God jul fra alle oss pa Tomb

KONTAKTORGAN FOR TOMB NR. 2 2011 58. ÅRGANG BANDET God jul fra alle oss pa Tomb Åpen julegård s. 22 Studentforsøk s. 6 Prosjekt folkevogn s.12

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Leder... 3 Styreleder har ordet... 4 Andakt... 5 Studentforsøk... 6 Biogassanlegget på Tomb... 8 Gjenbruksvogn... 9 Møkkavogn i ny utgave... 10 Prosjekt fordypning... 12 Bilfag... 13 Fagtur... 14 Rakfisk... 17 Rapport fra India... 18 Østebakketjern... 19 Matservering i gamle dager... 20 Åpen julegård... 22 Jubilanttreff... 23 Berit slutter på Tomb... 27 Julegavetips... 28 Tomb-kalender... 32 Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen Redaktør: Kari Mette Sundby Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo, Hanne Tangen Annonseansvarlig: Einar Østmo Tlf.: 69 28 30 00 Fax: 69 28 30 06 E-post: post@tomb.no Internett: www.tomb.no Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no Gavekonto-nr.: 30001484857 Forsidefoto: Elever i arrangørklassen av Åpen julegård Foto: kms Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri

3 REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektor I en hilsen fra vår styreleder på side 4 sier han at det er mye han kjenner igjen fra tida si på Tomb. Det er mange tidligere elever som sier det samme, og heldigvis er det hele tiden et kjennetegn som går igjen; på Tomb blir du sett! Sett på en positiv måte! På en vegg hos mine besteforeldre hang det et innrammet broderi på veggen; Gud ser deg. Vi ungene hadde en litt blandet opplevelse av det; blir vi sett her også er det ikke noe sted vi kan få oppføre oss som vi vil? Senere skjønte jeg at dette lille bildet antagelig har vært til usigelig trøst i mange vonde sorger som rammet mine besteforeldre. Slavekvinnen Hagar opplever at Gud ser henne og kommer henne til unnsetning da hun hadde rømt ut i ørkenen. Du er en Gud som ser meg! Utbryter Hagar. (1. Mos.16.13). Skattefradrag for gaver til Tomb! Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag for 2011 er 12 000 kr. TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor. Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil dette bli samlet opp på en felles kvittering. Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i god tid før innleveringsfrist for selvangivelse. Vi går jula i møte. En høytid til minne om han som ble født i fattigdom av en ugift mor. Fødselen forårsaket massakre av alle guttebarn i Betlehem, selv ble han flyktning i Egypt den første tiden i sitt liv. Han er en Gud som vet hva det vil si å ha det vanskelig, være fremmed i et land, bli utstøtt og sveket. Og allikevel, han er en Gud som ser meg,! På Tomb ønsker vi å se elevene, se hvor verdifulle de er, de gode egenskapene, mennesket bak de gode karakterene eller bak det søvndrukne fjeset som forsov seg i dag også Vi ønsker å kunne se dem med litt av den kjærlighet Jesus har for dem. Det er ikke alltid like lett! Så be gjerne om at vi får visdom og kjærlighet til å se, oppmuntre og sette grenser. De trenger det ene like mye som det andre! Vi kan glede oss over at vi har en Gud som ser oss! Jeg ønsker dere alle en riktig god jul! Takk til alle for pengegaver! Og takk til alle faste givere! Vi på Tomb ønsker igjen å takke for gaver denne høsten! De er til stor hjelp for oss! Og tusen takk til alle dere som er blitt våre faste givere! Dette betyr mye for skolens økonomi!

