sentrale særavtalar. Rettslege tvistar, mynde: Rådmann har mynde i rettslege tvistar. I sivile saker har rådmannen prosessfullmakt. Rådmannen kan som prosessfullmektig ta imot forkynning, gje tilsvar og andre prosesskriv, erklære motsøksmål, intervensjonssøksmål, anke og krevje kjæremål. Rådmannen har på vegne av kommunen, rett til å reise søksmål, der det er fare for at krav kan gå tapt. Rådmannen har rett til å engasjera ekstern advokat for å ivareta kommunen sine interesser i sivile tvistar. Rådmannen har ved mistanke/konkrete lovbrot mynde til å melde situasjonen til politiet. Vidare har rådmannen mynde til å krevje påtale der kommunen vert den fornærma part, og krav om påtale er naudsynt for tiltale. Rådmannen har mynde til å klage på straffesaker som vert lagde vekk der kommunen er den fornærma part og har kravd påtale. Anna: Side 10 av 18

Eige økonomireglement og reglement for finansforvaltning regulerar delegering til rådmannen innan økonomi, budsjett og finansforvaltinga. Rådmannen signerer på vegne av kommunen, der det ikkje i medhald av lov eller avtale, er lagt til ordførar. Side 11 av 18

4 Administrativ delegering 4.1 Rådmannen- vidare delegering Rådmannen sitt mynde vert delegert vidare slik: Alkohollova av 2. juni 1989, nr. 27 Arkivlova av 4. desember 1992, nr. 126 Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef stab og støtte. Barnehagelova av 17. juni 2005, nr. 62 Kommunen sin representant til samarbeidsutvala den enkelte barnehage, vert vald av formannskapet. Rådmannen sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef oppvekst. Barnevernslova av 17. juli 1992, nr. 100 Rådmannen har vidaredelegert sitt mynde til kommunalsjef oppvekst. Brann- og eksplosjonsvernlova av 14. juni 2002, nr. 20 Mynde er lagt til Sogn Brann og redning IKS med heimel i samarbeidsavtale og andre dokument i samband med etablering av selskapet. Eigarseksjonslova av 23. mai 1997, nr. 31 Eigedomsskatt av 06. juni 1975, nr. 29 Kommunestyret har mynde til å bestemma om det skal skrivast ut eigedomsskatt, jf. lov om eigedomsskatt. Eldrerådslova av 08. november 1991, nr. 76 Side 12 av 18

Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef helse og omsorg. Film- og videogramlova av 15. mai 1987, nr. 21 Folkebiblioteklova av 20. desember 1985, nr. 108 Folkehelselova av 24. juni 2011, nr. 29 Kommunestyret har mynde til å setja i verk tvangsmulkt etter Forskrift om fastsetjing av tvangsmulkt i høve til lov om helsetenester i kommunen. Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert til kommuneoverlegen. Forureiningslova av 13. mars 1981, nr. 6 Forpaktingslova av 25. juni 1965 Forvaltningslova av 10. februar 1967 Formannskapet er kommunal klagenemnd etter Forvaltningslova i enkeltvedtak. Friluftslova av 28. juni 1957, nr. 16 Helse- og omsorgstenestelova av 24. juni 2011, nr. 30 Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef helse og omsorg. Introduksjonslova av 04. juli 2003, nr. 80 Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert kommunalsjef oppvekst. Jordlova av 12. mai 1995, nr. 23 Side 13 av 18

Kommunal beredskapsplikt av 25. juni 2010, nr. 45 Rådmannen leiar sjølv kommunen sin overordna kriseleiing og arbeidet med utforming og samordning av ulike planar innan den sivile beredskapen. Konsesjonslova av 28. november 2003, nr. 98 Lakse- og innanlandsfiskelova av 15. mai 1992, nr. 47 Matrikkellova av 17. juni 2005, nr. 101 Motorferdselslova av 10. juni 1977, nr. 82 Naturmangfaldslova av 19. juni 2009, nr. 100 Opplæringslova av 17. juli 1998, nr. 61 Kommunestyret vedtek sjølve forskrifter om kva skule dei ulike krinsane soknar til. Kommunestyret vel sjølv kommunal representant i skulane sine samarbeidsutval. Rådmannen sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef oppvekst. Plan- og bygningslova av 27. juni 2008, nr. 71, inkl.: mynde til å ilegga tvangsmulkt etter PBL. mynde til å ilegga overtredelsesgebyr etter PBL. Rådmann sitt mynde etter kap. 20-21 i PBL blir vidaredelegert til kommunalsjef plan og samfunn. Side 14 av 18