4 STYRELEDEREN HAR ORDET - Kjære Tomb-venner! Jeg har gjort meg noen tanker jeg gjerne vil dele med dere. Dagens Tomb har mye jeg kjenner igjen fra min egen tid på denne skolen på 60-tallet, men heldigvis ser jeg mye nytt også. Tomb har fornyet seg og fulgt med i tida, men samtidig beholdt det solide, den faglige tyngden som både er og skal være der. Tomb er en stor naturbruksskole, den som utdanner flest agronomer i landet. Dette er verdifullt for norsk landbruk. Normisjon eier tre naturbruksskoler, der Tomb er en av dem, og dette er også spennende i et misjonsperspektiv. Skolene er viktige misjonsarenaer, og noen av dem som blir kjent med troen, reiser ut for å gjøre tjeneste i misjon og bistand. I en verden med lite mat på grunn av skjev fordeling, er også dette svært viktig. Her er rett person på rett plass avgjørende. Ser vi som eier, ansatte og venner, denne «storheten»? Økonomi er et hett tema for styret. Å drive privat videregående naturbruksskole er ikke enkelt, så det må følges godt med. Budsjetter må være realistiske og følges, og regnskapsresultater og rapporter må være gode. Det er «forferdelig» spennende å være avhengig av politikernes humør og prioriteringer. Jeg tror ikke tilskuddssatser fra det offentlige følger kostnadsøkningen. Det er tidkrevende for administrasjonen å følge opp krav til søknader og rapportering. På Tomb-koppen står slagordet «Tomb en levende skole!» Og det er den, selv om åra har blitt mange! Som sagt, er det krevende å følge med. Det er mye som skal passes på; stor bygningsmasse, inventar, undervisningsmateriell, maskiner og redskap. Både nyinvesteringer og vedlikehold er nødvendig. Vi har kontroll og oversikt over økonomien, men alle utfordringene gjør at vi er avhengig av gaver. Tomb har mange gode støttespillere over hele landet som er flinke til å benytte giroen i bladet. Oppfordringen denne gangen er «å gi en stol», for det trengs nye stoler i matsalen. Takk til dere alle som gir! Vi er heldige og har en fin elevflokk på Tomb, elever som velger å gjennomføre videregående skole på en litt annerledes måte. Mange av dem bor på internatet, noe som gir dem opplevelser og venner for livet. Å drive internat krever mye innsats av ansatte, og jeg ser at det i tillegg legges ned mye verdifull frivillig innsats. Takk til husfarkorpset! Tomb har mange ansatte som er dyktige på hver sine felt. Jeg ser hva dere gjør, ser kvaliteten på arbeidet. Tusen takk til dere alle for det som legges ned av arbeid og engasjement! Tomb blir «gammel», og det nærmer seg jubileum. I 2014 er skolen 75 år, og det skal vi feire. Vi skal bruke jubileet til å ta fram historien, men mest til å se framover; gjøre skolen enda bedre kjent, skape arenaer, knytte kontakter med myndigheter og politikere, og synliggjøre utfordringen det er å drive en privat videregående skole. Skolen er så heldig å ha en historiekomité som har gjort og gjør en formidabel jobb med å ta vare på Tombs historie, og nå jobber de fram mot jubileet. Spennende markeringsforslag ligger allerede på bordet, så det lover bra. I skrivende stund har vi tent to adventslys, og det er pyntet med stjerner og staker. Det går fort til julefreden senker seg, til vi roer ned og feirer jul, feirer vår Frelsers komme til jord. «En jul uten Jesus har ingen verdi, det er som en pakke med ingenting i». Med disse ordene fra en barnesang, vil jeg ønske alle Tombvenner en fredfull og god jul, der vi lader batteriene for å ta fatt på alt det 2012 vil bringe med seg av muligheter og utfordringer. Hilsen Jon K Ødegaard styreleder for Tomb

5 ANDAKT Juletanker -Her finner du julen! En stor, fet overskrift slo i mot meg i et reklamemagasin fra Gøteborg som tidlig i november dumpet det ned i postkassa. I tillegg til å by på alt shoppingglade nordmenn kan ønske seg, frister denne flotte byen på Bohuslänkysten med at en også her kan finne selve julen. Og tusentalls av nordmenn strømmer over grensen på jakt etter et eller annet. Om det er selve julen som søkes, er jeg ikke helt sikker på. Reklame er reklame, ikke la deg provosere, sier jeg til meg selv. -Her finner dere julen, omtrent slik utbasunerte de det en gang, den store hærskaren med engler, til en flokk gjetere. Eller rettere sagt, de sa det slik: I dag er det født dere en frelser... og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og gjeterne lette og fant. Det samme gjorde noen vismenn. De var overbevist om at en ny stjerne på himmelen kunne lede dem til en ny konge, og da de fulgte sin overbevisning, fant også de Jesusbarnet de fant julen! En ny epoke var startet et vendepunkt i verdenshistorien. Her finner dere julen, forteller kildene i Det nye testamente! Det var mange aktører med da julen startet, og alle har de hver sin historie å fortelle rundt Jesu fødsel. Ut av Matteus- og Lukas-evangeliet stiger Elisabet og Sakarja og deres lille Johannes. Vi møter Maria, Josef, gjeterne og vismennene. Og vi møter gamle Simeon som i mange år har ventet og ventet på denne hendelsen, og som så til slutt får holde Jesusbarnet fysisk i sine armer. Aller sist møter vi den 84-år gamle Anna som ble helt yr av glede av det hun fikk oppleve. Og når vi nå nok en gang har lest hele denne julehistorien på nytt, kan vi gjøre som mor Maria; hun tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. (Luk,2,18) Kari-Mette Sundby Forretningsidé Norgesfôr er en kjede av lokalt eide, frittstående foretak som omsette varer og tjenestter til landbruket og relatert virksomhet. I kraft av nærheten til markedet effektiv produksjon og rasjonell drift, framstår kjeden som en attraktiv partner for kunder, leverandører og ansatte. BONDENS TRYGGE VALG Våre forretningsområder www.norgesfor.no Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30