Serveringslova av 13. juni 1997, nr. 55 Skogbrukslova av 27. mai 2005, nr. 31 Smittevernlova av 05. august 1994, nr. 55 Kommunestyret har det overordna ansvaret for oppgåver knytt til smittevern. Rådmann peikar ut smittevernlege og vikar for denne. For andre oppgåver vidardelegerar rådmann sitt mynde til smittevernlegen. Stadnamnlova av 18. mai 1990, nr. 11 Straffelova av 22. mai 2002, nr. 10 Rådmann sitt mynde vert ikkje vidaredelegert. Andre rettslege tvistar Rådmann sitt mynde vert ikkje vidaredelegert. Sosialtenestelova/Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltning av 18. desember 2009, nr. 131 Kommunestyret vedtek rettleiiande satsar for sosialstønad. Tinglysingslova av 07. juni 1935, nr. 2 Tobakksskadelova av 09. mars 1973, nr. 14 Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert til kommuneoverlegen. Side 15 av 18

Vaksenopplæringslova av 09. juni 2009, nr. 95 Rådmannen sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef oppvekst. Vassressurslova/Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november 2000, nr. 82 Vass- og avløpsanleggslova av 16. mars 2012 Veglova av 21. juni 1963, nr. 23 Viltlova av 29. mai 1981, nr. 38 Nabolova 1961, nr. 15 Naturskadelova (sikringstiltak relatert til PBL, refusjonskrav) Husbanklova, nr. 30 (startlån mm.) Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef helse og omsorg. Lov om den norske kyrkje av 1996, nr. 31 (konfirmasjonsopplæring i skuletida, tal timar per veke) Rådmann sitt mynde vert vidaredelegert til kommunalsjef oppvekst. Side 16 av 18

4.2 Delegering innan økonomiområdet Kommunestyret har gjeve rådmannen fullmakt til å gjere om disponeringar innanfor nettorammene i bevillingsskjema 2 på kvart rammeområde. Rådmannen har fullmakt til å fordele budsjettpostar til seinare fordeling i bevillingsskjema 2 til dei andre tenesteområda jfr. bevillingsskjema 2. Dette gjeld avsetjingar til årets lønsoppgjer, pensjon og eventuelle andre avsetjingar, der fordelinga mellom tenesteområda ikkje var avklara når budsjettet vart vedteke. Rådmann har fullmakt til å nytte delar av ei løyving i driftsrekneskapen til finansiering av utgifter i investeringsrekneskapen. Rådmannen sin delegering vidare: Kommunalsjef har mynde til å: 1. Fordele budsjettpostar innanfor sitt rammeområde* til dei andre tenesteområda* med grunnlag i bevillingsskjema 2. 2. Bruke og fordele meirinntekter som gjeld same tenesteeining opp til kr 250.000. Høgare inntekt skal godkjennast av rådmann før bruk eller fordeling. 3. Gjere avsetjingar til årets lønsoppgjer, pensjon og eventuelle andre avsetjingar, pensjon og eventuelle andre avsetjingar der fordelinga mellom tenesteområda ikkje var avklara når budsjettet vart vedteke. 4. Rådmannen har sjølv mynde til å oppdatere budsjett for avskrivingar og motpost avskrivingar. 5. Nytte delar av ei løyving i driftsrekneskapen innanfor ei øvre ramme på kr 250.000 til finansiering av utgifter i investeringsrekneskapen. Spørsmål om disponering av høgare løyving frå driftsrekneskapen til investeringsrekneskapen skal godkjennast av rådmann Det blir elles vist til «Økonomireglement» som er styrande for forvaltninga av økonomien og rapporteringsrutinane i Sogndal kommune Definisjonar: Rammeområde: Løyving som kommunestyret vedtek etter forskrift om økonomiplan, årsbudsjett og årsrekneskap 5-4, andre ledd. Døme: Oppvekst Side 17 av 18

Tenesteområde: Tenesteeining innanfor kvart rammeområde slik som definert i årsbudsjett Døme: Kvåle skule 4.3 Delegering innan personalområdet Kommunestyret har delegert all mynde innan personalforvaltning/lønsfastsetting til rådmann som etter gjeldande HTA/HA kan delegerast til administrasjonen. Her under mynde til å gjennomføre og vedta lokale lønsforhandlingar og godkjenne høyringar til ny tariffavtaler og sentrale særavtaler. Rådmannen sin delegering vidare: Rådmannen vidaredelegerer sin mynde innan personalforvaltning og lønsfastsetting til kommunalsjef innanfor gjeldande HTA/HA som kan delegerast. Her under mynde til å gjennomføre og vedta lokale lønsforhandlingar. Ved årlege lokale lønsforhandlingar etter sentrale hovudoppgjer og mellomoppgjer på tariffområdet gjennomfører rådmannen sjølv førebuande drøftingsmøte med arbeidstakarorganisasjonane og fastset sjølv rammer og andre føringar i forkant av forhandlingane. Stabsfunksjonane Løn og Personal skal utarbeide samla lønsoversikter, statistisk grunnlag, innhenting av krav og utarbeide samanstilling av desse. Personalsjef eller den han/ho peikar ut skal delta og hjelpe til under forhandlingane samt forestå skriving av protokoll etter forhandlingane. Rådmannen sitt mynde til å godkjenne høyringar til nye tariffavtaler og sentrale særavtaler blir ikkje delegert. Side 18 av 18