6 Hva mener kua om fleksibel nakkebom? Alt har ikke blitt til det bedre ved at kua kommer over i løsdriftsfjøs. Klauvene og klauvhelsa har hatt en dramatisk forverring, noe klauvskjærerne har fått erfare. Dårligst stilt er det med bakbeina til kyrne. Kan det være utformingen av båsfronten og nakkebommen som delvis er årsaken? Fjøset på Tomb sto ferdig i august 2003 og var da et av Norges mest moderne driftsbygninger. I likhet med mange andre besetninger, har kyrnes klauvhelse blitt dårligere etter innflyttingen. Dette skoleåret holder fagskolestudentene på med et miniatyrforsøk, hvor de forsøker å finne svar på hvorvidt utformingen av nakkebommen har innvirkning på kuas velbefinnende i liggebåsen. Kua sier i fra om hun liker liggebåsen, blant annet ved å gå oppi med beina og stå der og hjorte eller småblunde. Adferds-studier viser at 1-ÅRIG FAGSKOLE I STORFEHOLD OG DRIFTSLEDELSE eller 1-ÅRIG LANDBRUKSKURS på Søknadsfrist: 1. mars Åpen dag lør 28.jan. www.tomb.no enkelte kuer står inntil 4 timer i liggebåsen i løpet av et døgn. Det er med andre ord ikke bare liggekomforten i båsen som er viktig. Når kua legger og reiser seg, skal hun gjøre det raskt, uten å være redd for å kile seg fast eller å skli. Studentforsøk gjennom skoleåret Einar Østmo, Tomb-lærer og en av foreleserne ved Fagskolen, kastet fram ideen om et studentforsøk, og etter et besøk i Bayern/Østerrike i vår, ble ideen til handling nå i høst. Einar forteller at Tomb Fagskole ble invitert av firmaet Kraiburg Elastik, ned til Bayern/Østerrike. Firmaet som lager gummimatter til båser og gangarealer i fjøs. I etterkant av besøket kom Barbara Benz (produktutviklings-ansvarlig) og Maria Baumgartner (markedsansvarlig for Norge) til Tomb på gjenvisitt. - Barbara Benz mente vi skulle forsøke, det som mange har gjort i Tyskland; fjerne den faste stive nakkebommen med en mer fleksibel innretning. Hennes anbefaling var å benytte en utslitt brannslange. Melkeprodusenter i Bayern har brukt dette med stort hell. Benz har doktorgrad i adferd hos storfe, og har en tese om at det er nakkebommen som hindrer kua i å gå oppi liggebåsen med alle fire beina. Hun mente at dette også er problemet i fjøset på Tomb. -I et lærermøte i august ble det derfor bestemt at dette skulle være høstens «forsøksaktivitet» for fagskolestudentene. - Hva er status quo i prosjektet? - Vi er i skrivende stund i ferd med å gjennomføre observasjonsperioden etter ombyggingen. Professor Knut Bøe ved IHA ved UMB, som er spesialist i etologi (atferdsstudier av dyr) har laget et observasjons-skjema for oss. Studentene Snakk om å putte folk i båser!! Nei se nå, her ble det en større åpning i båsfronten! har tre-timers vakter, fra kl. 06.00 til kl. 18.00, gjennom fire døgn. I tillegg har studentene brukt to dager til produksjon av muffer, klemmer og annet verktøy, samt rigget og gjort noe ombygging inne i fjøset. Hanne Marie Ruud, Bjørkelangen, tilpasser en av føringsmuffene for vannslangen på båsskillet. Kuene lot seg ikke forstyrre i noen grad.

7 Torstein Sotrhaug, Tolga, Øyvind Sollien, Fåberg og Hege Hjerpebakk, Korgen, i ferd med å bore hull for fjærholder-innfestningen. På betongvangen sees demonterte nakkebom-fester. Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker: Massey Ferguson, Ford, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor, Fendt, Deutz, Valmet, New Holland og David Brown. Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler. Vi har også hevet frontrøret så høyt som mulig på bås-skillene. Studentene har virkelig adoptert forsøket og stått på. De fortjener ros, sier Einar. - Og dersom det viser seg at kuene kommer lenger opp i liggebåsene? - Ja, da må vi gjøre ytterligere observasjoner før vi går videre. Vi må se på sår på hasene, hvordan klauvhelsa har utviklet seg og på reinhold i båsen etter ombyggingen. Det er mange faktorer som er viktig når vi skal danne oss et inntrykk og kanskje konkludere. - I følge Rud (kursholder i Ku-signaler ), vil en liggeposisjon der juret ligger nær kanten til skrapearealet, føre til en forverring av celletallet på opp mot 50 000. Kan vi vente en forbedring når det gjelder celletallet? -Dette vil muligens tiden gi oss svar på, først må vi finne ut om kua legger seg lengre inn i båsen, fastslår Einar. - Og hvordan er du selv fornøyd med ombyggingen? Teknisk er vi ikke i mål, da vi i stor grad har brukt hva vi har hatt for hånden. Muffene eller føringen til vannslangen er for smale, fjærene har for liten motstand, innfestningen både i veggen og i slangen er ikke optimal, og muligens skulle føringene ha vært på oversiden av bås-skillene. Som du forstår, er det fortsatt litt usikkerhet om den endelige utformingen. Vi får se om det blir noen bedringer, er Einars siste ord i denne omgang. Tekst: Astrid Langmoen Olsen Foto: Marius Hinnaland Klever Vi har verkstedbøker, instruksjonsbøker og delekataloger. Vi har også nostalgibøker, og bøker om traktorhistorie. Besøk: www.okonomi-deler.no Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke For bestilling ring: 69 10 23 00 nettbutikk: www.okonomi-deler.no Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - post@okonomi-deler.no

8 Biogassanlegget på Tomb Anlegget har fått ny look med fast overdekning over reaktorene. Da skal vær og vind ikke påvirke reaktorene lengre. I fjor høst ble et biogassanlegg åpnet på Tomb, og mange lurer sikkert på status quo. Den føreste vinteren ble et skikkelig prøveår. Selve anlegget var ikke utprøvd i stor skala og i full drift, så det ble mange tekniske utfordringer og mye å lære for oss som skulle drifte det. Selv om vinteren var den kaldeste og hardeste på lang tid, så klarte vi å holde liv i anlegget og produsere gass. Det som kan være marerittet til et slikt anlegg, er at man kan få koking eller at det kan gå surt. Det betyr at reaktorene må tømmes og at man må starte på nytt for å opparbeide rett bakteriekultur. Man mister verdifull tid som skulle vært brukt til å produsere energi. Dette har vi heldigvis ikke opplevd. Vi klarte å levere ca 150 000 kwh til internatet i fjor vinter, men energiproduksjonen bør ligge på ca 500-600 000 kwh i året. Det var mange tekniske utfordringer som gjorde at vi ikke fikk den jevne produksjonen vi hadde ønsket i fjor. Vi har gjort en grundig analyse av hvor anlegget sviktet og laget en plan for utbedring. Innovasjon Norge ga oss støtte til å gjennomføre utbedringer som vi så som nødvendig for å få anlegget til å bli stabilt. UMB på Ås skal snart gjennomføre målinger på anlegget for å dokumentere driftsdata fra biogassanlegget. Nå i slutten av november er hoveddelen av oppgraderingen gjennomført. Anlegget har i den perioden vist gode takter, så dette ser lovende ut. I november er det levert 20 000 kwh til undervisningsbygget, og det har dekket varmebehovet denne måneden. Tekst: Knut Huseby, biogasskomiteen

9 Gjenbruksvogn Harving på Tombs egen ridebane må selvsagt foregå med hest, og i den anledning trengte vi større trekk-kraft. For å kunne dra ei litt bredere harv, hadde vi behov for to hester og ei forvogn. Forvogn er ei vogn på to hjul med tilhengerkobling eller trepunktsløsning og hvor man hurtig kan skifte redskapen bak (se nedenfor). Den ene forvogna vår er laget etter gjenbruksprinsippet. Da skolen trengte ei slik vogn, tok Knut Solberg, som den gang arbeidet i verkstedet, ut sin kreativitet. Det ble ytterst lite innkjøp til denne vogna. Han startet med å lete i gamle kasserte ting og tang. Hjulene hentet han fra vår gamle transittbuss, og som gulv i vogna fant han ut at gammel sklisikker griseinnredning passet utmerket. Bøylene som setene er festet i, er båsskiller fra det gamle kufjøset. De utrangerte båsskillene pusset han opp og sveiset fast til gulvet for å kunne feste setene i dem. Setene er forresten gamle klappseter fra den opprinnelige foredragssalen, fra den gang gymsalen ble bygd på 60-tallet. Forvogna blir som regel benyttet med redskap med kulefeste. Dette er den første forvogna som ble anskaffet. Skolen har fortsatt stor glede av vogna som er i nesten i daglig bruk. Knut Solberg, en kreativ kar. Gjenbruksvogna er nesten daglig i drift. Susanne i Vg2 heste- og hovslagerklassen og Jørgen Kvarme harver ridebanen.

10 Møkkavogn i ny utgave De to møkkavognene kobles sammen, og så kjøres møkka på komposten. Bettina synes dette er en grei arbeidsoperasjon. På Tomb mener vi det er viktig å bruke hesten til mange arbeidsoppgaver tilknyttet drift og undervisning. I den nye skolestallen er det ikke møkkakjeller under dyra, og all møkk må derfor daglig fjernes fra stallen. For å unngå å bruke trillebår, ble det kjøpt inn to tipp-containere med hjulunderstell, og disse skyves rundt i skolestallen som en vanlig trillebår. Når de er fulle av møkk, kobles de to containerne etter hverandre, og med hest foran kjøres møkka på komposthaugen, der den tippes (se bilde). Harver til bearbeidelse av ridebane På skolen er de to ridebaner. Jørgen Kvarme, stallmester og lærer, forteller at ridebanen bearbeides med slådd og at all bearbeiding kun foregår med en- og tospann-hest. - Når vi benytter tospann på ridebanen, kjører vi nesten alltid med forvogn, forteller Jørgen. - På denne vogna (gjenbruksvogna se tekst ovenfor) blir det benyttet harv for to hester som har s-tinder og slåddeplanker bak. Den kan stilles på dybde og kan også stilles etter hvor hardt slåddeplanken skal jevne. Under transport løftes harva mekanisk opp og går på to bærehjul. Harv innkjøpt fra Amish i USA For om lag et år siden dro Jørgen på en 12- dagers fagtur til Amish-folket i blant annet statene Indiana og Pennsylvania. Her var han med på Horse Progress Day og var på en del gårdsog fabrikkbesøk. I den anledning ble det kjøpt med redskap tilbake til Norge. Det ble bl a kjøpt en forvogn med diverse utstyr fra Whitehorse fabric i Pennsylvania. Med denne kan det kjøres fra én til åtte hester. Det er mekanisk løfte av redskap bak, og det kan brukes redskaper for kulefeste. I tillegg er plattforma flyttbar justerbar slik at den hele tiden balanserer i forhold til tyngdepunktet.

11 opp i elektrisk gjerde. I den anledning ble det kjøpt inn en liten tilhengersprøyte med 150 liters tank og elektromotor som driver sprøytas pumpe. Det er to meters spredebom bak, og det er i tillegg en slange på fem meter med sprøytepistol for punktsprøyting, som for eksempel kan brukes på flekksprøyting og til å sprøyte under gjerder. I høst er sprøyta benyttet både til nedsviing av eng og til flere kilometers sprøyting av gras under elektrisk gjerde. -Så langt er erfaringen veldig bra, sier Jørgen. -Det er ingen problemer i forhold til hest, og det er utrolig godt å slippe den tunge ryggsprøyta. Trivselsfaktoren er dessuten høy når en kan jobbe sammen med hest og elever på denne måten. Jørgen forteller at det har vært viktig å tenke nytt i forhold til å kunne bruke hesten til flere arbeidsoppgaver. Det gjelder privat sammenheng og i arbeidslivet. - Vi ønsker at elever som senere skal ut i blant annet hestesentre, skal ha med seg ideer og kreativitet når det gjelder å benytte hesten til mange arbeidsoperasjoner og aktiviteter. Tekst: JK/KMS Foto: KMS Bettina kjører hest med forvogn og sprøyte fra Pennsylvania, mens Rebekka svir ned ugras langs jordkanten. Susanne demonstrerer Whitehorse forstilling med mekanisk løfte og fingerharv. På bildet (ovenfor) vises denne forvogna med én hest og fingerharv. Fingerharva kan stilles i dybde og i vinkel. Jørgen forteller at dette er en lett harv som benyttes når underlaget er løst eller når det nylig er harvet med S-tind-harv. Denne harva benyttes også på grusganger i skolens parkanlegg for å bekjempe ugras. Sprøyting På beiter blir det gjerne stående igjen flekker/områder av brennesle og tistler, og vi vet også at det er uheldig med vegetasjon som gror

12 Case og boble i Prosjekt fordypning i Vg1 kjenner jeg guttene rett, vil det ikke ta lang tid før traktoren putrer og går!? Dette er moro for både lærer og elever. I tillegg skal vi gi den en liten ansiktsløfting, men sitt gamle særpreg skal den selvsagt beholde. Boble Prosjekt boble er av en litt annen sjanger. Den putrer og går allerede, men er plaget av marksykdommen rust. Dette blir jobben for TIP- elevene, nemlig å utbedre golv, vegger og tak i kabinen. Karosseriet er allerede løftet av, og understellet er testet og funnet i orden?? Vi håper begge prosjekter blir et artig innslag i skolehverdagen og motivasjon for økt innsats! Tekst: Gunnar Moslått I år blir det Case og boble, modell 37 og 68, når elevene i Vg1 teknikk og industriell produksjon, mekke-elevene skal fordype seg Case Den førstenevnte har skolen fått i 70-års gave fra de indre trakter på østlandet, nærmere bestemt Hemnes i Høland, fra de tre gode naboene Wennemo x to og Kollerud. Foreløpig er den død, men da magneten ga fra seg en syltynn gnist, ble elevene i fyr og flamme; de kunne gjerne jobbe overtid for å få den gamle jernhesten til å gå. Men da dagen var over og middagen ventet, så var det viktig å ta ting i riktig rekkefølge. Traktoren måtte nok vente. Men

13 Bilfag tilbake på Tomb Vg2 bilfag eller kjøretøy som det heter, har i noen år hatt lokaler utenfor Tomb. Målet har hele tiden vært å tilrettelegge lokaler for klassen på Tomb, og nå er de tilbake. I den ene delen av verkstedet, i øvingshallen, er de nå på plass. To av lærerne, Olav Barmen og Kåre Øystein Høie, har brukt deler av sommerferien sin på å innrede. Tre fastmonterte løftebukker er satt inn, samt noen tonn bilutstyr. Nytt lufteanlegg er det blitt, og en del av det elektriske anlegget er også skiftet ut. -Selv om lokalet er litt trangt, har vi det bra, sier Olav Barmen. -Her er det også litt hjemmekoselig, og elevene har til og med pyntet opp til jul! Bilfag-klassen sammen med lærer Olav Barmen, nr to fra venstre. På kjøretøy har elevene mulighet til å ha med egne biler, og dette skjer nå i en turnus. Det er nemlig ikke plass til alle samtidig. Men det er byggeplaner på gang, og planen er at både Vg1TIP og Vg2 bilfag skal få større og bedre forhold. Det finnes ikke midler til å gå raskt fram, men planen er å starte opp i 2013. - Atmosfæren er veldig god, her trives vi, sier elevene mens det blir tatt bilde. Og så er vi så fornøyd med lærerne! De er jo så opptatt av at vi skal lære, de er så gode til å lære bort!

14 Mye kunnskap å hente i Sverige Les om alt det faglig spennende Tomb Fagskole opplevde i løpet av fire dager i nabolandet. understreket blant annet hvor viktig god klauvhelse er for optimal produksjon og ikke minst for dyrevelferden. Kalveavdeling med spennende løsning Videre denne dagen besøkte vi kalveavdelingen i fjøset på Uddetorp Naturgymnas, som har en spennende løsning for kalvebinger (se bilde). Kvelden ble så avsluttet med pizzaspising og bowling sammen med studenter fra BYS, Biologiska Yrkesskolan Skara. Fagskolestudentene foran inngangen til det ærverdige Hamras båsfjøs fra år 1900. Viking Genetics selger sæd over hele verden Viking Genetics i Skara er et selskap som driver avlsarbeid på storfe i Sverige, Finland og Danmark. Dette avlsarbeidet foregår på rasene: Tettpakket program i fire dager Årets første tur gikk til Sverige i midten av november. På fem dager kjørte vi 1500 km og besøkte 14 forskjellige steder. I tillegg til gårdsbesøk fikk vi med oss 3 flotte foredrag og en hel dag med fullt program på DeLaval sitt flotte anlegg på Hamra gård. Spennende løsning med høyhylle i kalvebingen på Uddetorp Naturgymnas ved Skara. Vi har opplevd så mye interessant, men konsentrerer oss her om noen av stoppene på veien. For de interesserte blir det senere lagt ut rapport og en presentasjon av turen på www.tombfagskole.no God klauvhelse viktig for optimal produksjon og god helse Første dagen hørte vi et meget interessant foredrag av veterinær Christer Bergsten, professor ved SLU i Uppsala og leder av klauvhelseforskningen i Sverige. Bergsten gikk grundig gjennom de mest vanlige klauvsykdommene og

15 I studieplanen til fagskolen er utferder en fast post. Målsettingen med slike fagturer er å få innblikk i og ta pulsen på det som skjer i landbruket både i Norge og utenfor landets grenser. Vi skal oppleve hvordan nye løsninger blir implementert, besøke forskjellige gårdsbruk, treffe nye mennesker, utveksle meninger og erfaringer og sist men ikke minst finne inspirasjon til å drive landbruk som kan møte framtidige utfordringer. Holstein, Viking Red (sammensatt av SRB, FAY, RDM), Jersey og DRH. Siden 2008 har selskapet implementert genomic seleksjon i sitt avlsarbeid, en metode som bruker DNA-markører til å estimere avlsverdier til dyret. Siden genotyping av dyret er mulig på et tidlig stadium, kan unge okser få beregnet avlsverdi allerede i ung alder. Hvis en bare kan oppnå brukbar sikkerhet på beregnede verdier, vil det være fullt mulig å bruke unge dyr som foreldre til neste generasjon og på den måte øke avlsframgangen vesentlig. Viking Genetics genotyper over 4000 okser årlig, og av disse blir 500 valgt ut til videre testing. Årlig produserer Viking Genetics 4 mill. sæddoser som selges, ikke bare i Skandinavia, men over hele verden. Dette var en spennende dag. Hamra gård Hamra gård, hovedanlegget til DeLaval, var en imponerende opplevelse. Her ble vi tatt godt imot av salgssjef Atle Haanshus! Hamra består av 3 ulike fjøs - totalt med plass til 236 melkekyr, et visningsbygg for melkemaskiner, konferansesenter og mange flotte hus plassert omkring på den store eiendommen. Gustav DeLaval, som kjøpte gården i 1894, ønsket å bygge et perfekt fjøs, i tillegg til melkeproduksjonen, skulle foregå kontinuerlig forskning og utvikling på melkeseparatorer. Hans idé lever fortsatt. Hamra er et forskningssenter hvor DeLaval utvikler, tester og evaluerer sine produkter. Samtidig fremstår bruket som ganske perfekt. Å jobbe for bærekraftig melkeproduksjon i verden, er DeLaval sin visjon. Det er viktig for dem å satse i Afrika for å etablere bruk med enkle melkemaskiner, samtidig som de installerer fjøssystemer i Saudi Arabia for besetning med 16 000 melkekyr. «Passion for milkproduction» Konsernets entusiastiske personalsjef Karin Erson Ekesdam arbeider også med rekruttering av medarbeidere til DeLaval, og hun ønsker gjerne DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER OG GJØDSELBEHOLDERE Isolerte og uisolerte veggelementer i betong Plansiloer Gjødselbeholdere Spalt til ku og gris Spalteopplag og støttemurer Naturlig ventilasjon Stålbuer og stålplater Isolerte tekelementer av stål og poluretanskum Limtrekonstruksjoner Porter i stål, dører og vinduer Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske beregninger og bygningstegninger. Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no

16 fagskolestudenter som søkere! Det er imidlertid én grunnleggende forutsetning for å kunne jobbe i DeLaval, og det er «Passion for milkproduktion», som personalsjefen så fint uttrykte det. Kalvehytter på Viken Nötcenter. Växa privat rådgivningstjeneste På tilbakeveien til Norge besøkte vi et av de lokale kontorene til Växa Sverige. Växa er en frittstående privat organisert rådgivningstjeneste delt i 6 regioner som dekker hele Sverige. Rådgivningstjenesten omfatter fagfelt innen melkeproduksjon, kjøttproduksjon, fôring, avl, semin (inkludert organisering av seminkurs for produsenter som ønsker å inseminere selv) og dyrehelse. Växa rådgivning er et privat foretak, og rådgivningen er en betalt tjeneste. Både faglig og økonomisk må dette da ligge på et så høyt profesjonelt nivå for at produsenten finner det attraktivt. Tekst: Ewa Wallin lærer ved Tomb Fagskole Viking Gentics eliteokser.

17 Klasseromsundervisning tema: Rakfisk Undervisningsverdi Rakfisk var denne timen brukt som metode for å få ynskja læring;samt få ny kunnskap gjennom bruk av sansane: Luktesans, smakssans, syn og høyrsel. Til våren skal elevane gjennom ein obligatorisk tverrfagleg eksamen i programfaga der geografisk opphav og lokalprodusert mat blir eitt av svært mange emneområde som elevane kan kome opp i. For mange er rakfisk noko av den beste maten ein kan tenkje seg. Det å ete aure som har ligge i månadsvis i eit spann (butt) i saltlake (eventuelt vakuumpakka), er ei stor glede for mange. Lukta og smaken er lett attkjenneleg. Ein slik oppleving av ekte norsk tradisjonsmat fekk elevane i Vg2 Landbruk og gartnernæring (2A) i ei vanleg undervisningstime i klasserommet i byrjinga av desember. Faget var Forvaltning og drift, og temaet for timen var geografisk opphav og lokalprodusert mat. Fakta om rakfisk Rakfisk er fisk som ligg månadsvis medan enzym fyrst bryt ned lange proteinmolekyl gjennom autolyse, (medan) og bakteriane omdannar det dei måtte finne av karbohydrat til syre (gjæring). Resultatet er ei ynskja biokjemisk endring av fisken, samtidig som lagring kan skje over eit langt tidsrom. Dette var viktig i gamle dagar. Sjølv om det normalt er trygt å ete rakfisk, blir denne delikatessen frarådd å ete for gravide og folk med dårleg immunforsvar. Listeria monocytogenes og Clostridium botulinum er frykta bakteriar både i rakfiskproduksjon og i dårleg surfôr. Matforgiftingsbakterien og mastittbakterien Staphylococcus aureus bør alle 2.klassingar vere kjent med før tverrfagleg eksamen. Noregs beste rakfisk Elevane fekk smake på Noregs beste rakfisk, kåra av fagjuryen under Norsk Rakfiskfestival, som blir arrangert fyrste helga i november kvart år på Fagernes. Noregs beste rakfisk kom frå ein av 6 produsentar som er med i Valdres Rakfisk BA. Desse rakfiskprodusentane har fått både merkeordninga Spesialitet for unike smaksopplevingar (www.spesialitet.no) frå KSL Matmerk, og merket Beskytta geografisk betegnelse (www.beskyttedebetegnelser.no), som er ei offentleg merkeordning godkjent av Mattilsynet. Eit læreplanmål er også at elevane skal ha kjennskap til norske merkeordningar for matvarer. Tekst: Per Håvar Moe Nevland lærar som et rakfisk til frokost, middag og kvelds heime i Valdres nesten gjennom heile jula. God smak? Smakssansen vert utfordra! Elida får trening i å bruke fiskeknvien.

18 Til India Det ble mange ulike opplevelser og sterke inntrykk. En fantastisk tur! Det blir mye ettertanke vel tilbake i rike og velfungerende Norge. Før avreise hadde vi gruppevis valgt forskjellige tema som skulle ha fokus under turen. Da vi kom hjem igjen, var det tid for å sluttføre det tverrfaglige prosjektet i norsk og naturforvaltning. Arbeidet med temaene religion, misjon, kultur, dyreliv og politikk ble ferdiggjort og presentert og til slutt evaluert med en karakter. Tekst: Marianne Morfjord og Janne Øverland, Vg3 naturforvaltning Å sitte på gulvet og spise med hendene er uvant. Marianne og Janne forteller fra sin studietur til India. Tidlig i høst dro Naturforvaltningsklassen (Vg3) på studietur til India. Årene før har turene vært til Madagaskar og Kenya, så dette var første gangen en gruppe fra Tomb reiste til India. I tillegg til å være turister og få omvisning i New Delhi og på Taj Mahal, fikk vi også oppleve en helt annen side av India. Vi reiste med nattog og bil til en fjellandsby ved Himalaya, hvor vi ble godt mottatt av et par norske misjonærfamilier. De guidet oss videre gjennom hele turen. Blant annet tok de oss med på fjelltur i Himalaya, og vi besøkte en teplantasje, et jordbruksuniversitet, et forskningsinstitutt og en jenteashram (ashram: religiøst hvilested for hinduister). Vi hadde også et to dagers opphold på en ashram. Vi fikk undervisning om kultur, miljøutfordringer og landbruk i India, noe som kom godt med i prosjektoppgavene som skulle ferdiggjøres når vi var tilbake på skolen igjen. Det ble nesten ikke tid til å sove, for det var mer enn nok å se på, spørre om og ta bilder av! India har en helt annen kultur enn hva vi er vant med. Å sitte på gulvet og spise med hendene var uvant, men morsomt for de fleste av oss. Toaletter og sanitærforhold er hva vi i Norge kaller primitivt, men man blir fort vant og lærer å sette større pris på enkle ting hjemme. En av misjonærfamiliene vi besøkte, har startet prosjektet Hillcraft. Kvinner som har alkoholiserte og voldelige menn, får her muligheten til arbeid. Oppgaven er å lage småprodukter som kort og smykker og som blir solgt videre i forskjellige land også i Norge. Besøket på Hillcraft var nok noe av det som satte dypest spor i oss alle. Vi fikk møte kvinner som virkelig satte pris på å få være i jobb, og det var sterkt å høre noen av historiene deres.

19 Prosjekt Østebakketjern Østebakketjern er lokalisert som navnet seier, på Tombs austre del. Det ligg idyllisk til bak beitene på Østebakke, godt gøymd i eit lite dalsøkk. Tjernet vart kunstig anlagt på 40-50-talet for å vera eit drikkevannsreservoar for Tomb. I mange år har det vori eit populært turmål for elevar og tilsette på Tomb. Naturen går imidlertid sin gang, og det betyr at området rundt tjernet gror igjen. Når stiane vert dekka av kratt og småskog, vil færre gå der. Då går gjengroinga endå fortare, og så er vi inne i ein vond sirkel der området etter kvart blir utilgjengeleg. Derfor er klasse 2A i gang med eit spennande prosjekt i naturforvaltningsfaget. Oppgåva er å forenkle tilgangen til tjernet og legge forholda til rette for å bruke turområdet i alle fire årstider. Etter å ha saumfart området, har klassen delt seg i grupper. Dei har saumfart området rundt tjernet, teke bilete, tenkt og er (no?) i ferd med å skrive ein rapport om kva dei har komi fram til. Til slutt skal gruppene presentere resultatet for resten av klassen. Kreativiteten er det ingen ting å utsette på. Her er det forslag om å lage bålplass, sette opp gapahuk, fjerne vegetasjon og utbetre/ drenere stien som går dit. Nokre har også foreslått å lage ei lita sandstrand og sette opp ei brygge. I neste omgang skal klassen fylle ut søknad om SMIL-midlar, og i tredje trinn skal dei ut med hakke, spade og motorsag og iverksette forslaga sine. Så får vi håpe at Østebakketjern igjen blir ein plass der det blir hyggjeleg å rusle om sommaren, plukka bær og sopp om hausten, gå på skøyter om vinteren og plukke kvitsymre om våren. Tekst: LOF Foto: Camilla Røed, elev i Vg2 - naturbruk FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift AB Landbruk 1739 Borgenhaugen www.ablandbruk.no 69137502

20 Matservering på Tomb i gamle dager oppført hva det ble servert til middag. Men når vi blar videre og finner nye bøker, finner vi hver middag frem til hun sluttet i 1973. Alt er håndskrevet med en vakker kvinnelig håndskrift. Det må sies at det også etter denne tid ble nedskrevet menyer, om ikke alltid på samme måten. Vi finner menyen for en helg høsten 1939: Fredag den 17.november 1939 besto middagen av stekt småtorsk, poteter, kål og gulrøtter. Til dessert var det brødpudding. Dagen etter var det lapskaussuppe med brød til. Søndag den 19. var det fersk suppe, kjøtt med poteter og grønnsaker. Historiekomiteen på Tomb kom over de gamle notatene og protokollene som husmor Signe Tjernes hadde etterlatt. Helt fra hun kom til Tomb som husmor i 1939 og til hun sluttet, førte hun notater. Hun var et ordensmenneske som hadde full oversikt. Vi kan bare glede oss over å se tilbake på alle middagene som ble servert hver dag i alle disse årene. I en enkel skrivebok står det på første side: 1939 - Middagsmat ved Tomb Jordbruksskole, Råde. Nesten som en unnskyldende merknad står det under: Fra innvielsen 1.oktober til 16.november er det ikke Slik seg hør og bør I sin sirlig førte protokoll tok husmor også med hvem som hadde spist middag utenom elevene. Noen spiste sammen med elevene, mens andre fikk egen meny. Slik var det for eksempel onsdag 29.november; Elevene fikk lettsaltet torsk med poteter og gulrøtter, etterfulgt av risgryns-pudding m/rød saus. Denne dagen hadde skolen og b e s t y r e r L y c h e besøk av l a n d - bruksdirektør Bjanes med følge fra Landbruksdepartementet. De fikk også middag, men hadde en litt annen meny. Det var først spinatsuppe, og hovedretten var fylt svinefilé. Til dessert var det eplekompot m/gele og krem. Gjestene fikk også kvelds før de reiste tilbake til Oslo.